Stortinget - Møte torsdag den 19. april 2018

Dato: 19.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 196 S (2017–2018), jf. Dokument 8:98 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:10:00]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Jenny Klinge, Ivar Odnes og Per Olaf Lundteigen om tiltak for å forbetre og forenkle pasientreiseordninga og sikre forsvarleg drosjetransport for pasientar i regi av helseføretaka (Innst. 196 S (2017–2018), jf. Dokument 8:98 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fire replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Siv Henriette Jacobsen (A) [] (ordfører for saken): Stortinget foretok i 2015 endringer i pasient- og brukerrettighetsloven når det gjaldt regelverket for dekning av utgifter til pasientreiser. Hensikten er at refusjonene skal bli de samme, uansett hvilken transportmåte pasienten velger. Målet var å forbedre og forenkle ordningen til beste for pasienten. For mange har endringen virket etter hensikten, men langt fra for alle.

I altfor mange tilfeller venter pasienten altfor lenge før drosjen kommer, eller før de får fly hjem. På bakgrunn av denne erfaringen må de regionale helseforetakene se nærmere på hvordan de planlegger, inngår og følger opp avtaler om pasienttransport. Avtalene må sikre at pasienttransporttilbudet ivaretas på en forsvarlig måte, bl.a. når det gjelder ventetid. Videre må avtalen inneholde virkemidler for å sikre at transportørene utfører sitt oppdrag i henhold til avtale. I tillegg ser vi at geografiske forhold og den spredte bosettingen vi har her i landet, gir særskilte utfordringer for de regionale helseforetakene. Dette krever lokalt tilpassede løsninger.

På bakgrunn av dette viser flertallet i komiteen til at det er god grunn til å foreta en bred gjennomgang av både helseforetakenes anbudspraksis og organiseringen av pasientreiser for å få til en ordning som fungerer bedre for pasientene.

Arbeidet med denne saken har vært som å skrelle en løk: Det har kommet fram lag på lag med hjerteskjærende historier som er til å gråte av. I altfor mange tilfeller svikter rutinene også utover selve pasientreisen ved at pårørende eller institusjonen ikke blir varslet når pasienten sendes hjem, gjerne – i tillegg til å være syk – tynnkledd, forvirret og til rare tider av døgnet. Én forteller at mannen hennes ble sendt hjem uten at hun fikk beskjed, og uten at han hadde nøkkel. Han satt utenfor huset i flere timer i minusgrader og døde kort tid senere. Sånn kan vi ikke ha det. Vi kan heller ikke ha det slik at pasienttransporten i seg selv rutinemessig skal være helseskadelig og en helsebelastning for den syke, ved at man må vente lenge på en drosje som ikke kommer, og på siste fly fordi det er billigere enn neste fly.

Vi har også fått høre om pasienter som i et lengre forløp gang på gang stanger hodet mot et system som ikke anerkjenner lokale forhold. Når de etter mye om og men får overbevist en saksbehandler om at det er billigere å kjøre rundt fjorden enn å ta hurtigbåt og taxi, må de starte på ny med neste saksbehandler.

Jeg vil med det anbefale komiteens tilråding til I, som opposisjonen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, står bak, og komiteens tilråding til II og III, som hele komiteen står bak.

Kjersti Toppe (Sp) []: Vi føreslår at det må gjerast ein brei gjennomgang av regelverket for pasientreiser, og at det vert fremja sak til Stortinget med nødvendige tiltak for å forenkla og forbetra ordninga. Eg er glad for at vi får fleirtal for dette forslaget i dag.

Det er òg fleirtal for eit forslag om å starta evalueringsprosessen av pasientreiseføreskrifta i august 2019. No vil det skje noko på dette området.

Det er eit overordna mål for helsetenesta å skapa gode og likeverdige helsetenester for alle, uavhengig av kvar ein bur. Da er det òg slik at nødvendig pasienttransport, som ein skal få dekt av det offentlege på grunn av at ein er i ein slik helsetilstand at ein skal få det dekt, må ein sjå på som ein utvida del av behandlaransvaret. Da er det ikkje likegyldig korleis den transporten skjer.

Vi har m.a. gjennom avsløringar i media sett at det er store svakheiter i dagens system. Sjeldan har eg fått så mange tilbakemeldingar frå folk ute – mange frå pårørande, som er bekymra for korleis ein behandlar foreldra deira i helsevesenet, men òg frå dei som køyrer pasientar, altså drosjesjåførar og frå pasientane sjølve. Dette er noko som mange har negative erfaringar med der ute, og som det er nødvendig at vi gjer noko med.

Det er òg kome negative tilbakemeldingar om korleis ein skal få tilbake pengar. Det er ei byråkratisk ordning. Og dette gjeld ikkje berre lang ventetid på drosje. Dette er ikkje eit storbyfenomen, det er òg ein stor frustrasjon ute i distrikta. Spesielt i Nord-Noreg er det lange ventetider fordi dei må venta på det billigaste flyet om kvelden, og dei har hatt ei svært lang reise før.

I debatten har nokon skulda på at dette er taxiselskapa sitt ansvar, men det er ikkje så enkelt, for det er helseføretaka som har ansvaret for pasientreiseordninga. Da er det deira ansvar å sjå til at dette skjer på ein god måte.

Helseføretaka har vorte kritiserte for sosial dumping fordi dei sette anboda så lågt. Så har også helseføretaka og Pasientreiser eit ansvar, for dei legg opp til kjeding av turar, samkøyring, som òg gjer at reisetida vert ekstremt mykje lengre. Dette er snakk om sjuke pasientar, som mange har stor bekymring for – som dei pårørande.

Eg er glad for at vi får fleirtal for ein gjennomgang. Eg vil anbefala tilrådinga frå komiteen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Norge er et langstrakt land, og for å sikre likeverdige tjenester må vi sikre transport. Vi kan aldri vedta oss vekk fra geografien som finnes, men vi kan gjøre vårt for å hjelpe til fra Stortinget.

Jeg er så heldig at jeg har vokst opp med mange sykehus kort reisevei fra der jeg bor, enkelt å nå med kollektivtransport. Men historiene viser at også i storbyområdene er pasienttransporten nå et problem. I Oslo var det en mann på 70 år med parkinson som måtte vente i to timer på taxien som skulle kjøre ham hjem. Det er uakseptabelt og skal ikke skje i Norge.

Jeg har nylig kommet hjem fra besøk i både Tromsø og Hammerfest, og det gjør inntrykk å snakke med folk som kanskje må reise i dagevis for å få behandlingen de har krav på. Irene fra Finnmark måtte reise i fem dager for å få en legetime i Tromsø. Hvis vi har organisert pasientreisene våre sånn at noen må reise i fem dager, er det systemet det er noe galt med, ikke pasientene.

For dem som kan betale selv, er det sjelden et problem. De som har penger, kan kjøpe billett til tidligere fly, de kan betale for egen taxi. Men hva med alle dem som ikke kan det? Forskjellene i Norge øker dramatisk med den sittende regjeringen. Da er det ekstra viktig at det er et godt offentlig og gratis tilbud til alle, som hjelper dem hjem til en rimelig tid.

Derfor er SV stolt av at vi er medforslagsstiller til alle de tre viktige forslagene som blir vedtatt i dag: bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser, evaluering av pasientreiseforskriften og at helseforetakene skal gå gjennom organiseringen.

Sveinung Stensland (H) []: Først av alt er jeg enig i den kritikken som har fremkommet i de sakene vi så om drosjetransport. Det er kommet frem en del helt uholdbare tilfeller der. Da er det grunn til å minne om at her er det noen som har sagt de skal gjennomføre en tjeneste, som ikke gjør det. Det opplever jeg nå er tatt tak i. Og jeg tror hele Stortinget er enig i at det ikke er akseptabelt, sånn som det har blitt gjort.

Dette er jo en diskusjon som også gjaldt i saken om sykehusstruktur i Finnmark. Da snakket vi også om pasienttransport. Jeg har ved flere anledninger tatt til orde nettopp for at en spesielt må se på rutinene rundt dette med flybestillinger, for det er ikke så bra hvis en må vente helt til det siste flyet, hvis en f.eks. har hatt dagkirurgi tidlig på dagen. Så det har vi også beskrevet tidligere.

Så synes jeg det som vi nå har blitt enige om, forslagene til vedtak II og III, er en god fortsettelse på dette. Jeg er kjent med at dette allerede har vært et tema, og at dette kommer til å komme inn i oppdragsdokumentene til helseforetakene. Alt i alt kan jeg betrygge hele Stortinget med at her jobbes det for å få på plass bedre løsninger.

Samtidig må vi huske på at jo mer penger en bruker på pasienttransport, jo mindre penger blir det til pasientbehandling. I sørge-for-ansvaret til helseforetakene ligger det jo å sørge for gode helsetjenester for alle og å få det beste ut av de ressursene som er tilgjengelig. Det er også viktig å ha med seg i denne diskusjonen.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen er opptatt av at vi skal ha en god og velfungerende pasientreiseordning. Ordningen er regulert gjennom en rekke krav i lov og forskrift. Min oppfatning er at helseregionene tar denne delen av sitt ansvar på alvor, men at det er kontinuerlig rom for forbedringer. Det har helseregionene også fått innspill om, ikke minst fra brukerne og deres organisasjoner, men også fra Riksrevisjonen.

Helseregionene må samtidig forholde seg til regelverk for offentlige anskaffelser. Det medfører et kontinuerlig arbeid både med gjennomføringen av anskaffelser og ikke minst med oppfølgingen av inngåtte avtaler om å levere disse tjenestene til helseforetakene.

Nytt regelverk for pasientreiser trådte i kraft den 1. oktober 2016. Formålet med å endre regelverket var å forenkle ordningen for brukerne, tilpasse regelverket til digitale prosesser og legge til rette for en enklere og mer effektiv saksgang. Pasientreiser opplyser at åtte av ti som søker refusjon elektronisk, er fornøyd. Rettighetene og nivået på godtgjørelsen som er fastsatt for pasienter ved deres reiser til og fra behandling, kan selvfølgelig alltid diskuteres, men etter min mening ligger disse nå på et nivå som sikrer at alle som trenger det, får nødvendig behandling.

Reisetid og ventetid er viktig for pasientene til og fra behandling. Regelverket lager ingen spesifikke føringer for hvor lang ventetid og reisetid pasientene må regne med, f.eks. ved flyreiser. Her har behandleren et viktig ansvar gjennom å gi nødvendig informasjon om behovet for tilrettelagt transport når det rekvireres reise. Det har vært flere tilfeller der pasienter har måttet vente lenge før drosje har kommet og hentet dem til behandling eller etter behandling. Dette er veldig beklagelig, og det er nødt til å håndteres av helseforetakene mot dem de har inngått avtale med.

Høsten 2017 ble det gjennomført en nasjonal brukerundersøkelse om reise både med og uten rekvisisjon. Overordnet viser resultatene at brukerne er fornøyd med dagens pasientreisetilbud, og brukernes tilbakemelding vil selvfølgelig være en viktig del av den gjennomgangen som Stortinget ønsker at man skal gjøre på dette området.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Siv Henriette Jacobsen (A) []: Jeg er veldig overrasket over at statsråden, med de historiene som har kommet fram her, og med de opplysningene som er kommet fram i saken, sier at det ikke er nødvendig med en gjennomgang av regelverket. Derfor vil jeg spørre helt konkret: Hva vil statsråden gjøre for at spesialisthelsetjenesten etablerer rutiner for å varsle pårørende eller institusjon om at pasienten kommer hjem? Hva vil statsråden gjøre for at godkjent reisemåte som er etablert, skal bli godkjent reisemåte neste gang man bruker spesialisthelsetjenesten?

Statsråd Bent Høie []: Stortinget kommer i dag trolig til å vedta at vi skal ha en gjennomgang av dette området. Det kommer jeg selvfølgelig til å følge opp.

Mitt inntrykk av mange av de enkeltsakene som har vært oppe, er at det ikke nødvendigvis er regelverket det er noe galt med, men at håndteringen av dette og manglende individuell tilpasning har vært problemet. Så er noe av det også knyttet til konsekvensene av at man har et regelverk for offentlige innkjøp, som gjør at det er noen kriterier for hvilke leverandører man kan velge, og hvilke prosesser som skal være for det. Så dette er nok et område der vi må ha kontinuerlig forbedringsarbeid. Tilbakemeldingene fra brukere gjennom jevnlige brukerundersøkelser er også veldig viktig i det arbeidet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg forstår statsråden slik at han nærmast bagatelliserer denne saka ved å framstilla det som enkeltsaker, og at ei brukarundersøking viser at dette er bra. Det har kome tilbakemeldingar i årevis om at dette har vore eit kjempeproblem i byar, slik som i Bergen og i Oslo. Det er ikkje berre eitt år, men det har vore slik i år etter år. Det er mange som tar fri frå jobben for å unngå at foreldra deira skal oppleva uverdigheita som ein veit er ein risiko i dette systemet. No seier statsråden at Stortinget gjer eit vedtak, men er det vilje hos statsråden til å gå inn og sjå på dette? Er det forståing for at dette faktisk er eit problem, og at det krev ei systemendring for å sikra at alle pasientar kan vera trygge på at den transporten dei får, er forsvarleg?

Statsråd Bent Høie []: Det er mange problemstillinger i denne saken, og jeg mener på ingen som helst måte å bagatellisere dem. Det er også viktig å rydde litt mellom hva som er de ulike problemstillingene. Det er helt riktig at i de store byene har det, ikke minst i forbindelse med nye anbud på pasientreiser fra taxiselskapene, vært problemer i oppstartsfasen. Jeg er veldig tydelig på at det er det et ansvar for de to avtalepartene å rydde opp i. Jeg mener det ikke er akseptabelt når det er inngått avtaler med leverandører fra taxiselskapenes side, at de avtalene ikke blir fulgt opp, at sjåførene og de ulike løyvehaverne åpenbart ikke deltar i det som det er inngått kontrakter om, og at det går ut over pasientene. Men erfaringene er at dette ofte går seg til over tid, når partene får muligheten til å jobbe sammen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er heilt rett at dette går seg til, heilt til det kjem eit nytt anbod, og så er det på ‘an igjen. Det har eg registrert ved Haukeland sjukehus. Det kjem regelmessig når det kjem eit nytt anbod. Då vert det igjen eit kjempeproblem, og så kan det gå seg til. Men dette held jo ikkje. Det er ikkje slik ein kan forventa at pasientreiseordninga skal fungera for skrøpelege pasientar, som er heilt avhengige av at det skjer på ein ordentleg måte.

Så er det også eit poeng her at det er enkelte frå taxinæringa som nektar å levera inn anbod. Ein vert skulda for sosial dumping fordi ein berre får lov til å leggja inn anbod under eit bestemt prisnivå som helseføretaket set for å spara pengar. Vil statsråden gå inn i og sjå på korleis anboda vert gjennomførte, om det er noko i den kritikken? Vil han sjå på dette med samkøyring, altså at helseføretaka sjølve forlengjer pasientreisene? Vil det verta tatt opp i f.eks. oppdragsdokumenta?

Statsråd Bent Høie []: Dette henger sammen med det arbeidet som gjøres i Samferdselsdepartementet knyttet til hele systemet rundt taxinæringen. Dette er også en del av det som regulerer hvilke muligheter helseforetakene har for f.eks. å gi egne tjenester der de mener det er nødvendig.

Så synes jeg at det som er litt spesielt i disse sakene, er at en opplever at det er inngått avtaler med taxiselskaper, og når de ikke leverer i tråd med avtalen, rettes kritikken mot Pasientreiser. Ikke minst har representanten Toppe vært på banen der og kritisert Pasientreiser. Men jeg mener vi må være veldig tydelig på at når en inngår den typen avtaler, må vi forvente at de følges opp. Det er ikke akseptabelt å la det gå ut over pasientene.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Å bli fraktet til og fra behandling blir nesten som en del av helheten for å oppleve god behandling, ikke minst når flere og flere behandlinger foregår på dagtid og en får færre og færre innleggelser til behandling. Noen pasientgrupper reiser også veldig mye fordi de har hyppige behandlingsformer.

Tilbakemeldingene som en får, er at noen pasientgrupper som har hyppige reiser, får store utgifter de skal legge ut for den reisen de skal på. I tillegg er skjemaene som de skal få refusjon gjennom, så kompliserte at de faktisk sliter med å få pengene de egentlig har krav på.

Hva tenker statsråden om at vi har gjort det så utilgjengelig, når de på en måte egentlig legger ut for staten når de skal ha sin egen behandling?

Statsråd Bent Høie []: Dette er noe av det som den nye ordningen virkelig har ført til en betydelig forbedring av. Nå er det sånn at de aller fleste opererer innenfor en tillitsbasert ordning, der en melder inn sitt krav og raskt får refusjon, uten at en må samle på kvitteringer og sende brev, som igjen sendes med trailere, som igjen skal behandles av en saksbehandler, osv., og det går veldig lang tid før en får pengene tilbake igjen.

Noen kommer ikke inn under denne forenklede ordningen fordi de har spesielle behov som må dekkes. Det gjøres et kontinuerlig arbeid for å forbedre også de løsningene der, som fortsatt oppleves som kompliserte.

Hovedbildet er at dette er blitt betydelig forbedret gjennom den digitaliseringen og tillitsbaserte ordningen som vi har i dag, men jeg er helt enig i at det fortsatt er behov for forbedringer for dem som er i unntaksordningen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg takker for denne debatten. Det var egentlig på høy tid at Stortinget behandlet pasientreiseordningen. Som det har blitt nevnt, ble et nytt regelverk satt i kraft 1. oktober 2016. Regelverket har fokus på forenkling, digitalisering og effektivisering – og det må jo være et gode!

Jeg er glad for statsrådens presisering av at dette er gjenstand for kontinuerlig overvåkning fra departementets side. Det synes jeg er veldig bra, men det nye regelverket har ikke fått virke tilstrekkelig. Man må bruke litt tid på å vurdere om dette har hatt utilsiktede konsekvenser. Alle ordninger bør evalueres etter en viss tid, men ett år er litt for liten tid til å vurdere virkningene i det omfanget som representantforslaget legger opp til. Man må selvfølgelig forsikre seg om at leverandører leverer på det kvalitetsnivået man har etterspurt.

Så har jeg lyst til å si et par ord om Finnmark. I tiden rundt regjeringsdannelsen hadde Venstre et pågående arbeid, sammen med den daværende regjeringen, om spørsmålet om Finnmark og spesielt om reiser fra Alta til Tromsø. Det førte til en veldig god prosess som har forbedret pasientreiseordningen mellom Alta og Tromsø i stor grad. Slik jeg nå forstår det, fungerer det bra, men det synes i enkelte tilfeller å være slik at ordet «forbedringspotensial» er et litt for mildt uttrykk. Så jeg håper fortsatt statsråden følger med på forholdene i Finnmark, og spesielt Alta.

Helt på tampen har jeg lyst til å be representanten Wilkinson om en dokumentasjon på hvordan det er mulig å bruke fem dager fra noe sted i Norge til Tromsø. Det kan da umulig være regjeringens problem at noen velger å bruke så lang tid, eller blir tvunget til å bruke så lang tid, for så vidt jeg forstår, kan ikke dette være mulig.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.