Sak nr. 13 [14:16:42]
Innstilling
fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Sandra Borch, Geir Adelsten Iversen, Per Olaf Lundteigen, Siv Mossleth,
Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å sikre at fiskerilovgivningens
distriktspolitiske mål gjennomføres i praksis (Innst. 541 S (2020–2021), jf.
Dokument 8:243 S (2020–2021))
Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3
minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tom-Christer Nilsen (H) [14:17:44 ] (ordfører for saken):
Jeg vil takke komiteen for samarbeidet også i denne saken.
Forslaget tar
opp fire forslag, og det er kommet flere etter hvert. Forslag nr. 1
er parallelt med det som ble vedtatt i forbindelse med Riksrevisjonens
gjennomgang av kvotesystemet, og som regjeringen er i prosess med
å følge opp. Forslag nr. 2 er fremmet to ganger tidligere i denne
stortingsperioden, og forslag nr. 3 er i praksis ganske identisk
med forslaget fra Rødt som er behandlet tidligere i sesjonen. Forslag
nr. 4 er et forslag som er basert på svar fra departementet, og
er til vurdering i departementet nå.
Når flertallet
ikke støtter disse forslagene, er det delvis med bakgrunn i at en
oppfatter at forslag nr. 1 allerede er vedtatt og i en prosess,
forslagene nr. 2 og 3 er behandlet tidligere og avvist – jeg viser
til debatten og innleggene rundt det – og forslag nr. 4 nå er til
vurdering på bakgrunn av forslag fra bl.a. en del kommuner i Finnmark.
I tillegg er
forslaget om kvotetrekk svært betenkelig prinsipielt. Det innebærer
å straffe sjarkfiskeren for noe den gjør som kjøper fisken hans.
Dette har ikke fiskeren noen innflytelse over, og det er ikke fiskeren
som utfører handlingen. Dette bryter med grunnleggende prinsipper.
Når det gjelder
forslaget om tilbudsplikten og inndraging av kvotene knyttet til
det, er vi ikke kjent med at det foreligger noe brudd på regelverket
knyttet til tilbudsplikten de siste årene.
I tillegg er
det framsatt forslag utenom dette om en ny kvotemelding og om å
fjerne pliktsystemet, men beholde aktivitetsplikten.
Det har også
kommet noen løse forslag i dag.
Flertallet ser
ikke behov for en ny helhetlig gjennomgang av kvotesystemet så kort
tid etter at det er gjennomført. Jeg vil minne om at det var en
relativt lang prosess som lå til grunn for den eksisterende kvotemeldingen,
inkludert en NOU-behandling. En ny behandling nå vil bare skape
ytterligere usikkerhet og uforutsigbarhet for næringen.
Forslaget fra
SV om å fjerne tilbudsplikt og bearbeidingsplikt, men beholde aktivitetsplikt
og overføre plikttrålernes kvoter til kyst, kan vi ikke støtte.
Det er ikke noe grunnlag for aktivitetsplikt uten de andre pliktene
og rettighetene. Dette er i tråd med de høringsinnspillene som er
gitt.
Jeg vil peke
på innspillet fra Båtsfjord spesielt. Slik vi ser det, er dette
forslag som det kan være svært interessant å se videre på.
Målet er vi alle
enige om: Vi vil ha mer bearbeiding i Norge. Jeg synes imidlertid
det er på tide at vi konsentrerer oss mer om hvordan vi kan gjøre
industrien mer konkurransedyktig, og ikke hele tiden snakker om
hvordan vi skal styre kvotesystemet for at noen skal få noen fordeler,
og dermed redusere kvotetallet og verdiskapingen.
Cecilie Myrseth (A) [14:20:27 ] : Jeg takker for at det er
løftet fram nok en fiskeripolitisk sak; det er bra for oss å få
mer fisk på dagsordenen i Stortinget. Det å sikre at de fiskeripolitiske
målsettingene gjennomføres i praksis, er kjempeviktig. Men da må
vi også være enige om hva de fiskeripolitiske målsettingene er.
Jeg mener at dette er noe man burde ha behandlet og klargjort i kvotemeldingen.
Og så vet vi alle hvordan behandlingen av kvotemeldingen gikk; det
gikk ikke så veldig bra. Det er sånn at fiskeripolitikken i Norge
har blitt stykkevis og delt, mye på grunn av ganske så slett arbeid
fra regjeringen.
Men Arbeiderpartiet
ønsker å være konsekvent når det gjelder hvordan vi utarbeider rammebetingelsene for
denne viktige næringen, og det som har kommet fram fra Riksrevisjonen,
mener vi at alle må ta på alvor. Det at man har fått alvorlig kritikk
for at man har hatt for dårlig konsekvensutredning av det vi vedtar,
mener jeg også at vi må ta inn over oss – alle sammen i Stortinget. Det
har særlig vi fra opposisjonen kritisert at regjeringen ikke har
forholdt seg til. Dermed har man ikke fått den forutsigbarheten
og tryggheten som næringen etterspør. Vi trenger ikke mer uforutsigbarhet.
Derfor har Arbeiderpartiet tatt til orde for å få på plass en oppdatert
kvotemelding. Det er særdeles viktig, og vi skulle gjerne ha sett
at vi gjorde det i denne salen ganske raskt.
Det å sikre trygge
og sterke fiskerisamfunn med en mer rettferdig fordeling av ressursene,
det å sikre rekrutteringen, det å gjøre noe med den økte eierkonsentrasjonen
og det å stille krav som gjør at man får helårig tilgang på råstoff
til industrien, er ting som er nødt til å være med i en ny kvotemelding.
En ny kvotemelding må bidra til å samle kysten, ikke splitte den.
Man må tenke langsiktig og gi forutsigbare rammebetingelser.
Det kom et viktig
vedtak her i salen etter behandlingen i kontrollkomiteen, hvor man
ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til
det som kom fram fra Riksrevisjonen. Vi vet ennå ikke når det vil skje,
men det er særdeles viktig. Og så mener jeg at Arbeiderpartiet i
denne saken har et viktig og bra forslag, som jo nettopp tar inn
over seg det som jeg nettopp har redegjort for. Jeg mener det er
det beste forslaget, og selv om jeg og Arbeiderpartiet er enig i
intensjonen – kanskje særlig når det gjelder forslag nr. 7 fra SV
– mener jeg uansett at Arbeiderpartiets forslag er bedre. Jeg tror
at vi alle trenger at vi fortsetter å ha en seriøs behandling av denne
viktige næringen, og det som skal til da, er at vi trenger å få
en oppdatert kvotemelding.
Jeg tar opp forslaget
fra Arbeiderpartiet.
Presidenten: Representanten
Cecilie Myrseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:23:45 ] : Deltakerloven og havressursloven
skal ivareta tre fiskeripolitiske hovedmålsettinger, henholdsvis
bærekraftig forvaltning av ressursene, lønnsomhet samt bosetting
og arbeidsplasser i kystsamfunnene. Det er bred politisk enighet
om disse hovedmålsettingene. Fremskrittspartiet støtter at de distriktspolitiske
målsettingene i fiskerilovgivningen skal realiseres, og støtter
fullt opp om en målsetting om høyere bearbeidingsgrad og økt verdiskaping.
Riksrevisjonens
undersøkelse av kvotesystemet og deres hovedfunn peker på at alle
fartøygrupper i dag har lønnsom drift, og at de også har god lønnsomhet
sammenlignet med andre bransjer. En lønnsom fiskeflåte er en forutsetning
for samfunnsøkonomisk lønnsomhet og for at næringen skal kunne bidra
til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Fremskrittspartiet
mener det er viktig å løfte blikket og ha et verdikjedefokus og
ikke bare et flåtefokus i fiskeripolitikken, for å sikre samfunnsøkonomisk
lønnsomhet og bosetting og arbeidsplasser i kystsamfunn. Vi lytter
derfor til innspill fra Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe, som
peker på viktigheten av å ha en differensiert flåte og utjevning
av fangstmønstre over året, der bonusordningen innrettes til flåten
for industrien for å bidra til økt verdiskaping og helårige arbeidsplasser
i landindustrien.
Forslag nr. 1
er i stor grad samsvarende med anmodningsvedtak nr. 98 for 2020–2021,
som ble enstemmig vedtatt av Stortinget under behandling av Riksrevisjonens
undersøkelse av kvotesystemet.
Forslagene nr. 2
og 3 er behandlet tidligere i denne salen og avvist. Forslag nr. 2
forstås slik at de leveringspliktige trålerne skal forholde seg
til de opprinnelige intensjonene i pliktsystemet.
Forslag nr. 4
er til behandling ut fra innspillene fra en del av kystkommunene
og pliktkommunene som har spilt inn en del forslag til regjeringen,
og statsråden bekrefter at han jobber med saken og vurderer innspillene som
er kommet der.
Så Fremskrittspartiet
vil ikke støtte noen av forslagene som er fremmet i denne saken.
Når man ser nærmere på høringsinnspillene, bl.a. fra Båtsfjord Handelsstands
Fiskerigruppe, mener de at forslagene på flere punkter vil treffe
dårlig med tanke på helårige industriarbeidsplasser. En overføring
av kvoter fra disse selskapene til kystflåten vil ikke bidra til
økt verdiskaping og helårige arbeidsplasser i landindustrien, men
til å skape usikkerhet framfor forutsigbarhet for de helårige arbeidsplassene
som er skapt i landindustrien, og for videre investering og utvikling
av denne typen industriarbeidsplasser. Det kan ikke Fremskrittspartiet
være med på.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:27:00 ] : Det skjer egentlig
veldig mye bra i dag. Vi har galleriet åpent, og der befinner Ottar
Brox seg. Han var tidligere stortingsrepresentant fra Nord-Norge,
med sterke interesser for fiskeripolitikk. Han kom fra SV, det må
jeg få med. Det Ottar sier, er at Nord-Norge aldri må gi opp å kjempe for
muligheten til å høste av matfatet som ligger rett på yttersiden.
Flere har påpekt
i debatten som var, at utgangspunktet for dette forslaget er det
gledelige som skjedde da et enstemmig storting behandlet rapporten
om hvordan Stortinget har skjøttet arbeidet med å forvalte fiskeressursene.
Riksrevisjonen felte egentlig en ganske streng dom over fiskeripolitikken.
Forvaltningen skal sikre tre hovedmål: bærekraftige fiskebestander,
samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sysselsetting og bosetting i kystsamfunn.
Bærekraft har fått førsteprioritet, og dermed står konflikten mellom
lønnsomhet og distriktshensyn.
Riksrevisjonen
så på hvordan kvotesystemet fungerte i perioden fra 2004 til 2018.
Et av hovedfunnene var at lønnsomheten hadde gått opp, men det var
særlig hos selskaper med store trålere. Samtidig var det redusert
aktivitet i mange kystsamfunn. De slo fast at de ti største aktørene
i havfisket hadde gått fra å eie 25 pst. av torsketrålkvoten til
å eie 80 pst. Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte
fiskere. Fartøyene blir færre og større.
Prisen på fiskekvoter
er presset i været, og de er nå så dyre at det nesten er umulig
for en ung fisker å være med på leken. Det er konsekvensene for
lokalsamfunnene, som jeg som innbygger i en kommune med nær noe
av det beste som er av fiskefelt, er mest opptatt av.
Etter gjennomslaget
i Senterpartiets stortingsgruppe sluttet nå også Arbeiderpartiet
seg til prinsippene i forslaget, med et tillegg om at det nå må
lages en ny kvotemelding som i større grad må tilfredsstille kystens
behov. Selv om posisjonen ikke støtter forslagene på nåværende tidspunkt,
kan man lese mellom linjene at de er på retrett, og de uttrykker
ikke noen uenighet om målene, kun usikkerhet om hvordan de skal
nås. De viser hele tiden til at fiskeriministeren har lovet å se
på mange av disse spørsmålene og kommer tilbake til Stortinget med forslag.
Presidenten: Representanten
skal vel også ta opp forslag?
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:30:03 ] : Ja, jeg tar opp forslagene
fra Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Geir Adelsten Iversen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:30:22 ] : Ottar Brox sit blant
oss, og det er ein stor dag. Eg er jo hans etterfølgjar. Da eg fekk
10 pst. ved førre val i 2017 i Troms, eg fekk meir enn det, sa han:
No må du skjerpe deg. Vi prøver å gjere det kvar dag. Det er på
mange måtar hans perspektiv vi kan lese i mange av dei tinga vi
diskuterer: Kven skal fiskeressursen tilhøyre, kven skal han kome til
gode?
Vi har hatt ein
fiskeripolitikk dei siste 20 åra, kanskje enda lenger, der fiskeressursen
i større og større grad har blitt eit kapitalobjekt, der det ikkje
er nærleik til fiskefelta som avgjer tilgangen til fiskeressursen.
Det er nærleik til kapital, kor mykje kapital du har å oppdrive,
kor flink du er til å betale mest mogleg for å kjøpe kvote. Det
betyr at dei i samfunnet som ikkje har så mykje kapital, dei familiane
som ikkje har så mykje kapital, dei ungdomane som ikkje har så mykje
kapital – deira moglegheiter i dette systemet blir berre dårlegare
og dårlegare.
Dette høyrest
kanskje ut som rein sosialistisk analyse, men det er Riksrevisjonen
sin analyse, som kom med knallhard kritikk som eit samla storting
stilte seg bak. Så dette er faktisk Stortingets analyse, som gav
stor refs til statsråden, som måtte gå kanossagang her for litt
over eit halvår sidan. Det er dette perspektivet vi snakkar om.
Her står vi framfor
ganske forskjellige typar forslag. For SVs del er det tre ting vi
ønskjer å gjere.
For det første
meiner vi at vi må avvikle den pliktordninga vi har for trål, som
det verkeleg er gjennomdokumentert ikkje fyller sin intensjon på
nokon som helst måte. Vi vil avvikle det med unntak av aktivitetspliktdelen,
som faktisk skaper verdiar i enkelte kystsamfunn, og flytte dette
kvantumet over til dei tradisjonelle kystfiskeria for å bringe fisken
tilbake til dei fiskeriavhengige samfunna og gi ungdom og kvinner
moglegheit til å komme tilbake på havet. Det står SV aleine om.
Så ønskjer vi
å gjere noko med strukturgevinsten, for no begynner desse kvotane
å gå ut på tid. Kva skal skje etter det? Korleis skal vi omfordele
det? Vi ønskjer at ein skal bruke dette som ei moglegheit til å
omfordele tilbake, sånn at vi får ein fiskeripolitikk som følgjer
intensjonane i fiskeripolitikken. Foreløpig står SV aleine om det
forslaget.
Så ønskjer vi
å sjå dette i samanheng med utvikling av ei kvotemelding. Vi ønskjer
ikkje å lage eit svært arbeid rundt det, for vi veit kva vi treng
å gjere. Vi treng ikkje å setje i gang NOU-ar eller offentlege utgreiingar på
nokon som helst måte. Vi kan relativt raskt utarbeide ei kvotemelding
som er mykje meir i tråd med intensjonane i fiskeripolitikken i
Noreg og fiskerilovgivinga.
Med det ønskjer
eg å fremje SV sine forslag i saka.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [14:33:48 ] : Deltakerloven
og havressursloven skal ivareta tre fiskeripolitiske hovedmålsettinger.
Det er bærekraft, lønnsomhet og aktivitet i kystsamfunnene. Jeg
oppfatter at det er bred politisk enighet om målsettingene. Riksrevisjonen mener
at endringer i kvotesystemet i perioden 2004–2018 har hatt negative
konsekvenser for en del kystsamfunn. Dette er i tilfelle en kritikk
som rammer både tidligere regjeringer og den nåværende, og jeg tar
den alvorlig.
Stortinget har
bedt regjeringen legge fram et forslag for Stortinget om hvordan
Riksrevisjonens anbefalinger skal følges opp; det vil jeg komme
tilbake til, og vi jobber med det. Jeg er opptatt av å sikre at
norsk fiskeindustri får tilstrekkelig og stabil tilgang på råstoff
gjennom hele året. Det er en forutsetning for at fiskeindustrien
kan drive en jevn, helårlig produksjon – i tillegg til markedsadgang
og tilstrekkelig lønnsomhet.
Pliktsystemet
er behandlet flere ganger av Stortinget. Jeg merker meg at fiskeindustrien
i skriftlige innspill til næringskomiteen har vært kritisk til representantforslaget
og istedenfor har redegjort for andre tiltak som kan bidra til å
gi økt bearbeiding. Det vil jeg følge opp. Jeg kan ikke se at forslaget
om å innføre kvotetrekk når fangst blir eksportert ubearbeidet,
er et riktig tiltak for å sikre at mer råstoff bearbeides i Norge.
Forslaget vil dessuten være svært urimelig for fiskeren – å skulle
bære ansvaret for hva som skjer med fisken etter at den er levert. I
tillegg vil en sånn type politikk kunne medføre at vi får en islandsk
struktur på fiskeflåten. Som vi alle vet, er det svært få som eier
ressursene på Island.
Når det gjelder
forslaget om å endre gjeldende bestemmelser om fastsettelse av pris
til en fastsatt minstepris, har departementet mottatt et liknende
framlegg fra flere kommuner i Troms og Finnmark, og vi vil følge
opp Stortingets behandling av kvotemeldingen, hvor også pliktsystemet
er en del. Da vil også forslaget fra de nordnorske kommunene og
fylkeskommunene, som jeg oppfatter er det samme som mindretallsforslag
nr. 4, bli vurdert.
Jeg oppfatter
på denne bakgrunnen at det er bred politisk enighet om de distriktspolitiske
målsettingene. Riksrevisjonens kritikk vil bli fulgt opp. Pliktsystemet
er nylig justert i henhold til Stortingets innstilling, og ytterligere
forslag til endringer som følge av Stortingets behandling av kvotemeldingen
vil bli fulgt opp og vurdert. På den måten vil vi legge til rette
for økt bearbeiding og vekst i fiskeindustrien.
Helt til slutt
vil jeg si at de åtte siste årene har vært gullår for norsk fiskerinæring
i form av eksportinntekter og inntjening for næringen. Det gjenstår
å få til økt aktivitet i en del kystsamfunn, og så må det også nevnes
at det er noen kystsamfunn som har fått det bedre til enn andre.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) [14:37:01 ] : Nå er det jo denne regjeringens
mantra at alt er blitt til gull i de årene de har sittet, også innenfor
fiskerinæringen. Men utviklingen på kysten viser seg å være noe
annet. Det som går bra, er selvfølgelig bra, men når man snakker
om hva som er blitt bra, må man også si hva som ikke har det.
Det som har kommet
fram via Riksrevisjonen, er at eierkonsentrasjonen har økt, at kystsamfunnene
har hatt en negativ utvikling, og at Fiskarlaget med flere nå sier
at kvotemeldingen er blitt et problem framfor en løsning. Det er
problemstillinger som fiskeriministeren er nødt til å ta inn over
seg, men som han ennå ikke har gjort.
Så jeg spør igjen,
som jeg har gjort så mange ganger før: Hva er fiskeriministerens
løsning for å gjøre noe med den sterke eierkonsentrasjonen som har
kommet? Eller ønsker man ikke å gjøre noe med det?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [14:37:59 ] : Det er svært mange
spørsmål i det ene spørsmålet.
Akkurat spørsmålet
om eierkonsentrasjon er nå under oppfølging i Fiskeridirektoratet,
bl.a. Så har jeg lyst til å si at vi har flere av Riksrevisjonens
anbefalinger under utredning, og vi har også gjennomført en del
tiltak. For eksempel har vi økt bostedskravet for å få lov til å
fiske kongekrabbe fra 12 til 24 måneder.
Det har også
med utenlandsk eierskap å gjøre. Der har vi kraftig innskjerpet
fordi vi mistenker at deltakerlovens bestemmelser om utenlandsk
eierskap kanskje eroderes og blir utvannet. Vi har kraftig innskjerpet
den praksisen, slik at når tillatelser skal godkjennes av direktoratet,
skal det betydelig med dokumentasjon til før ting blir godkjent.
Det er en bekymringsfull utvikling som har vært.
Når det gjelder
kvotemelding 2.0., eller oppdatert kvotemelding, som er Arbeiderpartiets
svar på alt mulig, er jeg litt spent på hva den egentlig skal utgjøre.
Kvotemeldingen som ble vedtatt i fjor, var utredet i mange, mange
år.
Cecilie Myrseth (A) [14:39:07 ] : Fiskeriministeren kan jo
late som han ikke har hørt svarene på hva den skal inneholde, tidligere,
men han har fått dem ganske mange ganger. Det handler om at de fiskeripolitiske målsettingene
kanskje er litt ulike sett med Høyre-øyne og Arbeiderparti-øyne.
Jeg tenker at
det er de fiskeripolitiske målsettingene som må ligge til grunn
når man utarbeider politikken. Det vi har sett de siste året når
det kommer til kvotemeldingen, i seg selv gjør at man burde lytte
til kysten og samlet sett tatt det arbeidet opp på nytt, for det
som ble gjort, var rett og slett ikke godt nok, og det må regjeringen
ta på sin kappe.
En av de viktige
tingene handler om rettferdig ressursfordeling, og det viser også
Riksrevisjonen til.
Mener fiskeriministeren
at den ressursfordelingen mellom gruppene som vi har i dag, er mest
rettferdig?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [14:40:02 ] : Regjeringen har
som politikk å ikke gjøre vesentlige omfordelinger av ressurser
mellom fartøygrupper. Det har vi fulgt opp. Kvotemeldingen har medført
at kysten fikk 4 000 tonn ekstra torsk og styrket sitt grunnlag.
Det er interessant
at Arbeiderpartiet har en tendens til å snakke om kun det som går
dårlig. Det er faktisk veldig mye som går bra. Jeg må få gjøre representanten oppmerksom
på det, for det virker ikke som om Arbeiderpartiet har oppdaget
det. Finnmark, f.eks., har styrket sin posisjon i norske fiskerier.
Verdien av den fisken som landes i Finnmark, er større nå enn den
nær sagt noen gang har vært. Antallet fiskefartøy under 15 meter har
økt, og folk har gode lønninger. Det går bra. Det er et fantastisk
utgangspunkt for å utvikle ting videre i stedet for å drive og svartmale
situasjonen, slik jeg oppfatter at Arbeiderpartiet gjør.
Vi skal følge
opp kritikken fra Riksrevisjonen på en god måte. Vi skal ha nær
dialog med næringen og finne gode løsninger. Fiskeripolitikken handler
også om å balansere interessemotsetninger, og da må man være dyktig
og prøve å skape bredest mulig enighet.
Cecilie Myrseth (A) [14:41:05 ] : Den stråmannsargumentasjonen
som fiskeriministeren har brukt siden den dagen han ble fiskeriminister,
at når man sier seg uenig med ham eller stiller kritiske spørsmål,
svartmaler man, synes jeg er uverdig. Jeg kjenner ingen som jobber
med fiskeri, som ikke vil næringen godt, men man har ulike løsninger
og ulike midler for å oppnå de resultatene man ønsker. Det må være
mulig å stille kritiske spørsmål. Når de spørsmålene i tillegg er
i tråd med det som de aller fleste fiskeriorganisasjonene og kystsamfunnene
også tar til orde for, tenker jeg at det er på tide å tenke seg
litt om, i stedet for å gjøre det som denne regjeringen hele tiden
gjør – å være så utrolig selvtilfreds på det aller, aller meste.
Det gjelder også fiskeripolitikken. Det betyr at man ser seg litt
blind på de utfordringene som kommer.
Jeg vil spørre
til slutt, for det har kommet et vedtak om at Riksrevisjonens rapport
skal til Stortinget til behandling: Når har statsråden planlagt
at den meldingen skal til behandling i Stortinget?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [14:42:08 ] : Jeg synes det
er veldig interessant: Hva er det som gjør at det går bra i noen
kystsamfunn og mindre bra i andre kystsamfunn, jf. rapporten fra
Riksrevisjonen? Det er veldig interessant. Hva er det som gjør det?
Det er den samme utviklingen også i andre næringer.
Litt av poenget
er at fiskeripolitikken alene ikke kan ta ansvaret for utflytting
eller befolkningsnedgang i Nord-Norge. Det er en veldig viktig faktor,
det er det ikke tvil om, men den kan ikke alene ta ansvaret for
det.
Hvorfor går det
så bra i Båtsfjord? Hvorfor har Øksnes styrket sin posisjon i Fiskeri-Norge?
Hvorfor har andre ikke gjort det? Det er interessant. Jeg tror det
koker ned til at det handler om personer, om drivkraft og om jobbing.
Jeg opplever
egentlig at i det store bildet er man relativt bredt politisk enig
om at man ønsker mer aktivitet i hele Kyst-Norge og Distrikts-Norge.
Man ønsker å legge til rette for denne viktige næringen for nasjonen
vår. Den er viktig for verden også, for verden trenger mer sunn
norsk sjømat.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:43:20 ] : Jeg vil spørre statsråden
litt om vurderingen av forslag nr. 2:
«Stortinget ber regjeringen om
å sikre at de leveringspliktige trålerne faktisk leverer fisk til
de tilgodesette fiskerisamfunnene i tråd med intensjonen i pliktsystemet.
Alternativet vil være, om dette ikke skjer innen to år, at kvoter
tilbakeføres fra disse selskapene til kystflåten.»
Nå er det slik
at pliktsystemet er behandlet og endret i Stortinget flere ganger
under ulike regjeringer, også da forslagsstillerne har vært en del
av regjeringen. Og leveringsplikten ble endret til en tilbudsplikt
i 2007.
Fiskeridirektoratet
kontrollerer årlig praktiseringen av tilbudsplikten. Jeg vil gjerne
vite: Hva slags konsekvenser ville dette fått for lokalsamfunn som
har helårige industriarbeidsplasser, dersom dette forslaget hadde fått
flertall? Og ikke minst: Har Fiskeridirektoratet noen gang avdekket
vesentlige brudd på praktiseringen av tilbudsplikten?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [14:44:23 ] : Meg bekjent –
og jeg har det samme inntrykk som representanten – er det ikke avdekket
noen vesentlige brudd på pliktene. Og jeg vil si, med de innspillene
som også har kommet på bakgrunn av forslaget, at industrien sier
det er viktig – f.eks. i Båtsfjord – med en variert flåte, som vi har
i dag, for å få en stabil tilgang på råstoff gjennom hele året.
Jeg tar mye av
det til etterretning, og det er godt i tråd med regjeringens politikk.
Vi ønsker en differensiert flåte, både store og små, og jeg synes
det er interessant å se at så mange unge ønsker seg inn i fiskerinæringen,
satser og kjøper, og begynner med litt mindre båter. Vi har lagt
til rette med gode rekrutteringsordninger. Vi ser faktisk også at
antall fartøy under 15 meter har økt i Finnmark de siste årene.
Ungdommen har veldig tro på næringen, og det synes jeg er helt fantastisk.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:45:24 ] : Over til forslag nr. 3
i representantforslaget, som gjelder en «ordning for kvotetrekk
motivert av den islandske modellen med inntil 20 pst. trekk fra
kvoteregulert fangst som blir eksportert ubearbeidet». Det er to
vesentlige forskjeller på norske og islandske fiskerier. Island
har ikke de store sesongsvingningene, og da særskilt i torskefisket,
som Norge har. Islandske fiskerier er i hovedsak industrieid, så
det er industrien som avgjør når det skal fiskes, hvilke fiskearter
som skal fiskes, hvor mye som skal fiskes, og hvor det skal leveres.
Det vil kanskje ha store konsekvenser for sjarkfiskeren, som ikke
vet hvor hans råstoff blir eksportert når han har levert den til kai,
og det er jo han som blir sittende med kvotetrekket. Kan statsråden
kanskje orientere litt om hvordan denne regelen praktiseres på Island?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [14:46:24 ] : Meg bekjent praktiseres
det ingen slik regel på Island. Det er bare en åpning for det i
en forskrift eller en lov. Men jeg vil si at vi ønsker ikke islandske
tendenser i norsk fiskeri. Vi ønsker en differensiert flåte. Vi
ønsker ikke at det skal være noen ytterst få som eier og kontrollerer
ressursene. På Island er det fiskeindustrien som eier flåten. Sånn
sett har vi også agert i forhold til det. Selv om det i deltakerloven
er lov å ha inntil 40 pst. utenlandsk eierskap, har vi nå betydelig
skjerpet inn den praksisen. Det er en bekymringsfull utvikling,
og vi er redd for at vi ikke har reell oppfyllelse av deltakerlovens
bestemmelser om utenlandsk eierskap. Derfor har vi innskjerpet praksisen.
Det er spesielt et islandsk selskap som har vært veldig aktiv i
Norge. Men vi ser også at politiet er bekymret for at kriminelle
nettverk kjøper seg inn i norske fiskerier av forskjellige grunner
– fordi det er store verdier og store fristelser.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:47:39 ] : Eg beit meg merke
i noko som statsråden sa i replikkordvekslinga med arbeidarpartirepresentanten,
om at grunnen til at det gjekk så bra i Båtsfjord, var folk – altså
er det berre at det er forskjell på folk, nokre stader er det betre folk
enn andre stader.
Viss analysen
er: Kvar går det bra i Fiskeri-Noreg? Da trur eg at rundt tre gonger
så mykje av verdien frå norske fiskeri hamnar hjå eigarar i Bærum.
Også vesentleg mykje meir av verdiane som kjem av fiskeria i nord,
går til Oslo, viser ein Nofima-rapport som blei gitt ut i romjula. Skal
ein følgje resonnementet, må det bety at det er betre folk der.
Dette heng sjølvsagt saman med kapital. Vil statsråden seie at det
rett og slett er forskjell på bra folk – dei som arvar, og kven
som klarer å tiltrekkje seg mest av verdiskapinga i fiskeria i nord?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [14:48:49 ] : Min refleksjon
rundt det går på at vi etter koronaen mer enn noen gang i Norge
trenger å få flere arbeidsplasser i privat sektor. Det er personer
som skal bygge og utvikle disse arbeidsplassene. Etter hvert i Nord-Norge
er det nå flere og flere som også har kjent på at fiskeriene har gått
godt, at oppdrettsnæringen har gått godt og har et hjerte for sitt
lokalsamfunn, i og med at bedriftene er lokalt eid. Det er en hovedvekt
av familiebedrifter som ønsker å investere og utvikle. Kapitalen
er også kommet til Nord-Norge.
Når det gjelder
Bærum, er vel det bl.a. fordi hovedkvarteret til Aker BioMarine
er registrert der. Men vi har nå åpnet for at rederiet Ytterstad
i Lødingen, som var nødt til å registrere sin ringnotbåt i Bærum,
nå kan få flytte den hjem til Nord-Norge. Så flagging hjem til Nord-Norge
skjer også. Det er betydelige verdier, og det er interessant hvordan
det noen plasser går bedre enn andre plasser. Jeg tror det handler
veldig mye om de folkene som skal gjøre jobben.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Steinar Reiten (KrF) [14:50:14 ] : Vi registrerer at Arbeiderpartiet
bruker enhver anledning til å annonsere en ny kvotemelding, foreløpig
med arbeidstittelen 2.0, der det etter partiets eget utsagn etter
et eventuelt regjeringsskifte skal ryddes opp i fiskeripolitikken
som den sittende regjering har ført. Etter å ha lyttet til debatten
i denne og foregående sak er det ikke tvil om at det i så fall skal
bli svært interessant å følge den prosessen fra sidelinjen – fra
en som uansett har takket nei til gjenvalg.
Denne debatten
er siste anledning for opposisjonspartiene, før Stortinget går fra
hverandre, til å vise overfor en av Norges viktigste distriktsnæringer
og velgerne langs kysten – vel å merke også sør for grensen mellom Nordland
og Trøndelag – at de har samordnede og troverdige politiske løsninger.
Og hva ser vi? Jo, innlegg og forslag spriker i alle retninger.
Mens Arbeiderpartiet i denne saken nøyer seg med å fremme et forslag
i luftige og vage vendinger om en kvotemelding 2.0, går de andre rød-grønne
regjeringskameratene fra forrige periode atskillig mer konkret til
verks. Senterpartiet vil tilbakeføre kvotegrunnlaget fra plikttrålerne
til kystflåten hvis ikke forutsetninger som partiet selv stiller
for å oppfylle tilbudsplikten, er oppfylt. SV vil uansett avskaffe
både tilbudsplikten og bearbeidingsplikten og føre hele kvotegrunnlaget
tilbake til kystflåten. Det blir også fra Senterpartiet antydet
at en er villig til å gå for kvotetrekk med inntil 20 pst. hvis
kvoteregulert fangst blir eksportert ubearbeidd til utenlandsk foredlingsindustri.
Vi registrerer
også at opposisjonen til stadighet refererer til Riksrevisjonens
rapport om kvotesystemet og uttrykker stor bekymring over konsentrasjon
i eierskap til fartøy med tilhørende tildelte kvoter. Det er grunn
til å minne om at veldig mange av forslagene som har bidratt til
konsentrasjon i eierskap til fartøy og tilhørende kvotegrunnlag,
er blitt foreslått nettopp av de partiene som nå kritiserer den
eierskapskonsentrasjonen vi ser.
Det er nærliggende
å bruke uttrykket «staurbæring» om dette. Det blir vel kanskje ikke
relevant å bruke et så landbruksrelatert begrep. Jeg vil heller
si at det å prøve å få tak på hva som er rød-grønn fiskeripolitikk,
er mer som å håndtere nyfisket sild uten å ha en bøtte for hånden.
Presidenten: Stortinget
avbryter nå debatten i sak nr. 13 for å gå til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten: Vi
går tilbake til debatten i sak nr. 13.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Pollestad (Sp) [15:26:13 ] (leiar i komiteen): For Senterpartiet
er det viktig å ha ein fiskeripolitikk som bidreg til liv og aktivitet
og verdiskaping i kystsamfunna. Det er basisen for all fiskeripolitikken
vår. Det var difor me òg fremja dette forslaget, fordi me ser behov
for å ta nokre grep oppi dette. Me har lagt bak oss ei behandling
av ei kvotemelding som var ein parodi, der eitt av vedtaka var at
ein bad regjeringa greia ut det ein hadde vedteke. Eg synest forslaget
frå Arbeidarpartiet om ei ny kvotemelding er bra, men slutt å kalla
det ei kvotemelding 2.0. Me skal ikkje ha ei kvotemelding bygd på
Høgre og Framstegspartiets politikk, me skal ha ei ny kvotemelding
som tek utgangspunkt i kystsamfunna, som tek utgangspunkt i verdiskapinga.
Så det skal ikkje vera noko 2.0, det skal ikkje vera noko oppdatering,
det skal vera ei ny kvotemelding som skal leverast.
Så er det ikkje
måte på viljen til å misforstå og tolka feil dei tinga som vert
sagt frå Senterpartiet i denne saka. Det var ei replikkveksling
her mellom representanten Strifeldt og fiskeriministeren der dei
stod og snakka om at Senterpartiets forslag viste til den islandske
modellen. Viss ein ser på det som heiter forslag frå mindretal i innstillinga,
er ikkje den islandske modellen nemnt med eitt ord, nettopp fordi
me har jobba med dette, og så har me funne ut at nei, det var kanskje
ikkje ein god referanse, det kunne verta misforstått. Me har lagt
fram eit forslag som seier at me skal greia ut ein modell, men me
har ikkje nemnt den islandske modellen. Likevel greier dei altså
i dette spinnet å stå der og diskutera dette. Korfor gjer dei det?
Er det kanskje for å ta vekk fokuset på at dei to partia har introdusert
ei fiskal avgift på fisk på 100 mill. kr? Er det kanskje for å ta
vekk fokuset på at dei to partia har gjeve fiskerinæringa auka CO2 -avgift, og dei har vorte
einige om ei kompensasjonsordning som berre skal vara nokre få år?
Er det det dei ønskjer å ta fokuset vekk frå? Er det difor dei må
finna på ting? Er det difor dei må gjera denne typen sprell som dei
driv på med?
Når det gjeld
det som står i forslag nr. 2, frå Senterpartiet, er det meg eit
under at ein ikkje kan vera med på at me skal sjå på kva me kan
gjera for å sikra dei distriktspolitiske intensjonane i havressursloven
og deltakarloven. For visst er det ei stor næring, men det er òg
ei næring som er viktig for å sikra aktivitet i kystsamfunna.
Den rapporten
som Riksrevisjonen leverte, var eigentleg knusande. Ein av dei tinga
som var ei klar oppmoding der, er: Grei ut for kunnskap før ein
vedtek. Det håpar eg òg skal liggja til grunn for vidare arbeid,
og det skal liggja til grunn for ei ny, oppdatert kvotemelding.
Eg håpar i alle
fall at fleire parti vil støtta Senterpartiets forslag nr. 2.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:29:30 ] : Riksrevisjonen kom med
en meget skarp kritikk av fiskeripolitikken i 2004–2018: Kvotesystemet
ivaretar ikke prinsippene for fiskeripolitikken, slik det er formulert
i § 1 i havressursloven – en meget sterk uttalelse. Så opplever
vi at kontrollkomiteen støtter fullt opp om Riksrevisjonens kritikk.
Det er høring 8. oktober, og alle deltagere på kontrollkomiteens
høring sier at undersøkelsen har vært grundig og fyllestgjørende
for beskrivelsen av hva som skjer i fiskeripolitikken. Så kommer
et enstemmig vedtak som sier at dette skal følges opp på en måte
som ivaretar det tredelte formålet i havressursloven.
Senterpartiet
fremmer i dag forslag om å sikre at havressursloven og deltakerlovens
distriktspolitiske intensjoner gjennomføres i praksis. Vi viser
til at vi må oppnå de distriktspolitiske målsettingene i fiskeripolitikken,
fordi Riksrevisjonen har sagt: «Flere fiskeriavhengige kommuner
har fått redusert fiskeriaktivitet.»
Vi har heldigvis
hedersmannen Ottar Brox på galleriet nå, en sivilagronom jeg kjenner
stort faglig og politisk fellesskap med, en hedersmann som nå får
oppleve at Senterpartiet tar tak i disse sakene på en helt annen og
sterkere måte enn tidligere. Men hva er det vi opplever? Riksrevisjonens
beskrivelse, kontrollkomiteens behandling og Stortingets behandling
fører til at statsråden går på talerstolen her og sier at det går
veldig bra, spesielt i Finnmark. Vi har helt forskjellig virkelighetsforståelse
av hva som skjer i Finnmark – helt forskjellig! Det er ikke da noe
rart i at det ikke kommer nye virkemidler, for en er jo veldig fornøyd
med det som skjer, i motsetning til det en har sagt eller gitt inntrykk
av tidligere, og som Riksrevisjonen har dokumentert.
Dette minner
meg om det som tidligere har skjedd i denne salen når det gjelder
jordbrukspolitikken. Riksrevisjonen har slaktet jordbrukspolitikken,
kontrollkomiteen har fulgt opp, en rekke talere har i den debatten sagt
at her må vi ha endring, og så kommer vi til tiltakene, og så er
det ingen vilje, for en driver et spill. Det spillet må stoppes,
og det trengs derfor et djervt senterparti som er en spydspiss i
fighten for at verdier må fordeles til de fiskeriavhengige samfunnene
på en helt annen måte enn i dag.
Når vi fremmer
forslag om å sikre at havressursloven og deltakerlovens distriktspolitiske
intensjoner gjennomføres i praksis, burde det vært enighet om det. Det
er det ikke. Derfor må det en ny regjering til, og det aller viktigste
er at det må en ny politikk til.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Tom-Christer Nilsen (H) [15:32:45 ] : Til siste taler: Det
er i Riksrevisjonens rapport det beskrives at det er Øst-Finnmark
og Finnmark som er vinner av fordelingen av ressurser og aktivitet,
som en kan se av figurene i rapporten.
Jeg er litt –
ja, ikke egentlig – overrasket over forsøket fra komitélederen på
å si at når vi snakker om deres forslag, er det feil fokus i denne
debatten, så vi bør heller snakke om avgifter, som ikke er en del
av saken.
Noen av forslagene
som er fremmet i denne saken, er svært problematiske med hensyn
til helt normale rettsprinsipper. For det første legges det fram
et forslag fra Senterpartiet om ikke bare å utrede, men også fremme
en sak som innebærer at fiskeren skal straffes for en handling som
kunden eventuelt foretar seg, der fiskeren skal straffes dersom
kunden ikke bearbeider fisken i Norge. Det bryter helt fundamentalt
med prinsippet om skyld. Det er den som gjør noe galt, som skal
straffes, ikke den som ikke har gjort noe galt. Å straffe dem som ikke
har gjort noe, høres kanskje dramatisk ut, men det er realiteten
i forslaget. Det er vilkårlig, og fiskeren kan ikke påvirke det.
Så har noen sagt,
bl.a. Rødt, at fiskeren kan stille betingelser om anvendelse. Det
er tvilsomt, men om det skulle være tilfellet, ville det f.eks.
under lofotfisket komme inn så mye fisk at det kun er en del av
denne fisken som vil bearbeides. Dermed blir det helt tilfeldig
om den heldige fiskeren får solgt til industrien og får fortsette som
før, mens den uheldige fiskeren, som ikke får en slik kunde, får
trekk. Det vil gjelde minst halvparten av fiskerne i dette tilfellet,
og det vil ramme helt tilfeldig og helt vilkårlig.
Så er det fremmet
et forslag om at plikttrålerne skal kunne fratas kvotene. Det er
fremmet av det samme partiet som i sitt program har at kvoteforholdet
mellom flåtegruppene ikke skal endres. Det ligger også, etter det
jeg forstår, i sentralstyret i Senterpartiets forslag til neste
periodes program. Det er noe inkonsistent her.
Det er ikke bare
at de skal ta fra plikttrålerne kvotene dersom de bryter regelverket.
Nei, man skal ta fra plikttrålerne kvotene dersom de lokalsamfunnene
og bedriftene som man har tilbudsplikt til, ikke tar imot fisken
og sier nei til tilbudet. Man skal altså straffes selv om man har
fulgt regelverket til punkt og prikke. Det bryter i hvert fall legalitetsprinsippet.
Her er det to parter, en som tilbyr, og en som velger om en vil
kjøpe. Hvis man kommer i den situasjonen at kjøperen sier nei, vil
altså selgeren straffes, ifølge dette forslaget. Igjen retter man baker
for smed.
Disse forslagene
demonstrerer den vilkårligheten som Riksrevisjonen kritiserte i
sin rapport. Resultatet blir at fiskere blir utsatt for dårligere
rettssikkerhet. Samlet foreslås det vilkårlighet, å straffe noen
for det andre gjør, og å fravike fra legalitetsprinsippet. Dette
er ikke en isolert trend fra Norge, men det er en uheldig trend,
og vi trenger mer forutsigbarhet og større trygghet og rettssikkerhet,
ikke mer vilkårlighet for fiskerne.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:35:58 ] : Forslaget vi har
framfor oss i dag, tar opp eit svært spørsmål, og så er det noko
av det som handlar om spørsmålet.
Fiskeripolitikken
i dag følgjer ikkje opp føremålet i havressursloven og deltakarloven
om at fisken skal høyre til det nasjonale fellesskapet og kome kystsamfunna til
gode. Det har vi fått ettertrykkjeleg dokumentert gjennom Riksrevisjonens
rapport, som Stortinget har skrive under på og støtta – samrøystes,
til og med.
Vi har eit system
som favoriserer kapital og ikkje nærleik til ressursane, og dette
har ført til den tragedien vi no står oppe i.
Pliktsystemet
for torsketrålarar er ein slags tragedie i norsk fiskeripolitikk
i miniatyr. Her har vi hatt tre offentlege utgreiingar, og alle
konkluderer med at dei opphavlege intensjonane med dette systemet,
som var at ein gav industribedrifter trålkonsesjonar for at dei
skulle levere til kystflåten i periodar av året da det ikkje var
fisk langs kysten, ikkje fungerer etter hensikta. Det førte til
at daverande statsråd Sandberg føreslo at ein skulle avvikle heile
ordninga. SV og Framstegspartiet var ganske ueinige om korleis ein
skulle rette dette opp. Vi meinte at ein måtte tilbake til den opphavlege
intensjonen, og det er å føre det kvantumet til kystflåten. Sandberg
meinte at berre ein liten del skulle til kystflåten. Men vi var
einige om konklusjonen: Dette pliktsystemet er ein hån mot Nord-Noregs
befolkning, som var lovt fisk til kystflåten.
Derfor er det
rart at SV er det einaste partiet som stiller seg bak å avvikle
dette systemet og få det kvantumet fisk – for det er det vi snakkar
om – tilbake til kystflåten, der det høyrer heime. Det var det som
var intensjonen med heile ordninga, og det er det som burde ha vore
målet for absolutt alle.
Vi har på raud-grøn
side vore veldig einige om fleire saker i fiskeripolitikken. SV
er kanskje dei som har gått lengst i ein del saker, men vi har i
hovudtrekk vore einige. Føresetnaden har vore at eg har vore overtydd
om at både Senterpartiet og Arbeidarpartiet har vore einige med
SV i at det er noko grunnleggjande feil i fordelinga av ressursane
i dag, og at ein må endre fordelinga på ein måte som tilgodeser
nettopp kystsamfunna, tradisjonell kystflåte, og som gjer at det
er mogleg for ungdom langs kysten å etablere seg. Det var føresetnaden
for at eg rekna det for å vere brei einigheit.
Det er spørsmålet
til neste talar: Er Senterpartiet framleis der? Når dei har eit
utkast til arbeidsprogram der det står at kvotefordelinga skal liggje
fast – at dagens kvotefordeling skal liggje fast – som Riksrevisjonen
har knust sunder og saman, og som Senterpartiet her på Stortingets
talarstol også har vore med på å kritisere, og så har ein eit program
snart, da blir spørsmålet til Senterpartiet: Er det slik at ein
ønskjer at kvotefordelinga framleis skal liggje fast?
Geir Adelsten Iversen (Sp) [15:39:22 ] : Jeg har lyst til å
svare lite grann på det han sier. Vi skal vedta en innstilling.
Det er spesielt at representanter, før det har vært årsmøte og landsmøte,
blir spurt om det som skal bli vedtatt før det er en innstilling.
Innstillingen kommer til å bli forandret, garantert.
Så til den saken
vi holder på med nå. Vi har tatt opp dette med trålerne og hvorfor
disse trålerne har fått de konsesjonene som de har fått, og hvorfor
de fikk dispensasjon fra deltakerloven for å levere f.eks. i Sørvær
eller andre steder hvor man hadde et stort behov for å få fisk. Det
er sånn at med kystflåten klarer man kanskje ikke – eller klarte
i hvert fall ikke tidligere – å få nok fisk hele året. Og da fikk
man disse trålerne som skulle hjelpe til, spesielt på høsten når
man måtte gå lenger ut for å hente fisk. Hva er det egentlig vi
holder på med nå? Vi har fått en klar beskjed fra et enstemmig storting
om at vi må prøve å gjøre det sånn at vi får mer produksjon på land. Og
trålerne var nettopp det organet som skulle hjelpe oss med å få
helårige arbeidsplasser på land, men allikevel vil man ikke gå inn
på det. Det er det man egentlig sier. Selv om – sånn som jeg valgte
å tolke det i det første innlegget mitt – det var sånn at de fleste
egentlig ville gå inn og se om det er muligheter til å få til dette.
Hvordan kan vi gjøre det? Fiskeriministeren kan endre på betingelsene.
Hva er det som har skjedd tidligere? Fiskeriministere har endret
på betingelsene for tilbudsplikt og alle disse betingelsene som
gjør at båtene ikke har levert som de egentlig skulle etter intensjonen.
Vi ønsker helt
klart mer liv i bygdene. Jeg bor i en bygd som nesten ikke har liv
på høsten, og det er altfor mange som flytter fra. Det er derfor
vi kjemper om dette. Jeg ber Stortinget om å tenke seg godt om og
være med på å prøve å få til en ordning som gjør at vi får mer fart
i lokalsamfunnene rundt omkring. Dette gjelder ikke bare Hasvik,
det gjelder overalt. Det gjelder i Troms, det gjelder i Nordland
– overalt er det for lite fart og aktivitet. Jeg hadde tenkt å si
noe mer om det som har med kvotesalg å gjøre, men det får jeg heller
ta en gang senere.
Cecilie Myrseth (A) [15:42:32 ] : Jeg må bare si noe om replikkvekslingen
som var i stad med fiskeriministeren, hvor man nok en gang viser
til at det er nedsnakking, at det er svartmaling idet man retter
kritikk mot regjeringen. Med all respekt å melde er det ganske tonedøvt,
for man må lytte mye mer enn man prater, også i politikken, og når
man har en så tydelig tilbakemelding fra kysten på at det man har
gjort, ikke er godt nok, er det kanskje på tide at man begynner med
litt selvransakelse: Hvorfor er det sånn? Hvorfor kommer det kritikk?
Kan det være noen andre grunner enn at det bare er uenighet mellom
opposisjonen og posisjonen?
Det ble også
dratt fram at i de kystsamfunnene som har lyktes, handler det om
enkeltpersoner. Det er veldig gjenkjennelig høyreretorikk – når
det går bra, handler det alltid om enkeltmennesker. Men det handler
jo om fellesskapet. Det handler om samfunnsansvaret. Det handler
om hva som skal legge grunnlaget for at man skal lykkes i de enkelte
kystsamfunn. Det må være en fiskeripolitikk som ligger til grunn
for at man skal kunne lykkes overalt, i alle kystsamfunn. Men det
er altså opp til enkeltmennesker. Det sier jeg ikke for å undergrave den
arbeidsinnsatsen og den innsatsen som mange enkeltpersoner legger
ned, som åpenbart bidrar positivt i mange kystsamfunn, men til grunn
må det ligge en fiskeripolitikk der man ønsker å utvikle fiskerisamfunnene,
ønsker å få til en rettferdig fordeling.
Det som er sagt,
er at flåtestrukturen er blitt mindre variert. Fartøyene har blitt
større og færre. Det er en utvikling som må stoppe. Da trenger man
en ny runde med kvotemeldingen. Det som er forskjellen her, er at Arbeiderpartiet
ønsker å gjøre noe med den fordelingen som har vært. Derfor har
vi foreslått at åpen gruppe skal tas fra toppen. Derfor ønsket vi
egentlig å ha en dynamisk trålstige, men skal man låse det, må det
i hvert fall være med en annen faktor enn det som man har lagt til grunn.
Man ønsker også en ekstrakvoteordning på minimum 10 pst. Det er
en viktig og riktig omfordeling, mener jeg. Så er det mange punkter
som vi ønsker å legge inn i meldingen, men det tror jeg de fleste
har fått med seg, selv om man later som noe annet.
Så til dette
som kommer fra Kristelig Folkeparti. Det er altså ikke grenser for
hvor mange ganger man skal si at opposisjonen ikke er samlet, osv.
Vi har bare én regjering i landet, som skal legge fram politikk
ut fra sin regjeringsplattform. Opposisjonen på Stortinget er ikke
en regjering som har en felles plattform, men jeg er sikker på at
det kommer til å bli en mye bedre fiskeripolitikk med en ny regjering.
Det er også et faktum at kysten er skuffet over Kristelig Folkeparti
og representanten Reiten.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [15:45:46 ] : Det kunne ha vært
interessant å ha en diskusjon om hvem denne «kysten» er som Arbeiderpartiets
representant hele tiden henviser til. Det er i hvert fall helt klart
at det er ganske delte meninger om det budskapet som framføres.
Er det én ting som har vært viktig for meg som statsråd, er det
å bruke veldig mye av min tid på å lytte til næringen og prøve å
finne balanserte og gode løsninger. Så jeg tror at hvis Arbeiderpartiets
representant spør ute i næringen, vil hun fort få svar om at jeg
er ganske god til å lytte.
Jeg vil si at
vi har lyktes med mye. Vi har lyktes med en ønsket politikk over
mange tiår, egentlig, med lønnsomhet og bærekraft. Men når det gjelder
det siste målet i havressursloven, aktivitet i kystsamfunnene, er
det ikke alle steder vi har lyktes.
Jeg tenker at
det er viktig at man av og til har litt fakta kombinert med mytene.
Jeg la merke til at representanten Lundteigen mener at det går veldig
dårlig i Finnmark. Fakta sier at på fiskerisiden er det veldig mye
som går bra, og så er det også helt klart at det kunne ha gått bedre.
Men når verdien av landet fisk i Finnmark er rekordhøy, når antall
fiskefartøy under 15 meter har økt, og når det f.eks. i Vardø, kystopprørets
arnested, nå er landet mye mer fisk enn for ti år siden, da er det
noen faktaknagger som forteller at det går bra. Jeg tenker at hvis
man skal få folk til å flytte til en landsdel, må man framsnakke
landsdelen, ikke snakke den ned. Jeg synes kanskje av og til at
litt av diskusjonen blir for mye nedsnakking og krisemaksimering,
selv om det ikke er slik at jeg for min del skal fokusere kun på
det positive.
Jeg tenker at
vi er enige om at fisken er fellesskapets ressurser. Den forvaltes
gjennom et til dels komplisert regelverk og reguleringer for å ivareta
målene i havressursloven. Så handler det om at for å få utløst dette
trenger vi folk, vi trenger privat eierskap, vi trenger å skape mer
innenfor de rammene som myndighetene har lagt. Skal vi ha liv og
aktivitet og skape mer, må vi ha de folkene som ønsker å bygge bedrift,
som kanskje ønsker å utvikle en fiskeindustribedrift, og de må igjen
se muligheter for både lønnsomhet og marked hvis vi skal få dem
til å sette i gang. Det handler det om, og det sier ikke opposisjonen
et ord om, annet enn at den eneste løsningen er at nå må vi ha en
ny kvotemelding. Så skal man bruke enda flere år på utredning av
noe som egentlig er ganske godt utredet. Og den store elefanten
i rommet, det store uløste ressursfordelingsproblemet, er tilbakefall
av strukturkvotene og å finne en god løsning på det i samarbeid
med næringen.
Jeg ser også
at marin forskning åpner nye muligheter for helårige arbeidsplasser,
f.eks. fryseteknologi som nå skal prøves ut i Båtsfjord. Det er
fantastisk spennende – kanskje i kombinasjon med nye oppdrettsarter
som torsk.
Tom-Christer Nilsen (H) [15:49:07 ] : Da Richard Nixon skulle
velges, eller stilte som presidentkandidat i USA, var et av de store
konflikttemaene krigen i Vietnam. Nixon vant valget delvis ved å
si at han hadde en hemmelig plan for hvordan han skulle avslutte
krigen i Vietnam, og at han ikke kunne fortelle om den planen før
han ble valgt. Det viste seg at planen var å gi opp. Jeg lurer på
om det er litt av det samme som skjer i forbindelse med Arbeiderpartiets
forslag om ny kvotemelding og en hemmelig plan, for det er åpenbart
ikke klart hva som ligger i dette.
Det ble nå gitt
noen konkrete eksempler fra representanten Myrseth: Åpen gruppe
tas fra toppen. Åpen gruppe tas fra toppen, det er det som er ordningen
i dag. Så er det gitt en kompensasjon som gjør at fordelingen har
blitt 4 000 tonn i pluss til kystgruppen. Er det det en skal endre,
eller hva er det en skal endre på? Hvor mye skal en endre? Hva er
det man har tenkt å endre? Ekstrakvoteordningen er på 10 pst. –
de to ordningene kombinert. Jeg kan vise til merknadene i forbindelse med
kvotemeldingen. Hva er det da man har tenkt å endre, og hvor mye
har en tenkt å endre? Det er stort sett ganske usikkert.
For å ta det
siste: Det eneste det har vært samstemmighet om hos Fiskarlaget
og andre av fiskernes organisasjoner, er at man ikke skal røre ressursfordelingen mellom
fartøygruppene. Det finnes dem som mener noe annet, men det er det
som har vært Fiskarlagets standpunkt. Men det er nettopp det en
ønsker å gjøre og som en signaliserer her, og det er det som vil
skape konflikt. Det vil ikke skape mer harmoni og forståelse langs kysten,
men det vil skape større konflikt.
Så til det med
å skape forutsigbarhet: Da må man i hvert fall først fortelle oss
hva en har tenkt å gjøre med strukturtilbakefallet. Det gjør en
ikke, en bare sier at det skal bli bedre. Vi vet ikke hva det skal
bli.
Så snakker en
om eierkonsentrasjonen, men dette er partiet som har bestemt seg
for at akkurat den ene ordningen som har ført til størst eierkonsentrasjon
i de små gruppene, nemlig samfisket, skal fortsette. Det er 360
sjarker omtrent, tror jeg, som er ute av drift i dag på grunn av
den ordningen, som er sterkt kritisert av Riksrevisjonen. Det er
ordningen en skal la fortsette. Den fører til eierkonsentrasjon,
og den vil ikke endres med mindre man endrer på de reglene. Utover
det er det ikke blitt fremmet noen særlige forslag for å gjøre noe
med eierkonsentrasjonen.
Det er et spørsmål
vi og andre som observerer dette, må stille oss om ressursfordelingen:
Er det Senterpartiets eller SVs forskjellige forslag eller Arbeiderpartiets nokså
uklare holdning som skal avgjøre hvor mye som skal fordeles av ressursene?
Og slik kan vi fortsette nedover.
Dette virker
i det hele tatt som en hemmelig plan – mer som en metaplan enn som
en reell plan for det videre. Jeg tror at skuffelsene kommer til
å stå i kø hvis man tror at dette skal føre til større harmoni.
Steinar Reiten (KrF) [15:52:29 ] : Når en hører på innleggene
i salen fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes og leser forslagene
som SV fremmer i denne saken, kan en nesten lure på om Norge har
en kystlinje sør for Brønnøysund. Fiskeressursene tilhører kystens folk,
og kystens folk bor også i Giske, Ålesund, Herøy, Austevoll og Kristiansand.
Regjeringen har
slått fast i Granavolden-plattformen – og vi vedstår oss gjerne
at det var Kristelig Folkeparti som sto på for å få det inn – at
kvotefordelingene mellom flåtegruppene i den norske fiskeflåten
skal ligge fast. Det er en anerkjennelse av prinsippet om at Norge trenger
en flåte med variert størrelse på fartøyene, der den minste flåten
bidrar på vesentlig vis i høysesong, mens de store fartøyene sørger
for at det er råstofftilgang også utenom sesongtoppene.
Fiskeren om bord
på ringnotbåten fra Fosnavåg eller torsketråleren fra Austevoll
er en like god fisker som sjarkfiskeren fra Hasvik. Begge disse
fiskerne og fartøyene som de driver næringsvirksomhet fra, har en
viktig plass i den norske fiskeflåten. Når det blir snakket om fiskere
fra sør – særlig fra SV, men delvis også fra Senterpartiet – er
det gjennomgående negative uttrykk som blir brukt: storkapital og
kvotebaroner. Er det rød-grønn fiskeripolitikk å mistenkeliggjøre
den delen av flåten som driver effektivt havfiske om bord på store
fartøy, og som er avgjørende viktig for å sikre en jevnest mulig
råstofftilgang gjennom året? Hva tenker representantene Knag Fylkesnes
og Adelsten Iversen det skal stå om trålflåten, ringnoteflåten og
om autolinefartøy fra Giske i kvotemelding 2.0?
Geir Pollestad (Sp) [15:54:58 ] : For Senterpartiet har det
iallfall vore viktig å ha ein fiskeripolitikk for heile Noreg, for
heile kysten, og greia å ta dei vanskelege avvegingane som har vore.
Men eg skal innrømma éin ting: Me har ikkje på same måten som den
sitjande regjeringa greidd å samla kysten. Det har ikkje Senterpartiet
greidd. Den måten som denne regjeringa har greidd å samla fiskarar
med små båtar og fiskarar med store båtar på, anten dei fiskar torsk
eller dei fiskar sei – ein slik felles motstand har me ikkje sett
på lenge. For det var det kvotemeldinga gjorde. Kvotemeldinga mobiliserte
kysten på tvers til ein motstand mot regjeringa sin politikk – til
motstand mot ein kvotebank, til motstand mot ei utleigeordning,
til motstand mot ei naturressursrente, til motstand mot ei fiskal
avgift på fiskeri, til motstand mot auka CO2 -avgift og til motstand
mot ei kompensasjonsordning som skulle trappast ned over fire år.
Å samla kysten
på den måten som denne regjeringa har gjort, trur eg ikkje me kan
klara, men det er heller ikkje eit mål. For også me har lyst til
å ha ein politikk som spelar på lag med kysten, og som tek utgangspunkt i:
Korleis kan me utvikla kystsamfunna både i nord og i sør? Kva er
det som må til då? Det er nokre vanskelege avvegingar. Det er vanskelege
spørsmål: Korleis skal me handtera dei trålkvotane som i dag ligg
hos industrien? Men føremålet bak desse kvotane må ein innfri. Dersom ikkje
må me refordela kvotane og seia: Me nådde ikkje det målet som var
føremålet då industrien i si tid fekk dispensasjon frå deltakerloven
for å ha kvotar. Dersom ikkje det går, må me tenkja nytt. Då må
me sjå på: Korleis skal me gjera dette? Me kan gjera det på forskjellige måtar.
Me kan gjera det på Senterparti-måten, som er at då skal me refordela
kvotane innan to år, eller me kan gjera det på SV-måten, som er
at det bør ta ein plass mellom 15 og 30 år å refordela dei. Men
me ønskjer å gje også den delen av flåten ein sjanse til faktisk
å oppfylla det som er føremålet, før me set i verk tiltak.
Eg trur det er
viktig at ein finn ein spegel i regjeringspartia og tenkjer: Har
det vore så vellukka det me har gjort desse åra? Det har iallfall
gjort meg veldig sikker: Det er behov for ei ny kvotemelding, og
det er behov for ein ny politikk, som spelar på lag med kysten,
og som ikkje samlar kysten i ein felles motstand mot regjeringa.
Presidenten: Representanten
Cecilie Myrseth har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Cecilie Myrseth (A) [15:58:15 ] : Det blir sagt at ting er
ganske godt utredet. Si det til Riksrevisjonen – jeg er ikke sikker
på at de er helt enig. Man kan også stille seg spørsmålet: Hvorfor
måtte konsekvensene utredes etter vedtaket vi har fattet her i salen,
om alt var så godt utredet? Det er ikke godt å si, annet enn at
det var ikke godt nok, og derfor må det gjøres på nytt. Det er der
vi lytter til kysten, og sier at det skal vi gjøre. Og vi vil noe annet
enn denne regjeringen. Vi vil ha en annen kurs. Vi vil ha en mer
rettferdig fordeling. Det er ikke mulig å si at man må legge fram
en melding fra opposisjonen. Det gjør man fra regjeringshold. Det
skal vi forhåpentligvis gjøre til høsten.
Så tok jeg også
ordet for å si at Arbeiderpartiet støtter forslag nr. 2, fra Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Geir Adelsten Iversen har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [15:59:19 ] : Det var snakk om Vardø
og at det var kommet mer fisk til Vardø. Det er riktig. Jeg fikk
spørsmål fra Fiskeribladet om nettopp det. Det som har skjedd, er
at det har flyttet et par relativt store båter til Vardø, som leverer
direkte der. De har bygd opp et mottakeranlegg og sløyer fisken,
henger opp hodene. Ellers går alt av fisk rett ut på trailer og
blir produsert i utlandet. Det blir ingen verdiskaping i Vardø av
det.
Det jeg har lyst
til å si helt til slutt nå, er at de fleste bedrifter langs kysten,
i hvert fall i Finnmark, som jeg kjenner veldig godt, mangler fisk,
de mangler produksjonsmuligheter slik at man får helårige arbeidsplasser. Det
er det fiskeriministeren kan gjøre noe med i dag om han vil.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:00:30 ] : Statsråden snakkar
om at ein ser på Båtsfjord. Men ein må følgje verdiane, ikkje landinga
av fisk. Kvar går verdiane? Der ser vi ein veldig mobilitet frå
dei fiskeririke samfunna over til kapitalmiljøa. Det er eit faktum.
Det nemner ikkje statsråden med eit ord.
Dersom ein skal
gjere noko her, må ein gjere noko med kvotefordelinga. Ein må gjere
noko med samansetjinga. Det er den einaste måten ein kan gjere noko
her på. Og fram for dine representantar, president, legg vi da forslaga
nr. 7 og nr. 8. Det eine er at ein skal endre ressursgrunnlaget,
der tradisjonell kystflåte og open gruppe blir betydeleg styrkte.
Dei partia som er einige i det, må stemme for det, dei som er ueinige
i det, stemmer imot det – enkelt og greitt.
Det andre forslaget
er at når strukturen skal heimfallast, er det ei moglegheit til
omfordeling. Dersom ein er einig i at det skal føre til ein sterkare
kyst, må ein stemme for det. Dersom ein er imot, stemmer ein imot
– enkelt og greitt.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:01:49 ] : Først til representanten
Lundteigen, som var så bekymret for at deres forslag nr. 2 i innstillingen
ikke får flertall, og som mente det burde vært enstemmig. Det har
vært enstemmig i Stortinget en gang før; det er årsaken til at Fremskrittspartiet
ikke ønsker å stemme en gang til for det. Det var da Stortinget
behandlet Riksrevisjonens rapport, og forslag nr. 2 fra Senterpartiet
er i stor grad samsvarende med anmodningsvedtak nr. 98.
Forslag nr. 3
i innstillingen, fra Senterpartiet, skal forstås slik at de leveringspliktige
trålerne skal forholde seg til de opprinnelige intensjonene i pliktsystemet. Pliktsystemet
har vært behandlet og endret i Stortinget flere ganger under ulike
regjeringer, også dem Senterpartiet har vært en del av. Leveringsplikten
som de henviser til, ble endret i 2007 til en tilbudsplikt, og Fiskeridirektoratet
kontrollerer årlig praktiseringen av tilbudsplikten. I de senere
år har Fiskeridirektoratets kontroller ikke avdekket vesentlige
brudd på praktiseringen av tilbudsplikten. Så pliktene oppfylles
jo av dem som er pålagt dem.
Når man ser på
høringsinnspill fra Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe, er de
nokså tydelige på at forslagene fra Senterpartiet på flere punkter
vil treffe dårlig med tanke på flere helårige industriarbeidsplasser.
En overføring – som skisseres her – av kvoter fra disse selskapene
til kystflåten vil ikke bidra til økt verdiskaping og helårige arbeidsplasser
i landindustrien, heller tvert imot. Det vil bidra til å skape usikkerhet
framfor forutsigbarhet for de helårige landarbeidsplassene som vi tross
alt fortsatt har igjen.
Et djervt Senterparti,
som Lundteigen var inne på, vil altså slukke lysene i de siste samfunnene
som fortsatt har og driver med filetproduksjon i Norge. Det er litt spesielt.
Så må jeg jo bare si til representanten Myrseth: Det er vedtatt
at åpen gruppe skal tas fra toppen. Det er kanskje ikke behov for
en kvotemelding 2.0 dersom man leser gjennom den kvotemeldingen
som allerede er vedtatt. Det meste av tiltakene i kvotemeldingen
var utredet på en god og grundig måte fra regjeringen, men enkelte
punkter ble endret i Stortinget, noe som gjør at man må ha en ytterligere
utredning.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:05:00 ] : Senterpartiets forslag
nr. 2 er å be regjeringa sikre at havressurslovens og deltakerlovens
distriktspolitiske intensjoner gjennomføres i praksis, og fremme
nødvendige forslag for å sikre dette. Jeg er veldig glad for at
Arbeiderpartiet nå støtter forslaget. Vi har opplevd at Fremskrittspartiet også
er for forslaget, bare at de har innført den praksis at det de er
for, stemmer de mot. Men det blir jo protokollert, så de blir tatt
med blant dem som er for forslaget. Så da har vi lagt et grunnlag
som er noe bredere enn om Fremskrittspartiet hadde vært mot og stemt
mot.
Jeg kan forsikre
representanten Strifeldt om at Senterpartiet ikke skal slokke noen
lys i Båtsfjord. Jeg har vært der. Jeg har truffet de menneskene
– flotte mennesker, arbeidsomme mennesker, kreative mennesker. Det er
mennesker som sjølsagt forstår at Båtsfjord er avhengig av livskraftig
politikk i de andre samfunnene i Finnmark, for hvis Båtsfjord blir
alene, blir det ikke så stor støtte for den fiskeripolitikken som
føres. Da kommer Høyre til å gjennomføre grunnrentebeskatning, helt
naturlig, for fiskeripolitikken fordeler ikke verdiene til alle samfunn
på kysten.
Statsråden sier
at regjeringa har lyktes med å gjennomføre en ønsket politikk. Saken
er den at flertallet av de fiskeriavhengige kommunene i Finnmark
har en kraftig nedgang i folketallet. En er nødt til å styrke verdiskapingen
i de områdene, og det må tilføres mer kvoter. Hvis ikke fiskeripolitikken
skal ta det ansvaret, hvem i all verden skal ta det ansvaret da?
Er det diplomatiet? Nei, dette er ganske enkle sammenhenger som
må gjennomføres, og som må gjennomføres av en ny regjering. Det
må komme et nytt håp for de menneskene som ønsker å utvikle det
samfunnet, og vi må få en tilflytting av folk. Det handler om penger,
det handler om kvoter, det handler om verdier – og det handler om
ærlighet.
Jeg vil avslutte
med det. Folk krever nå at et ord er et ord og en mann er en mann,
at det er ærlighet med hensyn til hva en sier. Hvis en vil at fiskeripolitikken
skal bidra til å løfte de fiskeriavhengige samfunnene, da støtter en
forslag nr. 2. Så kommer vi tilbake til ulike tiltak i tillegg til
det som Senterpartiet nå har fremmet. Vi kommer med mer, for her
er vi nødt til å sette inn nye, sterke økonomiske virkemidler, ellers
får statsråden rett i at politikken fortsetter slik som den har
kommet og gått fram til i dag.
André N. Skjelstad (V) [16:08:03 ] : Fisk hele året, sa Adelsten
Iversen. Ja – sikkert fisk hele året i sjøen, men antakelig ikke
på landanleggene. Det er en tydelig kommunikasjonsbrist i Senterpartiet,
der representanten Pollestad prøver å ta det litt ned der Adelsten
Iversen og Lundteigen er langt unna balanserte løsninger.
Hva er det som
vil skje hvis man iverksetter representanten Adelsten Iversens mantra?
Da vil det ikke være fisk hele året. Da vil det være fisk som er
veldig sesongbasert, og det vil ikke være mer lys i husene, det
vil være mindre lys i husene langs kysten. Er det det vi ønsker?
Vi som sto bak kvotemeldingen, ønsker ikke det, vi ønsker faktisk
liv på kysten.
Noen var innom
Riksrevisjonens rapport. Jeg blir litt forundret i løpet av denne
debatten, der en bortimot framhever hvor fantastisk samfiskeordningen
var i sin tid. Hva var det? Jo, en skjult strukturering under elleve meter.
En skjult strukturering er det altså kvotemelding 2.0 tydeligvis
vil at vi skal fortsette med framover. Og så er det som representanten
Nilsen sa, tydeligvis så hemmelig, dette, fra representanten Myrseth
og Senterpartiet, at vi knapt vet hva det skal være.
Jeg har stor
respekt for representanten Knag Fylkesnes selv om jeg er uenig i
hans ståsted. Han viser i hvert fall kunnskap på feltet, også når
vi forhandlet rundt kvotemeldingen. Det betyr selvfølgelig ikke
at jeg er enig i summen til slutt, men vi er i hvert fall enige
om at det må være en kunnskapsbase til stede.
Hvis da dette
er helårige arbeidsplasser, som vi kommer tilbake til hele tiden,
er i hvert fall beviset i dag at svaret fra spesielt Senterpartiet
og Arbeiderpartiet er at det i større grad blir mørkt langs kysten
enn det som er tilfellet i dag. For en del av dette som bl.a. Båtsfjord-miljøet
er tydelig på, er at man ønsker en forutsigbarhet, mens den politikken
det pekes på fra opposisjonen, innebærer en uforutsigbarhet.
Tom-Christer Nilsen (H) [16:11:14 ] : Jeg tenkte at vi nå nærmet
oss slutten, men jeg ser at representanten Aasland har tegnet seg,
så vi kan få en ny runde – vi får se.
Først til et
av forslagene, forslag nr. 8, fra SV. Fra talerstolen presenteres
det som et forslag der det er snakk om strukturkvotetilbakefallet.
I selve forslaget framstår det som at det er ved overgangen til
ny gruppeinndeling kvotekvantumet skal fordeles. Det er greit å
få en klargjøring av det; det er to veldig forskjellige forslag.
Nå ser jeg at representanten er opptatt, så det er ikke sikkert
vi får en forklaring på det.
Når det gjelder
de to forslagene vi har diskutert mest her i dag, nemlig forslaget
til Senterpartiet om kvotetrekk og om å inndra plikttrålerne: Siden
jeg trodde vi nå var på slutten av debatten, og siden dette sannsynligvis
er et av de siste innleggene jeg holder i salen, velger jeg å ta
dette litt uhøytidelig innlegget:
«Der var en liden Bye, i Byen var
en Smed,
Som farlig var, naar han blev vred.
Han sig en Fiende fik; (dem kan man altid faae,
Jeg ingen har, det gaae
Min Læser ligesaa!)
Til Uhæld for dem begge to
De træffes i en Kroe.
De drak (jeg selv i Kroe vil drikke;
For andet kommer jeg der ikke.
Anmærk dog, Læser! dette:
Jeg immer gaaer paa de honette.)
Som sagt, de drak,
Og efter mange Skieldsord, hidsigt Snak,
Slaaer Smeden Fienden paa Planeten,
Saa stærkt var dette Slag,
At han saae ikke Dag,
Og har ei siden seet’en.
Strax i Arrest blev Smeden sat.
En Feldskiær faaer den Døde fat,
Og om en voldsom Død Attest hensender.
Den Mordere forhøres og bekiender.
Hans Haab var, at han skulle hisset gaae,
Og der Forladelse af sin Modstander faae.
Men hør nu Løier! netop Dagen,
Før Dom skal gaae i Sagen,
Fremtriner fire Borgere
For Dommeren; den mest veltalende
Ham saa tiltalede:
«Velviseste!
Vi veed, paa Byens Vel De altid see;
Men Byens Vel beroer derpaa,
At vi vor Smed igien maae faae.
Hans Død opvækker jo dog ei den Døde?
Vi aldrig faaer igien saa duelig en Mand.
For hans Forbrydelse vi alt for grusomt bøde,
Om han ei hielpes kan.» –
«Betænk dog, kiere Ven! der Liv for Liv maae bødes.» –
«Her boer en arm udlevet Bager,
Som Pokker snart desuden tager.
Vi har jo to, om man den ældste tog af dem?
Saa blev jo Liv for Liv betalt.» –
«Ja,» sagde Dommeren, «det Indfald var ei galt.
Jeg Sagen at opsette nødes;
Thi i saa vigtigt Fald man maae sig vel betænke,
Gid vores Smed jeg Livet kunde skienke!
Farvel godt Folk! jeg giør alt, hvad jeg kan.» –
«Farvel velvise Mand!» –
Han bladrer i sin Lov omhyggelig;
Men finder intet der for sig,
Hvorved forbuden er, for Smed at rette Bager;
Han sin Beslutning tager,
Og saa afsiger denne Dom:
(Hvem, som vil høre den, han kom!)
«Vel er Grovsmeden Jens
For al Undskyldning læns,
Og her for Retten selv bekiendte,
Han Anders Pedersen til Evigheden sendte;
Men da i vores Bye en Smed vi ikkun have,
Jeg maatte være reent af Lave,
Ifald jeg vilde see ham død.
Men her er to, som bager Brød.»
«Thi kiender jeg for Ret:
Den ældste Bager skal undgielde det,
Og for det skedte Mord med Liv for Liv bør bøde,
Til velfortiente Straf for sig
Og ligesindede til Afskye og til Skræk.
Den Bager græd Guds jammerlig,
Da man ham førte væk.»
Eller: Den fisker
gråt gudsjammerlig da kvoten førtes vekk.
Presidenten: Poesi
– det må presidenten si!
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [16:14:24 ] : Jeg holdt nesten
på å glemme hva jeg skulle si – det var imponerende av representanten
å huske alt det.
Jeg har lyst
til å si at regjeringens satsing på marin forskning åpner nye muligheter.
Det er også spesielt relatert til Båtsfjord, for i år setter man
i gang med et pilotprosjekt på ny fryseteknologi, som igjen åpner
muligheten for at hvis dette stemmer, er fisk som er frossen i minus
40 grader i tre år, av like bra kvalitet som fersk fisk. Med andre
ord: Det åpner muligheter for nye helårs arbeidsplasser på en måte
som vi ikke har sett før.
I kombinasjon
med satsing på forskning har man også fått til å lykkes med oppdrett
av nye arter, torsk er en av dem. Jeg tror at dette i kombinasjon
kan bidra til å sikre mer stabil tilgang på råstoff og dermed flere
helårs arbeidsplasser. Skal vi ha folk til å flytte en eller annen plass
hvor det er jobb å få, så flytter man helst for en helårs arbeidsplass,
ikke for en deltidsstilling.
Så tenker jeg
det er viktig å løfte fram Båtsfjord. Vi har lyktes med å få resultater
av ferskfiskordningen med levendelagringsbonus, som også innspillet
fra Båtsfjord sier. Det gir grunnlag for å videreutvikle dette.
Jeg må si at når Båtsfjord og Øksnes i lag har gått inn i Cod Cluster og
har et mål om å skape flere tusen nye arbeidsplasser basert på fiskeindustrien,
blir jeg inspirert og får håp om at det er muligheter. Her er det
noen som ser muligheter basert på den fantastiske ressursen som
fisken og de marine ressursene våre er.
I fjor meldte
Statistisk Sentralbyrå at gjennomsnittsinntekten for en fisker var
900 000 kr, jevnt over alle. Det betyr jo at det går bra. Det er
kanskje også det som gjør at ungdom er tiltrukket av næringen. Det
er rekord for hele Norge når det gjelder søkningen til år nummer to
på fiske og fangst. Jeg vil påstå at fiskerinæringen er en av næringene
der myndighetene har lagt aller best til rette gjennom alle de forskjellige
ordningene. Vi har rekrutteringskvote i åpen gruppe for alle under
30 år. Vi gir laksekonsesjoner til videregående skole for at de
skal kunne ha skoleskip osv. Summen av alt dette gjør at det går
an å starte opp i næringen. Man må ha en båt å starte med i åpen
gruppe.
Det er viktig
å heie på alle de familiebedriftene som utgjør ryggraden i fiskeri-
og sjømatnæringen. De trenger forutsigbare, stabile rammebetingelser.
Stort sett er hvert fiskefartøy i all hovedsak en familiebedrift.
Det henger også sammen med at vi må videreføre og ikke rokke for
mye ved ressursfordelingen mellom fartøygrupper.
Presidenten: Bengt
Rune Strifeldt har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:17:41 ] : Bare for å gjenta
det: Vi stemmer ikke for forslag nr. 2, fordi det i stor grad er
vedtatt enstemmig og arbeidene allerede er igangsatt.
Det henvises
til at folketallet har gått ned i kystsamfunnene i nord. Ja, det
stemmer, samtidig som landingene av råstoff øker og har økt vesentlig
i nord i undersøkelsesperioden som Riksrevisjonen har drøftet. Da
er det kanskje greit å løfte blikket litt og ha et verdikjedefokus
framfor et flåtefokus – som Senterpartiet har i denne saken – for
å sikre bosetting og arbeidsplasser i kystsamfunnene. Representanten
Lundteigen sa han har besøkt Båtsfjord, men jeg registrerer at han
velger å ikke lytte til dem. Et djervt Senterparti vil altså slukke
lysene i de siste samfunnene som fortsatt driver med bearbeidingsindustri,
noe Båtsfjord-samfunnet advarer mot.
Terje Aasland (A) [16:18:55 ] : Dette er en debatt litt på
«repeat», som vi har hatt noen ganger tidligere denne sesjonen.
Men jeg har lyst
til å starte med to begivenheter knyttet til norsk fiskeripolitikk
i løpet av de siste åtte årene. Det ene var da regjeringen la fram
kvotemeldingen. Det skapte rabalder og leven og røre langs hele
kysten. Det var ikke veldig mange som syntes det var en bra og framtidsrettet
melding. Tvert om: Det var ganske mye frustrasjon og diskusjon som
følge av det. Det andre var da Riksrevisjonen la fram sin rapport
og slaktet fiskeripolitikken. Det er de to sakene som har fått størst
oppmerksomhet, og som har vært de store sakene.
Når jeg kommer
inn i salen her nå og hører regjeringspartiene nok en gang prøve
å underbygge kvaliteten i kvotemeldingen, blir jeg forundret. En
kan starte med å lytte til dem som har skoene på, ute ved kysten. Det
er opplagt store utfordringer knyttet til situasjonen slik den er
i dag. Ja, det er flott at fiskerne tjener 900 000 kr i snitt. Men
fordeler vi ressursene optimalt? Klarer vi å sette ressursene som
kommer fra havet, optimalt i arbeid for å skape optimisme, framtidsutsikter
og trygghet langs kysten? Det er det som er spørsmålet, ikke gjennomsnittslønna
til en fisker. Det jeg synes det er altfor lite om i debatten, er:
Hvorfor klarer vi ikke å skape mer i f.eks. industrileddet, basert
på den fiskeripolitikken som ligger til grunn? Det er vesentlige
spørsmål å få svar på. Da er det mer kunnskap og å høre mer på dem
som har skoene på, som jeg tror er ganske vesentlig i den debatten.
Det er ingen
tvil om at både kvotemeldingen og Riksrevisjonens rapport er uttrykk
for at det burde ha vært en annen kurs som dannet grunnlaget for
retningen i norsk fiskeripolitikk. Det er en grei erkjennelse å ha
med seg, og den erkjennelsen har Arbeiderpartiet hatt hele tiden.
Derfor sier vi det er helt nødvendig at vi får utarbeidet en ny
kvotemelding og ser på dette med nye øyne og med ny giv.
Så har jeg lyst
til å rette opp et par misforståelser, ikke minst fra representanten
Skjelstad, som var innom at samfiskeordningen var en skjult strukturering.
Det er med respekt å melde tull. Samfiskeordningen ble tatt inn
i en tid da hele hvitfisksektoren sto i fare for å brekke ryggen
på grunn av svært dårlig økonomi. Det var grunnlaget for samfiskeordningen,
og den reddet kanskje noen som fortsatt kunne være inne i fiskerisektoren.
Om ordningen er perfekt, kan vi godt diskutere mye opp og ned. Men
den ble satt inn i en helt spesiell situasjon, en meget krevende
situasjon for hvitfisksektoren, og hadde ikke noe med skjult strukturering
å gjøre.
Presidenten: Presidenten
vil minne representanten om at uttrykket «tull» ikke er å anse som
god parlamentarisk språkbruk.
Representanten
Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Geir Pollestad (Sp) [16:22:04 ] : Eg skal innrømma at eg har
vore i Båtsfjord, og når det gjeld Båtsfjord og fiskeri, då er det
lite tull.
Båtsfjord har
her spelt inn nokre andre forslag som dei synest burde ha vore med,
men er det ein ting som er sikkert, er det at i Båtsfjord har dei
forstått at fiskeripolitikken ikkje lever isolert – han heng saman
med andre sider av politikken. Det er vel få andre plassar i landet enn
Båtsfjord, og få andre ordførarar i landet enn Senterparti-ordføraren
der, som har vore ein tydelegare stemme mot sentraliseringspolitikken
til regjeringa – som har stått meir på for lokalsamfunnet sitt i
kampen mot sentraliseringa frå høgresida. Så det å bruka Båtsfjord
som eit argument for politikken til regjeringa meiner eg det ikkje
er grunnlag for.
Så håpar eg me
får reisa på grautfesten i Båtsfjord neste år, og då får me sjå
kven som hadde rett.
Tom-Christer Nilsen (H) [16:23:21 ] : Til innlegget fra representanten
Aasland – for det første: Hvis man sier at man skal stake ut en
ny kurs, så må man i det minste peke på hvilken himmelretning man
har tenkt seg i. Det er det gjennomgående i denne debatten at det gjør
ikke Arbeiderpartiet. Det holder ikke å si at man skal ha noe annet;
man må si hva man faktisk har tenkt å ha. Og det gjør man ikke,
som vi har vist i tidligere innlegg her.
For det andre:
Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget om hvorfor det er mindre bearbeiding
i Norge, så er det faktisk ganske godt, og man skal være lite inne
i norsk fiskeripolitikk og kunnskapsgrunnlaget bak for å ikke ha
fått med seg det. Én av de mest sentralene delene av det er sesongsvingningene
i norske fiskerier. Det finnes masteroppgaver, forskningsutredninger
og tonnevis med papir og utredninger som viser dette og peker på dette.
Så det er ikke ukjent hva som er årsaken til det. Og noen av de
tiltakene som gjennomføres i forbindelse med kvotemeldingen, vil
bidra til å bedre situasjonen, bl.a. et økt bearbeidingskrav.
Samfiskeordningen
ble ikke innført for å redde økonomien. Det ble den ikke. Begrunnelsen
for samfiskeordningen var tryggheten til dem om bord og sikkerheten
om bord i fartøy som var små og dårlige. Det at den ikke er strukturerende,
er veldig underlig, for når man bruker Riksrevisjonen som sannhetsvitne
i nesten hvert eneste innlegg man holder her, så bør man også bruke Riksrevisjonen
som sannhetsvitne i dette tilfellet. Og det er Riksrevisjonen som
sier at dette har vært en skjult strukturering. Det er Riksrevisjonen
som peker på at dette har ført til – ulikt og i større grad enn
noen av de andre ordningene – at flere fartøy har forlatt fiske
som aktive fartøy, og at det tallet vi opererer med, 1 100 fartøy
under elleve meter, egentlig inkluderer mellom 300 og 400 fartøy
som ikke egentlig er aktive, fordi de egentlig bedriver samfiske.
Dette beskriver at det er mulig at det er et kunnskapsbehov, men
det er kanskje ikke adressert riktig akkurat i dette tilfellet.
Vi har ikke fått noen presisering av forslaget til SV; det regner
jeg med at vi får.
Til Båtsfjord:
Ja, grunnlaget for den største bedriften i Båtsfjord er leveranser,
som ville opphørt etter Senterpartiets forslag om pliktkvoteordningen.
Representant Adelsten Iversen kan riste på hodet, men grunnlaget
for leveringen av havfisk i Båtsfjord er bl.a. en kvote som skulle
ha vært levert andre steder – hvis det hadde vært etterspørsel etter
det. Den leveres i dag i Båtsfjord. Dersom Senterpartiets forslag
blir vedtatt, forsvinner det fra Båtsfjord. Det er jo en side av
dette som man kanskje burde vurdert før man hadde fremmet forslaget,
nemlig konsekvensen for de bedriftene som faktisk nyter godt av
disse leveransene i dag, ikke minst for bedriften i Båtsfjord, men
også for klippfiskindustrien.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:26:40 ] : Jeg er stolt av Båtsfjord.
Det er jo den kommunen hvor Senterpartiet gjorde knockout på Høyre
– knockout. Det er den kommunen hvor pliktene knyttet til trålerne
i stor grad blir oppfylt, og det gir aktivitet. Det fungerer, altså.
Hva vil Senterpartiet
med resten av Finnmark? Jeg har vært i Loppa; vi vil noen ting med
Bergsfjorden, Nuvsvåg og Sandland. Presten i Loppa sa til meg at
jeg må stille opp for dem som bort ytterst, da vi besøkte Loppa
øy – en øy hvor det har vært bosetting i nærmere tusen år, men hvor
det da var sju innbyggere.
Vi må slutte
å leke politikk. Når det blir gitt trålerkonsesjoner med plikter,
så skal det gjennomføres. Vi skal ikke ha det på liksom. Det skal
praktiseres. Der liker jeg amerikanerne; de kaller en spade for
en spade og griper inn når interesser går mot samfunnets interesser.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se torsdag 3. juni