Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletiden – blir gitt anledning til
inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kjell
Ingolf Ropstad (KrF) [10:41:15 ] (ordfører for sak nr. 10):
Personvern er en viktig rett i et liberalt samfunn. Artikkel 8 i
Den europeiske menneskerettskonvensjon slår tydelig fast at retten
til privatliv og å bestemme over sine egne personopplysninger er
viktig. Det som også er ekstremt viktig, er at personvern skaper
tillit i et samfunn. Det at en kan stole på hverandre, at en kan
stole på staten og ikke være redd for å bli overvåket, skaper trygghet
i samfunnet. Er det noe som fremmer kvalitet i Norge, er det at
vi har en høy grad av tillit.
Vi mener også at det fremmer meningsutveksling
og debatt og ikke fører til frykt for at en må stå inne for sine meninger,
eller at en føler at en må skjule noe for samfunnet. Derfor vil
jeg gi honnør til forslagsstillerne, både i sak nr. 10 og for så
vidt også i sak nr. 11, som ønsker en kommisjon eller ulike tiltak
for å sikre personvernet. Jeg vil takke komiteen for et godt arbeid.
Det er en enstemmig komité som slår fast hvor viktig personvernet
er. Men komiteen har også landet på en annen løsning enn det å gå
videre med en kommisjon, selv om, for å understreke det, jeg for
egen del synes at kommisjon er et godt forslag, men vi har valgt
å gå litt videre. Derfor har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmet et forslag
til vedtak hvor vi peker på at vi ønsker å se på dagens personopplysningslov,
om den er tilstrekkelig for å kunne ivareta personvernet på en best mulig
måte. Da inkluderer vi også barn og unge, som er omtalt i sak nr.
11.
Grunnen til at vi gjør det, er at
vi ser at det har vært en rekke utredninger, en rekke ulike kommisjoner,
men også at utviklingen på personvernfeltet skjer i en enorm hastighet.
Vi vet at samfunnet kommer til å bli mer digitalt. Vi kommer til
å få flere duppedingser som kommer til å ha GPS i seg, og vi kommer
til å ha en lettere form for overvåking. Vi ønsker rett og slett
at vi skal gå direkte på og se på lovteksten, om den er god nok,
om den er oppdatert ut fra den utviklingen som har vært. Jeg ser
det foreligger noen forslag fra Venstre, som vi for så vidt kunne
stemt for, men jeg synes dette er den riktige veien. Derfor står
vi inne for innstillingen som foreligger, og vi kommer til å stemme
imot de forslagene.
Ulf Leirstein
(FrP) [10:44:14 ] (ordfører for sak nr. 11): Personvern er
absolutt et meget viktig prinsipp i et demokratisk samfunn. Personvern
bidrar til at den enkelte kan gjøre sine egne vurderinger på et
selvstendig grunnlag uten å bli kontrollert, verken av staten eller
andre. Det fremmer meningsutveksling og deltakelse i det offentlige rom
og er helt avgjørende for frihet og for demokratiet.
Vi har to saker i dag knyttet til
personvern. Jeg synes begge forslagene sånn sett er gode. Man reiser
en viktig problemstilling og en viktig debatt. Jeg synes det er
ryddig at vi her i Stortinget i dag debatterer disse to sakene under ett.
Slik vi ser det, bør personvern
ses i et helhetlig perspektiv og ikke stykkevis og delt, og det
er vel også komiteens anbefaling at de forskjellige elementene som
tas opp i begge forslagene, bør ses på enhetlig. Personvern i Norge
har vært utredet en rekke ganger tidligere. I et samfunn som stadig
utvikles, ikke minst på den digitale arena, er det likevel viktig
at vi kontinuerlig ser på og gjør vurderinger knyttet til personvernet.
I NOU 2009: 1, som heter Individ og integritet – Personvern i det
digitale samfunnet, ble personvernet knyttet til medier, arbeidslivet,
helse og samferdselssektoren, organisering av personvernmyndighetene
samt barn og unges personvern utredet. Meld. St. 11 for 2012–2013,
Personvern – utsikter og utfordringar, var grundig, men man gikk
ikke nødvendigvis i dybden på de problemstillingene som er mest
relevant for justissektoren, men er allikevel et viktig innspill
i den debatten vi har i dag. Det er etter komiteens mening grunnlag
for å vurdere å sette ned en personvernkommisjon rettet mot justissektoren.
I justis- og beredskapsministerens
svarbrev til komiteen, datert 14. oktober 2016, uttrykker statsråden
at det kan være behov for en personvernkommisjon, men statsråden påpeker
allikevel at en eventuell kommisjon bør ha et bredere perspektiv,
og jeg er veldig glad for at det er tilnærmingen fra statsråden.
Jeg konstaterer at dette er noe som et flertall i komiteen er enig
i.
Vi bør også sørge for å ha en grundig
behandling og saksforberedelse da det er flere prosesser som snart
skal iverksettes, eller som akkurat er blitt satt i verk på personvernområdet,
som også statsråden påpeker i sitt svarbrev til justiskomiteen.
Samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen og det sikkerhetspolitiske
bakteppet gjør at personvernet må betraktes fra stadig nye synsvinkler. Flertallet
i komiteen slutter seg som sagt til intensjonene i representantforslaget,
men påpeker samtidig at det ikke bare er på justisområdet det kan
være behov for å se på personvernspørsmål. Komiteen innstiller derfor
på en samlet gjennomgang av personvernlovgivningen i lys av endrede samfunnsforhold
i tråd med departementets faglige anbefalinger.
Når det gjelder barn og unges personvern,
pågår det for tiden et arbeid i departementet med å forberede innlemmelse
i EØS-avtalen av EUs personvernforordning og gjennomføring av forordningen
i norsk rett. I forordningen fremheves det at behandlingen av barns
personopplysninger krever særlig beskyttelse, og forordningen inneholder flere
bestemmelser for å ivareta dette. Komiteen har derfor i saken påpekt
at man ønsker å undergi de konkret forslagene i representantforslaget
en nærmere vurdering i forbindelse med at det fremlegges forslag
om gjennomføring av EUs personvernforordning i norsk rett.
Det er ingen tvil om at det er viktig
å ivareta barn og unges rett til privatliv, i familien, i barnehager
og på skolene. Den teknologiske utviklingen i samfunnet og bruk
av ny teknologi reiser særlige problemstillinger for barns personvern.
Problemstillingene forsterkes i takt med den teknologiske utviklingen.
Det knytter seg til problemstillinger til voksnes holdninger til
å offentliggjøre opplysninger og bilder av mindreårige, og at man
i økende grad ser eksempler på at de mest alvorlige krenkelser av
barns personvern begås av voksne.
Jeg er derfor glad for at det nå
pågår et viktig arbeid om disse spørsmålene for å bedre personvernet
for barn og unge i departementet og i regjeringen, og at vi kommer
tilbake til dette og vil få en samlet gjennomgang i Stortinget på
et senere tidspunkt.
Hadia Tajik (A)
[10:48:38 ] (leiar for komiteen): Først til Dokument 8:94.
Ideelt sett ville Arbeidarpartiet ønskt at det vart sett ned ein
personvernkommisjon, slik Venstre føreslår. Det er eit godt og viktig
forslag. Det er behov for å sjå dette i større grad av samanheng
enn det ein har gjort til no. Me har òg stor forståing for Senterpartiets
utolmod etter å setja ned ein kommisjon for å greia ut personvernets
sårbarheit i justissektoren i lys av dei siste åras endringar for
å motarbeida terror og annan kriminalitet.
Når me likevel stemmer for forslaget
frå regjeringspartia, er det fordi me tenkjer det er eit forslag
som i det minste går i rett retning, og som det er mogleg å få fleirtal
for på noverande tidspunkt. Eg vil presisera at forslaget frå regjeringspartia
er noko tamt fordi dei ber regjeringa sjå på endringar, men stiller
altså ingen krav til utgreiing, mandat eller form på denne betraktninga
som dei ber regjeringa føreta. Men i og med at det trekkjer i rett
retning, får me heller leggja til grunn at Arbeidarpartiet, saman
med Venstre, Senterpartiet og eventuelt andre parti, kan ha meir
ambisiøse mål når me får fleirtal for det.
Til Dokument 8:113 har Arbeidarpartiet,
saman med Senterpartiet, eit eige forslag om å regulera publisering
av barns helseopplysningar i sosiale medium når delinga ikkje skjer
på bakgrunn av journalistikk. Bakgrunnen for at me ønskjer dette,
er at me ser at omfanget av deling av denne typen opplysningar har
auka ganske betrakteleg. Det er òg noko som kan få ganske store
konsekvensar for barna når dei seinare vert vaksne, at opplysningar
er gjorde tilgjengelege og potensielt er søkbare for all framtid.
I denne saka har Venstre òg eigne
forslag. Det første forslaget deira er eit forbod mot kameraovervaking
på skular og i barnehagar. Til det forslaget vil Arbeidarpartiet
uttrykkja forståing for intensjonen, men registrerer samtidig at
f.eks. ein aktør som Elevorganisasjonen brukar ord som «skeptisk
til» når dei omtalar denne kameraovervakinga. Eg forstår det òg
slik at Elevorganisasjonen anerkjenner behovet for unntak frå hovudregelen
om å avstå frå slik kameraovervaking, og at dette ikkje er nærmare
presisert i forslaget frå Venstre. Me kjenner òg til at det relativt
sett ikkje er uvanleg praksis på ein del skular, noko som inneber
at eit umiddelbart forbod vil kunna få ganske store konsekvensar
ved innføring. Me meiner likevel at det er gode grunnar til å regulera
dette, men at eit forbod utan vurdering av unntaksreglar kan vera
prematurt, og det kan vera grunn til å vurdera barnehagar og skular
separat.
Det andre forslaget frå Venstre
kjem me til å stemma for – det er det forslaget som handlar om internkontrollrutinar
for skular og barnehagar, slik at dei lettare kan oppfylla personopplysingslovas
forskrifter og plikter. Me vil presisera at det sjølvsagt må leggjast
til rette for ei hensiktsmessig overføring av informasjon mellom
barnehagar og skular og skular imellom når det har betyding for
tilpassa undervisning for eleven, og at det òg må vera mogleg å overføra
på ein hensiktsmessig måte.
Til slutt vil eg ta opp forslaget
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Hadia Tajik har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Anders B. Werp
(H) [10:52:11 ] : Høyre deler absolutt intensjonen til forslagsstillerne
i disse to sakene.
Samfunnet er i endring. Vi får stadig
ny teknologi, samtidig som sikkerhetssituasjonen forverres med terrortrusler,
økende etterretningstrykk mot Norge, osv., noe som gjør at personvernet
hele tiden befinner seg på en side av vekten, hvor vektskålen på
den andre siden er trygghet og samfunnssikkerhet. Da må personvernet,
som er en udelelig størrelse og verdi i et demokrati, måles opp
mot bakteppet og samfunnsutviklingen for øvrig. En personvernkommisjon
vil kunne gi en øyeblikksbetraktning av hvordan den balansen er,
og hvordan den er ivaretatt. Det er en god tilnærming og en god
intensjon, slik jeg tolker de to forslagene vi debatterer. Sikkerheten
i samfunnet skal jo verne om nettopp personvernet.
Personopplysningsloven, som er den
loven som i all hovedsak regulerer personvernet i kongeriket, trådte
i kraft 1. januar 2001 – før terroren som rammet USA den 11. september,
før vi hadde et forhold til begrepet sosiale medier, før smarttelefoner
ble en del av hverdagen til det norske folk, før vi hadde et begrep
om hva skytjenester og kryptering betydde, og før tingenes internett
i det hele tatt var oppfunnet. Personvernregelverket på den tiden
var basert på samfunnsendringer som man ikke kunne forutse, og som
er en del av hverdagen i dag.
Derfor er det behov for å vurdere
personvernet inn i en ny tid og også inn i hva vi kan anta blir
fortsettelsen av den samfunnsutviklingen vi hele tiden er en del
av. Det at barn og unge er en særskilt gruppe vi skal tenke på i
denne sammenheng, er jeg helt enig i. Det dreier seg om bruk av
den omtalte teknologien på en måte som bygger på holdninger, som
bygger på kunnskap, som bygger på handlinger, og som ikke minst
ser hvilke konsekvenser de handlingene har for barn og unge dersom
man ikke foretar de gode vurderingene, og at det i ytterste fall
kan skade venner, omgangskrets og familie om man misbruker den teknologien vi
har. Og personvernet er en viktig del av dette bakteppet.
For Høyre er personvern mye mer
enn en vurdering av dette i relasjon til justissektoren. Barn og
unge er en viktig dimensjon, men det er også mye annet vi mener
bør vurderes i denne saken. Jeg mener at forslaget fra justiskomiteen faktisk
går lenger enn representantforslagene ved at vi peker direkte på
det formelle og juridiske hjemmelsgrunnlaget for personvernet i
Norge, uten nødvendigvis å gå veien om en personvernkommisjon. Det
blir opp til regjeringen og departementet å vurdere dette i lys
av hva som skjer på feltet i Europa. Der skjer det også ting som
vil kunne få konsekvenser for Norge. Og så vil det være opp til
departementet om man nedsetter en personvernkommisjon. Det kan godt
hende man gjør det, men oppdraget vil være å se på lovgrunnlaget
– det er utgangspunktet – om det er oppdatert. Jeg er i tvil om
det er det, men det må vurderes grundig og godt faglig fra kompetent
hold.
Jenny Klinge (Sp)
[10:57:18 ] : Vi debatterer to saker samla no. Dei gjeld begge
representantforslag frå Venstre. Det eine er eit forslag om å opprette
ein personvernkommisjon for justissektoren, og det andre handlar
m.a. om å opprette ein personvernkommisjon for barn og unge. Det er
godt å sjå at det er brei politisk einigheit om at omsynet til personvern
er viktig, men partia har ulike tankar om korleis vi kan gå fram
for å sikre betre personvern.
Komitéfleirtalet har vist til at
EUs personvernforordning tek til å gjelde i EU i 2018, og at det
blir arbeidd med at dei norske reglane som gjennomfører forordninga,
skal kunne tre i kraft frå same tidspunkt. Det blir argumentert med
at det ikkje kan setjast ned ein personvernkommisjon før dette er
gjennomført, men til gjengjeld skal kommisjonen som blir sett ned
eit seinare år, ha eit breiare perspektiv.
Senterpartiet ser ikkje kvifor gjennomføringa
av ei EU-forordning skal bety noko for om vi her til lands set ned kommisjonar
som skal sjå på stillinga til personvernet i justissektoren og for
barn og unge.
Dessverre er det slik at ting tek
tid. Det tek tid å setje saman ein kommisjon og å utarbeide mandat,
og det tek tid for kommisjonen å gjere arbeidet sitt. Sist gong
vi hadde ein personvernkommisjon, tok det tre år frå vedtak om å opprette
kommisjonen var fatta, til rapporten frå kommisjonen omsider vart
send til departementet.
Samtidig som vi på mange måtar nyt
godt av den teknologiske utviklinga, må vi også følgje med på dei
problema som denne utviklinga kan bringe med seg. Set vi ned personvernkommisjonar
på nokre felt i dag, kan vi byggje vidare på funna frå desse kommisjonane
også dersom det seinare blir sett ned personvernkommisjonar som
skal ha eit breiare perspektiv. Men å vente på ei EU-forordning
før vi kan setje ned ein personvernkommisjon er etter mi meining
å forsinke ein viktig jobb som skal utførast i personvernets teneste.
I vår vart det vedteke utvida moglegheiter
for politiet til å nytte skjulte tvangsmiddel. Organiserte kriminelle
og terroristar bruker stadig nye teknologiske verktøy, og derfor
var det nødvendig å ta nokre grep på dette feltet, slik at politiet
fekk nødvendige middel i kampen mot kriminaliteten. Likevel er det
vanskeleg å finne balansen mellom omsynet til effektiv kriminalitetskamp
og omsynet til personvern. Slik resultatet vart, meiner eg at det
ikkje vart teke tilstrekkeleg omsyn til personvernet.
Forslag som Senterpartiet var med
på – som ville sikra personvernet i større grad – vart stemt ned.
Eg meiner at vi no treng å greie ut dei personvernmessige konsekvensane av
dei vedtaka som er gjorde. Derfor må det raskt bli sett ned ein
eigen personvernkommisjon for justissektoren.
Når det gjeld ein personvernkommisjon
for barn og unge, har også vi i komiteen vore ueinige – ikkje om
formålet, men om forma og tidsperspektivet. Eg meiner at det er behov
for å sjå på dette no. Skal vi vente med å setje ned ein brei personvernkommisjon
for barn og unge til etter at EU-forordninga er gjennomført i norsk
rett, vil dei som går på ungdomsskulen og vidaregåande skule i dag,
allereie ha teke avsluttande eksamen.
Teknologien utviklar seg som sagt
i eit hurtig tempo, og dessverre er ungar og ungdom spesielt utsette
for dei negative følgjene. Det er viktigare enn nokon gong at vi
arbeider for å sikre barn og unge det personvernet dei har krav på.
Eg støttar difor vurderinga til forslagsstillarane i Venstre om
at det er viktig å sikre auka politisk bevisstheit om temaet ungar
og personvern samt grensegangane mellom personvern og andre omsyn.
Senterpartiet går difor inn for å be regjeringa opprette ein personvernkommisjon
for barn og unge.
Når det gjeld kameraovervaking i
skulen, vil eg vise til at Datatilsynet har kalla praksisen for
problematisk. Generell overvaking, slik det har utvikla seg til
på mange skular – og utan reglar for lagring – er sterkt inngripande.
Overvaking kan ha ein preventiv effekt, f.eks. mot mobbing og hærverk,
men det vil òg kunne påverke åtferda til elevane og verke avgrensande
på ein måte som ikkje er positiv. Det er derfor behov for ein restriktiv
praksis, og spørsmåla bør greiast ut nærmare. Eg fremjar derfor
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Justis-og beredskapsdepartementet sender ut et rundskriv
som innskjerper praksis med kameraovervåkning ved skolene i tråd
med Datatilsynets vurderinger.»
Senterpartiet står også saman med
Arbeidarpartiet om eit forslag om å regulere moglegheita til å publisere
helseopplysningar til ungar i sosiale medium.
Med dette tek eg opp alle forslaga
frå Senterpartiet i dei to sakene vi no debatterer samla.
Presidenten: Representanten
Jenny Klinge har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Iselin Nybø (V)
[11:02:13 ] : La meg begynne med å si litt om forslaget om
en personvernkommisjon på justisfeltet. Det er vel og bra at samtlige
som har vært her oppe, sier at personvern er grunnleggende og viktig
i et liberalt og demokratisk samfunn. Men det er en utfordring når
det er lettere å stå og snakke om personvern i taler og på talerstoler
enn faktisk å gjøre noe med det. En annen utfordring som vi står
overfor med ujevne mellomrom, er at vi får denne diskusjonen stykkevis
og delt. Vi vet at nå verserer det en sak i domstolene som gjelder
hvorvidt politiet kan ta i bruk fingeravtrykk for å åpne opp telefoner.
Det er ikke lenge siden vi selv behandlet en sak som gikk på det
å hacke seg inn i datamaskiner. Dette er ting som kommer opp hele
veien, og det er kontinuerlig utvikling i samfunnet som gjør at
nye metoder stadig blir aktuelle.
Denne uken kunne vi lese om Storbritannia,
som nå innfører en ny lov som omtales som snokeloven. Den går betydelig
lenger enn datalagringsdirektivet, som vi har diskutert her i salen
flere ganger. Det viser hvor aktuell denne saken er, og hvordan
vi hele veien beveger oss med små og store skritt mot det som går
på bekostning av personvernet. For én ting er å snakke om betydningen
og viktigheten av personvernet, en annen ting er å ta konsekvensen
av at personvernet faktisk skal løftes opp.
Det er heller ikke en uaktuell problemstilling
i Norge at vi skal innføre sånne store og omfattende overvåkninger. Vi
vet at dette digitale grenseforsvaret også stiller personvernet
under betydelig press, så her er vi inne på et område som kontinuerlig
blir utfordret. Det var jo nettopp det som var poenget med å foreslå
en kommisjon. Jeg vil veldig sterkt påstå at forslaget om å opprette
en kommisjon på justisfeltet er å gå mye lenger enn det som regjeringspartiene
legger opp til her, hvor de ber regjeringen vurdere, for det første
fordi man får en uavhengig kommisjon til å se på dette, man får
sett på det bredere, man har en konkret bestilling om hva man vil
ha, man overlater det ikke bare til regjeringen å se på om personopplysningsloven
er tilstrekkelig til å ivareta personvern. Jeg er helt enig i det
som Anders B. Werp sa, at det er grunn til å være usikker på om den
er tilstrekkelig.
Jeg har også lyst til å kommentere
litt det som går på barn og unge. Barn og unge er helt underlagt
det som voksne bestemmer. Det er ikke sånn at barn og unge kan velge om
de vil gå på den skolen eller den skolen, det er ikke sånn at barn
og unge kan velge om de vil være på en kameraovervåket skoleplass
eller ikke. Det er voksnes ansvar å ivareta barns personvern, barn
har også krav på personvern, og derfor er det viktig at vi setter
fokus på disse problemstillingene. Her er det, som representanten
Klinge også sa, en praksis som har blitt kritisert, fordi den er
ganske omfattende, men også fordi praksisen rundt lagringen er svært
varierende.
I tillegg er vi på teknologisiden
i en kontinuerlig utvikling. Hverdagen til barn og unge i dag ser
helt annerledes ut enn hverdagen til barn og unge for bare fem år
siden – og den er totalt forskjellig fra for ti år siden. Det gjør
at vi vil ikke få ett svar som vil gjelde for alltid, for utviklingen vil
også fortsette framover. Det bare understreker viktigheten av å
se på de sakene, se på de problemstillingene som gjelder barn og
unge spesielt, for det er vi som er voksne, som har ansvar for deres
personvern.
Jeg vil derfor ta opp de forslagene
vi har fremmet, og jeg er glad for at Senterpartiet også har løftet
noen av de sakene som vi fremmet i vårt opprinnelige forslag.
Presidenten: Representanten
Iselin Nybø har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bård Vegar Solhjell
(SV) [11:06:48 ] : Men kjære vene, er det noko personvernet
ikkje treng, så er det fleire rundar med honnørord om kor ufatteleg
viktig det er. Eg trur at viss ein kom utanfrå utan å kjenne innstillinga,
og høyrde på innlegga i denne saka, ville dette stått fram som den
saka som hadde klart varmast støtte i salen på dagens sakskart.
Det er det altså ikkje.
Saksordføraren gjev honnør, han
seier han er ganske einig i forslaga, han kunne stemt for dei, han
berre gjer det ikkje. Representanten Tajik seier at det forslaget
som ho sjølv og partiet hennar vil støtte, er ganske tamt. Ja, ein
må jo ikkje halde fram med å vere tam, ein kan stemme for det som
ikkje er tamt. Representanten Werp heldt jo det varmaste forsvaret
for personvernet og forslagsstillarane sine intensjonar i salen
i dag – heilt i det toneleiet eit regjeringsparti bør vere for sitt
støtteparti tre dagar før dei risikerer å verte kasta av det – men
konkluderer likevel med å stemme imot det, fordi han vil gå endå
lenger enn det han er veldig for. Ein skal ikkje ha vore så veldig
lenge i Stortinget før ein veit at eit forslag av typen «ber regjeringen
vurdere» neppe er noko som kjem til å gå lenger enn to heilskaplege
gjennomgangar.
La meg kort òg gå inn i argumentasjonen
på dei ulike punkta her. For det første: Det vert argumentert med
– mot forslaget om ein gjennomgang i justissektoren – at det er viktigare
å sjå heilheita. Det er eg på mange måtar einig i. Eg har òg vore
litt usikker på det forslaget, ut frå den grunngjevinga. Eg trur
det er langt større behov for eit heilskapleg forslag, men no er
det jo sånn at det er ikkje meir enn eitt år eller to sidan SV la
fram eit forslag om ein heilskapleg gjennomgang her i salen, som
dei same partia òg stemte imot, og då kunne ein jo, viss det var
eit vesentleg argument, i innstillinga ha føreslått ein heilskapleg gjennomgang,
i staden for ein gjennomgang berre i justissektoren. Men det gjer
ein altså ikkje. Grunnen til at heilskapen er så viktig, er at det
på personvernfeltet ofte ikkje er det enkelte skritt, men summen
av mange skritt over tid som utgjer utfordringa.
Det andre argumentet som vert brukt,
er at det går ekstremt raskt. Ja, det gjer det, og det kan vere
eit argument for jamleg å sjå på lova, men etter mitt syn er det
òg eit argument for jamleg å få nokon eksterne til å gjennomgå feltet
og sjå korleis det fungerer.
Og då er vi ved det tredje poenget,
at det gjer ingen skade om departementet går gjennom lova. Men dette
er eit typisk område der det enkelte departement først og fremst er
oppteke av å skulle styre sin eigen sektor. Sånn er forvaltninga
sånn som vi har organisert ho, mens personvern typisk er eit omsyn
som er sektorovergripande. Derfor er det viktig at ein jamleg og
ofte tek inn dei som er utanfor sektoromsynet, til å vurdere det
overgripande omsynet.
Det andre, som eg sjølv har erfart,
er at i ein sektor vil dei som arbeider der, trass alt vere mest
opptekne av måloppnåinga innan sitt område. Justisdepartementets
primære hensikt er å kjempe mot kriminalitet meir enn å vareta personvernet.
Utdanningsdepartementets primære hensikt er å vareta læringa til
elevane, trass alt. Helsedepartementets primære hensikt er å forbetre
helsa vår. Då risikerer ein, viss ein berre ser på det sektorvis,
at det omsynet ofte vil overstyre eit meir allment omsyn. Det er
det sentrale argumentet, slik eg ser det, relativt ofte å bringe inn
nokon som kan sjå det overordna utanfrå, sånn som ein kommisjon
kan.
Til slutt til det forslaget eg synest
er klart best, og som det er vanskeleg å forstå at ikkje kan få
fleirtal, det gjeld forslaget om ein personvernkommisjon for barn
og unge. Dette er ganske nye spørsmål, både fordi barn møter dei tidlegare
enn før, og fordi det har vore ei rivande teknologisk utvikling,
og truleg òg ei veldig kjøpekraftsutvikling, som gjer at barn møter
dei gjennom teknologi raskare. Det er òg spesielt fordi dei det
angår, ikkje har moglegheita til å beskytte seg og ta stilling gjennom
demokratiet på same måte som oss. Det er vi, foreldra, som gjer
det, som vel stortingsrepresentantar, som er valde her, og då kan
det faktisk vere spesielt viktig å ta inn dei omsyna.
Eg forstår dette er vanskelege avvegingar
– kjempevanskelege. Nettopp difor er det viktig å gå inn i dei grundig og
heilskapleg. Det er store spørsmål. Eg vil i tillegg leggje til
at eg synest det er synd, når eit parti fremjar eit såpass godt,
gjennomarbeidd og nytenkjande forslag som forslaget om ein personvernkommisjon
for barn og unge, at ein ikkje rett og slett kunne fått vedteke
det i Stortinget, når det ikkje rammar nokon veldig tungt. Så vi
kjem til å støtte forslaga, som eg synest er godt grunngjevne i
dette tilfellet.
Statsråd Anders
Anundsen [11:12:03 ] : Jeg er ikke helt sikker på om det er
grunnlag for den sterke kritikken som sistnevnte taler hadde mot
det engasjementet som vises fra talerstolen for personvern. Jeg
synes det er et gode at alle som har vært her oppe, viser hvor viktig
personvern faktisk er, hvor langt fremme i bevisstheten det er på alle
felt. Det synes jeg er veldig positivt. Så kan man mene hva man
vil om de ulike forslagene, men det alle forslagene viser, er at
de på enkelte områder vil ha effekt, på andre områder ikke ha effekt.
Det er det som kanskje er litt av utfordringen ved dette, for jeg
er helt enig i at personvernet er under press, ikke minst fordi
vi har hatt en rivende teknologisk utvikling de siste årene, og
den kommer til å fortsette. Men er den virkelig under større press
på justisfeltet enn på andre felt? Er den ikke også under sterkt
press på helseområdet, på sosialområdet, på sosiale medier, med
måten private selskaper innhenter data om oss på og bruker det i
aktiv markedsføring for å påvirke våre valg? Er det egentlig mindre
press på disse områdene? Det er jeg ikke sikker på.
Sånn sett, hvis jeg skulle valgt
mellom forslaget fremmet av Venstre og det fra SV, som ble behandlet
her tidligere, så hadde SV iallfall en bredere tilnærming til dette, som
muligens ville vært – synes jeg, da – enda mer relevant. Det er
der jeg mener komiteen lander på et forslag som er veldig bra, for
det vil bidra til at en får en gjennomgang av det som er grunnlagsloven
for personvernet. Så må vi da gjøre det på en skikkelig og grundig
måte, og det er Justis- og beredskapsdepartementet som skal bidra
til det. Jeg har tro på at en sånn gjennomgang i alle fall kan gi et
godt diskusjonsgrunnlag som er bredere enn forslagene som Venstre
har fremmet. Jeg har stor sympati for dem, og det opplever jeg egentlig
at alle som har vært her oppe, har.
Jeg har lyst til å nevne at det
er flere som har vært innom politiets metoder og utviklingen av
metodebruken. Det er ingen tvil om at Stortinget har fått flere
metoder som også har en personvernside. Derfor har jeg lyst til
å minne Stortinget om at på justisområdet skal vi nå bl.a. evaluere Kommunikasjonskontrollutvalget
tre–fem år etter at de nye metodene om skjulte tvangsmidler ble
satt i kraft, vi skal evaluere dataavlesning særskilt innen fem
år, vi skal nå gjennomføre et nylig vedtatt personvernregelverk,
som representanten Klinge var inne på, og Lysne II-utvalgets utredning
om digitalt grenseforsvar skal følges opp av Forsvarsdepartementet,
som også reiser svært viktige prinsipielle personvernspørsmål. Så
på justisfeltet er det også en del pågående prosesser som vil gå
inn i det en kommisjon eventuelt ville måtte berøre. Det er ikke
unaturlig å ha som utgangspunkt at en del av de nye virkemidlene
som en mener kanskje kan presse personvernet på justisfeltet, får
virketid før en kommisjon eventuelt skal se nærmere på om effekten
står i forhold til de potensielle utfordringene som også skapes
for personvernet.
Jeg må si at jeg faktisk er begeistret
for den debatten som har vært her, jeg synes det viser fram en del
av de viktige dilemmaene en står oppe i. En skal ikke bare ha effektive,
moderne systemer, en skal også sikre personvernet på en god måte.
Jeg synes det er høyst relevant å gå gjennom en lov – som egentlig
ikke er gammel, i vår lovsamling er personopplysningsloven en relativt
ung lov – for å se om den har fulgt med i svingene, med tanke på
teknologiutviklingen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Iselin Nybø (V) [11:16:15 ] : Vi
har flere ganger hørt statsråden snakke varmt om personvern, både
da han var stortingsrepresentant, og nå som han er statsråd. Det
hører vi i dag også. Vi hører en statsråd som snakker veldig varmt
om personvernet, og som ikke minst snakker varmt om en personvernkommisjon.
Men det virker som han mener at personvernkommisjonen kunne vært
en god idé hvis den bare ikke hadde vært så snever som det Venstre foreslår,
i og med at vi bare foreslår den på justisområdet.
Nå er det først og fremst justisområdet
statsråden har ansvaret for, og det er ingen som kan forutsi framtiden. Men
her og nå, i dag, er det statsråden som er statsråd. Den muligheten
man har når man er statsråd, er ganske betydelig i de sakene man
brenner for og ønsker. Så jeg vil bare spørre statsråden: Hvis han
mener at det burde være en personvernkommisjon på et bredere område,
hvorfor gjør ikke statsråden noe med det når han er statsråd?
Statsråd Anders
Anundsen [11:17:20 ] : Jeg har ikke sagt at jeg mener det må
være eller bør være en personvernkommisjon. Jeg har bare sagt at
det er et forslag som ikke er så dumt. Det kan godt være at det
er klokt å ha en personvernkommisjon på et eller annet tidspunkt.
Det er ikke sikkert at tidspunktet er nå. Derfor synes jeg at den modellen
som komiteen har falt ned på, hvor en går gjennom det som er lovgrunnlaget,
er ganske god.
Jeg har stor sympati for både det
forslaget som Venstre har fremmet, og det SV fremmet tidligere,
knyttet til personvernkommisjoner. Men jeg er ikke overbevist. For
det første er jeg ganske sikker på at det å snevre inn en kommisjons
virkeområde ikke vil bidra til å få det helhetlige bildet på plass.
Det mener jeg er nødvendig – hvis en skal ha det helhetlige, overordnede
perspektivet på personvern som jeg opplever at også Iselin Nybø
er ute etter å få. Så når det gjelder justisfeltet, har jeg vært
veldig tydelig på at jeg mener en personvernkommisjon begrenset
til justisfeltet ikke vil være relevant akkurat nå.
Iselin Nybø (V)
[11:18:14 ] : Litt om det med barn og unges personvern: Det
som skiller barn og unge fra resten av befolkningen, er at de er
avhengig av hva de voksne bestemmer på vegne av dem. Det som også
er nytt i barn og unges hverdag, er den teknologiske utviklingen
og den tilgangen som er til internett, til smarttelefoner og til
alt det som i dag er en naturlig del av hverdagen, men som skaper
ganske betydelige utfordringer – enten det er filming i dusjen eller
ting som skjer på internett. Det er en svært annerledes hverdag
for barn og unge i dag enn for bare noen få år siden. Det i seg
selv mener jeg må være grunnlag for å se litt spesielt på barn og
unge.
Nå har statsråden sagt at han synes
det forslaget Stortinget kommer til å gå inn på i dag, er veldig
bra. Så da lurer jeg bare på: Hvordan har statsråden tenkt å følge
opp dette, og spesielt med tanke på barn og unge, som ikke bare
er innenfor statsrådens ansvarsområde, men som ikke desto mindre
er minst like viktig?
Statsråd Anders
Anundsen [11:19:17 ] : Det er for tidlig nå å si hvordan det
konkret følges opp. Men det vil være et mangfold av muligheter for
å følge opp det på en grundig måte, alt fra en enkel gjennomgang
av loven til en grundig utredning av et sammensatt utvalg. Hvilken
modell vi til slutt velger, må jeg nesten få lov til å komme tilbake
til. Stortinget har ikke fattet vedtak ennå.
Jenny Klinge (Sp)
[11:19:52 ] : Det blir frå komitéfleirtalet og også frå statsråden
si side vist til EUs personvernforordning, som skal gjennomførast
i 2018. Det blir sagt at viss ein skal ha ein breiare kommisjon,
så bør det vente. Eg har forståing for at ein gjerne vil sjå breitt
på det, men det eg gjerne ville høyre statsråden sine tankar eller
meining om, er: Er det verkeleg slik at det å setje ned ein personvernkommisjon
på justissektoren og ein for barn og unge vil vere bortkasta arbeid
fordi ein eventuelt seinare skal setje ned ein breiare kommisjon?
Eg vil sjå det slik at det kunne vere ein absolutt fordel å sjå
på desse to veldig viktige områda, og at det arbeidet skal kunne
brukast også i det ein eventuell seinare, breiare kommisjon for
personvernet skal arbeide med. Som sagt i innlegget mitt er det
å kome raskt i gang viktig, elles vil ikkje det arbeidet kunne brukast
seinare, uansett.
Statsråd Anders
Anundsen [11:20:47 ] : Jeg tror ikke det er noe arbeid på personvernområdet
som er bortkastet, for personvernet vil ha mange ulike fasetter,
og det er mange ulike vinklinger inn i et personvernspørsmål. Det
som må være det relevante spørsmålet, er om det er den måten en ønsker
å gå videre på fordi en har ønske om å oppnå noe helt konkret. Jeg
er ikke sikker på om det er ved å sette ned begrensede personvernkommisjoner
på enkelte, små områder. Jeg tror Klinge og jeg for så vidt har
et relativt likt forhold til EU, men jeg synes representanten bør
ta inn over seg at Europaparlamentets engasjement for personvernet
er ganske sterkt. Det er store personverndiskusjoner også i Europaparlamentet,
og den forordningen som nå er vedtatt, og som skal implementeres
i norsk rett, vil forsterke personvernet også på vårt rettsfelt.
Det er ikke det samme som at alle nasjonale innspill vil være bortkastet.
Spørsmålet er bare om vi får ut av det det vi faktisk ønsker å få
ut av det.
Jenny Klinge (Sp)
[11:21:52 ] : No har eg jo ikkje noko ønske om at statsråden
skal sitje i same posisjon om tre år eller noko slikt, men i den
grad statsråden gjer det, vil han då ut frå debatten som har vore
her i dag, vere den første til å ta initiativ til å setje ned ein
brei personvernkommisjon med det utgangspunktet at EU har kome lenger
i sitt arbeid enn Noreg har gjort? Kva vil statsråden?
Statsråd Anders
Anundsen [11:22:16 ] : Jeg har ingen glasskule som kan gi meg
indikasjoner på hvem som eventuelt skal ta det initiativet, men
jeg tror i hvert fall det er grunn til å understreke at en personvernkommisjon, uansett
hvem som skulle sette den ned når den eventuelt skulle bli nedsatt,
må ha en bred innfallsvinkel og et godt grunnlag for den jobben
som skal gjøres. Da kan det være klokt, tror jeg, at en del av de
tingene som en mener kan bidra til å utfordre personvernet, faktisk
har fått noe virketid. Jeg mener at vi har ganske gode personvernrammer i
norsk rett i dag, derfor synes jeg det er grunnleggende fornuftig
likevel å ha en gjennomgang av om vi har løsninger som er optimale.
Jeg har sagt fra denne talerstolen tidligere at jeg ikke vil motsette
meg opprettelse av en personvernkommisjon, men jeg mener det er
viktig at den har et mandat som faktisk tar hele personvernet inn
i seg, ikke bare deler av perspektivet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Anders
B. Werp (H) [11:23:31 ] : Jeg tegnet meg under representanten
Solhjells innlegg – et innlegg jeg virkelig må berømme. Det var
et glimrende innlegg om et tema, og det viste et sterkt engasjement,
som jeg virkelig deler.
Allikevel kommer vi nok til ulik
konklusjon, av grunner jeg ikke helt klarer å forstå – nettopp ut
fra representantens egne argumenter. Hovedargumentet til representanten
Solhjell var nettopp at personvernet er sektorovergripende. Selvfølgelig,
naturligvis, helt opplagt – personvern dreier seg om mer enn bare
å se på enkeltdelene av samfunnsmaskineriet og hvordan det griper
inn i folks hverdag, og hvordan teknologien og sikkerhetsbakteppet påvirker
dette. Vi må betrakte personvern som en helt sentral demokratisk
verdi som skal ha en sterk posisjon uansett. Da må vi tenke helhet.
Da må vi løfte blikket.
Personopplysningsloven er jo sektorovergripende.
Den er teknologinøytral. Den griper inn i alle departementers virksomhet.
Det er nettopp derfor komiteen peker på: La oss starte der. Oppdraget
ligger på lovsiden, og veien dit kan godt gå via en personvernkommisjon.
Jeg ser slett ikke bort fra det. Kanskje det til og med er helt
naturlig. Men med vedtaket i dag sier vi at vi ser på helheten,
og vi peker direkte på lovgrunnlaget.
Det ligger mange gode løse forslag
og mindretallsforslag i saken. Men hver for seg er de ganske langt
under det jeg vil kalle sektorovergripende perspektiver. De er viktige
hver for seg – betydningsfulle hver for seg – men denne saken, slik
vi opplever den, dreier seg om det store bildet og at vi fra denne
sal gir et tydelig signal til regjeringen: Start arbeidet med en
gjennomgang av personvernlovgivningen på alle sektorer. Det er det
det dreier seg om. Det dreier seg ikke om å ekskludere noe felt,
men vi peker spesielt på barn og unge. Det gjør vi.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 10 og 11.