Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Carl-Erik Grimstad (V) [13:25:38 ] (ordfører for saken): Denne
saken dreier seg om et forslag fremmet av seks representanter fra
Arbeiderpartiet om å stoppe privatisering og forhindre et todelt
helsevesen.
Det er sterke
ideologiske skillelinjer knyttet til dette forslaget, men så lenge
jeg har arbeidet med helsepolitikk, har jeg møtt svært få som er
for det som går under vignetten «todelt helsevesen», et helsevesen
som grunnleggende strider mot den norske velferdsmodellen bygget
opp gjennom generasjoner. Begrepet er nå så samstemt negativt ladet
at det har mistet sin verdi i det norske samfunnet. Det er bred
politisk enighet i vårt land om at et best mulig offentlig helsevesen
er den viktigste byggesteinen i den konstruksjonen både sosialt,
politisk og økonomisk, noe mange land bare kan misunne oss. Det
er med dette som bakteppe vi går inn i denne debatten.
Hadde det vært
slik at brorparten av det norske helsevesenet var bygget på private
løsninger, slik enkelte land har det, ville vi hatt en helt annen
diskusjon. Slik sett er det greit å henvise til Helsepolitisk barometer
i representantforslaget, som viser til at åtte av ti nordmenn ser
på et todelt helsevesen som noe negativt. Jeg tror den dominerende
stemningen her i salen er den samme.
Det helsevesenet
som Venstre har bidratt til å bygge videre på, er fundert på frihet
og muligheter for alle. Etter vårt syn er fritt behandlingsvalg
en vesentlig del av dette. Det positive og viktige med valgbare
løsninger er at de regulerer køer og fremmer kvalitet og innovasjon. Det
er utallige historier om hvordan løsninger fra det private og/eller
ideelle foretak har bidratt til større effektivitet i det offentlige
helsevesenet. Det er også flere eksempler på at ledere fra det private
har gått over i det offentlige og tatt med seg løsninger og en lederstil
som har bedret både behandlingsrutiner og arbeidsmiljø.
Spørsmålet om
overbehandling er åpenbart et viktig tema. Uten kontrollerende tiltak
kan det selvsagt tenkes at det oppstår insentiver til å skumme fløten
av helsevesenet, slik det heter. Det er i dette bildet kontrollen
med de private ytelsene er svært viktig. Jeg har tillit til standarden
på disse kontrolltiltakene og at både Legeforeningen og myndighetene
tar denne saken svært alvorlig. Gjør kloke valg-kampanjen, som tar
sikte på å redusere undersøkelser og forhindre unødvendig behandling,
er et eksempel på hvordan vi som samfunn kan møte slike utfordringer.
Jeg synes på tampen
at det er grunn til på generelt grunnlag å takke komiteen, og spesielt
komitélederen, for et godt samarbeid. I den tiden vi er oppe i,
er det mer enn på lenge nødvendig å holde helsedebatter i en saklig
og opplysende tone. Det skylder vi dem som i disse tider har så
stor tillit til myndighetsøvelsen innenfor dette området.
Ingvild Kjerkol (A) [13:28:46 ] : En todeling av helsetjenesten
er en reell bekymring i befolkningen. Ifølge Helsepolitisk barometer
for 2019 mener 62 pst. at en todelt helsetjeneste er reell. Åtte
av ti nordmenn sier at det er negativt.
En felles helse-
og omsorgstjeneste som gir helsehjelp etter faglige prioriteringer,
er en av bærebjelkene i velferdsstaten. Det er vår felles offentlige
helsetjeneste som stilte opp i forbindelse med koronakrisen. Land med
offentlige helsetjenester som alle har tilgang til, står mye bedre
rustet til å takle pandemier ved å kunne tilby behandling til alle,
hindre videre smittespredning og samordne virksomhetene uten byråkratiske
mellomledd og bestillinger.
Høyreregjeringens
privatiseringsreform Fritt behandlingsvalg ble imidlertid suspendert
ved koronaloven. Ordningen tålte rett og slett ikke stresstesten
i en krise. Arbeiderpartiet mener det må tas en rekke grep for å
stagge den privatiseringen vi ser, og hindre en todeling, og for
å sikre at Norge fortsatt har en av verdens beste helsetjenester,
der det er faglige vurderinger, ikke betalingsvilje og personlige
ressurser som styrer hvilken behandling man får.
Finansieringsordningen
Fritt behandlingsvalg burde egentlig hete fri etableringsrett for
private behandlere på lokalsykehusets regning. Helse Sør-Øst skrev
vinteren 2020 brev til helseministeren om at det finnes eksempler
på leverandører som ikke har nådd opp i regionale anbudskonkurranser,
men som har søkt om og fått opprettet tilbud innen Fritt behandlingsvalg-ordningen.
Samtidig har leverandører som gir helsetjenester innenfor den offentlige
helsetjenesten og har avtale med foretaket, vanskelig for å fylle
opp plasser, og får dermed økonomiske utfordringer på grunn av ordningen.
I sum er det tydelig at fritt behandlingsvalg påvirker de helsefaglige
prioriteringene i negativ retning.
Vi ber i dette
representantforslaget regjeringen om å ta på alvor trusselen om
en todelt helsetjeneste gjennom bl.a. å sørge for at helsepersonell
ansatt i offentlige sykehus ikke kan ha private bierverv og behandle
de samme pasientene som de har ansvar for i det offentlige, i et
privat selskap. Forslaget inneholder også flere forslag om å regulere
det private helsemarkedet, som har vokst under denne regjeringen.
Jeg vil ta opp de forslagene Arbeiderpartiet står med i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Erlend Larsen (H) [13:31:59 ] : Denne saken er en mistillitserklæring
til helsepersonell som arbeider i private virksomheter. Mistilliten
er så sterk og i så tykke lag at det er grunn til å spørre om de
samme menneskene fortjener tillit når de arbeider i offentlige helseinstitusjoner.
Forslagsstillerne
fra Arbeiderpartiet stiller i denne saken spørsmål ved troverdigheten
til helsepersonell – ansatte i offentlige sykehus som har private
bierverv innen sitt eget fagområde. Det antydes at helsepersonell ansatt
i det private overbehandler pasientene, at såkalte engangsleger
har en lettvint tilnærming til å skrive ut legemidler, og det påstås
at private helseaktører som har avtale med helseforetakene, holder
av plasser og tilbyr henviste pasienter raskere behandling mot betaling
osv.
Dette er sterke
påstander mot en yrkesgruppe som fyller ansvarsfulle oppgaver til
beste for norske pasienter. Spørsmålet om mennesker er sin tillit
verdig, handler ikke om hvor de er ansatt, men om hvilken integritet de
har som mennesker, og hvilket etisk kompass de følger.
Vi har gode helsetjenester
i Norge. Høyre mener at det offentlige helsetilbudet skal utvikles
og forbedres, slik vi har vist i praksis de siste syv årene. Vi
mener også at det offentlige tilbudet skal suppleres med private
helseaktører fordi de private skaper mangfold, innovasjon og et
totalt sett bedre helsetilbud enn om vi kun har et offentlig helsetilbud.
Vi tror at en
blanding av offentlige og private tilbud skaper gode synergier og
gode resultater til beste for oss alle. Det viktige er ikke hvem
som gir oss behandling, men at det er det offentlige som betaler
for behandlingen.
Private aktører
gir ikke i seg selv et todelt helsetilbud. Et todelt helsetilbud
får vi dersom vi kun skal ha et offentlig helsevesen og det ikke
klarer å holde helsekøene nede, slik det var før regjeringsskiftet
for syv år siden. Lange helsekøer gjør at de pasientene som har
råd og mulighet, oppsøker private alternativer.
Lange helsekøer
skaper også gode tider for private helseforsikringer. Den største
økningen i de private forsikringene var de siste fire årene under
rød-grønn regjering. Vilkårene for et todelt helsevesen var med
andre ord bedre under den rød-grønne regjeringen enn de er i dag.
Private helsetilbud
gjør det mulig å tilby fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg
gjør at vi som fellesskap henter ut kapasiteten de private har,
for å redusere helsekøene, uten at det koster pasientene noe som helst.
De siste syv årene viser at det private tilskuddet har vært viktig
for å kutte i helsekøene. I løpet av denne regjeringsperioden er
ventetiden i sykehusene redusert med to uker, fram til pandemien
begynte. Får vi fire nye år, skal vi arbeide for å få helsekøene
ytterligere ned. Fritt behandlingsvalg viser seg å være spesielt
viktig for pasienter innen psykisk helse og rusbehandling. For dem
er mangfold i behandlingstilbudet ekstra viktig for å lykkes.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [13:34:56 ] : Dette er en rent
ideologisk debatt hvor Arbeiderpartiet har tatt et tydelig steg
til venstre, etter mitt synspunkt. De retter i dette representantforslaget
kraftig kritikk mot private aktører, som altså bidrar til å kutte
helsekøer og øke valgfriheten for oss alle.
Fritt behandlingsvalg
er helt genialt. I går møtte jeg en kvinne i Lillesand som måtte
operere kneet. Det var ett års ventetid ved det offentlige sykehuset.
Denne kvinnen var medlem av Fremskrittspartiet og kjente selvfølgelig
godt til dette med fritt behandlingsvalg. Hun spurte om det fantes
et privat sykehus som kunne operere henne raskere, og det var det.
I sin egen kommune fikk kvinnen behandling etter ni uker. For samfunnet betyr
det ti måneder mindre med sykepenger. For denne kvinnen betyr det
ti måneder mindre med et ødelagt kne og altså bedre livskvalitet.
Fritt behandlingsvalg er kommet for å bli, og det er helt genialt.
Dette er altså
helt motsatt av et todelt helsevesen. Jeg registrerer at venstresiden
støtter at fastleger, tannleger, fysioterapeuter og psykologer kan
være privatpraktiserende. Når det gjelder koronatestkapasitet, er
de mer enn villige til å kjøpe det av private aktører, men de er
– med Arbeiderpartiet i spissen – veldig selektive med hensyn til
når de ber private aktører om hjelp i helsevesenet, når de kaller
dem velferdsprofitører, og når de beskylder dem for å skape et todelt
helsevesen.
Fremskrittspartiet
tar avstand fra en sånn retorikk og politikk. Private aktører er
helt avgjørende for å redusere helsekøer og øke valgfriheten for
hver og en av oss. Med Fremskrittspartiets modell motvirker vi nettopp
et todelt helsevesen. Det offentlige skal ha ansvaret for finansiering
og føre tilsyn med kvalitet. Hver enkelt av oss får valgfrihet.
Jeg mener bestemt at det er venstresidens politikk som skaper et
todelt helsevesen, hvor hver enkelt må ta til takke med offentlige
aktører uansett, og det er kun de med penger som ikke vil stå i
kø, som har mulighet til å kjøpe seg ut av det.
For oss i Fremskrittspartiet
er det pasientene som er viktigst, ikke organisasjonsformen til
den som tilbyr helsehjelp.
Kjersti Toppe (Sp) [13:37:18 ] : Da koronapandemien kom til
Noreg, var nokre av dei første mellombelse lovendringane som vart
innførte, ei avvikling av ordninga fritt behandlingsval. Det seier
mykje når regjeringas kanskje viktigaste helsereform ikkje toler
ei helsekrise. Ei helsereform som ikkje toler ei helsekrise når helsetenesta
vår står i spenn, er heller ikkje ei helsereform som ein må satsa
på i fredstid.
Undersøkingar
viser at det å velja behandlingsstad er eit tilbod som vert nytta
i størst grad av dei med høg utdanning og høg inntekt. Befolkningsundersøkingar viser
at nærleik til sjukehus og fastlege veg mykje tyngre enn retten
til å velja behandlingsstad, så vi skal heller ikkje overdriva kor
viktig dette er for pasientane. Riksrevisjonens rapport om fritt
sjukehusval viste i si tid at berre 4 pst. av brukarane av ordninga
valde å verta behandla på eit sjukehus i ein annan helseregion.
Dette viser kor viktig det offentlege sjukehustilbodet er for å hindra
ei todeling av helsetenesta vår.
Fritt behandlingsval
er i realiteten ein fri etableringsrett for private til å driva
pasientbehandling betalt av staten. Da er det slik at private kommersielle
tilbydarar vert finanserte på kostnad av det offentlege sjukehustilbodet,
på kostnad av fødetilbod, lokalsjukehus og ambulanseteneste, som
da får mindre resursar og færre oppgåver. Da kan det òg verta krevjande
å halda oppe beredskapen.
Overbehandling
er sjølvsagt ei utfordring knytt til privatisering. Senterpartiet
støttar forslaget om å greia ut dette, og om private kommersielle
aktørar i større grad må bera risikoen for behandlingar som ikkje
er prioriterte i den offentlege helsetenesta. Senterpartiet står òg
bak forslaget om å be regjeringa gjennomgå heilprivate tilbydarars
praksis for legemiddelutskriving og tilvising, og fremjar forslag
om strengare regulering viss praksisen tilseier at det er systematiske
forskjellar. For det er jo ulogisk om ein skal meina at utvikling
av helseatlas, som viser geografiske forskjellar i tilbodet, er
bra, men nektar å greia ut om det er variasjonar i tilbodet ut frå
kven som er tilbydar. Vi meiner i tillegg at det trengst ein gjennomgang
av private tilbydarars praksis med å halda av plassar til kundar
som betaler mest.
Det har vore ein
kraftig auke i bruk av helseforsikringar. Helseminister Høie sine
ord om at det ikkje ville vera bruk for helseforsikringar ved innføring
av fritt behandlingsval, har ikkje slått til. Senterpartiet meiner ein
bør greia ut ei omsetningsavgift på helseforsikringar. Vi støttar
òg forslaget om eit pristak på tannhelsetenester som er heilt eller
delvis dekte av det offentlege.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:40:29 ] : Jeg vil at alle skal
få den helsehjelpen de trenger, uansett hvor mye penger de har,
eller hvor syke de er. Jeg er bekymret for at man må betale for
helsehjelpen, og da vet vi at mange ikke kan kjøpe hva de trenger.
For eksempel har
vi foreslått gratis vaksine, som er bra for landet for å minimere
smitte, og det er bra at alle – absolutt alle, også de som ikke
har så mye penger – kan få vaksinene. De andre partiene har sagt
at de vil stemme imot.
SV fremmer forslag
om å få et pristak på tannhelsetjenester i noen av ordningene, som
er viktig.
Vi trenger en
utreding om private helseaktører som utfører overbehandling for
å tjene penger. De må ta større ansvar og risiko for komplikasjoner
og skader. Det er svært viktig å gjennomgå helprivate tilbydere,
slik at de ikke kan dele ut legemidler som ikke bør bli skrevet
ut. For eksempel er det svært viktig at vi bruker mindre antibiotika.
Etter et utvalg må vi kanskje se på strengere regulering hvis det
skjer.
SV fremmer sammen
med Arbeiderpartiet og Senterpartiet sju forslag som jeg råder de
andre partiene til å stemme for.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:42:28 ] (komiteens leder):
I Norge har vi en lang tradisjon for godt samarbeid mellom stat,
sivilsamfunn og de små felleskapene. Slik er det også innenfor helsetjenesten.
Den offentlige helsetjenesten er bærebjelken, men ideelle organisasjoner
og private bidrar med et viktig mangfold av aktører og kompetanse,
som er et gode for oss som en helhet.
En slik velferdsmiks
trenger vi også i årene som kommer. Ideelle organisasjoner, sykehus
og behandlingstilbud gjør en viktig jobb for å tilby et godt og mangfoldig
helsetilbud til den norske befolkningen. Det håper jeg de, uavhengig
av hvem som måtte styre dette landet, får lov til å gjøre også i
framtiden.
Jeg merker meg
at flere ønsker å fjerne noen av disse aktørene. Jeg må si at det
får meg til å lure på hvordan man ser for seg at helsevesenet skal
gå rundt, eller om vi får det tilbudet som er tilpasset det mangfoldet
av mennesker vi er, og som helsevesenet er til for. Vi trenger alle som
ønsker å bidra, men også at vi kan ta valg basert på hva vi selv
ønsker oss i en sårbar fase av livet.
Å kunne ta avgjørelser
i eget liv, også når man er syk, er viktig for mange. Det gjelder
både for det meste og for de fleste at litt konkurranse og interaksjon
med andre mennesker og organisasjoner skjerper oss og gjør oss bedre.
Å ha noen aktører i helsevesenet som ikke er helt som de andre på
styring og visjon, tror jeg styrker hele helsevesenet vårt. Vi vet
ikke hvor det er gitt at den neste beste ideen oppstår, og vi trenger
alle kloke hoder og engasjerte mennesker som ønsker å utvikle framtidens helsetilbud
i Norge.
At f.eks. de sterke
og tydelige ideelle aktørene som har bidratt til innovasjon, mangfold
og fleksibilitet i helsevesenet, er viktige aktører i årene framover,
er jeg ikke i tvil om.
Statsråd Bent Høie [13:44:56 ] : Det er det offentliges ansvar
å sikre gode helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Regjeringen
vil sørge for et samarbeid med private og ideelle aktører som understøtter
dette ansvaret og samtidig bidrar til innovasjon, mangfold, kvalitet
og ikke minst valgfrihet i tjenestetilbudet.
For å realisere
målet om pasientens helsetjeneste har regjeringen vært opptatt av
å redusere ventetidene og at tilbudene forbedres gjennom nye og
bedre måter å jobbe på. Samarbeid med private, både ideelle og kommersielle
aktører, er et viktig virkemiddel for å nå disse målene.
Min vurdering
av de enkelte forslagene framgår av den skriftlige uttalelsen til
representantforslaget. Derfor vil jeg her redegjøre mer overordnet
for regjeringens tilnærming til samarbeid med private og ideelle
aktører.
For pasientene
er det viktigere å få den hjelpen de trenger, og at den er offentlig
finansiert, enn hvem som leverer den. Derfor innførte vi reformen
Fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. Reformen gir mer valgfrihet
til pasientene, reduserer ventetidene og bidrar også til at de offentlige
sykehusene lærer av det som skjer hos de private.
Vi gir pasientene
rett til å velge behandling hos godkjente private aktører, mens
det offentlige tar regningen. Dette er med på å motvirke en todeling
av helsetjenesten. Uten fritt behandlingsvalg og valgfrihet i omsorgstjenesten
er det kun de som har tjukk lommebok, som har mulighet til å velge
det tilbudet som passer best for dem. Derfor jobber regjeringen
nå med å innføre en godkjenningsmodell for fritt brukervalg i kommunene, slik
at det blir enklere for kommunene å gi dem som har behov for hjelp,
en bytterett, og ikke bare en klagerett.
Omfanget av private
helseforsikringer har økt siden 2002. Størst var økningen fra 2007
til 2011, under den rød-grønne regjeringen. Vi ser at den årlige
veksten i private helseforsikringer har vært lavere etter 2014 enn
i årene før, og at dette sammenfaller med reduserte ventetider og
økt valgfrihet gjennom fritt behandlingsvalg.
Den beste måten
å demme opp for behovet for private forsikringer på, er å sørge
for at de offentlige helse- og omsorgstjenestene har best mulig
kvalitet og tilgjengelighet, inkludert valgmuligheten til private,
men offentlig finansierte tilbud.
Debatten om en
todelt helsetjeneste bør ikke handle om hvem som utfører tjenesten
– om det er en offentlig eller en privat institusjon. Den bør handle
om å sikre at alle pasienter har mulighet til god og forsvarlig
behandling uten å måtte tegne privat forsikring eller på andre måter
måtte betale for privat helsehjelp av egen lomme. Regjeringen vil
ta i bruk alle gode krefter for å sikre at pasienter får tilgang
på gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ingvild Kjerkol (A) [13:48:09 ] : Jeg kan følge statsråden
langt på vei i at debatten om bruk av private i helsetjenesten ikke
burde handle om hvem som gjør det, men om hvordan det skjer, og
om hvordan den offentlige helsetjenesten kan beholde styring og
muligheten for å prioritere ressursene riktig. Å prioritere ressursene
riktig har vi tatt stilling til i Stortinget, vi har hatt en prioriteringsmelding.
Så mitt spørsmål til statsråden går på det at Helse Sør-Øst sender
brev til helseministeren og viser til at private behandlingsinstitusjoner som
de har hatt avtale med, sliter med å få fylt opp sine plasser fordi
finansieringsordningen Fritt behandlingsvalg gjør at de mister forutsigbarhet
og sånn sett ikke kan oppfylle den kvaliteten. Er ikke ordningen
fritt behandlingsvalg ment for å «booste» et privat marked, mer
enn for å ivareta medisinske behov?
Statsråd Bent Høie [13:49:12 ] : Nei. For det første omfatter
fritt behandlingsvalg kun tjenester som det offentlige har sagt
at det offentlige skal finansiere, og det er et tilbud kun til pasienter
som det offentlige, eller dem det offentlige har gitt myndighet
til, har sagt skal være prioriterte pasienter. Derfor ivaretar fritt
behandlingsvalg prinsippene i prioriteringsmeldingen.
Noen som har avtale
med det offentlige og offentlige sykehus, kan jo oppleve at pasientene
velger dem vekk. Det er en situasjon som de bør ta på største alvor, men
det kunne jo de samme institusjonene også opplevd uten fritt behandlingsvalg,
at en f.eks. valgte å gå til det offentlige sykehuset istedenfor
til dem. Det bør en ta som en veldig klar tilbakemelding fra pasientene.
Ingvild Kjerkol (A) [13:50:03 ] : Etableringen av fritt-behandlingsvalg-institusjoner
skjer jo der det er flest pasienter. Bryter ikke det med Stortingets
målsetting om en like god og like tilgjengelig helsetjeneste overalt? Og
hvis en skal ha valgfrihet, når det er snakk om hvilken behandlingsinstitusjon
en skal få behandling på, burde ikke det være en valgfrihet som
gjelder over hele landet? Etableringen av disse aktørene skjer i
det sentrale østlandsområdet.
Statsråd Bent Høie [13:50:37 ] : Nei, ikke bare der. Det skjer
også i andre deler av landet, heldigvis, og det er jeg veldig glad
for. Vi har rusinstitusjoner, f.eks. i Agder, som hadde blitt nedlagt
med Arbeiderpartiets anbudspolitikk, men som nå kan drive videre
fordi vi har fritt behandlingsvalg. Det er et viktig tilbud til
rusavhengige, som på den måten har både et mangfold av tilbud og
redusert ventetid.
Vi ser at det
er mange pasienter, f.eks. fra Nord-Norge, som også velger seg til
offentlige behandlingsinstitusjoner på Østlandet fordi vi har fritt
behandlingsvalg i Norge. Det mener jeg er positivt, og så ser jeg
gjerne at det etableres enda flere fritt-behandlingsvalg-institusjoner
over hele landet, men uansett er tilbudet tilgjengelig for pasientene
i hele landet.
Kjersti Toppe (Sp) [13:51:31 ] : Eg har eit spørsmål om helseforsikringar,
som har vore debattert. Helseministeren sa i si tid at behovet ville
falla bort ved innføringa av fritt behandlingsval. Sjølv om det
er ein mindre vekst no, har det jo aldri vore so mange som har privat
helseforsikring som no, og dei fleste får det gjennom jobben. Eg
har lagt merke til at statsråden har vore bekymra for den høge bruken
av helseforsikringar, bl.a. i eit intervju i Dagsavisen der statsråden
seier at dersom alle med jobb tar privat helseforsikring, kan det
undergrava heile den norske helsetenesta. Eg trur faktisk at der
er vi einige, og eg vil spørja statsråden: Kva er løysinga på dette
problemet, at det er so utbreidd med private helseforsikringar i
Noreg?
Statsråd Bent Høie [13:52:32 ] : Senterpartiets representant
har veldig ofte en gjenbruk av ett intervju som jeg har gjort med
Dagsavisen én gang, og som ikke heller gjengis presist. For det
jeg sa den gangen, var at det var en målsetting at en ikke skulle
ha behov for helseforsikringer. Men jeg sa samtidig at jeg er helt
sikker på at forsikringsbransjen kommer til å tilpasse innholdet
i helseforsikringen dit hen at de hele veien prøver å opprettholde
et marked. Jeg er veldig opptatt av at helseforsikring ikke skal
være nødvendig i Norge for å få nødvendig helsehjelp, og at man
også uten helseforsikring skal ha gode valgmuligheter.
Det er egentlig
det som er mitt svar på spørsmålet. Jeg har ikke i denne sammenhengen
tro på å bruke forbud og avgifter, men jeg har tro på å bruke det
som vi bruker, nemlig å sørge for at er man medlem av den norske
folketrygden og har rettigheter til helsehjelp i Norge, skal man
både ha valgfrihet, korte ventetider og et mangfoldig tilbud. Da
er det ikke nødvendig å ha helseforsikring.
Kjersti Toppe (Sp) [13:53:36 ] : Det er interessant at statsråden
igjen viser til at fritt behandlingsval og helsepolitikken til regjeringa
vil føra til at bruken av helseforsikringar vil gå ned, men no viser
det seg jo at det ikkje skjer. Det er framleis ein auke, sjølv om
auken kanskje er mindre i prosent enn han var før. Ut frå den store
bekymringa om at dersom alle med jobb har private helseforsikringar,
så vil det undergrava heile den norske helsetenesta, som statsråden
har sagt i intervju er ei ganske stor bekymring: Har statsråden
altså ingen andre forslag enn å fortsetja som i dag, og trur statsråden
at bruken av private helseforsikringar vil gå ned?
Statsråd Bent Høie [13:54:30 ] : Vi ser i hvert fall at den
politikken som vår regjering fører, har bidratt til å bremse veksten
i motsetning til en rød-grønn politikk som økte helsekøene og dermed
også økte folks behov for helseforsikringer. Det var også rekordvekst
i salg av helseforsikringer som følge av den politikken.
Så tror jeg, som
jeg har sagt flere ganger, at forsikringsbransjen kommer til å tilpasse
sitt tilbud, f.eks. at helseforsikringer i større grad dekker tilbud
som vi ikke har sagt skal være en del av den offentlige norske helsetjenesten.
Det markedet vil uansett være der. Men det jeg mener med det jeg
sa i Dagsavisen, er at det er ekstremt viktig at vi klarer å holde
på at også den delen av befolkningen som er i arbeid og betaler
skatt, opplever at nettopp det at de betaler skatt og er en del
av det norske fellesskapet, er det som gir den største tryggheten
for at de også vil få helsehjelp når de har behov for det. Derfor
er jeg veldig opptatt av både at vi skal ha en veldig god offentlig
helsetjeneste – det er det viktigste – og at vi skal ha korte ventetider
og valgfrihet i tillegg.
Presidenten: Da
skal det ringes til votering, så vi må fortsette med replikkordskiftet
og resten av sakene etter voteringen.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.