Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte
begrenset til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:29:58 ] (ordfører for saken):
Vi behandler nå et representantforslag fremmet av representantene
Trine Skei Grande og Iselin Nybø, fra Venstre, der de fremmer tolv
tiltak som skal fremme likestilling på fire forskjellige områder.
For det første fremmes tre tiltak rettet mot barn og unge. For det
andre fremmes fem tiltak som går på arbeidsliv og lønnsforskjeller.
For det tredje fremmes et tiltak med fokus på minoritetskvinner
her til lands. Til sist fremmes det tre tiltak for en mer feministisk
utenrikspolitikk.
Barne- og likestillingsminister
Solveig Horne har sendt en skriftlig vurdering av dette representantforslaget,
og hvert av de tolv tiltakene som fremmes i forslaget, kommenteres.
Jeg synes nok at statsråden med fordel kunne gitt litt tydeligere
indikasjoner på hvordan dette representantforslaget kan bidra til
ytterligere å styrke regjeringens likestillingspolitikk på disse
områdene, og som ikke i like stor grad dekkes av likestillingsmeldingen,
som vi hadde til behandling i Stortinget i 2016.
Det er en ganske stor enighet i
komiteen knyttet til dette representantforslaget. Det viser seg
også når en samlet komité fremmer syv av disse forslagene som romertallsforslag
i salen i dag. I tillegg fremmer Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti
to av forslagene.
Det er behov for å vise til at det
i forbindelse med stortingsmeldingen som vi behandlet i 2016, ble
fremmet over 80 konkrete tiltak – fra Arbeiderpartiet og Kristelig
Folkeparti, sammen med de andre opposisjonspartiene – for å øke
likestillingen på en rekke samfunnsområder. Mange av de forslagene
som Venstre fremmer i dette representantforslaget, var helt eller
delvis dekket opp i de forslag som Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet
fremmet sammen med resten av opposisjonen da vi hadde meldingen
til behandling.
Derfor kommer vi ikke til å gjenta
alle de forslagene som ble fremmet i forbindelse med meldingen,
men heller vise til de merknadene som ble skrevet den gangen – om
å prøve å få til en mer offensiv likestillingspolitikk – samt de konkrete
forslagene som ble fremmet i Innst. 228 S for 2015–2016.
Kristelig Folkeparti mener at arbeidet
for økt likestilling må intensiveres. Vi støtter derfor representantforslagets
intensjon. Vi kommer også til å støtte de konkrete forslagene til
vedtak, slik de står i innstillingen, i tillegg til de to forslagene
som Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer sammen.
Jeg har lyst til å minne om at med
behandlingen av dette representantforslaget er det ikke slik at
vi har gjort oss ferdig med likestillingspolitikk i denne stortingsperioden.
Vi har to store proposisjoner til behandling i komiteen nå, som
går på både struktur og lovarbeid. Så det å få mulighet til å være
enda mer offensiv på likestillingsområdet har denne komiteen og
dette storting stor og fin anledning til når vi skal behandle disse
to proposisjonene. Det siste slaget i denne salen når det gjelder
likestilling, har ikke stått. Jeg tror vi kommer til å få gode debatter
også knyttet til de to proposisjonene som vi skal behandle senere.
Jeg tar opp de forslag som Kristelig
Folkeparti er med og fremmer i denne saken.
Presidenten: Representanten
Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp de forslagene han refererte til.
Hege Haukeland Liadal (A) [11:34:25 ] : Jeg vil starte mitt
innlegg med å takke opposisjonen på Stortinget, inkludert Venstre
i dag, for å være med på å foreslå konkrete og gode forslag til
likestillingsfremmende tiltak, og for å være utålmodige på vegne
av likestillingslandet Norge. Vi er mange i denne salen som vil
mer enn Høyre og Fremskrittspartiet.
Regjeringen la i 2016 fram sin likestillingsmelding, som
ikke inneholdt tiltak som kunne tatt likestillingen videre, men
som viste med all tydelighet at vi har en regjering som tvert imot
har satt likestillingen i revers på en rekke områder.
Som svar på likestillingsmeldingen
fremmet opposisjonen på Stortinget over 80 konkrete forslag for
å øke likestillingen på en rekke samfunnsområder. Mange av de forslagene
Venstre fremmer i dag, var helt eller delvis dekket under behandlingen
av meldingen. Jeg er glad for at vi har en framoverlent opposisjon
på Stortinget. Men vi har en utfordring. Vi vet at kvinner topper
deltidsstatistikken, og vi vet at kvinner har gjennomgående lavere
lønn, dårligere tjenestepensjon, jobber mer midlertidig enn menn
og fortsatt har hovedansvaret for omsorgen. I tillegg er det menn som
klart topper statistikken over lederstillinger.
I tillegg til dette har vi en regjering
som ønsker å skrote likestillingsloven. Forstå det den som kan.
Denne loven har vært og er et viktig redskap for likestillingsarbeidet. Loven
har vært og er av stor samfunnsmessig betydning. Hvis vi i Norge
skulle finne fram en lov som kan sammenliknes med USAs varemerke
rasediskrimineringsloven, er det nettopp likestillingsloven. Folkevalgte
og samfunnsengasjerte mennesker fra hele verden ser til Norge og
til vår likestillingslov. Denne vil Høyre og Fremskrittspartiet
avvikle.
Likestilling i Norge er ikke oppnådd.
Det finnes fremdeles mange eksempler på individuell og strukturell
diskriminering. Det er behov for flere forslag enn de 80 fra opposisjonen
på Stortinget. Det er behov for færre dårlige forslag fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen.
Jeg vil gå så langt som å kalle det gammeldags politikk, den politikken
regjeringen fører for likestilling mellom kvinner og menn.
Jeg vil avslutningsvis gjøre presidenten
oppmerksom på at forslagene nr. 4–6, fra Venstre, som fremmes senere i
debatten, vil vi stemme imot. Forslag nr. 6 er et forslag som klart
bryter med partsprinsippet for lønnsdannelse.
Mette Tønder (H) [11:37:59 ] : Vi har nylig diskutert likestilling
i åpen debatt i denne salen, og jeg opplever at vi er kjent med
hverandres politiske ståsteder. I tillegg skal vi få rikelig anledning
til å diskutere den nye diskrimineringsloven når den saken kommer
til Stortinget.
I denne saken vil jeg derfor nøye
meg med å takke forslagsstillerne fra Venstre for et svært godt
forslag. Høyre og Fremskrittspartiet er med på romertallsforslagene
i komiteens innstilling og kommer følgelig til å stemme for dem.
I tillegg ønsker vi å stemme for Venstres forslag nr. 4 og 5, som
vi mener er med på å hjelpe kvinner til å bli gründere. Det er Høyre
opptatt av – og Fremskrittspartiet. Men når det gjelder forslag
nr. 6, fra Venstre, mener vi at dette må være opp til partene i
arbeidslivet.
Mindretallsforslagene i innstillingen
kommer vi naturligvis ikke til å støtte. Vi mener det er unødvendig
med en ny handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring,
da det å jobbe med likestilling kom frem i barnehageloven og også
i den nye rammeplanen – det kommer svært tydelig frem der. Læreplanene
i grunnskolen – i skolen – er også tydelige på dette.
Når det gjelder krav som man ønsker
å pålegge bedrifter, er det sånn at vi ønsker å fjerne tidkrevende
og byråkratiserende pålegg rettet mot næringslivet, og vi kommer ikke
til å være med på å innføre flere.
Kjersti Toppe (Sp) [11:39:53 ] : Eg vil greia ut om Senterpartiets
stemmegiving i denne saka. Vi kjem til å støtta komiteens tilråding
til vedtaka I–VIII, men eg har ein merknad til forslag II, om å
gjennomføra ei evaluering av foreldrepermisjonsordninga for å avdekkja
i kva grad dagens ordning fremjar likestilling og sikrar likestilt
foreldreskap. Vi kjem til å støtta at det skal gjennomførast ei evaluering
av ho, men eg har behov for å minna om at vi har foreldrepermisjonsordninga
ikkje først og fremst for å sikra likestilling, men for å laga gode
ordningar for det nyfødde barnet og familien til barnet. Ideelt
sett burde ei evaluering òg sett på korleis dette fremjar helsa
til barnet i første leveår, f.eks. kva det betyr å gjera det enklare
å amma barnet sitt. Men vi støttar forslaget, og eg har no kome
med ein munnleg merknad om at det ideelt sett burde vore ei breiare
evaluering og ikkje berre ei evaluering av likestillingsaspektet.
Så til forslaga nr. 1 og 2, frå
Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti. Når det gjeld forslag nr. 1,
om å be regjeringa utarbeida ein ny handlingsplan for likestilling
i barnehage og grunnopplæring, som òg skal inkludera SFO og aktivitetsskule,
kjem Senterpartiet ikkje til å støtta det. Vår grunngiving for det
er at vi støttar forslaget til vedtak I, om at det skal setjast
ned eit norsk offentleg utval som ser på kva slags likestillingsutfordringar
barn møter på ulike arenaer. Da meiner vi at det er for tidleg å
be om ein handlingsplan for dette no. Når vi får eit vedtak om ein
NOU, får vi venta på det og sjå kva råd og utfordringar som kjem der,
og så får vi be om ein handlingsplan viss vi da meiner at det er
nødvendig.
Forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet
og Kristeleg Folkeparti, om å innføra krav om at bedrifter med meir
enn 50 tilsette må offentliggjera gjennomsnittleg lønsinntekt for
menn og kvinner i årsrapporten, er eit forslag vi har diskutert.
Vi er redde for at det kan verka byråkratisk. Bedrifter med 50 tilsette
kan vera ganske små. Vi vil i alle fall at det skal vera årsverk,
og vi har levert inn eit alternativt forslag – eit laust forslag
i salen – med endra ordlyd, der vi ber regjeringa vurdera om bedrifter
med minst 50 årsverk må offentleggjera gjennomsnittleg lønsintekt
for menn og kvinner i årsrapporten.
Elles vil vi stemma imot forslaga
som er lagde fram av Venstre, altså forslaga nr. 4, 5 og 6, og så
vil eg ta opp forslaget frå Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Trine Skei Grande (V) [11:43:28 ] : Det føles faktisk litt
spesielt at vi skal behandle dette forslaget akkurat i dag. For
det som skjedde i natt i Manchester, mener jeg handler om et angrep
på unge jenter som dyrker et tenåringsidol på scenen, og som bruker
den friheten likestillingen har vært med på å gi oss. Derfor er
det litt spesielt å gjøre det akkurat i dag, syns jeg. Det er nettopp
de verdiene som ble angrepet med terroren i natt. For det er så grunnleggende
viktig at alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter
til å utnytte sine evner og sitt liv. I bunn og grunn handler likestilling
om friheten til å være seg sjøl – uansett.
Derfor hadde Venstre lyst til å
utvikle videre alle de forslagene som lå i meldinga, og nå har to
stykker sagt på talerstolen at dette er de samme forslagene som
var fremmet sist. Jeg finner ingen, når jeg har gått gjennom alle
44 som ligger her, en gang til, som ble fremmet forrige gang. Vi prøvde
faktisk å utvikle videre det som ble jobbet med da vi jobbet med
stortingsmeldinga.
En av de tingene som vi fant ut
da, er at barn faller mellom alle poster når det gjelder likestillingsarbeid.
Det er ikke en del av likestillingsombudets ansvar, og det er ikke en
del av barneombudets ansvar. Jeg syns at vi har en negativ utvikling
akkurat nå med stadig mer kjønnsdelt barndom, og at man ikke er
bevisst nok på hva det gjør med likestillingen senere i livet at
unger får så ulike utgangspunkt.
Det andre punktet Venstre har vært
veldig opptatt av, er likelønn. Her er det interessant å se på forskjellen
mellom den svenske likestillingsdebatten, der likestillingspolitikk står
mye sterkere på dagsordenen enn det egentlig har gjort i norsk politikk,
og den norske debatten. I den svenske debatten har gründerskap,
mulighet til innovasjon innenfor offentlig sektor, mulighet for
gründing innenfor offentlig sektor vært en viktig del av kampen
for likelønn og kampen for utvikling av bedre kvinnelønn. Det tror
vi er et godt virkemiddel, og det er derfor vi har løftet det i
denne saken.
Så har jeg blitt kontaktet av flere
som opplever hvordan deres frihet blir innskrenket av æreskulturer.
Det å bekjempe æreskulturer er ikke et enkelt politisk prosjekt
med enkle vedtak og enkle lover. Vi i Norge hadde også sterke æreskulturer
for tusen år siden, og du finner det igjen i små bruddstykker i
den norske kulturen fortsatt. Men vi ser at det å bekjempe det er
det viktig å gjøre med dialog, og at man kanskje skaper arenaer
for nettopp å løfte den type debatter. Så dette er en idé som har
kommet på mitt kontor fra jenter og gutter i flere innvandrermiljø
som har ønsket en arena nettopp for å diskutere dette. Vi trenger
kunnskap og mye mer bevissthet om det.
Så har det blitt klarere for meg,
og sikkert for mange andre i salen, at det å ha en feministisk utenrikspolitikk
betyr å bekjempe nettopp den alliansen som vi nå ser vokser fram
i alliansen Trump–Vatikanet, østkirka og Øst-Europa sammen med de
muslimske landene, som danner en allianse mot kvinnerettigheter.
Alliansen av sterke kirkesamfunn kombinert med sterke muslimske
land gjør at vi må stå opp for verdiene vi har kjempet fram i vår
kultur. Derfor er det viktig å støtte initiativ som She Decides
og å sikre kvinnerettighetene som blir utfordret også i Europa.
Her må Norge være i front, og vi må være det fordi vi historisk har
vært det.
Det var Venstre som hadde den første
kvinnelige partilederen. Hun var også mor til norsk likestillingslovgivning og
var det første likestillingsombudet i Norge. Jeg tror at vi må løfte
likestillingspolitikken mer framover, fordi vi ser at det av og
til for noen er ekstra provoserende med unge jenter som dyrker et
tenåringsidol på scenen. Da er det viktig at vi står opp for våre
rettigheter her.
Så har jeg bare en liten kommentar
til Kjersti Toppe. Det jeg hadde syntes hadde vært interessant,
og grunnen til at vi har fremmet forslaget – og jeg er kjempeglad
for at vi får så mye støtte i dag – det handler om hvilke mekanismer det
faktisk er som fungerer, og som avgjør hvilken fordeling foreldrepermisjonen
får. For eksempel har Venstre vært skeptisk til at Nav har som utgangspunkt
at mor skal ha alt. Vi ville nok kanskje hatt et Nav som hadde et
annet utgangspunkt, og da ville det kanskje også fått andre virkninger.
Jeg tar til slutt opp Venstres forslag.
Presidenten: Representanten
Trine Skei Grande har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kirsti Bergstø (SV) [11:48:56 ] : Kjønn og makt henger i hop,
og målet om et likestilt samfunn innebærer at man må gå systematisk
til verks for å bryte ned barrierer og de strukturene som kanskje
ikke ses, men som merkes, og som gjør at gutter plasseres som gutter,
at jenter plasseres som jenter, at kjønnsroller reproduseres, og
at den lille forskjellen blir stor når det kommer til stykket. Det skjer
gjennom en aktiv likestillingspolitikk, gjennom modige forslag,
og gjennom at man våger å utfordre maktforholdene i et samfunn.
Det er helt nødvendig fordi det er holdninger og handlinger som
gjør at gutter og jenter tidlig får begrenset sin hverdag ut fra
om man tulles inn i et lyseblått eller et rosa teppe, og som følger
oss senere i livet gjennom forventninger til hvordan vi skal være
som gutter og jenter. Vi vet alle at det regnes som lite feminint å
dundre neven i bordet og si at man er verdt en høyere lønn, og vi
vet alle at det regnes som lite maskulint å vise omsorg, kjærlighet
og varme. Heldigvis skjer det endringer, men disse endringene kommer
ikke av seg selv. Derfor er det positivt at det nå fremmes forslag
om en handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring
– der barn oppholder seg store deler av sitt liv. SV støtter Kristelig
Folkeparti og Arbeiderpartiets forslag om det.
Kampen for likestilling handler
også om kampen for økonomisk frigjøring. Man har ikke et fritt liv
med reelle alternativ om man ikke kan stå på egne ben og har muligheten
til å ta valg som man bestemmer selv. Derfor er spørsmålet om lønn,
lønnsutvikling og åpenhet rundt det veldig viktig. SV støtter også
det andre forslaget knyttet til det, fra Arbeiderpartiet og Kristelig
Folkeparti. Et kritisk blikk på lønnsutviklingen mellom kvinner
og menn handler også om at man kan korrigere og ta grep og bidra
til et aktivt press i en retning.
Men vi støtter ikke forslaget fra
Venstre, til tross for at vi vil ha en forpliktende likelønnsplan
i alle offentlige virksomheter, i tillegg til å sikre inntekt gjennom
faste og hele stillinger. Der ser vi at høyresiden og venstresiden skiller
lag, i synet på forutsigbarhet og nødvendigheten av å være økonomisk
selvstendig som kvinne, og at det også i likestillingspolitikken
er avgjørende at man har en arbeidslivspolitikk som legger opp til
nettopp det.
Vi støtter heller ikke Venstres
forslag nr. 4 og 5. Det handler om hva man tenker skal være det
offentliges oppgave, og hva som ikke skal være det. Det er jo gjenstand for
samfunnskamp og ideologisk kamp, og det er en debatt vi også fikk
brynt oss sterkt på i sted. SV ser ikke – som regjeringen gjør –
at det å øke markedsadgangen og privatiseringen og å fremme en slik
politikk innenfor offentlig sektor har noen ting med likestilling
å gjøre. Tvert imot gjør det at sårbare grupper, som har helt andre
formål enn å gå med overskudd, blir gjenstand for spekulasjon og markedsmekanismer.
Det er en utvikling vi vil snu og bekjempe – ikke støtte opp under.
SV støtter forslagene til vedtak
i innstillingen.
Statsråd Solveig Horne [11:53:33 ] : Jeg har lyst til å takke
for debatten så langt, og takk til Trine Skei Grande for å minne
oss om hva likestilling er. Likestilling er frihet til å kunne være
seg selv, og det er viktig fordi alle er like mye verdt.
I likhet med komiteen er regjeringen
svært opptatt av likestilling mellom kvinner og menn. Jeg har lyst
til å takke forslagsstillerne for å sette dette viktige samfunnsspørsmålet
på dagsordenen og for å fremme gode forslag til å ta likestillingspolitikken
videre.
Som det framkommer av komitéinnstillingen,
er det enighet om de fleste forslagene. Det synes jeg er positivt. På
mange av områdene som forslagene knytter seg til, er det allerede
i gang et godt arbeid fra regjeringens side. Jeg vil minne Stortinget
om at for første gang på 18 år ble det for bare tre uker siden holdt
en likestillingspolitisk redegjørelse, og vi hadde også en god debatt
etter den. Det var en god anledning for å se tilbake og for å se
framover.
Vi skal ikke glemme at Norge er
et av verdens mest likestilte land. Aldri har så få kvinner jobbet
deltid og så mange heltid. Fra 2015 til 2016 har forskjellen mellom menns
og kvinners lønn blitt mindre. Det er 22 000 flere kvinnelige ledere
i 2016 enn da vi tok over i 2013.
Kvinner og menn har like rettigheter,
men vi vet også at etter tiår med likestillingspolitikk har vi fremdeles
problemer som ikke er løst.
Regjeringen har i vår lagt fram
forslag om felles likestillings- og diskrimineringslov. Jeg har
lyst til å minne Stortinget om – bare for å rette opp en feil fra
representanten Haukeland Liadal her i debatten – at denne regjeringen ikke
har skrotet likestillingsloven. Likestillingsloven har fått et nytt
navn, den skal nå hete likestillings- og diskrimineringsloven. I
den nye likestillings- og diskrimineringsloven viderefører og styrker
vi det sterke vernet mot diskriminering på grunnlag av kjønn. Loven
skal altså særlig ta sikte på å bedre kvinners stilling. Vi foreslår
at skolene skal få en tydeligere plikt til å bygge på likestilling,
ikke bare i lærebøker, men også i undervisning. Og for første gang
skal det få økonomiske konsekvenser å diskriminere. Det er en historisk
milepæl.
Denne regjeringen la fram en likestillingsmelding
som ble enstemmig vedtatt i Stortinget våren 2016. Meldingen tok
for seg en rekke samfunnsområder der vi har utfordringer, og har
nærmere 70 ulike innsatser.
Det stemmer ikke at Stortinget har
vedtatt 80 nye forslag fra opposisjonen, men det var 14 anmodningsvedtak som
fikk flertall, og som regjeringen nå følger opp på vanlig måte.
Det foreligger flere offentlige
utredninger som tar opp likestillingsutfordringer som barn møter,
men vi mangler en mer helhetlig og grundig gjennomgang. Derfor er
jeg glad for komiteens forslag om et utvalg, og jeg vil komme tilbake
til Stortinget på egnet måte om den saken. Et slikt arbeid vil kunne
være viktig for kunnskapsgrunnlaget og for videre politikkutvikling.
Forslagsstillerne framhever viktigheten
av å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn og betydningen
av innovasjon og gründerskap for å oppnå dette. Vi har drøftet med
hovedorganisasjonene i arbeidslivet hvordan vi kan redusere lønnsforskjellene.
Vi har også sammen med samarbeidspartiene satset på gründere fra
dag én. I 2015 la vi fram vår gründerplan, med over 400 mill. kr
ekstra til gründertiltak som nå gjennomføres.
Framtidens arbeidsplasser vil bli
skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne
evner, ideer og ressurser, og vi har flere gode gründere som etablerer og
utvikler morgendagens arbeidsplasser. Et konkurransedyktig næringsliv
må rekruttere kandidater fra hele befolkningen, og derfor ønsker
regjeringen å legge til rette for flere kvinnelige gründere.
Forslagsstillerne tar opp viktigheten
av at kvinners rettigheter og likestilling er en prioritert del
av norsk utenrikspolitikk. Jeg er helt enig i det som representanten
Skei Grande tok opp, at det er visse ting som er under press nå. Derfor
er det viktig at spesielt det som går på seksuell og reproduktiv
helse – som regjeringen har en aktiv rolle i – nå har fått en økning
i budsjettet på 32 mill. kr. Med dette vil økningen nå være på over
177 mill. kr sammenliknet med 2016. Det er et prioritert område.
Regjeringen har lagt fram flere handlingsplaner som viser at kvinner
og likestilling er en aktiv del av utenrikspolitikken.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Hege Haukeland Liadal (A) [11:58:51 ] : Pappapermisjonen ble
kuttet av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, arbeidsmiljøloven
ble kjapt svekket av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, barnehager
er blitt dyrere med Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. To år brukte
man på å legge fram en likestillingsmelding – uten konkrete tiltak for
å fremme likestillingen. Over 80 forslag har opposisjonen på Stortinget
forelagt statsråden. De har ikke fått flertall for dem, enig i det,
men hva synes statsråden om at hun med sin politikk settes helt
på sidelinjen i forhold til opposisjonens vilje til å foreslå mange
titalls nye forslag?
Statsråd Solveig Horne [11:59:36 ] : Jeg er stolt av regjeringens
likestillingspolitikk og det vi har klart å få til på dette feltet.
Jeg registrerer at igjen bruker Arbeiderpartiet de samme argumentene
som de har gjort nå i fire år, de drar fram pappakvoten.
Likestilling handler om mer enn
fire ukers fedrekvote, og det har vært en verdi for denne regjeringen
og samarbeidspartiene å gi familiene fleksibilitet og valgfrihet
når det gjelder foreldrepermisjon.
Etter tiår med likestillingspolitikk
har vi fremdeles utfordringer. De ble adressert i likestillingsmeldingen
som regjeringen la fram, og som ble debattert i fjor, med over 70
forslag som ble enstemmig vedtatt i Stortinget. 14 av de 80 forslagene
som representanten viser til, fikk også flertall.
Jeg har tro på at dette stortinget
har gode ideer for å ta likestillingen videre, men likestillingspolitikk
er ikke noe som regjeringen og staten klarer alene. Vi trenger å
samarbeide både med kommuner og med arbeidsgiverorganisasjonene,
og det er også mange gode forslag som regjeringen følger opp videre.
Det er et godt arbeid – i samarbeid med både storting og regjering
– som blir gjort.
Hege Haukeland Liadal (A) [12:00:44 ] : Jeg takker for svaret.
Jeg er glad for at statsråden innrømmer at vi fremdeles har utfordringer
på området. Det er allikevel slik at det er blitt mindre penger
til tiltak mot deltidsansettelse, det er blitt mindre penger til
likestillingssentrene, og det er blitt mindre penger til organisasjoner
som jobber for økt likestilling i landet.
Statsråden var i sitt forrige svar
inne på at hun var stolt over tiltakene hun hadde satt i verk. Jeg
har lyst til å spørre: Hvilke tre tiltak er statsråden mest stolt
over at hun har satt i verk for å fremme likestilling mellom kjønnene
i Norge?
Statsråd Solveig Horne [12:01:24 ] : Nå er det ikke slik at
jeg står her og «innrømmer» at vi har utfordringer. Jeg er veldig
klar over at vi har utfordringer, og det var derfor regjeringen
la fram likestillingsmeldingen, der vi fokuserte på de utfordringene
som er på voldsfeltet, i arbeidslivet, i utdanningen og i næringslivet.
Jeg har lyst til å understreke at
organisasjonene ikke har fått kutt i budsjettene sine, og at likestillingssentrene
har fått økt bevilgningene sine etter budsjettforlik med Venstre
og Kristelig Folkeparti. Men likestillingen avhenger ikke bare av
byråkrati og likestillingssentre – det er aktiv politikk på områder
regjeringen mener det er utfordringer på.
Jeg har lyst til å ta fram tre ting.
Vi vet at vold i nære relasjoner og vold mot kvinner er den største
likestillingsutfordringen vi har. Regjeringens satsing på dette
området er viktig for å få bukt med vold i nære relasjoner. Arbeidet som
regjeringen har gjort i samarbeid med NHO og høyskolene når det
gjelder jenter og teknologi – vi vet at vi trenger flere jenter
i teknologifag – har jeg også lyst til å trekke fram.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 2.