Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Camilla Strandskog (H) [12:51:17 ] (ordfører for saken): Jeg
vil først takke komiteen for godt samarbeid ved behandlingen av
denne saken.
Debatter om fødetilbudet
skaper stort engasjement i hele landet. Det er forståelig. Gravide
kvinner er i en sårbar posisjon. Derfor mener Høyre det er viktig
at de opplever at de er trygge og får den hjelpen de trenger. Norge
er heldigvis et av verdens tryggeste land å føde i, og slik skal
det fortsette å være. En god og velfungerende følgetjeneste er viktig
for tryggheten til de fødende. Derfor har helseministeren allerede
bestemt at følgetjenesten skal kartlegges, og fristen for rapportering
er 1. mars i år.
Heldigvis er flertallet
i komiteen enig i at det pågår mye bra arbeid fra regjeringens side
på fødselsomsorg. For Høyre har det f.eks. vært viktig å ta tak
i konsekvensene flere komplekse fødsler har for både bemanning og finansering,
for dette henger nøye sammen. Andelen fødsler som skjer uplanlagt
utenfor institusjon, har vært stabil siden 1999 og ligger på 0,6–0,7 pst.
De aller fleste uplanlagte fødsler utenfor institusjon skjer i sentrale strøk.
Men uansett hvor i landet man bor, er det viktig å sørge for god
oppfølging av gravide lokalt og sikre at de kommer til fødeinstitusjonen
i tide. Det er derfor bra at det nå er stilt krav til de regionale
helseforetakene om tilbud om følgetjeneste i oppdragsdokumentet
for 2020. Der er det også presisert at 90 minutter er en veiledende grense
som må beregnes ut fra hvor folk faktisk bor, og ikke ut fra beliggenheten
til kommunesenteret. Det har mye å si i et langstrakt land hvor
folk bor spredt.
Selv om Høyre
ikke støtter forslagene som fremmes i dag, betyr ikke det at vi
ikke vil at fødselsomsorgen skal bli enda bedre. Vi vil ha en kartlegging
av følgetjenesten. Det er allerede igangsatt. Og vi mener Helsedirektoratets
oppdrag med å etablere en faggruppe som skal se på om arbeidssituasjonen
for jordmødrene har endret seg over tid, er et godt tiltak som raskt
kan gi resultater. Det er gode prosesser som allerede er i gang
for å sikre at fødetilbudet blir enda bedre.
Jeg regner med
at mindretallet vil redegjøre for sitt syn.
Tuva Moflag (A) [12:53:55 ] : Tilgang til likeverdige helsetjenester
er bærebjelken i den norske offentlige helsetjenesten. Det betyr
at den innsatsen og de ressursene vi legger inn i vår felles helsetjeneste,
også skal bidra til å viske ut forskjellene som ligger i bunnen.
Det kan eksempelvis dreie seg om økonomi, språk eller geografi.
Økonomi kan være et hinder for kvinner som ønsker ultralyd i uke
12, men som blir overlatt til en helprivat helsetjeneste. Mangel
på et offentlig tilbud skaper en todeling av helsetjenesten som
Arbeiderpartiet ikke ønsker. Språk kan være et hinder for kvinner
som er nye i Norge, og som føler seg usikre når de skal gjennom
noe så stort og krevende som en fødsel. Derfor heier vi på tilbud
som flerkulturell doula, som gir kvinner et trygt anker, som snakker
deres språk, gjennom både svangerskap, fødsel og barseltid. Geografi
kan skape utfordringer for kvinner som bor langt unna sykehus, og det
er denne forskjellen og dette hinderet en god følgetjeneste skal
bidra til å utjevne. En velfungerende følgetjeneste er avgjørende
for å gi kvinner med lang reisevei en trygg og god fødselsopplevelse.
I dag er ikke denne følgetjenesten god nok.
Sommeren 2019
kunne VG fortelle at så mange som 77 kommuner ikke har en følgetjeneste
for kvinner med mer enn 90 minutters reisevei til sykehus. Det er
uakseptabelt. Vi i Arbeiderpartiet mener det må være høyeste prioritet
å sikre disse kvinnene den følgetjenesten de allerede har krav på.
Det er også grunnen til at Arbeiderpartiet ikke vil støtte Senterpartiets
forslag om 60 minutter. Vi mener det er uklokt å innskjerpe kravet når
det allerede i dag er store mangler i tilbudet. Vi er bekymret for
at Senterpartiets forslag paradoksalt nok kan føre til en sentralisering
av tilbudet. Vi risikerer at et tilbud til kvinnene som bor nærmest,
går på bekostning av kvinnene med aller lengst reisevei. På direkte
spørsmål til Jordmorforeningen om 60 versus 90 minutter i høringen
om fødetilbudet, Dokument 8:148 S for 2018–2019, understreket de
at den viktigste prioriteringen må være å oppfylle dagens krav til
følgetjeneste.
Arbeiderpartiet
vil først og fremst følge opp og legge til rette for at alle kvinner
er dekket av 90-minutterskravet. Arbeiderpartiets løsninger inkluderer
følgende: Vi har et romsligere sykehusbudsjett som gjør det enklere for
landets helseforetak å løse de oppgavene vi har tillagt dem. Vi
holder vårt valgløfte om 12 mrd. kr mer til sykehusene i denne fireårsperioden.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 foreslo vi en tilskuddsordning som
ville sikre at alle eksisterende jordmorstillinger i kommunehelsetjenesten
kan økes til heltidsstillinger. Sammen med de andre rød-grønne partiene
og Kristelig Folkeparti, før de gikk inn i regjering, fikk vi flertall
for følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å opprette ytterligere en jordmorutdanning, i for eksempel Stavanger,
for å møte framtidens behov for jordmødre, både på sykehus og i
kommunehelsetjenesten.»
Vi er glade for
at dette nå er i gang i Stavanger.
Jeg tar til slutt
opp forslaget vi står sammen med Senterpartiet og SV om.
Presidenten: Representanten
Tuva Moflag har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [12:57:16 ] : Følgjetenesta skal sikra at
det finst jordmødrer i beredskap som kan følgja fødande med lang
reiseveg til fødetilbodet. Hensikta er å skapa medisinsk-fagleg
forsvarleg grunnlag og tryggleik for den gravide undervegs. Sidan
2010 har dette vore helseføretaka sitt ansvar. Dette ansvaret har
helseføretaka ikkje tatt på alvor. Ei kartlegging som VG gjennomførte
i fjor sommar, viste at 77 kommunar manglar tilbod om følgjeteneste
trass i lang reiseveg til fødeinstitusjonen. Det er mange som har
trudd at dette i dag er ei lovpålagd oppgåve for helseføretaka.
Det er det ikkje. Det er heller ikkje slik at fødande med meir enn
halvannan time reiseveg har rett på tenesta, for det finst ikkje
noko lovkrav om at helseføretaka skal tilby dette. Grensa på halvannan
times reiseveg er heller ikkje absolutt. Det er slått fast i Helsedirektoratet
sine kvalitetskrav at grensa er rettleiande.
I samband med
behandlinga av den siste stortingsmeldinga om fødetilbodet, Meld. St. 12
for 2008–2009 En gledelig begivenhet, vart det føreslått i merknad
at helseføretaka skulle ha ansvaret for følgjetenesta. Det står
vidare i merknad at det er «naturlig å foreslå én til halvannen
times reisevei som veiledende grense, men dette vil avhenge av kommunikasjonsforhold,
hvor langt fødselen er kommet etc.».
Men VG si kartlegging
tyder på at helseføretaka no tolkar dette som 90 minutts grense,
i beste fall som ei minimumsgrense, og i verste fall ei grense som
ein kan sjå bort frå fordi ho er rettleiande. I tillegg kjem det
fram at helseføretaka ikkje har rekna avstanden til bustad, men
til kommunesenter. VG si kartlegging har òg vist at 18 pst. av alle
kommunar har meir enn 2 timars reiseveg til nærmaste fødeavdeling.
Det er ein auke på 5 prosentpoeng sidan 2012.
Mange plassar
i landet opplever kommunane no at helseføretak prøver å skyva ansvaret
for følgjeteneste og beredskap over på kommunen. Senterpartiet meiner
at denne utviklinga må stoppast.
Ny forsking basert
på norske forhold viser at det er auka risiko ved lang reiseveg
til fødeinstitusjon. Forsking som Hilde Engjom ved Universitetet
i Bergen har gjort, viser at risikoen for ikkje planlagd fødsel
utanfor institusjon vert fem gongar så høg med reiseveg på over 1 time.
Risikoen for at barn døyr under eller like etter fødsel, er tredobla
ved ikkje-planlagd fødsel utanfor institusjon samanlikna med fødsel
på institusjon. Forsking viser også at førstegongsfødande med over
1 times reiseveg til fødeinstitusjon har 50 pst. høgare risiko for
å få potensielt livstruande komplikasjonar. Vi meiner difor at det
er medisinsk-faglege grunnar til å setja retten til følgjeteneste
til 1 times reiseveg. Vi føreslår òg at helseføretaka skal ha ei
lovfesta plikt til å tilby det.
Vi fremjar i dag
to lause forslag, nr. 4 og 5, som skal erstatta forslag nr. 2 i
innstillinga. Med det tar eg opp desse forslaga.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:00:34 ] (komiteens leder):
Stortinget fattet følgende vedtak i forbindelse med behandlingen
av to Dokument 8-forslag våren 2018:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten
for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»
Kristelig Folkeparti
stemte for dette, og jeg deler forslagsstillernes engasjement i
saken som nå er oppe til debatt, for kvinner skal kjenne seg trygge
når de skal føde. I verste fall kan det handle om liv og død. Det
at så mange som 77 kommuner ikke har følgetjeneste til kvinner med
reisevei over 90 minutter, er helt uakseptabelt, og vi må prioritere
arbeidet med å sikre disse kvinnene den følgetjenesten de allerede
har krav på.
Ansvaret for følgetjenesten
og nødvendig beredskap for fødende og gravide ble overført til helseforetakene
1. januar 2010, på lik linje med ansvaret for annen syketransport,
inklusiv ambulansetjeneste. Tjenesten skal organiseres i et samarbeid
mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, men det
hersker nå stor grad av usikkerhet om dette samarbeidet fungerer
godt nok. Jeg er derfor glad for at helseministeren i 2019 ga helseregionene
i oppdrag å kartlegge følgetjenesten, med frist for rapportering
i mars 2020.
Andelen fødsler
som skjer uplanlagt utenfor institusjon, har vært stabil siden 1999
og ligger på 0,6–0,7 pst. Det største antallet – det har blitt sagt
tidligere – av slike fødsler finner sted i sentrale strøk. For eksempel
ble det født 79 barn uplanlagt utenfor institusjon i Oslo og Akershus,
mens de tilsvarende tallene for Finnmark og Sogn og Fjordane var
8 og 13.
Det har også vært
uro rundt hvordan reiseavstanden faktisk beregnes. I oppdragsdokumentet
for 2020 vil det bli presisert at 90 minutter er en veiledende grense,
som må beregnes ut fra faktisk bosettingsmønster, ikke beliggenhet
i kommunesenteret.
Norge er et av
verdens tryggeste land å føde i, men vi har ingen å miste. Derfor
skal vi fortsette arbeidet med å redusere antallet uplanlagte fødsler
utenfor institusjon og gjøre det trygt for kvinner med lang reisevei
til fødetilbudet.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:03:14 ] : Jeg fremmer vårt forslag.
Presidenten: Representanten
Nicholas Wilkinson har da tatt opp det forslaget han viste til.
Statsråd Bent Høie [13:03:39 ] : De regionale helseforetakene
har ansvaret for følgetjenesten, og en velfungerende følgetjeneste
er viktig for den fødendes trygghet. I likhet med forslagsstillerne
er heller ikke jeg fornøyd med at helseregionene ikke har fått på
plass en god nok følgetjeneste. I årets oppdragsdokument har jeg
derfor gitt helseregionene en klar føring om at helseforetakene
skal få på plass følgetjenesten. Jeg har også presisert at 90 minutter
er en veiledende grense som må beregnes ut fra faktisk bosettingsmønster,
ikke beliggenheten til kommunesenteret.
Kravet i oppdragsdokumentet
om følgetjeneste må også ses i sammenheng med Helsedirektoratets
oppdrag om å belyse hva endringer i kompleksitet i fødselsomsorgen
betyr for bemanning og finansieringssystem.
I representantforslaget
er det fremmet forslag om å gi helseforetakene en lovfestet plikt
til å tilby følgetjeneste for fødende med mer enn 60 minutters reisevei
til fødestedet. I likhet med flertallet i helse- og omsorgskomiteen
og medlemmene fra Arbeiderpartiet stiller jeg meg undrende til at
Senterpartiet fremmer forslag om et 60-minutterskrav før 90-minutterskravet
er innfridd, og dermed legger et enda større press på jordmortjenesten i
distriktene.
Når det gjelder
deler av forslaget om å gi helseforetakene en lovfestet plikt til
å tilby følgetjeneste, er min vurdering at de overordnende rammene
for følgetjenesten er ivaretatt gjennom lovpålagte plikter og krav
til faglig forsvarlighet i lovverket og gjennom kravene i Helsedirektoratets
faglige veileder. Det mest hensiktsmessige virkemiddelet er derfor
å stille krav i oppdragsdokumentet for 2020 til helseregionene.
Det er ingen tvil
om at det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for følgetjenesten,
men jeg vil understreke at følgetjenesten bygger på et samarbeid mellom
kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, med prehospitale
tjenester som legevakt og ambulanse og kommunale jordmødre.
Det viktigste
for å sikre tryggheten for de fødende er en god jordmorberedskap
lokalt og følgetjeneste for dem med lang reisevei. Med tettere oppfølging
av gravide kan vi fange opp flere svangerskap med komplikasjoner
og svangerskap der det er risiko for fødselskomplikasjoner, eller
at fødselen vil skje fort og uventet. Det er en av grunnene til
at vi nå satser målrettet for å øke antallet jordmødre i kommunene,
en satsing som har gitt gode resultater. Slik sikrer vi at kvinner
med lang reisevei til fødestedet følges av jordmor.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [13:06:25 ] : Som vi har vært inne på i debatten,
fikk vi en gjennomgang – utført av VG – sommeren 2019, som pekte
på at hele 77 kommuner ikke hadde en god nok følgetjeneste per i
dag. Antallet kommuner har vel kanskje gått ned fra nyttår, men
det er vel andre årsaker til det enn at kvinnene har fått en bedre
følgetjeneste. Vi uttrykte den gangen at vi ønsket at statsråden
skulle redegjøre for situasjonen, og ikke minst at han skulle forklare
hvilke tiltak man ville sette i gang for å bedre situasjonen i disse
77 kommunene. Så da får statsråden anledning nå:
Hvordan vil statsråden
redegjøre for situasjonen, og hvilke strakstiltak kan vi forvente?
Statsråd Bent Høie [13:07:10 ] : Som vi har vært inne på, ga
jeg allerede i forkant av VGs undersøkelse helseregionene i oppdrag
å undersøke situasjonen. Så kom VG oss i forkjøpet. Da sa jeg veldig
klart at når de kunne vise det resultatet, kom jeg til å følge dette
direkte opp i oppdragsdokumentet for 2020. Det har jeg også gjort. Det
betyr at helseregionene nå har et klart oppdrag – å etablere en
følgetjeneste som er bedre, og som er i tråd med de faglige kravene
som står bl.a. i veilederen fra Helsedirektoratet.
Det aller viktigste
bidraget er å sørge for at det faktisk er jordmødre som kan gjøre
denne jobben. Regjeringen har tatt et stort løft for nettopp å styrke
jordmortjenestene i kommunene. Det er fortsatt slik at 40 mill. kr
av tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten er øremerket
jordmortjenesten. Hvis noen av disse kommunene mangler en jordmortjeneste,
vil de ha mulighet til å få støtte.
Tuva Moflag (A) [13:08:17 ] : Vi er spente på å følge situasjonen
nøyere i og med at oppdraget ble gitt for 2020. Jeg håper situasjonen
bedrer seg snarlig.
Et av tiltakene
som Arbeiderpartiet foreslo i årets budsjett, som vi er ganske fornøyde
med selv, er en tilskuddsordning for å gi alle jordmødre i kommunehelsetjenesten
full stilling. Mange peker på at det er en del av sårbarheten i
jordmortjenesten. Det handler om at de må være på alerten døgnet
rundt når en kvinne skal føde, selv om de kanskje bare har en liten
stillingsprosent i utgangspunktet. Jeg lurte på om statsråden kunne
gi en vurdering av Arbeiderpartiets gode forslag på dette området.
Statsråd Bent Høie [13:08:53 ] : Jeg er helt enig i at vi bør
tilstrebe mest mulig heltidsstillinger, fulle stillinger. Men på
grunn av at regjeringen har et stykke igjen før vi har lyktes med
kommunereformen, er det nok en del kommuner som er så små at de
ikke nødvendigvis har et grunnlag for å tilby det.
Jeg tror at en
kanskje enda bedre løsning enn å ha 100 pst.-stilling i en kommune,
nettopp er å ha delte stillinger mellom kommunene og helseforetaket,
slik vi f.eks. ser har fungert veldig bra i vest, i Helse Førde.
Det er en veldig god ordning som sikrer både hele stillinger til
jordmødrene, som sikrer et godt samarbeid mellom sykehusene og kommunene,
og som bidrar til at den gravide blir fulgt av samme jordmor både
under svangerskap og fødsel og i etterkant av fødselen. Det er en
av de modellene vi ønsker at flere skal ta i bruk.
Tuva Moflag (A) [13:09:52 ] : Nå er det sånn at Arbeiderpartiets
forslag knytter seg til den enkelte jordmor og at hver jordmor skal
få full stilling, slik at det blir attraktivt – ikke nødvendigvis
at hver kommune uavhengig av kommunestørrelse skal ha en full stilling. Delte
stillinger kan absolutt være en løsning for å få opp både stillingsandelen
og kvaliteten.
Spørsmålet er
da: Hvordan ser statsråden for seg finansieringen her? Det har jo
vært et av de springende punktene når diskusjonen om følgetjeneste
har kommet opp, at det har blitt en konflikt om hvem som skal plukke
opp regningen. Kan statsråden bekrefte at det er helseforetaket
som har plikt til å finansiere dette, eller hvordan ser han for
seg at dette skal foregå?
Statsråd Bent Høie [13:10:34 ] : Det er helt klart at det er
helseregionen som har ansvaret for følgetjenesten. Det var da Arbeiderpartiet
satt i regjering man gjorde den endringen. Man sørget for at det
var helseregionen som fikk dette ansvaret der denne tjenesten tidligere
var finansiert over folketrygden. Så jeg mener det er veldig tydelig
og klart. Men det er selvfølgelig en fordel at helseregionene flere
steder inngår gode avtaler med kommunene om dette. Noe av det jeg
har reagert på, er at det har kommet fram at det er kommuner som har
ønsket avtaler med helseforetaket for å bedre følgetjenesten, som
ikke har fått den type avtaler. Det mener jeg selvfølgelig ikke
er akseptabelt, og det forventer jeg nå blir fulgt opp som et resultat
av oppdragsdokumentet for 2020.
Kjersti Toppe (Sp) [13:11:38 ] : I høyringsinnspel til komiteen
frå Norsk Sykepleierforbund og Jordmorforbundet skriv dei at dei
er kjende med at ein fleire stader no baserer seg på ei ånd av frivillig
innsats for å løysa situasjonen. Blant anna tenkjer eg vi kan sjå
til Nord-Møre, der éi jordmor har stått for følgjetenesta sidan
2018, og det stipulerte behovet er iallfall seks jordmødrer i ein
turnus. Når det er klart at dette er ansvaret til helseføretaka,
korleis kan helseministeren forklara at eit helseføretak i så mange
år ikkje har tatt ansvaret for å sørgja for følgjetenesta, og at
ein må basera seg på frivillig innsats av jordmødrer som tar ansvar?
Statsråd Bent Høie [13:12:33 ] : Svaret på det er – punkt 1
– at jeg ikke har akseptert måten dette har vært håndtert på tidligere,
og derfor har jeg gitt et helt nytt og tydelig oppdrag om dette
i 2020.
Så er det sånn
at lenge før dette ble en sak, har regjeringen vært veldig tydelig
på at vi mener vi overtok en situasjon i norsk fødselsomsorg med
en kraftig underdekning av jordmødre i kommunene. Det er det som
har vært vår hovedprioritering å få rettet opp etter åtte år med
rød-grønt styre. Det betyr at vi nå har økt antall jordmorårsverk
innen utgangen av 2017 med 46,2 pst., fra 279 til 408 årsverk. Denne
utviklingen fortsatte i 2019, og vi har fortsatt øremerkede midler
i 2020, 40 mill. kr, som er øremerket jordmorårsverk. Vi forventer
at den positive utviklingen fortsetter. Det er en forutsetning at
det også er jordmødre ute i kommunene som kan gjøre den jobben.
Kjersti Toppe (Sp) [13:13:37 ] : Erfaringa med at det ikkje
er lovfesta, som vi no føreslår, er at helseføretaka ikkje respekterer
at det er ansvaret til helseføretaka, og ikkje minst er erfaringa
at dei iallfall vegrar seg for å betala for det og skyver det over
på kommunane. Det er det mange eksempel på. Er ikkje dette eit så
viktig ansvar for spesialisthelsetenesta at det burde vore forankra
i f.eks. spesialisthelsetenestelova? Vårt resonnement er at det
ikkje nyttar igjen å ta dette opp i oppdragsdokumentet – det har
vore gjort mange gonger før. Det må faktisk lovfestast som ei spesialisthelsetenesteoppgåve.
Elles vil ein sjå at det som har vore utviklinga dei siste åra,
berre fortset.
Statsråd Bent Høie [13:14:37 ] : Nei, det oppdraget som jeg
har gitt nå i 2020, har ikke blitt gitt før, så det er ikke riktig
at det har vært forsøkt før uten å virke.
Punkt 2: Vi mener
at en forsvarlig følgetjeneste allerede er en del av lovkravet.
Både i kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven
ligger det en plikt til å gi et forsvarlig tilbud til fødende. Dette
inngår i dette, samtidig som det også er en veileder for Helsedirektoratet,
som en selvfølgelig også skal følge.
Så er det sånn
at Senterpartiet i festtalene snakker om en tillitsreform i helsetjenesten,
men i stortingssalen er Senterpartiet den fremste eksponenten for
å detaljregulere enhver ting som skal skje i helsetjenesten, med
forskrifter og lover. Det er det motsatte av tillitsreformen, som
partiet snakker fint om i festtaler.
Kjersti Toppe (Sp) [13:15:35 ] : Ja, Senterpartiet vil gå langt
for å sikra kvinners rettar og kvinners helsetilbod, og vi vil gå
langt for å sikra kvinners krav til å få tryggleik for ei god følgjeteneste.
Når vi veit at det med denne regjeringa har vorte enda fleire kommunar
som har lenger enn 1,5 time til fødestaden, betyr faktisk følgjetenesta
veldig mykje. Når vi ser at dette, som er eit anbefalt krav til
føretaka, ikkje vert følgt opp, meiner vi at vi bør styra betre
frå Stortinget si side.
Statsråden har
vore uklar på om det faktisk er helseføretaka som skal finansiera
dette. Statsråden seier at det er ansvaret til helseføretaket, men
kan han bekrefta at følgjetenesta skal finansierast av helseføretaket?
Statsråd Bent Høie [13:16:36 ] : For det første er det sånn
at Senterpartiet ikke bare vil gå langt for å styre i detalj når
det gjelder fødende kvinner. Hadde de reservert den holdningen kun
til tilbudet til fødende kvinner, hadde det vært en viss forståelse
for argumentasjonen, men problemet er at Senterpartiet går inn for
å gå langt i å styre i detalj på vegne av en hvilken som helst interesse
knyttet til helse i dette samfunnet. Det betyr at Senterpartiet
er en kontinuerlig forslagsstiller av en rekke representantforslag
og lovforslag som er nettopp det motsatte av det som partiet snakker
om når de snakker i overskrifter, nemlig en tillitsreform i helsetjenesten.
Hadde det vært sånn at det var forbeholdt akkurat denne pasientgruppen,
hadde dette holdt. Men det er jo noe som Senterpartiet mener konsekvent
nesten i enhver sak, at Stortinget skal detaljregulere mer og mer av
det som foregår ute i helsetjenesten. Det er de facto det motsatte
av en tillitsreform.
Det er helseregionene
som har ansvaret for følgetjenesten. Det innebærer også ansvaret
for finansieringen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) [13:18:03 ] : I denne saka har vi ikkje
fått mykje støtte av dei andre partia i Stortinget, men vi har fått
klar støtte frå Sykepleierforbundet og Jordmorforbundet, som tilrår
at helseføretaka vert gitt ei plikt til å sikra jordmorberedskap
og tilby følgjeteneste til alle fødande som har meir enn 60 minutts
reiseveg frå bustad til fødestad. Dei viser til at dette er på bakgrunn
av ny forskingsbasert kunnskap. Det har vi òg gjort greie for i
vårt forslag.
I innstillinga
til denne saka ligg forslag nr. 1, som Senterpartiet har saman med
Arbeidarpartiet og SV, om å sikra at følgjetenesta vert ein del
av dei lovpålagde samarbeidsavtalane. Det var noko som kom som innspel
i høyringa, og eg er glad for at ein har fått støtte for det. Men
det held jo ikkje at det skal vera ein del av dei lovpålagde samarbeidsavtalane.
Eg meiner det er utruleg viktig at føretaka no innser alvoret, og
at dei får ei lovpålagd plikt til å tilby følgjeteneste. Det er
òg grunnen til at vi har splitta opp forslaget vårt frå innstillinga og
heller tar det som to separate forslag, slik at kanskje fleire kan
stemma med oss når det gjeld dette i dag. Det er altså eitt forslag,
nr. 4, der vi ber regjeringa om å fremja forslag om å lovfesta helseføretakas
plikt til å tilby følgjeteneste for fødande, og eitt forslag, nr. 5,
om at Stortinget ber regjeringa sørgja for at dei regionale helseføretaka
tilbyr følgjeteneste til alle fødande som har meir enn 60 minutts
reiseveg frå bustad til fødestad. Så kjem Senterpartiet òg til å
stemma for forslag nr. 3, frå SV i innstillinga.
Eg meiner det
er feil at mange no omtalar det som om kravet i dag har ei grense
på 90 minutt. Eg prøvde i det første innlegget mitt å gjera greie
for at da Stortinget vedtok dette i 2010, kom det klart fram at
det var tenkt frå 1–1,5 times grense, og ikkje som ei minimumsgrense på
1,5 time, slik det vert praktisert i helseføretaka i dag. Det er
vel knapt nokon som kan finna eksempel på at kvinner med omkring
ein times reiseveg får følgjeteneste. Difor meiner vi at 60-minuttsgrensa
ikkje er noko nytt. Det er ei oppfølging av det som heile tida har
vore Stortingets intensjon for følgjetenesta, og no er det dokumentert
kunnskap som gjer at det er ekstra viktig å slå det fast.
Tuva Moflag (A) [13:21:22 ] : Jeg tar bare ordet til en kort
stemmeforklaring.
Vi kommer til
å støtte forslag nr. 4, men ikke forslag nr. 5.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel