Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 70 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Flåtten (H) [09:02:43]: (ordfører for saken): Jeg er glad for at det er en samlet komité som også ved denne korsvei mener at Statens pensjonsfond, og Statens pensjonsfond utland særlig, skal støtte opp under de langsiktige hensyn ved bruken av våre petroleumsinntekter og understøtte sparing for å finansiere deler av pensjonsutgiftene i folketrygden – som det alltid står skrevet i disse meldingene, men det betyr ikke mindre etter hvert, det betyr faktisk mer. Tilsvarende står vi fortsatt samlet bak målsettingen om at det skal tas sikte på en høyest mulig avkastning over tid innenfor moderat risiko. Begge deler bidrar til rettferdighet sett i et generasjonsperspektiv når det gjelder både bruken og nytten av petroleumsinntektene.

Det har gjennom de 20 årene som har gått fra de første pengeoverføringene ble gjort til fondet, vært bred politisk oppslutning om investeringsstrategiene for Statens pensjonsfond utland, strategier som bygger på praktiske erfaringer og ervervet egen kunnskap supplert med ekspertise i forvaltningen av våre felles sparemidler.

Når det gjelder SPU, hadde fondet ved utgangen av 2015 en formidabel markedsverdi, nesten 7 500 mrd. kr – et ufattelig beløp sammenlignet med den første tilførselen til fondet for mindre enn en mannsalder siden. Fondets verdi viser at vår nasjon har trukket et vinnerlodd. Det er derfor helt vesentlig at vår forvaltning bærer preg av den ansvarlighet det bør legge på politikere av skiftende partier og skiftende generasjoner.

Så er vi kommet i en ny fase når det gjelder tilførselen til fondet. Den var i 2015 svært lav grunnet sviktende oljepriser, og samtidig er avkastningene fra investeringene mer usikre enn noen gang på grunn av det internasjonale lave rentenivået. Komiteen deler i en merknad sin usikkerhet omkring fremtidig tilførsel til og avkastning fra fondet. Antagelig deler hele komiteen også en bekymring for hva som skal gjøres for å kompensere disse betydelige, men i et lengre perspektiv forhåpentlig temporære, minusfaktorer.

Fondets avkastning i 2015 var høyere enn referanseindeksen for aksjer, lavere for obligasjoner. Unotert eiendom viser en høyere avkastning og miljøbaserte investeringsmandater en betydelig lavere avkastning enn fondets totalavkastning på 2,7 pst.

Et av de sentrale temaene i årets melding og i årets behandling i komiteen er spørsmålene om investeringer i eiendom og i unotert infrastruktur. Komiteen er samlet i synspunktet om at markedsrisikoen i eiendomsinvesteringer bør styres bedre enn i dag, og tiltrer derfor ekspertgruppens og Norges Banks anbefalinger om en ny foreslått modell for risikoregulering, en modell som det også er operasjonell erfaring med, og som nå vil bli implementert i reguleringen av eiendom i mandatet.

En samlet komité er også enig i at det fastsettes en øvre ramme på 7 pst. for andelen av unotert eiendom, men at forvaltningen må innrettes mot et lavere volum fordi avkastningen kan være mer variabel enn for aksjer og obligasjoner. I praksis vil derfor 7 pst.-målet bety noe rundt anslagsvis 5 pst., og når vi nå vet at vi i øyeblikket ligger på ca. halvparten, og er i en oppbyggingsperiode, skulle det være rom nok.

Når det gjelder infrastruktur, ser det store flertallet i komiteen den regulatoriske og ikke minst den politiske risikoen som kan ligge i infrastrukturinvesteringer, også den finansielle risiko, som kan påvirkes av andre lands myndigheter gjennom endringer i rammebetingelser. Dessuten vil investeringene bli relativt store, synlige og fort kunne komme opp i den offentlige debatt på lite ønskelige måter. Det unoterte markedet for infrastruktur er dessuten globalt relativt lite, og mye investerbar infrastruktur ligger i børsnoterte papirer, i motsetning til eiendom, der det er omvendt. En åpning for unotert infrastruktur vil derfor bare i mindre grad øke fondets investeringsmuligheter, i tillegg til at unotert infrastruktur er mer kompleks, mer ressurskrevende, vanskeligere å evaluere og kostbar å reversere.

Et stort flertall i komiteen er likevel enig om at regjeringen skal arbeide videre med å vurdere unotert infrastruktur, og komme tilbake til spørsmålet i neste års fondsmelding. Som en del av den vurderingen skal en belyse hvordan forskjellige typer risiko knyttet til ulike investeringer kan rammes inn, vurdere omdømmerisiko spesielt og se på hvordan størst mulig åpenhet om slik forvaltning kan sikres. Dette flertallet mener også at det vil være nyttig å hente mer erfaring med unoterte investeringer i eiendom før man går over i unotert infrastruktur.

Komiteen har også samlet seg om de nye rapporteringskravene i mandatet for SPU om resultatet av strategiene, ikke minst at rapporteringen er utvidet, slik at man får mer omfattende redegjørelser for resultatene av strategiene, særlig de som medfører store kostnader eller relativt stor risiko. Det vil bli benyttet flere målemetoder, flere tall og større åpenhet om rapporteringen. Det er en betydelig offentlig interesse om dette og derfor sentralt at regjeringen, unnskyld, at rapporteringen – ikke regjeringen, den behøver ikke etterprøves – kan etterprøves av kontrollmiljøer også utenfor Norges Bank.

Komiteen har også vært opptatt av kost–nytte-verdien av de forskjellige investeringsstrategier og har derfor samlet bedt om en vurdering av resultatene fra de forskjellige strategier, og at det fremmes forslag om eventuelle endringer ved fondsmeldingen for 2017.

I takt med økningen i størrelsen på SPU og diversifiseringen på investeringsområder øker selvfølgelig også kompleksiteten ved forvaltningen, og kravene til gode styringsstrukturer er viktige. Komiteen har derfor også i dette spørsmålet samlet seg i et ønske om å få vurdert en mer fristilt organisering av SPU, slik at alle aktuelle organisasjons- og selskapsmodeller kan bli belyst, og har enstemmig bedt regjeringen om å utvide mandatet for Gjedrem-utvalget – utvalget som skal vurdere sentralbankloven og styringen av Norges Bank – til også å omfatte en slik vurdering av SPU.

Temaet lukkede jurisdiksjoner har også opptatt komiteen under årets behandling. Komiteen er samlet om at det må være størst mulig åpenhet om forvaltningen og om plasseringene. Det har med fondets tillit å gjøre. Den er viktig, at det er tillit både utad og innad – blant eiere, politikere og alle som vurderer dette.

Det er finansielle investorer som SPU som kan motvirke bruk av lukkede jurisdiksjoner, ved å ha tydelige forventninger til de selskapene det investeres i. Derfor mener komiteen at det trengs mer kunnskap på dette området, både om de selskaper det investeres i, og måten banken selv organiserer seg på utenfor landets grenser. Derfor innstiller komiteen på at regjeringen ber Norges Bank om å utarbeide et forventningsdokument om skatt for de selskaper som det investeres i. Jeg tror dette er et viktig forslag og en viktig henstilling. Debatten i vår om skatteparadiser om dette temaet har vist at det trengs ikke bare forventninger, det trengs faktisk også mer eksakt kunnskap om hva det dreier seg om.

Så har også komiteen samlet seg i en merknad om å få vurdert retningslinjer for fondets investeringer i statsobligasjoner, og ber regjeringen om å be Norges Bank gjøre nærmere rede for arbeidet med godkjenning av investeringer i statsobligasjoner, herunder en vurdering av landrisiko, vurdering av statsfinansiell styrke, åpenheten og ansvarligheten i de aktuelle lands offentlige budsjettprosesser, og ikke minst den risikoen som måtte være knyttet til illegitim gjeld.

Det er riktig her å legge til at komiteen er helt klar i sin påpekning av at eventuelle slike retningslinjer for investeringene i statsobligasjoner ikke må føre til at fondet oppfattes som et utenrikspolitisk virkemiddel. Det er objektive kriterier som her må legges til grunn, klart og uten forbehold.

Så må det legges til at også Folketrygdfondet hører inn under denne meldingen. De har som vanlig et meget godt resultat og en kostnadseffektiv forvaltning, og komiteen slutter seg også her til forslaget om at det ikke nå åpnes for investeringer for Folketrygdfondet i unotert infrastruktur eller i eiendom.

Utover dette er det en del mindre forslag, men jeg er overbevist om at forslagsstillerne selv vil gjøre rede for dem på en adekvat måte.

Jeg benytter anledningen til å takke for et godt samarbeid i komiteen om en sak som ikke er så veldig påaktet i den offentlige debatt, men som jo er helt sentral for landets økonomi og for de budsjetter vi hvert år skal lage. Nettopp derfor er det viktig at Stortinget opprettholder det tempoet man har i fremrykningen og i endringen av betingelsene for fondet. Det bør være basert på kunnskap og erfaring når man gjør endringer. Jeg tror jeg vil si – jeg tillater meg å være så partipolitisk – at hvis det er noe sted «forandre for å bevare» er viktig, er det akkurat i håndteringen av Statens pensjonsfond utland.

Torstein Tvedt Solberg (A) [09:13:12]: Jeg vil først av alt takke komiteen for et godt samarbeid også i år og slutte meg til saksordførerens ord. Nok en gang har vi klart å samle oss om å ta viktige nye skritt i utviklingen av fondet. Det betyr ikke at det har vært lett. Avstanden underveis har vært stor, det er gitt og tatt i forhandlinger, men jeg er enig med dem som sier at det er en stor styrke at vi i dag ender opp med å stå sammen. Det understreker det langsiktige, og at en er samlet om forvaltningen. Jeg vil rette en spesiell takk til saksordfører Svein Flåtten fra Høyre, som har mye av æren for at vi i dag lander denne saken så godt.

I år fyller oljefondet 20 år. Tirsdag denne uka var det 20 år siden finansminister Sigbjørn Johnsen overførte de første to milliardene til Statens pensjonsfond. Tenåringstiden er tilbakelagt. Tida med massive overføringer fra foreldrene, som i denne sammenhengen er Finansdepartementet, er over; nå skal fondet i større grad klare seg selv. Men det er heldigvis en 20-åring som ikke er rigget for fart og fest, vi i dag har foran oss.

For noen uker siden ble det åpnet en utstilling om fondet på Norsk Oljemuseum i Stavanger, og Stavanger Aftenblad beskrev det godt, synes jeg, i sin anmeldelse:

«Den er litt tørr og lite underholdende, men solid. (…) Litt sånn pietistisk etikk og kapitalistisk ånd.»

Jeg synes det var en treffende beskrivelse.

I dag er Stortingets rolle å passe på at denne 20-åringen fortsetter å vokse. Derfor gjør vi også i år noen nødvendige endringer for å rigge fondet for at de harde 20-årene skal bli bra.

Arbeiderpartiet er stolt over den skrittvise utviklingen av den ansvarlige forvaltningen, som vi jo liker å kalle den internasjonale gullstandarden i ansvarlig forvaltning. I år gir Stortinget regjeringa tydelig beskjed om å gjøre rede for sitt arbeid med investeringer i statsobligasjoner, sammen med Norges Bank og NBIM. Hele 1 600 mrd. kr av oljefondet er investert i statsobligasjoner. Å låne ut penger innebærer stor risiko og kan bidra til oppbyggingen av ikke-bærekraftige gjeldsbyrder og illegitim gjeld. Jeg er veldig glad for og synes det er bra at det nå skal redegjøres for dette arbeidet, spesielt med henblikk på åpenheten og rapporteringen. Jeg ser fram til finansministerens vurderinger neste år og slutter meg til, som saksordføreren sa, at det vi skal vurdere, er objektive kriterier, og at en i disse sakene ikke skal drive utenrikspolitikk.

Avsløringene rundt The Panama Papers gjorde skatteparadiser til en enda mer aktuell problemstilling i årets melding. Arbeiderpartiet har vært opptatt av å forholde seg til realiteten i debatten, og vi er svært fornøyd med resultatet som foreligger i dagens innstilling, der vi tar grep både om egen forvaltning og som eier. Stortinget kommer med en tydelig bestilling til neste års melding, der finansministeren bes gjennomgå praksisen rundt datterselskapene for eiendomsinvesteringer, som i dag bl.a. er registrert i Delaware og Luxembourg, og at en framlegger konkrete forslag til annen organisering innen neste år.

Samtidig styrker vi arbeidet som eier. Det er en enstemmig henstilling til NBIM om å opprette et eget forventningsdokument om skatt, der åpenhet, rapportering og det å unngå skattetilpasning blir viktig. Utarbeidelsen av forventningsdokumenter har vært svært vellykket. Det har gitt klare resultater. Fondets klare posisjon som en langsiktig investor bidrar til å gi en ekstra tyngde i denne typen eierskapsutøvelse om langsiktige problemstillinger. I fjor fikk vi til et dokument om menneskerettigheter som har blitt veldig bra, i år får vi på plass skatt. Vi har store forventninger til at dette arbeidet fører fram og gir resultater, slik vi har sett på de andre områdene. Samtidig vil jeg understreke at Stortinget følger nøye med på hvordan Finansdepartementet, Norges Bank og NBIM følger opp arbeidet med forventningsdokumentene. Rapporteringen og åpenheten om dette arbeidet har de siste årene blitt mye bedre – sist med en grundig rapport om ansvarlig forvaltning, som er veldig god. Men vi vil fortsette fra Stortinget å stille krav til å forbedre dette arbeidet, slik at forventningsdokumentene ikke kun blir printet på glanset papir og så lagt i skuffen.

Stortinget tar også noen viktige beslutninger om forvaltningen og organiseringen i år. Arbeiderpartiet har vunnet igjennom med vår linje i debatten om unoterte investeringer, som saksordføreren viste til. Regjeringa var tydelig på at de ville lukke døra for disse investeringene. Enkelte andre partier var ivrige på å ta beslutningen nå i år. Vi fant en god middelvei. Arbeiderpartiet har hele tida ment at vi må skynde oss forsiktig, og at flere svar må på bordet før en kan ta en beslutning. For mye er ennå uklart. Vi har fått gode ekspertrapporter som har diskutert om fondet skal investere i unoterte. Til neste år får vi grundigere utredninger om hvordan en kan gjøre dette. Som saksordføreren viste til, håper jeg spesielt at en kan kartlegge hvordan andre store aktører arbeider med denne typen investeringer, at en videre vurderer risiko, åpenhet og organisering og diskuterer dette i neste års melding. Jeg ser fram til det som kommer.

Stortinget ber også om at Gjedrem-utvalget utvider sitt arbeid. Sist vi hadde en så grundig gjennomgang av sentralbankloven, var tilbake i 1985. Siden da har ikke bare fondet blitt opprettet, det har også vokst seg veldig stort. For oss har det derfor vært viktig at en får på bordet flere modeller for organisering, og at dette belyses når utvalget leverer sin innstilling. Det er også vist til modeller der en vurderer om fondet skal stå utenfor Norges Bank, såkalte fristilte modeller – ikke nødvendigvis fordi vi har landet på at dette er den riktige måten å gjøre det på, men fordi det er en stor, grundig gjennomgang en skal få på plass, og at det derfor er behov for en helhetlig diskusjon rundt organiseringen av fondet. Gjedrem-utvalgets arbeid er en god anledning til å gjøre dette grundig.

Arbeiderpartiet og Venstre har også fått komiteen med på en gjennomgang av kost–nytte-verdiene av de ulike investeringsstrategiene, både på kort og lang sikt, som Stortinget får som en del av fondsmeldinga i 2017. Jeg ser også fram til at det kommer.

For ett år siden sto jeg på denne talerstolen og kalte det en historisk dag. Da vedtok vi et uttrekk av kullselskaper. Beslutningen ble da kritisert av mange, spesielt for å være umoden og for at vi forhastet oss litt. Arbeidet til NBIM, Norges Bank og Finansdepartementet med vedtaket fra Stortinget har satt skeptikerne i skammekroken. Operasjonaliseringen av vedtaket fra Stortinget har blitt gjennomført på rekordtid. Det er et solid arbeid, og det fortjener fra denne talerstolen stor ros. Det er ikke uproblematisk å være først i denne typen vurderinger, men det er gøy å se hvordan det arbeidet som er gjort fra vår side, har ført til at mange nå følger etter. Jeg kan nevne det franske fondet AXA og tyske Allianz – eksempler på store internasjonale fond som har benyttet vår definisjon, våre avgrensinger, til punkt og prikke når de nå trekker seg ut av kullselskaper. Dette mener jeg understreker at det vi gjorde i fjor, var riktig, og igjen vil jeg gi ros til det solide arbeidet som er gjort med å følge opp vedtaket i Stortinget.

Vedtaket i fjor var ikke slutten på arbeidet med kullselskaper, men kanskje selve startskuddet. I år skal vi la NBIM gjennomføre det gode arbeidet med operasjonaliseringen. Men fra Arbeiderpartiet er vi opptatt av å si at Stortingets jobb ikke nødvendigvis er ferdig. I årene som kommer, skal vi forbedre og forsterke det vedtaket som ble gjort. Vi må tette hull og fortsette jobben med det overordnede målet fra Stortingets vedtak i fjor om at oljefondet skal ut av kullselskaper.

Jeg vil igjen takke komiteen for et veldig godt samarbeid. Igjen står vi sammen om viktige, nye skritt i utviklingen av forvaltningen. Jeg gleder meg til de neste 20 årene.

Hans Andreas Limi (FrP) [09:21:57]: De årlige meldingene om Statens pensjonsfond drøfter grunnlaget for å forvalte en viktig del av vår felles formue. En langsiktig og god forvaltning legger til rette for at petroleumsformuen kan komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Den norske stat går gradvis fra å være en oljestat til å bli en finansstat, og avkastningen fra SPUs plasseringer i utlandet vil i år overstige statens netto kontantstrøm fra olje og gass. Derfor er det helt avgjørende å være tro mot fondets investeringsmål om høyest mulig avkastning innenfor en moderat risiko.

Det kan være fristende å bruke fondet til å nå andre politiske mål, enten det er utvikling, utenrikspolitikk eller klima, fordi slike føringer fremstår som «gratis» på kort sikt og krever ingen bevilgninger over statsbudsjettet. Men på lang sikt kan politiske mål i dag bety mindre velferd og høyere skatter for fremtidige generasjoner. Statens pensjonsfond er underlagt demokratisk kontroll. Stortinget skal gi sine overordnede føringer, som operasjonaliseres av Norges Bank.

Det er mange eksterne miljø som har sterke meninger om fondets investeringsstrategi og formål, ikke alltid uten en underliggende agenda. Det er selvfølgelig en demokratisk rett som vi ikke skal frata noen, men det er samtidig viktig at Stortingets flertall ivaretar de overordnede finansielle mål for fondet. Fondet er ikke tjent med skiftende signaler fra ulike flertall i Stortinget, og det må gis tydelige bestillinger til Norges Bank med det utgangspunkt at fondets hovedstrategi og mål er godt forankret i et bredt politisk flertall.

Jeg vil gi honnør til saksordfører Svein Flåtten, som har klart å etablere enighet om de viktigste forhold som meldingen drøfter, og funnet frem til løsninger som samler et solid flertall bak de vurderingene som gjøres i meldingen. Fondet må ikke bli oppfattet som et politisk virkemiddel for norske interesser, men som en langsiktig investor med fokus på avkastning, etiske regler, soliditet og ikke minst stor åpenhet om forvaltningen av fondet og fondets disposisjoner.

Fondets investeringsstrategi er langsiktig og dynamisk, også i perioder med stor uro i finansmarkedene. Utvikling og endringer i den langsiktige strategien forankres i Stortinget. Parallelt med at fondet vokser og investeringsuniverset utfordres på grunn av endringer i finansmarkedene og internasjonal økonomi, må investeringsstrategien oppdateres og utvikles for å bidra til målet om høyest mulig avkastning til moderat risiko.

Eiendomsporteføljen er fortsatt i en oppbyggingsfase og utgjør ca. 3 pst. av fondet ved utgangen av 2015. Erfaringene med investering i unotert eiendom er viktige å ta med seg når Stortinget ber regjeringen vurdere investeringer i unotert infrastruktur. Eiendomsinvesteringer krever en annen type organisering og kompetanse enn investeringer i aksjer og obligasjoner på børs. Investeringene er mindre likvide, forvaltningskostnadene høyere og kravene til organisering for å avgrense ansvar mer krevende enn for noterte aktiva. Disse «ulempene» må veies mot muligheten for høyere avkastning i kombinasjon med bedre risikospredning.

Investeringer i unotert infrastruktur vil utfordre organisasjonen i enda større grad, både fordi det er et relativt lite marked, krav om store eierandeler med liten likviditet, risiko for politisk ustabilitet og regulatoriske endringer og ikke minst en betydelig omdømmerisiko. Fremskrittspartiet mener regjeringens foreløpige konklusjon om ikke å investere våre sparepenger i utenlandsk infrastruktur er fornuftig. Samtidig lukkes ikke mulighetsrommet, og komiteens flertall ber om at det arbeides videre med disse vurderingene frem til neste års fondsmelding. Det er en god tilnærming og et klokt valg.

For øvrig blir det interessant å se hvilke anbefalinger som kommer fra de to utvalgene som skal vurdere henholdsvis aksjeandelen i SPU og styringsstrukturen i Norges Bank, og hvilke endringer som eventuelt blir foreslått for å spisse strategien ytterligere og etablere strukturer som også bidrar til god forvaltning og økt avkastning.

Meldingen rapporterer om tilfredsstillende netto avkastning for både SPU og SPN i et krevende år og i et turbulent marked. Gjennomgående lave forvaltningskostnader er også en bekreftelse på en kompetent og god forvaltning av våre sparepenger.

Hans Olav Syversen (KrF) [09:26:58]: (komiteens leder): La meg slutte meg til den ros som er gitt saksordføreren, men jeg vil også si at når det gjelder behandlingen av disse årlige meldingene, har også opposisjonen vist stor vilje til å finne fram til enighet. Det tror jeg er en stor styrke for fondet og for landet.

Det viser seg at ved hver melding går man nye skritt framover, det vil i hvert fall jeg hevde. Noen vil kanskje mene det motsatte. Men fondet utvikles, og vi er, som saksordføreren sa, nå i en situasjon hvor det er mer forvaltning og ikke stadig nye inntekter fra oljevirksomheten som blir tema. Derfor er jeg helt sikker på at statsråden har merket seg de enstemmige vedtakene som skal fattes, når det gjelder både fondet og vurderingen av alternative styrings- og selskapsmodeller, som jo skal vurderes i et eget utvalg, men som et enstemmig storting nå gir noen råd med på veien om. Og så, som flere var inne på, ber vi nå om at det utarbeides – i hvert fall vurderes, og det tror jeg også blir gjort – et forventningsdokument om skatt for de selskaper fondet investerer i.

Det er noen mindretallsforslag, og jeg bruker da resten av min tid på det siden det ellers er gitt en så fyllestgjørende redegjørelse fra saksordføreren og fra Tvedt Solberg.

Unotert infrastruktur: Dette er egentlig en oppfølging av et budsjettvedtak høsten 2014 som regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti var enige om. Derfor var vi vel litt overrasket over den innstillingen som kom, men vi har kanskje fått et venteår. Vi mener det var grunnlag nå for å gå inn i dette markedet. Det er også slik at det ligger solide vurderinger fra både Norges Bank og en egen ekspertgruppe av hvorfor det bør kunne gjøres.

Bare for dem som er engstelige og tror at fondet skal begi seg ut på noe det ikke bør, har jeg lyst til å referere forslaget slik det nå ligger:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at SPU kan investere i unotert infrastruktur på den måten Norges Bank foreslår, med små investeringer i utviklede land med stor grad av sikkerhet i starten, for å høste erfaringer og bygge kompetanse.»

Det ville ikke være et kvantesprang å vedta et slikt forslag heller, men ok. Flertallet ønsker litt mer tid, og den tiden får de med det som det blir flertall for i dag.

Så er enigheten om å se på rammeverket for investeringer i statsobligasjoner nevnt. Jeg er helt enig – det skal ikke være noe utenrikspolitisk virkemiddel. Men det må være åpenhet i de land som utsteder det, og beslutningen som fører til at man tar opp store lån i enkelte land, bør ha en åpenhetsstandard som også skal hindre illegitim gjeld.

Tvedt Solberg sa at fondet nå var 20 år, og at de gale tenårene var over. Det har kanskje aldri vært slik, men for sikkerhets skyld har vi et par forslag som sørger for at fondet ikke skal investere så mye i fyll og spill. Men jeg ser at det er kun et mindretall i komiteen som mener det. Vi får se. Kanskje vi kommer tilbake til den saken også.

Da tar jeg opp de forslagene vi står alene eller sammen med andre partier om.

Presidenten: Da har representanten Syversen tatt opp de forslagene han refererte til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [09:31:42]: Jeg tror jeg velger ikke å gå igjennom hyllesten av Statens pensjonsfond utland, for vi er alle enige om hvor viktige vedtakene var om å sette opp fondet, og hvor viktig det er at vi har en langsiktighet og en ansvarlighet i forvaltningen av det.

Jeg har bare lyst til å komme med noen få kommentarer, bl.a. om dette med å investere i unotert infrastruktur. Grunnen til at vi legger oss på regjeringens linje i den saken, er at vi er av den oppfatning at når det gjelder et så stort og omfattende fond som dette, må alle endringene være gradvise og kunnskapsbaserte – vi må være helt sikre på hva vi gjør. Så jeg er ikke sikker på at man er uenig med dem som sier at man skal gå fort fram, men vi mener hele fondet i sin natur er slik at vi skal gå forsiktig fram, og når vi gjør endringene, skal vi være helt trygge på at det er noe vi står felles bak, og at vi ikke må justere kursen igjen om noen år.

Så har vi valgt å gå inn på det forslaget som Kristelig Folkeparti har vært hovedtalsperson for, og som Hans Olav Syversen refererte til i stad, om å «utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av spillselskaper» og «utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av alkoholselskaper». Men det han ber om her, er en utredning, som gjør at man eventuelt kan ta stilling til det, for hver gang vi gjør den typen beslutninger, skal det være ordentlig gjennomtenkt. Vi brukte jo lang tid når det gjaldt diskusjonen om kullselskaper, men jeg opplevde at da Stortinget traff beslutningen, var dette gjennomtenkt, og det var på tvers av skillelinjer.

Så historien om Statens pensjonsfond utland er en god historie, og jeg tror at det som gjør at det er en god historie, er at vi har klart å unngå å ha mye politisk spill rundt det. Vi har klart å komme fram til enighet, og vi har klart å se at dette er valg vi tar ikke bare for oss som sitter her i fire år, men også for dem som sitter på Stortinget om 30–40–50 år. Det er viktig for Norge som land at vi forvalter denne formuen på en ansvarlig måte – derfor den forsiktige tilnærmingen – men at vi likevel utfordrer oss selv, fordi vi er opptatt av at fondet skal forvaltes på en etisk god og forsvarlig måte. Derfor må vi alltid kunne utrede om det er andre områder vi skal gå inn i, men hvis vi skal gjøre det, skal det være konsensus den dagen det eventuelt skjer.

Terje Breivik (V) [09:34:33]: Takk til saksordføraren og komiteen frå meg òg.

Eg sluttar meg til innleiinga til representanten Tvedt Solberg. Det er all grunn til å gratulera NBIM, tidlegare storting og oss sjølve med 20-årsjubileet. Og som Tvedt Solberg sa, og som regjeringa skriv i meldinga, rett nok i litt mindre lyriske vendingar: Alt tyder på at nettotilførselen til fondet via statsfinansene er over. Det er ei utfordring som eg er sikker på at fondsforvaltarane løyser på framifrå vis. Om regjering og storting tek eit slikt faktum inn over seg og viser meir måtehald med oljepengebruken framover, står att å sjå. – Det skal i alle fall ikkje stå på Venstre.

Saka som har fått mest merksemd knytt til forvaltningsmeldinga er moglegheitene til å late SPU investera i unotert infrastruktur. Alt i 2006 gav Noregs Bank råd om at fondet skulle kunna investera i unotert infrastruktur. Banken gjentok rådet i juli 2010 og understreka at

«fondet var godt egnet til å foreta slike investeringer»,

og at auka innsats av realaktiva som eigedom og infrastruktur kunne bidra til å redusera usikkerheita om utviklinga i fondets internasjonale kjøpekraft.

Venstre meiner at å inkludera infrastruktur for fornybar energi er viktig og i tråd med det langsiktige målet om å bidra til ei berekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, og noko som er grunnleggjande for å sikra god avkastning på lang sikt. Slik sett beklagar eg at fleirtalet ikkje ser det slik, men skyv på den avgjerda i nok eit år.

På to område har Venstre, primært i tett samarbeid med Arbeidarpartiet, men òg i god dialog med heile komiteen, fått til eit breitt fleirtal. Det gjeld å få ei skikkeleg vurdering av kost–nytte-verdien og risikoen ved aktiv forvaltning, og det gjeld eit ekstramandat i Gjedrem-utvalet om å sjå på om dagens organisering av SPU gjennom hovudstyret i Noregs Bank er det mest optimale.

Det er ei kjensgjerning at dei aktive strategiane til SPU, verdipapirval og allokering, ikkje har slege an i marknaden eller gitt meiravkastning dei siste tre åra. Det framgår av årsrapporten til NBIM for 2015, som vart framlagd i mars. Difor er det viktig at Stortinget no pålegg regjeringa å koma tilbake med ei grundig vurdering av kost–nytte-verdien og risikoen ved såkalla aktiv forvaltning, kall det gjerne aktiv–aktiv-forvaltning, kontra indeksforvaltning – spesielt når kostnadene frå den aktive forvaltningsstrategien dei siste tre åra er på drygt 5 mrd. kr, godt over halvparten av totalkostnadene i perioden, for å forvalta ca. 16 pst. av fondet.

Eg er òg glad for at eit samrøystes storting no ber det nedsette Gjedrem-utvalet, som skal vurdera sentralbanklova og styringa av Noregs Bank, òg skal vurdera ei meir fristilt organisering av SPU. Dagens modell, der sentralbanksjefen og dei to visebanksjefane etter alle praktiske føremål har tilnærma all makt, er etter mitt skjøn ikkje heilt uproblematisk. Det er difor på sin plass å få ei vurdering av ulike, meir fristilte, organiseringar av SPU.

Eg har på ingen måte førehandskonkludert. Det kan godt vera at når positive og negative effektar av ulike modellar skal vurderast og vegast opp mot kvarandre, vil Venstre konkludera med at dagens modell er den mest fornuftige.

Venstre er med på fleire mindretalsforslag i innstillinga me no har til handsaming. I tillegg til forslaget om unotert infrastruktur, som eg har snakka om tidlegare, dreiar dette seg om etiske retningsliner for statsobligasjonar, vurdering av verksemda til SPU i skatteparadis, utelukking av investeringar i selskap som er knytte til produksjon av kjernevåpen, investeringsprogram i berekraftige bedrifter og prosjekt i fattige land, strategi for utfasing av investeringar i fossil energi og å trekkja fondet ut av olje- og gasselskap med høge karbonutslepp og å sikra rettane til urfolk. I sum ville desse forslaga ha gjort investeringsprofilen til SPU endå meir berekraftig og i tråd med det som openbert er rett retning å gå.

Ved ein inkurie står ikkje Venstre inne i ein merknad frå SV knytt til investeringar i unotert infrastruktur, der det står at det ikkje skal «åpnes opp for investeringer i fossil infrastruktur.» Det er me heilt samde i.

Eg tek til slutt opp forslaga nr. 9–11, frå Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Dermed har representanten Terje Breivik tatt opp de forslag han refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [09:39:32]: Det norske folks felles formue har blitt en internasjonal maktfaktor. De valgene fondet tar, kan ha stor betydning både i enkelttilfeller og fordi andre aktører følger med på investeringsstrategien som følges av fondet. SPU kan derfor ikke betraktes som en form for nøytral sparebøsse, men krever tett oppfølging og demokratisk kontroll. Hensynet til miljø, menneskerettigheter og internasjonal lovgivning må settes først i forvaltningen av SPU for å nå de langsiktige målene det er bred enighet om. For framtidens pensjoner og pensjonister er det særlig viktig at fondets investeringsstrategi gjenspeiler den globale klimakrisen og konsekvensene som følger av den. På alle samfunnsområder haster det med å iverksette tiltak som bidrar til å snu de farlige klimaendringene. SPU er en mektig global aktør, og vi har derfor både et ansvar for og en langsiktig interesse av at fondets investeringsstrategi gjenspeiler arbeidet mot de menneskeskapte klimaendringene. Gjennom å videreutvikle de demokratiske strukturene og den ansvarlige investeringspraksisen kan og bør Norge lede an i den internasjonale utviklingen for ansvarlig investeringspraksis i bred forstand. Fondets egenart, med en nesten uendelig tidshorisont og stor evne til å fastholde en investeringsstrategi over tid, kan dermed brukes for å fremme viktige felles mål for bærekraft og ansvarlighet.

SV er glad for at vi endelig har fått gjennomslag for å se nærmere på den etiske praksisen ved investeringer i statsobligasjoner. Ved å bidra til å bygge opp illegitim gjeld i andre land, enten ved uansvarlig utlån eller ved å finansiere krig og folkerettsbrudd, blir fondet en ødeleggende faktor. Det kan vi unngå, og jeg er veldig glad for at dette arbeidet begynner nå.

Oljefondet har opprettet egne selskap i skatteparadisene Luxemburg og Delaware for eiendomsinvesteringene sine. Slik bidrar vi til å holde skatteparadiser lønnsomme. Vi opprettholder et system som raner verdens land for store pengesummer som skulle gått til velferd, til trygghet og til omfordeling. Stortinget avviser i dag å trekke oljefondets egne selskap ut av skatteparadisene Luxemburg og Delaware. Bare uker etter Panama Papers virker det som om viljen til handling er borte. De fine ordene etter Panama Papers’ avsløringer spiller veldig liten rolle når så lite konkret gjøres.

Det er vanskelig å forstå at finanskomiteen ikke vil be oljefondet varsle skattemyndighetene når de oppdager uetisk skattepraksis hos selskapene de har investert i. Det burde være en selvfølge. Offentlige aktører som deltar i eller legger til rette for aggressiv skatteplanlegging, stjeler skatteinntekter fra andre. Slik oppførsel har betydelige negative eksterne virkninger og er uetisk. Både i Luxleaks og i Panama Papers har vi sett hva slags virksomhet verdens skatteparadiser bidrar til. Rettssaken mot varsleren bak Luxleaks, altså ikke selskapene eller myndighetene som konspirerte med dem, pågår i disse dager i Luxemburg. SPUs tilstedeværelse er med på å legitimere bruken av lukkede jurisdiksjoner samt gjøre det økonomisk fristende for land å oppføre seg deretter.

Det er stort behov for langsiktige kapitalinvesteringer i grønn teknologi og fornybar energi. Her finner vi mye av den fornybare infrastrukturen verden trenger for å bygge ut om vi skal nå målene vi har satt oss i Paris-avtalen. Utover de finansielle risikoene ved slike investeringer bør vi, selv om SV er positive til å sette i gang med slike prosjekter, huske den politiske risikoen ved denne typen investeringer. Når fondet forhåpentligvis snart begynner å investere i fornybar infrastruktur, må fondet være bevisst på risikoen for innblanding i korrupsjon, bruk av hemmeligholdte jurisdiksjoner, eventuelle negative konsekvenser for lokal- og urbefolkning, miljø i nærområder og mulig konflikt med lokale regulerende myndigheter. Flere av SVs forslag, i lag med Kristelig Folkeparti og Venstre, tar høyde for nettopp disse dilemmaene.

Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Da har representanten tatt opp de forslagene hun refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) [09:44:32]: Takk til komiteen for et grundig arbeid. Miljøpartiet De Grønne, som ikke er i komiteen, slutter seg til det overordnede målet om en langsiktig og ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland, og er glad for viktige endringer. Jeg skal ikke komme inn på alle, men f.eks. et forventningsdokument om skatt og økende arbeid for åpenhet er bra. Dette er en utvikling som må fortsette.

Så er vi overrasket over at regjeringens melding om Statens pensjonsfond utland blir lagt fram med en konklusjon som ikke bare strider mot ekspertråd, men også mot Høyres landsmøtevedtak om å åpne opp for et nytt mandat for direkteinvesteringer for fornybar energi. Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget har anbefalt at pensjonsfondet gis anledning til å investere i unotert fornybar infrastruktur, og de mener dessuten at dette er attraktivt for fondet. Norges Bank mener at infrastruktur gir bedre risikospredning for fondet, og at investeringer i infrastruktur for fornybar energi kan gi samme lønnsomhet for fondet som øvrige investeringer. Men dette mener altså finansministeren likevel er en dårlig idé, og det tror jeg er en feilslutning.

Ute i verden ser vi veldig klare markedstrender. Antall pensjonsfond som investerer i infrastruktur, har økt med 35 pst. bare det siste året. Godt over halvparten av de største pensjonsfondene i OECD investerer i gjennomsnitt 3,5 pst. av sin markedsverdi i unotert infrastruktur, og mange av disse har definerte mål om å øke disse investeringene. Blant de ti største statlige investeringsfondene er det bare ett som ikke investerer i infrastruktur, og det heter Statens pensjonsfond utland og er norsk.

Fagrådene er klare. Markedstrendene viser at pensjonsfondet i økende grad mister verdifull tid, og vi mister verdifull tid. Det er derfor beklagelig at vi nå må nøye oss med enda en utredning av et spørsmål som Financial Times kaller en «no-brainer» for pensjonsfondet.

Miljøpartiet er selvfølgelig enig i at infrastrukturinvesteringer byr på utfordringer for oljefondet. Vi må sikre at investeringene skjer innenfor fornuftige økonomiske rammer, og vi må sikre at disse investeringene er ansvarlige. Men det at vi politikere gir overordnede retningslinjer for fondet, betyr ikke at ikke fondet selv – med Norges Bank ved rattet – skal styre implementeringen i et investeringsmarked, og Miljøpartiet De Grønne har full tillit til fondets evne til å gjøre dette.

Flertallsforslaget om en videre utredning av dette spørsmålet framstår for oss derfor heller som en fortsatt modningsprosess for noen av partiene på Stortinget enn som et faktisk behov for å innhente mer data eller forberede fondets administrasjon mer på denne jobben.

Vi må ikke glemme at vi har underskrevet en avtale i Paris som setter et økt trykk på alle aktiviteter tilknyttet klima for å øke farten og øke aktiviteten og effekten. Derfor fremmer Miljøpartiet De Grønne nå et forslag om at regjeringen utreder og fremmer forslag om hvordan pensjonsfondet aktivt kan bidra til å redusere de globale klimagassutslippene.

Veksten i oljefondet har kanskje nådd sin topp. Det er Stortingets ansvar, som flere har påpekt, å modernisere forvaltningen av dette fondet, for å sikre nåværende og framtidige generasjoners velferd. Det betyr at fondet må tilpasse seg de kommende markeder, og at det må forberede seg på å forlate de eksisterende markeder.

Det arbeidet fondet har gjort for å gjennomføre i hvert fall de første delene av et uttrekk av kull, som mange hevdet var forhastet og prematurt, viser fondets utmerkede evne til å handle raskt og effektivt, og det er liten grunn til å tro at man ikke vil se den samme evnen den dagen vi kommer til å få – og det får vi – et vedtak om også å investere i fornybar infrastruktur.

Dermed tar jeg opp vårt forslag.

Presidenten: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Siv Jensen [09:49:23]: Statens pensjonsfond er vår felles sparekasse og en integrert del av den økonomiske politikken. En god forvaltning av fondet bidrar til å finansiere velferd og politiske satsinger. Rammeverket for forvaltningen av våre petroleumsressurser, hvor olje- og gassinntektene settes til side og vi bruker forventet realavkastning, høster internasjonal anerkjennelse.

Vi har fastsatt en investeringsstrategi som bidrar til at vi sprer risikoen gjennom å eie en liten andel i et stort antall selskaper og obligasjonslån. Denne strategien har tjent oss vel.

Norges Bank og Folketrygdfondet har bygd opp kompetente organisasjoner. De har over tid levert gode resultater og hatt lave kostnader. Pensjonsfondet anses å være blant verdens mest åpne, og våre to forvaltere er ledende i arbeidet med ansvarlig forvaltning.

Resultatene som er oppnådd, bygger på langsiktig arbeid. Investeringsstrategien er utviklet over tid, basert på grundige vurderinger, og viktige veivalg er forankret i Stortinget.

Mye fungerer godt, men vi må også vurdere hvordan forvaltningen kan bli enda bedre. Vi skal fortsette å bygge strategien sten for sten, med forankring i Stortinget.

Etter finanskrisen har Statens pensjonsfond utland hatt flere år med høy avkastning. I løpet av de siste tre årene har fondet nesten doblet seg i verdi, målt i norske kroner. Vi må være forberedt på at den raske veksten ikke vil vedvare. Tilførselen til fondet falt i fjor markert som følge av lave priser på olje og gass. Det internasjonale rentenivået er lavt. Fallende renter og gode tider i aksjemarkedene har bidratt til at avkastningen de siste årene har vært høyere enn det vi har oppnådd historisk, og trolig høyere enn det vi kan forvente over tid. Det er stor usikkerhet om avkastningen fremover.

Målt i norske kroner har verdien av fondet også fått et kraftig løft som følge av en svakere kronekurs, men uten en tilsvarende økning i fondets internasjonale kjøpekraft. Hele bidraget fra kronekursen har kommet de siste tre årene. Skulle kronen styrke seg igjen, vil fortegnet bli motsatt.

Årets melding om Statens pensjonsfond drøfter flere viktige temaer. Komiteens innstilling viser bred støtte til hovedlinjene i dagens strategi og rammeverket for fondet. Det er jeg glad for. En god og langsiktig forvaltning forutsetter bred oppslutning om og tillit til måten fondet forvaltes på.

Det siste året har det vært mye oppmerksomhet om såkalt aktiv forvaltning. I tråd med Stortingets behandling av fjorårets melding er rammen for avvik fra referanseindeksen økt noe. Samtidig har regjeringen stilt nye krav til risiko og rapportering. Jeg har merket meg at en samlet komité slutter opp om disse kravene, som bl.a. innebærer økt rapportering om strategiene som Norges Bank bruker for å søke høyere avkastning enn referanseindeksen. Det styrker åpenheten om fondet.

Jeg har også merket meg at komiteen ønsker en vurdering av de ulike investeringsstrategiene i forbindelse med neste gjennomgang av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Det vil jeg følge opp. Den neste gjennomgangen vil bli lagt frem for Stortinget våren 2018, i fondsmeldingen for 2017, slik også komiteen legger opp til.

Regjeringen har i årets melding lagt opp til en ny regulering av eiendom i Statens pensjonsfond utland. Norges Bank får ikke lenger et oppdrag om å investere inntil 5 pst. av fondet i unotert eiendom, men en mulighet til å investere i unotert eiendom hvis banken mener det gir bedre avkastning eller lavere risiko enn noterte aksjer og obligasjoner. Jeg er glad for at en enstemmig komité støtter opp om forslaget til ny regulering, som vil gi en mer helhetlig styring av risikoen i Norges Banks forvaltning.

Jeg er også tilfreds med at komiteen enstemmig støtter opp om regjeringens vurderinger av unoterte investeringer i Statens pensjonsfond Norge.

Det har vært et stort engasjement om hvorvidt Norges Bank skal få anledning til å investere i unotert infrastruktur.

Det er bred politisk enighet om at fondet ikke skal være et virkemiddel i utenriks- eller miljøpolitikken. På disse områdene har staten mange andre virkemidler, og de brukes aktivt.

Fondet må ikke bli et politisk kinderegg. Fondets viktigste oppgave er å bidra til å finansiere offentlig sektor i fremtiden. Det skal trygge våre pensjoner, helsetjenester og eldreomsorg. Erfaringer fra andre land og fond viser at det kan ha betydelige kostnader å legge andre mål enn avkastning til grunn for investeringene.

Når vi skal vurdere investeringer i unotert infrastruktur, må vi ha et finansielt utgangspunkt. Unoterte investeringer gir høye eierandeler og et synlig eierskap. Risikoen ved slike investeringer i unotert infrastruktur er høy, ikke minst for fondets omdømme. Regjeringen må veie de økte investeringsmulighetene mot risikoen for fondets omdømme. Jeg er glad for at et flertall i komiteen støtter opp om konklusjonen om ikke å åpne for investeringer i unotert infrastruktur nå. Samtidig har vi sagt at vi er åpne for å vurdere dette på et senere tidspunkt. Frem mot neste fondsmelding tar vi sikte på å arbeide videre med hvordan vi kan ramme inn risikoen og de særskilte utfordringene ved slike investeringer, slik komiteen legger opp til.

Komiteen trekker frem også andre områder som det er ønskelig å se nærmere på.

Skatt og åpenhet om skatteforhold er et viktig tema, og som komiteen tar opp i innstillingen. Norges Bank investerer i unotert eiendom gjennom datterselskaper, noe det har vært full åpenhet om. Banken tar nå sikte på å vurdere norske i stedet for utenlandske holdingselskaper. I likhet med komiteen ønsker jeg en slik vurdering velkommen. Det er positivt at vi kan få belyst fordeler og ulemper ved ulike måter å organisere virksomheten på. Jeg har merket meg at komiteen ber om en redegjørelse for dette i neste års fondsmelding.

Åpenhet om finansielle forhold i selskapene fondet er investert i, er en annen viktig problemstilling. Åpenhet og god rapportering fra selskapene skaper tillit, motvirker hemmelighold og støtter opp om korrekt skattlegging. Dette er problemstillinger som Norges Bank er opptatt av i sitt eierskapsarbeid.

Komiteen anmoder om en vurdering av om eierskapsarbeidet i banken kan utvides med et nytt forventningsdokument om skatt. Det har jeg merket meg og vil følge opp dette overfor Norges Bank.

Komiteen ønsker videre å få vurdert retningslinjer for fondets investeringer i statsobligasjoner som et verktøy for Norges Bank i vurderingen av finansiell risiko. Også her vil jeg ta et initiativ overfor Norges Bank og komme tilbake med vurderinger i neste års fondsmelding.

Regjeringen satte 10. april i fjor ned et utvalg, ledet av Svein Gjedrem, som skal vurdere endringer i sentralbankloven og styringen i Norges Bank. Mandatet til utvalget er bredt og er etter min vurdering ikke til hinder for å gå inn i de spørsmålene om styringen av SPU som komiteen tar opp i innstillingen. Jeg vil gjøre utvalget oppmerksom på komiteens merknader.

Jeg synes det er konstruktivt at komiteen tar opp disse spørsmålene, slik at vi kan få belyst dem på en ryddig og god måte. Det legger grunnlag for å finne løsninger med bred politisk støtte.

Helt til slutt: De årlige meldingene om Statens pensjonsfond drøfter grunnlaget for å forvalte en viktig del av vår felles formue. Flere regjeringer og storting har bidratt til å utforme strategien for fondet, og det skal vi bygge videre på. Med en god og langsiktig forvaltning, og bred politisk støtte, vil fondet kunne støtte finansieringen av vår felles velferd i mange generasjoner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) [09:58:00]: Det ble av Dagens Næringsliv beskrevet som at finansministeren hadde fått «hjemmelekser» av Stortinget, da innstillingen fra komiteen ble kjent. Replikkordskiftet er kanskje en anledning til å høre finansministeren i leksene, og da tenker jeg på unotert infrastruktur. Stortinget ber om at dette arbeidet fortsetter fram mot neste års melding, og en påpeker i merknadene flere spørsmål som en ønsker besvart. Jeg vil gjerne be finansministeren utdype litt mer enn i innlegget sitt hva hun synes om denne leksen, og hvilke vurderinger hun har gjort seg om det forestående arbeidet fram mot neste års melding.

Statsråd Siv Jensen [09:58:39]: Finansministeren er vant til å få hjemmelekser fra Stortinget. Hun er også vant til å følge dem opp på egnet måte overfor Stortinget, og det vil jeg selvsagt også gjøre i denne saken. Og som jeg sa i mitt innlegg, har jeg merket meg det komiteen har skrevet.

Nå har jo vi i forbindelse med den meldingen som ligger til behandling i dag, gjort de vurderinger og refleksjoner som ligger til grunn som også er reflektert i innstillingen. Jeg tror ikke jeg allerede nå skal forskuttere de spørsmål som komiteen reiser i innstillingen; dem må vi nesten komme tilbake til i forbindelse med neste års melding.

Hans Olav Syversen (KrF) [09:59:30]: Som finansministeren vet, var dette spørsmålet knyttet til unotert infrastruktur en del av budsjettforliket mellom de fire partiene for halvannet år siden, og oppfølgingen videre blir jo spennende. Men jeg er litt ute etter hvor bestemt finansministeren er på den konklusjonen som regjeringen har landet på i årets melding. For å bruke en juridisk term: Er konklusjonen kommet utenfor enhver rimelig tvil, eller var man usikker?

Statsråd Siv Jensen [10:00:18]: Det er helt riktig som representanten Syversen sier, nemlig at arbeidet med å utrede dette kom i stand mellom de fire samarbeidspartiene. Jeg mener at vi har jobbet godt og grundig med å følge det opp. Det har vært et ekspertutvalg i arbeid, som har gjort sine vurderinger av dette, på lik linje med banken, men det har også vært avholdt seminarer og høringer med andre eksperter, som har gitt noe mer delte synspunkter på hva man mener om dette.

Det er alltid vanskelig for en finansminister å konkludere i så store og viktige saker som dette. For meg var det omdømmerisikoen som var den altoverveiende utfordringen, særlig fordi dette er et utfordrende marked, som vi må følge svært tett, men det var det utslagsgivende på dette tidspunktet.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:01:30]: Da skjønner jeg at det var akkurat dette punktet, omdømmerisiko, som kanskje tippet konklusjonen i den retningen. Vil det da si – selv om jeg skjønner at finansministeren ikke vil konkludere – at dersom man får rammet inn denne omdømmerisikoen på en tilfredsstillende måte, så vil det kunne tippe konklusjonen i en annen retning ved neste korsvei?

Statsråd Siv Jensen [10:01:58]: Jeg sa at omdømmerisikoen var av avgjørende betydning, men det er jo andre forhold i dette som også må tillegges vekt: betydelig politisk risiko, risikoen for at andre lands beslutninger kan være utslagsgivende for de investeringene som vil kunne tas gjennom denne type unoterte investeringer. Det er alt i alt mange forhold – særlig gitt at andre lands myndigheter brått og uten varsel gjør endringer i rammebetingelsene – som påvirker dette. Da er det ikke uten videre enkelt å bli sittende igjen med et slikt eierskap, som kanskje taper seg i verdi.

Så jeg mener at det er mange forhold vi er nødt til å ta grundig stilling til. Det får vi jo anledning til å gjøre nå gjennom å tenke enda en gang igjennom det, og så får vi fortsette debatten om et år.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Truls Wickholm (A) [10:03:08]: Flere talere har vært inne på åpenhet og skatteparadiser. I Arbeiderpartiet er vi veldig godt fornøyd med den enigheten man har landet på, og som Torstein Tvedt Solberg har vært inne på tidligere, at vi nå får en vurdering av praksisen rundt datterselskaper, og at vi kan få et forventningsdokument om skatt. Det tror jeg vil være et viktig steg for fondet og banken framover.

I den sammenheng vil jeg nevne noe knyttet til praksisen rundt datterselskaper. Financial Secrecy Index er en liste laget av Tax Justice Network, basert på rapporter fra myndigheter og internasjonale organisasjoner som OECD og Financial Action Task Force. På denne listen er det ikke om å gjøre å være nr. 1. Nummer 1 er det landet som samlet sett praktiserer mest hemmelighold og muliggjør skjulte eiere, lav eller ingen skatt. Panama har fått mye oppmerksomhet i det siste, men i denne sammenheng må de se seg slått av tolv andre land. Norge er et langt stykke nede på listen, men vi er heller ikke helt nederst, og det er særlig knyttet til åpenhet i eierskapsregistere.

I denne sammenheng, hvor vi diskuterer Statens pensjonsfond utland, kan det være naturlig å ta en titt på landene nr. 3 og nr. 6 på listen, nemlig Luxembourg, som har sjetteplassen, og USA, som har tredjeplassen, men det skal understrekes at dette handler da særlig om delstaten Delaware. Delaware er den staten i USA som vi har gjort eiendomsinvesteringene våre gjennom, og som er anslått å være den staten i verden som best beskytter pengene dine og identiteten din dersom du ønsker å skjule den. Det er nesten ingen steder hvor det er så lett å sette opp et skallselskap, og nesten ingen steder det er så vanskelig å trenge gjennom dette skallet. Selv FBI, Federal Bureau of Investigation, peker på at Delaware brukes til ulovlige pengetransaksjoner, til hvitvasking av penger, og at det gjøres i stort av multinasjonale selskaper, men at Delaware også er et yndet sted for kriminelle som må flytte penger i forbindelse med våpenhandel, menneskesmugling, narkotika og terrorisme.

Så er spørsmålet: Tror jeg at fondet har noe å skjule, at de ønsker å være i Delaware på grunn av at de har lyst til å hemmeligholde aktiviteten sin? – Nei, absolutt ikke. Men synes jeg at vi bør bestrebe oss på at når vi skal gjøre store investeringer på vegne av fellesskapet, skal vi gjøre det gjennom stater som ikke opererer på denne måten? – Ja, absolutt. I det bildet er jeg særlig glad for at vi nå skal få en vurdering av praksisen rundt pensjonsfondets bruk av datterselskaper.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett. – Det anses vedtatt.