Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:12:39] (komiteens leder og ordfører for saken): Vi skal i dag behandle et forslag om å oppheve loven om sprøyterom og i stedet innføre en lov om brukerrom, hvor narkotika kan brukes med straffefrihet, som det uttales i representantforslaget.

Forslaget går ut på å åpne opp for flere inntaksmåter og flere typer stoffer. I dagens lovverk er injisering eneste tillatte inntaksmåte av narkotika, og i sprøyteromsforskriften er det spesifisert at heroin er det eneste stoffet som kan inntas.

I innstillingen kan vi se at det ikke er flertall for noen forslag, og det enkelte parti vil selv redegjøre for hvor det står i denne saken.

Lovens formål er å øke helsemessig trygghet og å kunne gi raskere hjelp ved overdoser. Dette var grunnen til at Fremskrittspartiet i sin tid støttet loven, selv om motstanden var til dels stor og kom fra flere hold.

Oslo har gjennom mer enn ti år vært den eneste kommunen som har hatt et sprøyterom. Nylig åpnet også Bergen kommune et slikt tilbud. Bergen ønsker å gjøre sprøyterommet om til et brukerrom, da statistikken der viser at amfetamin, metamfetamin og kokain har hatt en økende trend, samtidig som bruk av heroin har hatt en nedadgående trend.

Fremskrittspartiet har hele veien støttet opp om sprøyteromsloven slik den ligger i dag, og dagens partiprogram åpner ikke opp for en liberalisering av denne loven. I disse dager har partiene sine landsmøter, og nye partiprogram for neste stortingsperiode vedtas. Vi ser allerede nå en endring i synet på narkotikapolitikken i flere av partiene, og det kan synes som om neste stortingsperiode kan gi visse endringer. Fremskrittspartiet har ikke hatt sitt landsmøte og derfor heller ikke vedtatt noen ny politikk på dette området. Hvor vi ender på vårt landsmøte, vet vi ikke per i dag. Med denne begrunnelse har Fremskrittspartiets stortingsgruppe bestemt at vi går imot forslag om endringer av loven og forskriften.

Så til forslaget fra Senterpartiet om hepatitt C. Senterpartiet sier stadig at de er opptatt av det lokale selvstyret, men er samtidig kanskje det partiet som er verst når det gjelder å detaljstyre kommunene. Alt kommunene gjør, er for dårlig, og regjeringen må sørge for å ordne opp, er deres mantra. Denne gangen ber de regjeringen arbeide for at lokale initiativ finansiert av kommunene selv, som sprøyterom i Oslo og Bergen, også skal sørge for diagnostisering og behandling av hepatitt C. Fremskrittspartiet mener at slik diagnostisering og behandling fortsatt skal ligge til spesialisthelsetjenesten og stemmer derfor også imot dette forslaget.

Ruth Grung (A) [10:15:41]: Tungt rusavhengige er blant våre sykeste medmennesker. Tverrpolitisk har vi klart å løfte denne pasientgruppen og få mange under helsebehandling, men fortsatt har vi, spesielt i storbyene, store grupper alvorlig syke mennesker som er så sterkt marginalisert at de ikke klarer å nyttiggjøre seg helsevesenet slik det er innrettet i dag. De lever i konstant risiko for overdoser og sykdommer knyttet til injisering og bruk av rusmidler. All erfaring og forskning viser at brukerrom gjør oss bedre i stand til å nå de aller sykeste og mest sårbare rusavhengige. Brukerrom gir mindre risikabel bruk, reduserer overdosedødsfall, gir bedre hygiene, reduserer deling av brukerutstyr, gir mindre risiko for infeksjoner, forebygger hepatitt C, gir sårbare mennesker verdighet og, ikke minst, gjennom kontakt kan man motivere flere til å komme inn under helsehjelp.

Formålsparagrafen til dagens sprøyteromslov er god. Den slår fast at rusavhengige bør få innta rusmidler de er avhengige av, innendørs, med økt verdighet og under helsepersonells påsyn og omsorg istedenfor i byrom, på offentlige toaletter og i bakgater. Brukerrom vil også redusere konflikten med nabolag og føre til færre sprøyter på avveier. Dagens sprøyteromslov er fra 2004. Da var det i all hovedsak heroin som ble injisert, mens tungt rusavhengige i dag er avhengige av mange typer rusmidler.

Arbeiderpartiet mener at det er vårt ansvar som storting å sørge for at lovgivningen er tilpasset virkeligheten til dagens rusavhengige og den erfaringsbaserte kunnskapen vi har i dag. Vi har et ansvar for å tilrettelegge tilbudet for å nå de aller mest alvorlig syke rusavhengige. Vi vet at røyking framfor injisering reduserer risikoen ved bruk av rusmidler, og det er derfor et paradoks at vi deler ut utstyr og har kampanjer for å få flere til å røyke framfor å injisere, samtidig som vi nekter de samme å innta rusen innendørs under påsyn av helsepersonell.

Vi mener ivaretakelse av amfetaminavhengiges helse og verdighet er like viktig som heroinavhengiges helse. De skriftlige høringsinnspillene viser tydelig at Bergen har klart å få et tverrpolitisk og tverrfaglig engasjement for å nå alle de tungt rusavhengige. Det er tunge faglige og tydelige anbefalinger fra Helse Bergen, Kirkens Bymisjon, Bergensklinikkene, kommunen og brukertillitsvalgt på MO-senteret.

I innstillingen har vi valgt å gjengi hele uttalelsen fra tillitsvalgte for brukerne av lavterskeltilbudet. Det er få som kan uttrykke behovet så klart og tydelig som dem som står midt oppe i det til daglig.

Indremisjonen var en av dem som overrasket mest. De har drevet rusomsorg i Bergen i 105 år og har i dag 30 enerom som midlertidig botilbud for menn med store ruslidelser. Indremisjonen avsluttet sitt høringsbrev med en direkte appell til helse- og omsorgskomiteen om å bruke den unike muligheten vi har i dag, til å berge verdifulle menneskeliv med å endre et foreldet lovverk. Indremisjonen mener det er brukerrom og ikke sprøyterom rusomsorgen nå trenger.

Det forundrer at ikke flere vil ta i bruk ny kunnskap, lytte til fagfolk og dem som jobber tett på de mest marginaliserte og sykeste rusavhengige, som vi ikke har evnet å nå fram til i dag. Vi trodde at i alle fall Høyre etter sitt landsmøte ville støtte forslaget om å modernisere sprøyteromsloven. Jeg fremmer hermed forslaget til Arbeiderpartiet og Venstre.

Arbeiderpartiet vil også gå inn i merknadene til Høyre og Senterpartiet, på side 4 i innstillingen, slik at vi i alle fall får et flertall for en bestilling her fra Stortinget om å starte utredning – fra sprøyterom til brukerrom – for at alle alvorlig syke rusavhengige skal få et likeverdig tilbud om å innta sine rusmidler innendørs. Vi støtter også subsidiært Senterpartiets forslag.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:20:15]: Etter at sprøyteromsforskriften ble vedtatt i 2004, har det helt frem til nylig bare vært Oslo kommune som har etablert sprøyterom. Nå har også Bergen fått sitt. Men det er altså bare to steder, to kommuner, i Norge som har sprøyteromstilbud til rusavhengige.

De problemstillingene som Venstre og Arbeiderpartiet adresserer i dette representantforslaget, er reelle, og de opptar også oss i Høyre.

For det første er det et faktum at mange av dem som injiserer narkotika, injiserer andre stoffer enn heroin, mens sprøyteromsforskriften bare gir såkalt straffefrihet for heroin. Det er derfor en reell utfordring at mange injiserende rusavhengige står utenfor tilbudet om en trygg arena for å sette sprøyter, fordi forskriften ikke åpner for dette. Det er et dilemma, og det er et problem. Men da et forslag fra den forrige regjeringen om sprøyteromsloven og -forskriften var på høring i 2013, var ikke spørsmålet om å tillate injisering av andre stoffer med i høringen. I Høyre mener vi det er et så viktig spørsmål at det må på plass en høring av å tillate andre stoffer enn heroin, og vi ber derfor om dette i våre merknader i dag.

Spørsmålet om å tillate å inhalere heroin på sprøyterom var ute på høring i 2013. Flere tunge høringsinstanser støttet forslaget om å åpne for røyking på sprøyterom. Sprøyterommenes intensjon fra starten var å skape en trygg arena for å unngå overdosedødsfall ved injisering. Fordi det å inhalere på sprøyterommet egentlig bidrar til å endre hele intensjonen bak rommene, mener vi at vi trenger en bredere diskusjon rundt hvorvidt vi skal gå fra å omdefinere sprøyterom til brukerrom, slik også forslagsstillerne ønsker.

Ved røyking av heroin er overdosefaren minimal, og det er en tydelig nasjonal målsetting om å få flere som er heroinavhengige, til å gå fra å sette sprøyter til å røyke det. Derfor er det også veldig positivt at vi har fått SWITCH-kampanjen, som gjør at man kan switche, eller bytte, fra å injisere til å røyke og få veiledning til det, og at helseministeren også har åpnet for Nalokson nesespray.

Høyre støtter hundre prosent opp om intensjonen om at vi må møte de tungt rusavhengige bedre. For fremtiden kan det være helt riktig at sprøyterommene blir historie, og at brukerrom blir en riktigere benevnelse, men ikke minst en bedre tjeneste.

Selv om sprøyterommene i dag bare finnes i Oslo og Bergen, er dette en liten, men viktig del av rusomsorgen. Så deler vi alle håpet og intensjonen om å hjelpe ruspasientene ut av avhengighet, men vi må ha flere tanker i hodet. Vi må sørge for å ha tjenester på mange nivåer som fanger opp de svakeste, og som beskytter dem som virkelig trenger vår hjelp.

Det vi må ha en grundig diskusjon om nå, er om vi skal gjøre om sprøyterommene til en mer lavterskel brukerromstjeneste. Vi tror at brukerrom kanskje da vil være mer aktuelt å etablere også i andre byer og tettsteder. Da er det viktig at vi har i mente at vi får hørt helheten av dette før vi eventuelt gjør endringen.

Så for å ta på alvor den økte debatten og forslagene i dette representantforslaget om at sprøyterom skal få mer funksjon som brukerrom med lavterskelpreg, og den intensiverte kampanjen for å få heroinavhengige til å bytte til inhalering i stedet for injisering, mener vi i Høyre det er klokt nå å få gjennomført en bredere høring enn det den forrige regjeringen la opp til i 2013.

Så må også forslaget om å åpne for inntak av andre narkotiske stoffer enn heroin vurderes opp mot FN-konvensjonene på området.

Høyre er som kjent i bevegelse i disse spørsmålene. Vi mener at å gjøre sprøyterom til brukerrom kan være riktig. Det er bra at Arbeiderpartiet signaliserer så tydelig at de også gir støtte til intensjonene i vår merknad, som vil medføre at regjeringen får tydelige signaler om å sende en slik bred sak ut på høring.

Vi er opptatt av en rusomsorg i Norge som møter de rusavhengige på best mulig måte. Derfor mener vi det er viktig å få inn alle syn og all tilgjengelig kunnskap på dette punktet, og vi ber derfor regjeringen legge opp til dette.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:24:38]: I denne saken snakker vi om en gruppe personer som vi ikke klarer å hjelpe. Vi som samfunn har plikt til å stille opp for disse sterkt hjelpetrengende rusavhengige og hjelpe dem til et verdig liv. I tillegg innebærer det å ha en ruspolitikk som er til hjelp for dem som står i fare for å få en helseskade. Når jeg engasjerer meg så sterkt i dette, er det fordi jeg har det så sterkt innpå livet.

Alle partier har nå en prosess på lovverk, på sprøyterom og på brukerrom, men vi må ikke komme i den situasjonen at vi gir opp og vil gi et substitutt til målet om å hjelpe alle til å få et liv uten rus, hvis det er mulig. Kristelig Folkeparti mener at skadebegrensende tiltak er viktig både for at rusavhengige skal ha kontroll over den vanskelige situasjonen, og for å hindre dødelige overdoser, men vi ønsker ikke å tillate tiltak som legaliserer misbruk av narkotiske stoffer. Derfor går Kristelig Folkeparti mot det forslaget som foreligger, og vi går også mot en forskriftsendring. Vi har en programprosess og et landsmøte foran oss, men det er essensielt både i det programmet som foreligger, og i det som kommer, at vi ikke mister troen på å hjelpe med en målsetting om et liv i rusfrihet.

Vi tror også at vi skal ha en gjennomgang av hele LAR-ordningen. LAR-ordningen fungerer godt for noen grupper, men terskelen for å komme inn har blitt lav og terskelen for å komme ut har blitt høy. Målsettingen for LAR har endret seg. Nå har målsettingen også for sprøyterom endret seg. Vi begynte med én type stoff, og vi endrer dette. Vi må stille oss spørsmålet: Er dette til hjelp for dem, eller er det ikke til hjelp for dem? Jeg er villig til å endre hvis det er til reell hjelp, men jeg tror på mer helsehjelp til dem som ikke klarer å nå målet om rusfrihet – med flere lavterskeltilbud, med riktig boligtilbud, med god oppfølging, med en verdighet over tid, hvor de faktisk får lov til å være i sin egen bolig. Det må legges til rette for at de kan få hjelp over tid, at det ikke bare er et poliklinisk arbeid som tar kort tid, at det er ulike behandlingsalternativer, at de ikke er like, at ikke alle kan skjæres over én kam – at noen trenger å være hos private, at noen trenger å være hos ideelle aktører, og at noen får hjelp i det offentlige.

Kristelig Folkeparti mener, som vi nå har sagt mange ganger, at vi må ha tro på det enkelte menneske, at det kan ha nytte av behandling, og at det kan ha nytte av møteplasser hvor det blir sett og har et mål om rusfrihet. Vi satser sterkt på en helhetlig ruspolitikk, på forebygging, behandling, oppfølging og ettervern, forebygging og behandling som sikter mot rusfrihet, foruten det å komme dit hen at en kan være uten medikamentell hjelp. Dette må gjelde alle, også dem vi tror vi har gitt opp, og dem vi tror vi ikke kan hjelpe, for det er de som lever i dette, som er alene med sin utfordring, og som tenker at de ikke får hjelp, som faktisk betaler prisen.

Jeg er villig til å være pragmatisk for å sikte omsorgen og behandlingen inn mot den enkelte, men der vi er nå, ønsker ikke Kristelig Folkeparti å åpne for å endre sprøyteromsloven, ei heller å endre forskriften.

Kjersti Toppe (Sp) [10:29:40]: Sprøyteromslova vart vedtatt i 2004. Vårt utgangspunkt for denne saka er at det i dag er anledning for kommunar til å oppretta sprøyterom, og det er ingen parti som har tatt initiativ til å endra på dette. Da er spørsmålet om vi skal lytta til dei kommunane som har valt å oppretta sprøyterom. Det er to kommunar, dei to største byane, Oslo og Bergen. Spesielt frå Bergen har det kome ønske om å endra lova slik at det kan opnast for å injisera andre stoff enn heroin, og at det skal kunna opnast for å inhalera heroin – ikkje berre injisera.

Personleg er eg ganske skeptisk til sprøyterom ut ifrå at eg er usikker på om det er ei rett prioritering av midlane i rusomsorga, for det er veldig dyrt, det kostar mange millionar å drifta, og når ein ser på kva ein elles manglar i rusomsorga, er eg tvilande til om det er rett prioritering. Det har òg vore Senterpartiets utgangspunkt i Bergen. Men vi respekterer dei kommunane som har etablert dette, og synest vi skal ta spørsmålet som kjem fram no, på alvor.

Når det gjeld inhalering av heroin, er det for oss ei litt anna problemstilling enn å opna opp for nye narkotiske stoff. Bakgrunnen for det er at dette med å inhalera heroin allereie har vore debattert, det var på høyring i 2013. Vi kan lesa kva høyringsinstansane den gongen sa, det var begge delar, nokre var negative, men det var òg veldig mange som var positive. Etter ei samla vurdering er Senterpartiet no klare for å gå inn på den lovendringa. Eg veit at sprøyteromma både i Oslo og i Bergen har ledige rom. Dette er noko som ein kunne ha fått eit forslag til Stortinget om no, ein treng ikkje ny høyring. Difor fremjar Senterpartiet forslag om at regjeringa skal koma tilbake til Stortinget med forslag om endring i sprøyteromslova og sprøyteromsforskrifta for å opna for inhalering av heroin.

Når det gjeld å tillata andre narkotiske stoff i sprøyterom, er det ei anna sak, for det er ikkje synleggjort at dette er i tråd med FN-konvensjonane. Eg meiner, slik som forslagsstillarane gjer, at ein ber berre om at dette må fiksast. Det er ikkje tillitvekkande, for dette må ut på høyring.

Så stiller Senterpartiet seg litt opne; det skal litt til for at ein skal opna opp, men vi meiner at dette må vi få ei vurdering av, spesielt opp mot FN-konvensjonane. Difor har vi støtta merknaden på side 4, som fleire har snakka om. Men det er òg slik at ein pleier å gå inn i ein merknad i innstillinga, ein kan ikkje akkurat gå inn i ein merknad i salen, og det ligg ikkje føre noko forslag. Den merknaden har faktisk mindretal, når Høgre og Senterpartiet, som har ei god vurdering av kva som, etter mitt syn, no må gjerast, og som òg sikrar at det er forsvarleg, for vi skal vita kva vi gjer dersom vi endrar sprøyteromsforskrifta. Vi må sjølvsagt ha dette ut på ei brei høyring og høyra godt etter kva som da kjem tilbake.

Til slutt om det andre forslaget frå Senterpartiet, om å be regjeringa arbeida aktivt for at dei sprøyteromma som er etablerte, vert brukte aktivt for å intensivera førebygging og sørgja for diagnostisering og behandling av hepatitt C. Eg merka meg at saksordføraren i hovudinnlegget sitt brukte ein del tid på Senterpartiet på grunn av dette forslaget, og at dette går på det kommunale sjølvstyret. Det er litt pussig når dei sjølve ikkje vil la kommunane få bestemma om ein skal kunna gi eit tilbod om inhalering av heroin. Viss ein ser på føremålet med sprøyteromslova, er det nettopp for å bidra til auka helsemessig tryggleik, medrekna å førebyggja injeksjon og smitte. Dette forslaget er heilt i tråd med det som er intensjonen med sprøyteromslova, og dette er ei påminning om at hepatitt C er ein alvorleg sjukdom som tar mange gode leveår frå rusmisbrukarar.

Dette vil Senterpartiet kjempa for.

Da fremjar eg forslaga frå Senterpartiet.

Ketil Kjenseth (V) [10:35:05]: Jeg tillater meg å starte dette innlegget med å sitere tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Et av hennes mest brukte sitater, fra en nyttårstale, er: Det er typisk norsk å være god.

Når det gjelder rusomsorg og narkotikapolitikk, vil jeg heller låne et slagord fra Canadas liberale statsminister Justin Trudeau: Bedre er alltid mulig. Heldigvis, må jeg si – for Venstres del – at det er typisk Venstre å være først. Venstre har gått i bresjen for det første sprøyterommet i Norge, i Oslo, og med tilhørende lov i Stortinget, ved daværende justisminister Odd Einar Dørum i Bondevik II-regjeringa. Nå går vi i bresjen for det andre, og for å endre både navn og praksis, uten å endre på formålet. Formålet skal være økt helsemessig trygghet, som å redde liv og redusere skade, men også å bidra til å redusere åpne rus-scener og være et av mange tiltak for å dempe et aggressivt, illegalt marked av rusmidler – uten å legalisere rusmidler. Venstre var også først med å åpne for rehabilitering som soning heller enn fengsel, ved domstolsprogrammet, også initiert av daværende justisminister Odd Einar Dørum i Bondevik II-regjeringa – et første steg mot avkriminalisering, omtrent samtidig med at sprøyteromsloven ble etablert og vedtatt i Stortinget. Vi var først med å ville akseptere heroinassistert behandling av dem som ikke kan nyttiggjøre seg medisiner i dagens LAR-program. Vi var først med å kreve en 24-timers behandlingsgaranti etter avrusing.

Bedre er alltid mulig. Det bør særlig gjelde dem som trenger det mest. Vi snakker nå om mennesker som gjennomsnittlig har 20 år kortere levetid enn resten av befolkningen. De har nesten uten unntak samtidig alvorlige psykiske og somatiske sykdommer og trenger mye helsehjelp.

Røyking av heroin, som et alternativ til injisering, er ifølge nasjonal overdosestrategi en mindre helseskadelig inntaksmåte enn injisering. Det blir mye snakk om heroin her, men utfordringen er i ferd med å bli minst like stor med andre rusmidler. Det er det vi nå skal legge til rette for. Sprøyteromsloven er fra 2004 – det har skjedd mye underveis, for det er mer enn 13 år siden. Det kommer til stadig nye kjemisk framstilte stoffer som kan inntas på flere måter. Det framstår derfor som paradoksalt at vi har et lovverk for sprøyterom som står i motstrid til både den nasjonale overdosestrategien og den framtidige utfordringen vi står overfor.

Når jeg snakker om at bedre er alltid mulig, har flere vært inne på at flere partier har programbehandling nå, og Høyre har f.eks. fått mye skryt i media knyttet til landsmøtet og programbehandlingen det siste halve året. Det dreier seg om avkriminalisering av bruk av narkotika, mindre fokus på straff og mer på behandling, sågar prøve ut heroinassistert behandling for de tyngst avhengige og endre sprøyteromsloven for å tillate andre metoder enn injisering.

Denne saken kunne blitt et omkledningsrom for Høyres nye klær, i stedet blir alt ved det gamle, i et prøverom med litt støvete forheng og slitte klær. En kan skjule seg bak gardinen og si at det må til en utredning, at det bare vil ta ett år, men det er også her vi står ved den store utfordringen: Hva skjer på ett år? I fjor døde om lag 260 av overdose. I år kommer vi kanskje ned på 240, hvis vi er heldige – neste år kanskje 220. Men i løpet av tre år er det 700 liv vi snakker om. Det er mange liv å ta av, tydeligvis, mens ting tar tid. Det er det som er utfordringen: Det faller ned et fly hvert år, og ikke på noe annet område i samfunnet ville vi akseptert at et fly falt ned uten at vi hadde en havarikommisjon – eller gjorde mer for å hjelpe dem som er svakest stilt.

Framtida er ikke sprøyterom, og vi snakker altså bare om Oslo og Bergen. I mitt fylke, Oppland, har vi innimellom ti overdoser årlig. Bare i Gjøvik og Lillehammer er det behov for bedre tiltak, men sprøyterom er ikke svaret der, det er brukerrom. Nå må vi komme til og hjelpe for å redusere skadene vi i dag ser i denne sektoren.

Karin Andersen (SV) [10:40:22]: Først vil jeg si takk til forslagsstillerne for et viktig forslag. Alvorlig, sa representanten Kjenseth fra Venstre, om hvor mange som dør hvert eneste år, og at vi også i mange år har visst at det mangler tiltak for å hjelpe de aller mest vanskeligstilte og rusavhengige.

Jeg opplever at norsk ruspolitikk dessverre har vært full av for mye ønsketenking og prinsipielle holdninger til rus. Jeg er av dem som til og med har avlagt edruskapsløfte, så jeg kan ikke beskyldes for å være en liberalist i den sammenhengen, men allikevel ser jeg at de skadebegrensende tiltakene er altfor dårlige i Norge, og de har vært det altfor lenge. Også denne debatten er litt preget av at man tror at man gir opp rusfrihet hvis man styrker de skadebegrensende tiltakene, og det er ikke riktig. Vi må slutte å si det, for det er ikke riktig. Dette handler om å gjøre veien til kanskje en behandling lettere. Hvis man får folk til å inhalere og ikke sette sprøyter, vet vi at risikoen for overdose minker, sårskader minker, spredning av smitte minker. Helsa blir bedre, og når helsa er bedre, er det også lettere å ta imot andre tilbud. Det er lettere å fungere bedre i samfunnet.

Jeg var av dem som ble veldig glad da Høyre gjorde sine vedtak på sitt landsmøte, og har lyst til å gratulere dem med det. Derfor blir det en nedtur når vi nå skal behandle denne saken og Høyre, som har statsråden, ikke følger opp sine egne vedtak om dette. Det som kanskje er det lille lyspunktet i dag, er at man sier at man skal ha det ut på høring, og det er i hvert fall noe og er et lite skritt i riktig retning, men det går forferdelig sakte.

Som representanten Kjenseth også sa, burde det å tillate at man røyker heroin på et sprøyterom, være en del av den nasjonale overdosestrategien. I stedet bruker man argumentet at man reduserer risikoen for overdose hvis man røyker, som et argument mot å tillate det på sprøyterom, fordi det i utgangspunktet skulle hindre overdoser. Da argumenterer man i ring, som ender opp i sykdom og kanskje overdoser.

Hepatitt C er også et alvorlig helseproblem. Det skader forferdelig mange mennesker. Mange av dem er i en veldig sårbar situasjon, og det er veldig kostbart for samfunnet. Bare å kunne redusere forekomsten av hepatitt C vil være grunn nok til å tillate dette i det som i dag heter sprøyterom, men som bør hete brukerrom.

Det å sende signaler om at rusbruk ikke er greit, virker det som om overstyrer nesten alt vi gjør i ruspolitikken. Vi må ta utgangspunkt i den virkeligheten som de som er rusavhengige, har, og se hvordan vi kan bidra til skadelindring i langt større grad enn i dag. Derfor kommer SV til å støtte forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Venstre, og vi kommer subsidiært til å støtte forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Når det gjelder forslag nr. 3, fra Senterpartiet, har vi noen spørsmål – ikke de som representanten fra Fremskrittspartiet hadde, for det er merkelig å diskutere lokalt sjølstyre oppi dette hvis det handler om å kunne diagnostisere og redde liv. Spørsmålet er bare hva det betyr å «sørge for diagnostisering og behandling». Det må etter SVs syn selvfølgelig skje i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten, slik at de eventuelt blir loset inn der hvis det ikke er kapasitet på sprøyterommet til dette. Så det går litt mer på den praktiske gjennomføringen av det forslaget, men vi har en intensjon om å stemme for det hvis det blir forklart litt bedre.

Statsråd Bent Høie [10:45:45]: Det pågår heldigvis mange debatter for tiden om narkotikapolitikken, både i de politiske partiene, i fagmiljøene og blant brukerne. Jeg opplever at denne debatten nå er mye mer åpen, mye mer pragmatisk, og det er jeg veldig glad for. Jeg synes at mange av innleggene her – selv om det er noen unntak – også gir uttrykk for dette. En må ha åpenhet for at mange partier er inne i prosesser der en endrer standpunkt, og ha respekt for at ikke alle partiene gjennomfører landsmøtene sine samme helg og på samme tidspunkt.

Representantforslaget er et uttrykk for et engasjement på rusfeltet, som alle partier er opptatt av, og som også viser at det er behov for å se nærmere på konsekvensene av dagens politikk. Vi ser endringer i bruk av illegale rusmidler. Bruken av heroin går ned, mens bruken av amfetamin og metamfetamin øker. Mange bruker flere typer narkotika og medikamenter, ofte i kombinasjon. Vi har fremdeles for mange overdosedødsfall, og forekomsten av hepatitt C og andre infeksjoner er høy blant rusavhengige. Regjeringen vurderer ulike tilnærminger til disse utfordringene.

Et forslag til endring i sprøyteromsloven og sprøyteromforskriften som åpner for inhalering av heroin i sprøyterom, ble sendt på høring av forrige regjering i 2013. Høringsrunden viste at det var ulike oppfatninger om spørsmålet, bl.a. var Norsk Narkotikapolitiforening, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Norsk psykologforening og Politidirektoratet imot forslaget. Disse mente det var lite sannsynlig at en langtkommen heroinbruker som injiserer, vil gå over til å inhalere. Noen instanser pekte også på at forslaget kunne legge til rette for økt omsetning av heroin, dette fordi inhalering krever en større mengde av stoffet enn det som kreves ved injisering. Noen mente også at endringene kunne bidra til økt rekruttering av nye heroinbrukere og nye brukergrupper fordi terskelen for å inhalere kan være lavere enn for å injisere heroin.

Instansene som var for forslaget, viste til at inhalering er mindre helseskadelig enn injisering, og at endringene derfor ville bidra til å redusere skader, smitte og infeksjoner. De viste også til at flere personer med tung narkotikaavhengighet lettere kan komme i kontakt med hjelpeapparatet dersom det åpnes for inhalering av heroin i sprøyterom. Flere instanser og organisasjoner stilte seg bak forslaget, bl.a. SIRUS, Actis, Oslo politidistrikt, Kirkens Bymisjon, Legeforeningen, Helse Sør-Øst og Helsedirektoratet.

Representantforslaget går lenger enn forslaget fra 2013 fordi det også åpnes for å bruke andre narkotiske stoffer i sprøyteromslokalene. Å åpne for andre narkotiske stoffer forutsetter en ny høring. Forut for høringen i 2013 vurderte Justis- og beredskapsdepartementet om det ville være i strid med FN-konvensjonene på området å åpne opp for inhalering av heroin. Jeg er kjent med at INCB i siste årsrapport nå omtaler sprøyte- eller brukerrom i retning av at ordningen som sådan ikke står i motsetningsforhold til konvensjonene. Forutsetningene for å være i samsvar med disse er bl.a. at tilbudene drives innenfor et rammeverk som legger til rette for behandling og rehabilitering, og samtidig ikke fremmer økt bruk og omsetning av illegale stoffer.

Jeg mener forslaget om å tillate andre narkotiske stoffer i tillegg til heroin i sprøyterommet, også skal vurderes i nettopp denne sammenhengen. På bakgrunn av debatten som pågår, og den internasjonale utviklingen, vil jeg gjennomgå disse spørsmålene på nytt og komme tilbake igjen til Stortinget på egnet måte.

Avslutningsvis vil jeg vise til at regjeringen har videreført bevilgningene til oppfølging av nasjonal overdosestrategi og har ikke minst lagt betydelige midler – sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre – i opptrappingsplan for rusfeltet. Vi har økt kapasiteten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og ventetidene har gått ned. Kommunene er styrket gjennom veksten i de frie inntektene for å kunne gi bedre tjenester til personer med rusproblemer og gi lavterskel- og skadereduserende tiltak. Vi er i rute med opptrappingsplanen, og de spørsmålene som er tatt opp, spesielt spørsmål knyttet til overdoser, kan ikke bare møtes med ett tiltak, de er nødt til å bli møtt med en bredde av tiltak.

Høyres landsmøte har, etter initiativ bl.a. fra meg selv, vedtatt en ny politikk for oppfølging av rusavhengige for neste stortingsperiode. Jeg ser fram til å gjennomføre den politikken, men jeg har også respekt for at andre partier skal gjennomføre sine landsmøter, og Høyre sitter i en regjering der vi samarbeider med tre andre partier.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:01:54]: Ambisjonen om å få ned antallet overdosedødsfall har vi alle, og vi er alle opptatt av det. Røyking av heroin på sprøyterom vil hjelpe noen, men de aller fleste rusavhengige trenger først og fremst de tiltakene som vi, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, har igangsatt gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet.

SERAF har ganske nylig undersøkt alle løslatelser fra fengsel i tidsrommet 2000–2015. Av disse døde 123 personer av overdose første uken etter løslatelse, og totalt 493 personer mistet livet av overdose i halvåret etter løslatelse. Det er sammensatte årsaker. Vi vet at det i overgangen fra behandling til man kommer hjem til kommunen, er avgjørende at man har et godt ettervern for å unngå overdosedødsfall. Derfor må vi styrke det arbeidet. Vi må sikre boliger, vi må sikre arbeid, vi må sikre aktivitet, og vi må sikre et godt ettervern.

Så kan det godt være at det er slik som representanten Karin Andersen sier, at i noen kommuner – også i rød-grønne kommuner – må man øremerke for at lokale politikere skal ta ansvar for dette. Men det finnes mange kommuner nå som lager lokale opptrappingsplaner for rus på bakgrunn av de midlene som regjeringen har bevilget, 2,4 mrd. kr over fem år. Min egen kommune, Eidsvoll, er nå i ferd med å gjøre det. Det er jeg veldig stolt av, og det viser at lokale politikere tar ansvar for disse rusavhengige og for dem som trenger hjelp i kommunene.

Så har det vært litt diskusjon knyttet til dette med merknaden. Det er jo sånn at denne merknaden om å be regjeringen sende ut på høring, ikke har flertall, men jeg vet at vi har en helseminister som lytter, og jeg vet at det betyr noe hva som sies i denne salen, så vi regner med at regjeringen kommer til å ta denne debatten på alvor, og at vi får en høring som danner et bredere grunnlag for å få bevegelse i denne saken og løse disse utfordringene bedre i årene fremover.

Kjersti Toppe (Sp) [11:04:36]: Det er flott at ein mindretalsmerknad vert tatt vidare. Eg går ut frå at det var Senterpartiet som var avgjerande for det, og ikkje det at Høgre stod fram. Det er veldig bra, det som statsråden seier.

Eg vart utfordra med omsyn til forslaget vårt om hepatitt C. Eg vil understreka at hepatitt C er eit globalt helseproblem, og det er ei målsetjing internasjonalt å eliminera denne sjukdommen. Òg Folkehelseinstituttet har sagt at det er mogleg å redusera hepatitt C i Noreg, og dei har sett eit mål om at det kan skje innan 2025. Men problemet, den store utfordringa, er å finna dei som er smitta. Den andre utfordringa er sjølvsagt å unngå at fleire vert smitta, altså: Reint brukarutstyr, frå injisering til inhalering, er eit viktig argument for at vi i dag går med på at ein skal kunna tilby å røykja i sprøyteromma.

Så til forslaget som går på at ein ber regjeringa sørgja for at ein i dei kommunane som opprettar sprøyterom, og i sprøyteromma som er, intensiverer førebygging og sørgjer for diagnostisering og behandling.

Det er slik at dei som brukar sprøyteromma, er dei som er i den høgste risikosona for å ha hepatitt C, og dersom vi ikkje klarer å fanga opp dei, har vi på ein måte tapt før vi får starta. Det er klart at dette må skje i eit samarbeid mellom kommunehelseteneste og spesialisthelseteneste, men ein kan sørgja for å intensivera førebygging, altså reint brukarutstyr, la dei få røykja i staden for å injisera, osv. Men det å sørgja for diagnostisering og behandling no, er ikkje å forstå slik at dei skal gjera det sjølve. Poenget er at ein må ha gode tilvisingsprosedyrar. Det kan helseføretaket ta eit ansvar for at desse sprøyteromma får. Dei må kunna tilby testar. Òg Folkehelseinstituttet seier at det må ein no kunne gi som eit lågterskeltiltak, slik som dette. Ein må kunna sørgja for at dei kjem til dei leverelastisitetsmålingane som dei treng for å følgja med på sjukdommen. Det tenkjer eg, som eg sa i mitt førre innlegg, er heilt i tråd med det som er formålet med sprøyteromslova, nemleg – og eg siterer frå § 1, formål:

«Videre skal sprøyteromsordningen bidra til økt helsemessig trygghet, herunder forebygge infeksjoner og smitte».

Eg meiner dette er så viktig å få på plass at det kunne godt vera eit fleirtalsforslag om at når vi har sprøyterom i Noreg, kan dei brukast i kampen mot hepatitt C.

Bård Hoksrud (FrP) [11:07:51]: Dette har vært en interessant debatt å følge, å høre på alle de gode innleggene – egentlig fra begge sider – i saken. Fremskrittspartiet har ikke konkludert ennå, for vi har ikke hatt landsmøte ennå. Dette er ting som helt sikkert kommer til å bli diskutert i forbindelse med programbehandlingen, som også lederen i komiteen redegjorde for på en god måte.

Jeg har lyst til å si at jeg aldri har vært redd for å tørre å gå foran og tørre å tenke utradisjonelt og var ganske stolt den gangen kommunen min valgte å si ja til medikamentell behandling med Subutex – før det var lovlig gjennom vedtak i Stortinget, hadde man altså et vedtak i et kommunestyre om at man var villig til å tørre å gå foran og kjempe for dette.

Derfor er denne debatten viktig. Og jeg synes som sagt det har kommet fram gode argumenter fra begge sider i debatten, som i hvert fall jeg skal ta med meg videre i den prosessen som vi skal ha i vårt parti når det gjelder om man kanskje skal endre standpunkt, med tanke på hvor man selv har stått så langt, for i inneværende periode er vi imot det forslaget som nå foreligger. Så får man se hva man i debatten kommer fram til.

Men det er litt interessant når en representant fra Arbeiderpartiet i replikkordskifte med statsråden sier at vi må ikke se tilbake, vi må se framover, hva man vil framover. Det er jeg helt enig i, for det er viktig å være framoverlent. Men det er greit å ha med seg at dette faktisk er en regjering som virkelig har satt rusomsorgen på dagsordenen, med bakgrunn i at vi har en helseminister, og en komitéleder fra Fremskrittspartiet, som er veldig opptatt av og brenner for rusomsorgen, sammen med mange andre. Her har man nå satset over 2,4 mrd. kr de neste fem årene. Det er et skikkelig løft for rusomsorgen, i tillegg til mange andre grep man også har gjort. Så dette er en regjering, to regjeringspartier, Fremskrittspartiet og Høyre, som sammen med samarbeidspartiene er opptatt av å ta rusmisbrukerne på alvor, og hjelpe dem til å få et verdig liv – kanskje aller helst uten at man er avhengig av rus, men man skal også ivareta dem som ikke klarer å komme ut av det.

Jeg synes også representanten Bollestad hadde et godt innlegg, som på en god måte dro fram noen av dilemmaene i denne debatten. Jeg er bekymret når det gjelder dem som er redd for legalisering, og hvordan man vil kunne få flere inn ved å gjøre en del av disse grepene.

Jeg synes det har vært en god debatt. Jeg synes vi har fått mange gode innspill. Jeg gleder meg til og ser fram til at vi også skal diskutere dette på landsmøtet. Så får vi se hva neste stortingsperiode kommer til å vise. Statsråden sier også at dette er ting han jobber videre med, sånn at man kanskje raskt i neste periode eventuelt kan endre, hvis det er det flertallet ønsker.

Karin Andersen (SV) [11:11:05]: Det sies at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Jeg føler at når vi diskuterer ruspolitikk, blir det ofte litt slik. Det er mange dilemmaer – ja, det er tusen dilemmaer i dette – men det vi vet litt om, er at hvis vi klarer å bedre hverdagen for dem som er mest rusavhengige og mest utstøtt, vil faktisk flere av dem overleve, klare seg og kanskje til og med klare å ta imot et behandlingstilbud. Det er det som er utgangspunktet for vårt engasjement i dette.

Så er jeg glad for den oppklaringen som representanten Toppe ga. Jeg ville kanskje da også håpe at flere partier som i dag ønsker å gå lenger – sånn som SV ønsker, og støtter forslaget fra Arbeiderpartiet og Venstre – i det minste kunne gått for disse forslagene i tillegg, for det tar noen steg i riktig retning og må være riktige ting som man kan gjøre nå når så mange partier har plassert seg der og sett at dette er nødvendig.

Så er det nok slik at det har skjedd mye opptrapping opp mot rus. Det skal regjeringen ha ros for. De fleste av oss andre har satset enda mer på rus i våre alternative budsjetter, og vi har også øremerket midlene. Hvis vi undersøker hvordan det går i ulike kommuner, tror jeg ikke det har noe med partifarge å gjøre. Det slår veldig ulikt ut forskjellige steder, og øremerkede penger er etter SVs syn nødvendig nettopp for at vi skal kunne følge opp de løftene vi gir fra statens side om at dette faktisk blir en hjelp til dem vi sier vi skal hjelpe, enten det gjelder barnevern, psykiatri eller rus. I kommunesektoren har de for lite penger til alle de gode formålene og alle de gode tiltakene vi vet er nødvendig. Det er en av grunnene til at SV har prioritert kommuneøkonomien høyere enn alle andre partier i denne salen, nettopp for at de skal kunne klare å dekke noen av disse behovene som finnes lokalt, og som må møtes på ulik måte også, slik som flere har vært inne på. Det vil ikke være riktig å ha brukerrom i alle kommuner, men i alle kommuner vil det være et stort behov for økt innsats bl.a. på rusomsorgen, fra forebyggende virksomhet og helt opp til ettervern.

Ketil Kjenseth (V) [11:13:53]: Jeg starter hos representanten Bård Hoksrud, som henviste – helt riktig – til en god og veldig viktig debatt, og det var også noe av intensjonen med å fremme forslagene, men han var også litt opptatt av at vi har framstått som to sider i denne debatten. I mitt innlegg pekte jeg mot at bedre er alltid mulig. Jeg vil gjenta det og prøve å bygge litt bro. Jeg oppfatter at vi alle er opptatt av at bedre alltid er mulig, og at vi i mindre og mindre grad framstår som begge sider eller som to parter. Vi vil framover. Det handler litt om hastigheten, selvfølgelig. Da jeg trakk noen tråder tilbake til tidlig på 2000-tallet og samarbeidsregjeringa, viser det, 14 år senere, at det tar tid å utvikle tiltak, og at det tar tid å bli bedre. Det er altså mulig. Det er vi politikere som setter farten, og nå er det på tide å sette litt fart for det har skjedd mye på disse årene.

Til Senterpartiets to forslag: Alt det representanten Kjersti Toppe argumenterer med, er egentlig for brukerrom. Vi skal forebygge, vi skal forlenge spesialisthelsetjenesten ut på gata for å møte de rusavhengige og for å øke helsetryggheten. Vi skal redusere muligheten for å få sykdommer og smitte og ikke minst redusere muligheten for overdose. Hvis vi kan redusere overdoser og redusere hepatitt C-smitte, har vi gjort to veldig gode tiltak for de tyngst rusavhengige, så Venstre vil subsidiært støtte Senterpartiets forslag.

Det var selvfølgelig også en debatt om hvorvidt vi skulle støtte merknadene fra Høyre for å starte på utredningene. Ja, pragmatisk sett, det er selvfølgelig naturlig å komme i gang, for det vil ta tid. Så er det også noe med det å peke på at her mener vi ulikt om hastigheten, og at dette er det mulig å gjøre nå. Vi har egentlig per i dag bare ett sprøyterom i Norge, i Oslo. Bergen har åpnet ett og ønsker seg mer. De har gode faglige forutsetninger for å greie den jobben, men de har også et stort rusmiljø som det er krevende å bli bedre i.

Til Kristelig Folkeparti: Jeg har all respekt for å mene at vi skal være konservative. Men det innebærer også å forholde seg til en virkelighet der vi nesten skulle sperre grensene for innførsel av narkotika, og det er en gigantisk utfordring hvor Venstre ikke ønsker å være i debatt … (presidenten klubber).