Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2017

Dato: 23.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:29:14]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling (Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte begrenset til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (ordfører for saken): Vi behandler nå et representantforslag fremmet av representantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø, fra Venstre, der de fremmer tolv tiltak som skal fremme likestilling på fire forskjellige områder. For det første fremmes tre tiltak rettet mot barn og unge. For det andre fremmes fem tiltak som går på arbeidsliv og lønnsforskjeller. For det tredje fremmes et tiltak med fokus på minoritetskvinner her til lands. Til sist fremmes det tre tiltak for en mer feministisk utenrikspolitikk.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne har sendt en skriftlig vurdering av dette representantforslaget, og hvert av de tolv tiltakene som fremmes i forslaget, kommenteres. Jeg synes nok at statsråden med fordel kunne gitt litt tydeligere indikasjoner på hvordan dette representantforslaget kan bidra til ytterligere å styrke regjeringens likestillingspolitikk på disse områdene, og som ikke i like stor grad dekkes av likestillingsmeldingen, som vi hadde til behandling i Stortinget i 2016.

Det er en ganske stor enighet i komiteen knyttet til dette representantforslaget. Det viser seg også når en samlet komité fremmer syv av disse forslagene som romertallsforslag i salen i dag. I tillegg fremmer Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti to av forslagene.

Det er behov for å vise til at det i forbindelse med stortingsmeldingen som vi behandlet i 2016, ble fremmet over 80 konkrete tiltak – fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, sammen med de andre opposisjonspartiene – for å øke likestillingen på en rekke samfunnsområder. Mange av de forslagene som Venstre fremmer i dette representantforslaget, var helt eller delvis dekket opp i de forslag som Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet fremmet sammen med resten av opposisjonen da vi hadde meldingen til behandling.

Derfor kommer vi ikke til å gjenta alle de forslagene som ble fremmet i forbindelse med meldingen, men heller vise til de merknadene som ble skrevet den gangen – om å prøve å få til en mer offensiv likestillingspolitikk – samt de konkrete forslagene som ble fremmet i Innst. 228 S for 2015–2016.

Kristelig Folkeparti mener at arbeidet for økt likestilling må intensiveres. Vi støtter derfor representantforslagets intensjon. Vi kommer også til å støtte de konkrete forslagene til vedtak, slik de står i innstillingen, i tillegg til de to forslagene som Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer sammen.

Jeg har lyst til å minne om at med behandlingen av dette representantforslaget er det ikke slik at vi har gjort oss ferdig med likestillingspolitikk i denne stortingsperioden. Vi har to store proposisjoner til behandling i komiteen nå, som går på både struktur og lovarbeid. Så det å få mulighet til å være enda mer offensiv på likestillingsområdet har denne komiteen og dette storting stor og fin anledning til når vi skal behandle disse to proposisjonene. Det siste slaget i denne salen når det gjelder likestilling, har ikke stått. Jeg tror vi kommer til å få gode debatter også knyttet til de to proposisjonene som vi skal behandle senere.

Jeg tar opp de forslag som Kristelig Folkeparti er med og fremmer i denne saken.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp de forslagene han refererte til.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Jeg vil starte mitt innlegg med å takke opposisjonen på Stortinget, inkludert Venstre i dag, for å være med på å foreslå konkrete og gode forslag til likestillingsfremmende tiltak, og for å være utålmodige på vegne av likestillingslandet Norge. Vi er mange i denne salen som vil mer enn Høyre og Fremskrittspartiet.

Regjeringen la i 2016 fram sin likestillingsmelding, som ikke inneholdt tiltak som kunne tatt likestillingen videre, men som viste med all tydelighet at vi har en regjering som tvert imot har satt likestillingen i revers på en rekke områder.

Som svar på likestillingsmeldingen fremmet opposisjonen på Stortinget over 80 konkrete forslag for å øke likestillingen på en rekke samfunnsområder. Mange av de forslagene Venstre fremmer i dag, var helt eller delvis dekket under behandlingen av meldingen. Jeg er glad for at vi har en framoverlent opposisjon på Stortinget. Men vi har en utfordring. Vi vet at kvinner topper deltidsstatistikken, og vi vet at kvinner har gjennomgående lavere lønn, dårligere tjenestepensjon, jobber mer midlertidig enn menn og fortsatt har hovedansvaret for omsorgen. I tillegg er det menn som klart topper statistikken over lederstillinger.

I tillegg til dette har vi en regjering som ønsker å skrote likestillingsloven. Forstå det den som kan. Denne loven har vært og er et viktig redskap for likestillingsarbeidet. Loven har vært og er av stor samfunnsmessig betydning. Hvis vi i Norge skulle finne fram en lov som kan sammenliknes med USAs varemerke rasediskrimineringsloven, er det nettopp likestillingsloven. Folkevalgte og samfunnsengasjerte mennesker fra hele verden ser til Norge og til vår likestillingslov. Denne vil Høyre og Fremskrittspartiet avvikle.

Likestilling i Norge er ikke oppnådd. Det finnes fremdeles mange eksempler på individuell og strukturell diskriminering. Det er behov for flere forslag enn de 80 fra opposisjonen på Stortinget. Det er behov for færre dårlige forslag fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. Jeg vil gå så langt som å kalle det gammeldags politikk, den politikken regjeringen fører for likestilling mellom kvinner og menn.

Jeg vil avslutningsvis gjøre presidenten oppmerksom på at forslagene nr. 4–6, fra Venstre, som fremmes senere i debatten, vil vi stemme imot. Forslag nr. 6 er et forslag som klart bryter med partsprinsippet for lønnsdannelse.

Mette Tønder (H) []: Vi har nylig diskutert likestilling i åpen debatt i denne salen, og jeg opplever at vi er kjent med hverandres politiske ståsteder. I tillegg skal vi få rikelig anledning til å diskutere den nye diskrimineringsloven når den saken kommer til Stortinget.

I denne saken vil jeg derfor nøye meg med å takke forslagsstillerne fra Venstre for et svært godt forslag. Høyre og Fremskrittspartiet er med på romertallsforslagene i komiteens innstilling og kommer følgelig til å stemme for dem. I tillegg ønsker vi å stemme for Venstres forslag nr. 4 og 5, som vi mener er med på å hjelpe kvinner til å bli gründere. Det er Høyre opptatt av – og Fremskrittspartiet. Men når det gjelder forslag nr. 6, fra Venstre, mener vi at dette må være opp til partene i arbeidslivet.

Mindretallsforslagene i innstillingen kommer vi naturligvis ikke til å støtte. Vi mener det er unødvendig med en ny handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring, da det å jobbe med likestilling kom frem i barnehageloven og også i den nye rammeplanen – det kommer svært tydelig frem der. Læreplanene i grunnskolen – i skolen – er også tydelige på dette.

Når det gjelder krav som man ønsker å pålegge bedrifter, er det sånn at vi ønsker å fjerne tidkrevende og byråkratiserende pålegg rettet mot næringslivet, og vi kommer ikke til å være med på å innføre flere.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil greia ut om Senterpartiets stemmegiving i denne saka. Vi kjem til å støtta komiteens tilråding til vedtaka I–VIII, men eg har ein merknad til forslag II, om å gjennomføra ei evaluering av foreldrepermisjonsordninga for å avdekkja i kva grad dagens ordning fremjar likestilling og sikrar likestilt foreldreskap. Vi kjem til å støtta at det skal gjennomførast ei evaluering av ho, men eg har behov for å minna om at vi har foreldrepermisjonsordninga ikkje først og fremst for å sikra likestilling, men for å laga gode ordningar for det nyfødde barnet og familien til barnet. Ideelt sett burde ei evaluering òg sett på korleis dette fremjar helsa til barnet i første leveår, f.eks. kva det betyr å gjera det enklare å amma barnet sitt. Men vi støttar forslaget, og eg har no kome med ein munnleg merknad om at det ideelt sett burde vore ei breiare evaluering og ikkje berre ei evaluering av likestillingsaspektet.

Så til forslaga nr. 1 og 2, frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti. Når det gjeld forslag nr. 1, om å be regjeringa utarbeida ein ny handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring, som òg skal inkludera SFO og aktivitetsskule, kjem Senterpartiet ikkje til å støtta det. Vår grunngiving for det er at vi støttar forslaget til vedtak I, om at det skal setjast ned eit norsk offentleg utval som ser på kva slags likestillingsutfordringar barn møter på ulike arenaer. Da meiner vi at det er for tidleg å be om ein handlingsplan for dette no. Når vi får eit vedtak om ein NOU, får vi venta på det og sjå kva råd og utfordringar som kjem der, og så får vi be om ein handlingsplan viss vi da meiner at det er nødvendig.

Forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, om å innføra krav om at bedrifter med meir enn 50 tilsette må offentliggjera gjennomsnittleg lønsinntekt for menn og kvinner i årsrapporten, er eit forslag vi har diskutert. Vi er redde for at det kan verka byråkratisk. Bedrifter med 50 tilsette kan vera ganske små. Vi vil i alle fall at det skal vera årsverk, og vi har levert inn eit alternativt forslag – eit laust forslag i salen – med endra ordlyd, der vi ber regjeringa vurdera om bedrifter med minst 50 årsverk må offentleggjera gjennomsnittleg lønsintekt for menn og kvinner i årsrapporten.

Elles vil vi stemma imot forslaga som er lagde fram av Venstre, altså forslaga nr. 4, 5 og 6, og så vil eg ta opp forslaget frå Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Trine Skei Grande (V) []: Det føles faktisk litt spesielt at vi skal behandle dette forslaget akkurat i dag. For det som skjedde i natt i Manchester, mener jeg handler om et angrep på unge jenter som dyrker et tenåringsidol på scenen, og som bruker den friheten likestillingen har vært med på å gi oss. Derfor er det litt spesielt å gjøre det akkurat i dag, syns jeg. Det er nettopp de verdiene som ble angrepet med terroren i natt. For det er så grunnleggende viktig at alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter til å utnytte sine evner og sitt liv. I bunn og grunn handler likestilling om friheten til å være seg sjøl – uansett.

Derfor hadde Venstre lyst til å utvikle videre alle de forslagene som lå i meldinga, og nå har to stykker sagt på talerstolen at dette er de samme forslagene som var fremmet sist. Jeg finner ingen, når jeg har gått gjennom alle 44 som ligger her, en gang til, som ble fremmet forrige gang. Vi prøvde faktisk å utvikle videre det som ble jobbet med da vi jobbet med stortingsmeldinga.

En av de tingene som vi fant ut da, er at barn faller mellom alle poster når det gjelder likestillingsarbeid. Det er ikke en del av likestillingsombudets ansvar, og det er ikke en del av barneombudets ansvar. Jeg syns at vi har en negativ utvikling akkurat nå med stadig mer kjønnsdelt barndom, og at man ikke er bevisst nok på hva det gjør med likestillingen senere i livet at unger får så ulike utgangspunkt.

Det andre punktet Venstre har vært veldig opptatt av, er likelønn. Her er det interessant å se på forskjellen mellom den svenske likestillingsdebatten, der likestillingspolitikk står mye sterkere på dagsordenen enn det egentlig har gjort i norsk politikk, og den norske debatten. I den svenske debatten har gründerskap, mulighet til innovasjon innenfor offentlig sektor, mulighet for gründing innenfor offentlig sektor vært en viktig del av kampen for likelønn og kampen for utvikling av bedre kvinnelønn. Det tror vi er et godt virkemiddel, og det er derfor vi har løftet det i denne saken.

Så har jeg blitt kontaktet av flere som opplever hvordan deres frihet blir innskrenket av æreskulturer. Det å bekjempe æreskulturer er ikke et enkelt politisk prosjekt med enkle vedtak og enkle lover. Vi i Norge hadde også sterke æreskulturer for tusen år siden, og du finner det igjen i små bruddstykker i den norske kulturen fortsatt. Men vi ser at det å bekjempe det er det viktig å gjøre med dialog, og at man kanskje skaper arenaer for nettopp å løfte den type debatter. Så dette er en idé som har kommet på mitt kontor fra jenter og gutter i flere innvandrermiljø som har ønsket en arena nettopp for å diskutere dette. Vi trenger kunnskap og mye mer bevissthet om det.

Så har det blitt klarere for meg, og sikkert for mange andre i salen, at det å ha en feministisk utenrikspolitikk betyr å bekjempe nettopp den alliansen som vi nå ser vokser fram i alliansen Trump–Vatikanet, østkirka og Øst-Europa sammen med de muslimske landene, som danner en allianse mot kvinnerettigheter. Alliansen av sterke kirkesamfunn kombinert med sterke muslimske land gjør at vi må stå opp for verdiene vi har kjempet fram i vår kultur. Derfor er det viktig å støtte initiativ som She Decides og å sikre kvinnerettighetene som blir utfordret også i Europa. Her må Norge være i front, og vi må være det fordi vi historisk har vært det.

Det var Venstre som hadde den første kvinnelige partilederen. Hun var også mor til norsk likestillingslovgivning og var det første likestillingsombudet i Norge. Jeg tror at vi må løfte likestillingspolitikken mer framover, fordi vi ser at det av og til for noen er ekstra provoserende med unge jenter som dyrker et tenåringsidol på scenen. Da er det viktig at vi står opp for våre rettigheter her.

Så har jeg bare en liten kommentar til Kjersti Toppe. Det jeg hadde syntes hadde vært interessant, og grunnen til at vi har fremmet forslaget – og jeg er kjempeglad for at vi får så mye støtte i dag – det handler om hvilke mekanismer det faktisk er som fungerer, og som avgjør hvilken fordeling foreldrepermisjonen får. For eksempel har Venstre vært skeptisk til at Nav har som utgangspunkt at mor skal ha alt. Vi ville nok kanskje hatt et Nav som hadde et annet utgangspunkt, og da ville det kanskje også fått andre virkninger.

Jeg tar til slutt opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) []: Kjønn og makt henger i hop, og målet om et likestilt samfunn innebærer at man må gå systematisk til verks for å bryte ned barrierer og de strukturene som kanskje ikke ses, men som merkes, og som gjør at gutter plasseres som gutter, at jenter plasseres som jenter, at kjønnsroller reproduseres, og at den lille forskjellen blir stor når det kommer til stykket. Det skjer gjennom en aktiv likestillingspolitikk, gjennom modige forslag, og gjennom at man våger å utfordre maktforholdene i et samfunn. Det er helt nødvendig fordi det er holdninger og handlinger som gjør at gutter og jenter tidlig får begrenset sin hverdag ut fra om man tulles inn i et lyseblått eller et rosa teppe, og som følger oss senere i livet gjennom forventninger til hvordan vi skal være som gutter og jenter. Vi vet alle at det regnes som lite feminint å dundre neven i bordet og si at man er verdt en høyere lønn, og vi vet alle at det regnes som lite maskulint å vise omsorg, kjærlighet og varme. Heldigvis skjer det endringer, men disse endringene kommer ikke av seg selv. Derfor er det positivt at det nå fremmes forslag om en handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring – der barn oppholder seg store deler av sitt liv. SV støtter Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiets forslag om det.

Kampen for likestilling handler også om kampen for økonomisk frigjøring. Man har ikke et fritt liv med reelle alternativ om man ikke kan stå på egne ben og har muligheten til å ta valg som man bestemmer selv. Derfor er spørsmålet om lønn, lønnsutvikling og åpenhet rundt det veldig viktig. SV støtter også det andre forslaget knyttet til det, fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Et kritisk blikk på lønnsutviklingen mellom kvinner og menn handler også om at man kan korrigere og ta grep og bidra til et aktivt press i en retning.

Men vi støtter ikke forslaget fra Venstre, til tross for at vi vil ha en forpliktende likelønnsplan i alle offentlige virksomheter, i tillegg til å sikre inntekt gjennom faste og hele stillinger. Der ser vi at høyresiden og venstresiden skiller lag, i synet på forutsigbarhet og nødvendigheten av å være økonomisk selvstendig som kvinne, og at det også i likestillingspolitikken er avgjørende at man har en arbeidslivspolitikk som legger opp til nettopp det.

Vi støtter heller ikke Venstres forslag nr. 4 og 5. Det handler om hva man tenker skal være det offentliges oppgave, og hva som ikke skal være det. Det er jo gjenstand for samfunnskamp og ideologisk kamp, og det er en debatt vi også fikk brynt oss sterkt på i sted. SV ser ikke – som regjeringen gjør – at det å øke markedsadgangen og privatiseringen og å fremme en slik politikk innenfor offentlig sektor har noen ting med likestilling å gjøre. Tvert imot gjør det at sårbare grupper, som har helt andre formål enn å gå med overskudd, blir gjenstand for spekulasjon og markedsmekanismer. Det er en utvikling vi vil snu og bekjempe – ikke støtte opp under.

SV støtter forslagene til vedtak i innstillingen.

Statsråd Solveig Horne []: Jeg har lyst til å takke for debatten så langt, og takk til Trine Skei Grande for å minne oss om hva likestilling er. Likestilling er frihet til å kunne være seg selv, og det er viktig fordi alle er like mye verdt.

I likhet med komiteen er regjeringen svært opptatt av likestilling mellom kvinner og menn. Jeg har lyst til å takke forslagsstillerne for å sette dette viktige samfunnsspørsmålet på dagsordenen og for å fremme gode forslag til å ta likestillingspolitikken videre.

Som det framkommer av komitéinnstillingen, er det enighet om de fleste forslagene. Det synes jeg er positivt. På mange av områdene som forslagene knytter seg til, er det allerede i gang et godt arbeid fra regjeringens side. Jeg vil minne Stortinget om at for første gang på 18 år ble det for bare tre uker siden holdt en likestillingspolitisk redegjørelse, og vi hadde også en god debatt etter den. Det var en god anledning for å se tilbake og for å se framover.

Vi skal ikke glemme at Norge er et av verdens mest likestilte land. Aldri har så få kvinner jobbet deltid og så mange heltid. Fra 2015 til 2016 har forskjellen mellom menns og kvinners lønn blitt mindre. Det er 22 000 flere kvinnelige ledere i 2016 enn da vi tok over i 2013.

Kvinner og menn har like rettigheter, men vi vet også at etter tiår med likestillingspolitikk har vi fremdeles problemer som ikke er løst.

Regjeringen har i vår lagt fram forslag om felles likestillings- og diskrimineringslov. Jeg har lyst til å minne Stortinget om – bare for å rette opp en feil fra representanten Haukeland Liadal her i debatten – at denne regjeringen ikke har skrotet likestillingsloven. Likestillingsloven har fått et nytt navn, den skal nå hete likestillings- og diskrimineringsloven. I den nye likestillings- og diskrimineringsloven viderefører og styrker vi det sterke vernet mot diskriminering på grunnlag av kjønn. Loven skal altså særlig ta sikte på å bedre kvinners stilling. Vi foreslår at skolene skal få en tydeligere plikt til å bygge på likestilling, ikke bare i lærebøker, men også i undervisning. Og for første gang skal det få økonomiske konsekvenser å diskriminere. Det er en historisk milepæl.

Denne regjeringen la fram en likestillingsmelding som ble enstemmig vedtatt i Stortinget våren 2016. Meldingen tok for seg en rekke samfunnsområder der vi har utfordringer, og har nærmere 70 ulike innsatser.

Det stemmer ikke at Stortinget har vedtatt 80 nye forslag fra opposisjonen, men det var 14 anmodningsvedtak som fikk flertall, og som regjeringen nå følger opp på vanlig måte.

Det foreligger flere offentlige utredninger som tar opp likestillingsutfordringer som barn møter, men vi mangler en mer helhetlig og grundig gjennomgang. Derfor er jeg glad for komiteens forslag om et utvalg, og jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om den saken. Et slikt arbeid vil kunne være viktig for kunnskapsgrunnlaget og for videre politikkutvikling.

Forslagsstillerne framhever viktigheten av å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn og betydningen av innovasjon og gründerskap for å oppnå dette. Vi har drøftet med hovedorganisasjonene i arbeidslivet hvordan vi kan redusere lønnsforskjellene. Vi har også sammen med samarbeidspartiene satset på gründere fra dag én. I 2015 la vi fram vår gründerplan, med over 400 mill. kr ekstra til gründertiltak som nå gjennomføres.

Framtidens arbeidsplasser vil bli skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner, ideer og ressurser, og vi har flere gode gründere som etablerer og utvikler morgendagens arbeidsplasser. Et konkurransedyktig næringsliv må rekruttere kandidater fra hele befolkningen, og derfor ønsker regjeringen å legge til rette for flere kvinnelige gründere.

Forslagsstillerne tar opp viktigheten av at kvinners rettigheter og likestilling er en prioritert del av norsk utenrikspolitikk. Jeg er helt enig i det som representanten Skei Grande tok opp, at det er visse ting som er under press nå. Derfor er det viktig at spesielt det som går på seksuell og reproduktiv helse – som regjeringen har en aktiv rolle i – nå har fått en økning i budsjettet på 32 mill. kr. Med dette vil økningen nå være på over 177 mill. kr sammenliknet med 2016. Det er et prioritert område. Regjeringen har lagt fram flere handlingsplaner som viser at kvinner og likestilling er en aktiv del av utenrikspolitikken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Pappapermisjonen ble kuttet av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, arbeidsmiljøloven ble kjapt svekket av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, barnehager er blitt dyrere med Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. To år brukte man på å legge fram en likestillingsmelding – uten konkrete tiltak for å fremme likestillingen. Over 80 forslag har opposisjonen på Stortinget forelagt statsråden. De har ikke fått flertall for dem, enig i det, men hva synes statsråden om at hun med sin politikk settes helt på sidelinjen i forhold til opposisjonens vilje til å foreslå mange titalls nye forslag?

Statsråd Solveig Horne []: Jeg er stolt av regjeringens likestillingspolitikk og det vi har klart å få til på dette feltet. Jeg registrerer at igjen bruker Arbeiderpartiet de samme argumentene som de har gjort nå i fire år, de drar fram pappakvoten.

Likestilling handler om mer enn fire ukers fedrekvote, og det har vært en verdi for denne regjeringen og samarbeidspartiene å gi familiene fleksibilitet og valgfrihet når det gjelder foreldrepermisjon.

Etter tiår med likestillingspolitikk har vi fremdeles utfordringer. De ble adressert i likestillingsmeldingen som regjeringen la fram, og som ble debattert i fjor, med over 70 forslag som ble enstemmig vedtatt i Stortinget. 14 av de 80 forslagene som representanten viser til, fikk også flertall.

Jeg har tro på at dette stortinget har gode ideer for å ta likestillingen videre, men likestillingspolitikk er ikke noe som regjeringen og staten klarer alene. Vi trenger å samarbeide både med kommuner og med arbeidsgiverorganisasjonene, og det er også mange gode forslag som regjeringen følger opp videre. Det er et godt arbeid – i samarbeid med både storting og regjering – som blir gjort.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Jeg takker for svaret. Jeg er glad for at statsråden innrømmer at vi fremdeles har utfordringer på området. Det er allikevel slik at det er blitt mindre penger til tiltak mot deltidsansettelse, det er blitt mindre penger til likestillingssentrene, og det er blitt mindre penger til organisasjoner som jobber for økt likestilling i landet.

Statsråden var i sitt forrige svar inne på at hun var stolt over tiltakene hun hadde satt i verk. Jeg har lyst til å spørre: Hvilke tre tiltak er statsråden mest stolt over at hun har satt i verk for å fremme likestilling mellom kjønnene i Norge?

Statsråd Solveig Horne []: Nå er det ikke slik at jeg står her og «innrømmer» at vi har utfordringer. Jeg er veldig klar over at vi har utfordringer, og det var derfor regjeringen la fram likestillingsmeldingen, der vi fokuserte på de utfordringene som er på voldsfeltet, i arbeidslivet, i utdanningen og i næringslivet.

Jeg har lyst til å understreke at organisasjonene ikke har fått kutt i budsjettene sine, og at likestillingssentrene har fått økt bevilgningene sine etter budsjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti. Men likestillingen avhenger ikke bare av byråkrati og likestillingssentre – det er aktiv politikk på områder regjeringen mener det er utfordringer på.

Jeg har lyst til å ta fram tre ting. Vi vet at vold i nære relasjoner og vold mot kvinner er den største likestillingsutfordringen vi har. Regjeringens satsing på dette området er viktig for å få bukt med vold i nære relasjoner. Arbeidet som regjeringen har gjort i samarbeid med NHO og høyskolene når det gjelder jenter og teknologi – vi vet at vi trenger flere jenter i teknologifag – har jeg også lyst til å trekke fram.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.