Stortinget - Møte tirsdag den 3. desember 2019 *

Dato: 03.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 70 S (2019–2020), jf. Dokument 8:160 S (2018–2019))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [10:33:29]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken, Freddy André Øvstegård og Arne Nævra om rettferdig skattlegging av internasjonale selskap (Innst. 70 S (2019–2020), jf. Dokument 8:160 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Une Bastholm (MDG) [] (ordfører for saken): Jeg ønsker først å takke representanter fra SV for å ha fremmet dette forslaget om rettferdig skattlegging av internasjonale selskaper, altså selskaper som i dag på lovlig vis unngår å betale skatt til fellesskapet.

Temaet har vært debattert i denne salen flere ganger. Denne gangen har vi greid å få litt større enighet i komiteen om problembeskrivelsen, men partiene i komiteen er uenige i hvordan vi skal løse problemet. Opposisjonen har derfor fremmet elleve forslag som skal bidra til norske initiativer for en mer rettferdig skattlegging av internasjonale selskaper, og de første sju forslagene fremmes av en samlet opposisjon.

Stridens kjerne er om vi kun skal vente på internasjonalt framforhandlede løsninger eller gjøre som mange andre land har gjort: å foreta oss noe i egen skattelovgivning mens vi venter. De fleste støtter nemlig internasjonale forhandlinger og er enig i at det optimale for å kunne skattlegge grenseoverskridende forretningsmodeller er grenseoverskridende skatteregler. Men akkurat det er også enklere sagt enn gjort.

Vi i Miljøpartiet De Grønne mener vi ikke har råd til å sitte og vente på internasjonal enighet. Skatteplanlegging av denne typen har store konsekvenser for tilliten til demokratier og inntekter til demokratier, og det fører dessverre også til en ujevn konkurranse. Det kan ta lang tid å komme i mål med en felles løsning for OECD-landene, hvis vi det hele tatt greier det, bl.a. fordi interessene mellom statene i OECD er veldig forskjellige.

Det er ikke bare de største selskapene som har funnet ut hvordan de unngår skatt. Sist ut nå er vindkraftinvestorene, som trekker overskudd ut av Norge gjennom å sette en høy rente på interne lån som de gir seg selv. Dette er en velkjent metode for å overføre overskudd til lavskattland som Irland og Caymanøyene.

I Norge har vi lang tradisjon for å sikre at deler av gevinstene fra våre naturressurser kommer fellesskapet til gode. Skatt på vannkraft har gitt kraftkommunene inntekter fra lokale ressurser og samtidig en kompensasjon for at naturen legges i rør. Derfor reagerer nok også mange litt ekstra nå når det viser seg at pengene fra vindkraftproduksjon går rett ut av landet. Til og med Fremskrittspartiet har vært provosert over dette. «En cowboybransje (…) ute av kontroll», har representanten Saudland kalt bransjen. Det er interessant at også regjeringspartiene er indignert, for det er regjeringen selv, og finansministeren fra Fremskrittspartiet, som i årevis har utsatt å fremme forslag som ville ha forhindret slik overskuddsflytting.

Kildeskatt på renter og royalties ville ha bidratt til å løse dette problemet. Regjeringen har flere ganger lovt å fremme et lovforslag til Stortinget om det, men det er hittil ikke blitt fulgt opp. Statsråden må gjerne oppklare hvorfor det ikke har skjedd.

Vi får håpe at de nye signalene betyr at vi får økt støtte til det forslaget som fremmes i Stortinget her i dag om at regjeringen kommer til Stortinget med et forslag om innføring av kildeskatt på renter og royalties, i løpet av våren.

Jeg tar også herved opp forslag nr. 1–8, som Miljøpartiet De Grønne er med på.

Presidenten: Representanten Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ingrid Heggø (A) []: For Arbeidarpartiet er det viktig at skattesystemet har stor tillit i befolkninga, og at ein opplever det rettferdig. Då må òg internasjonale selskap bidra, og skatteomgåing og overskotsflytting må ein kjempa mot.

Vi meiner alle at skattlegging av multinasjonale selskap krev internasjonale løysingar, men der regjeringspartia er svært fornøgde med status quo og ikkje vil vera pådrivarar, står vi i opposisjonen samla og peikar på fleire område der det bør koma nasjonale tiltak i påvente av internasjonal einigheit.

Arbeidarpartiet har merka seg det gode arbeidet som vert gjort i OECD, og at målet om omforeinte løysingar i 2020 ligg fast, men med føresetnaden om konsensus i alle saker, og at dette også skal implementerast i alle land, vil dette ta tid. Det er heller ikkje sikkert at tiltaka som kjem, er heilt tilstrekkelege. Fleire andre land har alt vedteke nasjonale reglar, f.eks. Frankrike, Storbritannia, Spania og Italia, og Tyskland og Danmark jobbar med å få på plass nasjonale reglar. Det vil såleis ikkje vera ein åleinegang frå Noreg si side.

Nasjonale skattegrep treng ikkje vera til konkurranseulempe for norsk næringsliv. Det kan òg vera ein fordel ved at konkurransevridinga vert stoppa eller dempa. Difor har ein samla opposisjon føreslege – i påvente av internasjonalt rammeverk – å greia ut å leggja til rette for meir rettferdig skatt som òg omhandlar internasjonale selskap. Då kan Noreg kjapt tilpassa seg internasjonal einigheit når den kjem.

Innføring av kjeldeskatt på royalty og rente er eit eksempel på eit nasjonalt tiltak som bør vera godt mogleg å ha innført før revidert budsjett 2020, men då må også regjeringa reforhandla skatteavtalar der det er vedteke unntak for kjeldeskatt på royalty og rente. Dette arbeidet kan starta straks, det er ingen grunn til å venta. Også å få greia ut omvendt kredittfrådrag er eit anna godt forslag frå opposisjonen, og også utviding av land-for-land-rapporteringa.

Eit hjartesukk til slutt: Eg skulle ønskja regjeringa kunne slutta med å beinfly etter pensjonistar og sjekka ut naturalytingane ned til den minste krone for vanlege folk og heller bruka den energien på å få internasjonale selskap til å betala sin del av skatt på forteneste som vert opparbeidd her i landet.

Eg tek hermed opp forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Det er bred politisk enighet i Norge om betydningen av å ha et skattesystem som sørger for at internasjonale selskaper beskattes, og som reduserer muligheten for skattetilpasninger som overskuddsflytting og dobbeltbeskatning.

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å motvirke skattetilpasninger som uthuler skattegrunnlaget. Innstramminger i rentebegrensningsregelen og i hjemmehørendebegrepet samt innføring av land-til-land-rapportering til skattemyndighetene for multinasjonale foretak er eksempler på slike tiltak. Det er også gjort innstramminger i beskatningsreglene for utbytte fra utenlandske selskap. Likevel er det slik at den digitale virkeligheten fortsatt utfordrer de internasjonale reglene for beskatning av multinasjonale selskaper.

Når verdiene i økende grad er immaterielle, digitale og grenseoverskridende, er ikke lenger et hundre år gammelt internasjonalt rammeverk for skattlegging av selskaper basert på fysisk tilstedeværelse tilstrekkelig for å sikre en rettferdig fordeling av beskatningsretten. Økende bruk av kryptovaluta og blokkjedeteknologi utfordrer også kompetansen til å fastsette de reelle økonomiske verdiene på selskaper, på transaksjoner og på overskudd.

Norge er en pådriver i arbeidet som pågår i OECD med å utvikle nye felles skatteregler som kan møte disse utfordringene. Derfor var det viktig å forlenge behandlingen av denne saken etter at OECD tidlig i oktober la fram et forslag til et nytt globalt skatteregime – en skisse til en internasjonal løsning for hvordan man kan skattlegge den digitaliserte økonomien konsentrert om de forbrukerrettede virksomhetene. Det vil innebære at alle land får rett til å skattlegge en viss andel av den verdiskapingen som skjer i landet, slik at høyprofitable, konsumentrettede multinasjonale selskaper, digitale selskaper inkludert, må betale skatt i de landene der de opererer. Muligheten til å flytte overskudd for å unngå skattlegging vil dermed være fjernet.

Unntaket fra dette vil etter OECD-skissen være industrier basert på utvinning av naturressurser, for Norges del f.eks. olje og gass, som fortsatt skal skattlegges der de utvinnes, ikke i sluttleddet av verdikjeden – altså et vesentlig unntak som er av stor betydning for norsk økonomi.

Skattlegging av grensekryssende digital virksomhet er en internasjonal utfordring som må løses gjennom internasjonalt samarbeid og utforming av gjensidig forpliktende avtaler. Her skal Norge fortsatt bidra aktivt, og OECDs siste forslag viser at vi er et langt skritt videre.

Dersom forslagene får nødvendig prinsippavklaring på G20-møtet i januar, vil man kunne gå videre med detaljutformingen, fastsetting av terskelverdier og skattesatser som skal gjelde ulike tilfeller. Målet er en konsensusbasert, stabil og langsiktig internasjonal skatteløsning som fjerner behovet for at enkeltland innfører egne tiltak for å sikre skatteinntekter. Ensidige tiltak vil kunne ramme norsk næringsliv, en konsekvens vi nå ser Frankrike merker fra USA, og en slik utvikling er vi ikke villige til å bidra til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er i vår felles interesse at vi finner effektive tiltak mot skatteomgåelse og overskuddsflytting, slik at vi sikrer at internasjonale selskaper betaler den skatten de skal betale. Vi vet at det hvert år er milliarder av kroner som sluses inn i skatteparadiser, og at nye forretningsmodeller og komplekse selskapsstrukturer utfordrer vår evne til å finansiere gode tjenester. Dette er et stort problem globalt, og vi kan ikke være naive for hvordan dette går ut over vår mulighet til å finansiere de store fellesskapsoppgavene også her i Norge.

At selskaper betaler den skatten de skal, er avgjørende for at vi skal kunne tilby gode tjenester nær folk. Det handler om å sikre finansiering av de store velferdsoppgavene i framtiden, enten det gjelder at man får helsehjelp hvis man blir syk, eller at vi har en beredskap som folk kan stole på i en krisesituasjon. Dette handler også om at vi skal ha tillit til at skattesystemet fungerer rettferdig. Det kan ikke være sånn at vanlige arbeidsfolk betaler skatt av sine hardt opptjente lønninger, mens multinasjonale selskaper tar ut store overskudd uten å legge igjen penger til fellesskapet. Det handler også om at ingen skal få konkurransefordeler fordi de ikke betaler skatt. Skattesystemet må bidra til rettferdig konkurranse mellom norske og utenlandske bedrifter. Det er et grunnleggende prinsipp at verdiskaping som skjer i Norge, skal skattlegges i Norge.

Senterpartiet mener det er behov for innstramminger i regelverket for land-for-land-rapportering og fremmer forslag om dette. Samtidig er det viktig at vi husker på at næringslivet er mangfoldig. Vi må sørge for at de reglene vi innfører, ivaretar hensynet til norske arbeidsplasser og konkurranseevnen til norske bedrifter, og at vi unngår unødvendig byråkrati. Dersom vi ikke passer på dette, risikerer vi å pålegge en unødvendig stor belastning på små og mellomstore bedrifter.

Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Trygve Slagsvold Vedum har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Verden taper hundrevis av milliarder av dollar i manglende skatteinntekter fra multinasjonale selskaper hvert eneste år. Skatt er sivilisasjon. Det er finansiering av vår felles velferd, som helsevesen og skole, og felles infrastruktur, som veier, vann og avløp. Men vi har et skattesystem i dag som ikke er tilpasset dagens økonomi, forretningsmodeller og selskapsstruktur. Årlig går Norge glipp av om lag 10–15 mrd. kr i tapte skatteinntekter. Det er mye. I tillegg til å være et stort problem for velferdsstaten blir de superrike enda rikere, for mange av de pengene som superrike gjemmer unna, kommer fra de store overskuddene de sitter igjen med som eiere eller aksjonærer i selskaper som planlegger seg til minst mulig skatt. Slik øker også de økonomiske forskjellene.

Framover vil behovet for økte inntekter og omfordeling øke i Norge. Vi har klimakrisen, økende ulikhet og fallende oljeinntekter. Da er vi nødt til å rydde i skattesystemet. Internasjonalt er det flere land som går foran og innfører nasjonale regler, som flere har vært inne på tidligere. Da er det på høy tid at regjeringen og stortingsflertallet her erkjenner at de internasjonale sporene tar for lang tid. Illustrerende er også forslaget som kom fra OECD i oktober. OECD kaller selv de ventede effektene for beskjedne. Tax Justice Network Norge anslår at bare 5 pst. av overskuddet som i dag flyttes til skatteparadis, vil bli omfordelt med dette forslaget, og det er før 134 land har sluttet seg til det. Likevel skyver regjeringen prosessene i OECD foran seg i argumentasjonen for hvorfor det er umulig med nasjonale tiltak nå.

Forslagene som ligger i denne innstillingen, går ikke fryktelig langt. Jeg er veldig glad for at opposisjonen kan stå sammen om dem, men det burde ha vært mulig å få et flertall bak dem. Regjeringen har selv sagt at de vil innføre kildeskatt på renter og royalty for å motvirke overskuddsflytting, men datoene som har vært foreslått for høringsforslag og lovforslag, har blitt skjøvet på og skjøvet på. Da må jeg innrømme at min tillit til regjeringen på dette området begynner å bli litt liten.

Vi legger også fram forslag om å reforhandle skatteavtaler for å sikre at kildeskatt på renter og royalties kan innføres for alle land. Mener regjeringen alvor, må også det være en del av den varslede implementeringen.

Også på åpenhet drar regjeringen føttene etter seg. Forslaget om å lukke hullene i land-for-land-rapporteringen og kravet om åpenhet for selskaper som deltar i offentlige anbudsprosesser, vet vi vil bekjempe skatteunndragelse, og det er på ingen måte urimelige endringer, men jeg synes også her at regjeringspartiene kommer med få og dårlige argumenter.

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen vil ha en bedre skattlegging av multinasjonale selskaper. Internasjonale problemer krever internasjonale løsninger, og vi bidrar aktivt til det internasjonale skattesamarbeidet om skatteutfordringer i den digitaliserte økonomien.

Det internasjonale arbeidet for å finne globale løsninger for mer effektiv og rettferdig skattlegging av digitale, multinasjonale selskaper ledes av Inclusive Framework, et samarbeidsorgan med mer enn 130 medlemsland som ble opprettet for å følge opp BEPS-prosjektet.

Vi ser nå at det gjøres fremskritt i det internasjonale arbeidet. I oktober og november sendte OECD-sekretariatet ut på høring to forslag til endringer i skattlegging av flernasjonale selskaper. Det er forslag som skal gi markedsstaten økt beskatningsrett til deler av inntekten fra store flernasjonale selskaper, og som i tillegg skal sikre en minimumsbeskatning av multinasjonale selskap. Forslagene danner grunnlag for Inclusive Frameworks videre arbeid med en rapport med endelige tiltak som skal legges frem i 2020. Norge deltar i dette arbeidet, og vi deltar også i flere arbeidsgrupper som utreder ulike sider av forslagene.

Internasjonalt samarbeid nytter. Et godt eksempel på det er arbeidet med informasjonsutveksling. Skattemyndighetene får i dag langt mer opplysninger fra utenlandske skattemyndigheter enn for bare få år siden. Tilgang på informasjon er en grunnleggende forutsetning for riktig skattlegging og en nødvendig forutsetning for å motvirke uønsket skattetilpasning. Da de nordiske landene gikk sammen om å forhandle informasjonsutvekslingsavtaler med sentrale lavskattjurisdiksjoner i 2007, var denne utviklingen helt utenkelig. Det viser at det er mulig å få til store endringer gjennom målrettet internasjonalt arbeid.

Som tidligere varslet vil regjeringen ganske snart sende et forslag om kildeskatt på renter og royalty på høring.

Så har jeg lyst til å bemerke at dagens nyhet om at USA nå vurderer straffetiltak mot den franske skatten på digitale tjenester, er et eksempel på uheldige konsekvenser av ensidige tiltak. Det beste vi kan gjøre, er å finne omforente tiltak. Da unngår vi også en spiral av ensidige tiltak og mottiltak som vil svekke internasjonal handel, investeringer og dermed økonomisk vekst. Det arbeidet som nå pågår i Inclusive Framework, går fremover, og da kan vi unngå denne type situasjoner.

Jeg var i Paris senest i forrige uke i nok et stort møte i regi av OECD, og jeg må si jeg dro derfra ganske optimistisk. Mitt inntrykk er at det er betydelige fremskritt, og at det er grunn til å håpe på at dette vil finne en løsning ganske raskt i løpet av 2020.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for finansministerens innlegg. Det er klart at det er behov for en internasjonal løsning. Problemet er bare at det tar fryktelig lang tid, og det tar i alle fall tid å komme fram til en løsning som vil ha effekt. Det er det som er bekymringen når det gjelder det som ligger på bordet fra OECD nå – hvor utrolig begrenset effekt det faktisk vil ha, og hvor lang tid det har tatt å komme seg dit.

Jeg merker meg at finansministeren trekker fram trusselen om straffetoll fra USA nå, men desto større grunn gir det til at de europeiske landene står sammen og går sammen. Nå er sporet nasjonale tiltak, det er det som er utviklingen i Europa og i EU, og da forundrer det meg at motstanden fra regjeringen er så stor, også mot i det hele tatt å utrede konsekvensene av de nasjonale tiltakene som gjennomføres i land rundt oss, og om vi kunne ha gjennomført tilsvarende eller lignende nasjonale tiltak her hjemme – som foreslås her, og som regjeringen altså ikke ønsker.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg har sagt tidligere i tilsvarende debatter i Stortinget at regjeringen selvsagt vil vurdere nasjonale tiltak hvis man ikke får på plass en tilstrekkelig internasjonal avtale. Det mener jeg at vi er nødt til å gjøre hvis vi skulle komme dit. Men det er ikke den foretrukne eller ideelle løsningen.

Ja, dette arbeidet har tatt tid, men 2020 er altså neste år. Det er all mulig grunn til å tro at en enighet vil kunne komme på plass, som vil inkludere et betydelig antall land.

Jeg er enig i at det vil være en fordel om de europeiske landene står sammen i dette, men det er nok ikke riktig helt slik at veldig mange land nå står klare til å legge nasjonale løsninger på bordet. Det er mange som vegrer seg mot det, og som helst ser at man får på plass en internasjonal løsning, for dette er et internasjonalt problem.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Men skal vi da forstå det sånn at finansministeren vil være fornøyd hvis OECD blir enige om det som ligger på bordet akkurat nå? For når OECD selv kaller effekten av den pakken for begrenset og Tax Justice Network Norge anslår at det er om lag bare 5 pst. av overskuddsflyttingen man får gjort noe med, vil jeg si at det er på langt nær nok. Så når er grensen nådd – for Norge og for regjeringen – for at vi i det hele tatt må vurdere nasjonale tiltak? Og så har jeg lyst til bare å slenge på der: Er det fortsatt sånn at finansministeren tar sikte på å sende et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i løpet av 2019, altså i løpet av de kommende ukene?

Statsråd Siv Jensen []: Til det siste først: Jeg sa i og for seg i mitt innlegg at det er nært forestående å sende dette høringsforslaget ut. Det betyr at vi kan få implementert en løsning på dette i løpet av 2020.

Om jeg vil bli fornøyd? Ja, det gjenstår å se. Jeg tror vi er enige om, på tvers av de aller fleste partier i denne salen, at vi må finne gode løsninger på hvordan vi skal skattlegge disse store selskapene. Men det vil være et viktig og langt skritt i riktig retning i det øyeblikket det blir en enighet som mange land kan slutte seg til. Det vil også legge et mye større press på andre land for å ta del i det. Så må vi vurdere om det oppfattes som tilstrekkelig sett med våre øyne. Men det er også viktig å understreke at mange små land har større motstand mot dette enn det Norge har, i dette arbeidet. For vi ser verdien av å delta i det fordi vi er en liten, åpen økonomi.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg tenkte å komme litt tilbake til kildeskatt på renter og royalty, for det er ikke en ny problemstilling. Det er egentlig noe Stortinget har ønsket – det er mitt inntrykk – siden NOU-en i 2014, og det har vært en forventning om at regjeringen skal komme med et forslag til en sånn kildeskatt, for Stortinget er avhengig av at regjeringen lager et forslag som vi kan ta stilling til. Det er oppløftende at finansministeren nå gjentar at dette er nært forestående, det er jeg glad for. Stortinget har blitt lovet et høringsnotat i 2019, det er derfor vi maser om det, men om høringsnotatet kommer i januar, er vi sikkert også fornøyd med det. Jeg bare lurer på: Hvorfor går ikke finansministeren da tydeligere ut nå når det er en så stor debatt om kraftselskapene som klarer å unndra seg skatt ved å flytte overskuddet, og klargjør for offentligheten at nå skal vi innføre en skatt på denne typen interne renter en gir seg selv ved å flytte overskudd?

Statsråd Siv Jensen []: Igjen: Det er helt riktig, det er nært forestående at vi sender ut et høringsforslag knyttet til kildeskatten på renter og royalty. Jeg vet at det er forventninger om det i denne sal, og det er altså nært forestående.

Vi er alle også enige om at skatteunndragelse og skatteomgåelse er uheldig, og at overskuddsflytting er tilsvarende uheldig. Men jeg tror jeg skal kunne forsikre representanten Bastholm om at å få oppmerksomhet om en del av dette arbeidet ikke alltid er like lett. Senest i forrige uke da jeg var i Paris, prøvde jeg å få interesse for dette i norske medier, for jeg vet jo at Stortinget er opptatt av det arbeidet som pågår i Inclusive Framework i regi av OECD. Det var ikke mulig å få noen til å være interessert i dette, til tross for at dette er en sak som fanger betydelig oppmerksomhet i Norge, i mange NGO-miljøer og ikke minst i Stortinget.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg er helt enig i problemstillingen, at dette er et utrolig viktig tema for demokratiene i verden – skatteunndragelse, skatteplanlegging og også det problemet at dette er lovlig. Men da vil jeg utfordre statsråden til å bruke de mulighetene som finnes, til å opplyse om hva som er demokratiets muligheter. Det er nå – når det gjelder vindkraftdebatten der oppmerksomheten er stor – å gå ut og si at dette kommer på plass. Jeg tror det vil øke tilliten til Stortinget, til regjeringen og til politikerne, og det tror jeg er veldig viktig i sånne typer saker som har å gjøre med multinasjonale selskaper som kommer og får dra nytte av norske naturressurser.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg noterer meg den oppfordringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel