B.Lov
om endringer i finansforetaksloven
mv. (innskudds-garanti og krisehåndtering av banker)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 8-4 skal lyde:
§ 8-4 Bankvirksomhet mv.
Det gis fradrag for beløp som finansforetak tilfører innskuddsgarantifondet
og krisetiltaksfondet etter finansforetaksloven §§ 19-10
og 20-51.
II
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler
og finansoppdrag gjøres følgende endringer:
§ 15 annet ledd bokstav h
skal lyde:
§ 30 første ledd skal lyde:
(1) Institusjonen skal jevnlig,
og minst én gang i året, skriftlig informere kunden om rente- og
gebyrsatser for alternative typer kontoer som institusjonen tilbyr, samt opplysninger om innskuddsgaranti
i samsvar med finansforetaksloven § 16-5.
III
I lov 10. april 2015 nr. 17 om
finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:
§ 1-5 nye åttende og niende
ledd skal lyde:
(8)
Med tilsynsutvalg menes tilsynskollegium som nevnt i EØS-regler
som svarer til direktiv 2013/36/EU artikkel 116, som er opprettet
innenfor EØS.
(9)
Med kriseutvalg menes kriseutvalg som nevnt i § 20-46 og tilsvarende
kollegium opprettet i andre EØS-land.
§ 5-4 første ledd skal lyde:
(1) For filial som etter reglene
i §§ 5-2 og 5-3 driver virksomhet her i riket, gjelder kapittel
1 samt bestemmelsene i §§ 2-19 til 2-22, § 9-1 annet og tredje ledd,
§ 9-2, §§ 9-4 til 9-6, § 12-27, § 13-5 fjerde ledd, § 13-7 første ledd,
§ 13-17, kapittel 16, § 17-11 sjette ledd, § 17-12, § 17-13 første
og tredje ledd, § 19-2, § 20A-3
annet ledd, § 21-7 annet ledd og §§ 22-1 til 22-3. Revisorloven
§ 2-3 første og annet ledd gjelder tilsvarende for møter mellom
daglig leder av filialen og revisor.
§ 12-3 nytt sjette ledd skal
lyde:
(6)
Ved sammenslåing eller deling av finansforetak som tar imot innskudd,
skal foretaket gi informasjon som nevnt i femte ledd minst én måned
før transaksjonen gjennomføres. Innskytere kan innen tre måneder
kreve kvalifiserte innskudd som ikke er garantert etter § 19-4,
utbetalt eller overført til annet medlemsforetak.
§ 14-6 tredje ledd første
punktum og annet punktum innledningen skal lyde:
Banker, kredittforetak og finansieringsforetak
samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, som
ikke oppfyller krav eller
bufferkrav i denne loven eller forskrifter fastsatt i
medhold av loven, skal straks iverksette nødvendige tiltak for å
rette opp dette. Dersom det
er, eller det er grunn til å anta at det i nær fremtid vil være, manglende
etterlevelse av krav og bufferkrav, kan
Finanstilsynet pålegge foretaket:
§ 16-5 skal lyde:
§ 16-5 Opplysningsplikt om garantiordninger
mv.
(1) Banker og andre finansforetak
som tar imot innskudd her i riket, skal skriftlig informere kundene
om hvilken innskuddsgarantiordning som gjelder for virksomheten,
og om hvilken garanti for innskudd ordningen gir. Informasjonen
skal gis på norsk og på en lett forståelig måte. Informasjonen kan gis ved bruk
av elektronisk kommunikasjon dersom kunden bruker nettbank, med
mindre kunden ber om å få opplysninger på papir.
(2) Departementet kan gi forskrift
om finansforetaks opplysningsplikt
om innskuddsgarantiordninger og om adgang til å bruke
opplysninger om garantiordninger i
sin markedsføring.
(3) Departementet kan i forskrift
gi regler om opplysningsplikt om garantiordninger for andre finansforetak.
§ 18-3 nytt sjette ledd skal
lyde:
(6)
Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder ikke konsernintern finansiell
støtte som ytes etter bestemmelsene i § 20-8.
Kapittel 19 skal lyde:
Kapittel 19. Innskuddsgarantiordning
for banker
I. Innskuddsgaranti
§ 19-1. Innskuddsgarantiordningen
(1) Banker og andre kredittinstitusjoner
kan ikke motta innskudd her i riket uten å være medlem av innskuddsgarantiordningen
for banker etter reglene i kapitlet her eller av en annen tilsvarende
garantiordning.
(2) Innskuddsgarantiordningen skal
bidra til finansiell stabilitet ved:
-
a) å
sikre at innskudd som er mottatt av medlemsforetak, blir utbetalt
til innskyterne dersom foretaket selv er ute av stand til å tilbakebetale
innskuddet, og
-
b) å
sette i verk tiltak etter reglene i § 19-11 overfor foretak som
nevnt i § 19-2 første ledd.
(3) Bankenes sikringsfond skal
forvalte innskuddsgarantiordningen. Garantiordningen skal ha et
innskuddsgarantifond og andre finansielle midler som oppfyller kravene
i § 19-9.
§ 19-2. Medlemskap
(1) Banker med hovedsete her i
riket skal være medlem av innskuddsgarantiordningen for banker.
(2) Kredittinstitusjon med hovedsete
i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmenheten gjennom filial
her i riket, kan bli medlem av innskuddsgarantiordningen dersom
garantiordningen for bankinnskudd i hjemstaten ikke gir like god
dekning som det som følger av § 19-6. Filial som er medlem etter
første punktum, kan si opp medlemskapet med en frist på tolv måneder. Departementet
kan i forskrift gi regler om vilkår og regler for slikt medlemskap.
(3) Departementet kan i forskrift
gi regler om medlemskap i garantiordningen for annet finansforetak med
hovedsete her i riket og for filial av kredittinstitusjon med hovedsete
i stat utenfor EØS, og kan fastsette vilkår og nærmere regler for
slikt medlemskap.
§ 19-3. Innskudd
(1) Som innskudd regnes i dette
kapitlet enhver kreditsaldo i et medlemsforetak i henhold til en
konto som lyder på navn, og som kan kreves tilbakebetalt etter de vilkår
som gjelder for kontoen, herunder tidsavgrenset innskudd og innskudd
på sparevilkår. Som innskudd regnes også renter som ikke er forfalt,
og tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring og andre
vanlige betalingstjenester. Kreditsaldo i henhold til finansielle instrumenter
som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 regnes ikke som innskudd
med mindre instrumentet er et spareprodukt som eksisterte før loven
trådte i kraft og som er registrert på navngitt person eller omfattet
av et innskuddsbevis. Som innskudd regnes heller ikke kreditsaldo
med hovedstol som ikke pliktes tilbakebetalt til pålydende verdi.
(2) Innskuddsgarantiordningen skal
omfatte kvalifiserte innskudd som er mottatt av medlemsforetakene. Med
kvalifiserte innskudd menes alle innskudd unntatt:
-
a) innskudd
som en annen kredittinstitusjon har for egen regning og risiko,
-
b) innskudd
av ansvarlig kapital,
-
c) innskudd
av utbytte ved transaksjoner som etter rettskraftig dom er i strid
med lovgivningen om hvitvasking av penger eller finansiering av
terrorvirksomhet,
-
d) innskudd
fra andre finansforetak enn kredittinstitusjoner, herunder betalingsforetak,
holdingforetak og annet morselskap i finanskonsern,
-
e) innskudd
fra verdipapirforetak, verdipapirfond og andre foretak for kollektiv
investering,
-
f) innskudd
fra innskyter med ukjent identitet,
-
g) innskudd
fra forsikrings- og pensjonsforetak, herunder pensjonsfond, samt
fra holdingforetak og annet morselskap i forsikringskonsern,
-
h) innskudd
fra offentlig myndighet, og
-
i) fordring
etter foretakets gjeldsinstrumenter, gjeldsbrev og vekselforpliktelser.
(3) Garantiordningen omfatter likevel
innskudd av midler som er knyttet til individuelle pensjonsordninger
eller kollektive tjenestepensjonsordninger for små og mellomstore
bedrifter.
(4) Medlemsforetakene skal merke
innskudd som er omfattet av garantiordningen slik at det til enhver
tid fremgår klart at innskuddene er omfattet.
(5) Departementet kan i forskrift
gi regler om unntak for innskudd mottatt av banken gjennom filial
i stat utenfor EØS.
§ 19-4. Garanterte innskudd
(1) Med garanterte innskudd menes
kvalifiserte innskudd opp til to millioner kroner per innskyter
per medlemsforetak og innskudd som nevnt i annet ledd.
(2) Følgende innskudd, herunder
innskudd på klientkonto, skal i sin helhet regnes som garantert
innskudd i en periode på inntil 12 måneder fra det tidligste av
tidspunktet innskuddet er mottatt og kreditert i foretaket, og tidspunktet
innskuddet rettslig kunne overføres til andre:
-
a) innskuddet
er foretatt i henhold til avtale om fast eiendom som gjelder erverv
eller avhendelse av rett til private boliger eller fritidshus,
-
b) innskuddet
ivaretar sosiale hensyn og er knyttet til særlige begivenheter i
en innskyters livsløp, herunder ekteskap, samlivsbrudd, avslutning
av arbeidsforhold, herunder ved pensjonering eller nedbemanning,
samt uførhet eller død, eller
-
c) innskuddet
er basert på utbetaling av forsikringsytelse, erstatning for skade
voldt ved straffbare handlinger, eller erstatning for uriktig straffeforfølgning.
(3) For innskudd mottatt av medlemsforetak
med hovedsete her i riket gjennom filial etablert i annen EØS-stat,
er beløpsgrensen for garanterte innskudd etter første ledd et beløp
i norske kroner som svarer til 100 000 euro per innskyter per medlemsforetak.
Det samme gjelder innskudd som et medlem har mottatt gjennom grensekryssende
virksomhet i annen EØS-stat. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser
i forskrift.
(4) Departementet kan i forskrift
gi regler om hva som skal regnes som kvalifiserte eller garanterte
innskudd, herunder regler om hvem som skal regnes som en innskyter,
og om utbetaling av garanterte innskudd. Departementet kan også
fastsette nærmere regler om at garantiordningen skal omfatte forpliktelser
i henhold til produkter som omfatter ikke bare innskudd, men også
andre midler knyttet til pensjoner og andre ytelser til person ved
eller etter uttak av alderspensjon.
§ 19-5. Utilgjengelig innskudd
(1) Innskudd skal regnes som utilgjengelig
når departementet har truffet vedtak etter § 20-29 om avvikling
av foretaket under offentlig administrasjon, Finanstilsynet har
truffet vedtak etter § 20-18 første ledd bokstav d om at foretaket
ikke kan foreta utbetaling til innskytere eller det er truffet en
annen tilsvarende beslutning som medfører at innskyterens rett til
utbetaling suspenderes. Innskudd skal også regnes som utilgjengelig
når Finanstilsynet har besluttet at et medlemsforetak ikke har tilbakebetalt
innskudd som er forfalt til betaling, og at det ut fra foretakets
økonomiske stilling må antas at foretaket verken er eller vil bli
i stand til å foreta tilbakebetaling.
(2) Finanstilsynet skal ta beslutning
som nevnt i første ledd annet punktum senest fem arbeidsdager etter
å ha fått kjennskap til at foretaket ikke har tilbakebetalt innskudd
ved forfall.
§ 19-6. Beregning av utbetalinger
(1) Beløpet som skal tilbakebetales
til de enkelte innskytere, skal beregnes på den dagen innskuddet
ble utilgjengelig. Dette gjelder også innskudd som filial av medlemsforetaket
etablert i annen EØS-stat har mottatt i vertsstatens valuta, og
som ikke er blitt omregnet til norske kroner.
(2) En innskyters forpliktelser
overfor medlemsforetaket skal ikke motregnes ved beregningen av
utbetalingsbeløpet. Dette gjelder likevel ikke forpliktelser som
er forfalt før beregningstidspunktet dersom det ved særskilt avtale
inngått før tidspunktet for innskuddet er fastsatt at medlemsforetaket
ved utbetaling har rett til å foreta oppgjør ved motregning, og
innskyterens forpliktelse er angitt i avtalen.
(3) Er filial her i riket av utenlandsk
kredittinstitusjon medlem av garantiordningen etter § 19-2 annet ledd,
skal det ved utbetaling av garanterte innskudd gjøres fradrag for
den del av innskuddene som er dekket av garantiordning for bankinnskudd
i medlemsforetakets hjemstat.
§ 19-7. Frist for utbetaling
(1) Innskuddsgarantiordningen skal
gjøre garanterte innskudd tilgjengelig for innskyterne i norske
kroner innen syv arbeidsdager etter at innskuddet ble utilgjengelig.
Dersom garantiordningen av praktiske grunner er forhindret fra å
gjøre dette, skal den treffe tiltak som så snart som mulig, og i
alle tilfelle senest fem arbeidsdager etter påkrav, vil gi innskytere
tilgang til en rimelig del av de garanterte innskuddene.
(2) Utbetaling kan om nødvendig
utsettes til etter fristen i første ledd, dersom:
-
a) det
er usikkert hvem som har rett til utbetaling av innskuddet,
-
b) det
er reist søksmål om retten til utbetaling av innskuddet,
-
c) disponeringen
av innskuddet er undergitt nasjonalt eller internasjonalt fastsatte
begrensninger,
-
d) kredittsaldoen
har stått uendret i løpet av de siste 24 månedene,
-
e) innskuddet
omfattes av § 19-4 annet ledd, likevel ikke i mer enn tre måneder,
eller
-
f) innskuddet
skal utbetales etter § 19-8 første ledd.
(3) Dersom en innskyter eller person
med interesse knyttet til en innskuddskonto er under straffeforfølgning
for overtredelse av lovgivningen om hvitvasking av penger eller
finansiering av terrorvirksomhet, kan garantiordningen utsette utbetalingen
i påvente av rettskraftig dom.
(4) Garantiordningen kan unnlate
å foreta utbetaling av garanterte innskudd dersom det ikke har vært endringer
i kreditsaldoen i løpet av de siste 24 månedene, forutsatt at verdien
av innskuddet er lavere enn de kostnadene som må antas å påløpe
ved utbetaling.
§ 19-8, Samarbeid med garantiordning i
annen EØS-stat
(1) Innskuddsgarantiordningen skal
sørge for at garanterte innskudd som et medlemsforetak har mottatt gjennom
sin filial i annen EØS-stat, blir utbetalt så snart som mulig av
garantiordning for bankinnskudd i den stat filialen er etablert
etter oppdrag fra og på vegne av garantiordningen. Innskudd i norske
kroner omregnes til vertsstatens valuta etter kjøpskursen på den
dagen innskuddet ble utilgjengelig. Innskuddsgarantiordningen skal
stille de nødvendige midler til disposisjon for garantiordningen
i filialens vertsstat og erstatte utbetalte beløp og påløpte kostnader.
(2) Innskuddsgarantiordningen skal
foreta utbetaling av garanterte innskudd i henhold til garantiordningen
i foretakets hjemstat på vegne av og i samsvar med instrukser fra
garantiordningen der. Hjemstatens garantiordning skal stille de
nødvendige midler til disposisjon og erstatte utbetalte beløp og
påløpte kostnader.
(3) Departementet kan i forskrift
gi regler om samarbeid med garantiordning i annen EØS-stat.
II. Innskuddsgarantifond
§ 19-9. Tilgjengelige midler
(1) Innskuddsgarantiordningen skal
ha hensiktsmessige systemer for å beregne sitt garantiansvar. Ordningen
skal til enhver tid ha tilgjengelig et innskuddsgarantifond og andre
midler som står i et rimelig forhold til garantiansvaret. Innskuddsgarantifondet
skal utgjøre et beløp som minst tilsvarer 0,8 prosent av samlede
garanterte innskudd.
(2) Midlene i innskuddsgarantifondet
skal plasseres i likvide eiendeler med lav risiko.
(3) Er innskuddsgarantifondet mindre
enn minstekravet etter første ledd, skal manglende beløp dekkes ved
garanti fra medlemmene. Garantibeløpet skal fordeles mellom medlemmene
etter reglene i § 19-10 tredje og fjerde ledd. Det enkelte medlems
garantiansvar skal begrenses i samme omfang som tilleggsbidrag etter § 19-10
annet ledd.
(4) Innskuddsgarantiordningen skal
ha etablert alternative finansieringsordninger i det omfang som
er nødvendig for å dekke antatt likviditetsbehov ved utbetalingskrav.
Innskuddsgarantiordningen kan også ta opp lån fra andre kilder for
å sikre utbetaling av garanterte innskudd.
(5) Departementet kan i forskrift
gi regler om garantiordningens adgang til å yte lån til eller å
ta opp lån i garantiordning i annen EØS-stat.
§ 19-10. Bidrag fra medlemmene
(1) Medlemsforetakene skal hvert
år tilføre innskuddsgarantifondet et samlet bidrag tilsvarende 0,8 promille
av samlede garanterte innskudd. Dersom fondet er mindre enn to tredeler
av minstekravet etter § 19-9 første ledd, skal bidraget fastsettes
med sikte på at minstekravet kan oppfylles innen seks år. Departementet
kan bestemme at bidraget i enkeltår skal være lavere enn det som
følger av første eller annet punktum.
(2) Dersom innskuddsgarantiordningens
midler ikke er tilstrekkelige til å dekke utbetaling av garanterte innskudd,
skal medlemmene tilføre et samlet tilleggsbidrag som er nødvendig
for å sette ordningen i stand til å dekke utbetalingene. Tilleggsbidraget
skal for det enkelte medlem per år ikke overstige et beløp tilsvarende
0,5 prosent av garanterte innskudd hos medlemmet, med mindre Finanstilsynet
tillater at det kreves inn høyere tilleggsbidrag. Finanstilsynet
kan gi et medlem utsettelse på inntil seks måneder for innbetaling
av tilleggsbidrag hvis dette er nødvendig av hensyn til medlemmets likviditet
og soliditet.
(3) Bankenes sikringsfond skal
fastsette det enkelte medlems bidrag etter første og annet ledd
i samsvar med medlemmets andel av innskuddsgarantiordningens samlede
garantiansvar. Bankenes sikringsfond skal benytte en veldokumentert,
risikobasert metode for å fastsette bidragene. Metoden skal godkjennes
av Finanstilsynet.
(4) For filial som omfattes av
§ 19-2 annet eller tredje ledd, skal det ved beregningen gjøres
fradrag for den delen av innskuddene som er garantert av garantiordningen
i medlemsforetakets hjemstat.
(5) Nye medlemmer i innskuddsgarantiordningen skal
betale bidrag etter tredje ledd med fradrag for den delen av året
foretaket ikke har vært medlem. Tilsvarende fradrag gjelder ved
uttreden fra ordningen. Har et nytt medlem drevet virksomhet før
inntreden, kan Bankenes sikringsfond isteden fastsette et særlig
innmeldingsbidrag tilsvarende opptil det bidraget medlemmet ville
ha måttet betale for hele året.
(6) Departementet kan i forskrift
gi regler om bidragsbetaling ved avvikling, fusjon og vesentlige endringer
i omfanget av virksomheten, samt om overføring av innbetalte bidrag
til garantiordning i annen EØS-stat ved flytting av medlemskap.
§ 19-11. Bruk av midler
(1) Innskuddsgarantifondet og garantiordningens andre
tilgjengelige midler skal bare brukes til å finansiere utbetaling
av garanterte innskudd, bidrag til krisehåndtering etter § 20-54
og tiltak etter paragrafen her.
(2) Bankenes sikringsfond kan benytte
garantiordningens midler til alternative tiltak, herunder gi lån,
utstede garantier eller erverve egenkapitalinstrumenter, for å unngå
at medlemsforetak som nevnt i § 19-2 første ledd vil bli kriserammet
etter § 20-15 annet ledd, dersom:
-
a) departementet
ikke har truffet vedtak etter § 20-15 første ledd, og det ikke er
grunnlag for melding til departementet etter § 20-13 annet ledd,
-
b) tiltaket
velges og gjennomføres på betryggende måte i henhold til hensiktsmessige
systemer og prosedyrer, herunder for overvåking av risiko,
-
c) det
må antas at innskuddsgarantifondets kostnader dersom tiltaket gjennomføres,
ikke vil overstige innskuddsgarantifondets kostnader dersom garanterte
innskudd blir utbetalt til innskyterne,
-
d) det
fastsettes vilkår for foretaket, blant annet for å sikre forsvarlig
risikostyring, utvidede kontrollmuligheter for Bankenes sikringsfond,
og regelmessig rapportering til Bankenes sikringsfond om utviklingen
i foretaket,
-
e) foretaket
forplikter seg til å sikre innskyternes tilgang til garanterte innskudd,
-
f) Finanstilsynet
har funnet at innskuddsgarantifondet om nødvendig kan tilføres midler
i tilfeller som nevnt i fjerde ledd, og
-
g) Bankenes
sikringsfond har rådført seg med Finanstilsynet om valg av tiltak
og fastsettelse av vilkår.
(3) Bankenes sikringsfond kan benytte
garantiordningens midler til å finansiere tiltak for å sikre innskytere
fortsatt tilgang til garanterte innskudd, herunder ved overføring
av eiendeler, forpliktelser og innskuddsbeholdninger, ved avvikling
av medlemsforetak etter §§ 20-29 til 20-32. Annet ledd bokstav c
og f gjelder tilsvarende.
(4) Når det er truffet tiltak etter
annet eller tredje ledd, skal øvrige medlemsforetak straks tilføre
innskuddsgarantifondet et
beløp tilsvarende midlene
benyttet til tiltaket i form av tilleggsbidrag etter § 19-10
annet ledd, dersom:
-
a) det
blir nødvendig å foreta utbetaling av garanterte innskudd, og garantiordningens
tilgjengelige midler er mindre enn to tredeler av minstekravet etter § 19-9
første ledd, eller
-
b) garantiordningens
tilgjengelige midler blir mindre enn 25 prosent av minstekravet
etter § 19-9 første ledd.
(5) Vedtak etter denne paragrafen
kan ikke påklages.
§ 19-12. Regress
(1) Når innskuddsgarantiordningen
har utbetalt garanterte innskudd, trer garantiordningen inn i innskyternes
rett overfor medlemsforetaket.
(2) Når innskuddsgarantiordningen
har brukt midler til å gjennomføre tiltak etter § 19-11 annet eller
tredje ledd, kan garantiordningen kreve midlene tilbakebetalt fra
foretaket eller avviklingsboet.
(3) Når innskuddsgarantiordningen
har brukt midler til å yte bidrag til krisehåndtering etter § 20-54,
kan garantiordningen kreve midlene tilbakebetalt fra foretaket.
III. Administrative forhold
§ 19-13. Forvaltning av ordningen
(1) Bankenes sikringsfond skal
forvalte innskuddsgarantiordningen og innskuddsgarantifondet. Styret
i Bankenes sikringsfond skal være styre for innskuddsgarantiordningen
og utøve den myndighet som følger av reglene i kapitlet her.
(2) Bankenes sikringsfond skal
i samsvar med første ledd treffe beslutninger om:
-
a) beregning
og innkreving av bidrag til innskuddsgarantifondet,
-
b) forvaltning
av garantiordningens midler,
-
c) beregning
og utbetaling av garanterte innskudd,
-
d) tiltak
overfor medlemsforetak etter § 19-11 annet og tredje ledd,
-
e) inngåelse
av avtaler om lån og andre finansieringsordninger etter § 19-9 fjerde
ledd og disponeringen av innlånte midler, og
-
f) andre
forhold vedrørende innskuddsgarantiordningens virksomhet som skal
avgjøres etter de regler som gjelder for garantiordningen og Bankenes
sikringsfond.
§ 19-14. Administrative krav
(1) Bankenes sikringsfond skal
etablere administrative systemer for beregningen av mulig ansvar
for innskuddsforpliktelser. Bankenes sikringsfond skal også treffe
administrative tiltak for å forberede utbetaling av garanterte innskudd,
og for å sørge for at medlemsforetakene elektronisk stiller til
disposisjon og jevnlig holder oppdatert den informasjonen om innskytere
og kvalifiserte innskudd som trengs. Det skal jevnlig og minst hvert
tredje år gjennomføres stresstester av de administrative systemene.
(2) Bankenes sikringsfond kan kreve
at medlemmene fremskaffer opplysninger om samlede kvalifiserte innskudd
for hver innskyter. Det kan særskilt kreves opplysninger om innskudd
som omfattes av § 19-4 annet ledd. Opplysninger skal gis elektronisk
i en form som er overførbar og tilpasset garantiordningens systemer.
(3) Bankenes sikringsfond kan undersøke
medlemmenes regnskaper og revisjonsforhold og vurdere deres forvaltning.
I den sammenheng kan Bankenes sikringsfond kreve at et medlem skal
legge frem dokumenter mv. og opplysninger som Bankenes sikringsfond
anser nødvendig.
(4) Bankenes sikringsfond skal
holde medlemmene orientert om virksomheten i garantiordningen. Det
kan etter behov innkalles til medlemsmøte for å behandle forhold
vedrørende garantiordningens virkemåte.
(5) Departementet kan i forskrift
gi regler om oppgaver for og administrative krav til Bankenes sikringsfond.
§ 19-15. Opplysningsplikt overfor innskytere
(1) Bankenes sikringsfond skal
gi innskytere nødvendig informasjon om innskuddsgarantiordningen
på sine nettsider.
(2) Departementet kan i forskrift
gi regler om opplysningsplikt overfor innskytere.
§ 19-16. Mislighold
(1) Dersom et medlemsforetak ikke
oppfyller sine plikter som medlem, skal garantiordningen sende melding
til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan pålegge medlemsforetaket
å rette på forholdet.
(2) Etterkommer ikke medlemsforetaket
pålegget, kan garantiordningen med samtykke fra Finanstilsynet gi
foretaket varsel om at medlemskapet vil opphøre dersom foretaket
innen en frist på minst én måned ikke har rettet på forholdet.
(3) Innskudd som er mottatt av
foretaket før opphørstidspunktet, skal fortsatt være dekket av garantiordningen.
Foretaket skal innen én måned gi melding til innskyterne om opphør
av medlemskapet.
§ 19-17. Klagerett. Søksmål
(1) Vedtak truffet av Bankenes
sikringsfond om innskyteres krav etter garantiordningen, kan påklages
til Finanstilsynet etter reglene i forvaltningsloven. Tvister om
et krav omfattes av innskuddsgarantien og retten til dekning etter
denne, kan prøves av domstolene etter tvisteloven.
(2) Vedtak truffet av Bankenes
sikringsfond om de enkelte medlemsforetaks bidragsplikt, kan påklages
til Finanstilsynet etter reglene i forvaltningsloven, med mindre
det gjelder risikojustering av medlemsforetakets andel av årsbidraget.
Med de begrensninger som følger av første punktum, kan tvister om
medlemsforetaks bidragsplikt prøves av domstolene etter tvisteloven.
Nåværende kapittel
20 blir nytt kapittel 20A.
Nåværende §§ 20-1
til 20-8 blir nye §§ 20A-1 til 20A-8.
§ 20A-1 første ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsene i §§ 20A-1 til 20A-7 gjelder Garantiordningen
for skadeforsikring.
Nytt kapittel 20 skal
lyde:
Kapittel 20. Soliditets- og
solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern
I. Alminnelige bestemmelser
§ 20-1. Virkeområde
(1) Bestemmelsene i kapitlet her
gjelder:
-
a) banker
og kredittforetak, samt verdipapirforetak som er omfattet av minstekravet
til startkapital i verdipapirhandelloven § 9-13 første ledd første punktum,
-
b) holdingforetak
eller annet morselskap i finanskonsern der foretak som nevnt i bokstav
a inngår, og
-
c) finansieringsforetak
som inngår i finanskonsern som nevnt i bokstav b.
(2) Reglene om finanskonsern i
kapitlet her gjelder bare finanskonsern der foretak som nevnt i
første ledd bokstav a inngår.
(3) Med norsk finanskonsern menes
i kapitlet her bare finanskonsern som har morselskap med hovedsete og
forretningskontor her i riket. Med norsk foretak menes foretak som
nevnt i første ledd bokstav a og som har hovedsete og forretningskontor
her i riket.
§ 20-2. Konkursforbud
Gjeldsforhandling eller konkurs
etter konkursloven kan ikke åpnes i foretak som nevnt i § 20-1 første
ledd.
§ 20-3. Krisehåndteringsmyndighet
(1) Finanstilsynets oppgaver og
kompetanse som krisehåndteringsmyndighet etter § 20-6, § 20-9, § 20-10, § 20-11
fjerde ledd, § 20-14 og §§ 20-15 til 20-57 skal utøves operasjonelt
atskilt fra Finanstilsynets tilsyn med foretak som nevnt i § 20-1
første ledd.
(2) Finanstilsynet skal underrette
departementet om vedtak og annen utøvelse av kompetanse som krisehåndteringsmyndighet
etter første ledd. Vedtak med betydning for finansiell stabilitet,
herunder vedtak om krisetiltaksplaner etter § 20-6 for større foretak
og vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital etter
§ 20-14, skal godkjennes av departementet før de settes i verk.
(3) Bankenes sikringsfond skal
bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet
etter første ledd. Finanstilsynet fastsetter hvilke oppgaver som
skal utføres av Bankenes sikringsfond i medhold av første punktum.
I saker hvor Finanstilsynet skal treffe vedtak som krisehåndteringsmyndighet
etter første ledd kan Finanstilsynet bestemme at Bankenes sikringsfond
skal forberede saken.
§ 20-4. Forholdsmessighet. Forskrifter
(1) Ved anvendelsen av reglene
i kapitlet her med tilhørende forskrifter skal Finanstilsynet legge
vekt på at virkningen av de enkelte bestemmelser blir tilpasset
og vil stå i rimelig forhold til foretakets størrelse, kapitalforhold
og eierstruktur, arten og omfanget av dets virksomhet og risikoeksponering,
og i hvilken grad svekket finansiell stilling eller krise i foretaket
kan få virkninger for finansiell stabilitet, markedsforhold eller
økonomien for øvrig.
(2) Departementet kan i forskrift
gi regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene
i kapitlet her, herunder regler til gjennomføring av første ledd.
I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i konkursloven,
tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven del VII.
(3) Departementet kan i forskrift
gi regler om samarbeid mellom Finanstilsynet og tilsyns- og krisehåndteringsmyndigheter
i andre EØS-stater, herunder om anvendelsen av reglene i kapitlet
her i tilfeller hvor:
-
a) norsk
foretak eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak
eller filial i annen EØS-stat, og
-
b) utenlandsk
foretak eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak
eller filial etablert her i riket.
II. Beredskap
§ 20-5. Gjenopprettingsplan
(1) Et foretak skal ha en plan
som angir hvilke tiltak foretaket kan sette i verk for å gjenopprette
sin finansielle stilling når denne har blitt betydelig svekket,
herunder når vilkår for inngripen etter § 20-11 er oppfylt. Gjenopprettingsplanen
skal:
-
a) ta
høyde for ulike situasjoner med alvorlige makroøkonomiske og finansielle
forstyrrelser som kan påvirke foretaket,
-
b) inneholde
flere modeller for bruk av tiltak for å gjenopprette foretakets
finansielle stilling, og kriterier og prosedyrer som sikrer at tiltakene
kan gjennomføres til riktig tid,
-
c) inneholde
en analyse av foretakets muligheter for å benytte seg av sentralbankfasiliteter,
og hvilke eiendeler som kan kvalifisere som sikkerhet,
-
d) ikke
legge til grunn statlig støtte, og
-
e) oppdateres
årlig, eller oftere hvis Finanstilsynet pålegger det, og når det
har skjedd endringer i foretaket som nødvendiggjør endringer i planen.
(2) Gjenopprettingsplanen skal
godkjennes av styret i foretaket og oversendes til Finanstilsynet.
Finanstilsynet skal innen seks måneder vurdere om planen tilfredsstiller
kravene i første ledd, om planlagte tiltak vil være tilstrekkelige
til å gjenopprette foretakets finansielle stilling, og om planen
vil la seg gjennomføre raskt og med minst mulig skadevirkninger
for kunder, andre finansforetak og den finansielle stabiliteten.
Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal
Finanstilsynet konsultere tilsynsmyndigheten der.
(3) Dersom Finanstilsynet finner
vesentlige mangler ved gjenopprettingsplanen, skal Finanstilsynet
kreve at foretaket oversender en revidert plan senest innen tre måneder.
Dersom Finanstilsynet finner at manglene ikke er tilstrekkelig avhjulpet
i den reviderte planen, kan Finanstilsynet pålegge foretaket å gjøre
endringer i planen. Dersom foretaket ikke oversender en revidert
plan, eller den reviderte planen eller pålagte endringer i planen
ikke i tilstrekkelig grad avhjelper manglene, kan Finanstilsynet
kreve at foretaket innen en rimelig frist angir hvilke virksomhetsendringer
det kan gjennomføre for å avhjelpe manglene. Dersom foretaket ikke
angir endringer, eller Finanstilsynet finner at de angitte endringene
ikke vil være tilstrekkelige, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg
som nevnt i § 14-6 tredje ledd.
(4) Morselskap i norsk finanskonsern
skal ha en gjenopprettingsplan etter første til tredje ledd som
angir hvilke tiltak som kan settes i verk for å gjenopprette konsernets
og de enkelte konsernforetakenes finansielle stilling. Finanstilsynet
kan kreve at et norsk konsernforetak har en egen gjenopprettingsplan
og, i samråd med tilsynsmyndighet i annen EØS-stat, at det samme skal
gjelde konsernforetak etablert der. Finanstilsynets vurdering og
oppfølging av konsernets gjenopprettingsplan skal foretas i samråd
med tilsynsutvalget for konsernet når datterforetak er etablert
i annen EØS-stat. Har konsernet filial med vesentlig virksomhet
etablert i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere tilsynsmyndigheten
der.
(5) Finanstilsynet kan kreve at
de enkelte foretakene skal ha oppdaterte registre over finansielle
kontrakter og etablerte prosedyrer for hurtig å kunne fremlegge
en oversikt over foretakets økonomiske og finansielle forhold, samt
at morselskap i norsk finanskonsern skal ha oppdatert oversikt over
foretakene i konsernet som omfattes av konsolidert tilsyn.
(6) Departementet kan i forskrift
gi regler med nærmere krav til foretakenes gjenopprettingsplaner.
§ 20-6. Krisetiltaksplan
(1) Finanstilsynet skal for hvert
foretak utarbeide en plan for hvilke krisetiltak Finanstilsynet
kan sette i verk når vilkårene for krisehåndtering av foretaket
etter § 20-15 er oppfylt. Krisetiltaksplanen skal:
-
a) ta
høyde for ulike situasjoner som kan påvirke foretaket, herunder
at en krise rammer foretaket alene eller større deler av finanssystemet,
-
b) inneholde
flere ulike modeller for bruk av krisetiltak overfor foretaket,
og angi minstekravet til konvertibel gjeld etter § 20-9,
-
c) inneholde
en analyse av foretakets muligheter for å benytte seg av sentralbankfasiliteter,
og hvilke eiendeler som kan kvalifisere som sikkerhet,
-
d) ikke
legge til grunn statlig støtte eller kreditt fra sentralbanken på
spesielle vilkår, og
-
e) oppdateres
årlig og når det har skjedd endringer i foretaket som nødvendiggjør
endringer i planen.
(2) Ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanen
etter første ledd skal Finanstilsynet vurdere i hvilken utstrekning
foretaket kan krisehåndteres etter § 20-15 med minst mulig skadevirkninger
for kunder, andre finansforetak og den finansielle stabiliteten,
og med videreføring av kritiske funksjoner, eller om foretaket i
stedet bør avvikles etter § 20-29, dersom det skulle bli kriserammet.
Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat,
skal Finanstilsynet konsultere krisehåndteringsmyndigheten der.
(3) Dersom Finanstilsynet finner
vesentlige hindringer for krisehåndtering, skal foretaket gis en
frist på inntil fire måneder for å oversende forslag om avhjelpende
tiltak. Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat,
skal Finanstilsynet underrette krisehåndteringsmyndigheten der.
Dersom Finanstilsynet finner at de foreslåtte tiltakene ikke er
tilstrekkelige til å fjerne hindringene, kan Finanstilsynet gi foretaket
pålegg om:
-
a) å
gjennomgå behovet for etablering eller endring av avtaler om konsernintern
støtte etter § 20-8, eller utarbeide tjenesteavtaler innad i konsernet
eller med tredjeparter til dekning av foretakets kritiske funksjoner,
-
b) å
begrense maksimalgrenser for risikoeksponering eller enkelte typer
av engasjementer,
-
c) å
oppfylle spesifikke eller faste informasjonskrav som er relevante
for krisehåndtering,
-
d) å
avhende spesifikke eiendeler,
-
e) å
begrense eller avslutte eksisterende eller planlagt virksomhet,
-
f) å
begrense eller unnlate å utvikle nye eller eksisterende forretningsområder,
eller salg av nye eller eksisterende produkter,
-
g) å
forenkle strukturen i foretaket eller konsernet for å sikre at kritiske
funksjoner kan skilles ut juridisk og operasjonelt fra øvrig virksomhet
ved bruk av krisetiltak,
-
h) å
etablere et holdingforetak,
-
i) å
utstede konvertibel gjeld for å oppfylle krav etter § 20-9,
-
j) å
treffe andre tiltak for å oppfylle krav etter § 20-9, herunder reforhandling
av avtalevilkår for eksisterende gjeld og kapitalinstrumenter med
sikte på at de kan skrives ned eller konverteres etter §§ 20-14 og
20-24, og
-
k) dersom
foretaket er del av et blandet konsern, å etablere et eget holdingforetak
for foretaket hvis dette er nødvendig for å kunne krisehåndtere
foretaket uten negative virkninger for konsernets øvrige virksomhet.
(4) Finanstilsynet kan kreve at
foretaket skaffer til veie opplysninger som trengs ved utarbeidelsen
av krisetiltaksplanen. Foretak som har mottatt pålegg etter tredje
ledd, skal innen én måned sende Finanstilsynet en plan for gjennomføringen
av pålegget.
(5) Finanstilsynet skal ha en krisetiltaksplan
i samsvar med første ledd for den samlede virksomheten i norsk finanskonsern.
Planen skal baseres enten på krisehåndtering av morselskapet og
konsernet som en enhet, eller på krisehåndtering av de enkelte konsernforetakene.
Finanstilsynet kan bestemme at det også skal lages en krisetiltaksplan
for norsk konsernforetak og, i samråd med krisehåndteringsmyndigheten
i annen EØS-stat, at det samme skal gjelde konsernforetak etablert
der. Finanstilsynets vurdering og oppfølging av konsernets krisetiltaksplan
skal foretas i samråd med krisehåndteringsmyndigheten i annen EØS-stat
når konsernet har datterforetak der. Har konsernet filial med vesentlig
virksomhet etablert i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere
krisehåndteringsmyndigheten der.
(6) Finanstilsynet kan kreve at
de enkelte foretakene skal ha oppdaterte lister over finansielle
kontrakter og etablerte prosedyrer for hurtig å kunne fremlegge
en oversikt over foretakets økonomiske og finansielle forhold, samt
at morselskap i norsk finanskonsern skal ha oppdatert oversikt over
foretakene i konsernet som omfattes av konsolidert tilsyn.
(7) Departementet kan i forskrift
gi utfyllende regler om krisetiltaksplaner.
§ 20-7. Forenklede krav til planer
(1) Ved anvendelsen av reglene
i §§ 20-5 og 20-6 skal kravene til gjenopprettingsplaner og krisetiltaksplaner tilpasses:
-
a) foretakets
størrelse, risikoprofil, kompleksitet, eierstruktur, arten og omfanget
av dets virksomhet, og i hvilken grad foretaket er sammenvevet med
resten av finanssystemet, og
-
b) antatte
virkninger av en krise i foretaket for andre foretak, den finansielle
stabiliteten, markedsforhold og økonomien for øvrig.
(2) Finanstilsynet kan i samsvar
med første ledd og for å begrense administrative kostnader fastsette
forenk-lede krav til gjenopprettingsplaner og krisetiltaksplaner
for enkeltforetak eller grupper av foretak.
§ 20-8. Avtaler om konsernintern støtte
(1) Foretak som inngår i finanskonsern
som nevnt i § 20-1 annet ledd, kan uten hinder av bestemmelsene
i §§ 18-3 og 18-4 inngå avtale om å yte finansiell støtte i form
av lån, garanti eller sikkerhetsstillelse til annet foretak i samme
konsern når dette kommer i en situasjon hvor vilkårene for inngripen
etter § 20-11 er oppfylt. Foretak som på avtaletiden oppfyller vilkårene
for inngripen etter § 20-11, kan ikke inngå avtale etter første
punktum.
(2) Utkast til avtale som nevnt
i første ledd om konsernintern finansiell støtte i norsk finanskonsern
skal sendes til Finanstilsynet sammen med opplysninger om avtalepartene
og oppfyllelse av vilkår som nevnt i sjette ledd. Finanstilsynet
skal innen fire måneder, og eventuelt i samråd med tilsynsmyndigheten
i annen EØS-stat, vurdere om avtaleutkastet skal godkjennes. Avtaleutkastet
skal ikke godkjennes dersom det har vilkår i strid med sjette ledd.
(3) Utkast til avtale som nevnt
i første ledd om konsernintern finansiell støtte i finanskonsern
etablert i annen EØS-stat skal være godkjent av tilsynsmyndigheten der.
(4) Etter at Finanstilsynet eller
tilsynsmyndigheten i annen EØS-stat har godkjent avtaleutkastet,
skal utkastet forelegges til godkjennelse for eierne i hvert av
de foretakene som er avtaleparter. Avtalen er bindende bare for
konsernforetak som har fått godkjennelse.
(5) Vedtak i et konsernforetak
om å yte eller motta finansiell støtte i henhold til avtalen skal
treffes av styret. Vedtaket skal begrunnes, angi formålet med støtten og
bekrefte at vilkårene i sjette ledd er oppfylt. Før støtten ytes
skal det foretaket som vil yte støtte, gi melding med relevante
opplysninger til Finanstilsynet som innen fem arbeidsdager skal
avgjøre om støtten skal godkjennes.
(6) Konsernintern finansiell støtte
kan bare ytes dersom:
-
a) det
er rimelige utsikter til at støtten i vesentlig grad vil avhjelpe
de finansielle vanskelighetene det mottakende foretaket befinner
seg i,
-
b) støtten
har til formål å opprettholde eller gjenopprette den finansielle
stabiliteten i konsernet som helhet eller i et konsernforetak, og
det er i det støtteytende foretakets interesse å gi støtte,
-
c) støtten
ytes på forretningsmessige vilkår og mot vederlag,
-
d) det
er rimelige utsikter til at vederlaget blir betalt og støtten tilbakebetalt,
-
e) støtten
ikke utgjør en trussel mot det støtteytende foretakets likviditet
eller soliditet, eller mot den finansielle stabiliteten,
-
f) det
støtteytende foretaket oppfyller krav om kapital, likviditet og
store engasjementer når støtten gis, og støtten ikke medfører at
foretaket kommer i brudd med kravene, med mindre Finanstilsynet
har gitt tillatelse til dette, og
-
g) støtten
vil ikke vanskeliggjøre en krisehåndtering av det støtteytende foretaket.
(7) Et konsernforetak skal offentliggjøre
opplysninger om det er eller ikke er part i avtale om konsernintern finansiell
støtte, etter regler fastsatt i eller i medhold av § 14-5.
(8) Departementet kan i forskrift
gi utfyllende regler om konsernintern finansiell støtte.
§ 20-9. Minstekrav til konvertibel gjeld
(1) Foretak som nevnt i § 20-1
første ledd bokstav a skal til enhver tid oppfylle et minstekrav
til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i
§ 20-25 første ledd, fastsatt av Finanstilsynet. Minstekravet skal
fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen etter § 20-6 og på grunnlag
av:
-
a) behovet
for at foretaket kan krisehåndteres med intern oppkapitalisering
eller andre tiltak som nevnt i § 20-19 første ledd,
-
b) behovet
for at foretaket kan få dekket tap og bli oppkapitalisert i den
utstrekning som trengs for å gjenopprette dets finansielle stilling,
-
c) behovet
for å få dekket tap og oppkapitalisert foretaket som nevnt i bokstav
b, selv om det legges til grunn at en del konvertibel gjeld vil
bli unntatt etter § 20-25 første ledd eller overdratt til annet
foretak etter § 20-21,
-
d) foretakets
størrelse, forretningsmodell, finansieringsstruktur og risikoprofil,
-
e) i
hvilken utstrekning innskuddsgarantiordningen kan bidra til finansiering
av krisehåndteringen etter § 20-54, og
-
f) i
hvilken utstrekning en krise i foretaket må antas å ha negative
virkninger for den finansielle stabiliteten.
(2) Finanstilsynet kan ved fastsettelsen
av minstekravet etter første ledd beslutte at kravet delvis skal
oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn annen
gjeld.
(3) Ved avgjørelsen av om et foretak
oppfyller minstekravet etter første ledd, skal gjeldsinstrumenter
bare medregnes som konvertibel gjeld i den grad de er fullt innbetalt,
har en gjenstående løpetid på minst ett år, og ikke er eid, garantert,
sikret eller finansiert av foretaket selv.
(4) Kredittforetak som omfattes
av § 11-7, skal unntas fra reglene i paragrafen her.
(5) Morselskap i norsk finanskonsern
skal oppfylle minstekravet etter første til tredje ledd på konsolidert basis.
Har konsernet datterforetak i annen EØS-stat, skal det konsoliderte
minstekravet fastsettes av Finanstilsynet i samråd med kriseutvalget
for konsernet etter § 20-46. Norsk konsernforetak skal oppfylle
minstekravet på foretaksnivå. Minstekrav for norsk foretak som inngår
i konsern med morselskap i annen EØS-stat, skal fastsettes av Finanstilsynet
i samråd med kriseutvalget for konsernet.
§ 20-10. Tilrettelegging for nedskriving
og konvertering
(1) Finanstilsynet kan pålegge
foretak som nevnt i § 20-1 første ledd til enhver tid å ha forhåndstillatelse
til å utstede det antallet nye aksjer eller egenkapitalbevis som
vil være tilstrekkelig for å få gjennomført vedtak om konvertering
av ansvarlig kapital og gjeld etter §§ 20-14 og 20-24. Utstedelse
av aksjer eller egenkapitalbevis skal kunne skje uten samtykke fra
andre aksjeeiere og uten at formelle krav etter selskapslovgivningen
blir overholdt.
(2) Foretak som nevnt i § 20-1
første ledd skal påse at avtaler om nye kapital- og gjeldsinstrumenter
som er undergitt loven i fremmed stat utenfor EØS, inneholder vilkår
som gir hjemmel for nedskriving og konvertering etter §§ 20-14 og
20-24. Finanstilsynet kan gi unntak fra kravet om avtalevilkår i
første punktum dersom loven i den aktuelle staten gir hjemmel som
nevnt, eller slik hjemmel er sikret på annen måte.
III. Tidlig inngripen
§ 20-11. Brudd på lovfastsatte krav
(1) Dersom et foretak ikke oppfyller
krav fastsatt i eller i medhold av loven her, eller dersom hurtig
forverring av foretakets økonomiske stilling gir grunn til å anta
at det i nær fremtid ikke vil kunne oppfylle slike krav, skal foretaket
gi melding om dette til Finanstilsynet. Når Finanstilsynet har mottatt
slik melding, eller anser at vilkårene for meldeplikt er oppfylt,
kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om:
-
a) å
iverksette eller oppdatere tiltak i gjenopprettingsplanen,
-
b) å
utarbeide en handlingsplan for tiltak som kan gjenopprette foretakets
stilling,
-
c) å
innkalle generalforsamlingen med kortere frist enn fastsatt i vedtektene,
for å få avgjort saker som Finanstilsynet krever å få behandlet,
og etterkommes ikke pålegget, kan Finanstilsynet foreta innkalling,
-
d) å
utarbeide en plan for forhandlinger om restrukturering av foretakets
gjeld,
-
e) å
fremlegge et statusoppgjør, som Finanstilsynet kan kreve at bekreftes
av foretakets revisor eller sakkyndige, og
-
f) å
engasjere uavhengige sakkyndige til å gjennomgå og vurdere foretakets
situasjon, der Finanstilsynet kan gi nærmere regler om utførelsen
av oppdraget.
(2) Bestemmelsene i første ledd
gjelder også for morselskap i finanskonsern og i tilfelle foretak
som inngår i konsernet. Før det gis pålegg, skal Finanstilsynet underrette
konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Tilsvarende gjelder
dersom pålegg skal gis til norsk foretak som inngår i konsern med
morselskap i annen EØS-stat.
(3) Finanstilsynet skal underrette
departementet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond om at vilkår
for å gi pålegg etter første eller annet ledd er oppfylt, og om eventuelle
pålegg som er gitt. Finanstilsynet kan kreve at foretaket gir de
opplysninger som trengs for å oppdatere krisetiltaksplanen og forberede
krisehåndtering, herunder opplysninger som trengs for å gjennomføre
verdivurdering av eiendeler og forpliktelser etter § 20-16.
(4) Etter at Finanstilsynet har
sendt melding som nevnt i tredje ledd første punktum, kan Finanstilsynet
gi foretaket pålegg om å kontakte potensielle kjøpere for å forberede
en mulig krisehåndtering av foretaket.
§ 20-12. Vesentlig brudd på lovfastsatte
krav
(1) Dersom foretakets økonomiske
situasjon er blitt vesentlig forverret, det foreligger vesentlig
brudd på krav fastsatt i eller i medhold av loven her, eller det
er alvorlig administrativ svikt i foretaket, og tiltak etter § 20-11
ikke anses tilstrekkelig til å rette på forholdene, kan Finanstilsynet
gi pålegg om endringer i sammensetningen av styret eller ledelsen
uavhengig av om det foreligger forhold som nevnt i § 3-5.
(2) Dersom heller ikke pålegg etter
første ledd anses tilstrekkelig til å rette på forholdene, kan Finanstilsynet oppnevne
en midlertidig administrator til å forestå virksomheten i foretaket
i en periode på inntil ett år, enten i stedet for eller i samarbeid
med styret. Administratoren skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige
for å utføre oppdraget, og skal ikke ha interessekonflikter.
(3) Administratorens oppgaver og
myndighet, herunder myndighet som ellers tilligger styret, fastsettes
av Finanstilsynet i det enkelte tilfellet. Det kan fastsettes at vedtak
i bestemte saker ikke kan treffes uten samtykke fra administratoren
eller godkjennelse fra Finanstilsynet, herunder i saker som gjelder
utbetaling av midler eller overtakelse av nye engasjementer. Hvis
administrator skal overta styrets oppgaver og myndighet, skal dette
meldes til og kunngjøres av Foretaksregisteret.
(4) Administratoren skal regelmessig
gi Finanstilsynet rapport om utførelsen av sitt oppdrag. Finanstilsynet
kan når som helst endre oppdraget eller bringe det til opphør. I
særlig tilfelle kan oppdraget også forlenges ut over ett år. Administratoren
er ikke ansvarlig for skade voldt under utførelsen av oppdraget,
med mindre skade skyldes eget forsett eller grov uaktsomhet.
(5) Bestemmelsene i første til
fjerde ledd gjelder også for morselskap i norsk finanskonsern og
i tilfelle foretak som inngår i konsernet. Før det det treffes vedtak
etter første til tredje ledd, skal Finanstilsynet underrette konsernets
tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Tilsvarende gjelder dersom pålegg
skal gis til norsk foretak som inngår i konsern med morselskap i
annen EØS-stat.
§ 20-13. Melding om kriserammet foretak
(1) Dersom et foretak må anta at
det som følge av sin økonomiske stilling er eller må ventes i nær
fremtid å bli kriserammet etter § 20-15 annet ledd, skal foretaket
gi melding om dette til Finanstilsynet.
(2) Finanstilsynet skal gi melding
til departementet dersom Finanstilsynet må anta at vilkårene i § 20-15
første ledd bokstav a og b er oppfylt. Meldingen skal inneholde
en vurdering av om foretaket bør avvikles etter § 20-29 eller om
vilkåret i § 20-15 første ledd bokstav c også er oppfylt. Kopi av
meldingen skal gis til Norges Bank og Bankenes sikringsfond.
(3) Første og annet ledd gjelder
tilsvarende for holdingforetak eller annet morselskap i norsk finanskonsern.
Finanstilsynet skal underrette konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg.
Tilsvarende gjelder dersom melding etter annet ledd angår et norsk
foretak som inngår i konsern med morselskap i annen EØS-stat.
§ 20-14. Nedskriving og konvertering av
ansvarlig kapital
(1) Dersom Finanstilsynet må anta
at et foretak er eller må ventes i nær fremtid å bli kriserammet
etter § 20-15 annet ledd, eller vil trenge statsgarantier som nevnt
i § 20-15 annet ledd bokstav d, og det ikke er rimelig utsikt til
at dette kan forhindres av annet tiltak enn nedskriving og konvertering
av ansvarlig kapital etter paragrafen her, skal Finanstilsynet straks
sørge for at det blir utarbeidet en verdivurdering av foretakets
eiendeler og forpliktelser etter § 20-16. Dersom departementet gir
sitt samtykke til det, skal Finanstilsynet på grunnlag av verdivurderingen
treffe vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital
etter konkursrettslige prioritetsregler. Dette skal gjennomføres
slik:
-
a) den
rene kjernekapitalen skal først reduseres i den utstrekning som
trengs for å dekke foretakets tap,
-
b) annen
godkjent kjernekapital, samt fondsobligasjonskapital som ikke teller
med som godkjent kjernekapital, skal deretter nedskrives eller konverteres til
ren kjernekapital i den utstrekning som trengs for å unngå at foretaket
blir kriserammet eller så langt den rekker, og
-
c) godkjent
tilleggskapital, samt ansvarlig lånekapital som ikke teller med
som godkjent tilleggskapital, skal deretter nedskrives eller konverteres
til ren kjernekapital i den utstrekning som trengs for å unngå at
foretaket blir kriserammet eller så langt den rekker.
(2) Vedtak etter første ledd skal
tre i kraft straks og være bindende for foretaket og for de eierne
av kapital-instrumenter vedtaket angår. Finanstilsynet kan gjennomføre
eller kreve gjennomført de administrative tiltak som trengs for
å iverksette vedtaket, herunder endringer i oppføringer i registre
og endringer i noteringer i regulerte markeder.
(3) Dersom nettoverdien av foretakets
eiendeler og forpliktelser er negativ på vedtakstidspunktet, skal
Finanstilsynet beslutte om eksisterende aksjer eller egenkapitalbevis
skal slettes eller overføres til eierne av kapitalinstrumenter som
skal konverteres. Er nettoverdien av foretakets eiendeler og forpliktelser
positiv, skal eksisterende aksjer eller egenkapitalbevis utvannes
ved utstedelse av nye aksjer eller egenkapitalbevis til eierne av
kapitalinstrumenter som skal konverteres.
(4) Nye aksjer eller egenkapitalbevis
til eierne av kapitalinstrumenter som konverteres, skal uten ugrunnet opphold
og med Finanstilsynets samtykke utstedes av foretaket. Finanstilsynet
kan gi pålegg om utstedelse. Utstedelsen skal gjennomføres før det
kan utstedes aksjer eller egenkapitalbevis for tilførsel av kapital
fra det offentlige. Det kan benyttes forskjellig konverteringskurs
for ulike typer av kapitalinstrumenter. Kursen skal settes slik
at eierne av kapitalinstrumenter som konverteres, får rimelig erstatning
for det tapet som oppstår som følge av nedskriving eller konvertering.
Bestemmelsene om utstedelse og nedskriving av aksjer og egenkapitalbevis
i aksjeloven og allmennaksjeloven og i §§ 10-9 til 10-24, med unntak
av regler om registrering i Foretaksregisteret, gjelder ikke ved
nedskriving eller konvertering etter paragrafen her.
(5) Dersom vedtak om konvertering
av kapitalinstrumenter innebærer erverv av kvalifisert eierandel
etter § 6-1, skal stemmeretten til aksjene eller egenkapitalbevisene
utøves av Finanstilsynet så lenge det ikke foreligger tillatelse
etter § 6-4. Dersom det ikke gis tillatelse til ervervet, skal eierandelen
avhendes innen en frist fastsatt av Finanstilsynet.
(6) Nedskriving av kapitalinstrumenter
etter første ledd er endelig, men ikke til hinder for at Finanstilsynet i
medhold av § 20-16 tredje ledd senere skriver opp instrumentene
dersom nedskrivingsbehovet ble satt for høyt på grunnlag av en foreløpig
verdivurdering. Forpliktelser knyttet til nedskrevne kapitalinstrumenter skal
anses bortfalt, og skal ikke kompenseres på annen måte enn ved konvertering
til aksjer eller egenkapitalbevis etter første og annet ledd.
(7) Det kan ikke foretas nedskriving
eller konvertering etter paragrafen her dersom dette vil påføre
eierne av kapitalinstrumentene større tap enn ved avvikling av foretaket
etter § 20-29. Ved prøving av vedtak om nedskriving eller konvertering
etter paragrafen her gjelder § 20-38 første og annet ledd og § 20-44
første og annet ledd tilsvarende.
(8) Nedskriving og konvertering
etter paragrafen her skal også omfatte instrumenter som er undergitt
loven i annen EØS-stat, eller som eies av personer i annen EØS-stat.
Dersom en krisehåndteringsmyndighet i en annen EØS-stat treffer
vedtak om nedskriving eller konvertering av kapitalinstrumenter
som er undergitt norsk lov, eller som eies av kreditorer som er
hjemmehørende i Norge, skal vedtaket anses gyldig her i riket. Finanstilsynet
skal påse at vedtaket gjennomføres.
(9) Bestemmelsene i denne paragrafen
gjelder tilsvarende for holdingforetak eller annet morselskap i norsk
finanskonsern dersom det er nødvendig for å unngå at konsernet blir
kriserammet, og det ikke er rimelig utsikt til at dette kan forhindres
av annet tiltak enn nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital
etter paragrafen her. Konsernet skal anses for kriserammet dersom
det ikke lenger oppfyller eller må ventes i nær fremtid å ikke oppfylle
konsoliderte kapitalkrav som vil kunne utløse tiltak fra Finanstilsynet.
Ansvarlig kapital i datterforetak som medregnes i ansvarlig kapital
for morselskapet eller konsernet på konsolidert basis, skal ikke
nedskrives eller konverteres i større grad enn instrumenter med
samme prioritet utstedt av morselskapet. Har konsernet datterforetak
i annen EØS-stat, skal vedtak om nedskriving og konvertering treffes
i samråd med krisehåndteringsmyndigheten der. Finanstilsynet skal
underrette konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg.
(10) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om nedskriving og konvertering etter paragrafen
her.
IV. Krisehåndtering og krisetiltak
§ 20-15. Vedtak om krisehåndtering
(1) Når departementet har mottatt
melding fra Finanstilsynet etter § 20-13 annet ledd, og det er utarbeidet
en verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser etter
§ 20-16, skal departementet treffe vedtak om å krisehåndtere et
finansforetak som nevnt i § 20-1, dersom:
-
a) foretaket
er eller må ventes å bli kriserammet, jf. annet ledd,
-
b) det
ikke er rimelig utsikt til at private tiltak eller tiltak etter
§§ 14-6, 20-11, 20-12 eller 20-14 kan forhindre at foretaket blir
kriserammet, og
-
c)
allmenne interesser tilsier at foretaket bør krisehåndteres.
(2) Et foretak skal anses for å
være eller ventes å bli kriserammet dersom det må antas:
-
a) at
vilkårene for tilbakekall av foretakets konsesjon er eller må ventes
å bli oppfylt i nær fremtid, herunder som følge av at tap i foretaket
helt eller delvis kan uttømme den ansvarlige kapitalen,
-
b) at
verdien av foretakets eiendeler er eller må ventes i nær fremtid
å bli lavere enn verdien av dets forpliktelser,
-
c) at
foretaket er eller må ventes i nær fremtid å bli ute av stand til
å betale gjeld og andre forpliktelser ved forfall, eller
-
d) at
foretaket vil trenge statlig støtte for å kunne videreføre virksomheten,
unntatt når følgende støtte gis for å motvirke alvorlige forstyrrelser
i økonomien:
-
i) statsgaranti
for kreditt fra Norges Bank,
-
ii) statsgaranti
for nye forpliktelser eller
-
iii) tilførsel
av ansvarlig kapital til vanlige priser og vilkår til foretak som
ikke står i fare for å bryte konsesjonskrav.
(3) Krisehåndtering av et foretak
skal anses å tjene allmenne interesser når det er hensiktsmessig
og nødvendig for:
-
a) å
sikre videreføring av kritiske funksjoner, det vil si virksomhet,
tjenester eller transaksjoner som har stor betydning for økonomien
og den finansielle stabiliteten,
-
b) å
unngå vesentlige negative virkninger i finanssystemet, særlig ved
å unngå smittevirkninger,
-
c) å
beskytte offentlige midler ved å minimere behovet for statlige støttetiltak,
-
d) å
beskytte innskudd, eller
-
e) å
beskytte klientmidler.
(4) Bestemmelsene i denne paragrafen
gjelder tilsvarende for holdingforetak eller annet morselskap i
finanskonsern, jf. § 20-13 tredje ledd. Departementet kan treffe
vedtak om at slike foretak skal krisehåndteres dersom vilkårene
i første ledd er oppfylt både for morselskapet og for ett eller
flere datterforetak som omfattes av § 20-1 første ledd bokstav a.
Dersom vilkårene i første ledd bare er oppfylt for ett eller flere
datterforetak som omfattes av § 20-1 første ledd bokstav a, og dette
må antas å innebære at finanskonsernet i sin helhet er eller må ventes
i nær fremtid å bli kriserammet, kan departementet treffe vedtak
om at også morselskapet skal krisehåndteres. Treffer departementet
vedtak om krisehåndtering av et morselskap, kan også øvrige finansforetak som
inngår i konsernet, undergis krisehåndtering.
(5) Vedtak om krisehåndtering skal
meddeles Finanstilsynet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond. Vedtaket
skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres snarest mulig i
Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 20-16. Verdivurdering av eiendeler og
forpliktelser
(1) Før det treffes vedtak etter
§ 20-14, § 20-15 eller § 20-29 skal Finanstilsynet sørge for at
det blir foretatt en forsvarlig og nøktern verdivurdering av foretakets
eiendeler og forpliktelser. Verdivurderingen skal utføres av én
eller flere sakkyndige som er uavhengig av foretaket og offentlige
myndigheter.
(2) Ved verdivurderingen skal tap
tas i betraktning fullt ut, og forutsetningene blant annet om forventet mislighold,
tap og kostnader ved krisetiltak, skal være forsvarlige. Kreditorer
skal grupperes i samsvar med prio-ritetsrekkefølgen ved avvikling
av foretaket under offentlig administrasjon, og det skal gis et
overslag over kreditorenes og eiernes stilling ved en avvikling.
Verdivurderingen kan suppleres av oppdatert statusoppgjør og bokførte
verdier. Det skal ikke tas hensyn til mulig statlig støtte eller
kreditt fra sentralbanken på spesielle vilkår.
(3) Dersom det som følge av behov
for en rask avklaring eller andre omstendigheter ikke er mulig å
gjennomføre en fullverdig verdivurdering etter paragrafen her, kan
det foretas en foreløpig verdivurdering. En foreløpig verdivurdering
skal så snart som mulig bli erstattet av en fullverdig verdivurdering.
Settes foretakets nettoverdi ved den fullverdige vurderingen høyere
enn i den foreløpige vurderingen, kan Finanstilsynet endre vedtak
basert på den foreløpige vurderingen.
(4) Departementet kan i forskrift
gi regler om verdivurderinger etter paragrafen her.
§ 20-17. Administrasjonsstyre
(1) Etter at departementet har
truffet vedtak etter § 20-15 om å krisehåndtere foretaket eller
vedtak etter § 20-29 om å avvikle foretaket, skal Finanstilsynet
oppnevne et administrasjonsstyre. Administrasjonsstyret skal ha
minst tre medlemmer med personlige varamedlemmer, og skal fungere
som styre for foretaket i en periode på inntil ett år. Revisor oppnevnes
av Finanstilsynet. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret.
Bestemmelsene i § 20-29 annet ledd gjelder tilsvarende.
(2) Administrasjonsstyret utøver
den myndighet som overføres fra foretakets styrende organer til
Finanstilsynet etter § 20-18 første ledd bokstav a, likevel slik
at beslutninger av vesentlig betydning for foretaket skal godkjennes
av Finanstilsynet før de iverksettes. Finanstilsynet fastsetter
nærmere regler om administrasjonsstyrets og revisors oppgaver og
arbeid, og fastsetter deres godtgjørelse.
(3) Administrasjonsstyret skal
så raskt som mulig ta stilling til og foreslå for Finanstilsynet
hvilke krisetiltak som er best egnet for å oppnå formålene som nevnt
i § 20-15 tredje ledd. Administrasjonsstyret skal gjennomføre krisetiltak
i samsvar med vedtak fra Finanstilsynet.
(4) Finanstilsynet kan når som
helst endre eller avslutte administrasjonsstyrets oppdrag. I særlig
tilfelle kan oppdraget også forlenges ut over ett år. Medlemmene
av administrasjonsstyret er ikke erstatningsansvarlige for skade
voldt under utførelsen av oppdraget, med mindre skade skyldes eget
forsett eller grov uaktsomhet.
(5) Finanstilsynet kan, istedenfor
å oppnevne et administrasjonsstyre, oppnevne et nytt ordinært styre
og ny ledelse i foretaket. Finanstilsynet kan helt eller delvis beholde
hele eller deler av styret og ledelse dersom det er nødvendig for
å oppnå formålene som nevnt i § 20-15 tredje ledd.
§ 20-18. Virkninger av vedtak om krisehåndtering
(1) Når departemenet har truffet
vedtak om krisehåndtering etter § 20-15, inntrer følgende virkninger:
-
a) myndigheten
som tilligger foretakets styrende organer, overføres til Finanstilsynet,
men styret kan likevel avgjøre saker som ikke kan utsettes inntil administrasjonsstyret
er tiltrådt,
-
b) medlemmene
av styret og revisor skal gi Finanstilsynet og administrasjonsstyret
alle opplysninger om foretakets stilling og virksomhet,
-
c) Finanstilsynet
kan bestemme at foretaket helt eller delvis ikke kan ta imot innskudd
og innlån, påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer,
-
d) Finanstilsynet
kan bestemme at foretaket ikke kan foreta utbetaling til innskytere
og andre kreditorer, og
-
e) Finanstilsynet
kan bestemme at kreditorer med krav som er stiftet før vedtaket
om krisehåndtering, ikke kan ta utlegg eller på annen måte få sikkerhet for
slike krav i verdier som tilhører foretaket.
(2) Finanstilsynet kan innkalle
foretakets fordringshavere ved preklusivt proklama. Proklamaet kan
ikke omfatte bankinnskudd eller skattekrav. Finanstilsynet fastsetter
proklamafristen og kunngjøringsmåten. Fristen avbrytes ved melding
av krav til Finanstilsynet.
§ 20-19. Valg av krisetiltak
(1) Når departementet har truffet
vedtak om krisehåndtering etter § 20-15, kan Finanstilsynet treffe
vedtak om bruk av følgende krisetiltak:
-
a) overdragelse
av hele eller deler av virksomheten til et annet foretak etter § 20-21,
-
b) overdragelse
av hele eller deler av virksomheten til et broforetak etter § 20-22,
-
c) overdragelse
av eiendeler og forpliktelser til et forvaltningsforetak etter § 20-23,
og
-
d) intern
oppkapitalisering etter §§ 20-24 til 20-26.
(2) Tiltak nevnt i første ledd
kan brukes enkeltvis eller i kombinasjon, likevel slik at tiltak
som nevnt i første ledd bokstav c bare kan brukes sammen med andre
tiltak. Er bare en del av foretakets virksomhet overdratt til et
annet foretak eller til et broforetak, skal den gjenværende virksomheten
avvikles etter §§ 20-29 til 20-32, med mindre gjenværende eiendeler
eller forpliktelser skal overdras til et forvaltningsforetak etter
§ 20-23.
(3) Ved valg av krisetiltak skal
Finanstilsynet legge vekt på formålene som er nevnt i § 20-15 tredje
ledd.
(4) Nedskriving og konvertering
av ansvarlig kapital etter § 20-14 skal gjennomføres før eller samtidig
med bruk av krisetiltak som vil medføre at foretakets kreditorer
bærer tap eller får sine krav konvertert etter §§ 20-24 til 20-26.
(5) Vedtak om bruk av krisetiltak
skal uten ugrunnet opphold meddeles departementet, administrasjonsstyret,
Norges Bank og Bankenes sikringsfond.
§ 20-20. Nærmere regler om bruk av krisetiltak
(1) Ved bruk av krisetiltak skal
Finanstilsynet sørge for:
-
a) at
tapet bæres først av foretakets eiere,
-
b) at
foretakets kreditorer deretter bærer tap i samsvar med prioritetsrekkefølgen
ved konkurs, med mindre annet er særskilt fastsatt i kapitlet her,
-
c) at
kreditorer innenfor samme gruppe så langt det er mulig behandles
likt,
-
d) at
ingen kreditor blir påført større tap enn ved en avvikling etter
§ 20-29,
-
e) at
garanterte innskudd beskyttes fullt ut,
-
f) at
reglene i §§ 20-23 til 20-26 blir fulgt, og
-
g) at
representanter for de ansatte så langt det er mulig underrettes
og tas med på råd.
(2) Ved krisetiltak som medfører
sammenslåing, deling eller omdanning av foretaket eller virksomhet
i foretaket, gjelder ikke §§ 12-1 til 12-7, §§ 12-13 til 12-18 og
reglene om fusjon og fisjon i aksjelovgivningen. Erverv av aksjer
eller egenkapitalbevis som følge av krisetiltak gir ikke tilbudsplikt
etter verdipapirhandelloven kapittel 8. Reglene i dekningsloven
kapittel 5 om omstøtelse av disposisjoner som er til skade for et
foretaks kreditorer, gjelder ikke overdragelse av virksomhet, eiendeler
eller forpliktelser som følge av krisetiltak.
(3) Ved overdragelse til annet
foretak, broforetak eller forvaltningsforetak etter §§ 20-21 til
20-23 gjelder følgende:
-
a) overdragelsen
kan foretas uten samtykke fra foretakets eiere, kreditorer og tredjeparter,
og uten at formelle krav etter kontrakt eller i selskaps- eller
verdipapirlovgivningen blir overholdt,
-
b) foretakets
eiere, kreditorer og tredjeparter skal ikke ha noen rettigheter
knyttet til de eiendeler og forpliktelser som er overdratt,
-
c) vederlag
fra kjøperen tilfaller de opprinnelige eierne dersom overdragelse
skjer ved salg av aksjer eller egenkapitalbevis utstedt av foretaket,
og foretaket dersom overdragelse skjer ved salg av eiendeler og
forpliktelser, og
-
d) Finanstilsynet
kan beslutte å tilbakeføre overdratte eiendeler og forpliktelser
til foretaket, og overdratte aksjer eller egenkapitalbevis til de
opprinnelige eierne, dersom det ved overdragelse til et broforetak eller
et forvaltningsforetak ble tatt forbehold om dette. Er kjøperen
et annet foretak, må det ha gitt sitt samtykke til tilbakeføringen.
Er kjøperen et broforetak, må det ha søkt om tilbakeføring.
(4) Ved overdragelse til annet
foretak eller broforetak etter §§ 20-21 og 20-22 skal kjøperen etter
overdragelsen ha adgang til å tilby tjenester i annen EØS-stat i henhold
til foretakets konsesjon. Dersom kjøperen oppfyller medlemskaps-
og deltakervilkårene, skal kjøperen også kunne overta foretakets
medlemskap i og tilgang til betalings- og verdipapiroppgjørssystemer,
regulerte markeder og ordninger for innskuddsgaranti og investorbeskyttelse.
Dersom kjøperen ikke oppfyller slike vilkår, kan Finanstilsynet
fastsette at kjøperen likevel skal ha rett til medlemskap og tilgang
for en periode på inntil 24 måneder, med mulighet for forlengelse
etter søknad.
§ 20-21. Overdragelse av virksomhet til
annet foretak
(1) Finanstilsynet kan helt eller
delvis overdra foretakets virksomhet eller eiendeler og forpliktelser
ved salg til et foretak med tillatelse etter § 12-1.
(2) Overdragelsen skal skje på
kommersielle vilkår, i størst mulig grad i samsvar med verdivurderingen
etter § 20-16, og i henhold til de alminnelige reglene om statsstøtte.
Finanstilsynet skal sørge for en hensiktsmessig markedsføring overfor
mulige kjøpere, med mindre dette kan undergrave formålene som nevnt
i § 20-15 tredje ledd eller andre viktige hensyn.
(3) Dersom overdragelsen innebærer
erverv av kvalifisert eierandel etter § 6-1, gjelder § 20-14 femte
ledd tilsvarende.
§ 20-22. Overdragelse av virksomhet til
broforetak
(1) Finanstilsynet kan helt eller
delvis overdra foretakets virksomhet eller eiendeler og forpliktelser
til et broforetak etter paragrafen her.
(2) Verdien av overførte forpliktelser
fra foretaket til broforetaket skal ikke overstige summen av verdien
av overførte eiendeler fra foretaket og tilskudd fra andre kilder.
(3) Broforetaket skal være helt
eller delvis eid av staten, og være etablert for:
-
a) å
overta virksomhet eller eiendeler og forpliktelser fra ett eller
flere foretak under krisehåndtering,
-
b) å
opprettholde tilgang til kritiske funksjoner som nevnt i § 20-15
tredje ledd bokstav a, og
-
c) å
legge til rette for salg av overtatt virksomhet eller eiendeler
og forpliktelser til private kjøpere når markedsforholdene tillater
det, og innen en frist på to år etter at det sist ble foretatt en
overdragelse til broforetaket, med mindre Finanstilsynet forlenger fristen
med ett eller flere år.
(4) Finanstilsynet skal godkjenne
broforetakets vedtekter, styret, godtgjørelsen til styret, styrets
arbeidsoppgaver og broforetakets forretningsstrategi og risikoprofil.
Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler for virksomheten. Broforetaket
skal ha tillatelse etter reglene i kapittel 2, og være undergitt
tilsyn etter finanstilsyns-loven. Dersom særlige hensyn tilsier
det, kan slik tillatelse gis selv om ikke alle vilkårene for tillatelse
er oppfylt, forutsatt at det gis en frist for oppfyllelsen. Broforetakets
virksomhet skal drives uten ansvar overfor eierne og kreditorene
i foretaket som er under krisehåndtering.
(5) Finanstilsynet skal treffe
vedtak om at et broforetak ikke kan fortsette sin virksomhet dersom:
-
a) broforetaket
blir slått sammen med et annet foretak etter §§ 12-1 til 12-7,
-
b) broforetaket
ikke lenger oppfyller vilkår i paragrafen her,
-
c) det
meste av broforetakets eiendeler og forpliktelser er overdratt til
én eller flere private parter,
-
d) fristen
nevnt i tredje ledd bokstav c, eventuelt med forlengelse, er utløpt,
eller
-
e) broforetakets
eiendeler er avviklet og dets forpliktelser er oppfylt.
(6) Finanstilsynet kan etter søknad
fra broforetaket beslutte å overføre overdratte aksjer eller egenkapitalbevis,
eiendeler og forpliktelser til en tredjepart.
(7) Når Finanstilsynet skal selge
broforetaket eller dets eiendeler og forpliktelser, skal Finanstilsynet
sørge for en hensiktsmessig markedsføring overfor mulige kjøpere.
Salget skal skje på kommersielle vilkår og i henhold til de alminnelige
reglene om statsstøtte.
(8) Dersom broforetakets virksomhet
er avsluttet etter femte ledd bokstav c eller d, skal broforetaket
avvik-les etter § 20-29. Overskudd ved avviklingen skal tilfalle eierne
av broforetaket.
§ 20-23. Overdragelse av eiendeler og forpliktelser til
forvaltningsforetak
(1) Finanstilsynet kan beslutte
at eiendeler og forpliktelser i et foretak under krisehåndtering
eller i et broforetak etter § 20-22 skal overføres til ett eller
flere forvaltningsforetak etter paragrafen her.
(2) Finanstilsynet kan treffe vedtak
etter første ledd dersom:
-
a) avvikling
av virksomheten etter § 20-29 kan få negative virkninger for ett
eller flere finansmarkeder,
-
b) overdragelsen
er nødvendig av hensyn til foretakets eller broforetakets virkemåte,
eller
-
c) overdragelsen
er nødvendig for å oppnå best mulig avviklingsresultat.
(3) Finanstilsynet skal fastsette
vederlaget for overdragelsen i størst mulig grad i samsvar med verdivurderingen
etter § 20-16, og i henhold til de alminnelige reg-lene om statsstøtte.
Vederlaget kan ha negativ verdi. Vederlaget kan gis i form av gjeld
utstedt av forvaltningsforetaket.
(4) Et forvaltningsforetak skal
være helt eller delvis eid av staten, og være etablert for:
-
a) å
overta eiendeler og forpliktelser fra ett eller flere foretak under
krisehåndtering, og
-
b) å
forvalte overtatte eiendeler med sikte på å oppnå best mulig resultat
ved senere salg eller avvikling.
(5) Finanstilsynet skal godkjenne
forvaltningsforetakets vedtekter, styret, godtgjørelsen til styret,
styrets arbeidsoppgaver og forvaltningsforetakets forretningsstrategi
og risikoprofil. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler for
virksomheten. Forvaltningsforetakets virksomhet skal drives uten
ansvar overfor eierne og kreditorene i foretaket som er under krisehåndtering.
§ 20-24. Intern oppkapitalisering
(1) Finanstilsynet kan beslutte
at det skal gjennomføres en intern oppkapitalisering ved nedskriving
og konvertering av et foretaks gjeld til egenkapital etter reg-lene
i §§ 20-24 til 20-26 for:
-
a) å
oppkapitalisere et foretak slik at det kan oppfylle konsesjonsvilkårene,
videreføre virksomheten i henhold til konsesjonen, og opprettholde
tillit i markedene, eller
-
b) å
konvertere til egenkapital eller redusere hovedstolen på gjeld som
overdras til
-
i) et
broforetak etter § 20-22 med sikte på å skaffe kapital til broforetaket,
eller til
-
ii) et
annet foretak etter § 20-21 eller et forvaltningsforetak etter § 20-23.
(2) Intern oppkapitalisering kan
bare brukes som nevnt i første ledd bokstav a når det er rimelig
utsikt til at oppkapitaliseringen, sammen med tiltak i en omorganiseringsplan
etter § 20-27 og andre relevante tiltak, vil gjenopprette foretakets
finansielle stilling og bærekraft. Er ikke dette tilfellet, kan
intern oppkapitalisering brukes som nevnt i første ledd bokstav
b.
(3) Intern oppkapitalisering etter
første og annet ledd skal også omfatte gjeld som er undergitt loven
i annen EØS-stat, eller som eies av kreditor i annen EØS-stat. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om intern oppkapitalisering etter
§§ 20-24 til 20-26, herunder særlige regler for gjeld som er undergitt
loven i stat utenfor EØS.
§ 20-25. Konvertibel gjeld
(1) En intern oppkapitalisering
skal omfatte all gjeld som ikke inngår i foretakets ansvarlige kapital,
og som ikke er:
-
a) garanterte
innskudd,
-
b) sikret
gjeld, herunder obligasjoner med fortrinnsrett, men ikke den delen
av den sikrede gjelden som overstiger verdien av sikkerhetsretten,
-
c) gjeld
som har oppstått fra forvaltning av kundemidler, herunder midler
forvaltet på vegne av verdipapirfond som nevnt i verdipapirfondloven
§ 1-2 første ledd nr. 4 og alternative investeringsfond som nevnt
i lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 1-2 første
ledd bokstav a, forutsatt at kunden vil være beskyttet ved en avvikling
av foretaket,
-
d) gjeld
som har oppstått fra forvaltning av betrodde midler, forutsatt at
mottakeren vil være beskyttet ved en avvikling av foretaket,
-
e) gjeld
til annet foretak som ikke inngår i samme konsern, og som har en
opprinnelig løpetid på mindre enn syv dager,
-
f) gjeld
forbundet med deltakelse i betalingssystemer og verdipapiroppgjørssystemer
etter betalingssystemloven, herunder gjeld til operatører eller
andre deltagere, som har en gjenværende løpetid på mindre enn syv
dager, eller
-
g) gjeld
til:
-
i) ansatte
i form av opptjent lønn, pensjonsytelser og annet fastsatt vederlag,
unntatt variabel godtgjørelse til ansatte med arbeidsoppgaver med
betydning for foretakets risikoeksponering og variabel godtgjørelse
som ikke er regulert ved kollektivavtale,
-
ii) leverandører
av varer og tjenester som foretaket trenger til den daglige driften,
herunder IT-tjenester, offentlige tjenester og leie, forvaltning
og vedlikehold av lokaler,
-
iii) myndighetene
i form av skatt eller trygdebidrag, forutsatt at gjelden har fortrinnsrett,
eller
-
iv) innskuddsgarantiordningen
eller krisetiltaksfondet i form av forfalte bidragskrav etter §§ 19-10
eller 20-51.
(2) Gjeld som har oppstått fra
derivatavtale, skal omfattes av intern oppkapitalisering ved eller
etter oppgjør av derivatavtalen. Finanstilsynet kan gjøre opp derivatavtaler
når det er besluttet å gjennomføre en intern oppkapitalisering.
Finanstilsynet har ikke plikt til å gjøre opp derivatavtaler som
det er gjort unntak for etter tredje ledd. Verdien av derivatkontrakter,
herunder kontrakter med nettingvilkår, fastsettes etter regler gitt
i eller i medhold av § 20-16.
(3) Finanstilsynet kan i særlige
tilfeller gjøre helt eller delvis unntak fra intern oppkapitalisering
for bestemte deler av foretakets gjeld, dersom:
-
a) det
ikke er mulig å skrive ned eller konvertere gjelden innen rimelig
tid,
-
b) det
er nødvendig og rimelig for å opprettholde kritiske funksjoner som
nevnt i § 20-15 tredje ledd bokstav a, kjernevirksomhet og sentrale
tjenester og transaksjoner,
-
c) det
er nødvendig og rimelig for å unngå smittevirkninger, særlig knyttet
til kundeinnskudd, som kan gi alvorlige forstyrrelser i finanssystemet
og økonomien, eller
-
d) det
er nødvendig og rimelig for å forhindre et verditap som ville gitt
andre kreditorer et større tap enn når gjelden blir unntatt.
(4) Dersom Finanstilsynet har gjort
helt eller delvis unntak etter tredje ledd, kan omfanget av nedskriving og
konvertering av annen konvertibel gjeld økes tilsvarende så lenge
dette ikke vil være i strid med § 20-20 første ledd bokstav d. Dersom
tapet som skulle ha vært dekket av den unntatte gjelden ikke har
blitt inndekket fullt ut av annen konvertibel gjeld, kan Finanstilsynet
beslutte at det skal ytes et bidrag fra krisetiltaksfondet etter § 20-52
tredje ledd.
§ 20-26. Gjennomføring av intern oppkapitalisering
(1) Når det er besluttet å gjennomføre
en intern oppkapitalisering, skal Finanstilsynet på grunnlag av verdivurderingen
etter § 20-16 fastsette hvor mye av den konvertible gjelden som
samlet må:
-
a) nedskrives
for at foretakets nettoverdi skal bli null, og
-
b) konverteres
til ren kjernekapital for at foretaket eller broforetaket skal oppfylle
kapitalkrav og opprettholde tillit i markedene, og i minst ett år
kunne oppfylle konsesjonsvilkårene og videreføre virksomheten i
henhold til konsesjonen.
(2) Ved fastsettelsen etter første
ledd kan Finanstilsynet ta hensyn til et eventuelt bidrag fra krisetiltaksfondet
til broforetaket etter § 20-52 første ledd bokstav d. Dersom Finanstilsynet
beslutter å overdra eiendeler og forpliktelser til et forvaltningsforetak
etter § 20-23, skal det ved fastsettelsen etter første ledd tas
hensyn til forvaltningsforetakets kapitalbehov.
(3) Etter at den ansvarlige kapitalen
er nedskrevet og konvertert etter § 20-14 første ledd, skal Finanstilsynet
gjennomføre en intern oppkapitalisering av et omfang som fastsatt
etter første ledd, slik at:
-
a) konvertibel
gjeld som etter § 20-9 annet ledd har lavere prioritet enn annen
konvertibel gjeld, nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital
i samsvar med gjeldens innbyrdes prioritet ved avvikling etter § 20-29,
i den utstrekning som trengs for å dekke behovet fastsatt etter
første ledd, eller så langt den rekker, og
-
b) annen
konvertibel gjeld deretter nedskrives eller konverteres til ren
kjernekapital i samsvar med gjeldens innbyrdes prioritet ved avvikling
etter § 20-29, i den utstrekning som trengs for å dekke behovet fastsatt
etter første ledd, eller så langt den rekker.
(4) Kapital- og gjeldsinstrumenter
som nevnt i § 20-14 første ledd bokstav b og c og paragrafen her
tredje ledd bokstav a, skal være nedskrevet eller konvertert fullt
ut i samsvar med eventuelle avtalevilkår om nedskriving eller konvertering
knyttet til foretakets situasjon, soliditet eller ansvarlige kapital,
før det foretas nedskriving eller konvertering etter tredje ledd
bokstav b.
(5) Bestemmelsene i § 20-14 annet
til niende ledd gjelder tilsvarende for nedskriving og konvertering
av konvertibel gjeld. § 20-14 annet ledd første punktum gjelder
også når Finanstilsynet endrer forfallstid, rentefot og renteterminer
for foretakets gjeldsinstrumenter, samt gjør opp derivatavtaler
etter § 20-25 annet ledd.
§ 20-27. Omorganiseringsplan
(1) Har Finanstilsynet gjennomført
en intern oppkapitalisering etter § 20-24 første ledd bokstav a,
skal administrasjonsstyret innen én måned forelegge en omorganiseringsplan
for Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller forlenge
fristen med inntil én måned. Dersom det er relevant, skal planen
være tilpasset kravet om en restruktureringsplan etter de alminnelige
statsstøttereglene.
(2) Omorganiseringsplanen skal
gi en redegjørelse for tiltak som kan gjenopprette den finansielle
stillingen og bærekraften til hele eller deler av foretaket innen rimelig
tid. Slike tiltak kan blant annet omfatte omorganisering av virksomheten,
endringer i systemer og infrastruktur, salg eller avvikling av virksomhetsområder,
og tiltak for å bedre konkurranseevnen. Tiltakene skal baseres på
realistiske forutsetninger om økonomisk og markedsmessig utvikling,
og ta hensyn til foretakets største sårbarheter. I planen skal forutsetningene
for tiltakene sammenlignes med referanseverdier for sektoren som
helhet.
(3) Omorganiseringsplanen skal
minst inneholde en detaljert analyse av årsakene til at foretaket
ble kriserammet, en beskrivelse av hvilke tiltak som planlegges gjennomført,
og en tidsplan for gjennomføringen.
(4) Finanstilsynet skal innen én
måned etter å ha mottatt planen, vurdere om den skal godkjennes.
Dersom Finanstilsynet ikke godkjenner planen, skal administrasjonsstyret
pålegges å sende inn en revidert plan innen to uker. Finanstilsynet
skal innen én uke etter å ha mottatt den reviderte planen, vurdere
om den skal godkjennes. Dersom Finanstilsynet ikke godkjenner den
reviderte planen, kan Finanstilsynet kreve endringer i planen. Når
Finanstilsynet har godkjent en omorganiseringsplan, skal administrasjonsstyret
gi rapport til Finanstilsynet minst hver sjette måned om gjennomføringen
av planen.
(5) Finanstilsynet kan beslutte
at omorganiseringsplanen for et morselskap i et norsk finanskonsern
skal omfatte norske konsernforetak. Etter avtale med krisehåndteringsmyndigheten
i en annen stat kan Finanstilsynet beslutte at det samme skal gjelde
konsernforetak etablert i utlandet. Har utenlandsk finanskonsern
etablert datterforetak her i riket, skal det i samarbeid mellom
Finanstilsynet og den utenlandske krisehåndteringsmyndigheten avtales
om det skal utarbeides en omorganiseringsplan for datterforetaket.
(6) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om omorganiseringsplaner, herunder om anvendelsen av
reglene i paragrafen her i konsernforhold, og om samarbeid mellom
norske og utenlandske myndigheter.
V. Statlige tiltak
§ 20-28. Statlige tiltak
(1) Ved alvorlige forstyrrelser
i finanssystemet kan departementet treffe vedtak om statlige støttetiltak
dersom:
-
a) departementet
har truffet vedtak etter § 20-15 om at foretaket skal krisehåndteres,
-
b) eierne
av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld har ved nedskriving og
konvertering bidratt til å dekke tap og oppkapitalisere foretaket
med et beløp som tilsvarer minst åtte prosent av forvaltningskapitalen,
beregnet etter reglene i § 20-16,
-
c) det
statlige tiltaket er egnet til å ivareta formålene nevnt i § 20-15
tredje ledd,
-
d) det
statlige tiltaket er godkjent i henhold til de alminnelige reglene
om statsstøtte, og
-
e) departementet
har, etter samråd med Finanstilsynet og Norges Bank, kommet til
at krisetiltakene som nevnt i § 20-19 ikke vil være tilstrekkelige
til:
-
i) å
unngå vesentlige negative virkninger for finanssystemet,
-
ii) å
ivareta allmenne interesser når foretaket tidligere har mottatt
ekstraordinær kreditt fra Norges Bank, eller
-
iii) når
det gjelder tiltak i form av midlertidig statlig eierskap, å ivareta
allmenne interesser når foretaket tidligere har mottatt statlig
støtte i form av tilførsel av ansvarlig kapital.
(2) Departementet kan treffe vedtak
etter første ledd for:
-
a) å
delta i oppkapitaliseringen av foretaket ved tilførsel av ren kjernekapital,
annen godkjent kjernekapital og godkjent tilleggskapital, eller
-
b) erverve
eierskap til foretaket eller dets virksomhet, og overføre eierskapet
til en offentlig myndighet eller et statseid foretak.
(3) Kapitalinstrumenter som erverves
ved tiltak som nevnt i annet ledd, skal selges til privat eier så
snart markedsforholdene tillater det. Departementet treffer vedtak
om salg av kapitalinstrumenter.
(4) Finanstilsynet skal gjennomføre
de vedtak som treffes av departementet etter paragrafen her. Finanstilsynet
skal i den grad det ervervede eierskapet tillater det, påse at foretakets
virksomhet drives profesjonelt og forretningsmessig.
VI. Avvikling av foretak under
offentlig administrasjon
§ 20-29. Vedtak om avvikling av foretak
under offentlig administrasjon.
(1) Dersom vilkårene i § 20-15
første ledd bokstav a og b er oppfylt, men allmenne interesser ikke
tilsier at foretaket bør krisehåndteres, skal departementet treffe vedtak
om avvikling av foretaket under offentlig administrasjon.
(2) Vedtak om avvikling under offentlig
administrasjon skal meddeles Finanstilsynet, Norges Bank og Bankenes
sikringsfond. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret og snarest
mulig kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Vedtaket skal også registreres i et verdipapirregister og tinglyses
hos registerføreren for tinglysning i fast eiendom.
(3) Etter at vedtak om avvikling
under offentlig administrasjon er truffet, skal foretaket føye til
sitt foretaksnavn: «Under offentlig administrasjon».
(4) §§ 20-16 og 20-17 gjelder tilsvarende
ved vedtak om avvikling under offentlig administrasjon.
§ 20-30. Virkninger av vedtak om avvikling
under offentlig administrasjon
(1) Når departementet har truffet
vedtak om avvikling under offentlig administrasjon etter § 20-29,
inntrer følgende virkninger:
-
a) foretakets
tidligere organer trer ut av virksomhet, og administrasjonsstyret
overtar myndigheten som ligger til disse organene, men det sist
fungerende styret skal likevel avgjøre saker som ikke kan utsettes
inntil administrasjonsstyret er tiltrådt,
-
b) medlemmene
av styret og revisor skal gi administrasjonsstyret alle opplysninger
om foretakets stilling og virksomhet,
-
c) foretaket
kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet ta imot innskudd og innlån,
påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer,
-
d) foretaket
kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet foreta utbetaling til
innskytere og andre kreditorer,
-
e) kreditorer
med krav som er stiftet før vedtaket om krisehåndtering, kan ikke
ta utlegg eller på annen måte få sikkerhet for slike krav i verdier
som tilhører foretaket, og
-
f) dekningsloven
og lov om finansiell sikkerhetsstillelse gjelder tilsvarende, med
mindre annet følger av § 20-32. Fristdagen er dagen for vedtak om
krisehåndtering eller vedtak om avvikling under offentlig administrasjon.
I tilfeller som nevnt i § 20-31 femte ledd er fristdagen dagen for
vedtaket om krisehåndtering etter § 20-15.
(2) Innskudd, innlån og andre forpliktelser
som er stiftet etter vedtaket, skal anses som massegjeld.
(3) Finanstilsynet kan innkalle
foretakets fordringshavere ved preklusivt proklama. Proklamaet kan
ikke omfatte bankinnskudd eller skattekrav. Finanstilsynet fastsetter
proklamafristen og kunngjøringsmåten. Fristen avbrytes ved melding
av krav til Finanstilsynet.
§ 20-31. Gjennomføring av avvikling under
offentlig administrasjon
(1) Når departementet har truffet
vedtak etter § 20-29 første ledd om at foretaket skal avvikles under
offentlig administrasjon, skal administrasjonsstyret forestå avvikling
av foretaket og dets virksomhet. Det samme gjelder dersom det innen
ett år etter at foretaket ble vedtatt krisehåndtert etter § 20-15,
ikke er sannsynlig at virksomheten i foretaket kan bli videreført
eller overført ved krisetiltak etter reglene i dette kapitlet.
(2) Avviklingsboet skal meldes
til Enhetsregisteret. Oppgjør til fordringshaverne foretas etter
reglene i dekningsloven, med mindre annet følger av § 20-32. Ved booppgjøret
og avviklingen gjelder reglene i konkursloven kapittel VIII følgende
tilsvarende så langt de passer. Finanstilsynet treffer avgjørelser
etter konkursloven, med unntak av fordringsprøvelse som foretas
av tingretten.
(3) Ved avviklingen skal administrasjonsstyret
etter samråd med innskuddsgarantiordningen så vidt mulig sikre at
garanterte innskudd blir overført til et annet medlemsforetak og
fortsatt vil være fullt tilgjengelig for innskyterne. Garantiordningens
regresskrav etter § 19-12 for tiltak etter § 19-11 tredje ledd,
kan meldes i avvik-lingsboet. Garanterte innskudd som er gjort tilgjengelig i
annet medlemsforetak, kan ikke kreves utbetalt av garantiordningen
etter § 19-8 eller meldes i avviklingsboet.
(4) Når avviklingen er gjennomført,
skal administrasjonsstyret legge frem sluttregnskap med forslag
til utlodding til godkjenning av Finanstilsynet, som gir påbud om
kunngjøring av utloddingen og sender melding til Foretaksregisteret
om sletting av foretaket.
(5) Bestemmelsene i dette avsnittet
gjelder tilsvarende ved avvikling av virksomhet som det ved krisehåndtering
av et foretak ikke foreligger grunnlag for å videreføre eller overdra
til et annet foretak.
§ 20-32. Prioritetsregler for innskudd
mv.
(1) Innskudd som er garantert etter
§ 19-4, har prioritet foran alminnelig usikret gjeld uten særskilt
prioritet. Det samme gjelder gjeld til innskuddsgarantiordningen
etter § 19-12.
(2) Den delen av kvalifiserte innskudd
fra fysiske personer og små eller mellomstore bedrifter som overstiger
garantibeløpet etter § 19-4, har prioritet etter gjeld som nevnt
i første ledd, men likevel foran alminnelig usikret gjeld uten særskilt
prioritet. Samme prioritet tilkommer innskudd i foretak etablert
i EØS som ikke skal regnes som kvalifiserte innskudd fordi innskuddene
er foretatt gjennom filial som foretaket har etablert i stat utenfor
EØS.
VII. Kontraktsinngrep og tilleggsbeføyelser
§ 20-33. Overdragelse av eiendeler mv.
(1) Ved bruk av krisetiltak kan
Finanstilsynet overdra eiendeler og rettigheter fri for andre forpliktelser som
vil medføre begrensninger i erververens rettsstilling, men med unntak
av sikkerhetsrettigheter som nevnt i § 20-41. Ved overdragelse av
virksomhet kan Finanstilsynet pålegge foretaket og eventuelle andre
foretak i samme konsern å treffe operasjonelle tiltak på rimelige
vilkår som det er behov for ved driften av virksomhet som er overtatt.
(2) Beslutninger fra krisehåndteringsmyndighet
i annen EØS-stat om overdragelse av eiendeler og rettigheter som
befinner seg i her i riket, eller av forpliktelser som er undergitt
norsk lov, skal tillegges virkning her i riket.
(3) Finanstilsynet kan treffe de
beslutninger som er nødvendige for at kontraktsmessige og andre
rettigheter som foretaket har, blir overført til erververen, samt bestemme
at erververen skal tre inn som kontraktspart. Finanstilsynet kan
pålegge foretaket og erververen å gi hverandre informasjon og bistand
i forbindelse med overdragelsen. Dette er ikke til hinder for at
en ansatt avslutter arbeidsforholdet, eller at en kontraktspart
utøver rettigheter etter kontraktsvilkårene som følger av foretakets
handlemåte før overdragelsen.
(4) Ved bruk av krisetiltak kan
Finanstilsynet oppheve eksisterende fortrinnsretter til aksjer eller
egenkapitalbevis.
(5) Finanstilsynet kan ikke treffe
beslutninger etter første til fjerde ledd som vil være i strid med
reglene i §§ 20-37 til 20-43.
§ 20-34. Forholdet til foretakets kontrakter
(1) Ved bruk av krisetiltak kan
Finanstilsynet avslutte kontrakter inngått av foretaket, eller endre
kontraktsvilkårene når dette er nødvendig av hensyn til gjennomføringen
av krisehåndteringen og ikke vil være i strid med reglene i §§ 20-24
til 20-26.
(2) For kontrakter inngått av foretaket,
skal tiltak etter reglene i avsnitt III eller IV ikke regnes som
tvangsfullbyrdelse etter lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 5 eller
insolvensbehandling etter lov om betalingssystemer m.v. § 4-2 dersom
forpliktelsene etter kontrakten fortsatt blir oppfylt. Det samme
gjelder for kontrakter inngått av et datterforetak med garanti fra
morselskapet eller et annet foretak i finanskonsernet, og for kontrakter
inngått av et konsernforetak med vilkår som knytter rettsvirkning
til mislighold fra andre konsernforetak.
(3) Dersom forpliktelsene etter
en kontrakt fortsatt blir oppfylt, kan det ikke med grunnlag i reglene
i avsnitt III eller IV gjøres gjeldende:
-
a) heving
og avslutning, suspensjon, endring, netting og annen motregning
i kontrakt med foretaket, kontrakt inngått av et datterforetak med
garanti fra et annet foretak i finanskonsernet, eller i kontrakt inngått
av et konsernforetak med vilkår som knytter rettsvirkning til mislighold
fra andre konsernforetak,
-
b) besittelse
av, kontroll over eller utøvelse av sikkerhetsrett i eiendeler som
tilhører foretaket eller morselskapet i finanskonsernet, eller som
tilhører et konsernforetak som har kontrakt med vilkår som knytter
rettsvirkning til mislighold fra andre konsernforetak, eller
-
c) krav
om å innskrenke kontraktsmessige rettigheter som tilkommer foretaket
eller morselskapet i finanskonsernet, eller et konsernforetak som
har kontrakt med vilkår som knytter rettsvirkning til mislighold
fra andre konsernforetak.
(4) Suspensjon av fordring, sikkerhetsrettighet
eller hevingsrett mv. etter reglene i §§ 20-35 eller 20-36 utgjør ikke
mislighold eller unnlatt oppfyllelse av en kontraktsforpliktelse.
(5) Bestemmelsene i paragrafen
her kan ikke settes til side ved avtale.
§ 20-35. Suspensjon av fordringer og sikkerhetsretter
(1) Finanstilsynet kan gi foretak
under krisehåndtering pålegg om ikke å foreta betaling og levering
i henhold til foretakets kontrakter i tidsrommet fra offentliggjøring
av pålegget til midnatt ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen.
Dette gjelder ikke kvalifiserte innskudd eller krav som kvalifiserer
til dekning fra Verdipapirforetakenes sikringsfond.
(2) Finanstilsynet kan gi kreditorer
som har sikkerhetsrett i eiendeler til foretak under krisehåndtering, pålegg
om ikke å gjøre bruk av sikkerhetsretten i tidsrommet fra offentliggjøring
av pålegget til midnatt ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen.
(3) Første og annet ledd gjelder
ikke betaling av krav som tilkommer betalingssystemer som omfattes
av lov om betalingssystemer m.v. kapittel 4, herunder operatøren
og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker, eller sikkerhet
som foretak under krisehåndtering har stilt for slike krav.
§ 20-36. Suspensjon av hevingsrett mv.
(1) Finanstilsynet kan gi pålegg
til part som etter kontrakt med foretaket under krisehåndtering
har rett til å heve eller avslutte kontrakten, om ikke å gjøre bruk av
slik rett i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget til midnatt
ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen, dersom
forpliktelser etter kontrakten som gjelder betaling, levering og
sikkerhetsstillelse fortsatt blir oppfylt.
(2) Pålegg etter første ledd kan
også gis til part som har kontrakt med et datterforetak av foretaket
under krisehåndtering, dersom:
-
a) foretaket
under krisehåndtering ved garanti eller på annen måte har overtatt
ansvar for forpliktelsene etter kontrakten,
-
b) retten
til å heve eller avslutte kontrakten er basert på insolvens eller
finansielle forhold i foretaket under krisehåndtering, eller
-
c) eiendeler
og forpliktelser i foretaket under krisehåndtering er overdratt
eller skal overdras til annet foretak, og også datterforetakets
eiendeler og forpliktelser knyttet til kontrakten skal overdras
til og overtas av erververen, med mindre Finanstilsynet treffer
tiltak som sikrer de forpliktelser datterforetaket har etter kontrakten.
(3) Pålegg etter første og annet
ledd gjelder ikke overfor betalingssystemer som omfattes av lov
om betalingssystemer m.v. kapittel 4, herunder operatøren og deltakerne,
sentrale motparter og sentralbanker. Pålegg etter første og annet
ledd gjelder heller ikke dersom Finanstilsynet har bekreftet at
eiendelene og forpliktelsene som omfattes av kontrakten, ikke skal
overdras til et annet foretak eller bli omfattet av intern oppkapitalisering
etter §§ 20-24 til 20-26. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra pålegg
etter første og annet ledd.
VIII. Vern for eiere, kreditorer
og motparter
§ 20-37. Tapsgrenser for eiere og kreditorer
i foretak under krisehåndtering
(1) Finanstilsynet skal ikke bruke
krisetiltak på en måte som medfører at bare en del av foretakets
eiendeler, rettigheter og forpliktelser blir overført til et annet foretak,
herunder et broforetak, dersom tiltaket innebærer at kreditorer
og aksjeeiere med rettigheter som ikke er omfattet av overføringen,
ikke vil oppnå en dekning av sine krav som minst tilsvarer den dekning
de ville ha oppnådd ved en avvikling av foretaket etter § 20-31
på tidspunktet for vedtak etter § 20-15 om at foretaket skal krisehåndteres.
(2) Finanstilsynet skal ikke gjennomføre
nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital etter § 20-14 eller
foreta intern oppkapitalisering etter § 20-24, dersom dette vil
påføre eiere og kreditorer et større tap enn ved en avvikling av
foretaket etter § 20-31 på tidspunktet for vedtak etter § 20-15
om at foretaket skal krisehåndteres.
§ 20-38. Etterkontroll og ny verdivurdering
(1) Etter at Finanstilsynet har
gjennomført krisetiltak, skal Finanstilsynet sørge for at en sakkyndig
person som er uavhengig av foretaket og offentlige myndigheter,
foretar en ny verdivurdering som er uavhengig av de verdivurderinger
som er utført etter § 20-16, og som kan gi grunnlag for å bedømme
om foretakets eiere og kreditorer ville ha kommet bedre ut ved en
avvikling av foretaket etter § 20-31 på tidspunktet for vedtak etter § 20-15
om at foretaket skal krisehåndteres.
(2) En verdivurdering etter første
ledd skal klarlegge:
-
a) hvilket
resultat eiere og kreditorer, samt innskuddsgarantiordningen, ville
ha oppnådd dersom foretaket var blitt avviklet på tidspunktet for
vedtak om krisehåndtering, og uten at krisetiltak var blitt satt
i verk,
-
b) hvilket
resultat eiere og kreditorer faktisk oppnådde ved krisehåndteringen
av foretaket, når det sees bort fra statlig støtte etter § 20-28,
og
-
c) i
hvilken utstrekning det er forskjell mellom resultatene etter bokstav
a og b.
(3) Dersom det fremgår av verdivurderingen
at eiere og kreditorer, herunder innskuddsgarantiordningen, er påført
større tap ved krisehåndteringen av foretaket enn det tap som ville
ha oppstått ved en avvikling av foretaket, skal Finanstilsynet utbetale
differansen med midler fra krisetiltaksfondet.
(4) Verdivurderinger etter første
til tredje ledd kan overprøves etter reglene om klage eller søksmål
i § 20-44.
(5) Departementet kan gi forskrift
om verdivurderinger etter paragrafen her.
§ 20-39. Vern for motparter
(1) Reglene i denne paragrafen
gjelder dersom Finanstilsynet:
-
a) med
hjemmel i §§ 20-21 til 20-23 skal overdra en del av foretakets eiendeler,
rettigheter og forpliktelser fra foretaket til et annet foretak,
eller fra et broforetak eller forvaltningsforetak til et annet foretak, eller
-
b) med
hjemmel i § 20-34 første ledd skal treffe vedtak om å bringe til
opphør en kontrakt inngått av foretaket, endre kontraktsvilkårene,
eller bestemme at erververen skal tre inn som part i kontrakten.
(2) I tilfeller som omfattes av
første ledd skal følgende ordninger og motparter ha vern etter bestemmelsene
i §§ 20-40 til 20-43 med de unntak som følger av bestemmelsene i
§§ 20-34 til 20-36:
-
a) sikkerhetsrettigheter
knyttet til enkelte eller grupper av rettigheter eller eiendeler
som omfattes av overdragelsen,
-
b) finansiell
sikkerhetsstillelse som dekker forpliktelser oppstått ved overdragelse
av eiendomsrett til eiendeler fra den som stiller sikkerheten, og
til den som erverver sikkerhetsretten, og medfører plikt for erververen
til å overdra eiendeler når forpliktelsene oppfylles,
-
c) motregningsordninger
hvor to eller flere fordringer mellom foretaket og en motpart kan
avregnes mot hverandre,
-
d) nettingordninger,
herunder etter avtale som nevnt i lov om finansiell sikkerhetsstillelse
§ 6 og betalingssystemloven § 4-2,
-
e) obligasjoner
med fortrinnsrett utstedt etter § 11-5 til § 11-15, herunder fordringer
etter derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen, og
-
f) strukturerte
finansielle ordninger, herunder verdipapiriserings- og derivatavtaler
og finansielle sikringsinstrumenter.
§ 20-40. Sikrings-, motregnings- og nettingordninger
(1) Finanstilsynet kan ikke treffe
tiltak som omfattes av § 20-39 første ledd som innebærer at bare
en del av de rettigheter og forpliktelser som er sikret under en
ordning som nevnt i § 20-39 annet ledd bokstavene b, c eller d,
blir overdratt til et annet foretak eller blir endret eller bragt
til opphør. Parter som omfattes av slike ordninger, skal fortsatt
ha adgang til å foreta oppgjør ved motregning eller netting av fordringer
i samsvar med de vilkår som er fastsatt for ordningen.
(2) For å sikre tilgang til garanterte
innskudd kan Finanstilsynet likevel overføre slike innskudd uten
å overføre andre eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes
av samme ordning som nevnt i første ledd, og overføre, bringe til
opphør eller endre disse eiendelene, rettighetene eller forpliktelsene
uten å overføre garanterte innskudd.
§ 20-41. Sikkerhetsrettigheter
(1) Finanstilsynet kan ikke med
virkning for forpliktelser med tilknyttede sikkerhetsrettigheter
som omfattes av § 20-39 annet ledd bokstav a, gjennomføre:
-
a) overdragelse
av eiendel som er stilt som sikkerhet, med mindre forpliktelsen
også blir overdratt,
-
b) overdragelse
av forpliktelsen, med mindre tilknyttet sikkerhet også blir overdratt,
-
c) overdragelse
av retten til å utnytte sikkerhetsrettigheten, med mindre den sikrede
forpliktelsen også blir overdratt, eller
-
d) endring
eller opphør av sikkerhetsrettigheten etter § 20-34 første ledd
dersom virkningen er at forpliktelsen ikke lenger er sikret.
(2) For å sikre tilgang til garanterte
innskudd kan Finanstilsynet overføre garanterte innskudd som omfattes
av sikkerhetsrettigheten, uten å overføre andre eiendeler, rettigheter
og forpliktelser som omfattes av samme sikkerhetsrettighet, og overføre,
bringe til opphør eller endre disse eiendelene, rettighetene eller
forpliktelsene uten å overføre garanterte innskudd.
§ 20-42. Strukturerte finansielle ordninger
og obligasjoner med fortrinnsrett
(1) Finanstilsynet kan ikke med
virkning for strukturerte finansielle ordninger, herunder ordninger
som nevnt i § 20-39 annet ledd bokstav e og f, gjennomføre:
-
a) overdragelse
av en del av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes
av, eller inngår som del av, en strukturert finansiell ordning hvor
foretaket under krisehåndtering er part, eller
-
b) tiltak
med hjemmel i § 20-34 første ledd som medfører opphør eller endring
av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av, eller
inngår som del av, en strukturert finansiell ordning hvor foretaket
under krisehåndtering er part.
(2) For å sikre tilgang til garanterte
innskudd har Finanstilsynet likevel adgang til å overføre garanterte
innskudd som omfattes av en strukturert finansiell ordning, uten
å overføre andre eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes
av samme ordning, og til å overføre, bringe til opphør eller endre
disse forpliktelsene, rettighetene eller eiendelene uten å overføre
garanterte innskudd.
§ 20-43. Betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer
(1) Finanstilsynet skal påse at
driften av betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer etter lov
om betalingssystemer m.v. kapittel 4 og regelverket for slike systemer ikke
blir påvirket dersom Finanstilsynet:
-
a) overdrar
en del av eiendeler, rettigheter og forpliktelser i et foretak under
krisehåndtering til et annet foretak, eller
-
b) med
hjemmel i § 20-34 første ledd treffer vedtak om at kontrakter inngått
av et foretak under krisehåndtering, skal bringes til opphør, endres
eller overtas av en erverver som part.
(2) Overdragelse, opphør eller
endring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes
av første ledd:
-
a) skal
ikke medføre tilbakekall, endring eller bortfall av innlagt overføringsordre
eller av avregning og oppgjør ved netting i et betalingssystem som
vil være i strid med reglene i betalingssystemloven § 4-2, og
-
b) skal
ikke være til hinder for utnyttelse av sikkerhet som nevnt i lov
om betalingssystemer m.v. § 4-4.
§ 20-44. Klage. Søksmål
(1) Den som har rettslig interesse
knyttet til en beslutning truffet av Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet,
kan påklage beslutningen etter reglene i forvaltningsloven.
(2) Vedtak om krisehåndtering eller
avvikling etter reglene i §§ 20-15 til 20-43 kan iverksettes umiddelbart. Iverksettelsen
kan likevel utsettes hvis dette ikke vil være i strid med allmenne
interesser og ikke vil svekke effekten av vedtaket eller myndighetsutøvelsen.
(3) For en som i god tro har ervervet
aksjer eller egenkapitalbevis, eiendeler, rettigheter eller forpliktelser
i et foretak under krisehåndtering i henhold til vedtak som omfattes
av annet ledd, er opphevelse eller endring av vedtaket etter klage
eller søksmål uten virkning for etterfølgende administrative handlinger
eller transaksjoner som Finanstilsynet har foretatt på grunnlag
av vedtaket. I så fall kan den som det uriktige vedtaket har virket
til skade for, kreve erstatning bare for det tapet som skyldes vedtaket.
IX. Finanskonsern og foretak
med grenseoverskridende virksomhet
§ 20-45. Beslutninger med virkning i annen
EØS-stat
(1) Ved krisehåndtering av norsk
foretak som driver virksomhet gjennom datterforetak i annen EØS-stat, skal
Finanstilsynet legge tilbørlig vekt på hvilke virkninger beslutninger
etter reglene i kapitlet her må antas å få i slik stat, særlig når
det gjelder finansiell stabilitet, skatteinntekter, midler i krisetiltaksfond
og ordninger for innskuddsgaranti og investorbeskyttelse. Ved krisehåndtering
av norsk foretak som har filial med vesentlig virksomhet i annen
EØS-stat, skal Finanstilsynet legge tilbørlig vekt på hensynet til
finansiell stabilitet i vertsstaten.
(2) Bestemmelsen i første ledd
gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet treffer beslutninger som
gjelder virksomhet som drives her i riket av filial av foretak eller av
datterforetak av foretak som er etablert i annen EØS-stat.
(3) Beslutninger etter første eller
annet ledd treffes av Finanstilsynet så vidt mulig etter forhåndsvarsel,
utveksling av relevant informasjon og samråd med krisehåndteringsmyndigheten
i den eller de EØS-stater som berøres.
§ 20-46. Kriseutvalg
(1) Dersom finanskonsern med morselskap
her i riket omfatter foretak nevnt i § 20-1 første ledd bokstav
a som driver virksomhet gjennom filial eller datterforetak i annen
EØS-stat, skal Finanstilsynet opprette et kriseutvalg for konsernet.
(2) Departementet kan i forskrift
gi regler om kriseutvalg, dets sammensetning og dets oppgaver.
§ 20-47. Krisehåndtering av foretak med
morselskap i annen EØS-stat
(1) Dersom departementet beslutter
at et norsk foretak som inngår i finanskonsern med hovedsete i annen
EØS-stat, oppfyller vilkårene for krisehåndtering etter § 20-15,
skal Finanstilsynet gi underretning om dette til krisehåndteringsmyndigheten
som er ansvarlig for konsernet, og til medlemmene i kriseutvalget
for dette konsernet.
(2) I underretningen skal Finanstilsynet
opplyse om vedtak truffet etter § 20-15, og i tilfelle om hvilke
krisetiltak som planlegges gjennomført. Dersom krisehåndteringsmyndigheten
for konsernet antar at tiltakene ikke vil ha slike virkninger for
finanskonsernet at det må ventes at konsernforetak etablert i EØS-staten
vil oppfylle vilkårene for krisehåndtering, kan tiltakene gjennomføres.
Dette gjelder ikke dersom krisehåndteringsmyndigheten for konsernet
senest 24 timer etter at underretningen er mottatt, har oversendt
forslag til en krisehåndteringsplan til kriseutvalget for finanskonsernet som
omhandler krisetiltak for de enkelte konsernforetak og samordning
av tiltakene.
(3) En krisehåndteringsplan etter
annet ledd fastsettes i fellesskap av krisehåndteringsmyndighetene
for de konsernforetak som omfattes av planen. Dersom det foreligger
uenighet mellom krisehåndteringsmyndighetene, kan de myndighetene
som er enig i planen, fastsette denne med virkning for konsernforetakene
i deres EØS-stater.
§ 20-48. Krisehåndtering av norsk morselskap
for finanskonsern med virksomhet innenfor EØS
(1) Dersom departementet beslutter
at et norsk morselskap i finanskonsern som omfatter konsernforetak
som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a og som driver virksomhet
innenfor EØS, oppfyller vilkårene for krisehåndtering etter § 20-15,
skal Finanstilsynet gi underretning om dette til de andre medlemmene
i kriseutvalget for finanskonsernet.
(2) I underretningen skal Finanstilsynet
opplyse om vedtaket som er truffet, og om hvilke krisetiltak som
etter Finanstilsynets vurdering bør settes i verk. Underretningen
kan inneholde en krisehåndteringsplan for finanskonsernet som omhandler
krisetiltak for de enkelte konsernforetak og samordning av tiltakene,
dersom:
-
a) det
må ventes at krisetiltakene overfor morselskapet vil medføre at
vilkårene for krisehåndtering av konsernforetak i annen EØS-stat
også vil være oppfylt,
-
b) det
må ventes at krisetiltakene overfor morselskapet alene ikke vil
være tilstrekkelige til å stabilisere situasjonen,
-
c) myndigheten
ansvarlig for konsernforetak i annen EØS-stat har besluttet at vilkårene
for krisehåndtering av foretaket der er oppfylt, eller
-
d) krisetiltakene
overfor morselskapet vil medføre særlige fordeler for enkelte av
konsernforetakene.
(3) Dersom underretningen ikke
inneholder et forslag til krisehåndteringsplan for finanskonsernet
etter annet ledd, kan Finanstilsynet treffe beslutning etter reglene
i kapitlet her etter samråd med medlemmene i kriseutvalget for konsernet.
Inneholder underretningen forslag til krisehåndteringsplan, skal
planen fastsettes i fellesskap av Finanstilsynet og krisehåndteringsmyndighetene
for de konsernforetak som omfattes av planen. Dersom det foreligger
uenighet mellom krisehåndteringsmhyndighetene, kan de myndighetene
som er enig i planen, fastsette denne med virkning for konsernforetakene
i deres EØS-stater.
§ 20-49. Filial her i riket av utenlandsk
foretak
(1) Departementet kan vedta at
filial av foretak etablert utenfor EØS skal krisehåndteres eller
avvikles under offentlig administrasjon her i riket når allmenne
interesser tilsier dette, samt når:
-
a) filialen
ikke oppfyller og heller ikke kan ventes å oppfylle de kravene til
virksomheten som er fastsatt i konsesjonen eller følger av ellers
gjeldende lov- og forskriftsverk, og det ikke er utsikt til at det
innen rimelig tid blir truffet tiltak som vil sikre at kravene vil
bli etterlevet,
-
b) departementet
må anta at det utenlandske foretaket ikke kan eller vil være ute
av stand til å oppfylle sine forpliktelser her i riket, eller forpliktelser
som utspringer av filialens virksomhet her, etter hvert som de forfaller,
eller
-
c) det
er innledet insolvensbehandling av foretaket i hjemstaten.
(2) Ved krisehåndtering av filialen
etter første ledd gjelder bestemmelsene i § 20-15, § 20-18, § 20-20,
§§ 20-29 til 20-31 og § 20-34, samt tilhørende forskriftsbestemmelser.
(3) Når hensyn til finansiell stabilitet
og andre hensyn som skal ivaretas etter finanslovgivningen, tilsier det,
kan departementet bestemme at filialer etablert her i riket av utenlandske
foretak, skal settes under krisehåndtering eller avvikles under
offentlig administrasjon, og fastsette nærmere regler om dette i
forskrift.
X. Krisetiltaksfond
§ 20-50. Tilgjengelige midler
(1) Midlene i krisetiltaksfondet
skal være tilstrekkelige for å få gjennomført krisetiltak etter
reglene i kapitlet her på en effektiv måte. Finanstilsynet disponerer midlene
i krisetiltaksfondet og bidrag fra innskuddsgarantifondet etter
§ 20-54. Krisetiltaksfondet skal utgjøre et beløp som minst tilsvarer
én prosent av samlede garanterte innskudd.
(2) Midlene i krisetiltaksfondet
skal plasseres i likvide eiendeler med lav risiko. Bankenes sikringsfond
skal forvalte midlene i krisetiltaksfondet.
(3) Er krisetiltaksfondet mindre
enn minstekravet etter første ledd, skal manglende beløp dekkes
ved garanti fra foretakene. Garantibeløpet skal fordeles mellom
foretakene etter reglene i § 20-51 tredje ledd. Det enkelte foretaks
garantiansvar skal begrenses i samme omfang som tilleggsbidrag etter
§ 20-51 annet ledd.
(4) Krisetiltaksfondet skal ha
etablert alternative finansieringsordninger i det omfang som er
nødvendig for å dekke antatt likviditetsbehov. Krisetiltaksfondet kan
også ta opp lån fra andre kilder dersom fondets midler ikke er tilstrekkelige
til å dekke tap, kostnader eller andre utgifter, og tilleggsbidrag
etter § 20-51 annet ledd ikke er tilgjengelige eller tilstrekkelige.
(5) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om krisetiltaksfondet, herunder om risikojustering
av bidrag til fondet, bidragsplikt for små foretak, verdipapirforetak
og morselskap i finanskonsern, og krisetiltaksfondets adgang til
å yte lån til eller å ta opp lån i krisetiltaksfond i annen EØS-stat.
§ 20-51. Bidrag fra foretakene
(1) Foretak som nevnt i § 20-1
første ledd bokstav a skal hvert år tilføre krisetiltaksfondet et
samlet bidrag tilsvarende én promille av samlede garanterte innskudd.
Dersom fondet er mindre enn to tredeler av minstekravet etter § 20-50
første ledd, skal bidraget isteden fastsettes med sikte på at minstekravet
kan oppfylles innen seks år. Departementet kan bestemme at bidraget for
et år skal være lavere enn det som følger av første eller annet
punktum.
(2) Dersom krisetiltaksfondets
midler ikke er tilstrekkelige til å dekke tap, kostnader eller andre
utgifter, skal foretakene tilføre et samlet tilleggsbidrag som er nødvendig
for å dekke behovet. Tilleggsbidraget skal for det enkelte foretak
per år ikke overstige tre ganger ordinært årsbidrag. Finanstilsynet
kan gi et foretak utsettelse på inntil seks måneder for innbetaling
av tilleggsbidrag hvis dette er nødvendig av hensyn til foretakets
likviditet og soliditet.
(3) Finanstilsynet skal fastsette
det enkelte foretaks bidrag etter første og annet ledd i samsvar
med foretakets andel av samlet forvaltningskapital fratrukket ansvarlig
kapital og garanterte innskudd. Andelen skal justeres opp eller
ned i henhold til risikoprofilen til det enkelte foretak. Når krisetiltaksfondet
overstiger minstekravet etter § 20-50 første ledd, skal bidrag fra
annet kredittforetak enn foretak som omfattes av § 11-7, fastsettes
på grunnlag av 50 prosent av andelen nevnt i første punktum, dersom
Finanstilsynet finner at foretakets virksomhet utgjør en særlig
lav risiko for krisetiltaksfondet.
(4) Dersom et foretak ikke har
vært omfattet av bidragsplikten hele året, skal det ved beregningen
av bidraget gjøres fradrag for den del av året foretaket ikke har
vært omfattet. Har et foretak drevet virksomhet før foretaket ble
bidragspliktig, kan Finanstilsynet fastsette et særlig innmeldingsbidrag
tilsvarende opptil det bidraget foretaket ville måttet betale for
hele året.
(5) Finanstilsynet kan i forskrift
eller ved enkeltvedtak fastsette at foretak etablert utenfor EØS
som driver virksomhet her i riket, skal betale bidrag til krisetiltaksfondet,
og fastsette bidragene.
§ 20-52. Bruk av midler
(1) Krisetiltaksfondets midler
kan brukes for å bidra til effektiv gjennomføring av krisetiltak,
og bare til følgende formål:
-
a) å
yte garanti for eiendeler og forpliktelser i et foretak som er under
krisehåndtering, dets datterforetak, et broforetak etter § 20-22
eller et forvaltningsforetak etter § 20-23,
-
b) å
yte lån til foretak som nevnt i bokstav a,
-
c) å
kjøpe eiendeler fra et foretak som er under krisehåndtering,
-
d) å
yte bidrag til et broforetak etter § 20-22 eller et forvaltningsforetak
etter § 20-23,
-
e) å
utbetale erstatning for tap til eiere, kreditorer og innskuddsgarantiordningen
etter § 20-38 tredje ledd, og
-
f) å
yte bidrag til en intern oppkapitalisering etter tredje og fjerde
ledd og § 20-24.
(2) Finanstilsynet kan også bruke
midler etter første ledd overfor et foretak som kjøper virksomhet
etter § 20-21.
(3) Dersom Finanstilsynet i medhold
av § 20-25 tredje ledd har gitt særskilt unntak fra intern oppkapitalisering
for bestemte deler av gjelden, og det tapet som skulle ha vært dekket
av den unntatte gjelden ikke har blitt inndekket fullt ut av annen
konvertibel gjeld, kan Finanstilsynet yte et bidrag til foretaket
ved bruk av midler i krisetiltaksfondet for:
-
a) å
dekke tap slik at foretakets nettoverdi vil være null, jf. § 20-26
første ledd bokstav a, og
-
b) å
kjøpe aksjer, egenkapitalbevis eller andre kapital-instrumenter
utstedt av foretaket for å oppkapitalisere foretaket, jf. § 20-26
første ledd bokstav b.
(4) Bidrag etter tredje ledd kan
bare ytes dersom:
-
a) bidraget
ikke vil overstige fem prosent av foretakets forvaltningskapital
beregnet etter § 20-16, med mindre all usikret konvertibel gjeld,
unntatt kvalifiserte innskudd, allerede er nedskrevet eller konvertert
fullt ut, og ytterligere bidrag kan dekkes av krisetiltaksfondets
disponible midler, og
-
b) eierne
av aksjer eller egenkapitalbevis, andre kapitalinstrumenter og konvertibel
gjeld til sammen har tatt tap og bidratt til oppkapitaliseringen
av foretaket med et beløp som minst tilsvarer:
-
i) åtte
prosent av foretakets forvaltningskapital beregnet etter § 20-16,
eller
-
ii) 20
prosent av foretakets risikovektede eiendeler beregnet etter § 20-16,
dersom krisetiltaksfondets disponible midler utgjør minst tre prosent
av samlede garanterte innskudd, og foretakets forvaltningskapital
på konsolidert basis er mindre enn 900 milliarder euro.
§ 20-53. Bruk av midler ved krisehåndtering
av konsern
(1) Ved krisehåndtering av norsk
morselskap i finanskonsern etter § 20-48 og norsketablert konsernforetak
etter § 20-47 skal de nasjonale finansieringsordningene for hvert
av foretakene eller datterforetakene, herunder krisetiltaksfondet
etter § 20-50, yte bidrag til finansieringen av krisehåndteringen.
(2) Den myndigheten som er ansvarlig
for krisehåndteringen som nevnt i første ledd, skal i samråd med kriseutvalget
for finanskonsernet utarbeide en finansieringsplan som angir fordelingen
mellom de nasjonale finansieringsordningene det gjelder. Finansieringsplanen
vedtas etter reglene i § 20-48 tredje ledd og § 20-47 tredje ledd.
Departementet kan i forskrift gi regler om finansieringsplanen og
fordelingen av bidrag.
§ 20-54. Bidrag fra innskuddsgarantifondet
(1) Dersom Finanstilsynet beslutter
å bruke krisetiltak som sikrer at innskytere i et medlem av innskuddsgarantiordningen
etter § 19-2 fortsatt har tilgang til sine innskudd, skal garantiordningen
kompensere krisetiltaksfondet med følgende kontantbeløp fastsatt
på grunnlag av en verdivurdering etter § 20-16:
-
a) ved
bruk av intern oppkapitalisering etter §§ 20-24 til 20-26, et beløp
tilsvarende det de garanterte innskuddene ville blitt nedskrevet
med dersom de ikke hadde vært unntatt fra intern oppkapitalisering,
og
-
b) ved
bruk av andre krisetiltak nevnt i § 20-19, et beløp tilsvarende
det tapet som de garanterte innskuddene ville blitt påført dersom
kreditorenes tap isteden hadde blitt fordelt etter reglene i § 20-31.
(2) Beløpet skal ikke overstige
det tapet garantiordningen ville blitt påført ved avvikling av foretaket
etter § 20-29. Beløpet skal heller ikke overstige 50 prosent av minstekravet
etter § 19-9 første ledd. Departementet kan gjøre unntak fra annet
punktum i særlige tilfeller der det er behov for et større beløp.
(3) Garantiordningens bidrag etter
første og annet ledd fastsettes av Finanstilsynet i samråd med Bankenes sikringsfond.
(4) Fremgår det av en ny verdivurdering
etter § 20-38 at garantiordningens bidrag var større enn tillatt
etter annet ledd første punktum, skal krisetiltaksfondet tilbakebetale
differansen etter § 20-38 tredje ledd.
(5) Dersom de garanterte innskuddene
i et foretak fullt ut er overdratt til et annet foretak etter §§ 20-21
eller 20-22, har innskyterne ingen rett til dekning for den del
av innskuddene som ikke er overdratt.
§ 20-55. Regress
(1) Når krisetiltaksfondet har
utbetalt midler etter §§ 20-52 eller 20-53, kan Finanstilsynet kreve
at foretaket tilbakebetaler midlene.
§ 20-56. Kapitalforvaltning og administrative
gjøremål
(1) Bankenes sikringsfond skal
forvalte midlene i krisetiltaksfondet.
(2) Bankenes sikringsfond kan utføre
administrative oppgaver som gjelder krisetiltaksfondet, og som etter reglene
i avsnittet her ikke skal avgjøres ved vedtak av Finanstilsynet.
Administrative oppgaver omfatter blant annet:
-
a) beregning
av årlige bidrag og tilleggsbidrag til krisetiltaksfondet,
-
b) innkreving
av bidrag, herunder å påse at minstekravet etter § 20-50 første
ledd blir oppfylt,
-
c) beregning
av utbetalinger etter §§ 20-52 eller 20-53,
-
d) beregning
og overføring til krisetiltaksfondet av bidrag fra innskuddsgarantifondet
etter § 20-54, og
-
e) utarbeiding
av låneavtaler etter § 20-50 fjerde ledd og overføring til krisetiltaksfondet
av innlånte midler.
(3) Bankenes sikringsfond skal
utarbeide årsmelding og årsregnskap for krisetiltaksfondet som sendes til
departementet, Finanstilsynet og Norges Bank.
§ 20-57. Klage på vedtak om bidrag til
krisetiltaksfondet
(1) Vedtak om foretakenes bidrag
til krisetiltaksfondet kan påklages til departementet etter reglene
i forvaltningsloven.
§ 21-1 første ledd innledningssetningen
skal lyde:
(1) Styret og daglig leder i et finansforetak som ikke er omfattet
av § 20-1 første ledd, har hver for seg plikt til å melde
fra til Finanstilsynet hvis det er grunn til å frykte at:
§ 21-7 skal lyde:
§ 21-7 Virkeområde
(1) Bestemmelsene i §§ 21-7 til 21-20 gjelder forsikringsforetak,
pensjonsforetak og holdingforetak som ikke er omfattet av § 20-1
første ledd bokstav b.
(2) Departementet kan i forskrift
fastsette at bestemmelsene i §§ 21-7 til 21-20 skal gjelde tilsvarende også
for filial her i riket av
forsikringsforetak eller pensjonsforetak. I vedtak om
offentlig administrasjon av filial som nevnt i første punktum kan
det i tilfelle fastsettes nærmere regler, herunder unntak fra eller
anvendelsen av bestemmelser i §§ 21-7 til 21-20.
(3) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler til utfylling og gjennomføring av reglene
om offentlig administrasjon i §§ 21-7 til 21-16. Slike forskrifter kan
fravike regler i §§ 21-7 til 21-16, reglene i konkursloven og tvangsfullbyrdelsesloven.
§ 21-9 annet ledd skal lyde:
(2) Finanstilsynet skal gi melding
til Norges Bank og til garantiordningen som omfatter foretaket.
§ 21-12 skal lyde:
§ 21-12 Virkninger av vedtak om offentlig
administrasjon
(1) Når vedtak om offentlig administrasjon
er truffet, inntrer følgende virkninger:
-
a) Foretakets
tidligere organer trer ut av virksomhet. Administrasjonsstyret overtar
myndigheten som ligger til disse organene. Det sist fungerende styret skal
likevel avgjøre saker som ikke kan utsettes inntil administrasjonsstyret
er tiltrådt.
-
b) Medlemmene av styret og revisor skal
gi administrasjonsstyret alle opplysninger om foretakets stilling og
virksomhet.
-
c) Foretaket kan ikke påta
seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer uten Finanstilsynets godkjenning.
-
d) Utbetaling til fordringshavere kan
ikke finne sted uten Finanstilsynets godkjenning.
-
e) Dekningsloven
og lov om finansiell sikkerhetsstillelse gjelder tilsvarende. Fristdagen
er dagen for vedtaket om å sette foretaket under administrasjon.
-
f) Fordringshavere
med krav som er stiftet før vedtaket om offentlig administrasjon,
kan ikke ta utlegg eller på annen måte få sikkerhet for slike krav
i verdier som tilhører foretaket.
(2) Forpliktelser som er
stiftet under administrasjonen, skal anses som massegjeld. Tilsvarende
gjelder for godtgjørelse til revisor for oppdrag utført i medhold av
§ 21-3 annet ledd.
(3) Departementet kan gi administrasjonsstyret
tillatelse til å innkalle foretakets fordringshavere ved preklusivt
proklama. Proklamaet kan ikke omfatte skattekrav. Fristen
og kunngjøringsmåte fastsettes i tillatelsen.
IV
-
1. Loven
gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de
enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
-
2. Innskudd
som var garantert frem til loven her trådte i kraft, skal fortsatt
være garantert inntil innskuddet tilbakebetales eller tilbys tilbakebetalt
til innskyteren.
-
3. Eiendeler
og forpliktelser forvaltet av Bankenes sikringsfond i medhold av
tidligere gjeldende kapittel 19 i denne lov, skal overføres til
innskuddsgarantifondet som nevnt i § 19-9 og krisetiltaksfondet
som nevnt i § 20-50. Eiendelene og forpliktelsene skal deles opp
slik at 45 prosent overføres til innskuddsgarantifondet og 55 prosent
overføres til krisetiltaksfondet.
-
4. Departementet
kan fastsette overgangsregler.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Det
vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i
det heile vart samrøystes vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket
vil bli sett opp til andre gongs handsaming i eit seinare møte i
Stortinget.