Ove Trellevik (H) [10:23:55] (ordførar for saka): Det er brei einigheit i komiteen om regjeringa sitt lovforslag, og alle parti, bortsett frå Venstre, støttar det. Lova vert med og sikrar at tilskotsordninga, som har utvikla seg over tid, vert eit viktig verkemiddel for å bevara Noregs posisjon som ein leiande maritim nasjon.

Det er ein samla komité som meiner at erfaringa sjømenn har frå norske skip, er ein verdifull og viktig ressurs for å bevara og vidareutvikla Noreg som ein leiande maritim nasjon.

Høgre legg òg til grunn at ei konkurransedyktig tilskotsordning er ein føresetnad for å sikra norsk maritim kompetanse, rekruttering og konkurransekraft. Denne regjeringa har vist at dei satsar på maritim næring, i motsetnad til den førre regjeringa.

Eg tillèt meg å minna om tidlegare statssekretær frå Senterpartiet Hege Solbakken sin reaksjon på den raud-grøne regjeringa sitt siste budsjettframlegg, der ho som leiar i Maritimt Forum uttalte den 14. oktober 2013:

«Maritimt Forum mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 ikke tar inn over seg utfordringene knyttet til å videreutvikle norsk maritim næring i en knallhard internasjonal konkurranse. Maritim næring gir arbeid til 100 000 mennesker over hele landet, og trenger ordninger som gjør norske sjøfolk konkurransedyktige for å utvikle næringen.»

Fasiten til Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet i regjering var altså: inga lovfesting av nettolønsordninga, slik dei hadde lova svært mange. Dei klarte heller ikkje å fjerna taket i ordninga og utvikla ordninga, slik dei òg hadde lova.

Arbeidarpartiet viser òg svært liten respekt for heilskapen i Fartsområdeutvalet si anbefaling. Når regjeringa innfrir og følgjer opp sin del av Fartsområdeutvalet sine anbefalingar, med utviding av nettolønsordninga, meiner Arbeidarpartiet i fullt alvor at føresetnadene då vart endra, og at dei andre partane i Fartsområdeutvalet då ikkje treng innfri sine delar av anbefalingane i Fartsområdeutvalet.

Opposisjonen meiner òg i merknadene at regjeringa må greia ut moglegheitene for å stilla norske krav om løns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og langs norskekysten. Dette har vore utgreidd før, fleire gongar. Heilt sidan NOU 1976: 40 kom, har konklusjonen vore at forsyningsskip i Nordsjøen fullt ut må følgja det ordinære opplegget for skipsfarten. Og då Arbeidarpartiet sist sat i regjering, konkluderte dei mykje med det same. Sjå berre kva dei skreiv om betydninga av å følgja havrettskonvensjonen og flaggstatsprinsippet i St.meld. nr. 15 for 2008–2009, om hovudlinjene i norsk utanrikspolitikk:

«FNs havrettskonvensjon, EØS-avtalen, WTO-avtalen (…) er med på å sikre norske økonomiske interesser og norsk velferd, direkte eller indirekte.»

Vidare skriv dei at i Noreg, som har ein liten og open økonomi, bør det betraktast som vår primære og prioriterte utanrikspolitiske interesse å «forhindre svekkelse av internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer». Regjeringa understrekar òg betydninga av at dei grunnleggjande reglane i havrettskonvensjonen vert anerkjende og følgde lojalt av alle berørte statar.

Desse partia vil no altså sjå vekk frå grunnleggjande prinsipp i f.eks. flaggstatsprinsippet, der det heiter at det er reglane i flaggstaten som gjeld for løns- og arbeidsvilkår. Meiner verkeleg Arbeidarpartiet at ein skal følgja lokale løns- og arbeidsvilkår i alle land? Det er det som er konsekvensen dersom alle land gjer som Arbeidarpartiet vil. Arbeidarpartiet har heilt rett i at vi er ein liten nasjon med ein open økonomi. Men det gjer at vi er heilt avhengige av internasjonal handel for å sikra eksport og skapa jobbar, som igjen kan sikra oss velferd og tryggleik i framtida. Å krevja norske løns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel kan ikkje oppfattast som noko anna enn proteksjonisme i praksis. Det bidreg heller ikkje til å skapa ei einaste ny norsk stilling om bord på desse skipa. Eit lite land som Noreg kan ikkje ty til proteksjonisme for å styrkja eiga konkurransekraft. Proteksjonisme har aldri vore ei løysing som fremjar vekst og utvikling av velferda vår her i landet, og det kjem heller aldri til å verta det. Det burde Arbeidarpartiet forstå, sjølv om SV og Senterpartiet slit med å forstå det.

Else-May Botten (A) [10:28:36]: Det forundrer meg at saksordføreren snakket mer om Arbeiderpartiet enn om hva som står i lovteksten. Men når man ser på loven og den teksten vi har foran oss i dag, er det vel ikke så rart, for den er ganske kort. Jeg skal si litt mer om hvorfor den er kort. Men jeg har også lyst til å si at det er en enstemmig komité som i dag går inn for en lovfestet rett til tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Så dette er ikke noe som bare Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av.

Jeg har lyst til å minne om at i slutten av forrige stortingsperiode var spesielt Fremskrittspartiet veldig utålmodig etter å få denne loven på plass. I regjering har de snart brukt fire år på å få denne loven klar. Den nye loven vil selvfølgelig ikke ha noen påvirkning på økonomien, siden dette er knyttet opp mot statsbudsjetter, men ser vi på lovteksten som vi vedtar i dag, er det nesten utrolig at det har tatt så lang tid å få dette på plass. Lovforslaget sier ikke noe om omfang, innretning eller virkeområde eller hvem som skal forvalte ordningen i framtiden. Vi mener dette burde komme bedre fram.

For Arbeiderpartiet er maritim næring og maritim politikk veldig viktig, og vi vet også at en god maritim politikk virker. Om sjøfolkene er selve navet i denne verdikjeden, må vi også ha en god politikk som bygger opp under rekruttering og konkurransekraften til norske sjøfolk. Tilskuddsordningen for sjøfolk er i så måte en viktig ordning, og det er bra at vi nå kan lovfeste dette og skape trygghet, uavhengig av hvilken politisk farge som vil sitte i regjering framover.

Når vi snur oss tilbake og ser hva Bondevik II-regjeringen foreslo gjennom en kompetansemodell som svekket ordningen betraktelig ved at antall sjøfolk som kunne komme innunder ordningen, ville bli dramatisk redusert, er det viktig å se at positive ting er gjort. Etter at Stoltenberg-regjeringen tiltrådte, ble tilskuddsordningen i nord forsterket allerede i 2005, og i løpet av de åtte årene som regjeringen satt, økte tilskuddene med 60 pst., altså hele 700 mill. kr, men det er ikke representanten Trellevik veldig opptatt av å repetere. Dagens regjering har i løpet av fire år økt tilskuddene med 150 mill. kr.

Jeg har også lyst til å minne om at det er en annen forskjell her. For mens Høyre var imot den ordningen vi fikk på plass, og blåholdt på kompetansemodellen, har vi vært veldig positive til de endringene som har skjedd med nettolønnsordningen mens Høyre og Fremskrittspartiet har sittet i regjering. Så her har vi vært støttespillere.

Vi programfestet på vårt landsmøte at vi ville ha lovfestet en nettolønnsordning våren 2013, og vi registrerte utålmodigheten fra Fremskrittspartiet da også. Men det har vært veldig tyst om dette. Selv om Fartsområdeutvalget, som statsråden nedsatte, kom med veldig mange ulike tiltak, har det tatt utrolig lang tid å få dette på plass.

Jeg vil også minne om at i 2013, da vi satt i regjering, kom vi med vår tredje tiltakspakke mot sosial dumping, som innebar at vi ønsket å se på – og få utredet – om det kunne være mulig å få innført norske lønns- og arbeidsvilkår også i norske farvann og på norsk sokkel. Dette ble også tema i næringsministerens fartsområdeutvalg, men statsråden har ikke ønsket å ta tak i det. Det er ganske underlig at et kunnskapsparti som Høyre ikke ønsker kunnskap om dette.

Vi registrerer at kollegaen til Høyre i England faktisk ønsker mer kunnskap om dette og ønsker å se på hvordan man kan få rigget en minstelønnsordning på sokkelen. Regjeringen er tydeligvis mer lydhør overfor arbeidsgiversiden enn arbeidstakersiden også på dette området, har jeg lyst til å si. Det er ikke kun nettolønnsordningen som bygger opp under norske sjøfolks konkurransekraft, det gjør også kravene til lønns- og arbeidsvilkårene som stilles.

Arbeiderpartiet er imot forskriftsendringen som regjeringen har foreslått, og vi har vært ganske tydelige på det. Vi er også ganske forundret over at konsekvensen for det nordiske systemet ikke er vurdert godt nok med tanke på den forskriften. Vi mener at konkurransevridningen, som Color Line har pekt på, har endret seg siden man satt i utvalget og hadde tall der. Man har ikke endret disse tallene på de to årene, likevel er man så bastant på at konkurransevridningen er like stor nå.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:33:59]: Selv om man kanskje ikke skulle tro det da man hørte forrige taler, er faktisk dette en gledens dag. I mange år har vi i Fremskrittspartiet vært alene om å ønske oss en lovfesting av nettolønnsordningen eller «tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs», som den heter i dag. I dag er det likevel et bredt flertall i Stortinget som står bak denne politikken.

Fremskrittspartiet er sjøfolkenes parti. Det har vi alltid vært, og det jobber vi hardt for å fortsette å være. Det har vi vært helt siden Anders Lange startet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep på Saga kino i 1973, med mange sjøfolk i salen. Vi er ennå ikke helt i mål, dit vi i Fremskrittspartiet vil til slutt, men de siste årene har vi tatt sjumilssteg i riktig retning. Regjeringens maritime politikk, utmeislet i den offensive maritime strategien som kom i 2015, følges med det vedtaket vi gjør i dag, ytterligere opp.

Det er virkelig noe i Nordahl Griegs ord om at «vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt». Norge har alltid vært en stor sjøfartsnasjon med mye maritim kompetanse. Helt siden vi for alvor begynte å utvikle oss som sjøfartsnasjon, med vikingtoktene på 700-tallet – som kanskje ikke bare var av det positive slaget, sett i etterkant og med litt nøkternhet – via seilskutetiden, de store fiskeriene og fram til i dag, med offshore-eventyret, har vi bygd stein på stein på denne kompetansen. I dag står næringen for en verdiskaping på rundt 180 mrd. kr totalt og gir arbeid til rundt 110 000 mennesker. Norge har verdens femte største flåte målt i antall skip.

Den maritime kompetansen førte oss kanskje ikke i seg selv inn i rikdom, men den tok oss definitivt ut av fattigdommen. Det er nettopp kompetansen våre sjøfolk besitter som er viktig i dette lovforslaget. Den er viktig for videre innovasjon og nyskaping i hele den maritime kjeden. Den er viktig for norske sjøfolks konkurransekraft, og den bidrar ikke minst til sårt tiltrengt stabilitet i en ustabil økonomisk verden.

Det som forundrer meg litt, er opposisjonens, særlig Arbeiderpartiets, men også Senterpartiets, breiale holdning i denne saken. De skriver i sine merknader at det er nærmest hårreisende at dette kommer først nå, og at det er på høy tid. Det kan man gjerne mene, men troverdigheten blir lik null når man selv hadde åtte år med flertallsregjering uten å fremme noe i nærheten av et sånt forslag. Ikke bare lot de være å fremme forslag selv, men de stemte også aktivt imot Fremskrittspartiets forslag i 2010 om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning. Meg bekjent var opptil flere av dagens opposisjonsmedlemmer i denne salen posisjonsmedlemmer i Stortinget i 2010. Så går det likevel plutselig for tregt nå. Det står ikke til troende.

Norges maritime kompetanse må videreutvikles om vi skal holde tritt med våre konkurrerende nasjoner. Arbeidet med å bedre arbeidsvilkårene for norske sjøfolk er godt i gang. Vi skal fortsette å gi norske sjøfolk den tryggheten de trenger, rederiene den forutsigbarheten de forventer, og felleskapet den finansieringen som behøves for at vi fortsatt skal være et velferdssamfunn i årene framover.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:38:13]: Den norske maritime næringen sysselsetter 100 000 personer og skaper verdier for 175 mrd. kr årlig. En slik verdiskaping hadde ikke vært mulig uten den norske, verdensledende maritime kompetansen. Den norske maritime kompetansen er avgjørende viktig for å opprettholde norsk maritim nærings største globale konkurransefortrinn, nemlig innovasjon og nyskaping.

Vi vet at en konkurransedyktig nettolønnsordning for norske sjøfolk bidrar til å sikre rekrutteringen av norske sjøfolk og sikrer dermed fundamentet for videreutviklingen av en av Norges viktigste næringer. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at regjeringen endelig har foreslått en lovfesting av denne ordningen.

Norsk maritim næring er i sterk internasjonal konkurranse, og dermed må en ha internasjonale konkurransevilkår om verdiskapingen og sysselsettingen i denne kunnskapsbaserte næringen skal opprettholdes. Det er positivt at nettolønnsordningen har blitt mer konkurransedyktig ved at taket fjernes for en rekke norske skip som er utsatt for sterk internasjonal konkurranse. At ordningen nå lovfestes, er nok et steg i retning av å styrke rammevilkårene for norsk maritim kompetanse.

Vi vet at den norske maritime næringen, særlig den delen som er knyttet til petroleumsvirksomhet, står midt i en svært krevende periode. Stadig flere redere ser seg nødt til å kansellere skip, legge skip i opplag, si opp og permittere ansatte. I dag har Rederiforbundet sin årskonferanse, og budskapet fra næringen er at situasjonen dessverre kommer til å forverres i året som kommer. I en slik krevende situasjon er det avgjørende å forhindre at norsk maritim kjernekompetanse forsvinner. For når dette snur igjen, vil det være svært kostbart og krevende å bygge opp tilsvarende kompetanse, og det er en overhengende risiko for at en svekkelse av norske sjøfolks konkurransekraft vil slå beina under en av Norges viktigste næringer.

Kristelig Folkeparti ønsker å styrke den maritime næringen og sikre at vi har norske sjøfolk også i framtiden. Vi trenger kompetansen deres, og den må bevares, selv om det er krevende tider. Nettolønnsordningen er viktig, og for å sikre norsk maritim næring mener Kristelig Folkeparti at den norske nettolønnsordningen må være konkurransedyktig med tilsvarende europeiske ordninger. Vi støtter derfor regjeringens forslag om å lovfeste denne i dag.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:41:28]: Senterpartiet sier ja til norske sjøfolk. Norske sjøfolk er helt nødvendige hvis vi skal ha en maritim næring i Norge. Vi må bygge en sånn næring på blandingen av både praktisk og teoretisk kunnskap. Skal vi fortsatt ha norske sjøfolk i framtida, trenger vi rammevilkår som gjør det mulig. Nettolønnsordningen bidrar til det. Derfor har Senterpartiet ivret for en god nettolønnsordning, og derfor vil vi gjøre det også i framtiden.

En lovfesting er helt nødvendig, men i tillegg trengs det politisk vilje til å satse på ordningen. Det har Senterpartiet. På vårt landsmøte sist helg var det et stort engasjement for norske sjøfolk, og vi har vedtatt et offensivt program på området.

Lovframlegget som nå foreligger, legger ikke store føringer på hvordan ordningen skal innrettes, og hvor sterk den skal være. Det er den politiske viljen som fortsatt vil avgjøre hvor god ordningen skal være.

Nettolønnsordningen henger sammen med spørsmålet om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel. Jeg registrerer at dagens flertall gikk imot et forslag i Stortinget om å utrede dette spørsmålet. Det er oppsiktsvekkende å se at en frykter denne kunnskapen.

Det er en liten feil i innstillingen. Der står det en merknad som lyder:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at alternativet til dette er eventuelt omflagging til Dansk Internationalt Skibsregister (DIS), der konkurrentene har sine skip registrert, og betydelig flere tilsatte vil bli oppsagt.»

Senterpartiet er enige med Arbeiderpartiet og SV om at dette er en feil vurdering, og skulle ha stått utenfor denne merknaden. Men nå er det klargjort.

Senterpartiet er glad for at nettolønnsordningen nå blir vedtatt, og vi slutter oss til framlegget til vedtak. Men for norske sjøfolk er jeg ikke i tvil om at det vil være viktig med et regjeringsskifte til høsten.

Pål Farstad (V) [10:43:58]: Det er god grunn til å understreke at maritim næring har vært og er en av landets viktigste næringer. Sammen med marin sektor og andre sjø- og havbaserte næringer er den maritime næringen et solid grunnlag for norsk velstand og velferd. Slik skal det også være framover.

Sjøfolk med erfaring fra norske skip er en verdifull ressurs for hele den maritime klyngen og har vært viktig for å bevare og utvikle Norge som en ledende sjøfartsnasjon, slik en samlet komité fastslår. I Venstres egne alternative statsbudsjett og i budsjettavtalene med de tre andre samarbeidspartiene har vi støttet ordningen med nettolønn for sjøfolk. I våre alternative budsjett har vi de siste årene bevegd oss fra ikke å legge inn budsjettmidler til å legge det inn i våre budsjett. Spesielt de siste årene og de utfordringene som har vært for offshorerederier, har gjort at vi ser behovene som disse rederiene og mannskapet har hatt og har. Derfor har vi gått inn for nettolønn i en vanskelig konkurransesituasjon, selv om det ikke har vært helt uproblematisk at f.eks. fiskeflåten, som konkurrerer mye om den samme arbeidskraften, ikke er innenfor en slik ordning.

Venstre mener altså det kan være gode grunner til å ha en slik ordning, fordi de internasjonale rammebetingelsene for sjøfart er slik de er, men Venstre mener det ikke er riktig å lovfeste en slik ordning, slik vi skriver i teksten. I en merknad i foreliggende innstilling ber Venstre regjeringen ta initiativ internasjonalt til å redusere bruken av slike ordninger, slik at det blir mer likeverdige konkurransevilkår mellom sjøfartsnasjoner. Det er et svar til dem som støtter nettolønnsordningen med argumentet om at vi må ha ordningen fordi alle andre land vi konkurrerer med, har en slik ordning. Vi ønsker altså en mer offensiv holdning til dette internasjonalt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:46:44]: Når ein følgjer debatten, er det kanskje to parti ein er litt overraska over standpunkta til, det er Framstegspartiet og Venstre – mest ut frå kva ein skulle forvente av dei i denne typen spørsmål.

Men før eg går laus på det: Ved ein inkurie er det to av merknadene frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet som SV skulle vore ein del av. Det har inga betyding for totalinntrykket ein får av innstillinga, men rett skal vere rett. Poenget er at dei raud-grøne står samla om nettolønsordninga.

Det er bra at vi no lovfestar nettolønsordninga, dette føreslo også dei raud-grøne i 2013. Det har tatt fire år til vi kom til denne dagen. Det store sikkerheitsspørsmålet er jo kva nivå dette skal vere på. Kva skal omfanget vere, og kven skal dette gjelde for? Skal det gjelde alle eller nokon – eller kven? Korleis skal virkeområdet vere? Eg tenkjer at utgangspunktet her må vere at vi anerkjenner som eit problem at det blir færre norske sjøfolk. Det er eit stort problem for havnasjonen Noreg, og det koplar seg på alle delar av det som har med havet å gjere – den maritime clusteren med bygging av båtar. Utan den kompetansen vi har på havet, ville vi ikkje vore i front også når det gjeld båtbygging. Ein nedgang i talet på sjøfolk på havet vil også svekkje den maritime clusteren bl.a. på Vestlandet. Dette grip også inn i fiskeri, oppdrett og offshore. Utan gode kår for norske sjøfolk – at ein får erstatta denne arbeidskrafta med meir utanlandsk arbeidskraft som har mykje dårlegare løns- og arbeidsvilkår – vil desse næringane bli svekte. Norske sjøfolk er ryggrada i heile satsinga for Noreg som havnasjon.

Norske sjøfolk er under massivt press. Dei konkurrerer under heilt andre løns- og arbeidsvilkår, og vi veit at når det gjeld visse arbeidsvilkår på havet, er det vill vest. Det er ikkje interessant for Noreg å konkurrere med vill-vest-tilstandar ute på havet. Vi må setje nokre rammer for dei norske sjøfolka. Vi mister folk, det er eit problem for havnasjonen, det er eit problem for næringa og ikkje minst for den norske kulturen som vi er bygde på.

Regjeringa oppnemnde eit utval i 2015 som såg på situasjonen for NIS-registeret. Dei sa at talet på norske sjøfolk i NIS dag er

«på et kritisk nivå, hvor den erfaringsbaserte kompetansen er i ferd med å smuldre opp og viktige sysselsettingssegmenter er i ferd med å gå tapt. Etter utvalgets syn er det overveiende sannsynlig at om det ikke tas umiddelbare grep og lages en ny og konkurransedyktig ordning, vil utviklingen med å bytte ut norske sjøfolk med utenlandske eskalere i et raskt tempo».

Det hastar difor for sjøfolka å få på plass eit regjeringsskifte – og for parti som vil sikre løns- og arbeidsvilkår for sjøfolk. Det er dette som er SVs utgangspunkt, vi må sikre norske arbeidsvilkår i norske farvatn og på norsk sokkel. Det kan av og til verke som at det er to ulike ambisjonar her, det er dei som ønskjer flest mogleg skip under norsk flagg, og det er dei som ønskjer flest mogleg norske sjøfolk i norske farvatn. SV høyrer til den siste gruppa. Ein stor flåte under norsk flagg utan operativ norsk kompetanse er vi ikkje tente med. Framstegspartiets engasjement i opposisjon har vore for norske sjøfolk, ikkje for norske flagg. I posisjon ofrar dei dei norske sjøfolka.

Lat meg gjere merksam på at for berre nokre dagar sidan var Oskar Grimstad kommunestyrerepresentant i Hareid kommunestyre, der han støtta ein interpellasjon om krav om norske løns- og arbeidsvilkår på havet og på sokkelen. Men så sit vi altså her i dag, og Oskar Grimstad er stortingsrepresentant og går ikkje i den retninga. Eg synest det er synd, og eg antar at dei som jobbar med dette, og norske sjøfolk, legg merke til at her har ein doble standardar – kva ein gjer i kommunestyret, og kva ein gjer her.

Statsråd Monica Mæland [10:51:44]: Regjeringen fører en offensiv politikk for maritim næring. Det er viktig for regjeringen å sikre en stor norsk flåte med norske sjøfolk. Det går altså an å mene begge deler, i motsetning til det Knag Fylkesnes her redegjorde for.

Tilskuddsordningen er et viktig virkemiddel for å bevare Norges posisjon som en ledende maritim nasjon. Vi trenger mange dyktige sjøfolk i tiden som kommer, og det er viktig for regjeringen å sikre norsk maritim kompetanse. Regjeringen har derfor styrket tilskuddsordningen for norske sjøfolk, og det er i 2017 bevilget 2,1 mrd. kr til ordningen.

Lovfesting av tilskuddsordningen er en direkte oppfølging av Sundvolden-erklæringen og regjeringens maritime strategi som ble lagt fram våren 2015. Om lag 11 900 sjøfolk var omfattet av tilskuddsordningen i 2015. Som følge av et utfordrende marked var det en nedgang i antallet sjøfolk i ordningen, til om lag 10 800 sjøfolk i begynnelsen av 2016. Antallet har siden steget til om lag 11 700 etter styrkingen av ordningen i mars 2016. Vi ser altså at det er gode effekter av grepene vi har gjort. I en vanskelig situasjon for næringen holder antallet sjøfolk i tilskuddsordningen seg stabilt.

Norge er en liten, åpen økonomi og er helt avhengig av internasjonal handel. Den maritime næringen er en næring som merker dette på kroppen, den er avhengig av å kunne konkurrere internasjonalt. En konkurransedyktig tilskuddsordning er derfor en forutsetning for å sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs og at rederiene har konkurransedyktige rammevilkår. Og ikke minst vil lovfestingen av tilskuddsordningen gi økt forutsigbarhet og mer stabile rammebetingelser.

Lovforslaget ble i det alt vesentlige godt mottatt av de høringsinstanser som har avgitt høringsuttalelser, og det gis i alle innspillene støtte til å lovfeste ordningen. Næringskomiteens flertall støtter i sin innstilling lovforslaget slik det er framlagt.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gir uttrykk for at tilskuddsordningen trolig må suppleres med andre tiltak for å sikre norske sjøfolks framtidige konkurransekraft i egne havområder og på sokkelen. Det er jeg enig i, og derfor består maritim strategi av 69 oppfølgingspunkter som alle handler om å styrke norsk maritim næring. De nevnte partiene mener imidlertid at regjeringen må utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel så snart som mulig.

Jeg hadde senest i forrige uke et møte med partene i Fartsområdeutvalget. Det er stor uenighet mellom partene om hvorvidt dette faktisk vil styrke norsk maritim kompetanse, norsk maritim næring i den internasjonale konkurransen, eller om det tvert imot vil svekke den. Fra regjeringens side har vi gjennom hele regjeringsperioden vært opptatt av å få til størst mulig enighet knyttet til rammebetingelsene for maritim næring. Derfor følger vi opp Fartsområdeutvalgets innstilling – flertallsinnstilling – og dette punktet står altså ikke på listen over forslag derfra.

Flaggstatsprinsippet er et viktig prinsipp i norsk maritim politikk. Vi ønsker å videreføre den lange norske skipsfartspolitiske tradisjon for å fremme markedsadgang og internasjonal frihandel med skipsfartstjenester.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ber også regjeringen trekke sitt forslag til forskriftsendring for fartsområdebegrensningene for utenlandsferger i norsk internasjonalt skipsregister. Dette var en anbefaling fra Fartsområdeutvalget, og på samme måte som vi i dag står ved anbefalingen om å lovfeste nettolønnsordingen, står vi ved anbefalingen om å endre forskriftsendringer knyttet til NIS. Dette handler om å ha en helhetlig maritim politikk. Det er viktig å sikre at utenriksfergene under norsk flagg har konkurransedyktige betingelser. Dette var begrunnelsen for flertallet i Fartsområdeutvalgets anbefaling og for forslaget som har vært på høring. Vi går nå grundig gjennom innspillene som er kommet i høringsrunden, og vi kommer tilbake til forskriftene etter å ha gjennomgått dem.

Loven er utformet slik at den gir en lovfestet rett til et tilskudd. Omfanget av støtten som gis, skal bestemmes gjennom Stortingets årlige budsjetter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:06:55]: Det er svært gledeleg at Høgre–Framstegsparti-regjeringa i denne proposisjonen no legg fram forslag til ein ny lov om tilskot til sysselsetjing av arbeidstakarar til sjøs. Lovforslaget er ei oppfølging av Sundvolden-erklæringa og den maritime strategien til regjeringa, der ein understrekar at regjeringa vil lovfeste tilskotsordninga.

Tilskotsordninga er òg eit viktig verkemiddel for å bevare Noregs posisjon som ein leiande maritim nasjon og har vore etterlyst av sjøfolk over tid. No kjem dette viktige tiltaket på plass.

Dette er eit viktig tiltak for å sikre meir stabile og føreseielege rammevilkår for norske sjøfolk. Kompetansen og erfaringa til norske sjøfolk er viktig for innovasjon og nyskaping i den maritime næringa. Den kompetansen norske sjøfolk har, bidreg til å bringe praktisk erfaring inn i leverandørindustrien, som igjen gjer norsk skipsfart og offshorenæring til ei av dei mest innovative og framtidsretta næringane vi har.

Ei konkurransedyktig nettolønsordning er difor viktig for konkurransekrafta til norske sjøfolk. Gjennom lovfestinga bidreg regjeringa til å skape stabile rammevilkår. Dette er ekstra viktig i ei tid med stor usikkerheit i næringa. Som representant for Framstegspartiet er eg svært glad for at vi no endeleg får på plass denne lovfestinga.

I motsetning til i dei åtte raud-grøne åra har denne regjeringa også løfta taket på ordninga og har på den måten ytterlegare forsterka ho, noko som var heilt nødvendig etter raud-grøn stillstand i mange år.

At Arbeidarpartiet den gongen ordninga blei innført, for nokre år tilbake, gjekk imot ordninga og kalla ho ei særbehandling av den maritime næringa, viser at Arbeidarpartiet i utgangspunktet ikkje var så interessert i kvardagen til sjøfolka. At ein no forsøkjer å skape eit inntrykk av å vere på sjøfolka si side, gjennom å love å gjennomføre ei utgreiing, seier det meste. Det ligg ingen tryggleik for framtida til norske sjøfolk i berre ei utgreiing eller i eit skifte av regjering, som mange no tar til orde for. Det er slik at viss dette var eit ønske, hadde denne fleirtalsregjeringa hatt god anledning til å gjennomføre det ein no ser føre seg som ei allmenngjering. Allmenngjering vil gå på tvers av og sannsynlegvis vere umogleg både juridisk og på andre måtar, fordi ein har inngått internasjonale avtalar som ein er nøydd til å halde.

Så fortel SV ei historie om at underteikna skulle ha vore i eit kommunestyre. Det stemmer. I Hareid kommunestyre blei det bedt om å sende inn eit forslag om ei utgreiing. Eg har ikkje noko imot ei utgreiing. At Hareid kommunestyre sender inn eit forslag om ei utgreiing, støttar eg – det stemmer – men det betyr ikkje at ein har dobbel standard, som SV igjen forsøkjer å skape eit inntrykk av, gjennom si eventyrforteljing.

Else-May Botten (A) [11:10:13]: Det er synd at det skal bli en veldig stor konfrontasjonslinje mellom Arbeiderpartiet og Høyre–Fremskrittspartiet i denne saken, men det viser vel at det er et markeringsbehov hos regjeringspartiene for å vise at her er de på sjøfolkenes side.

Fremskrittspartiet sier – via Bjørnstad – at Fremskrittspartiet er partiet for sjøfolk. Men de har altså – enda så utålmodige som de var i forrige periode – brukt fire år på å få til denne lovfestingen. Fremskrittspartiet stemte imot en utredning av norske lønns- og arbeidsvilkår 13. desember i fjor. Fremskrittspartiets Oskar Grimstad stemmer for i kommunestyret og mot på Stortinget. Jeg tror kanskje man må se seg selv litt i kortene også, med tanke på hvor man legger seg.

Venstre sier at de går for nettolønnsordningen, og nå har de lagt det inn i budsjettene. Da kan jeg minne om at det er et ganske lite beløp som ligger i budsjettet til Venstre, men dog, det er noen kroner der.

Til slutt vil jeg minne om at i 2005 utvidet vi nettolønnsordningen for norske sjøfolk til å gjelde all konkurranseutsatt fart i det norske skipsregisteret. Slik sikret vi at arbeidsplasser og uvurderlig kompetanse langs hele kysten kunne utvikles. Fra 2005 til 2013 økte vi summen i nettolønnsordningen med 60 pst., fra 1 060 mill. kr til 1 700 mill. kr, altså 1,7 mrd. kr. I 2006 implementerte vi Hurtigruten i nettolønnsordningen. Vi utvidet ordningen videre i 2006, og i 2008 endret vi rederiskatteordningen for å hindre utflagging av skipene.

Så vil jeg si at i 2013 vedtok Arbeiderpartiet på sitt landsmøte at vi skulle lovfeste nettolønnsordningen, vi gjorde det. Vi satt i regjering i bare noen få måneder etterpå, og det hadde kommet til å bli vedtatt og lovfestet om høsten hvis vi hadde sittet i regjering. I 2013 startet vi også på jobben med å få utredet norske lønns- og arbeidsvilkår, noe som selvfølgelig ikke Høyre og Fremskrittspartiet var interessert i å følge opp, og som de fortsatt er tydelig på at de ikke er interessert i å ta tak i. Men da kan man kanskje heller ikke si at man er partiet for sjøfolk – når man ikke er interessert i å ha kunnskap og å få på plass et system for å vurdere om det er mulig å ivareta norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel.

Ove Trellevik (H) [11:12:59]: Arbeidarpartiets Else-May Botten ber oss sjå oss sjølve litt i korta. Det kan me gjerne gjera, og då har me mykje godt å stå ved her i denne salen. Men dersom ho sjølv ser seg litt i korta og ser på effekten av det ho nettopp sa, at dei endra nettolønsordninga i 2006 og den gongen brukte litt over 1 mrd. kr, og at det steig til 1,7 mrd. kr då dei gjekk av, har ikkje det så veldig mykje med deira maritime politikk å gjera.

I det alt vesentlege har dette å gjera med at den ordninga er ei overslagsløyving, og det er ein enorm vekst i offshoresegmentet som har gjort at det har vorte ein auka etterspørsel etter norske sjømenn og ein auka etterspørsel etter desse ordningane innanfor nettoløn. Dessverre er det 170–180 skip som ligg i opplag i dag, og over 1 000 ledige sjøfolk. Men det er altså slik at dei ordningane me har fått på plass i dag, vil vera med og styrka dette òg i framtida.

Så seier òg Arbeidarpartiet, og for så vidt òg Senterpartiet, her at me fryktar kunnskap, at me er imot kunnskap. Det er heller ikkje rett. Me har den kunnskapen me treng for å kunna diskutera konsekvensen av å allmenngjera tariff på norsk sektor og langs norskekysten. Me har den kunnskapen, me kan bruka dei utgreiingane som me har, og me kan diskutera konsekvensen. Men det vil altså ikkje Arbeidarpartiet, dei vil berre peika på at me ikkje ønskjer å greia ut dette endå fleire gonger.

Så er det slik, som det òg vart påpeikt ifrå Framstegspartiets representant her, at dei fleste av dei som er i opposisjon i dag, faktisk har vore veldig negative til utviklinga i maritim næring og den politikken som har vorte ført. Dei var imot innføring av nettolønsordninga, dei var imot innføring av skatteordninga for reiarlag, så det at dei tek på seg den hatten i dag og hevdar at det er ein slik veldig næringsvenleg politikk dei har drive for maritim næring, kjenner eg meg rett og slett ikkje igjen i.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:15:21]: Rett skal vere rett – det tenkjer eg må vere utgangspunktet frå talarstolen. Den 16. mars behandla Hareid kommunestyre ein interpellasjon der forslaget var at ein bad Stortinget om å få på plass ei utgreiing om løns- og arbeidsvilkår for norske sjøfolk. Det støtta kommunestyrerepresentanten Oskar Grimstad. Men på side 3 i denne innstillinga står følgjande merknad frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV:

«Disse medlemmer mener derfor regjeringen må utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel så snart som mulig.»

Det har altså ikkje Oskar Grimstad støtta. For berre under to veker sidan frå i dag var Oskar Grimstad på kommunestyremøte i Hareid og sa at dette støtta han, men i denne innstillinga er han ikkje med på ei sånn utgreiing. Viss eg hadde gjort noko sånt, meiner eg verkeleg at eg burde få medfart her i salen. Det kan ikkje vere greitt at ein meiner noko heilt anna heime enn når ein er på jobb på Stortinget. Da må i så fall Oskar Grimstad vere såpass ærleg å seie at han er einig med SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet i at ein skal få til ei sånn utgreiing, men vann ikkje igjennom i sitt kollegium, i staden for å late som om dette samsvarer fullt ut. For det står svart på kvitt i innstillinga akkurat det Hareid kommunestyre bad regjeringa om å gjere, som Oskar Grimstad støtta, og det støttar Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, men det gjer ikkje representanten Oskar Grimstad.

Og berre for å leggje til: Nettoløn er ein viktig reiskap for å sikre den delen av skipsfarten som er spesielt utsett for den negative konkurransen internasjonalt, altså arbeidsvilkår som er langt under pari, og som er på sosial dumping-nivå. Det er den delen av norsk skipsfart vi skal beskytte gjennom bl.a. nettoløn. Men som Hareid kommunestyre så korrekt påpeiker, er ikkje det tilstrekkeleg. Skal vi verkeleg sikre norske sjøfolk gode løns- og arbeidsvilkår, treng vi å ta eit steg til, og da må vi iallfall begynne med å utgreie det og sjå om det finst ein farbar veg. Viss ikkje må vi finne på andre løysingar, for vi kan aldri gi opp norske sjøfolk. Noreg skal framleis vere den sjønasjonen og havnasjonen som vi alltid har vore, og vi kan ikkje ofre det på den internasjonale konkurransens alter.

Else-May Botten (A) [11:18:25]: Jeg må bare si at saksordførerinnleggene her ikke virker veldig samlende, men man prøver å skape ganske sterke motsetninger. Jeg har lyst til å minne saksordføreren og Høyre på at da vi satt i regjering, hadde vi et tak på 198 000 kr på nettolønnsordningen og innretningen på NOR, mens Høyre foreslo både en kompetansereform og et tak på 120 000 kr, noe som er ganske mye lavere enn det som faktisk var gjeldende med vår politikk.

Jeg vil bare avslutte med å si at det er utrolig viktig med forutsigbarhet for denne næringen. Da er det også viktig å ha på plass en forutsigbarhet når det gjelder nettolønnsordningen, som er viktig for sjøfolkene, men ikke minst rederiskatteordningen. Å så tvil om at Arbeiderpartiet har vært opptatt av rederiskatteordningen, er frekt, og det finner jeg meg faktisk ikke i. Jeg mener at vi forbedret den mens vi satt i regjering.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:19:48]: Jeg har behov for å knytte noen kommentarer til det som har blitt sagt i de siste ordskiftene her.

Det virker på meg litt sånn at hvis man går tom for argumenter, slenger man ut at noen er redd for kunnskap. Det har blitt et slags fast mantra fra opposisjonen i denne salen. Det er selvfølgelig ikke sånn at posisjonen er redd for kunnskap, ei heller Fremskrittspartiet. Men vi mener at vi har den kunnskapen vi trenger. Vi vil ikke ha allmenngjøring på norsk sokkel. Vi tror ikke det er det som hjelper i en konkurranseutsatt internasjonal sektor. Vi har internasjonale forpliktelser som vi har til hensikt å følge opp. Det er interessant å registrere at Arbeiderpartiet, som da de satt i regjering, var opptatt av disse forpliktelsene, ikke lenger er det i dag.

Man kan godt hevde at det har tatt lang tid. Nå kom jo saken før jul, og komiteen har brukt litt tid. Men den har nå i det minste kommet. Man satt i åtte år, fra 2005 til 2013, og ventet på en lignende sak. Den kom aldri. Da ble det kalt en særordning for maritim sektor av Arbeiderpartiet.

Så sa representanten Botten at de i regjering jobbet veldig for hjemflagging av skip. Ja, det er godt mulig at man jobbet for det, men hvordan gikk det nå egentlig? Det gikk ikke utpreget bra. Den trenden har snudd etter at Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene. Det er forskjell på retorikk og den politikken som blir ført.

Så til slutt en visitt til SV og representanten Knag Fylkesnes, som sier at vi ikke skal gi opp de norske sjøfolkene, og det er denne representanten også helt enig i. Men er det noe den norske sjømann må frykte, er det at SV igjen skal komme i regjering. Er det noe som har drevet norsk skipsfart de siste 20 årene, er det olje- og gasseventyret. Det er petroleumssektoren som har drevet den norske sjømann de siste 20–25 årene. Kommer SV i regjering igjen, er det stor sannsynlighet for at lyset på sokkelen blir slokket, og da tror jeg ikke situasjonen til den norske sjømann blir utpreget bedre.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:22:31]: Eg registrerer i debatten at Arbeidarpartiet ikkje seier at dei vil innføre allmenngjering i norske farvatn, men vil utgreie det. Det som er problemet i denne saka, er at ein går rundt og skaper eit inntrykk av at det er nettopp det ein vil, ein skal ha på plass norske løns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel. Det er det inntrykket ein skaper utan å konkretisere noko meir enn at ein ønskjer ei utgreiing. Så mi utfordring til Arbeidarpartiet er: Vil de innføre norske løns- og arbeidsvilkår, eller vil de berre utgreie? Det hadde vore veldig greitt å få det klart.

Representanten Else-May Botten sleppte katta ut av sekken då ho sa: Vi vil vurdere. Ja, det er akkurat det som er saka. Dette er ei taktisk sak i eit valår, der ein forsøkjer å skape eit inntrykk og ein konklusjon som ein etter alle solemerke ikkje klarer å oppfylle.

Så til Hareid kommunestyre og interpellasjonen. Ja, det var ein interpellasjon der ein enda opp med å ønskje å sende inn ei utsegn om utgreiing, som eg sa eg var einig i at det må ein gjerne gjere. Derifrå til å ha doble standardar er det langt!