Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte
med inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:22:42 ] (ordfører for sak nr.
3): Først takk til forslagsstillerne som har fremmet denne viktige
saken til debatt, og med det har satt fokus på hva som allerede
gjøres og hva som eventuelt kan bli bedre for personer med demenssykdommer.
Til tross for at det allerede tas
mange politiske grep både sentralt og lokalt i kommunene med tanke
på forebygging, aktivisering og behandling av personer med demens,
er det utvilsomt svært viktig å ha et våkent øye på utviklingen
– dette for å være i stand til å kunne bedre tilbudet til denne
pasientgruppen og deres pårørende, alt etter hvor i sykdomsforløpet
personen med demens befinner seg.
En samlet komité er enig i at vi
i fremtiden vil møte økte utfordringer knyttet til demens- og hukommelsessykdommer,
og at det er viktig å sikre mennesker med demens meningsfylte og
gode tjenestetilbud. Komiteens flertall støtter allikevel ikke forslagene,
da vi mener det allerede gjøres mye bra på området. Forslagene som
fremmes, vil også kunne gjennomføres innenfor dagens tilskuddsordning
til dagaktiviteter for personer med demens.
Representantforslaget bygger på
en allmenn aksept for at både fysisk og mental trening i hverdagen
er viktig for å bevare helsen, ikke minst i eldre år, også for mennesker med
hukommelsessvikt og demenssykdommer.
En samlet komité er derfor enig
i at fysisk aktivitet og mestring av andre dagaktiviteter er klart
forebyggende, og komiteen er kjent med at personer med demens som
er aktive, opplever å ha bedre livskvalitet enn personer med demens
som ikke mottar slikt tilbud. Komiteen er også enig i at det er
viktig med et godt utbygd tilbud til personer med demens i kommunene,
og viser til at regjeringen i 2015 la fram Demensplan 2020, der
dagtilbud til demente fremholdes som et av de mest sentrale tiltakene.
Regjeringen vil også fremme et forslag
til endring av helse- og omsorgstjenesteloven, som fastsetter en
plikt for kommunene til å gi dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med
demens, gjeldende fra 1. januar 2020. For at kommunene skal være
godt forberedt innen plikten trer i kraft, har regjeringen opprettet
en tilskuddsordning som skal stimulere kommunene til oppbygging
av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Tilskuddet
er fleksibelt, og kommunene står fritt til å utvikle tiltak som
samsvarer med brukernes behov.
Jeg har nevnt flere konkrete tiltak
som viser at kommunene allerede har sterke økonomiske incentiver
til å bygge ut dagaktivitetstilbud for personer med demens. I statsbudsjettet
for 2017 har regjeringen lagt til rette for 750 flere plasser. Jeg
vil sterkt oppfordre kommunene til å søke om midlene.
Til slutt vil jeg minne om at regjeringen
nylig har igangsatt reformen Leve hele livet, der et av hovedinnsatsområdene
er aktivitet og felleskap. Målet er å sikre at kommunene lærer av
hverandre, utveksler erfaringer og gjennomfører endringer basert
på det som viser seg å virke.
Min hjemkommune Ålesund er et godt
eksempel på en kommune som leverer gode aktivitetstiltak for demente. Kommunen
har også inngått en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for
folkehelsen om at Ålesund skal være en demensvennlig kommune. Her
bidrar frivillige aktivitetsvenner ved å gi personer med demens
aktiviteter og gode opplevelser i hverdagen. Målet er at mennesker
med demens skal møte forståelse og respekt. De skal gis støtte til
å inkluderes og delta i nødvendige hverdagsaktiviteter som å handle,
bruke offentlig transport, delta i kulturaktiviteter og turgrupper
mv. Jeg er sikker på at der finnes mange tilsvarende gode eksempler
rundt omkring i landet, som kan deles kommunene imellom, og med
det stimulere til økt aktivitet for eldre med og uten demens, slik
at flere kan leve hele livet.
Tove Karoline Knutsen (A) [11:27:37 ] : I representantforslaget
til Dokument 8:51 foreslår Arbeiderpartiet at det opprettes en tilskuddsordning
med øremerkede midler på minst 40 mill. kr per år til aktiviteter
for mennesker med hukommelsessvikt eller demenslidelser. Tilskuddet skal
kunne søkes av kommuner og/eller fylker og må komme i tillegg til
de ordinære midlene som er satt av til dagaktivitetsplasser for
eldre hjemmeboende med demenssykdommer. Vi foreslår også at regjeringa
setter i gang et treårig forsøksprosjekt i minst tre fylker, med
tilskudd på opptil 5 mill. kr per år per fylke, innenfor ramma av
den forslåtte ordningen for aktivitetstiltak som beskrevet i denne
saken.
Hva slags penger er så dette? Det
er rett og slett penger vi kan spare ved ikke å stable på beina
det unødvendige og ganske bortkasta byråkratiet som følger regjeringas
prestisjeprosjekt med den noe odiøse tittel «statlig finansiering av
eldreomsorgen». Det er et forsøk som rett og slett har mislyktes.
Kommunene har – én etter én – frasagt seg enhver befatning med dette
forsøket. Vi mener derfor at de betydelige beløpene som går til
byråkrati i dette forsøket, med fordel kan brukes til noe som virkelig
duger – nemlig aktiviteter, kultur og livsgledeprosjekter som skal
rettes inn mot eldre med hukommelsessvikt og demenssykdommer.
Demens utgjør et alvorlig helseproblem
blant eldre mennesker i hele den vestlige verden, og forskere mener
at antall demenssyke kan bli dobbelt så høyt de neste 25 årene.
Stortinget har vedtatt at kommunene skal ha plikt til å etablere
et dagaktivitetstilbud til mennesker med demens, og at dette skal
være på plass innen 2020. I budsjettinnstillinga til Helse- og omsorgsdepartementet
for 2017 bemerket både vi og Senterpartiet at regjeringspartiene
reduserte midlene til dagaktivitetstilskudd med 45 mill. kr som
følge av forventet mindre forbruk. Det er viktig at regjeringa styrker
tilskuddet og ambisjonene for neste år til dagaktiviteter. Til tross
for økte midler til dette formålet over flere år vil det være behov
for nesten 5 400 flere aktivitetsplasser for hjemmeboende med demens
i perioden 2018–2020. Det er et godt stykke igjen før vi når det
målet.
Altfor mange eldre passiviseres
i helse- og omsorgstjenestene, og dette blir spesielt synliggjort
som en utfordring på sykehjem. Arbeiderpartiet mener at dagens situasjon
er uholdbar, og at det nå trengs sterkere politiske virkemidler for
å sørge for mer innhold og aktivitet i eldreomsorgen. Vi mener det
er behov for en systematisk og overordnet innsats for økt aktivitet
i eldreomsorgen, og spesielt på sykehjem. Med aktivitet mener vi
fysisk aktivitet, men også kulturell og sosial aktivitet, som er
viktig for å skape glede, trivsel, mestring og tilhørighet. Alle
eldre, uansett funksjonsnivå, trenger å være fysisk aktiv tilpasset
sitt nivå. Fysisk aktivitet er gunstig for helsa og kan motvirke sykdommer
– dette gjelder den eldre befolkning på samme måte som yngre mennesker.
Helseminister Bent Høie argumenterer
i sitt svar til komiteen datert 28. mars med at regjeringa ikke
støtter dette forslaget, fordi det i dag er et underforbruk i kommunene av
bevilgede midler til etablering av dagaktiviteter for eldre hjemmeboende
med demens. Men jeg vil hevde at det forslaget vi debatterer her,
favner bredere enn dette og vil gi mye større muligheter for kommuner,
fylker og frivilligheten til å bidra med ulike, gode aktiviteter
for eldre. Forslaget omfatter både hjemmeboende med demens og beboere
på institusjon og vil være et viktig supplement til de midlene som
bevilges til dagaktivitetsplasser. Helseministeren avviser forslaget
også med den begrunnelse at man ikke kan ha mange ulike ordninger
med tilnærmet samme formål. Men det er ingenting i veien for at
regjeringa kan innfase den ordningen vi skisserer i dette forslaget, i
en utvidet og lett tilgjengelig tilskuddsordning. Men et selvstendig
poeng er forslaget om å sette i gang konkrete forsøk i minst tre
fylker med øremerkede midler til aktiviteter for eldre. Dette vil
kunne ha en viktig læringseffekt for andre fylker og kommuner og
bidra til større interesse for slik satsing.
Da tar jeg opp de forslagene vi
fremmer sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i sakene
nr. 3 og 4.
Presidenten: Representanten
Tove Karoline Knutsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) [11:32:44 ] : Det er viktige forslag som
er tatt opp, og jeg er veldig glad for at forslagsstillerne har
tatt opp dette viktige spørsmålet rundt menneskerettighetene i eldreomsorgen.
Det morsomme er jo kanskje at det partiet som har tatt opp saken
i dag, satt i regjering da en del av disse rettighetsbruddene faktisk
ble begått. Men nok om det.
Jeg er helt enig i at det som er
viktig, er at vi må ha akkurat den samme toleransen når det gjelder
brudd på menneskerettigheter her, som vi har med visjonen vår om
null hardt skadde og drepte i trafikken. Vi må også ha en visjon om
at man skal ha null brudd på menneskerettighetene innenfor eldreomsorgen.
Dette er kjempeviktig å jobbe med for å hindre at det i fremtiden
skal skje menneskerettighetsbrudd i Norge.
Det er også derfor regjeringen har
satt i gang flere tiltak nettopp for å styrke og bedre eldreomsorgen
og bidra til at alle som trenger det, får en verdig, varm og trygg
eldreomsorg. Derfor er vi i gang med Leve hele livet, som også skal
ende med en stortingsmelding som handler om kvalitet, hvordan man
skal bedre kvaliteten innenfor eldreomsorgen, og hvordan vi skal
sikre fremtidig god eldreomsorg i Norge. Det er kjempeviktig og
betyr masse, og jeg mener at regjeringen og Fremskrittspartiet,
som er en del av denne regjeringen, faktisk tar mange grep her nå. Vi
har også bevilget vanvittig mye mer penger for å sørge for å få
bygd flere nye sykehjemsplasser, flere omsorgsboliger med heldøgns
pleie, enn det den rød-grønne regjeringen klarte i sine fire siste
år. Bare i år er det satt av like mye penger som det den rød-grønne
regjeringen klarte på fire år. Det viser at det er en helt annen
satsing og en helt annen vilje til å rydde opp i eldreomsorgen og
sørge for at det blir nok plasser til dem som trenger det. Alle
fikk vel sikkert med seg saken i går om Trygve som ikke får plass
på sykehjem fordi kommunen mener at han ikke er dårlig nok, til
tross for at jeg tror de fleste som ser dette, skjønner at dette
er en person som har behov for hjelp.
Så til forslaget om aktivitetstilskudd
til demente. Det er jeg helt enig i er kjempeviktig, og det har
regjeringen satset på. Vi har bl.a. Demensplan 2020, og vi har sagt
at det kommer rettighetsfesting i fremtiden hvis ikke kommunene
gjør dette. Og de kan bare begynne med en gang, for rettighetsfestingen
vil komme.
I fjor bevilget regjeringen midler
til 1 200 nye plasser. Dessverre fulgte ikke kommunene opp. De søkte
om under halvparten av de pengene som trengtes for å få på plass dagaktivitetstilbud
for demente. Det er ikke bra, og spesielt vi som er glad i få penger
til nettopp å bedre og styrke eldreomsorgen, synes det er synd at
kommunene ikke tar utfordringen og at ganske mange kommuner faktisk
velger ikke å søke om disse midlene. Det er også noe av bakgrunnen
for at det sannsynligvis er blitt noe mindre beløp i 2017, men det
er fortsatt 750 plasser mer i 2017 som regjeringen har lagt inn
i budsjettene, og det er nettopp fordi vi mener at dette er et viktig
område, og ønsker å satse videre på dette.
Når det gjelder det jeg sa om at
kommunene må gjøre dette, hvis ikke så kommer en lovfesting og en
rett, var det litt feil. Det er faktisk noe som ligger der at retten
skal komme fra 2020. Det er veldig bra, og jeg er veldig glad for
det. Dette var noe som Arbeiderpartiet ikke fikk til i de åtte årene
de satt i regjering. Derfor er det veldig gledelig at man nå klart
og tydelig har sagt at dette kommer på plass.
Selv om det kanskje er litt på kanten
av det saken handler om, vil jeg likevel dra opp dette med opptrappingsplan for
rehabilitering, for det handler også om aktivitet, det handler om
at eldre skal ha det godt og få hjelp og kunne klare seg bedre selv.
Heldigvis har vi nå en regjering som har fått denne opptrappingsplanen
på plass etter at organisasjonene i kanskje 20 år har jobbet for
å få det til. Nå kommer den. Så kan man sikkert si at det gjerne
skulle vært enda mer, men det er altså en opptrappingsplan. Det betyr
at man tenker å trappe dette opp, og det betyr at man kan gi enda
bedre tilbud og aktivitetstilbud for eldre.
Olaug V. Bollestad (KrF) [11:37:55 ] : Demens utgjør et alvorlig
helseproblem blant mange eldre i den vestlige verden. Anslaget i
vårt eget land er at minst 78 000 er rammet.
Det er ikke bare den som er rammet,
det går ut over, men også alle dem som står personen nær. Å leve
med personer med demens gjør kanskje at en får en annen innfallsvinkel
til å snakke om denne pasientgruppen. Personen man er sammen med,
er glad i, ser man på underlig vis på en måte forsvinne inn i en
annen verden. Den en er glad i, mister egenskaper han har kunnet
ha før, og det er vondt å se at personer plutselig ikke kan gjøre
det de kunne gjøre før. Da er det viktig at de som har denne lidelsen
og mister kompetansen på det de har gjort tidligere i livet, får
noe meningsfullt å fylle dagene med.
Det regionale senteret for eldremedisin
i Stavanger, SESAM, har sammen med andre avdelinger på sykehuset i
Stavanger laget en hukommelsespoliklinikk som skal hjelpe dem som
får en demenssykdom til å erkjenne – og så langt som mulig leve
med og mestre – denne sykdommen, holde på det en kan, holde ved
like det en kan, så lenge en kan. Det er rom for å snakke om det
de synes er utfordrende, og ikke minst lære å leve med det. Her
er det ikke pårørende som er hovedfokuset, men den som har fått diagnosen.
En møter likesinnede, og resultatene er utrolig gode.
Det er viktig for komiteens medlemmer
å sikre at hvert enkeltmenneske med demens opplever å få et meningsfylt og
godt tjenestetilbud. I tillegg har noen av oss i komiteen startet
et tverrpolitisk parlamentarisk arbeid her på Stortinget i en parlamentarikergruppe
nettopp for denne pasientgruppen, for å få kunnskap om og ikke minst
se på gode tilbud og tiltak rundt om i landet. Dette er en tverrpolitisk gruppe
som jeg mener Stortinget kan gjøre seg nytte av.
Det er sikkert at aktivitet fører
til mestring, og gode, meningsfylte dagaktiviteter kan utsette behovet
for sykehjem eller annet omsorgstilbud. Samtidig viser forskning at
de som får gode aktivitetstilbud, får en bedre livskvalitet. Det
er viktig så langt det er mulig å få til et fleksibelt tilbud som
er tilpasset den enkelte.
For meg var det en stor opplevelse
å være på et dagtilbud i Ålesund, møte en gruppe forholdsvis unge
menn som fikk lov til å være deltakere og få bistand til det de
jobbet med, å drive med vedlikehold i kommunen, under veiledning.
Jeg så stoltheten over å få lov til fortsatt å gjøre ting selv om
en ikke helt husker hvordan en skulle gjøre det, men en klarte det
fint når en fikk veiledning. Blikket til dem som mestret denne hverdagen
var nok for meg til å si at sånn bør vi satse. Når de ikke lenger
klarte å gå på det tilbudet, fikk de et bedre tilbud etter som sykdommen
progresserte.
Kristelig Folkeparti er glad for
at vi har vært med på å lovfeste at kommunene plikter å gi et dagtilbud
innen 2020. Det er lagt en del penger på bordet, og det er dessverre
ikke helt brukt opp fordi mange kommuner vegrer seg mot å starte
opp. Det kan jeg også forstå, for det er jo driften som koster.
Det å starte opp er én ting, men driften koster. Derfor tenker også
Kristelig Folkeparti at det er behov for å stimulere til en videre
utbygging.
Når det gjelder det andre Dokument
8-forslaget, om menneskerettigheter, så får vi årlig mange meldinger
om antallet avvik på kvalitets- og sikkerhetsarbeid og brudd på
menneskerettigheter. Kristelig Folkeparti tenker at det er ikke
til å stikke under stol at det handler om systemer og ledelse, men
det handler også om nok og kvalifisert personale. Kristelig Folkeparti
ønsker – ut fra sitt landsmøtevedtak – en bemanningsnorm i norske
sykehjem, etter den pleietyngden den enkelte avdeling i sykehjemmet
har. Vi vet at dette koster, men vi vet også at det trengs.
Kjersti Toppe (Sp) [11:43:02 ] : Vi har fellesdebatt om to
viktige saker som omhandlar eldreomsorga: om å sikra menneskerettane
i eldreomsorga og å oppretta ei tilskotsordning for aktivitetsprosjekt
for menneske med minnetap og demenssjukdommar. Det er klart at mykje
er veldig bra i norsk eldreomsorg, men vi må òg fokusera på det som
vi vert kritiserte for, nemleg mangel på aktivitet, innhald og medbestemming.
Til saka om menneskeretter har eg
først ein replikk til representanten Bård Hoksrud, som sa at det
var «morsomt» at dette var fremja av eit parti som sat i regjering
da rapporten vart utarbeidd. Denne saka er alt anna enn «morsom»,
og eg meiner vi må ta den rapporten frå Nasjonal institusjon for
menneskerettigheter veldig på alvor. Vi har hatt ei sak om dette
før i denne komiteen, der forslaga frå SV vart stemde ned, men konklusjonen
i den rapporten er brutal. Den seier at behandlinga av dei som bur
på norske sjukeheimar, «neppe er i overenstemmelse med Norges menneskerettslige
forpliktelser». Rapporten konkluderte òg med at det er «behov for
en grundig kartlegging av menneskerettighetssituasjonen i norske
sykehjem», bl.a. opp mot mishandling, nedverdigande behandling,
inngrep i den personlege integriteten og nødvendig og forsvarleg helsehjelp.
Så når det er stadfesta at det skjer brot på menneskerettane i norske
sjukeheimar, må vi ta det på største alvor.
Dette er ikkje eit spørsmål om anten
auka grunnbemanning eller auka kompetanse, betre leiing, endring
av kultur og haldningar, det er snakk om begge delar. Betre kunnskap
om menneskerettar er nødvendig i tenestene, i utdanningane. Vi må
få på plass den meldeordninga for kommunale helse- og omsorgstenester
som enda ikkje er på plass, som gjer at dette vert det skjulte som
ikkje kjem opp.
I innstillinga er det forslag som
bl.a. Senterpartiet står bak, som handlar om at ein må setja i verk
konkrete tiltak for å førebyggja overgrep i sjukeheimar gjennom
styrkt bemanning og betre opplæring av tilsette, og sørgja for at grunnleggjande
kunnskap om menneskerettar vert inkludert i opplæringa og utdanninga
av dei tilsette. Det er forslag om å be regjeringa snarast mogleg
setja i gang ei kartlegging av menneskerettssituasjonen ved norske
sjukeheimar, der òg dei som sjølve bur der og deira pårørande er kjelder.
Det er forslag om å setja i verk ein gjennomgang av ordningane for
kontroll med – og overprøving av – rettane til sjukeheimsbuarar,
og om å stilla ressursar til rådvelde for frivillig arbeid med å
støtta menneskerettsarbeid i eldreomsorga. Dette meiner eg alle
seriøse parti bør vurdera å kunna støtta.
Så til saka frå Arbeidarpartiet
om å oppretta ei tilskotsordning: Senterpartiet har hatt sin eigen
variant, og fremjar forslag om det, om ei nasjonal tilskotsordning
for å sikra stillingar på sjukeheimar som bidreg til auka aktivitet.
Det kan vera både aktivitørar, næringsfysiologar, ergoterapeutar,
fysioterapeutar, frivilligheitskoordinatorar osv. Så vi held oss
til det vi sjølve har lagt fram, men vi deler intensjonen i forslaget
frå Arbeidarpartiet.
Så til dagaktivitetsplassar: Stortinget
vedtok ikkje ein rett, som representanten Bård Hoksrud sa – Stortinget
vedtok ei plikt for kommunane til å tilby. Det kom i samband med
eit representantforslag om dagaktivitetsplassar som Senterpartiet
fremja for nokre år sidan. Vi er glade for at eit samla storting
har sagt at dette skal det vera plikt til å tilby i 2020. Vi foreslo
òg ein opptrappingsplan den gongen, slik at vi kunne sørgja for
at alle dei som står i kø, kunne ha fått vita at dei skulle få ein
plass, og at i løpet av nokre år hadde alle kommunar bygd det ut.
Forslaget vart stemt ned.
Men det er ikkje slik som eit fleirtal
i komiteen skriv, at det er «sterke økonomiske insentiver til å
bygge ut dagaktivitetstilbud for personer med demens» i Noreg i
dag. Kvifor vert det da kvart år millionar av kroner i ubrukte midlar
på statsbudsjettet, dersom den økonomiske ordninga er så god? Vi
foreslår i dag å auka tilskotssatsen frå 30 pst. til 50 pst. Dersom
ein meiner noko med at det er så viktig med dagaktivitetstilbod,
burde ein iallfall stemma for det forslaget.
Eg fremjar forslaget frå Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Ketil Kjenseth (V) [11:48:21 ] : Dette er to saker som henger
nøye sammen – brudd på menneskerettighetene i pleie- og omsorgssektoren
og den stadige utfordringen vi opplever med hukommelsessykdommer
fordi det er en sterk økning i antallet som får den typen hjernesykdommer.
Som representanten Bollestad var inne på, er anslaget nå opp mot
80 000 i Norge. Fram mot 2040 kan det antallet bli fordoblet. Vi
står foran en stor utfordring, og her må vi ha en dugnad. De pårørende
vil bli viktige, ideelle aktører vil bli viktige, og selvfølgelig
kommunene, som i dag driver primærhelsetjenesten, blir viktige.
For Venstre er det viktig at vi
styrker forskningen knyttet til både hva som fører til demenssykdommer,
årsakene til det, og hvordan vi kan forebygge og redusere utviklingen
i forløpet. For oss er det også viktig at vi får fram en hjernehelseplan.
Det er et særlig viktig hjelpemiddel som vi må få på plass for å
gi hjernesykdommer et løft.
Som flere har vært inne på, har
vi allerede vedtatt at kommunene skal få en plikt til å ha dagaktivitetsplasser
fra 2020. Det er et viktig signal fra Stortinget. Mange kommuner
er på god vei, men flere er – også i debatten her – bekymret for
at de ikke greier å gjøre som vi ønsker. Av og til kan det høres
ut i denne debatten fra dem som ønsker seg flest mulige og minst
mulige kommuner, som at de egentlig bare burde gjøre som vi sier
i Stortinget. Det er ikke så enkelt. Og av og til kan en også spørre
seg om vi skal bry oss noe særlig når de ikke gjør som vi sier eller
ønsker. Vi er avhengig av hverandre, uavhengig av hvor mange kommuner
det er. Vi må bry oss, men på hvilket nivå? En kan også stille spørsmålet:
Når såpass mye midler står ubrukt, hvorfor er det ikke en prioritert
sak i kommunene?
Jeg vil gå litt inn på en del konkrete
tiltak. I Nederland bygger de demenslandsbyer, og det er en debatt
som også har kommet til Norge. De første demenslandsbyene i Norge
er under utarbeidelse. De kommunene i Norge som har fokus på dette,
har i hovedsak bygd demenstun. Jeg tror det er en utvikling som
skal fortsette. Hjemme i Gjøvik har vi eksempler på det: Sørbyen
omsorgssenter, som har bygd sansehage, tar i bruk musikkterapi og
historiske rom. Vi har f.eks. vært i dagaktivitetssenteret i Bærum,
i Sandvika, og sett på digital bowling og digital boksing. Det kommer nye
hjelpemidler som gjør at en kan få de stimuli både av hjernen og
av kroppen som mange definitivt trenger.
Så har vi også vært på komitéreise
i Stavanger og fått se at kanskje ikke bare maten som blir lagt
på bordet, er viktig, men også hvilken tallerken. En hvit tallerken
gjør at de med kognitiv svikt og demenssykdommer spiser mindre, men
hvis de får en fargerik tallerken og rammer inn maten, blir det
lettere å spise selv og nyte maten. For eksempel har vi ikke en
designhåndbok for demens i Norge som peker på hvor viktige disse
kontrastene er for at en skal kunne gjøre ting selv. Farger og nyanser
endrer seg. Det er mulig å lage kjøkkeninnredninger som demente
kan bruke, akkurat som det er mulig å lage digital bowling. Sånne
enkle virkemidler, der vi bruker designere og designmiljøer i større
grad, er eksempler som vi i større grad må premiere og stimulere
til å få fram. Det er mulig å gjøre mye her.
I hverdagen – jeg har vært igjennom
dette både med egen far og med eldre venner som har fått demens
– utfordres også pårørende når det gjelder menneskerettighetsbrudd.
Det er en balansegang for pårørende og også helsepersonell, for
det er noe de ikke føler at de kan gjøre som pårørende blir pålagt
å gjøre, som å få sin egen far til fastlegen, der en må bruke litt
fysisk makt. Derfor er arbeidet med pårørende veldig viktig framover.
Presidenten: Ønsker
representanten å ta opp forslaget?
Presidenten: Da
har representanten Ketil Kjenseth tatt opp forslaget fra Venstre.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:53:42 ] : Det er to saker vi
behandlar no som heilt klart heng saman. Vi snakkar her om ei sårbar
gruppe der mange ikkje kan vareta eigne rettar, og det handlar i
stor grad om forslag til tiltak som skal sørgje for ein positiv
og verdig slutt på livet.
SV støtter forslaga frå mindretalet
i begge saker, bortsett frå Venstres eine forslag i den eine saka.
Den saka eg ønskjer å kome med nokre
kommentarar til, er den som handlar om menneskerettar. I Noreg set
vi høge standardar for å følgje menneskerettane. Skal menneskerettane
i eldreomsorga sikrast, må vi ha gode, tilstrekkeleg mange og kvalifiserte
helsearbeidarar ved norske sjukehus, men vi må òg ha gode tilsynsordningar
og rapporteringssystem.
I 2014 la Nasjonal institusjon for
menneskerettigheter fram rapporten «Menneskerettigheter i norske
sykehjem». Deira konklusjon var at drifta ved norske sjukeheimar ikkje
er i samsvar med menneskerettane. Konklusjonen deira var at det
er behov for å kartleggje menneskerettane i sjukeheimar. Her finn
vi mishandling, nedverdigande behandling og utfordringar med integritet,
men òg brot på nødvendig og forsvarleg helsehjelp. Dei grovaste
tilfella som blir beskrive i rapporten, er omsorgssvikt og overgrep med
døden som følgje, seksuell utnytting, grov tvang og neglisjering
og ulovleg tvangsmedisinering. Dette er til å bli svart i sjela
av, og noko eg reknar med heile Stortinget synest er heilt forferdeleg
lesnad. Men det krev at vi tar tak i dette på skikkeleg vis.
Det som er gjennomgåande i rapporten
frå Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, er at ei høgare
grunnbemanning med tilstrekkeleg kompetanse er heilt avgjerande for
at ein skal kunne gripe tak i desse utfordringane. For SV er det
noko vi har lagt inn i både våre alternative budsjett og arbeidsprogram:
at vi ønskjer minstenormer for bemanning ved norske sjukeheimar
og i eldreomsorga generelt. Det er tiltaka på lang sikt – og der
er det i dag for låg bemanning ved norske sjukeheimar.
Men så må vi gjere ting på meir
kort sikt, som handlar om systema som skal fange opp dei tilfella
som er. Det handlar om kartlegging, rapportering til FNs menneskerettskomité,
som ikkje blir gjort i dag – og vi synest det er bra at komiteen
no ønskjer å gjere det, og at statsråden signaliserer at regjeringa
no ønskjer å setje i gang med ei slik rapportering – og vidare òg
om gjennomgang av dagens kontrollrutinar. Det er jo eit paradoks
at det er veldig få klagar på brot på menneskerettar trass i at
situasjonen er så uhaldbar som han er i norske sjukeheimar. Difor
er det viktig å sjå om dagens kontrollsystem faktisk fungerer. Vi
må finne ut om Helsetilsynet faktisk gjer jobben sin godt nok, og
eventuelt kva som må til. Difor er det skuffande at Kristeleg Folkeparti
og Venstre og regjeringa ikkje støttar resten av forslaga som SV
har fremja, medan det er tilsvarande positivt at Arbeidarpartiet
og Senterpartiet støttar forslaga og tar situasjonen for dei eldre
i landet på alvor.
Statsråd Bent Høie [11:57:51 ] : Regjeringen er opptatt av
å bedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende.
I Demensplan 2020, som regjeringen la fram i desember 2015, er en
viktig del av arbeidet. Vi skaper pasientens helse- og omsorgstjeneste,
og personer med demens og deres pårørende har hatt en viktig rolle
i arbeidet med Demensplan 2020. Dagtilbud framheves som et av de
mest sentrale tiltakene for å ha et godt liv med demens. Aktivitetstilbud
er en sentral del av tjenestetilbudet for å støtte både de hjemmeboende
og beboere i sykehjem. Regjeringen vil fremme forslag til endringer
i helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene
å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens, gjeldende
fra 1. januar 2020.
I 2012 ble det opprettet et øremerket
tilskudd for å stimulere kommunene til å etablere dagaktivitetstilbud
for hjemmeboende personer med demens. Målet med ordningen er å bygge
opp tilrettelagte dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer
med demens. Tilskuddet er fleksibelt, og kommunen står fritt til
å utvikle tiltak som er i samsvar med brukerens behov. De forslagene
som er fremmet i representantforslaget, er mulig å gjennomføre innenfor
dagens tilskuddsordning til dagaktivitet for personer med demens.
De er også støttet gjennom andre tilskuddsordninger, bl.a. utvikling
og utprøving av miljøterapeutiske metoder, som bruk av sang og musikk
integrert i behandlingen av personer med demens. Det anses ikke
som hensiktsmessig å opprette ytterligere nye tilskuddsordninger
som har akkurat de samme formålene som eksisterende ordninger og
tiltak.
Helsekonferansen den 11. mai i år
var startskuddet for regjeringens reform Leve hele livet. Et av
hovedinnsatsområdene i reformen er aktivitet og fellesskap. Gjennom dette
arbeidet vil regjeringen vurdere tiltak og virkemidler for å sikre
at kommunene lærer av hverandre og gjennomfører endringer basert
på erfaringer om hva som virker, bl.a. for å stimulere til økt aktivitet
blant eldre.
Regjeringen er opptatt av tjenestene
til eldre og forholdene ved norske sykehjem. Derfor har vi tatt
svært mange grep som vil gi bedre tjenester til eldre. Vi har forsterket de
økonomiske virkemidlene til kompetanseutvikling, og vi er i gang
med en storstilt satsing på å heve kompetansen til den kommunale
helse- og omsorgstjenesten. Vi utdanner flere ledere og stiller
tydelige krav til ledelse. Vi har styrket investeringstilskuddet
til heldøgns omsorgsplasser betydelig. Vi har laget en egen demensplan,
og vi har arbeidet med å utvikle og etablere en egen trygghetsstandard for
sykehjem, som kommunene tar i bruk. Vi stiller krav om legemiddelgjennomgang
for alle beboere på sykehjem. Vi har innført rett til sykehjemsplass
eller tilsvarende bolig og redusert egenandelen for dem som bor
mot sin vilje på dobbeltrom i sykehjem.
Regjeringen har altså satset målrettet
på økt kapasitet, kompetanse og kvalitet i tjenestetilbudene til
de eldre. Det har vært helt nødvendig å få på plass disse endringene
for at vi nå er i gang med en kvalitetsreform i tjenestene for eldre.
Mange eldre opplever store forskjeller i helse, mestring, trivsel
og trygghet. Vi vet at kvaliteten på tjenestene varierer mellom
kommuner og innad i kommunen. Mange steder fører sen hjelp og mangelfulle
tjenester til at sykdommer og plager forverres, og at alderdommen
blir tung og vanskelig å mestre for både eldre og pårørende. Vi
har derfor startet arbeidet med en reform der målet er at eldre skal
få hjelp til å mestre hele livet, at pårørende skal slippe å slite
seg ut, og at ansatte skal få lov til å bruke kompetansen sin. Vi
skal finne verktøyene som fungerer i praksis og sørge for at de
blir tatt i bruk i hele landet. I reformen griper vi fatt i de områdene
der det svikter mest: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp,
og det å ha sammenhengende tjenester. Leve hele livet er en reform
som blir til i samarbeid med dem som trenger tjenestene, dem som
yter tjenestene, og dem som er ansvarlig for tjenestene. Derfor skal
vi ut i landet og lytte til dem som har skoene på.
Jeg har også merket meg at Nasjonal
institusjon for menneskerettigheter anbefaler myndighetene å rapportere om
utfordringer knyttet til eldres menneskerettigheter i rapporten
som Norge sender de internasjonale overvåkingsorganene. Dette har
vi allerede fulgt opp ved å omtale forholdene ved norske sykehjem
og forholdene til den eldre delen av befolkningen, der dette har
vært relevant. Jeg støtter derfor forslaget fra komiteen om å inkludere forholdene
ved norske sykehjem i Norges rapporter til de internasjonale menneskerettighetsorganene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:02:35 ] : Arbeiderpartiets forslag
om penger til aktivitet går ut på å ta unødvendige byråkratimidler
og overføre dem til noe som virkelig kunne bety en forskjell for
eldre mennesker. Det er en betydelig pott som vi ønsker skal være
en lavthengende frukt for kommuner og andre som vil gjøre en innsats
med aktivitet og kultur for eldre. Jeg har skjønt at helseministeren
ikke synes det er et poeng, men vi er enige om at dagaktivitetsplasser
er viktig.
Man kan på mange måter forstå at
kommunene vegrer seg litt, for dette handler jo, som jeg har sagt
tidligere her, også om personell til å kunne ta det arbeidet. Nå
har altså regjeringa nedskalert pengene til dagaktivitetsplasser
i inneværende års budsjett med 45 mill. kr. Hva ser helseministeren
at han kan gjøre fra departementets side for å få fart på arbeidet
med dagaktivitetstilbud i kommunene?
Statsråd Bent Høie [12:03:45 ] : De forslagene som Arbeiderpartiet
kom med i dette representantforslaget, allerede er dekt av eksisterende
tilskuddsordninger. Utfordringen er at kommunene i for liten grad
bruker ordningene. Det ville være meningsløst å la ubrukte penger
bli stående igjen på en konto og ikke kunne bli brukt til andre gode
formål. Det er bakgrunnen for omprioriteringen. Jeg håper virkelig
at kommunene i år søker på så mange plasser at de viser at de har
sett at dette blir en plikt fra 2020.
Det vi kan gjøre, er nettopp å bidra
til at kommunene ser at det er mulig å løse disse oppgavene på ulike
måter. Her er det mange gode eksempler fra hele landet fra virksomheter
som bruker disse tilskuddsordningene og finner ulike måter å organisere
det på. Alt fra Inn på tunet til sosiale entreprenører til egne
kommunale tilbud til tilbud på museer og andre steder, som etableres
nettopp fordi denne ordningen er fleksibel og åpen for dem som ønsker
å bruke den.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:04:57 ] : Her snakker helseministeren
om ulike tiltak i ulike kommuner, og jeg er helt enig i at det skjer
veldig mye bra. Det vi har i dette forslaget som er litt spesielt,
er forslag om at man kan sette i gang litt brede forsøk i f.eks.
tre utvalgte fylker. Vi har foreslått en ordning på 40 mill. kr
per år til et slikt tiltak.
Hvis vi får brede satsinger som
kanskje initieres sentralt, ser ikke helseministeren at det kunne
være en god idé, slik at man faktisk var klar over at det fantes
penger til dette, og at det kunne stimulere kommunene til å sette
i gang?
Statsråd Bent Høie [12:05:40 ] : Jeg kan aldri tenke meg at
det er en kommune i landet som ikke er klar over at disse tilskuddsmidlene
finnes. Dette er tilskuddsmidler som har vært omtalt og annonsert
i flere år. Nå vil kommunene også være klar over at det kommer en
plikt fra 2020. Disse midlene tildeles på en fleksibel måte. Det
er ikke behov for noen egne forsøksmidler, tvert imot. Jeg tror
at Arbeiderpartiets forslag bare ville skapt forvirring rundt de
tilskuddsordningene som allerede er etablert, hvis vi skulle møte
en utfordring med å få flest mulige kommuner engasjert i dette med
å opprette ytterligere søknadsprosesser og ytterligere tilskuddsmidler.
Jeg tror det er viktigere for kommunene faktisk å bruke de pengene
som allerede er satt av til dette formålet.
Ketil Kjenseth (V) [12:06:42 ] : Jeg tok opp i mitt innlegg dette
med design. Arkitektur er jo også en del av dette for så vidt. Det
brukes veldig mange hundre millioner kroner rundt i mange kommuner
på å bygge nye sykehjem, og de bygges med lokale byggeskikker og
gjerne med lokale arkitekters signatur. Men vi ser også et behov
for å samle noen tråder som er faglig relatert, og utvikle designmanualer
for dem med kognitiv svikt og demens. Jeg lurer på i hvilken grad
statsråden ser for seg at noen kompetansemiljøer settes i stand
til å utvikle den typen manualer – for interiør, men også utomhus
– og bruke lys og andre virkemidler for å stimulere til ut på tur.
Statsråd Bent Høie [12:07:45 ] : Når det gjelder bygninger,
bofellesskap og sykehjem, er dette ivaretatt gjennom det sentrale
kompetansemiljøet, som er Husbanken, på dette området. De fungerer
nettopp som en kompetansebank for kommunene. Tilbakemeldingene jeg
får fra kommunene, er at de som virkelig åpner opp og tar i bruk Husbankens
kompetanse når de også får tilskudd, får stor erfaring fra dem,
for da bygger en stein på stein med erfaringer fra det ene stedet
til det andre. Regjeringen har også gitt penger til et eget område
innenfor tjenestedesign, som jeg virkelig anbefaler representanten
å lese. Blant annet har Kristiansund kommune fått en egen designpris
for sitt arbeid med hvordan de bruker design for å involvere frivillige
på sykehjemmene. Så her skjer det veldig mye spennende. Jeg er helt
enig i at design og arkitektur har stor betydning, ikke minst for
at mennesker med kognitiv svikt og demens skal ha mulighet til i
større grad å mestre eget liv.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:09:04 ] : I representantforslaget,
Dokument 8:56 S for 2016–2017 om menneskerettigheter, bringes viktige
problemstillinger inn i debatten om eldreomsorgen. Bakteppet er
at Nasjonal institusjon for menneskerettigheter for to år siden
la fram rapporten Menneskerettigheter i norske sykehjem. I rapporten
vises det til at situasjonen for beboere ved norske sykehjem ikke
kan sies å svare på Norges menneskerettslige forpliktelser. Man
tar her til orde for tiltak for sikre at beboere beskyttes mot dårlig
og nedverdigende behandling, og for å hindre at det begås inngrep
i den enkeltes personlige integritet.
En nøkkelfaktor for å oppnå god
kvalitet i omsorgen er kompetente ansatte. Arbeiderpartiet vil heve
det formelle utdanningsnivået innen helse og omsorg og gi ansatte
uten formell helsefaglig utdanning en mulighet til å skaffe seg ny
kompetanse. En desentralisert utdanningsstruktur for de ulike profesjonene
kan sikre god faglig kvalitet og tilstrekkelig med personell over
hele landet. Vi må utdanne gode ledere i de kommunale helse- og
omsorgstjenestene og ha tjenester basert på faste ansettelser og
hele stillinger.
Skal vi lykkes med å gi tjenester
av høy kvalitet, må vi ha åpenhet om alle sider ved omsorgen. Offentlighetsloven
praktiseres dessverre ulikt i eldreomsorgen. I Trondheim har man
lenge hatt stor åpenhet om alle sider ved kommunens eldreomsorg,
men man så under borgerlig styre i Oslo en helt annen praksis. Meroffentlighet
er et viktig prinsipp, og det må tilstrebes av alle som driver med velferdstjenester.
Det er vanskelig når konkurranseutsetting
og kommersialisering fører til at man holder opplysninger om drift utenfor
offentlighet med begrunnelsen at dette er forretningshemmeligheter.
En trygg og god kvalitet krever full åpenhet om aller relevante
sider ved sykehjemmenes drift, kompetanse, bemanning og avviksmeldinger.
Det må være helt uavhengig av eierskap eller driftsform.
Representanten Hoksrud var inne
på bygging av sykehjem. Det var Stoltenberg II-regjeringen som kom
med investeringstilskuddet i 2008. Det var den samme regjeringen
som øremerket penger til dagaktivitetstilbud for eldre demente,
i Demensplan 2015. I løpet av åtte år kom det 22 000 nye årsverk
i pleie og omsorg, av disse hadde 80 pst. relevant faglig bakgrunn.
Veksten i årsverk er halvert i løpet av de fire siste år hvis vi
regner i gjennomsnitt per år, så der har vi en utfordring. Jeg har
sagt det før, og jeg kan gjenta det: Det hjelper ikke å bygge nye
sykehjem hvis man ikke har folk nok til å gå inn i driften der. Det
er en viktig utfordring å få tilstrekkelig med personell, og kompetent
personell, i eldreomsorgen i årene som kommer.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:12:38 ] (ordfører for sak nr.
4) Som saksordfører for representantforslaget fra SV om å sikre
menneskerettighetene i eldreomsorgen er det hyggelig å si at komiteen
har blitt enige om å be regjeringen inkludere forholdene ved norske
sykehjem i sine rapporter til internasjonale menneskerettighetsorganer. Det
skjer for så vidt også i dag, og statsråden har i sitt brev kommentert
dette. Det gjelder også for den andelen av befolkningen som ikke
bor på sykehjem.
Representantforslaget fra SV baserer
seg i hovedsak på en rapport fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter,
og en av kildene i dette arbeidet er Helsetilsynets undersøkelse
om helse- og omsorgstjenester til eldre i perioden 2009–2012. Rapporten
fra 2014 viste at det er grunn til å bekymre seg over om beboere
ved norske sykehjem får sine menneskerettigheter oppfylt. Det er
viktig å bemerke at norsk eldreomsorg, både den institusjonsbaserte og
den som skjer i hjemmesykepleie og hjemmetjeneste, jevnt over er
god. Men vi vet nå også at det er stor variasjon og ulikhet i tilbudet
både innad i kommuner og mellom kommuner. Det er en visshet vi har
hatt en god stund, og det har hatt høy prioritet fra vår regjering
å gjøre tiltak og endringer av organisering for å sikre eldres rettigheter og
menneskerettigheter bedre.
Rapporter om utstrakt tvang utfordrer
oss spesielt. Det var helt nødvendig å utvikle nye regler for bruk
av tvang i omsorgstjenesten – det er som kjent § 4A i pasient- og
brukerrettighetsloven – fordi enkelte pasienter, særlig de med demenslidelser,
ikke er i stand til å vurdere sin egen situasjon og motsetter seg
helsehjelp uten å forstå rekkevidden av det.
Det er utrolig viktig å drive et
kontinuerlig kompetansearbeid om når tvang skal brukes, og innenfor
hvilken ramme den skal brukes i demensomsorgen. Derfor har det vært
viktig for Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen å sikre økt kvalitet
og mer kunnskap om kvalitet, både for å begrense bruk av tvang og
svikt og for å skape mer kvalitet i omsorgen.
Regjeringen har et høyt fokus på
kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. Etter at vår regjering
tiltrådte, legges det fram årlige meldinger til Stortinget om kvalitet
og pasientsikkerhet. Vi bevilger 1,2 mrd. kr i året til kompetanseheving
i pleie- og omsorgssektoren, og vi har etablert en lederutdanning
for helse- og omsorgssektoren. Vi har også innført krav om politiattest
for dem som skal yte tjenester i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene.
I legemiddelmeldingen har Stortinget
gitt tilslutning til at alle kommuner skal sørge for systematisk
gjennomgang av legemidler for eldre på sykehjem. For to uker siden
besøkte kollega Bård Hoksrud og jeg Lambertseter alders- sykehjem.
Der har de ikke bare en medisindosett, de har også en aktivitetsdosett
for hver enkelt. På mange sykehjem landet rundt erfarer man at når
man jobber systematisk med gode aktiviteter og fellesskap for pasientene,
går medisinbruken ned, og mange eldre forteller om økt livskvalitet
som følge av dette. Dette er også viktige innspill å ta med seg
når vi skal jobbe for å redusere tvang i eldreomsorgen.
Bård Hoksrud (FrP) [12:15:56 ] : Jeg vet ikke om representanten
Toppe ikke vil høre det jeg sa, eller hvorfor hun ikke fikk med
seg det jeg faktisk sa ganske klart og tydelig: Ja, rapporten skal
tas på alvor, det er en viktig rapport. Det er noe regjeringen –
med Høyre og Fremskrittspartiet – også tar på alvor, og det har
statsråden i sitt svar til komiteen gitt klart uttrykk for. For
det skal ikke være brudd på menneskerettighetene, det jobber man
også mot, og det var derfor jeg sa at man må ha et mål om at det
ikke skal skje innenfor pleie- og omsorgssektoren. Vi skal ha høye
standarder, som også representanten fra SV sa.
Jeg tenkte jeg kanskje ble siste
taler. Vanligvis pleier jeg å provosere slik at noen andre tar ordet,
men jeg tenkte jeg ikke skulle gjøre det, for det er viktig også
å få fram noen av de gode eksemplene. Som representanten Wilhelmsen
Trøen sa rett før meg: Vi var på Lambertseter alders- og sykehjem,
og det var en fantastisk opplevelse å få være med på dagaktivitetstilbudet
der – det er jo et privat alternativ, som noen ikke er så glad i.
De har to musikkterapeuter som jobber nettopp for å aktivisere de
eldre som bor der. Vi fikk være med og synge, og for egen del er
det sånn at jeg helst ikke bør gjøre det, representanten Wilhelmsen
Trøen var nok mye bedre i den jobben. Men det var en fantastisk
opplevelse å møte de eldre og se hvilken glede det var å få lov
til å være med på dagaktivitetstilbudet der.
Jeg har også litt lyst til å gå
tilbake til min egen kommune, for å skryte litt av et prosjekt som
er satt i gang der, hvor man nå har gjort noe med at man har hatt
mye utfordringer med vold og avvik i forbindelse med demente pasienter,
som både er støtende mot andre pasienter og mot ansatte. Man hadde
høyt sykefravær, og man hadde høy medisinbruk. Nå har man altså
hatt et forsøk i noen måneder – i ganske mange måneder – som viser
at ved å satse på å gi kompetanse til de ansatte fikk alle vite
hvordan man skulle håndtere demente på sykehjemmet. Resultatene
er ganske utrolige. Ved at man har økt bemanningen og gitt kompetanse
til de ansatte, har avvikene nesten blitt borte, sykefraværet har
gått ned, og ikke minst har medisinbruken gått ned med 65 pst. på
ni måneder. Det sier noe om hva man kan gjøre for livskvaliteten
til dem som bor der, hvis man både bidrar til å styrke bemanningen,
sørger for å få på plass aktiviteter, øker kompetansen og reduserer medisinbruken.
Så dette er en regjering som satser
og gir muligheter, derfor har vi også sørget for å tilrettelegge
og gi tilsagn for at man skal kunne bygge langt flere sykehjem enn
det man gjorde under den rød-grønne regjeringen – for vi trenger flere
sykehjem, og vi trenger flere heldøgns pleieplasser.
Presidenten: Representanten
Tove Karoline Knutsen har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:19:06 ] : Ja, vi trenger flere
sykehjem, men vi trenger en mye større variasjon av satsinger i
eldreomsorgen, for nå er det sånne folk som meg som begynner å bli
gamle, og vi har en annen historie og andre krav.
Jeg tror vi skal være enige om at
det skjer veldig mye bra i eldreomsorgen, f.eks. ved Mørkved sykehjem
i Bodø, et offentlig sykehjem, hvor man kjenner den flotte stemningen
med en gang man kommer inn døra – både når man ser beboerne og snakker
med de ansatte og ser samspillet dem imellom.
Jeg har bare lyst til å si til helseministeren
at det uroer meg litt at han slår seg til ro med at det finnes mange
tilskuddsordninger. Jeg tror han overdriver når han sier at alle
kommuner vet hva som finnes. Jeg tror ikke det, og jeg tror mange
kommuner ikke vet hvordan de skal søke. Så mitt ønske er at helseministeren
tar med seg det innspillet som vi har kommet med i dag, og ser på
om disse tilskuddsordningene – 5 mill. kr her, 10 mill. kr der,
som kanskje ligger inne i helsebudsjettet – kan organiseres på en
annen måte, slik at de blir tilgjengelige. Og så tror jeg på de
forsøkene vi nå har foreslått, som virkelig kan vise hva som er
mulig å gjøre for de pengene som finnes.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.