Stortinget - Møte torsdag den 1. juni 2017

Dato: 01.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 282 S (2016–2017), jf. Dokument 8:46 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:23]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth, Trine Skei Grande, Andre N. Skjelstad, Ola Elvestuen og Pål Farstad om Anno 2020 – Et krafttak for den immaterielle kulturarven (Innst. 282 S (2016–2017), jf. Dokument 8:46 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Mandt (A) [] (ordfører for saken): En enstemmig innstilling fra komiteen støtter forslaget fra representantene Kjenseth, Grande, Skjelstad, Elvestuen og Farstad om Anno 2020 – Et krafttak for den immaterielle kulturarven.

Det er stor enighet om at den immaterielle kulturarven er viktig, og at den kanskje er et litt glemt tema på den politiske dagsordenen. Vi tar det litt som en selvfølge, men kunnskapen og det vi skaper, som håndverk, fortellinger, eventyr og språklige uttrykksformer, må tas vare på for framtida, og komiteen deler forslagsstillernes bekymring over at ting blir borte. Vi har et ansvar og må tilrettelegge, slik at det kan skje. Mange små uttrykksformer trues av kommersialisering, utflagging til lavkostland og mangel på rekruttering. Én måte er økt digitalisering for å gjøre ting tilgjengelig for flere, men her er vi også avhengig av frivillige organisasjoner, jf. f.eks. det viktige arbeidet Slekt og Data gjør når det gjelder slektsforsking og digitalisering av kirkebøker. Her bør alle aktuelle institusjoner kjenne sin besøkstid og starte jobben, om den ikke allerede er i gang.

Det at Norsk kulturfond og Kulturrådet gir penger til prosjekter innenfor immateriell kultur, er positivt, og komiteen mener at det bør gjøres til en fast tildeling. Det skaper forutsigbarhet og gir muligheter for enda bedre ivaretakelse.

Vi har akkurat feiret 17. mai, og det var med stolthet mange bar bunaden sin. Men det er, som forslagsstillerne sier, grunn til å bekymre seg for framtida når en ser på aldersutviklingen for dem som syr og tilvirker festplaggene våre. Også andre tradisjonshåndverk er truet, og det å ha utdanningstilbud og lærlingplasser er nødvendig for å rekruttere for framtida. Komiteen har også nevnt utveksling av kompetanse i Norden, hospitering og samarbeid som noen av tiltakene.

Forslagene peker på hvor vanskelig det er for enkeltmannsbedrifter å ta inn lærlinger. Komiteen er enig i det, og fremmer derfor et forslag om at regjeringa må se på hvordan dette kan gjøres framover – hvordan det kan gjøres enklere og i tråd med internasjonale regler og føringer.

Flere av forslagene som representantene fremmer, kan ha store konsekvenser for budsjett og utfordre regelverket. Derfor støtter ikke komiteen disse – ikke fordi vi mener det er unødvendig, men fordi vi mener det er umulig å se konsekvensene.

Det er positivt at den immaterielle kulturarven løftes inn i den politiske debatten, slik at flere engasjerer seg og ser verdien i dette og hvorfor dette er viktig å ta vare på. Derfor er dette forslaget viktig.

Ketil Kjenseth (V) []: Som en av forslagsstillerne fra Venstre synes jeg det er på sin plass at vi bruker noen minutter i løpet av fire år på å diskutere den immaterielle kulturarven. UNESCO-konvensjonen, som vi ratifiserte i 2007, forplikter oss jo til å sette inn noen tiltak.

Noe er også gjort. Blant annet på den digitale siden ser vi at museene er i ferd med å utvikle både gode tilbud og gode vaner og også i større og større grad registrerer en del av den viktige arven vår.

For meg som er fra et kulturfylke, Oppland, som tar vare på en del av disse tradisjonene – særlig bunadsmiljøet er stort i deler av Oppland – er dette også en viktig næring. Av dem som syr bunader, er det mange voksne kvinner som representerer småbedrifter. Mange av dem er selvstendig næringsdrivende. De er smålåtne, men flittige. I dag gir vi dem et håndslag, slik at vi kan hjelpe dem med å føre arven videre. Det er ikke enkelt å skulle drive sin egen virksomhet og i tillegg ansette en lærling, f.eks. Så det å gjøre det enklere og øke tilskuddene, som flertallspartiene har gjort gjennom de siste fire årene, er et særlig viktig håndslag. Så jeg er veldig glad for at komiteen enstemmig ber regjeringa om å styrke lærlingordningen ytterligere for de små og viktige håndverksfagene.

Viktige verdier i denne kulturarven er også nøysomhet og en god del resirkulering og gjenbruk. Ved å ta vare på minsker man behovet for å produsere noe nytt.

I debatten om globalisering og spørsmålet om pris – f.eks. på en bunad, som fort kan beløpe seg til mange titusener – ligger det også muligheter i denne globaliseringen, for f.eks. i mitt fylke, Oppland, er turismen en særlig viktig næring. Det er en av de største eksportnæringene, og de turistene som kommer til vårt distrikt, oppsøker særlig mange av de attraksjonene som har med nettopp denne kulturarven å gjøre. Derfor er den så viktig, og den gir oss også muligheter, så vi må diskutere begge sider av den globaliseringen. Derfor er også tilknytningen til reiselivet særlig viktig.

Vi ser hvilket miljø Valdres Folkemuseum greier å skape ved å samle en del av de små håndverksfagene knyttet til både instrumenter, bunader og drakter. Dels kommer også mat mer og mer inn i dette – å ta vare på mattradisjoner og dyrke det håndverket.

Oppi dette er også utdanning viktig. Hjerleid er en stiftelse i Oppland som driver videregående utdanning, bl.a. utdanner de innenfor næming – det høres nesten ut som et fremmedord. Disse små og sårbare håndverksfagene er særlig viktige, og at vi skaper miljøer for at disse håndverksfagene finner sammen og kan skape bærekraftige miljøer, er veldig viktig. De sliter både med å skaffe finansiering og på en måte med å overleve. De har ganske bra med søknadstilstrømming, men det er krevende å drive små privatskoler på dette nivået.

Det ligger også muligheter i internasjonalt samarbeid innenfor Norden og innenfor EU gjennom f.eks. utvekslingsprogrammer. Skottland er et av de landene som jobber mye med dette. Ved å skape attraktive utdanningsprogrammer for ungdom og vise at dette er en internasjonal kulturarv, og faggruppene i disse landene – litt avhengig av hvilken kulturarv vi forvalter – har mye til felles, og koble dem sammen.

Så det er en viktig debatt, som vi må fortsette, og vi må fortsette å sette inn tiltak.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Ketil Kjenseth (V) []: Ja.

Presidenten: Da har representanten Ketil Kjenseth tatt opp de tre forslagene Venstre har fremlagt.

Svein Harberg (H) []: Jeg har lyst til å starte med en takk til Venstre, som løfter opp en så viktig sak. Den immaterielle kulturarven er kanskje diskutert oftere enn det representanten antydet nå, men ikke som egen sak – det er riktig. Men dette er noe som – i hvert fall i vår komité – stadig er framme, og som vi diskuterer hvordan vi kan få enda tydeligere fram i arbeidet vårt.

Det er viktig og nødvendig å være på dette hele tiden, for noen må ta ansvar for å løfte det. Sittende stortingspresident var i kulturkomiteen i forrige periode og var jevnlig på undertegnede som representant i utdanningskomiteen for å snakke om den immaterielle kulturarven, de små håndverksfagene og om hvordan vi skulle passe på dem. Nå er det jeg som snakker med mine i utdanningskomiteen for å følge opp akkurat det samme. Noe av utfordringen her er jo at det ligger i flere komiteer, og derfor er det fint at det nå løftes opp.

Det er enstemmig støtte fra komiteen. Det er ofte sånn at vi tenker at ja, dette var en sak som gikk kjapt igjennom i komiteen, og det var ikke noe stort engasjement. Jeg har lyst til å understreke at det er et stort engasjement i komiteen for dette, men likevel stor enighet. Det er stor enighet om at en skal se videre på det – derfor har vi fremmet disse to forslagene – og at de andre forslagene kan følges opp når det blir aktuelt, og følges opp i budsjettet for dem som har økonomisk konsekvens.

Jeg vet at statsråden følger opp og har vært tydelig på det, også i sitt svar til komiteen. Jeg har også lyst til å minne om Kulturrådet, som har fått et konkret oppdrag om å følge opp UNESCO-konvensjonen, og vi oppfatter at de gjør det aktivt og på en god måte.

Den siste utfordringen går vel til de av oss – eller vi – som får lov til å være i denne salen også i neste periode, uavhengig av hvilken komité vi kommer i, at vi er med og minner om dette feltet og er med og løfter det opp i alle de sammenhenger som vi kan, for det er viktig, og det berører mange områder.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg har lyst til å starte med å takke Venstres representanter for et veldig godt forslag, og deretter takke komiteen for at man slutter seg til de forslagene som fremmes, og også støtter opp om de viktige problemstillingene som blir omtalt i denne saken. Jeg er også glad for at komiteen stiller seg bak disse forslagene som kan bidra til å styrke bevaringsarbeidet og den immaterielle kulturarven vår.

Kulturrådet har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å koordinere arbeidet med oppfølging av UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven, og det er departementets vurdering at Norsk kulturråd følger opp det arbeidet på en veldig god måte. Et av de siste tiltakene man har fått på plass, er nettstedet www.immateriellkulturarv.no, et nettsted som Norsk kulturråd spesifikt har etablert for å få en fortegnelse over norsk immateriell kulturarv innen rammen av UNESCO-konvensjonen. På nettstedet synliggjøres det mangfoldet som vi er så heldige å ha i Norge, kunnskapen om immateriell kulturarv i landet vårt styrkes. På denne siden kan også tradisjonsbærere og utøvermiljøene registrere bidrag til fortegnelsen.

Venstres representanter nevner også Norsk håndverksinstitutt, som via tilskuddet til Stiftelsen Lillehammer museum mottar årlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet, og deres arbeid med å dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt håndverk som kunnskap, kultur og yrke samt øke samfunnets kjennskap til og respekt for håndverkstradisjoner.

Jeg ønsker i tillegg å nevne NTNUs bachelorprogram i tradisjonelt bygghåndverk, som har grunnfinansiering fra Kunnskapsdepartementet, men som også mottar tilskudd både fra Kunnskapsdepartementet og fra Klima- og miljødepartementet og er et viktig bidrag for å ivareta de håndverkstradisjonene som vi har.

Et annet eksempel er Bunad- og folkedraktrådet, oppnevnt av Kulturdepartementet. Dette er et rådgivende organ for det nasjonale bunad- og folkedraktarbeidet ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, under Valdresmusea, som også er en veldig viktig bærer av immateriell kulturarv.

Bakgrunnen for mange av tiltakene departementet har iverksatt på dette feltet, var NOU-en «Dokumentasjon, vern, vidareføring og atterreising av gamle handverk» fra 1986, og som var sluttrapporten fra en arbeidsgruppe nedsatt av Willoch-regjeringen i sin tid. Det viser at vi har et engasjement på dette feltet. Jeg er glad for at det er så tverrpolitisk, at man er så opptatt av å ivareta de verdiene som den immaterielle kulturarven våre representerer, og at vi har ulike tiltak for å ivareta det.

Til slutt: Jeg er glad for at en enstemmig komité støtter dette, og at regjeringen vil vurdere de forslagene som har budsjettmessige implikasjoner og vil komme tilbake til det i den ordinære budsjettprosessen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.