Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Bengt Morten Wenstøb (H) [11:03:50 ] (ordfører for sakene):
Jeg vil begynne med å takke komiteens medlemmer for en konstruktiv
dialog under arbeidets gang.
Saken vi nå skal debattere, er viktig
for mange fosterforeldre, og jeg opplever at komiteens medlemmer
har et oppriktig engasjement for fosterforeldre og deres hverdag.
Det er viktig med en god fosterhjemsordning
i Norge som skal sikre at barn og unge får den omsorgen de trenger for
å utvikle sine evner og bli selvstendige voksne. Regjeringen er
opptatt av å gi gode og forutsigbare, faglige og økonomiske rammebetingelser
til familier som påtar seg det viktige ansvaret det er å være fosterforeldre.
Da barne- og likestillingsministeren
i fjor la fram en stortingsmelding om fosterhjem til barns beste,
hvor utfordringer med fosterhjemsordningen ble drøftet og forslag
til løsninger ble presentert, valgte Stortinget i etterkant av meldingen
å be regjeringen om å igangsette en utredning av fosterhjemsordningen.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet i 2015 en oversikt
over forhold knyttet til skatte- og trygderettslige regler som kan
påvirke fosterforeldres samlede økonomiske rammevilkår.
Regjeringen har nylig oppnevnt et
offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet.
I dette arbeidet vil utvalget også se på fosterforeldres rammevilkår og
problemstillinger knyttet til trygdeytelser.
Komiteen viser til at det i dag
finnes familier som taper på å være fosterforeldre. Derfor ber komiteen
regjeringen så snart som mulig sikre at ingen opplever et nettotap
av trygdeytelser ved å ta på seg ansvar som fosterforeldre.
Fosterhjem er det mest brukte tiltaket
for barn og unge som ikke kan bo sammen med sine foreldre. Fosterforeldre utfører
omsorgsoppdraget i sitt eget hjem, og mange har lønnsarbeid ved
siden av. Å være fosterforeldre er mer på linje med å ta seg av
egne barn enn ordinært lønnsarbeid. Den økonomiske godtgjørelsen
til fosterforeldre skal således gjenspeile den innsatsen de gjør
ved å påta seg et omsorgsansvar for samfunnet.
Det er viktig at Stortinget setter
barns oppvekstvilkår på dagsordenen. Barn har rett på trygge oppvekstvilkår.
I mange tilfeller ivaretar et fosterhjem denne tryggheten.
Det er utfordrende å rekruttere
fosterhjem til de barna som behøver det aller mest. Derfor er det
viktig å arbeide for at flere voksne ønsker å påta seg dette oppdraget
på vegne av oss alle. Det må også innebære økt satsing på veiledning
av fosterforeldre, men også tilbud om utdanning for å ivareta oppgaven
til barnets beste.
Samtidig er det nødvendig å ivareta
barneperspektivet og jevnlig føre tilsyn med fosterhjem. Fosterhjem
skal ikke bare handle om kvantitet, men også om kvalitet.
Norsk barnevern har en sentral rolle
å spille for barn som utsettes for urett og omsorgssvikt. Derfor
har regjeringen tatt vesentlige grep for å styrke kvaliteten på
sosialarbeiderutdanningene, men også ved å sette i gang arbeidet med
å lage en ny barnevernslov.
Barnekonvensjonens artikkel 3 har
tydelig understreket:
«Ved alle handlinger som berører
barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer,
skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
Denne artikkelen i barnekonvensjonen
er også forpliktende for Norge.
Når barnevernet i norske kommuner
arbeider for å ivareta barns rettigheter, er vi politikere ikke
alltid like flinke til å støtte opp om dette arbeidet. Det bør vi
bli bedre til.
Når sosialarbeidere blir utsatt
for trusler i et arbeid som de utfører på vegne av oss alle, må
vi som politikere iverksette tiltak som trygger deres arbeidshverdag.
Et godt fosterhjemsarbeid krever
et samspill mellom politikere, dyktige sosialarbeidere og familier
som påtar seg det viktige oppdraget å åpne sitt hjem for dem som
behøver det aller mest. Derfor er det nødvendig at vi som samfunn
i framtiden investerer i godt sosialt arbeid i norske kommuner.
Det fortjener våre barn.
Lise Christoffersen (A) [11:08:02 ] : Først av alt vil jeg få
takke forslagsstillerne bak disse to sakene. Takk også til saksordføreren,
som har bidratt til at en enstemmig komité ber regjeringa snarest
innføre en overgangsordning for fosterforeldre med trygdeytelser,
slik at de ikke risikerer å tape økonomisk på den viktige oppgaven de
har påtatt seg ved å være fosterforeldre. Det er vanskelig nok for
barnevernet å rekruttere gode fosterhjem om ikke staten selv skal
stikke kjepper i hjulene for disse familiene når de tar på seg den
utfordrende oppgaven det kan være å åpne hjemmet sitt for barn og
ungdommer som har vonde opplevelser bak seg, som ofte har dype traumer som
skal bearbeides, og som, ikke minst, har et stort behov for kjærlighet,
trygghet og stabilitet i livet sitt.
Det biologiske prinsippet står sterkt
i norsk barnevern. Det skal mye til før staten går inn og overtar
omsorgen for et barn. De barna som til slutt kommer i fosterhjem,
kan ha levd med omsorgssvikt og overgrep i mange år. For det første
tar det ofte tid før noen i det hele tatt både oppdager og reagerer
på at alt ikke er som det skal være. Barn er dessuten svært lojale
overfor foreldrene sine, uansett. Mange som lider overlast hjemme,
der de egentlig skulle være trygge, gjør sitt beste for å skjule
det de blir utsatt for. For det andre skal hjelpetiltak i hjemmet
som hovedregel forsøkes først, før barnevernet går til det skrittet
å ta et barn ut av familien. I de tilfellene det skjer, er barna
ofte skadet for livet, har kanskje mistet all tillit til voksne
og er tilbakeholdne med å knytte nye bånd, fordi de er blitt sviktet
så mange ganger før. Det tar tid å bygge ny tillit. Stabilitet er
helt nødvendig for disse barna og for fosterforeldrene. I mange
tilfeller klarer man ikke det. Noen barn opplever flytting på flytting
mellom institusjoner og flere fosterhjem. Da bør det ikke være staten
som er den utløsende årsaken til det.
Fosterforeldre gjør en stor innsats
for statens barn. Ja, for det er staten som har ansvaret for dem
når foreldrene er fratatt omsorgen. Da blir det nesten absurd når
staten selv i enkelte tilfeller avkorter trygdeytelser mot fosterhjemsgodtgjøring,
slik at familieøkonomien tvinger fosterforeldre til å si fra seg
oppdraget. Det er barna det går mest ut over, men også gode fosterforeldre
som ser på disse barna som sine. Det er ikke en jobb, det er mye
mer enn som så.
Den direkte foranledningen for de
to representantforslagene vi behandler i dag, er oppslaget i NRK
Rogaland fra bitte lille julaften i fjor, om en fosterfar som hadde
fått kreft. Han mistet retten til arbeidsavklaringspenger og risikerer
et krav om tilbakebetaling av 200 000 kr. Når slike saker blir kjent,
påvirker det ikke bare den enkelte familien – det påvirker også
mulighetene for å rekruttere nye fosterforeldre.
Den saken vi behandler nå, er en
seier, både for fornuften og for rettferdigheten. Saken fra Rogaland
er, så vidt jeg kjenner til, under klagebehandling. Verken stortingsrepresentanter
eller statsråder kan gripe inn i slike saker. De må gå sin gang.
Men jeg forutsetter faktisk at Nav følger med på det Stortinget
gjør, og sørger for å frafalle dette kravet på eget initiativ, for
det har de full adgang til.
Denne saken er dessverre ikke enestående.
Det finnes en rekke eksempler på tilsvarende situasjoner for fosterforeldre
som blir syke, uføre, permitterte eller arbeidsledige. For eksempel
kan fosterforeldre som blir arbeidsledige, risikere å måtte flytte
eller pendle for ikke å miste retten til dagpenger, selv om det
i rundskrivet om reelle arbeidssøkere er gjort unntak fra flyttekravet
av tungtveiende hensyn knyttet til barn i nær familie. Fosterforeldre
har skrevet under på en avtale med barnevernet om stabilitet og ofte
også om geografisk nærhet til fosterbarnets opprinnelsessted. Men
krysser de av i meldekortet at de ikke kan flytte, risikerer de
å miste retten til dagpenger. Men ikke alle, for det er ulik praksis
i slike saker fra Nav-kontor til Nav-kontor.
Stortinget har behandlet denne saken
før og bedt regjeringa gjennomgå regelverket for fosterforeldre.
Det skjedde for ett år siden. Det var bare Høyre og Fremskrittspartiet
som da stemte imot. Når statsråden i sitt svarbrev i dagens sak
viser til at det skal utarbeides en NOU der regelverket skal tas
opp, mener vi at det ikke er nødvendig å vente på det. Saken er
godt nok utredet av Bufdir i forbindelse med fosterhjemsmeldinga
i fjor. Mindretallet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, er utålmodig
og foreslår at regjeringa skal komme med sak nå. Det ville også
Venstre i sitt opprinnelige forslag. Men det er til å leve med,
dersom vi umiddelbart får en overgangsordning som bringer dagens
urettferdige praksis til opphør, slik en enstemmig komité innstiller
på.
Likevel vil jeg ta opp de forslagene
som fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Lise Christoffersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [11:13:12 ] : Jeg vil først takke saksordføreren
for å ha loset sakene godt gjennom komiteen og sørget for en så
bred tilslutning om det viktigste i sakene.
Jeg vil også takke representantene
som har fremmet disse to sakene, for at de tar opp et viktig tema,
for tar vi godt vare på fosterforeldre, bidrar det igjen til at
de kan ta godt vare på fosterbarn.
Fremskrittspartiet har i alle år
hatt et sterkt engasjement for spesielt utsatte grupper. Det er
liten tvil om at fosterbarn er en slik gruppe. Derfor har vi i alle
år jobbet for å sikre fosterbarn en mest mulig trygg og stabil oppvekst.
Jeg har selv i mitt tidligere virke
som lokalpolitiker sett på nært hold behovet for gode og trygge
fosterhjem. Der har jeg også sett den jobben de gjør, og de utfordringene de
kan møte når de er stilt overfor et tidvis firkantet regelverk.
Derfor vil jeg bruke denne anledningen til å gi honnør til alle
dem som velger å dele av seg selv, sitt hjem, sin familie og sin
tid for å være fosterforeldre. Uten dem ville mange barn hatt det
enda vanskeligere.
Til saken: Det er fortsatt slik
i dag at en del fosterforeldre opplever utfordringer utover at de
skal ta seg av utsatte barn. I dagens debatt ser vi spesielt på
de tilfeller der fosterforeldre blir syke, permittert eller arbeidsledige.
Jeg er glad for at regjeringen har igangsatt en utredning om fosterhjemsomsorgen.
Det er helt naturlig at fosterhjem som opplever sykdom, permittering
eller arbeidsledighet, blir en del av denne utredningen. Jeg er
selv – og det vet jeg at regjeringen også er – opptatt av å se det
hele i en sammenheng. Det er ikke slik at en ytelse med sine krav, forutsetninger
og effekter kan eller bør ses separat. Ordningene må ses i sammenheng.
Ved å gå inn på mindretallets forslag til vedtak ville det lett
kunne oppstå utilsiktede, negative konsekvenser. Derfor mener jeg
det beste er å finne en overgangsordning inntil utredningen har
kommet og en permanent ordning kan iverksettes.
Det må også være lov å komme med
et lite hjertesukk. Ut fra opposisjonens merknader og retorikk virker
det nesten som om problemstillingen er helt ny og har oppstått i
det siste. La meg da påpeke at dette ikke er nytt, og at den forrige
regjeringen hadde full mulighet til å ta tak i det, men det gjorde
de altså ikke.
Avslutningsvis vil jeg peke på at
jeg tror vi alle i denne sal deler samme motiver i sakens kjerne,
noe vi også hørte fra representanten Lise Christoffersen. Vi vil
at utsatte barn skal kunne vokse opp under trygge rammer. Vi vil gjøre
terskelen for å bli fosterforeldre lavest mulig, og vi vil at offentlige
velferdsordninger skal fungere etter sin hensikt uten utilsiktede,
negative konsekvenser for fosterbarn eller fosterforeldre. Da er
vi avhengig av å se alt i en sammenheng, og jeg er derfor veldig
glad for at frem til vi får dette på plass, får en overgangsordning.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:17:00 ] : Jeg vil også takke, først
Norsk Fosterhjemsforening, så forslagsstillerne, og ikke minst saksordføreren,
som har et hjerte for sånne saker. Det setter jeg veldig pris på.
Fosterforeldre er en grunnmur i
barnevernet når vi er i den situasjonen at foreldre og pårørende
ikke makter å gi barna trygghet. Jeg vil understreke det siste.
Fosterforeldre utfører omsorgsoppgaver i eget hjem, og mange har
sjølsagt inntektsbringende arbeid ved siden av rollen som fosterforeldre,
enten som sjølstendig næringsdrivende eller som lønnsmottakere.
Den økonomiske godtgjørelsen som fosterforeldrene får, skal gjenspeile
den innsatsen de gjør ved å påta seg et omsorgsoppdrag for samfunnet,
som flere har vært inne på.
Vi er i dag i den situasjonen at
det finnes familier som taper på å være fosterforeldre fordi de
får avkortede trygdeytelser som følge av sitt omsorgsarbeid som
fosterforeldre. Dette regelverket skaper tvil og usikkerhet om fosterhjemsordningen,
og det er utrolig trist fordi fosterhjemsordningen er så sentral
i det å forbedre barnevernstilbudet.
Jeg skal være kort: Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV ber i forslaget om at regjeringa skal komme
tilbake til Stortinget med nødvendige endringer. Vi mener at det
er tilstrekkelig utgreid, og at det er en så bred enighet om at dette
må få sin lovmessige, forskriftsmessige forankring uten nærmere
opphold. Når vi ikke får oppslutning om det, er vi imidlertid glad
for at vi får på plass en enstemmighet om en overgangsordning for
fosterforeldre på trygdeytelser som sikrer at de ikke taper økonomisk
på å være fosterforeldre, og at ordningen skal gjelde fram til et
nytt regelverk om fosterhjem er på plass. Dermed skulle dette problemet
være godt løst.
Iselin Nybø (V) [11:19:18 ] : I dag skal vi fatte et viktig vedtak
for alle de familiene som Venstre mener gjør en av de mest verdifulle
jobbene, alle de 11 000 familiene i Norge som har tatt på seg et
offentlig foreldreskap på vegne av staten. Dette er familier som
ønsker å gi omsorg til de ungene som av ulike grunner ikke kan bo
hjemme hos sine biologiske foreldre. Veldig mange av disse ungene skal
heller aldri flytte hjem igjen, men ha sin oppvekst hos den nye
familien.
Målet barnevernet har for disse
fosterbarna, er å legge best mulig til rette for å skape nye og
livslange relasjoner, at fosterbarnet får en ny familie de kan ha
kontakt med også når de er voksne, at de kan etablere en ny og god
tilknytning i trygge, forutsigbare og langvarige fosterhjem. Det
er det vi ønsker at staten skal legge til rette for.
Mange har vært sint på og opprørt
over Nav i flere år. Allerede i 2014 stilte Venstre-representanter
flere skriftlige spørsmål angående Navs praktisering av et regelverk som
slår urimelig ut. Venstre har til og med bedt om en egen stortingsmelding
for å gjennomgå vilkårene og rydde opp der det trengs.
La meg bare kort si litt om hva
Venstre har utfordret statsrådene Solveig Horne og Robert Eriksson
på, tilbake i 2014. Da var det en enslig fostermor som ble ufør
etter en trafikkulykke, og etter trafikkulykken kunne hun ikke jobbe
lenger. Fordi hun hadde et fosterbarn boende, reduserte Nav uføregraden
til 80 pst, og det framstår selvfølgelig som helt urimelig. Senest
i går fikk vi beskjed fra denne fostermoren om at saken hennes fortsatt
ikke er løst. Ungen bor fortsatt hos henne, men rent økonomisk lønner
det seg for henne, som mor, å sende denne ungen vekk, og i dag lever
de under fattigdomsgrensen. Ungen får bor der fordi moren ikke vil
at hun skal flytte, men Nav gjør situasjonen vanskelig.
Sånn ønsker vi jo ikke å ha det,
og vi forventer at Nav rydder opp, og at både hennes sak og lignende
saker blir løst. Vi hadde i utgangspunktet trodd at regelendringen
til Nav hadde ryddet opp for dem som ble varig uføretrygdet og som
også var fosterforeldre, for det går an å være en god forelder,
yte omsorg og gi trygghet selv om en av ulike grunner ikke kan være
i jobb. Det gjelder enten en blir uføretrygdet eller mottar dagpenger
eller arbeidsavklaringspenger.
Den direkte årsaken til at Venstre
igjen satte fosterforeldrenes situasjon på dagsordenen, er denne
familien fra Rogaland som flere har snakket om. Der er det en kreftsyk far
som har mottatt et krav på nesten 300 000 kr fordi fosterhjemsgodtgjørelsen
skulle ha ført til en avkorting av arbeidsavklaringspenger. Siden
han ble syk, skulle han altså ha fått mindre godtgjøring som fosterfar
– eller sendt vekk ungene. Ingen kan forstå at vi har et regelverk
som til de grader gjør det vanskelig for ungene og for foreldrene
– som ønsker å gjøre, og som gjør, en god jobb på vegne av fellesskapet.
Vi vet at flyttinger er uheldig,
og at dette regelverket, slik det praktiseres i dag, slår uheldig
ut for rekrutteringen av fosterhjem, som det er et stort behov for
i samfunnet vårt.
Jeg er glad for at det nå er slutt
på denne urimelige praksisen. Dette er en seier som er vunnet av
enkeltpersoner, og da er det ekstra gledelig at vi kan vedta dette
i dag, for det beskriver enkeltpersoners seier over et rigid og
et urimelig Nav-system. Og selv om det er enkeltpersoner denne regelendringen
kommer til gode, er det en viktig seier for alle fosterhjem i Norge.
Kirsti Bergstø (SV) [11:23:41 ] : Jeg vil starte med å takke
saksordføreren for godt og grundig arbeid i en viktig sak. Dette
er en sak som betyr mye for dem det gjelder – veldig mye. At familier
med omsorg til overs åpner døra og inviterer barn og unge som trenger
trygghet i et nytt hjem, inn til seg, er viktig for samfunnet, men
det er helt avgjørende for den enkelte. Da er det viktig at når
hjelpere selv trenger hjelp, må fellesskapet stille opp. Kutt i ytelser
som skal sikre økonomien ved sykdom eller ved tap av arbeid, kan
tvinge fram et valg som få ønsker å ta, nemlig å slutte å være fosterforeldre
fordi økonomien rakner og alternativet blir å selge huset. Derfor
er det gledelig at vi i lag retter opp denne uretten ved å si at
det snarest skal komme en overgangsordning for å sikre at fosterforeldre
ikke taper trygdeytelser. Jeg skulle ønske at det var mulig å gå
lenger, være tydeligere og si at det ikke bare er en overgang, men
en varighet vi ønsker å få på plass, at vi kunne stå i lag om det,
at vi kunne slå fast at det ikke er noen tvil om at fosterforeldre
er unntatt kravet om flytting ved tap av arbeid. Men det skal ikke
ta bort gleden over det vi faktisk har klart å enes om.
Jeg vil i dag også takke Fosterhjemsforeningen
og modige enkeltpersoner som har gitt denne saken et ansikt.
Så må jeg også si at det er paradoksale
tider for unger som trenger at det offentlige stiller opp og sørger
for omsorg og trygghet. Vi har en blå-blå regjering som sier at
det ikke betyr noe hvem det er som utfører en oppgave, bare den
blir gjort, og at det ikke er forskjell på velferdstjenester og
andre tjenester. Det betyr at det er gode tider for dem som vil
gjøre butikk av sårbare barn. Resultatet er at mens ansatte i barnevernet
knapt har tid til å spise matpakken sin, har barneministeren ingen
begrep om hvor mye og hvor store midler som har tilfalt barnevernsbaronene.
Det er paradoksalt at mens fosterforeldre er blitt avkrevd trygdeytelser,
har en fosterhjemskonge fra Köln karet til seg flerfoldige hundre
millioner, noe VG har dokumentert. Det tyder på et system som er
ute av kontroll, der marked settes over mennesker i et ideologisk
blindspor som gjør butikk av sårbare barn framfor å sikre at hver eneste
krone går til det viktigste, nemlig ungene. For utsatte unger krever
100 pst. De krever 100 pst. oppmerksomhet og 100 pst. kjærlighet,
100 pst. av de pengene fellesskapet har satt av til akkurat dem
– fordi de fortjener det, og fordi de trenger det. Det gjør ikke
barnevernsbaroner og fosterhjemskonger.
Hvordan vi innretter velferden,
hvordan vi bruker offentlige midler, hvordan vi trygger fellesskapet
når folk utsettes for omsorgssvikt og overgrep, er viktige veivalg
for framtiden, og det er helt avgjørende at vi har sterke fellesskap
for å trygge dem som ikke har omsorg og trygghet i sine hjem. Derfor
er jeg glad for at fosterhjem og fosterforeldre i dag også skal
få trygghet i trygdeytelsene – uten avkorting.
Jeg vil slutte meg til oppfordringen
fra representanten Christoffersen om at Nav bør følge med på debatten
og avstå fra krav som det faktisk ikke finnes flertall eller grunnlag
for å kreve inn. I dag samler vi oss om at også fosterforeldre skal
trygges av fellesskapet.
Statsråd Anniken Hauglie [11:28:36 ] : Først og fremst vil jeg
si at forslagsstillernes engasjement for en god fosterhjemsomsorg
og for gode rammevilkår for dem som på tar seg dette viktige arbeidet,
er et engasjement som jeg deler fullt ut. Det er viktig med en god
og helhetlig fosterhjemsomsorg og at den alltid er til barns beste.
Regjeringen er opptatt av å gi gode
og forutsigbare, faglige og økonomiske rammebetingelser, veiledning
og støtte til familier som påtar seg det viktige ansvaret det er
å være fosterforeldre. Regjeringen la i fjor fram en stortingsmelding
om fosterhjem til barns beste og har nå oppnevnt et offentlig utvalg
som skal utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet. I mandatet for
utvalgets arbeid framgår det at det skal ses nærmere på fosterforeldres
rammevilkår og problemstillinger knyttet til trygdeytelsene, bl.a.
ved sykdom, uførhet og arbeidsledighet. Utvalget vil legge fram en
NOU ved utgangen av 2018.
Den økonomiske godtgjørelsen fosterforeldre
mottar, skal gjenspeile den innsatsen de gjør ved å påta seg et
omsorgsoppdrag for samfunnet. Deler av godtgjørelsen fosterforeldre
mottar fra kommunen, regnes som pensjonsgivende inntekt og skattlegges
som lønn. Dette har også vært viktig for Fosterhjemsforeningen.
Dette har den fordelen at den dermed gir opptjening til pensjon,
arbeidsavklaringspenger og andre trygdeytelser. På samme måte som for
andre som mottar lønn, fører inntekten som regel til reduksjon eller
avkorting av en trygdeytelse.
Norsk Fosterhjemsforening har lenge
arbeidet for at godtgjørelsen til fosterforeldre ikke skal føre
til avkorting i arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Å være fosterforeldre
har i all hovedsak karakter av idealisme, og oppgaven betraktes
mer på linje med å ta seg av egne barn enn som lønnsarbeid.
Jeg forstår at mange kan reagere
på at fosterforeldres arbeidsgodtgjørelse fører til avkorting av
f.eks. dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Jeg er enig i at den
økonomiske situasjonen for fosterforeldre som mottar dagpenger eller
arbeidsavklaringspenger, bør bedres. Mitt departement har derfor
allerede startet et arbeid med å vurdere endringer i reglene om
avkorting i arbeidsavklaringspenger og dagpenger for fosterforeldre.
Dette vil kreve både økonomiske bevilgninger og regelverksendringer.
Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag
til hvordan dette kan gjøres, allerede i statsbudsjettet for 2018.
Kravet om geografisk mobilitet for
å oppfylle vilkårene for mottak av dagpenger innebærer at hele landet
vurderes som ett arbeidsmarked. Stønadsmottakere må være villige til
å flytte eller pendle for å ta arbeid der det finnes. Det kan gjøres
unntak fra kravene til mobilitet dersom tungtveiende sosiale hensyn
knyttet til bl.a. omsorgsansvar for små barn, tilsier det. Fosterforeldre
kan på grunn av omsorgssituasjonen omfattes av dette unntaket på
lik linje med biologiske foreldre. I praksis behandles fosterforeldre
altså på samme måte som biologiske foreldre når kravet til geografisk
mobilitet vurderes. Både fosterbarn og andre barn kan ha spesielle
behov som gjør det særlig tyngende at en omsorgsperson må flytte.
Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Det er viktig at fosterforeldre
får god informasjon om hvilke regler som gjelder, og hvilke rettigheter
de har. På et møte tidligere i år mellom mitt departement, Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet og Norsk Fosterhjemsforening
ble flere utfordringer som foreningens medlemmer er opptatt av,
tatt opp. For å bedre informasjonen har Arbeids- og velferdsdirektoratet
igangsatt en gjennomgang av rundskriv og informasjonsmateriell for
å sikre at reglene for fosterhjemsgodtgjørelse og ytelser fra Nav framgår
enhetlig og tydelig. Fra januar i år informeres brukerne eksplisitt
om at fosterhjemsgodtgjørelse skal føres på meldekortet.
I etterkant av møtet har departementene
mottatt nyttige innspill fra Norsk Fosterhjemsforening som vil følges
opp videre, bl.a. i det offentlige utvalget som nå er nedsatt. Utvalget
vil legge fram en NOU ved utgangen av 2018. Men regjeringen vil,
uavhengig av utvalgets arbeid, komme tilbake til Stortinget med
forslag som vil bedre rammevilkårene for fosterhjem, allerede i
forbindelse med statsbudsjettet for 2018.
Kenneth Svendsen hadde her
overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [11:33:24 ] : Jeg hadde egentlig tenkt
å spørre statsråden om når hun regnet med å kunne få på plass den
overgangsordningen et enstemmig storting nå kommer til å be om,
men så kom jo svaret i innlegget – den kommer i forbindelse med
statsbudsjettet for 2018. Men i mellomtida, før det er på plass:
Norsk Fosterhjemsforening har vist til at det er ulik praksis fra
Nav-kontor til Nav-kontor, og at noen steder benytter en ikke muligheten
til å gjøre unntak f.eks. fra flyttekrav.
Mitt spørsmål er: Vil statsråden
presisere overfor Nav og vise til den praksisen som er ved enkelte
Nav-kontor i dag, og be om at den også blir praksis ved de andre
Nav-kontorene, slik at vi kan få en lik og rettferdig behandling fram
til nye regler ligger på bordet?
Statsråd Anniken Hauglie [11:34:21 ] : Ja, det kan jeg bekrefte.
Nav er godt kjent med at det har vært ulik praksis, og gjennomgår
nå sine rundskriv for å presisere dette. Da jeg sa dette med statsbudsjettet
for 2018, er det også for å understreke at forslaget jo handler
om at man skal finne en overgangsordning så raskt som mulig, og
som jeg nevnte innledningsvis og har opplyst komiteen om, innebærer
dette ønsket, som vi er enige om at man nå skal få gjennomført,
både behov for regelverksendringer, med de prosesser det krever,
og det krever bevilgninger. Derfor er det så naturlig å komme tilbake
til Stortinget med det allerede i budsjettet for 2018. Men som jeg
nevnte, gjennomgår Nav nå sine rundskriv og sitt informasjonsmateriell
for å være sikker på at man får god, tydelig informasjon til brukerne
og en enhetlig praksis i Nav.
Lise Christoffersen (A) [11:35:11 ] : Takk for svaret. Det
er klart det må bevilgninger på plass, men forhåpentligvis vil jo
det føre til en motsvarende utgiftsreduksjon på et annet departements
budsjett fordi hverdagen blir bedre for en del fosterhjem og en
del fosterbarn. Men det siste spørsmålet jeg hadde tenkt å stille,
gjelder det jeg viste til i mitt innlegg om at det nå pågår en del
klagesaker hvor folk føler seg urimelig behandlet. Jeg viste konkret til
saken fra Rogaland, og jeg viste også til at vi ikke kan gå inn
i den typen saker, men jeg vil likevel spørre statsråden om hun
litt forsiktig kunne tenke seg å minne Nav på den muligheten Nav
har til å omgjøre beslutninger etter eget initiativ, for det vil
virke veldig urettferdig for dem som nå har klagesaker inne, og
kanskje til og med opplever å få dem avslått, hvis vi allerede har
vedtatt her at vi ønsker å endre praksis.
Statsråd Anniken Hauglie [11:36:11 ] : Ja, jeg er opptatt av
at Nav skal bruke det handlingsrommet Nav har, men samtidig må Nav
forholde seg til det regelverket som er, som vi har bestemt, og
de rammene som foreligger. I den grad og på de områdene hvor Nav
har et handlingsrom innenfor lov og regelverk, skal de selvfølgelig
kunne bruke det, men man kan ikke oppfordre Nav til å bryte noen
lov eller regler før lov og regler er endret. Men nå jobber vi på
spreng for å få på plass et bedre regelverk som ivaretar fosterhjemsforeldrene
på en bedre måte enn det som er realiteten i dag.
Lise Christoffersen (A) [11:36:52 ] : Jeg takker for svaret.
Jeg føler et behov for å si at jeg står ikke på Stortingets talerstol
og oppfordrer Nav til å drive regelbrudd. Jeg står egentlig her
og oppfordrer statsråden til å hviske Nav i øret at det finnes et
handlingsrom, at de skal bruke det, og at der hvor en er på vei
inn i en klagebehandling hvor det handlingsrommet ikke er brukt,
er det lov for Nav å si at uff, det var visst litt dumt, vi gjør
om på den saken.
Statsråd Anniken Hauglie [11:37:17 ] : Ja, jeg tror vi kan
være enige om at vi bruker det handlingsrommet som er, og når vi
ser at lov og regelverk er til hinder for godt arbeid, er det selvfølgelig
vår oppgave å endre det slik at etatene kan få gjort en god jobb
overfor de brukerne som er avhengige av hjelp og støtte.
Kirsti Bergstø (SV) [11:37:46 ] : Flytting er noe fosterhjem
ofte har et vondt forhold til, fordi mange har måttet flytte fordi
man ikke kunne bo hjemme, eller fordi fosterhjemmet har gått i oppløsning,
men vi vet også at det ved arbeidsløshet er mange som får et krav
om å måtte flytte – det såkalte mobilitetskravet. Det er klart at
det er forskjell på å måtte flytte. Hvis man er alene og fri og frank
uten omsorgsoppgaver, er man gjerne i en annen situasjon enn om
en har forpliktelser og mennesker som er avhengige av en. I og med
at forslaget vårt ikke får flertall i dag, lurer jeg på om statsråden
likevel kan gi en garanti og forsikre fosterforeldre om at ingen
skal måtte flytte ved tap av arbeid hvis det går ut over det viktige
oppdraget som fosterforeldre.
Statsråd Anniken Hauglie [11:38:54 ] : Her gjelder det samme
for fosterforeldre som for biologiske foreldre, som jeg også sa
i mitt hovedsvar. Det er unntak i mobilitetskravet i dag når sosiale
og tungtveiende grunner tilsier at man ikke bør flytte. På mange
måter kan man vel ofte si at unntaksbestemmelsen til og med kan
komme oftere til anvendelse for fosterforeldre, nettopp fordi fosterbarna kanskje
er i en særskilt situasjon. Mange av dem kan ha hatt mange flyttinger,
kan være sårbare og ha ekstra stort behov for stabilitet. Jeg føler
meg trygg på at etaten bruker godt skjønn i denne type saker, at
man benytter seg av unntaksbestemmelsen som tross alt ligger der.
Det gjelder like mye for fosterforeldre som for andre foreldre.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke bedt om ordet til
sakene nr. 2 og 3.