Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
på følgende måte: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til
øvrige partigrupper og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:25:02 ] (ordfører for saken):
Takk til partiene for et godt samarbeid i saken om tilbudet til
barn og unge med behov for hjelp for psykiske plager og lidelser
og tiltak for å styrke barne- og ungdomspsykiatrien i Norge.
Representantforslaget
ble fremmet av Senterpartiet og hadde åtte tiltak. I innstillingen
fra komiteen er det 16 mindretallsforslag, forslag til flertallsvedtak,
og det er løse forslag. Det viser at alle partier vil jobbe for
et enda bedre tilbud til de unge som trenger denne tjenesten.
Komiteen mener
det er avgjørende at barn og unge som har behov for psykisk helsehjelp,
får god hjelp så raskt som mulig. Komiteen fikk mange og viktige
innspill fra Løvemammaene, Rådet for psykisk helse, Sykepleierforbundet,
Forandringsfabrikken, Barneombudet, Lillehammer kommune, Psykologforeningen,
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Fellesorganisasjonen
og Legeforeningen.
Det er flere ungdommer
som rapporterer om psykiske helseplager. Statsråden peker på ulike
tiltak som er satt inn i kommunehelsetjenesten, prøveprosjekter
og piloter. Denne saken handler om barn og unge, og jeg vil peke
på et enstemmig vedtak ved behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan
2020–2023, om å gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne
er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper. Det er vanskelig
for regjeringen å fullføre vedtaket midt oppe i en pandemi. Vi venter
på gjennomgangen når det er mulig å gjøre den.
Jeg har til nå
snakket på vegne av hele komiteen. Nå vil jeg snakke fra SVs ståsted.
Vi hadde en psykisk
helse-krise i landet før pandemien traff Norge. Nå er det enda verre.
Vi fikk for to uker siden flertall for å stoppe nedlegginger i døgnbehandling
og en gjennomgang av behov for å øke døgnkapasiteten i tråd med
behovet. Jeg var usikker på om regjeringen ville følge opp vedtaket
fort nok. Derfor har jeg skrevet et eget kapittel om Kringsjåtunet.
Jeg er veldig glad for at flertallet i komiteen foreslår å stanse
nedleggingen av Kringsjåtunet.
Jeg har snakket
med ungdom som har fått hjelp fra disse hjelpetiltakene. De som
har brukt BUP, har mye kunnskap som vi må lære av. SV foreslår at
utdanningen skal bygge på kunnskap fra barn. Vi trenger å bruke
all kunnskap for at hjelpetilbudet skal være best mulig. Derfor
er SVs forslag litt annerledes enn flere av forslagene fra Senterpartiet
og Arbeiderpartiet.
Vi trenger å bygge
opp et tverrfaglig tilbud til barn og unge. Derfor går SV ut av
forslag til vedtak I og fremmer i stedet forslag om å bygge opp
det offentlige tilbudet. Det er svært få avtalespesialister som
arbeider med barn og unge, siden arbeidet er dårlig egnet til tverrfaglig arbeid.
SV foreslår midlertidig flere avtalespesialister, siden vi er i
en krise og trenger å bruke alle verktøyene vi har.
Det viktigste
tiltaket er det vi foreslår i forslag nr. 1. Det er så mye byråkrati
og tar så mye tid før de unge får den hjelpen de trenger. Da kan
de bli enda sykere. Sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet
foreslår vi rask psykisk helsehjelp uten henvisning i alle kommuner,
slik at det skal være lett for de unge å få den hjelpen de trenger
så sårt.
SV fremmer alle
forslagene vi står inne i, og støtter forslaget fra Arbeiderpartiet.
SV stemmer subsidiært for forslagene nr. 6 og 7 og støtter ikke
forslag til vedtak I.
Det er en feil
i forslag nr. 18, fra SV. Det skal være «faste og hele stillinger»,
ikke «faste og helse stillinger».
Presidenten: Da
er det oppklart.
Representanten
Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Tellef Inge Mørland (A) [13:30:22 ] : Barn og unge med psykiske
lidelser er en av vår tids store utfordringer. Aldri har vi hatt
så høy levestandard. Aldri har mulighetene vært så store til å ta
den utdanningen man vil, til å ha en innholdsrik fritid, til å ha
en god helse. Samtidig er det altså sånn at aldri har heller disse
utfordringene innenfor psykisk helse vært så store.
Noe tror jeg kanskje
skyldes åpenhet – det er lov å si fra om at man ikke har det bra.
Men så skyldes nok også en del større utfordringer og kravet om
å være perfekt, som oppleves uoppnåelig for mange – det å ikke føle
seg god nok.
Arbeiderpartiet
er derfor opptatt av at vi må ha på plass forebygging, lavterskel
psykisk helse-tilbud uten henvisning, skolehelsetilbud og styrking
med flere helsesykepleiere. Vi må også kunne gi dem som trenger
et mer omfattende tilbud, skikkelig oppfølging. Derfor sto vi sammen
med resten av opposisjonen og krevde stopp i nedbygging av døgnplasser
innen psykisk helsevern. Det må også gjelde for barn og unge. Og
det er ikke enten–eller. Det står ikke i motsetning til f.eks. å
ha gode ambulante team som også følger opp.
Jeg er bekymret
for at disse utfordringene rundt psykisk helse og barn og unge nå
forsterker seg under koronaen. Et av de områdene vi har fått mange
tilbakemeldinger på, er det som går på spiseforstyrrelser. NRK melder
at barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger har stor pågang av unge
med spiseforstyrrelser. Bergens Tidende kunne melde at barn ned
i elleveårsalderen var innlagt på grunn av spiseforstyrrelser. Det
er en av grunnene til at vi i Arbeiderpartiet i dag mener det er
klokt å videreføre det døgntilbudet som er ved Kringsjåtunet i Lillehammer.
Og det er det flere partier som har vært opptatt av – heldigvis.
Vi har i Arbeiderpartiet
vært opptatt av at vi må få på plass en krisepakke innenfor psykisk
helse. Da må vi ikke bygge ned tilbudene våre. Jeg er glad for at
vi nå står sammen med nesten hele flertallet om en utvidet bruk av
avtalespesialister innenfor psykisk helsevern. Men vi har også egne
forslag som peker på at vi må øke rekrutteringen innenfor nettopp
dette feltet. Økonomi er en utfordring som kan løses. Rekruttering
av fagfolk tar det litt lengre tid å løse. I den forbindelse, siden
jeg er fra Agder, vil jeg bare minne om at det er utdanningsinstitusjoner
ved Universitetet i Agder som etter hvert står klar til f.eks. å
kunne tilby profesjonsstudier innen psykologi hvis vi ønsker å ta
det i bruk.
Arbeiderpartiet
vil at det skal bli enklere å få hjelp tidlig. Derfor vil vi fjerne
egenandeler på psykisk helsevern for unge, og vi ønsker at helsesykepleiere
skal få henvisningsrett til BUP, fordi veien må være kortest mulig.
Men vi må ha to tanker i hodet samtidig – minst. Vi kan ikke svikte
dem som ikke fikk hjelp tidlig nok, og som trenger mer omfattende
tilbud. Det er forutsetningen for at vi i dag kan være med på å
fatte vedtak som gir god hjelp til de barn og unge som dessverre
sliter.
Med det tar jeg
opp de forslag som Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet,
og det forslaget Arbeiderpartiet alene står bak.
Presidenten: Da
har representanten Tellef Inge Mørland tatt opp de forslagene han
refererte til.
Mari Holm Lønseth (H) [13:33:39 ] : En god psykisk helse er
viktig for å ha god livskvalitet, mestre hverdagen, skole og jobb.
I altfor lang tid har ikke psykiatrien fått den oppmerksomheten
som den fortjener. Mens psykisk helse lå i skyggen da Jonas Gahr
Støre var helseminister, har det blitt løftet som en storsatsing
med Høyre i regjering. Ventetidene til psykisk helse-hjelp for barn
og unge har gått ned, og for Høyre er det viktigste at barn og unge
får riktig hjelp når de trenger den, ikke hvem som tilbyr den. Derfor
har vi innført fritt behandlingsvalg, og det har gjort at flere
helt uavhengig av størrelsen på lommeboka har fått muligheten til
å velge den behandlingen de selv ønsker innen psykisk helse.
Alle trenger trygghet
og forutsigbarhet når sykdom rammer. Derfor har regjeringen innført
pakkeforløp for psykisk helse som gjør at den som trenger hjelp,
og pårørende skal få vite hva som skal skje, når det skal skje, og
hvem som har ansvaret for det. Samtidig har vi også sørget for å
styrke det kommunale hjelpetilbudet. Det er innført krav om psykolog
i kommunene, helsestasjonene og skolehelsetjenesten er styrket med
om lag 1,3 mrd. kr, og antallet årsverk innen rus og psykisk helse
har økt med 2 500 siden 2016.
Men det bekymrer
meg at det er mange som har følt på ensomhet under pandemien. Det
kan også gi flere psykiske plager blant folk, og derfor er det viktig
at vi fortsetter arbeidet med å trappe opp psykisk helse-hjelpen,
slik regjeringspartiene har gjort – også sammen med Fremskrittspartiet
– de siste årene. Det er også derfor regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
fortsatt vil øke bruken av avtalespesialister innen psykisk helsevern,
noe som også har vært regjeringens politikk.
For Høyre er det
pasienten som er viktigst. Det er fagfolk, forskere og helsepersonell
som er best til å utvikle gode tjenestetilbud til pasientene basert
på den beste medisinske kunnskapen som foreligger. Vår oppgave som
folkevalgte er å legge til rette for at pasientene får den beste
behandlingen som er mulig, ikke at vi som folkevalgte detaljstyrer
hvilket behandlingstilbud som skal leveres på ulike sykehus.
Jeg vil også si
at antallet døgnplasser i psykiatrien for barn og unge har ligget
på et stabilt nivå over mange år. I 1998 var det 296 plasser, i
2019 var det 301 plasser til døgnbehandling for barn og unge. Det
kan allikevel tenkes at pandemien gjør at behovet endrer seg, og
derfor kan det være klokt å avvente å gjøre eventuelle endringer
til pandemisituasjonen er mer avklart.
Med det tar jeg
opp det forslaget som vi står bak.
Presidenten: Da
har representanten Mari Holm Lønseth tatt opp det forslaget hun
refererte til.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:37:03 ] : Antallet ungdommer som
rapporterer om psykiske helseplager, øker. Derfor har vi de siste
årene satt inn tiltak, som bl.a. pålegg om tilgang på psykolog og
en kraftig vekst i antall helsesykepleiere. I tillegg til enkelte
prøveprosjekter og piloter er det også satt i gang flere pakkeforløp
og opptrappingsplan, og det er bevilget ekstra midler til flere
hjelpetelefoner og den gylne regel, noe som har gitt kortere ventetider.
Men samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er
fortsatt ikke god nok.
Jeg registrerer
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår at regjeringen
skal sørge for tilgang til rask psykisk helse-hjelp og lavterskeltjenester
uten henvisning i alle kommuner. Jeg finner det veldig underlig
at man er så opptatt av lokaldemokratiet og derfor er motstander
av Fremskrittspartiets innretning om å gjøre hele helsekjeden statlig,
samtidig som man stadig fremmer forslag om detaljstyring av kommunene.
Disse partiene må snart bestemme seg: Stoler de på egne kommunepolitikere
eller ikke?
Det psykiske helsevernet
for barn og unge i Norge har mangler, det vet vi. Fremskrittspartiet
ønsker likevel ikke en offentlig utredning nå. Det vi trenger nå,
er reelle tiltak. Ordningen med avtalespesialister kan sikre at
flere pasienter får et tilbud fra private psykologer.
Da jeg tok opp
min bekymring for lange ventelister med regjeringspartiene, imøtekom
de umiddelbart mitt ønske om å utvide ordningen med bruk av avtalespesialister
innen psykisk helsevern. Gjennom behandlingen i komiteen har det
nå blitt klart at nesten hele komiteen støtter opp om dette forslaget.
I tillegg står
Fremskrittspartiet sammen med regjeringspartiene om å utnytte kapasiteten
hos private og ideelle for å sikre et godt tilbud for personer som
trenger psykisk helse-hjelp. Jeg konstaterer at for de andre partiene
er omtanken for de psykisk syke begrenset til å gi økt tilbud bare
hvis den økte kapasiteten skjer innen det offentlige. At ideologi
trumfer menneskeliv, er for meg totalt uakseptabelt. Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene økte bevilgningene til de regionale helseforetakene med
250 mill. kr i 2021 for å øke omfanget av kjøp av tjenester hos
private aktører for å redusere ventetider.
I forbindelse
med Nasjonal helse- og sykehusplan ble det igangsatt et utredningsarbeid
om fremtidig kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien. Tiden for
å legge ned gode døgnplasser innen ungdomspsykiatri er ikke nå.
Kringsjåtunet har lenge vært en velfungerende institusjon som har
vært helt avgjørende for mange unge. Flere av disse har tatt kontakt
og fortalt sine historier. Derfor fremmet Fremskrittspartiet et
forslag om å stanse Sykehuset Innlandet sin plan om nedlegging av
tilbudet ved Kringsjåtunet nå, inntil vi har en bedre oversikt over
det samlede behovet. Jeg er glad for at dette blir vedtatt.
Kjersti Toppe (Sp) [13:40:25 ] : Senterpartiet føreslår i denne
saka ein brei gjennomgang av tilbodet til barn og unge med behov
for hjelp for psykiske plager og lidingar og tiltak for å styrkja
barne- og ungdomspsykiatrien i Noreg.
SINTEFs rapport
om kommunalt psykisk helsearbeid frå 2020 viser at tilbodet til
barn og unge med alvorleg problematikk er dårlegare enn tilbodet
til vaksne. Det bør ikkje respekterast at dei mest sårbare barna
med dei mest alvorlege lidingane får eit dårleg tilbod. På dette
området manglar det ikkje på planar. Vi kan lesa om det same i Barneombodets
rapport «Jeg skulle hatt BUP i en koffert», som han har som tittel.
Utfordringane
på feltet er godt kjende, men likevel er det psykiske helsevernet
i dag ikkje godt nok rigga til å oppfylla retten barna har til best
mogleg helsehjelp. Ukoms rapport, som kom etter at dette representantforslaget
var skrive, er òg klar på svakheiter i tilbodet innan barne- og
ungdomspsykiatrien i dag. FNs barnekomité peiker òg på at det psykiske
helsevernet for barn og unge i Noreg er for dårleg utvikla.
Barneombodet ber
oss om å tenkja nytt, lytta til erfaringane barn og unge har, og
tilpassa tenestene til dei særskilte behova barn og unge har for
fleksible tenester. Barneombodet er bekymra for lange ventetider,
ulik praksis ved vurdering, manglande fleksibilitet i behandlingane,
kompetansen til dei som gir behandling til barn med komplekse lidingar,
og ansvarsfordelinga mellom BUP og kommunehelsetenesta. Vi manglar
i dag ei systematisk oversikt over talet på avvisingar, tilvisingar
og klager. Barn og unge har i dag ikkje god nok informasjon om rettane
sine.
Senterpartiet
meiner at det er behov for auka kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien,
og vi føreslår dette i eit forslag. Vi treng f.eks. både betre ambulante
tenester og desentraliserte tenester i poliklinikk. Samtidig er det
viktig at dette ikkje går ut over eit nødvendig nivå på sengeplassar.
Det er behov for å sikra rekruttering og utdanning av både legespesialistar
og andre spesialistar innan BUP. Vi føreslår å setja ned eit breitt
samansett utval som gjennomgår psykisk helseteneste for barn og unge,
m.a. på bakgrunn av funn i både Ukoms og Barneombodets rapportar.
Utvalet må sjå på samanhengen mellom hjelp, tilbod i kommunehelsetenesta
og spesialisthelsetenesta.
Vi føreslår òg
at barn og unge under 18 år må få verta lagde på ei eiga avdeling
og ikkje på vaksenavdeling, heller ikkje helg eller kveld.
Så til forslaget
om avtalespesialistar: At dette vert det einaste fleirtalsforslaget
utanom Kringsjåtunet, synest eg er synd, for dette er ikkje løysinga
på det vi ber om i forslaget, og det krev auka finansiering. Eg
kjem tilbake til Kringsjåtunet i eit anna innlegg, men eg vil ta opp
forslaget frå Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Ketil Kjenseth (V) [13:43:37 ] : Det kan av og til være en
fordel å sitte på Stortinget en periode og ha vært medlem av ulike
komiteer. Så vil jeg si som Canadas statsminister sier: Bedre er
alltid mulig. Når det gjelder psykisk helse, særlig for barn og
unge, har dagens flertall siden 2013 gjort en stor innsats for å
bedre tilbudet til både barn og unge og psykisk syke generelt.
Opptrappingsplanen
for barn og unges psykiske helse er ett av eksemplene på det. Nasjonal
helse- og sykehusplan er definitivt et eksempel på det. Vi har gitt nytt
navn til de tidligere helsesøstrene, som i dag heter helsesykepleiere.
Det er flere kommunepsykologer enn det noen gang har vært. Kapasiteten
både i primærhelsetjenesten og jeg mener også i spesialisthelsetjenesten er
betydelig økt siden 2013.
Så er det også
sånn at kompetanseutviklingen, forskningen, behandlingstilbudet
innenfor psykisk helse, også når det gjelder medisin, er i en rivende
utvikling. Vi ser det på område etter område. Det gjør at det blir noe
ommøblering av tjenestetilbudet, og det rokeres også på hvor det
tilbys.
Når en kommer
helt ned på Kringsjåtunet, blir egentlig en sånn debatt veldig detaljert,
men vi i Innlandet står midt i en sykehusdebatt om ommøblering av
sykehustilbudet. Kringsjåtunet føyer seg inn i den debatten. Det
som ikke har vært nevnt her, er den noe uavklarte situasjonen når
det gjelder kommunenes rolle og tilbud i fortsettelsen. I Innlandet
har det ikke vært en eneste kommunesammenslåing, og Kringsjåtunet
gir tilbud til et bredt omland, ikke bare innenfor Lillehammer kommune.
Det er ikke gitt at Lillehammer kommune skal ta på seg alle roller
for omegnskommunene. De har den rollen når det gjelder tilbudet
til eldre og spesialistsenger. Men det er et steg å ta å skulle
overta ansvaret for Kringsjåtunet, og hvilket tilbud er det de skal
gi der i fortsettelsen?
Jeg er veldig
glad for at egentlig alle er enige om at tida ikke er inne nå for
å legge ned Kringsjåtunet, for av mange grunner er den kapasiteten
nødvendig nå. I dette området, rundt Lillehammer, har det vært store
utfordringer, bl.a. med selvmord en periode. Det strides om det
var tilfeldig eller ikke, men det var unormalt mange noen år. Spiseforstyrrelser
har også vært gjennom kverna. Det har vært et tilbud både på Reinsvoll
og Lillehammer, så jeg er veldig glad for at det ikke er tida nå
for å avvikle det tilbudet.
Statsråd Bent Høie [13:47:10 ] : Jeg merker meg at en samlet
komité uttrykker bekymring for om barn og unge med psykiske helseutfordringer
mottar et tilstrekkelig godt tilbud i spesialisthelsetjenesten.
Regjeringen har
ved sin satsing på psykisk helse for både barn, unge og voksne vist
at dette er et høyt prioritert område, helt siden vi overtok regjeringsansvaret
i 2013. Stortinget sto samlet bak hovedlinjene i helsepolitikken
slik den ble presentert i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske
helse og i Nasjonal helse- og sykehusplan.
Det overordnede
målet på psykisk helse-området er fortsatt å legge til rette for
at barn, ungdom og voksne kan leve et mest mulig vanlig liv selv
om de i perioder har psykiske helseutfordringer. Strategier og tiltak
på området bygger derfor opp under ønsket om deltakelse i samfunnet
gjennom arbeid, skole, idrett, kulturliv osv. For de aller fleste
er dette en viktig vei til god helse, og vi vet at det er mulig
å få til mye for mange når det er godt samspill mellom ulike samfunnssektorer
og vi har gode helsetjenester som samarbeider på tvers av nivåene.
Regjeringen har
satt i verk flere tiltak for å styrke helsetjenesten og legge til
rette for at alle kan leve et mest mulig vanlig liv. Listen er lang,
og jeg vil nevne styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
krav om psykologtjeneste i kommunene, omfattende satsing på tverretatlig
og tverrfaglig samarbeid med ambulante team, flere polikliniske
tjenester, samarbeidstiltak mellom Nav og helsetjenesten, pakkeforløp
på psykisk helse- og rusområdet og etablering av helsefellesskap.
Tjenestene er
under endring og utvikling. Evnen til endring er en forutsetning
når stadig ny kunnskap skal tas i bruk.
Helseregionene
samarbeider med Helsedirektoratet, KS og brukerorganisasjonene om
det framtidige behovet for psykiske helsetjenester. Dette vil være
en viktig del av grunnlaget for nye regionale utviklingsplaner, som
også vil omfatte psykiske helsetjenester.
Jeg har merket
meg de to forslagene til vedtak som ligger i innstillingen.
Forslaget fra
en samlet komité om økt bruk av avtalespesialister er i tråd med
regjeringens politikk, og det er således lett å slutte seg til dette.
Forslaget til
vedtak fra flertallet om å be regjeringen stanse nedleggelsen av
Kringsjåtunet tar jeg til etterretning. Jeg merker meg at komiteen
ikke har ytterligere merknader i sin tilråding. Jeg oppfatter også
at det i tidligere saker for ikke veldig lenge siden er gjort vedtak som
gjør at en uansett på dette tidspunktet skulle stoppe eventuelle
planer om nedleggelse av døgntilbud, og ser dette i sammenheng med
de vurderingene som nå gjøres av hva som er behovet etter koronapandemien.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) [13:50:26 ] : 47 pst. av unge mellom
16 år og 19 år er koronaensomme, ifølge en undersøkelse gjennomført
av Opinion gjengitt i VG. Arbeiderpartiet har vært opptatt av at
vi måtte få på plass en krisepakke på psykisk helse-feltet fordi
situasjonen er alvorlig, særlig blant unge. Samtidig hører vi representanten
Holm Lønseth bruke halvparten av sitt innlegg til selvskryt av hva
regjeringen har gjort. Men barneombudet peker på at det haster med
effektive tiltak for barn og unge når det gjelder psykisk helsevern.
Regjeringspartiene
stemmer i dag mot det aller, aller meste av forslag på nettopp tiltak.
Er det sånn at helseministeren på den bakgrunn er fornøyd med dagens tilbud,
og er han trygg på at vi nå, under en forverret covid-19-situasjon,
klarer å skjerme barn og unge så godt at det ikke får langsiktige
konsekvenser for den psykiske helsen?
Statsråd Bent Høie [13:51:26 ] : Nei, jeg er ikke fornøyd med
tingenes tilstand, og det er også årsaken til at vi på tross av
en betydelig satsing på barn og unges psykiske helse er midt i en
opptrappingsplan som fortsetter, og vi har behov for å styrke tilbudet
til barn og unges psykiske helse videre, ikke minst på forebyggingssiden
og tidlig innsats. Det er, som representanten er inne på, viktig
å se på hva behovet vil være som følge av den pandemien vi har vært
gjennom. For selv om regjeringen har en strategi når det gjelder
håndteringen av koronapandemien som handler om å skjerme barn og unge
mest mulig når det gjelder tiltak, og lette raskest på tiltak som
rammer barn og unge, vil vi ikke klare å komme gjennom denne pandemien
uten at noen barn og unge sitter igjen med langvarige negative konsekvenser
av tiltakene som har vært nødvendige i forbindelse med pandemien.
Det er et viktig arbeid som vi står midt i, med å se på hvilke tiltak
det da er nødvendig å iverksette. Jeg regner med at når regjeringspartiene stemmer
mot en rekke forslag, er det fordi en mener at dette er tiltak som
en allerede jobber med.
Tellef Inge Mørland (A) [13:52:32 ] : Det ene av de tiltakene
som opposisjonen i dag står bak, er det som handler om Kringsjåtunet.
Kringsjåtunet er på mange måter et uttrykk for spørsmålet om hvor
man vil med politikken når det gjelder behovet for døgnplasser innenfor
barne- og ungdomspsykiatrien. Vi får mange tilbakemeldinger om at
f.eks. utfordringer med spiseforstyrrelser ser ut til å være økende.
Media kan fortelle om elleveåringer som er innlagt på den bakgrunn innenfor
psykisk helsevern. Men så stemmer altså regjeringspartiene mot det
forslaget som flertallet i komiteen sto bak, i hvert fall da innstillingen
ble avgitt, samtidig som Venstres representant sier at tiden ikke
er inne nå.
Ja, det gir i
hvert fall ingen langsiktighet. Det forslaget som regjeringspartiene
har fremmet, sier ingenting om hva man faktisk vil med Kringsjåtunet
som sådant. Hvordan vurderer egentlig regjeringspartiene det generelle
behovet for døgnplasser innenfor barne- og ungdomspsykiatri? Når
det gjelder den spesielle situasjonen rundt Kringsjåtunet, hva mener
egentlig helseministeren rundt videreføringen av det, og hvordan
vil han eventuelt følge opp et vedtak som har en annen ordlyd enn
det hans egne partifeller selv står bak i komiteen?
Statsråd Bent Høie [13:53:38 ] : Vi følger selvfølgelig opp
de vedtakene som Stortinget fatter, som vi alltid gjør. Jeg er enig
i det som jeg oppfatter har vært litt av inngangen til denne diskusjonen,
nemlig at det å legge ned tilbud nå, eller legge om tilbud nå, i
en situasjon der vi står midt i en pandemi, og der det kan være
usikkerhet om hva som vil være behovet framover – det mener både
jeg og regjeringspartiene ikke er riktig. Nå hadde det heller ikke
vært planer om det, for den diskusjonen som går om Kringsjåtunet,
handler om noe som skulle skje til høsten, ikke noe som skulle skje
nå. Da hadde en nok hatt mer kunnskap om det på det tidspunktet.
Det gjøres nå
et stort arbeid som jeg har iverksatt, på vurderingen av hva som
er det faktiske, reelle behovet innenfor psykisk helse i årene framover,
ikke minst når det gjelder døgnplasser. Men Norge er fortsatt et
land som ligger høyt i forhold til sammenlignbare land når det gjelder
bruk av døgnplasser i psykiatrien.
Kjersti Toppe (Sp) [13:55:00 ] : Regjeringa fortel om at dei
har prioritert psykisk helsevern i mange år. Likevel er rapporten
frå Barneombodet ein ganske sterk kritikk mot dagens tilbod, og
dei same svakheitene viste Ukom, som har følgt pasientar og laga
rapport om det. Eg meiner at dette er rapportar som ein ikkje kan
oversjå. Ein er nøydd til å ta tak i dei, og ein er nøydd til å
sjå på barne- og ungdomspsykiatrien og få til ei reell styrking
og ein kapasitetsauke i tråd med det som er behovet. No vert det
altså eit vedtak om fleire avtalespesialistar, og det er ikkje Senterpartiet
imot, men vi meiner at det trengst mykje meir for å få til ei reell
styrking, betre rekruttering osv. Så kva vil statsråden gjera med
desse rapportane?
Statsråd Bent Høie [13:56:02 ] : Ja, det er rapporter som vi
tar på største alvor. Hvis det var slik at regjeringen mente at
vi var ferdige med vår satsing på barn og unges psykiske helse,
så forstår jeg veldig godt de innvendingene som kommer fra opposisjonen,
men det er definitivt ikke tilfellet. Regjeringen er veldig tydelig
på at vi har behov for fortsatt å satse på tilbud innenfor barn
og unges psykiske helse, og at det er et viktig satsingsområde for
regjeringen. Det har det vært hele veien, også for alle de fire
partiene som står bak regjeringen, og som også selv har vært medlem
av regjeringen, slik som Fremskrittspartiet. Dette har vært et felles
satsingsområde helt siden 2013, og vi mener at den jobben ikke er
ferdig. Det er en av grunnene til at vi går til valg på å fortsette
i regjering etter dette valget i år, fordi vi mener at det fortsatt
er behov for at disse fire partiene satser på barn og unges psykiske
helse, for det er virkelig et område som det var behov for å ta
opp og virkelig satse på etter åtte år med rød-grønt styre, der
dette området ikke var prioritert.
Kjersti Toppe (Sp) [13:57:03 ] : Eg synest berre det er litt
spesielt at ein får slike enormt kritiske rapportar over tingas
tilstand når regjeringa sjølv har sagt at det har vore ei satsing
på det i så mange år.
Eg får ein del
tilbakemeldingar frå mødrer i Stavanger-regionen som fortel om at
det ikkje finst døgnplassar for ungdom, og at dei faktisk vert viste
til barnevernet og einetiltaket der. Eg har tatt opp dette opp med
statsråden tidlegare, og han har lova å sjå på det. Vi har eit forslag
i dag som nettopp går på at barn må ha rett på eigne avdelingar,
og at dette sjølvsagt må vera eit tilbod i alle helseregionar. Det
som skjer i Stavanger-området, meiner eg er noko som ein ikkje kan
la driva vidare. Dette må vi få til ei ordning på. Kan statsråden
seia at det er – og skal vera – uakseptabelt at barn med psykisk
sjukdom vert viste til barnevernet fordi det ikkje er døgnplassar
i psykisk helsevern?
Statsråd Bent Høie [13:58:11 ] : Som representanten vet, har
jeg hatt kontakt med noen av de samme mødrene – vil jeg tro. Jeg
mener også det er viktig at hvis et barn eller en ungdom har behov
for døgnbehandling innenfor psykisk helse, skal de få det, ikke minst
når det er akutt. Men det betyr ikke at det ikke kan være barn som
er i en situasjon der omsorgstilbudet må gis av barnevernet, samtidig
som en får et tilbud innenfor psykisk helse. Det er i de tilfellene
der en ikke har behov for et døgnopphold i psykiatrien. Da kan en få
tilbud i barnevernet, som handler om omsorgstilbudet, samtidig som
en får poliklinisk tilbud, dagtilbud, innenfor psykisk helse. Det
må ikke bli slik at vi mener at barn som ikke kan bo hjemme hos
sin egen familie, skal bli innlagt på langtidsopphold innenfor psykiatrien.
Det mener jeg vil være feil vei å gå.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:59:18 ] : Jeg tror at regjeringen
og SV er litt uenige når det gjelder å prioritere psykisk helse
eller ikke. Vi har brukt mer penger i vårt forslag til statsbudsjett.
Men jeg vil også
rose regjeringen. Forslag 4 i helse- og sykehusplanen 2020–2023
var at det skal være lettere å sperre av barnas journal, slik at
andre, f.eks. foreldrene, ikke kan se på hva barna har sagt til
psykologene, og jeg har fått informasjon om at det har skjedd. Så
tusen takk!
Da har vi også
et annet forslag, og det er å gjennomgå helselovgivningen for å
sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper. Jobber
statsråden og regjeringen for å gjennomgå denne loven?
Statsråd Bent Høie [14:00:20 ] : Vi har jo en rekke store lovgjennomganger.
Blant annet vil den neste debatten handle om et svært viktig område
rundt dette, nemlig det arbeidet som vi nå gjør med en ny lov om tvangsbegrensning.
I alle disse sammenhengene der vi jobber med lovverket, er vi jo
opptatt av at de lovene vi anbefaler Stortinget å vedta, er innenfor
de konvensjonene som vi har forpliktet oss på.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Tore Hagebakken (A) [14:01:06 ] : Arbeiderpartiet har ved flere
anledninger satt fram forslag om en serie tiltak og ny politikk
på dette feltet for å bedre oppfølgingen og behandlingen av barn
og unge som sliter med psykiske problemer. Mange har det veldig
vondt, altfor mange, og de trenger all den hjelpa de kan få på ulikt
vis i ulike faser for å kunne leve bedre, ja aller helst et godt
liv – jo før, jo bedre. Det er bra at Senterpartiet er på hugget
med dette representantforslaget. For oss rød-grønne, nå og i regjering,
er dette politikkområdet svært viktig.
Så må jeg nevne
to av mine kjepphester gjennom snart 16 år her på Stortinget, egentlig
lenge før det også: mer penger til spesialisthelsetjenesten og ikke
minst en bedre kommuneøkonomi. Vi har i årevis foreslått mer enn
det regjeringspartiene har gjort og fått på plass, for penger påvirker
veldig mye.
Som Mørland godtar
heller ikke jeg enten–eller når begge deler trengs. Døgnplasser
trengs, og ambulante tilbud trengs. Vi vil stoppe nedbyggingen av
flere døgnplasser, og vi vil satse på ambulante team. Jeg nekter
å godta at polikliniske tilbud settes opp mot døgntilbud. Vi må
ha nok tilbud til frivillig innlegging for dem som trenger det,
mer enn dagtilbud, og for dem som trenger behandling over lengre
tid, og der hvor ambulante og polikliniske tilbud ikke er tilstrekkelig.
Igjen: Det er
ikke enten–eller, slik det har blitt argumentert med i saken om
kutt ved Kringsjåtunet i Lillehammer, som jeg er glad for at mange
har nevnt – ikke at vi gleder oss over kutta, det gjør vi slett
ikke, men over at Kringsjåtunet får den oppmerksomheten. Så kan
en si at dette er detaljstyring. Nei, dette er ikke detaljstyring. Det
er virkelig en viktig symbolsak for oss. Da er jeg glad for at vi
får flertall for å sikre dette barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet
i Lillehammer, men det dekker et geografisk område langt større
enn Lillehammer. Her er det mange som har vært engasjert. Jeg har
sjøl fått mange henvendelser. Mest inntrykk gjorde vel den telefonen jeg
fikk fra en ung jente med spiseforstyrrelser som fortalte at Kringsjåtunet
hadde betydd alt, og hun var villig til virkelig å stå på barrikadene
framover, og vi står sammen med henne.
Ingjerd Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Kjersti Toppe (Sp) [14:04:08 ] : I dag har vi ikkje nok kunnskap
om tilstanden innan barne- og ungdomspsykiatrien, bl.a. om behovet
for døgnplassar, kva som skal til. Sannsynlegvis vert ei av tre
tilvisingar avvist, og vi veit ikkje nok om kva som skjer med dei
barna og unge som vert avviste etter ei tilvising til spesialisthelsetenesta,
og korleis det går med dei. Det er bakgrunnen for eitt forslag vi
har i dag om at vi må utgreia ei slags plikt eller ein struktur,
slik at spesialisthelsetenesta vurderer alle tilvisingar og sikrar
vidare tiltak andre plassar i helsetenesta.
Senterpartiet
er sjølvsagt veldig glad for at det vert fleirtal i dag for å bevara
Kringsjåtunet. Det vart vedtatt nedlagt av Sjukehuset Innlandet,
og det skjer medan Helsedirektoratet har fått i oppdrag av regjeringa
å utgreia behovet i psykisk helsevern, nettopp bl.a. behovet for
døgnplassar. I Nasjonal helse- og sjukehusplan skulle det koma ei
avhandling om psykisk helsevern, der regjeringa sjølv sa at ein
har ikkje nok kunnskap om det framtidige behovet, og difor fekk
Helsedirektoratet dette i oppgåve. Den utgreiinga held dei på med
no. Da er det veldig spesielt at eit helseføretak kan gå inn og
vedta at her veit ein meir enn regjeringa og Helsedirektoratet, her
skal ein leggja ned døgnplassar.
Når vi ser på
kva som var rammene rundt den utgreiinga i Innlandet, var ei av
rammene at det framtidige tilbodet skal halda seg innanfor gitte
rammer i Økonomisk langtidsplan 2020 og årlege budsjett. Det er
klart at skal ein få til den auken i ambulante tenester og desentraliserte
tenester som det sjølvsagt er behov for, har ein ikkje noko anna
val enn å kutta ned på døgnplassane. Men poenget er at det er ei
forklaring, men det er aldeles ikkje rett. I ein situasjon der ein
nasjonalt seier at dette må ein ha meir kunnskap om før ein går
vidare med ei ytterlegare nedbygging av døgnkapasitet, er det feil
at ein gjer slik som ein har gjort i Innlandet. Eg er glad for at
det vert sett ein stoppar for det, og det vil også skje liknande
andre plassar i landet. Når Helsedirektoratet kjem med rapporten
sin, får vi meir kunnskap om kva som er det reelle behovet og den
riktige balansen. Men det må ikkje skje økonomiske kutt på dette
området, for det vil iallfall straffa seg i framtida.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet i sak nr. 3.
Votering, se tirsdag 9. mars