Presidenten: Etter
ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten føreslå
at debatten vert avgrensa til 1 time og 10 minutt, og at taletida
vert fordelt slik:
Arbeidarpartiet
15 minutt, Høgre 15 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Senterpartiet
5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt,
Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Miljøpartiet Dei Grøne 5 minutt og Raudt
5 minutt.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning
til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa.
Vidare vert det
føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Marianne Marthinsen (A) [10:02:49 ] (ordfører for saken):
Saken vi har til behandling nå, omhandler godkjenning av kostnadsramme
for åtte nye investeringsprosjekter i Forsvaret samt noen orienteringssaker.
Jeg vil først ta saksordførerhatten på, takke komiteen for godt
samarbeid og så gå gjennom hvilke prosjekter det er snakk om.
Det skal anskaffes
åtte nye radarer til militær luftromsovervåking som dels skal erstatte
gamle radarer, dels plasseres på nye steder, fordi truslene i luftrommet over
tid har endret seg. Den militære luftromsovervåkingen inngår som
en del av NATOs strategiske luftovervåking. To av de nye radarene
vil være flyttbare. Det er en anskaffelse som er nødvendig på grunn
av høy alder på eksisterende materiell, og dermed et økende vedlikeholds-
og reparasjonsbehov. Her skal det bli stilt krav om en avtale om
forsvarsindustrielt samarbeid med leverandøren før kontrakten blir
signert.
Det neste investeringsprosjektet
handler om kryptografi. Vi kan i grunnen være stolte av at Norge
til nå har vært så langt framme på utvikling av kryptoløsninger
som det vi har vært. Vår teknologi har blitt eksportert til NATO
og til andre allierte land, men der vi er nå, trengs det allikevel
nye løsninger. I løpet av noen få år tror de fleste at kvantedatamaskiner
vil være en realitet, og det betyr i så fall et helt annet trusselbilde.
Jeg vil understreke at hele komiteen stiller seg bak ambisjonen om
at dette er et område hvor vi skal ha nasjonal kontroll og nasjonal
kompetanse, og vi er enig i at innkjøpet av nye høygraderte kryptoløsninger
gjennomføres som en direkteanskaffelse hos en norsk industripartner.
I proposisjonen
ligger det også investeringsprosjekter på Evenes – ett for å understøtte
operasjoner med de nye maritime patruljeflyene og ett knyttet til
kampflyene, bl.a. oppgradering av fire kampflyhangarer. Beslutningen
om å etablere Evenes som framskutt operasjonsbase for F-35 og den
senere beslutningen om at Evenes skal være base for MPA-ene, ble
tatt av et bredt stortingsflertall. Det er også et bredt flertall
som står bak anbefalingen om at Stortinget godkjenner å sette i
gang disse to investeringsprosjektene.
Samtidig, og dette
vil jeg understreke, er det umulig å ikke komme inn på de mange
og lange rundene vi har hatt rundt tallgrunnlaget for disse beslutningene,
og ikke minst rundt plassbehov og hvilke framtidige investeringsbehov
det vil utløse. Et aspekt som er kommet opp de siste dagene knyttet
til MPA-ene og bygging av ny hangar, og som igjen skaper uro, er
et brev fra Avinor til Forsvarsbygg av 8. mai, hvor de ber om at
hangaren ikke bygges der den er planlagt, fordi den vil føre til
uakseptabelt høy turbulens i innflygingsfasen for både militær og
sivil luftfart. Jeg vil be om at forsvarsministeren etterpå, i sitt
innlegg i salen, kommenterer denne henvendelsen fra Avinor, for
vi trenger klarhet i om dette kommer til å medføre at byggeplanene
blir endret, og om det kommer til å få kostnadsmessige konsekvenser.
Jeg vil understreke at når Stortinget gir sin tilslutning til dette byggeprosjektet,
er det under forutsetning av at kostnadsrammen er reell, og at de
operative forutsetningene som lå til grunn for Evenes’ egnethet
til å ta imot MPA-ene, fortsatt er fullt og helt til stede. Jeg
gjentar: Det er nødvendig at forsvarsministeren svarer på dette
i salen i dag, for det er regjeringens ansvar å sørge for at når
vedtakene i Stortinget følges opp, skjer det i tråd med Stortingets
forutsetninger.
Så til ubåtene:
I proposisjonen ligger det noen investeringer knyttet til ubåtanskaffelsen
og vedlikeholdskapasiteten, og dem stiller komiteen seg bak. Men
vi ber også om at det totale kostnadsbildet for EBA-investeringer
i forbindelse med de nye ubåtene avklares så raskt som mulig. Mer
overordnet knyttet til ubåtene vil jeg også si at det gir grunn
til en viss bekymring når det rapporteres i diverse internasjonale
medier at det fremdeles er usikkerhet rundt hvorvidt Tyskland til
syvende og sist kommer til å prioritere Marinen og anskaffelse av nye
ubåter i sine forsvarsbudsjetter. Det er det mulig at vi ikke får
noen avklaring på i forbundsdagen før i 2020, og det ville være
nyttig å høre forsvarsministerens vurdering av hva som er situasjonen.
Jeg håper at han også kommer inn på dette i sitt innlegg. Det er
uansett viktig at statsråden merker seg at det er en enstemmig komité som
skriver i innstillingen at vi forutsetter at Tyskland inngår kontrakt
på to ubåter samtidig som vi inngår kontrakt på våre fire, og at
det parallelt inngås avtaler om industrisamarbeid.
De andre investeringene
og orienteringene er det godt redegjort for i både proposisjonen
og innstillingen, og det er ikke noe behov for at jeg går veldig
nøye inn på dem fra talerstolen. Jeg nevner kort at det dreier seg
om behov for å oppgradere utrustningskaia på Haakonsvern på grunn
av skader og slitasje på anlegget og to EBA-prosjekter på Ørlandet:
tilpasning av Hårberg skole og bygging av en ny idrettshall for
å bedre velferdsfasilitetene samt et forsyningsbygg som samler den
totale forsyningsvirksomheten ved flystasjonen. Komiteen ser også,
i likhet med regjeringen, at det tar tid å avklare behovet for EBA
for personell i indre Troms, og støtter at mannskapsforlegningene
blir opprettholdt inntil videre. Komiteen slutter seg også til vurderingene
som gjøres rundt organiseringen av Forsvarets operasjoner i cyberdomenet.
Når det gjelder
orienteringen om kostnadsbildet for kampflybasen på Ørland knyttet
til støyreduserende tiltak og etablering av en ny beskyttet hangarløsning,
bør forsvarsministeren merke seg at det er en enstemmig komité som
understreker behovet for raskt å redusere gjenstående usikkerhet
rundt prosjektet, og som gir beskjed om at Stortinget skal holdes
løpende orientert om kostnadsutviklingen.
Nå tar jeg saksordførerhatten
av og snakker på vegne av Arbeiderpartiet. Selv om det totale kostnadsbildet for
anskaffelse av kampflyene ikke er tema for denne proposisjonen,
er det allikevel naturlig å komme inn på den bekymringen som har
spredt seg, etter at det viser seg at Stortinget ikke er blitt gjort
skikkelig oppmerksom på hvordan kostnadene utvikler seg, både for
selve kampflyprogrammet og for basene. Det har nå blitt en sak som
kontrollkomiteen har tatt tak i, og vi får se hva som kommer ut
av det. Grunnen til at jeg tar det opp her, i en debatt rundt investeringer
i Forsvaret, er selvfølgelig faren for at kostnadsutviklingen vil
gå ut over andre nødvendige investeringer i Forsvaret.
Jeg vil understreke
at usikkerhetsavsetningen er ment å være nettopp det, en usikkerhetsavsetning,
men det er ikke noen faktisk avsetning av midler, og det er et vidåpent
spørsmål hvorvidt det å bruke av usikkerhetsavsetningen skal dekkes
av Forsvaret selv, over deres ordinære budsjetter, eller om det
da må komme en økning, en tilleggsbevilgning, slik Stortinget allerede
har vedtatt. Nettopp derfor er det ikke irrelevant informasjon for
Stortinget å få vite at det er lite sannsynlig at styringsmålet
nås. Tvert imot er det svært relevant, og det er lett å mistenke
at statsråden valgte å ikke informere Stortinget om dette i forbindelse
med budsjettbehandlingen for å slippe ubehagelige spørsmål. Det
er i så fall alt annet enn greit.
En annen F-35-relatert
sak jeg også vil ta opp fra talerstolen, er spørsmålet om tilskuddsordning
for norsk industriell deltakelse i F-35-programmet. Et bredt flertall
har ved flere anledninger bedt regjeringen om å vurdere å gjenoppta
denne tilskuddsordningen, og vi kan ikke se at det har skjedd noe
som helst. I februar ble det kunngjort at norsk forsvarsindustri
har blitt tildelt et europeisk ansvar for komponentvedlikehold for
flere teknologigrupper knyttet til F-35-samarbeidet, og det er selvfølgelig
veldig gledelig. Men tildeling av oppdrag forutsetter naturlig nok
at bedriftene er i stand til å møte en del krav til kost og leveringstid,
som igjen forutsetter og krever en del investeringer som innebærer
risiko. Vi er bekymret for signalene vi får om at norsk industri
– og det gjelder særlig de mindre og mellomstore bedriftene som
også regjeringen har vært opptatt av – ikke kommer til å klare å
møte kravene uten at det settes i gang risikoavlastende tiltak i
en innledende fase. Derfor gjentar vi nok en gang anmodningen om
at regjeringen gjenopptar tilskuddsordningen for norske industriaktørers
deltakelse i F-35-programmet.
Helt avslutningsvis
vil jeg nevne en sak som overhodet ikke er omtalt i proposisjonen,
men som vi må ta opp når Stortinget har en debatt om investeringer
i Forsvaret. Det dreier seg om den prekære situasjonen vi har rundt
Hæren og dens tilgang til stridsvogner.
Da vi behandlet
landmaktproposisjonen, ble det bestemt at det skal anskaffes en
ny, moderne stridsvognkapasitet til Hæren, og det er Stortinget
i bredt enige om. Den vil tidligst være på plass i 2025, ble det
sagt da. Nå er det en del som tyder på at det kan bli enda senere.
Samtidig ble den planlagte oppgraderingen av Leo 2A4 stanset. For
å sikre en raskest mulig oppgradering av stridsvognkapasiteten vedtok
en enstemmig komité å be regjeringen legge fram en sak om lån eller
leasing av stridsvogner som kunne være på plass allerede fra 2019,
altså i år. Så kom revidert i 2018, og regjeringen ga beskjed om at
det ikke lot seg gjøre. Nesten samtidig fremmet Forsvarsmateriell
en framskaffelsesløsning for nye stridsvogner. Den løsningen hadde
en kostnadsramme som nå er høyere enn den økonomiske planrammen
for anskaffelsen, og da fikk vi beskjed om at det var behov for å
gå en ekstra runde for å finne en akseptabel løsning for anskaffelse
av nye stridsvogner.
Nå er det et og
et halvt år siden landmaktproposisjonen ble lagt fram, og usikkerheten
rundt når Hæren vil ha en tilfredsstillende stridsvognkapasitet,
er større enn noen gang. I opposisjonen er vi dypt bekymret over at
Leopard 2A4-vogner allerede står lenge på lager på grunn av vanskeligheter
med å få tak i reservedeler til så gammelt materiell. Offisersforbundet
sier at antallet operative vogner allerede er for lavt til at Panserbataljonen
og Telemark bataljon blir fullt oppsatt. Til tross for denne situasjonen
har regjeringen ikke lagt fram noen plan for å sikre en rask bedring
i stridsvognkapasiteten. Da vi behandlet landmaktproposisjonen,
var to av de partiene som nå sitter i regjering, Kristelig Folkeparti
og Venstre, med på å skrive:
«Landmaktproposisjonens omtale av
Hærens stridsvognkapasitet viser på sin side at regjeringen fortsatt
mangler evne til å ta stilling og legge fram konkrete forslag, men
i stedet fortsetter å utrede og utsette viktige beslutninger for
landmakten.»
Nå har disse to
partiene gått inn i regjering og er ikke lenger med på den beskrivelsen,
men den er i aller høyeste grad fortsatt gyldig.
Hårek Elvenes (H) [10:15:13 ] : Investeringsproposisjonen som
vi behandler i dag, er en oppfølging av langtidsplanen for Forsvaret
og statsbudsjettet som ble lagt fram i høst. Det er kanskje naturlig
å minne om – på en dag som denne, når vi har statsbesøk fra Sør-Korea
– at i den forrige investeringsproposisjonen vi behandlet, sluttet
Stortinget seg til anskaffelsen av nytt artilleri, der det første
skytset vil bli levert i løpet av året.
Denne regjeringen
overtok et forsvar med betydelige mangler. Det måtte gjøres noe,
og regjeringen la fram en langtidsplan der Forsvaret tilføres 180 mrd. kr
mer over planperioden. Forsvarsbudsjettet har faktisk økt med 30 pst.
siden 2013, – hele 16 mrd. kr. Proposisjonen vi i dag har til behandling,
er en proposisjon for å gjennomføre helt avgjørende prosjekter for
utviklingen av vår forsvarsevne.
Prosjektet med
nye radarer er meget viktig og meget interessant. Disse radarene
i kombinasjon med F-35 og luftvern er helt nødvendige for å kunne
holde kontroll med norsk luftterritorium og ivareta overvåkningsoppgaven
på vegne av NATO. Skal Sjøforsvaret, Hæren og Luftforsvaret få gjort
sine oppgaver, er kontroll over luftrommet helt essensielt – ikke
minst det å kunne ha oversikt, kunne treffe riktige beslutninger
og ha den riktige forutseenhet.
Det foreligger
også et prosjekt om nye kryptoløsninger. Det er helt avgjørende
i strid at avsender har en forvissning om at mottaker mottar riktig
informasjon, f.eks. ved målangivelse når man skal bruke artilleri.
Det er også avgjørende at denne kompetansen er på norske hender,
og at vi har mulighet til å utvikle dette selv.
Så foreligger
det faktisk hele seks nye EBA-prosjekter, som er strategisk EBA,
og som må på plass for at vi skal kunne ta de nye overvåkningsflyene,
nye ubåter og nye kampfly i bruk. Summen av dette utgjør faktisk 5,5 mrd. kr
bare på EBA-siden.
Det er ofte snakk
om at NATO-landene skal nå 2 pst. av brutto nasjonalprodukt i sine
forsvarsbudsjetter. Det er et viktig måltall, men et måltall som
er like viktig og kanskje underkommunisert, er at NATO forventer
at NATO-landenes investeringer skal ligge på 20 pst. av brutto nasjonalprodukt.
Norge overoppfyller dette kravet med betydelig margin, og i statsbudsjettet
for 2019 ligger altså investeringsandelen på nærmere 30 pst.
Jeg legger merke
til at Arbeiderpartiet bruker denne proposisjonen til å omtale stridsvogner,
selv om denne proposisjonen strengt tatt ikke dreier seg om stridsvogner.
Da må jeg igjen minne Arbeiderpartiet om at det er et misforhold
mellom det uttalte engasjementet fra Arbeiderpartiets side hva gjelder
stridsvogner, og hva man faktisk gjør. I sitt alternative statsbudsjett
la Arbeiderpartiet inn 50 mill. kr til nye stridsvogner; da får
man kjøpt ca. en halv stridsvogn.
Jeg vil minne
om den flertallsmerknaden som gjelder ubåtanskaffelse, at parallelt
med inngåelse av selve ubåtkontrakten – som vil skje i 2019 – er
det en forventning fra Stortinget om at man også inngår leverandøravtaler
for norsk leverandørindustri. Det er rett og slett en oppfølging
av den nasjonale forsvarsindustrielle strategien som et bredt flertall
i Stortinget stilte seg bak i 2016.
Så må jeg si at
jeg leste merknaden til Senterpartiet og SV når det gjelder kontrahering
av EBA på Evenes, med stor interesse. Der skriver altså disse partiene:
«Desse medlemene registrerer at
anbod for bygging av portar til hangar til maritime patruljefly
P8A og grunnarbeid for tomt på Evenes flystasjon er lyst ut. Dette
er gjort utan atterhald og før Proposisjon 60 S (2018–2019) er handsama
i Stortinget.»
Den merknaden
illustrerer at disse to partiene ikke er helt på høyden hva gjelder
informasjon og kunnskap om hvordan man kontraherer EBA-prosjekter
i staten. Hvis man går inn i konkurransegrunnlaget og leser, står det
eksplisitt at oppdragsgiver forbeholder seg retten til å avlyse
konkurransen dersom det foreligger saklig grunn, f.eks. ved bortfall
av planlagt investering eller manglende godkjenning fra politisk
eller militært hold. Konklusjonen er at merknaden fra Senterpartiet
og SV ikke er relevant.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:20:41 ] : Vi skal i dag godkjenne
åtte nye investeringsprosjekter. Investeringsprosjektene er i tråd
med vedtakene i de årlige statsbudsjettene.
Fremskrittspartiet
er fornøyd med at vi nå skal komme i gang med anskaffelse av nye
radarer til luftromsovervåking. Det skal anskaffes åtte nye radarer
med tilhørende infrastruktur. Denne investeringen er svært viktig for
å opprettholde og forsterke luftromsovervåkingen. Med nye trusler
er det viktig å ha radarer som sikrer en god oversikt over situasjonsbildet
i vårt og i det nærliggende luftrom. Denne proposisjonen går ikke
inn på hva slags teknologi som skal ligge til grunn for anskaffelsen.
Hvilken radarteknologi som skal velges, avgjøres av fagmyndighetene.
Det er viktig at det velges systemer som sikrer de reelle militære
behovene og kapasitetene.
Valg av leverandør
og samarbeidspartnere må ta hensyn til de militære behovene. Samtidig
er det viktig at det forsvarsindustrielle samarbeidet gir norske
aktører gode muligheter til teknologisk utvikling.
Modernisering
av kryptoløsninger er nødvendig som følge av teknologisk utvikling
og større behov for å sikre informasjon mot adgang fra uvedkommende.
Det er gledelig at norsk teknologi er av så høy kvalitet at det eksporteres
til andre NATO-land, og at man gjennom dette prosjektet kan fortsette
å være ledende på området. Valg av norske leverandører er således
gledelig. Det er viktig for Norge at vi kan være med på å sikre
allierte med norsk teknologi samtidig som det styrker norsk teknologisk
utvikling.
Etablering av
fasiliteter for P-8A på Evenes kommer som følge av vedtaket om å
flytte kapasiteten, de maritime overvåkingsflyene, til Evenes. Fremskrittspartiet
vil i den sammenheng påpeke at det er viktig at utbyggingen av hangar
skjer i henhold til de behov som ligger for bruk av Evenes, både
for militære og sivile aktører. Oppgraderingen for å ivareta QRA-beredskapen
kommer som følge av at NATO i sin kampflyberedskap blir flyttet fra
Bodø til Evenes 1. januar 2020, og er derfor helt nødvendig.
Norge skal sammen
med Tyskland anskaffe identiske ubåter, noe som skal fremforhandles
i løpet av 2019. Fremskrittspartiet ser at det i forbindelse med
anskaffelse av nye ubåter vil være nødvendig å tilpasse og modernisere
vedlikeholdsfasiliteter og kaianlegg ved Haakonsvern. Fremskrittspartiet
ser nødvendigheten av å tilpasse Hårberg skole på Ørland til nytt
idrettsbygg med flere tilhørende fasiliteter.
Byggingen av nytt
forsyningsbygg på Ørland kommer som følge av baseetableringen og
er derfor en nødvendig del av denne.
Fremskrittspartiet
merker seg omtalen av kostnadsutviklingen for kampflybasen på Ørland
og vil følge denne tett. Vi ser at terminering av prosjekt for ombygging
av mannskapsforlegninger på Setermoen til forlegning for befal og
vervede vil bli vurdert på nytt ved et eventuelt fremtidig behov
for forlegning.
Fremskrittspartiet
er fornøyd med at Forsvarsdepartementet vil styrke Forsvarets evne
til vern mot digitale trusler og til å håndtere cyberdomenet i militære operasjoner.
Fremskrittspartiet er positiv til at ledelsen i Cyberforsvaret med
stab og støttefunksjoner blir redusert i omfang og samlet på Jørstadmoen.
Fremskrittspartiet er positiv til norsk medlemskap i Cooperative Cyber
Defence Center of Excellence.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:26:26 ] : I denne proposisjonen
ligg det – som det har vore gjort godt greie for av saksordføraren
– fleire viktige investeringsobjekt. Det er stor semje om det aller
meste. Det er viktig å understreke, for anten det gjeld ubåtar,
eller det gjeld andre investeringar, treng ein å ha ei semje, for
me snakkar om ganske store pengar, og me snakkar om viktige tiltak.
Eg vil òg understreke
at eg er samd med representanten Marthinsen i påpeikinga hennar
av den manglande framdrifta når det gjeld innkjøp av stridsvogner
til Hæren. Det har òg Senterpartiet målbore heile vegen – frå langtidsplanen
vart lagd fram, og til han vart vedteken. Dessverre ser det ut til
at dei dystre spådomane våre kjem til å verte rette.
Når det gjeld
kampfly og Ørlandet, vil eg rose Bergens Tidende og andre medium
som har teke opp dei kostnadsoverskridingane me ser. Det er viktig
at Stortinget får den heile og fulle informasjonen om korleis status
er, og kva me kan forvente oss i tida framover, noko som òg har
vore understreka av fleire. Det kan sjå ut som om ein kviler seg
på usikkerheitsavsetninga. Dei av oss som har sete og styrt ulike
departement, veit at usikkerheitsavsetninga ikkje er til å leggje
inn i byggjekostnadene. Ho er heller ikkje finansiert. Ergo kan
det gå ut over f.eks. stridsvogner til Hæren eller andre viktige
investeringar. Eg vil be om at forsvarsministeren gjer greie for desse
tinga. Det er viktig for Stortinget å få klarleik i det.
Det me ikkje er
samde om, er ei sak som har gått igjen i salen her: lokalisering
av dei nye maritime patruljeflya. Det har vore ein stor debatt om
det i mange år. Når me no skal ta avgjerd om ei investering på 1,8 mrd. kr
for bygging av fasilitetar for maritime patruljefly på Evenes, må
ein leggje til grunn at utanriks- og forsvarskomiteen sit med nok
og rett informasjon når saka vert handsama, at ein har all informasjon
på bordet, slik at ein kan gjere det vedtaket som er best for landet.
Eg meiner me ikkje hadde all den kunnskapen då komiteen handsama
denne saka.
Førre veke fekk
me – igjen gjennom media – innsyn i eit dokument av avisa Fremover.
Skrivet var frå Avinor til Forsvaret, datert 8. mai 2019, og tok
føre seg risiko for turbulens når det galdt plasseringa av hangaren
for maritime patruljefly. Her kjem det fram at både Avinor, Widerøe,
Norwegian og SAS er svært bekymra for den planlagde hangaren, for
korleis han vil ha innverknad på turbulensforholda på flyplassen.
Ein skriv i brevet at slik det i dag ligg på det akseptable risikonivået,
vil bygging av hangarområde kunne ha svært avgrensande verknad på
flyforholda. Då er spørsmålet til statsråden: Var turbulensproblematikken
vurdert i KVU-en i KS1- og KS2-prosessen? Viss ikkje – kvifor var
det ikkje gjort?
Det er òg viktig
å få greie på korleis ei eventuell flytting av hangaren vil påverke
dei andre investeringane som skal gjerast på flybasen, og om det
òg vil påverke Forsvarsbyggs ynske om å spare pengar gjennom å lagre organisk
masse bak hangaren, slik han no er plassert. Det er òg grunn til
å spørje kvifor komiteen ikkje fekk denne informasjonen, når han
openbert var kjent for departementet allereie i mai.
Vidare har Senterpartiet
fått i hende eit dokument – igjen frå Avinor – datert 2. februar
i år, som tek føre seg fleire problemstillingar komiteen ikkje har
kunna ta stilling til. Nokre av hovudproblemstillingane dei ynskjer
løyste, gjeld støyforholda. Etter å ha arbeidd litt med støyforholda
på Ørlandet, bl.a. overfor landbruket – som vert forviste frå bygga
sine og ikkje kan få lov til å vere i våningshusa sine over natta
viss dei skal passe dyr – kan ein stille seg spørsmålet om støyforholda
er godt nok greidde ut, og om ein kan operere og arbeide på flyplassen
når eit jagarfly skal ta av.
Det er viktig
at me får klarlagt eventuelle meirkostnader og sikra avtalar før
utfordringane oppstår. Avinor bad om eit møte for å avklare utfordringane.
Det nye brevet frå mai viser at ein ikkje er komen fram til semje om
alt.
Eg vil kome tilbake
med meir. Eg vil avslutte med berre å sitere Carl I. Hagen, som
på spørsmål i ein e-post seier til ein kritisk innsendar at han
gir han rett, men regjeringa har konkludert: Då må eg følgje ho,
sjølv om eg likar det veldig dårleg, og sjølv om det er heilt uforståeleg,
det som regjeringa legg opp til.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslag?
Presidenten: Representanten
Liv Signe Navarsete har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Audun Lysbakken (SV) [10:31:59 ] : Det er ikke mulig å diskutere
denne proposisjonen om investeringer i Forsvaret uten å bruke litt
tid på vårens debatt og avsløringer knyttet til kostnadene i kampflyprogrammet, fordi
det vil påvirke hvilket handlingsrom Stortinget har både for framtidige
investeringer i Forsvaret og for vår mulighet til å fullføre på
en god måte de investeringene som vi behandler i dag. Kontrollkomiteen
har tatt tak i denne saken. Det er riktig og viktig, men vi bør også
diskutere det i dag.
Vi har fått klarlagt
at regjeringen i dag mener det er lite sannsynlig eller mindre sannsynlig
– formuleringene varierer litt – å nå det som hele veien har vært
styringsmålet for kampflykjøpet. Det var en opplysning som regjeringen
ikke fant grunn til å dele på en tydelig måte med Stortinget i forbindelse
med budsjettet i høst, til tross for at det er helt åpenbart at
evnen til å holde dette styringsmålet kommer til å ha veldig mye
å si for hvor mye penger vi har til å investere i andre behov som Forsvaret
har i årene som kommer.
Det reiser spørsmålet
om hvem som skal betale, og hvor pengene skal hentes, hvis vi må
bruke av den usikkerhetsavsetningen som riktignok hele veien har
ligget i alle runder med behandling av kampflykjøpet, men som det
likevel har vært en klar forutsetning at regjeringen skulle forsøke
å unngå å bruke av. Hvis den skal brukes, vil det få svært mye å
si for hva slags handlingsrom vi har for andre investeringer, særlig
i Hæren og Sjøforsvaret, i årene som kommer.
Så viser det seg
i tillegg, gjennom medieoppslag som har kommet i det siste, at det
er grunn til å frykte at hele kostnadsrammen kan komme til å sprekke.
Dette er ikke minst knyttet til usikkerheten rundt valutakostnadene.
Det er nærliggende å spørre regjeringen om når en i så fall hadde
tenkt å ta opp den frykten med Stortinget, og jeg vil jo virkelig
håpe at det i så fall var planen å gjøre det før Stortinget skal
gå til eventuell endelig behandling av bestillingen av de siste
kampflyene.
Kjøpet av et for
stort antall F-35 er en prisbombe som kommer til å ramme forsvarsevnen
hvis vi ikke får den under kontroll, og som kommer til å minske
handlingsrommet for helt nødvendige investeringer i Hæren og Sjøforsvaret.
Regjeringens vegring mot å ta den debatten i åpent landskap, gi
det den alvorlige behandlingen som trengs i Stortinget, gjør at
vi må stille spørsmål ved om regjeringen har en strategi for å løse
den utfordringen. Jeg vil igjen understreke overfor forsvarsministeren
behovet for å få full oversikt over de potensielle kostnadene i
kampflyprogrammet før regjeringen eventuelt legger fram forslag
om å bestille de siste seks flyene.
Ellers er jeg
enig med Arbeiderpartiet når det gjelder det som er sagt om usikkerheten
rundt når Hæren vil ha en tilfredsstillende stridsvognkapasitet.
Den er stor, og det bekymrer oss. Det har vi påpekt en rekke ganger.
Antallet operative vogner er allerede for lavt for behovet til Panserbataljonen
og Telemark bataljon. Regjeringen har ingen rask plan for bedring.
Det synes jeg også er naturlig å ta opp i dag.
Så vil jeg avslutningsvis
si meg enig med Senterpartiet når det gjelder bekymringen rundt
situasjonen på Evenes. Opplysningene som nå har kommet fram, utgjør en
vesentlig endring i tallgrunnlaget for etableringen av basen for
maritime patruljefly på Evenes. Det gjør at det er naturlig å se
den saken i et nytt lys. Det styrker våre argumenter fra den gangen
vi behandlet denne saken og sa nei til nedlegging på Andøya, og
det styrker argumentet for det forslaget som Senterpartiet og SV
fremmer i dag, om å få en egen sak som kan klargjøre kostnader og nye
faktorer som følge av etableringen av base på Evenes.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:36:51 ] : Innledningsvis tror
jeg at jeg holder meg til den saken vi diskuterer nå, så får vi
se hvor langt vi rekker. Jeg oppfordrer opposisjonen til å bruke
replikkrunden hvis det er ting de ikke har fått svar på.
For regjeringen
er det viktig å følge opp prioriteringene og forsvarsstrukturen
som ble vedtatt ved Stortingets behandling av gjeldende langtidsplan
for Forsvaret i 2016. Alle forslagene til investeringer som legges
fram i denne proposisjonen, er viktige for å videreføre moderniseringen
av Forsvaret og vise at regjeringen følger opp langtidsplanen.
Når det gjelder
prosjektet om modernisering av kryptoløsninger, ønsker jeg å presisere
at i forslaget i proposisjonen er kostnadsrammen for prosjektet
satt til 660 mill. kr, ikke 600 mill. kr, som komiteen har skrevet i
innstillingen. Jeg håper komiteen kan slutte seg til at dette bare
er en korreksjon vi må ha inn.
Evenes flystasjon
skal allerede høsten 2021 stå klar for trening med F-35, sånn at
NATOs beredskapsoppdrag kan flyttes fra Bodø til Evenes fra 1. januar
2022. Videre skal fasilitetene til de maritime patruljeflyene stå klare
sommeren 2022, i tråd med leveranseplanene for de nye flyene. Prosjektet
for etablering av fasiliteter for de maritime patruljeflyene har
vært underlagt en egen ekstern kvalitetssikring.
Kvalitetssikringsrapporten
for prosjektene viser at de valgte løsningene understøtter de operative
behovene. For å ferdigstille fasilitetene i tide har kvalitetssikrer anbefalt
å sette av noe mer penger enn det som opprinnelig var lagt til grunn
i konseptvalgutredningen for Evenes. Det er bl.a. sånn at å prioritere
tid hvis man får tidsnød, kan være kostnadsdrivende, og det er det
man har lagt inn i usikkerhetsvurderingen.
En økt kostnad
i prosjektet påvirker selvsagt det totale kostnadsbildet for etableringen
på Evenes. Totalkostnaden ligger likevel godt innenfor kostnadsrammen
som Stortinget er informert om gjennom konseptvalgutredningen.
I denne saken
mener jeg det er viktig å bruke riktige begreper og kroneverdier
når man sammenligner tall. Det har blitt hevdet at prosjektet for
etablering av fasiliteter til de maritime patruljeflyene har hatt
en økning på 80 pst. på ett år. Det må være basert på en sammenligning
av epler og pærer. Basert på ekstern kvalitetssikrers anbefaling
er den nye styringsrammen til prosjektet om lag 12 pst. høyere enn
en ramme basert på tall fra konseptvalgutredningen. Dette gir en
økning på i overkant av 3 pst. for den totale kostnaden for hele
utbyggingen på Evenes.
Så til diskusjonen
rundt korrespondansen fra Avinor og forsøkene på å si at vi har
underslått informasjon. Dette er en helt ordinær prosess der Avinor
og Forsvarsbygg diskuterer EBA på Evenes, og hvis man vil ta med hele
brevet fra Avinor, står det også at Avinor arbeider kontinuerlig
med å minimere de flyoperative utfordringene på Evenes. Avinor er
derfor opptatt av å finne en optimal plassering for hangar til MPA
i det aktuelle området. Strømningsanalysene indikerer at en dreining
av hangarens byggelinje vil gi gode effekter.
Dette er altså
et prosjekt der man forsøker å være konstruktiv og finne gode løsninger.
Jeg mener prosjektet er i gode hender. Jeg kan altså ikke se at
tallgrunnlaget som lå til grunn for Stortingets beslutning om å
etablere Evenes som base for maritime patruljefly og fremskutt operasjonsbase
for kampfly, har endret seg vesentlig.
Som tidligere
vedtatt skal Norge og Tyskland samarbeide om å anskaffe nye identiske
ubåter, fire til Norge og to til Tyskland. EBA-prosjektet på Haakonsvern
er viktig fordi man har en intensjon om at vedlikehold av alle de
seks ubåtene skal skje i Norge. Det er en del av avtalen, og derfor
er det viktig å komme tidlig i gang med EBA-prosjektene.
Vi jobber også
målrettet for å støtte industrien, og den støtten vi har gitt til
forsvarsindustrien, har gitt gode resultater. Vi vinner altså prosjekter
i F-35-programmet; vi får vedlikeholdskontrakter. Vi har lyktes
med strategien vi har lagt. Da kan det være andre og bedre måter
å bruke 100 mill. kr på, som også understøtter en industri som klarer
seg i konkurransen.
Avslutningsvis
vil jeg si at jeg er meget tilfreds med at komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til investeringene vi gjør i Forsvaret.
Prosjektene er alle viktige bidrag til å opprettholde et troverdig
og relevant forsvar i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Marianne Marthinsen (A) [10:41:32 ] : I mitt innlegg ba jeg
om at forsvarsministeren svarte vedrørende henvendelsen fra Avinor
til Forsvarsbygg om plassering av hangar for MPA-flyene. Jeg ba
om svar på om det innebærer at hangaren må flyttes, om det får noen
kostnadsmessige konsekvenser, og om det endrer de operative forutsetningene
for plassering av MPA-flyene. Dette brevet er informasjon som er
ny for Stortinget, og derfor mener jeg at det i høyeste grad er
relevant at vi stiller spørsmål rundt det. Det er forsvarsministerens ansvar
at vi tar informerte beslutninger i Stortinget, men det eneste svaret
vi nå fikk, var at det jobbes med å finne konstruktive løsninger,
hvis jeg siterer forsvarsministeren riktig. Så derfor spør jeg igjen:
Er den kostnadsrammen som vi har til behandling i dag, reell, og lar
plasseringen av disse MPA-ene seg gjennomføre under de forutsetningene
som Stortinget tidligere har vedtatt?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:42:27 ] : Ja – med den kunnskapen
vi har nå, er svaret ja på alle de spørsmålene. Dette er en naturlig
del av prosessen. Man lager en reguleringsplan, man plasserer ut
EBA, og så gjør man de analysene det er nødvendig å gjøre for et
sånt prosjekt. Så blir det behandlet, og man må gjøre nødvendige
justeringer. Både Avinor og Forsvarsbygg har skissert konstruktive
løsninger her. Man kan enten flytte den, eller man kan dreie hangaren,
som Avinor foreslår i sitt brev. Her er det altså et godt kunnskapsgrunnlag
for å finne en løsning akkurat for den problemstillingen, og dette
er en naturlig del av en prosess når man bygger en base av denne
størrelsen.
Marianne Marthinsen (A) [10:43:07 ] : Takk for svaret. Da velger
jeg å legge til grunn at den kostnadsrammen vi nå behandler, er
reell, og at prosjektet vil la seg gjennomføre innenfor den kostnadsrammen.
Men allikevel, i lys av det som er sagt her i salen i dag, og i
lys av statsministerens tidligere uttalelser, velger jeg å følge opp.
Statsministeren har tidligere uttalt at det fortsatt skal være trening
og øving på Andøya. Ingen har så langt kunnet svare på hva det egentlig
innebærer, så mitt oppfølgingsspørsmål til forsvarsministeren er
rett og slett: Risikerer vi nå med dette løpet å ende opp med to
parallelle MPA-baser?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:43:45 ] : Det er faktisk et
kjærkomment og veldig godt spørsmål. Grunnen til at vi behandlet
Bodø og Andøya i revidert nå, var som følger: NATO er i gang med
å rullere sitt planverk opp mot alle medlemslandene. Det gjør at
vi har behov for å rullere vårt nasjonale planverk når det gjelder
baser. Både i Bodø og på Andøya har vi store sivile omstillingsprosjekter
på gang. Vi hadde behov for å avklare status for Bodø og Andøya
i så måte, sånn at vi fikk skapt forutsigbarhet for den sivile aktiviteten
som er planlagt der. Derfor har både Bodø og Andøya fått en beskrevet
beredskapsstatus. Ja, det kan bli alliert aktivitet der, men vi
vil ikke ende opp med to parallelle MPA-baser. Andøya vil bli forberedt
for en rolle i en
krise-/krigssituasjon,
en beredskapsrolle. Vi øver mye med allierte, og da kan det hende
at vi må øve både på Bodø, Andøya og andre steder.
Marianne Marthinsen (A) [10:44:48 ] : Jeg har problemer med
å tolke forsvarsministerens svar her, og jeg antar at Stortinget
blir nødt til å gå nye runder hva gjelder alliert mottak mer bredt,
og hva slags konsekvenser det kommer til å få for vår basestruktur.
Men han bidrar ikke til å oppklare hva statsministerens utsagn om fortsatt
trening og øving faktisk innebærer, og vi hører bekymringen der
ute om at dette kommer til å ende med at vi har utstrakt amerikansk
virksomhet på Andøya, mens vi har en norskbasert aktivitet på Evenes.
Er dette en utvikling som forsvarsministeren ser for seg, og som
han mener er ønskelig?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:45:41 ] : Nei, det er ikke
en utvikling jeg ser for meg. Tvert imot har vi vedtatt i den langtidsplanen
vi er inne i nå, og det nasjonale planverket vi bygger på, at vi
skal øve sammen med våre allierte. Vi har også i konseptet for Evenes
beskrevet aktivitet for allierte. MPA-aktiviteten skal foregå fra Evenes.
MPA-aktivitet med allierte skal også foregå fra Evenes. Vi har forsøkt
– for å skape forutsigbarhet for de sivile prosjektene i Bodø, ny
by, ny flyplass, og på Andøya med testsenteret og Andøya Space Centre
– å skape stor forutsigbarhet for de sivile interessentene som er
inne, ved å beskrive en beredskapsstatus for de to basene. I et
beredskapsperspektiv må enhver flyplass i Norge kunne være forberedt
på at man kanskje må bruke den i krise eller krig. Men vi forsøker
å skape så stor forutsigbarhet (presidenten klubber) for de sivile
aktivitetene som mulig med det vi gjør.
Presidenten: Då er tida
ute.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:47:01 ] : Det er svært mange spørsmål
ein kunne hatt lyst til å stille, men eg skjønar at eg får berre
ein replikk, og det seier sitt.
Det kunne ha vore
interessant å spørje om når forsvarsministeren var informert om
problematikken med turbulens på Evenes knytt til den sivile luftfarten,
og når han hadde tenkt å informere Stortinget. Kvifor har det slik
hast å ferdigstille MPA-basen på Evenes? Er det ikkje rett at ein
i dag flyr P8 frå Andøya, og gjer det veldig godt? Er det ikkje
òg rett at det har vore problematiske prøveflygingar med P8 på Evenes?
Men det kan ikkje
spørjast om, for me har ikkje tid til alt saman. Det kunne vore
interessant å vite om statsråden kan garantere at kostnadsrammene
held, når me veit at kostnadsramma på Evenes har auka med 80 pst. før
spaden er stukken i jorda.
Men eg vil likevel
berre spørje: Vil flyttinga av hangaren medføre auka kostnader?
Og eg vil ta opp igjen spørsmålet frå Marthinsen: Vil me få to parallelle MPA-basar
og bandleggje både Andøya og Bodø framover? Det er ikkje føreseieleg
frå statsråden.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:48:17 ] : Dette var et perlekjede
av grunnløse påstander, så jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal
begynne med. Med det vi vet nå, vil ikke kostnadsrammen sprekke
på Evenes. Hvis det tilkommer kunnskap om at det skjer, kommer vi
til Stortinget og informerer om det – ganske enkelt. Men der er
ingenting. Jeg registrerer at Navarsete i media uttaler seg om konflikten
mellom Avinor og Forsvarsbygg. Dette er ikke en konflikt. Det er
to fagmiljøer som gjør det de skal gjøre; de prøver å bygge så gode
forhold som mulig på den nye basen. Avinor skisserer selv i sitt eget
brev en mulig løsning: Drei hangarbygningen, så vil vi få gode operative
hensyn.
Man opererer sivilt
på begge de flyplassene. Operativiteten er like høy på Evenes som
den er på Andenes. På Evenes opererer man med jetfly, på Andenes
opererer man med propellfly, sivilt – noe som burde tilsi at operativiteten
på Andenes burde være enn høyere enn på Evenes. (Presidenten klubbar.)
Det er altså gode forhold … (presidenten avbryt).
Presidenten: Tida
er ute.
Audun Lysbakken (SV) [10:49:37 ] : Jeg tror statsråden bare
må akseptere at flere saker i det siste har bidratt til at opposisjonen
har litt frynsete tro på hans evne til å informere klart og tydelig
om kostnadsrammer som sprekker. Nå ble det uklart for meg hva som egentlig
var svaret på spørsmålene om Evenes.
La meg ta opp
den andre kostnadsrammen vi er bekymret for om dagen, og det gjelder
kampflyene. Ifølge oppslag i Klassekampen tilsier de beregninger
som valutaeksperter nå gjør, at ikke bare styringsmålet for kampflykjøpet
ryker, men at også kostnadsrammen kan være i ferd med å ryke. Er
det også statsrådens inntrykk, eller kan statsråden berolige Stortinget
med å si at han har om ikke stø kurs mot styringsmålet, så i hvert
fall kurs for å holde seg innenfor kostnadsrammen for F-35-kjøpet?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:50:32 ] : Denne statsråden
får også litt frynsete tiltro til opposisjonens vilje til å tilegne
seg den kunnskapen som trengs i disse sakene. Vi har sagt hele tiden
at kostnadene for kampflyprogrammet er avhengig er tre ting: Hva
slags kostnadsreduserende tiltak man kan fortsette å gjøre – hittil har
man tatt ned prosjektet med 8 mrd. kr i forhold til styringsrammen.
Hva slags forhandlinger man gjør framover for at man forhandler
seks og seks fly når man kjøper dem – det vil også ha sitt å si
for prisen, det kan være kostnadsreduserende. Det tredje er valutaen.
Når representanten
viser til regnestykket i Klassekampen, nekter Klassekampen å ta
inn de to første faktorene. De lager en prognose kun basert på valutaen. Nei,
det er ikke sånn dette prosjektet ble presentert for Stortinget,
da representanten satt i regjering. Det er ikke sånn vi har informert
Stortinget i årene etterpå. Det er ikke sånn vi har planer om å
informere i framtiden heller. Vi tar hele bildet. Hvis vi ser en
mulig kostnadssprekk, informerer vi selvfølgelig Stortinget.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Hårek Elvenes (H) [10:51:57 ] : Det var representanten Navarsete
og representanten Lysbakken som fikk meg til å ta ordet. Representanten
Navarsete sa at usikkerhetsfinansieringen ikke var finansiert. Det
er feil. Usikkerhetsavsetningen ligger i kostnadsrammen som Stortinget
har bevilget, men usikkerhetsavsetningen ligger ikke i prosjektets
styringsmål.
Hva gjelder representanten
Lysbakken, har SV en gjentagende hang til å komme tilbake til F-35-prosjektet,
hele tiden med det for øye å redusere antallet fra 52 til 40 kampfly.
Det har SV vært opptatt av lenge før denne saken om en mulig kostnadsoverskridelse
kom. SV har sågar hevdet i budsjettdebatten at ved å redusere antall
kampfly fra 52 til 40 vil man ha 220 mill. kr mer å bruke på forsvarsbudsjettet.
Så har man tillatt seg å si at gjennom det vil man styrke Forsvaret.
For det første
er det en veldig liten økning i forhold til den økningen som ligger
inne i årets forsvarsbudsjett på 4 mrd. kr. Men det som er mer alvorlig,
er at å redusere antall kampfly fra 52 til 40 gjør noe med Luftforsvarets kampevne,
og når man reduserer Luftforsvarets kampevne, reduserer man også
det totale forsvarets militære kampevne. Disse flyene skal ikke
bare utføre operasjoner på vegne av Luftforsvaret, men de skal faktisk
sikre at landstyrker og Sjøforsvaret er i stand til å gjennomføre de
operasjoner som de må gjøre, når de er avhengig av et sikkert luftrom.
Så til den påståtte
kostnadsoverskridelsen på F-35. Det er to faktorer som varierer
her. Den ene er prisen på selve flyet. Det bør nevnes at produksjonsprisen
på flyet går ned og ligger lavere enn det man først antok. Så har man
en valutakurs som vil variere over tid. Men hvis man ser disse to
faktorene mot hverandre, og ser inn i glasskulen så langt som man
overhodet har forsyn til å gjøre, er det ikke noe som tyder på at
det ligger en kostnadsoverskridelse på dette prosjektet.
Så kunne det også
vært interessant, hvis man klarer den intellektuelle tanken, å se
investeringskostnaden sammen med selve levetidskostnaden på prosjektet.
Da sitter man med totalsummen på prosjektet. Som ministeren har
påpekt flere ganger, er det intet som tyder på at denne totalsummen
på F-35-prosjektet blir overskredet. Den saken i Bergens Tidende
er en lapsus av uavhengige saksforhold, der man ser nødvendig EBA
og fasiliteter man trenger for å drive F-35 i det daglige, sammen
med investeringskostnaden. Hvis man velger å koke dette sammen uten
å etterprøve egne påstander på en god måte, kan man lage en hvilken
som helst historie.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:55:37 ] : Det vart litt kort tid
til å avslutte innlegget mitt i første omgang, så eg tenkte eg skulle
gjere det ferdig – sjølv om eg ikkje skal forlengje debatten unødvendig.
Det er interessant
å registrere korleis statsråden berre avfeiar alle innvendingar.
Det er bra at det vert ført i Stortingets logg, for det kan hende
det vil kome til nytte ved seinare høve.
Dei som arbeider
i MPA-miljøet, dei som arbeider i ulike flyselskap, dei som er flygarar,
seier ikkje det same som statsråden når det gjeld forholda på Evenes.
Det er merkeleg at det er så ulike versjonar frå dei som faktisk dagleg
har sitt virke som flygarar, og frå statsråden, som sit på eit kontor
her i Oslo.
Sjølvsagt har
ikkje eg og Senterpartiet svar på status i saka mellom Avinor og
Forsvaret sidan me ikkje har fått informasjon om det. Me har ikkje
fått noko informasjon. Det burde me hatt. I verste fall kan me ende
i ein situasjon der den sivile luftfarten vert fortrengd som følgje
av utbygginga, når ein skal ha både QRA og maritime patruljefly
inn på eit ganske avgrensa område, sidan dette òg er Ramsar-område.
Det er òg topografi. I så fall misser Ofoten flyplass for sivil
trafikk. Det har kome ei lang kravliste frå lokalmiljø og lokalpolitikarar
for kva dei vil krevje. For det er klart at dei er no livredde for
at dei vert sitjande med følgjekostnadene av dette arbeidet. Er
den risikoen verdt å ta? Estimert kostnad for ein ny flyplass i Lofoten
og Vesterålen er vel om lag 20 mrd. kr, ifølgje Avinor. Er dette
ein risiko som det er verdt å ta?
Så på bakgrunn
av at det har kome nye opplysningar i saka mellom framlegging frå
komiteen og debatten, har Senterpartiet levert eit laust forslag
i dag der me ber om at investeringsproposisjonen går attende til
komiteen for ny handsaming. Det rekk komiteen fint å gjere før sommaren
om ein vil hastebehandle han. Då burde ein få ei full utgreiing
frå statsråden, gjerne i lukka møte, i og med at han stadig viser
til at mykje er hemmeleg.
På bakgrunn av
at me må fatte vedtak som skal ha legitimitet, som folk skal ha
tillit til, som skal vere basert på fakta, og at all informasjon
ligg på bordet, håpar eg på at Senterpartiet får støtte for forslaget
sitt.
Marianne Marthinsen (A) [10:58:53 ] : Jeg hadde behov for å
tegne meg en gang til – av et par ganske åpenbare grunner. Den ene
er for å avlegge representanten Elvenes en visitt, som her fra talerstolen
velger å kalle en gjennomgang av det totale kostnadsbildet for anskaffelsen
av kampfly for – jeg tror ordet var – en lapsus av ulike opplysninger.
Jeg synes, for å være helt ærlig, at det er urovekkende at det fra
posisjonspartienes side er en så laber interesse for å få avdekket
hva som er fakta når det gjelder kostnadsutvikling i programmet
som helhet, og også for utvikling av basene. For dette er en sak
med potensielt store konsekvenser for Forsvarets evne til å gjøre
andre typer investeringer i framtiden. Dette handler om Forsvarets
handlingsrom i årene som kommer, og det burde vi alle være interessert
i.
Så tilbake til
Evenes. Jeg har et behov for, før vi runder av debatten i denne
saken, å presisere de forutsetningene som nå ligger til grunn, også
etter at forsvarsministeren har vært på talerstolen i flere runder.
Forsvarsministeren har uttalt at flytting av hangaren ikke kommer
til å gi økte kostnader og øke tiden det tar å gjennomføre det prosjektet.
Det har altså forsvarsministeren bekreftet fra Stortingets talerstol,
og det merker vi oss. Forsvarsministeren har nå også tydelig uttalt
at vi ikke skal ha to parallelle MPA-baser. Det er jo da fristende
å spørre om det innebærer at forsvarsministeren nå har sagt at alliert
MPA-aktivitet også skal foregå fra Evenes. I så fall er det fint
om han kommer på talerstolen og klargjør og presiserer det.
Jeg må si at jeg,
i likhet med representanten Navarsete, er glad for at det føres
referat, for dette er to sentrale avklaringer, som nå ligger til
grunn for at Arbeiderpartiet stemmer som vi gjør i salen senere
i dag. Det å få understreket nettopp det poenget er grunnen til
at jeg gikk på talerstolen igjen nå.
Audun Lysbakken (SV) [11:01:30 ] : To ord om kampfly først,
siden både forsvarsministeren og representanten Elvenes har vært
svært bombastiske i sin omtale av det: Jeg vil vel si at det som
står på spill nå, ikke er Luftforsvarets kampevne, men kampevnen
til resten av Forsvaret – hvis investeringene i et svært stort,
omfattende og dyrt kampflyvåpen gjør at vi ikke kan investere i
andre ting som er helt nødvendige for å få Hæren opp og stå.
Det er helt riktig
at SV mener det hadde holdt med 40 fly, og det er en rekke studier
i forbindelse med kampflykjøpet som viser at det ville gitt Norge
et godt og solid kampflyvåpen. Men alternativet i dag er altså 46
eller 52, siden svarene vi har fått fra Forsvarsdepartementet, tyder
på at det ikke er juridisk mulig å gå tilbake på bestillingen av
de siste seks. Det store spørsmålet nå er altså om vi skal gå til
52 eller ikke, og da vil det være – og det vil jeg understreke –
uansvarlig å gå til 52 uten å ha tydeligere kontroll over kostnadsbildet
enn det vi har i dag.
Jeg merker meg
– og det er igjen svært viktig at det føres referat fra dette møtet,
vi skal ta godt vare på det referatet – at forsvarsministeren er
veldig klar på at han nå ikke har noen som helst grunn til å frykte
kostnadsoverskridelser, og at representanten Elvenes på Høyres vegne
kaller det «den påståtte kostnadsoverskridelsen» og sier at det
er «intet som tyder på» at kostnadene blir overskredet, osv.
Alt er notert
og vil bli tatt godt vare på. Jeg må også si at jeg synes Høyres
omtale, gjennom representanten Elvenes, av kritisk journalistikk
i denne saken i hvert fall er lite elegant. Jeg tror regjeringen
skal møte kritisk journalistikk i denne saken med en smule mindre
arroganse. Jeg får håpe for regjeringens skyld at det ikke viser
seg at det er Bergens Tidende som har rett. Da vil dagens referat
bli en belastning for regjeringspartiene.
Kort til Evenes
til slutt, det var derfor jeg egentlig tegnet meg. (Presidenten
klubber.) – Det er ingen klokke her.
Presidenten: Beklagar,
då er det tull med klokka. Du får eit minutt til.
Audun Lysbakken (SV) [11:03:45 ] : Det har stått null hele
tiden. Helt kort: Jeg mener det er kommet fram en del opplysninger
knyttet til Evenes som gjør at det vil være fornuftig at vi tar
den lille ekstra tiden det vil kreve å få gått én runde til i komiteen.
Jeg synes Senterpartiet har gode argumenter for det, og derfor vil
SV stemme for det løse forslaget som er fremmet av Senterpartiet.
Willfred Nordlund (Sp) [11:04:28 ] : Proposisjonen som vi nå
behandler, legger opp til at vi skal foreta store investeringer
i Forsvaret. Det som er bekymringsfullt, og som flere representanter
fra Senterpartiet har tatt opp – og jeg hører at også SV ønsker
å støtte det – dreier seg om at man har et uavklart kostnadsbilde
så langt, slik det framkommer når det gjelder bl.a. oppbygging av
virksomheten for maritime patruljefly på Evenes. Grunnen til at
den virksomheten er viktig, er at det handler om et av de viktigste
bidragene Norge gir til NATO, og det dreier seg om vår egen overvåking,
sikkerhet og kontroll med ressursene i havet.
Det som har løftet
saken i det siste, handler om den korrespondansen som har framkommet
mellom Avinor og Forsvarsbygg om beregnet risiko ved Evenes flyplass ved
inn- og utflygning med dagens utforming og den infrastrukturen som
ligger i det akseptable risikoområdet – det er akkurat innenfor
i dag. Samtidig skal altså planlagt utbygging på Evenes på bakgrunn
av behovet for nye hangarfasiliteter mv. for maritime patruljefly
kunne føre til at internasjonale krav for turbulens ikke overholdes.
Det er ikke forsvarsministerens
ansvar, egentlig, å sørge for at konsekvensene for sivil luftfart
og øvrig områdeutvikling på Evenes – og for så vidt i Bodø – ivaretas, men
det er jo interessant å kunne høre om man har gjort seg noen vurderinger
dersom de internasjonale sikkerhetskravene på en sivil flyplass
overskrides ved opprettelse av militære bygningskropper nært flystripa.
Det er videre
slik at når kostnadsoverslaget henger så mye i lufta og forsvarsministeren
uttaler til NRK at dersom det kommer nye anslag, skal man selvfølgelig komme
tilbake til Stortinget, er det betimelig å spørre hvorfor man ennå
ikke har fått på plass reguleringsplanen, og hvorfor man har lyst
ut anbudene i forkant, før man har fått Stortingets godkjenning
av den kostnadsrammen man legger til grunn.
Så er det også
kommet fram i det siste at USA har gjort simuleringer bl.a. av takeoff
av fullastede P8, de nye maritime patruljeflyene som er besluttet
kjøpt inn, og de har vært mislykket. Det betyr jo at man i utgangspunktet
bare kan ta av eller lande én vei på Evenes, og gitt de topografiske
og klimamessige forholdene som vi vet eksisterer der, er det spesielt
at man fra flere partiers side er så standhaftig på at man allerede
nå skal foreta beslutningen om investeringsramme uten at man har kartlagt
om det faktisk er mulig å gjennomføre den plasseringen man har lagt
til grunn. Det er interessant at statsråden sier at det er igangsatt
et arbeid for å finne en best mulig plassering, men man burde jo
kunne anta at dette var man klar over tidligere. Da kan jeg godt
spørre: Når startet det arbeidet? Hvor er skissene og den nye plasseringen
av området som man skal ha? Og er det slik at man er trygg på det
alternativet man legger fram? Jeg tolker signalene som har kommet
så langt, dit hen at det er man ikke, men man velger likevel å gå
videre. Det er bekymringsfullt.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:07:44 ] : Det er en merkelig
inngang til denne debatten. Ut fra det representantene Navarsete
og Nordlund sier, skulle man nesten tro at det ikke fantes flyfaglig
kompetanse verken i Forsvaret eller i Avinor. Jeg stoler på at de
fagfolkene som behandler den prosessen, kan det de skal gjøre. Hvis
man legger hele brevet fra Avinor til grunn, gir det legitimitet
til prosessen, for man beskriver et problem, og man viser at man
er i en konstruktiv prosess for å få løst det.
Willfred Nordlund
spør: Når startet man med plasseringen? Vel, Forsvarsbygg foreslo
åtte alternative plasseringer. Avinor valgte den plasseringen som
er valgt ut nå, og så gjør man simuleringene av turbulens, noe man er
nødt til å gjøre uansett hva man bygger på en flyplass. Det er altså
en høyst ordinær prosess man er inne i.
Så til det med
kampfly og den basen. Jeg registrerer at opposisjonen bruker begrepet
«avslørt» om den prosessen. Bergens Tidende får jo ikke SKUP-prisen
for å lese de dokumentene regjeringen har sendt til Stortinget.
Der har de hentet kunnskapen om kampflyprogrammet. Som jeg sier,
hvis man skal lage en kvalifisert prognose framover, må man ta inn
over seg at man har kostnadsreduksjoner i programmet, man må ta
inn over seg at det skal forhandles pris på de neste flyene, og
man må ta inn over seg valutaproblematikken. Alt dette er det informert
om i dokumentene til Stortinget. Jeg er helt enig i at det er utfordrende
hvis vi skal sitte med en dollarpris på nærmere 9 kr i seks år framover,
men en valutautfordring er også beskrevet, samtidig som vi har brukt
mye tid på å beskrive at prosjektet er vellykket. På styringsrammen
har vi per nå gått ned med 8 mrd. kr, fra 74 mrd. kr, innenfor prosjektet.
Man gjør kostnadsreduserende tiltak som kommer prosjektet til gode.
Så til det siste,
anbud. Man gjør en forhåndsgodkjenning av leverandørene. Dette er
prosesser som tar tid, sånn at vi skal sikre at alle får levert.
Det er den prosessen som nå er i gang på Evenes på det ene prosjektet. Man
får en godkjenning av leverandørene, man har lagt ut anbudsdokumentene
på Doffin, og så har man tatt forbehold om politisk godkjenning
av det. Det er en høyst ordinær, veldig transparent og trygg prosess
som er i gang her.
Willfred Nordlund (Sp) [11:10:42 ] : Jeg merket meg at forsvarsministeren
ikke var interessert i å gå inn på hva man gjør dersom Forsvarets
plassering av bygg på Evenes vil komme til å legge hinder for at
man klarer å oppfylle de flyfaglige kravene som fastsettes internasjonalt.
Men mer interessant
er det at forsvarsministeren angriper Senterpartiet for å stille
spørsmål ved den flyfaglige kompetansen. Tvert imot – det har vi
ikke gjort. Det er nettopp den flyfaglige kompetansen som ligger
til grunn, og det brevet som er kommet fram med diskusjon om turbulensen
som oppstår med den plasseringen man har valgt, som gjør at vi stiller
spørsmål. Det er jo flyfaglig kompetanse som har påpekt at med de
forholdene man legger opp til nå, er det ikke mulig å gjennomføre.
Jeg registrerer også at statsråden er enig i det, og det er derfor
man nå, til slutt, har igangsatt et arbeid med å se på en alternativ
plassering.
Det framkommer
ingen steder i proposisjonen at disse forholdene ikke er avklart,
men man er veldig tydelig på at man har behov for å fastsette en
kostnadsramme, og at man er klar til å gå i gang. Det er for så
vidt også et signal som blir gitt gjennom at man har startet det
som heter prekvalifisering av leverandører, i forbindelse med anbud
for bygging av ny hangar på Evenes.
Risikoanslagene
for hvordan de flyoperative forholdene skal være, er i kraftig vær,
man kan godt si at de er i kraftig turbulens, og det er svært usikkert
om man klarer å få en trygg landing. Det er også det forholdet Avinor har
påpekt i forbindelse med plasseringen av hangaren som Forsvarsbygg
har foreslått. Jeg registrerer også at regjeringen er svært usikker
– og tydeligvis litt usikker på sine vinger – på hvor hen man skal
lande, og det er jo et uttrykk for at man, selv om man påstår at
man kjenner kostnadsrammen, signaliserer at man godt kan ha behov
for å komme tilbake til Stortinget med nye, oppdaterte anslag når
de foreligger.
Det er bekymringsverdig
at vi skal foreta en sånn investeringsbeslutning i Stortinget i
dag uten å ha disse forholdene avklart, og det ville vært formålstjenlig
om vi faktisk evnet å ta en liten pause for å sjekke at vi er der
vi skal være, og at vi ikke går på noen stor kostnadssmell her.
For det vil ha påvirkning på øvrige prosjekter som vi er helt avhengige
av blir igangsatt, med bygging og innkjøp av nytt materiell i Forsvaret
og for øvrig en generell styrking av hele vår forsvarsevne.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:13:26 ] : Her må vi skjele
lite grann til roller. Det er ikke slik at Stortingets utenriks-
og forsvarskomité er styringsgruppen til prosjektet på Evenes. Det
er ingen kunnskap tilgjengelig som tilsier at prosjektet kommer
til å sprekke. Nei, vi har fått kunnskap om at det er en god prosess
på gang – det er en god dialog mellom Avinor og Forsvarsbygg. Det
er ingen tilgjengelig kunnskap som tilsier at man i Stortinget ikke
bør vedta investeringsproposisjonen.
Det vil komme
mange utfordringer i et så stort prosjekt som dette. Det står heller
ingen steder – slik det forsøkes antydet fra representanten Nordlunds
side – at Forsvaret har en intensjon om å senke de operative evnene
på Evenes som lufthavn med hensyn til sivil trafikk. Nei, tvert
imot: Man er i en dialog, i en prosess, for å opprettholde de operative
egenskapene ved lufthavna. Derfor har man gjort de turbulenssimuleringene,
og derfor er det et alternativ å flytte den. Et annet alternativ som
Avinor også har pekt på, er å dreie hangarbygningen. Det vil gi
betraktelig bedring. Det er klart det skal være sivil trafikk på
Evenes også i framtida.
Så til det med
prosessen: Reguleringsplanen er inne til godkjenning nå. Den vil
sette rammene for støy, for utslipp og for alle de kravene som er
kommet. Jeg er veldig glad for at det er et lokalpolitisk engasjement
på Evenes for forholdene rundt lufthavna – det skulle blott bare
mangle. Jeg er veldig glad for det. De har også kommet med innspill
i det som er de demokratiske prosessene – planverkprosessene vi
har i Norge. Det er veldig bra.
Dette er en sunn
prosess, og det er ingen grunn for Senterpartiet til å prøve å så
tvil om hvor vi er i denne prosessen nå, eller stoppe opp og prøve
å antyde at man ikke har tilgjengelig all den kunnskapen man trenger.
Jo, all den kunnskapen man trenger, har man tilgjengelig.
Dette er et stort
prosjekt, og det kan komme justeringer underveis. Men vi har ingen
kunnskap om at vi vil ha noen økende kostnader nå, vi har ingen
kunnskap som tilsier at vi får noen kostnadssprekk. Hvis så skulle skje,
kommer jeg selvfølgelig tilbake til Stortinget og informerer om
det.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.