Sak nr. 6 [14:05:23]
Innstilling
fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Rauand Ismail, Rasmus Hansson og Une Bastholm om å utsette avgiftsinnbetaling
for serveringsbransjen (Innst.
120 S (2021–2022), jf. Dokument 8:68 S (2021–2022))
Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Eigil Knutsen (A) [14:06:15 ] (komiteens leder og ordfører
for sakene nr. 5 og 6): Jeg vil begynne med å takke finanskomiteen
for samarbeidet om denne saken, med korte tidsfrister, som nesten
ble overholdt i en omfangsrik sak. Jeg vil også takke SV, som har
forhandlet med regjeringspartiene den siste uken – først om lønnsstøtteordningen
og den nasjonale kompensasjonsordningen, deretter om bevilgningsforslagene
i Prop. 51 S.
Vi nærmer oss
nå toårsdagen for koronapandemiens inntog i Norge – to år helt utenom
det vanlige. Den forrige og den nye regjeringen har jobbet på spreng
med smitteverntiltakene og deres konsekvenser. Før jul kom det nye
tiltak i forbindelse med omikronvarianten av viruset. Nesten umiddelbart
presenterte regjeringen økonomiske tiltak for folk og bransjer som
på nytt ble rammet. Også denne gangen var det de som lever av at
vi møtes, som ble rammet økonomisk: serveringsbransjen, hoteller,
kulturbransjen og transportører, for å nevne noen. Mange som har
vært permittert tidligere i pandemien, ble permittert på nytt, men
mange slapp med skrekken. Det gjorde de fordi regjeringen, sammen med
arbeidslivets parter, kom fram til en treffsikker lønnsstøtteordning,
som ble ytterligere forsterket gjennom forhandlinger i Stortinget.
I tillegg gjeninnføres nå den nasjonale kompensasjonsordningen.
Det går godt i
norsk økonomi, men det er mange bedrifter og næringer som sliter
etter to år med pandemi og gjentatte smitteverntiltak. I fjor så
vi at aktiviteten i norsk økonomi tok seg opp igjen når smitteverntiltakene
ble redusert. Det sies at hver økonomisk krise er ulik den forrige,
og det kan definitivt også sies om koronapandemiens økonomiske konsekvenser.
Før de nye smitteverntiltakene
kom i desember, var sysselsettingen høyere enn før pandemien, og
det var stor optimisme. Derfor ble de økonomiske tiltakene faset
ut gjennom siste halvår. Nå ser vi at oppgangen i økonomien er skjøvet
litt ut i tid, og at det er nødvendig med en kraftfull økonomisk
pakke for å sikre flest mulig arbeidsplasser gjennom perioden med
nye smitteverntiltak. Samtidig er det viktig å si at kompensasjonsordningene
for næringslivet ikke skal vare lenger enn nødvendig siden de også
har uheldige effekter, som vi alle er kjent med.
Det er kun noen
uker siden vi vedtok statsbudsjettet for 2022. Det budsjettet var
godt tilpasset at vi står oppi en krevende pandemihåndtering i sykehusene,
i kommunene og i samfunnet ellers. Likevel ser vi at omikronvariantens
raske smittespredning og medfølgende smitteverntiltak gjør det nødvendig
å foreslå nye bevilgninger til helsevesenet. Vi ser at utgiftene
til vaksiner og tester blir vesentlig høyere enn vi forutsatte før
den nye virusvarianten – ikke minst tester, siden de er en viktig
vei tilbake til en mer normal hverdag.
Stortinget sørger
i dag for at vi er rustet for den neste fasen av pandemien, der
vi må leve med høye smittetall, men der vi gjennom tester og økt
beredskap sikrer nødvendig kapasitet i helsevesenet.
Mange av oss mener
at pandemien er en potensiell forskjellsmaskin. Det er de med de
laveste lønningene og mest usikre jobbene som først blir permittert.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er opptatt av at vi skal lære
av denne krisen og være bedre forberedt neste gang, selv om neste
krise garantert blir annerledes. Derfor mener vi det bør nedsettes
et utvalg som evaluerer den økonomiske politikken gjennom krisen,
slik at vi til neste gang har mer kunnskap om hva som har virket, hva
som har økt de økonomiske forskjellene, og hvilke tiltak som mest
effektivt trygger arbeidsplassene.
Vi behandler i
dag også bevilgninger til å støtte folk med strømregningen, som
i likhet med pandemien rammer dem med minst fra før. Derfor skal
fellesskapet stille opp med et trygt og rettferdig sikkerhetsnett.
Studenter med strømutgifter skal få stipend, og alle bostøttemottakere
får økt støtte til å komme seg gjennom denne perioden.
Gjennom regjeringens
forslag og deretter forhandlinger i Stortinget vedtar vi i dag også
en kraftig pakke for kollektivtrafikken. Tapte billettinntekter
gir mange av oss frykt for at kollektivtilbudet skal bli varig svekket
etter pandemien. Nå foreslår vi 1,5 mrd. kr for å sikre tilbudet,
og vi vedtar at kollektivandelen skal videre oppover. Koronaviruset
må ikke bli en hvilepute i møte med de store utfordringene vi står
overfor. De økonomiske og sosiale forskjellene skal reduseres, og
klimamålene skal nås.
Det nye stortingsflertallet
viser gjennom handling i de ordinære budsjettene og gjennom krisehåndteringen
at landet er på en ny politisk kurs.
Med det anbefaler
jeg komiteens innstilling, fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV.
Helge Orten (H) [14:11:36 ] : De siste to årene har vært en
krevende tid for veldig mange, med både strenge og inngripende smitteverntiltak.
I en slik situasjon er det viktig at vi i fellesskap stiller opp
for hverandre, og staten har en ekstra viktig rolle å spille i å
bidra til både trygghet og forutsigbarhet for innbyggerne og for
næringslivet. Det er godt å se at det er bred enighet om det i Norge,
selv om vi kan ha diskusjoner om både innretning og omfanget av
tiltakene.
Pandemien har
gjort det nødvendig å etablere kompensasjonsordninger for folk og
bedrifter som blir rammet av pandemien og de tiltakene som myndighetene har
iverksatt for å håndtere smittespredning. Samtidig er det brukt
betydelige midler for å sikre folk god helsehjelp og vaksine og
legge til rette for at samfunnet kan fungere så godt som mulig i
en krevende situasjon.
Omikronvarianten
har skapt en ny smittebølge og gjort det nødvendig å reetablere
mange av de ordningene som har virket tidligere i pandemien. På
toppen av dette har vi altså hatt ekstraordinært høye strømpriser
i Sør-Norge i vinter.
Jeg skal ikke
gå nærmere inn på innretningen av verken kompensasjonsordningen
for strømkunder eller innretningen av kompensasjonsordningen for
næringslivet og lønnstilskuddsordningen. Den diskusjonen hadde vi
på fredag, og vi fremmet våre forslag i den forbindelse. Jeg vil
likevel presisere at vi er opptatt av at disse ordningene skal vare
så lenge pandemien eller strømkrisa krever det, men heller ikke
lenger enn det. Det er et mål at vi legger opp kompensasjonsordningene
og andre tiltak slik at vi raskest mulig kan komme tilbake til normalen
når smittesituasjonen og situasjonen i strømmarkedet tilsier det.
Vi støtter i hovedsak
de tiltakene regjeringa foreslår i proposisjonen, og de nye tiltakene
som er foreslått av flertallet. Nødvendige tiltak for å sikre vaksiner
og tester, tilstrekkelige ressurser for helsetjenesten og arbeidet
i kommunene og en infrastruktur som fungerer, er det bred enighet
om.
Det er noen grupper
i samfunnet som merker de innskrenkende smitteverntiltakene mer
enn andre. Da tenker jeg særlig på barn og unge, eldre og personer
med psykiske lidelser og frivilligheten. Våre endringsforslag har
derfor i hovedsak knyttet seg til disse gruppene og behovet for
å yte ekstra hjelp til dem som sliter mest.
Strenge smitteverntiltak
gjør at mange barn og unge, studenter og eldre opplever mer isolasjon
og ensomhet. Jeg registrerer at regjeringa foreslår tiltak for disse gruppene.
Vi ønsker å forsterke denne innsatsen og foreslår å bevilge 100 mill. kr
ekstra til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Dette er målrettede
tiltak mot barn og unge som trenger ekstra oppfølging. I tillegg
setter vi av 5 mill. kr til Hjelpetelefonen, herunder midler til
Mental Helses ungdomschat.
Mange har de siste
to årene opplevd at det kan være vanskelig å opprettholde normal
læring i en situasjon med økt bruk av digital undervisning og mindre
fellesskap som følge av smitteverntiltakene. Vi foreslår derfor å
sette av 340 mill. kr ekstra til tiltak for å ta igjen tapt læring
og for å gjennomføre sommerskole. Sommerskole har vist seg å være
et attraktivt tilbud for mange, og vi mener derfor at den muligheten
må være tilgjengelig også til sommeren.
Eldre er en gruppe
som har vært mer sårbare for smitte, og som av den grunn også kan
oppleve ekstra isolasjon og økt grad av ensomhet i pandemien. Vi
ønsker derfor å sette av 25 mill. kr til tiltak for å motvirke ensomhet
blant eldre gjennom Stiftelsen Dam. Vi håper at det kan være et
positivt bidrag, og at færre behøver å oppleve ensomhet og isolasjon.
Så håper vi vel
alle at denne pandemien snart er over, og at smitteverntiltakene
snart kan være historie. Samtidig er det vel sannsynlig at vi må
leve med virkningene av pandemien i lengre tid, og at innsats overfor særlig
utsatte grupper blir stadig viktigere.
Det er også avgjørende
viktig at vi, så snart situasjonen tillater det, kommer tilbake
til en mer normalsituasjon i norsk økonomi. De siste to årene med
tiltakspakker og krisepakker har vært ekstraordinære. Vi ser at
økt inflasjonspress og varslede renteøkninger fort kan skape en
krevende privatøkonomisk situasjon. Det vil også sette ekstra krav
til våre prioriteringer og innretning av budsjettene framover.
Som sagt innledningsvis
slutter vi oss til hovedtrekkene i proposisjonen og endringene fra
flertallet, med de forsterkninger vi har foreslått særlig for barn,
unge og eldre.
Med det vil jeg
ta opp forslagene som Høyre står bak.
Presidenten: Da
har representanten Helge Orten tatt opp de forslagene han refererte
til.
Geir Pollestad (Sp) [14:16:16 ] : I denne saka føreslår regjeringa
– og Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV sluttar seg til – kraftfulle
tiltak for å møta både straumkrisa og koronakrisa. Det er eit fleirtal
som har vilje til å bruka politikk. I botnen for saka ligg det ein
proposisjon. I Stortinget ligg det ein avtale på til saman 26 mrd. kr.
For å kommentera
avtalen og behandlinga på Stortinget: Det er bra at ein har fått
fram nokre tydelege prioriteringar når ein har behandla saka i Stortinget.
For det første har ein slutta seg til alle forslaga frå regjeringa, og
for det andre prioriterer ein tydeleg psykisk helse og kollektiv
i fylka. Når det gjeld straum, har ein prioritert vanskelegstilte
grupper. Eit fleirtal som har evne til å prioritera, er viktig etter
åtte år der målet med kor god ein budsjettavtale har vore, ikkje
har vore kor kraftfull han har vore, eller kor målretta han har
vore, men kor lang han har vore.
Koronakrisa er
i ein vanskeleg fase både når det gjeld smittevern, og når det gjeld
økonomi. Når det gjeld smittevern, er det slik at ein skal opna
opp Noreg i ein situasjon med stigande smitte. Det er vanskelegare
enn det var då Bent Høie la ned forbod mot å besøkja hytta i nabokommunen,
og det er vanskelegare enn då Abid Raja med sine dansemoves feira
at pandemien var slutt. No skal me opna opp medan smittetala stig.
Det same gjeld
dei økonomiske tiltaka. Det er vanskelegare. Det er mange bransjar
som klarer seg bra. For andre bransjar er det mørkare enn nokon
gong. Me har ein situasjon med press i økonomien, og me har ein
situasjon der pandemien har vorte ein meir eller mindre permanent
eller iallfall meir langvarig tilstand. Det krev andre tiltak, og
det er vanskelegare å handtera enn det var tidlegare.
Me håpar også
at me ser slutten av pandemien, og då er det viktig at fleirtalet
seier at når ein er over dette, skal ein setja ned eit utval og
evaluera effekten av dei økonomiske tiltaka. Me kan læra av det
me har gjort. Me har gjort mange feil, og me kjem til å gjera mange
feil, men me må læra av feila. Det peiker fleirtalet på.
Ein ting som ein
alt no kan konkludera med, er at det er behov for å styrkja beredskapen
i landet vårt. Difor er det bra at det på fredag vart sett ned ein
totalberedskapskommisjon. Difor er det bra at det her i proposisjonen
ligg inne 200 mill. kr til smittevernutstyr for eit nasjonalt beredskapslager.
Difor er det bra at ein peiker på moglegheita for ein nasjonal produksjon
av smittevernutstyr. Det å inngå beredskapsavtalar med norske produsentar
viser at dette er ei regjering som tek beredskap på alvor, og som
ikkje satsar på at marknaden ordnar opp i alt uansett.
Straumkrisa og
koronakrisa er to kriser som må handterast. I straumkrisa er det
no dei kortsiktige tiltaka. Me avbøter konsekvensane av den langsiktige
politikken som har vore ført, og det var i siste sving og i siste liten
at Høgre og Framstegspartiet vart bytte ut. Ein har gått frå ei
regjering som ikkje hadde eit syn på straumprisen, som ønskte dyrare
straum, til ei regjering som tydeleg uttalar at billig straum er
eit mål.
Det er også slik
at for koronakrisa vil me følgja tiltaka inn. Eg har lyst til, både
når det gjeld koronakrisa og straumkrisa, å avslutta innlegget med
å takka alle som bidreg, alle som tek seg bryet med å senda ein
e-post til Stortinget, anten han er hyggeleg eller sint i forma,
alle som sender ein beskjed på Facebook, anten han er hyggeleg eller
sint i forma. Det er viktige innspel me får frå privatpersonar,
det er viktige innspel me får frå bedrifter, og det er viktige innspel
me får frå organisasjonane. Det kan vera tøft å stå i det, men me
må tola som politikarar å høyra det. Me må forstå landet vårt, og
det gjer me berre dersom me lyttar. Eg opplever at den saka me behandlar
i dag, er eit resultat av at me har ei regjering som har lytta,
og som har handla.
Hans Andreas Limi (FrP) [14:21:33 ] : De viktigste vedtakene
om kompensasjonsordninger og lønnsstøtte ble gjort fredag i forrige
uke. Nå vedtas bevilgningene, halvannen måned etter at regjeringen
innførte svært strenge tiltak 13. desember i fjor. Som Fremskrittspartiet
har påpekt flere ganger, er det lite forutsigbart for alle som berøres
av inngripende tiltak, at det går altfor lang tid før de kompenserende
tiltakene blir vedtatt i Stortinget.
Ekstremt høye
strømpriser har blitt et større eller i hvert fall like stort problem
nå for husholdningene, idretten og ulike næringer som konsekvenser
av pandemien. Mange har store utfordringer med å klare strømregningene.
Det gjelder ikke bare dem som nå får en delvis kompensasjon, men
også veldig mange bedrifter og næringer. I kombinasjon med pandemien
og sterk kostnadsvekst for øvrig er det mange ulike aktører som
virkelig sliter i hverdagen, og bedriftene rapporterer om store
utfordringer hvis situasjonen ikke normaliseres ganske raskt. Fremskrittspartiet
mener derfor at Stortinget burde vedtatt makspris på strøm som et
prisregulerende krisetiltak i påvente av at markedet for strøm balanseres
og det er igangsatt tiltak for å øke kraftproduksjonen. Elektrifisering
og tredoblet CO2 -avgift,
som regjeringen ønsker å gjennomføre, er i hvert fall ikke tiltak som
vil bidra til lavere pris på energi.
Den kommunale
kompensasjonsordningen har fungert effektivt og målrettet med lokale
tilpasninger, og Fremskrittspartiet foreslår å styrke denne med 500 mill. kr
utover regjeringens forslag. Dette er en beredskapsordning som kan
benyttes ved behov uten å tape tid hvis situasjonen tilsier at det
blir nødvendig med nye smitteverntiltak nasjonalt eller lokalt.
Reiseliv, hoteller,
luftfarten etc. er bransjer som har blitt svært hardt rammet under
pandemien, og som vil bruke lang tid på å komme tilbake i en tilnærmet
normal situasjon. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å halvere laveste
momssats til 6 pst. fra 1. mars. Jeg registrerer at finansministeren
i sitt svar på spørsmål om virkning av denne reduksjonen mener at
det er et lite målrettet tiltak, noe vi mener er feil, fordi det
er et målrettet tiltak mot bransjer som i perioder har mistet alle kunder
og all omsetning. For øvrig mente finansministeren det samme som
oss for bare noen svært få måneder siden.
I tillegg foreslår
Fremskrittspartiet at flypassasjeravgiften ikke gjeninnføres, og
at regjeringen vurderer en garanti- eller kompensasjonsordning for
luftfarten. Det vil gi forutsigbare rammevilkår for flytrafikken
og bidra til at konkurransen opprettholdes til beste for norske kunder.
Dessverre har Senterpartiet glemt sine tidligere løfter også på
dette området.
La oss håpe at
Stortinget ikke må behandle flere krisepakker knyttet til korona,
og at situasjonen raskt stabiliseres til beste for folk og bedriftene.
Imidlertid er smitten høy og kan bli enda høyere før den avtar.
Presset på helsevesenet har vært ekstremt høyt under hele pandemien,
og det er avdekket mangler i vår beredskap og kapasitet til å håndtere
en pandemi. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å styrke intensivkapasiteten
på sykehusene med 500 mill. kr utover det regjeringspartiene og
SV har blitt enige om. I tillegg ber vi regjeringen utarbeide en
motivasjonsordning for å rekruttere tilbake intensivsykepleiere
som nå jobber i andre yrker, for å avlaste presset på helsevesenet.
Dette, i kombinasjon med flere studieplasser og oppfølging av sykepleierløftet,
vil gjøre vårt helsevesen enda bedre forberedt til å håndtere fremtidige
kriser.
Jeg vil også vise
til Fremskrittspartiets forslag om å benytte ledig kapasitet hos
private helseaktører nå i sluttfasen, både for å unngå utsettelse
av operasjoner og medisinsk behandling som ikke er koronarelatert,
og for å avlaste smittehåndtering, testing og sykemeldinger på grunn
av indikasjon på smitte.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten: Da
har representanten Hans Andreas Limi tatt opp de forslagene han
refererte til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:26:12 ] : Jeg har lyst til å
takke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for gode forhandlinger som
har gitt en enda bedre, mer sosial og grønnere krisepakke. Igjen
har vi klart å finne gode løsninger sammen her i Stortinget.
Så håper jeg også
at det er siste gang vi må forhandle om en krisepakke. Hvordan pandemien
utvikler seg framover, er ikke mulig for oss å vite. Men på samme måte
som vi må over i en annen, mer langsiktig strategi for smittevernhåndtering
og smitteverntiltak, må vi nå over i en annen strategi hva gjelder
håndteringen av de økonomiske, sosiale og menneskelige konsekvensene av
disse.
I snart to år
har inngripende smitteverntiltak vært fulgt av ulike økonomiske
kompensasjonsordninger for næringsliv og arbeidsfolk. Ekstraordinære
utgifter i helsevesenet har fått sine tilleggsbevilgninger, og adhoctiltak
som hjelpetelefoner for unge og besøksprogram for eldre likeså –
så også nå, med rette – og noe av det er kommet på plass i forhandlingene
her i Stortinget.
Likevel: Ser vi
rundt oss nå, er det ikke de akutte krisepakkene det er størst behov
for, men langvarige økonomiske prioriteringer for å reparere mange
av konsekvensene av pandemien og de svakhetene den med all tydelighet
har vist oss. Det må være et stort paradoks at vi gjennom disse
to årene har brukt mer penger på krisehjelp til næringslivet enn
til å styrke helsevesenet – det til tross for at det nettopp er
kapasiteten i sistnevnte som er en direkte årsak til deler av nedstengingen
vi nå igjen opplever. Det tror jeg mange stiller store spørsmål ved.
Derfor blir det
særlig viktig framover å prioritere velferden vår. Bemanningen må
økes i barnehager og skoler, i eldreomsorgen, i barnevernet og på
sykehusene. Vi må ha flere lærere og sykepleiere, men vi må også ha
flere med i laget som gjør andre oppgaver, og dermed frigjør kapasitet,
enten det er miljøterapeuter, barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere
eller renholdere. Behovet i velferden vår kommer til å bli større
framover. For eksempel vil mange barn og unge nå ikke først og fremst
trenge hjelpetelefoner, men voksne som ser dem og har tid til dem,
på skolen eller i fritidsklubben. Vi vil trenge å styrke helsestasjonene
og skolehelsetjenestene og oppsøkende arbeid, som utekontakter.
Det er ingen tvil
om at det er de unge som har betalt den høyeste prisen under denne
pandemien. Mange av dem betaler også fortsatt, og for dem er det
ikke over, enten de sitter i karantene akkurat nå og savner vennene og
aktivitetene sine, eller de merker de økonomiske konsekvensene hardt,
slik bl.a. mange studenter har gjort. De har gjerne både mistet
jobben og sitt sosiale fellesskap. Det minste vi nå kan gjøre, er
å gi dem et fullt strømstipend på 3 000 kr, som vi gjør her nå,
for bekymring for økonomien slår også rett inn i den psykiske helsen
til mange.
Flertallet har
også lagt inn en økning i bevilgningene til lavterskel psykisk helsevern
i kommunene, med 100 mill. kr. Det vet vi kommer godt med, for ventetiden før
man nå får hjelp, er altfor lang. Det er brutalt at når man trenger
det aller mest og faktisk ber om hjelp, kan man bli avvist og henvist
til å vente seks, åtte eller tolv måneder. Framover må vi altså
styrke alle tjenestene innenfor psykisk helse langt mer.
Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV slår ellers også tydelig fast at kommunene og
fylkeskommunene skal kompenseres for de utgiftene som de nå har
som følge av smitteverntiltak. Det skal ikke måtte kuttes i velferden
fordi kommunene må drive med smittesporing. På samme måte må fylkeskommunene
kompenseres for tapte billettinntekter i kollektivtrafikken. Det
er dramatisk hvis rutetilbudet reduseres varig som følge av færre reisende
under pandemien. 880 mill. kr legges på bordet for å unngå akkurat
det, og så må man komme tilbake i revidert budsjett med en ny vurdering.
Andelen reisende med kollektiv og jernbane skal opp for å nå klimamålene.
Til slutt: Vi
skal ikke bare ha noe å leve av, vi skal også ha noe å leve for.
Kultursektoren er hardt rammet av smitteverntiltakene, både nå og
framover. Derfor styrker vi også kompensasjonsordningen for kultursektoren,
slik at flere får mer penger. Vi slår også fast at de ulike økonomiske
kompensasjonsordningene må evalueres, og vi må se på effektene av
fordeling av inntekt og formue, omstilling av næringsliv og arbeidsmarked
og nivået på den økonomiske aktiviteten og statsfinansene.
Marie Sneve Martinussen (R) [14:31:30 ] : Snart er det to år
siden korona kom til Norge. Jeg vet ikke hva som er passende måte
å markere en toårspandemidag på, men jeg vet at det var en dag som
forandret Norge.
Vi var mange som
kanskje tenkte at dette skulle bli en kortvarig og midlertidig krise,
en unntakstilstand, og at vi kunne sette den vanlige verdenen på
pause og så bare skru den på igjen etterpå. Men nå har det rett
og slett gått for langt. For selv om vi kunne tryllet bort pandemien
i morgen, har den allerede gjort stor skade og satt dype spor som
ikke vil forsvinne bare ved at tiden går.
For hundretusenvis
av arbeidsfolk har pandemien rett og slett gjort et kraftig innhogg
på kontoen. Det kan være pengene man hadde spart til et boligkjøp,
til å ta etterutdanning, eller til bryllupet sitt, som har forsvunnet
for å dekke regninger i perioder der inntekten har vært barbert.
For hvert eneste nummer i dagpengestatistikken er det en person
som har fått mindre penger å rutte med. Vi vet at det er de som
har lav inntekt, som i størst grad har vært innom denne statistikken
gjennom krisen.
For atter hundretusener
har arbeidsbelastningen vært altfor tung i snart to år. Gjennom
smittebølge etter smittebølge, om det er bioingeniørene på laboratoriene, renholderne
her på Stortinget, helsefagarbeiderne, ansatte i barnehage og skole
eller saksbehandlerne på Nav, har de fått nye oppgaver, flere oppgaver,
tyngre oppgaver og ikke like mange kollegaer som de trenger, til
å dele oppgavene med. Summen av denne arbeidsbelastningen har blitt
for stor for mange, og vi har sett mange urovekkende undersøkelser
i det siste som viser at folk i viktige yrker vurderer å slutte
i yrket sitt. For det er kanskje ikke så veldig motiverende å gi
alt for at hjulene skal gå rundt, for at samfunnet skal henge sammen,
og så får man bare applaus tilbake. Man føler seg kanskje ikke så mye
verdt når man vet at man tjener mindre enn mannsdominerte yrkesgrupper
som har like lang utdanning, selv om alle er enig i at jobben man
gjør, er viktig. Som kjent kan man ikke betale regningene sine med applaus.
Kulturen vår har
ligget brakk i nesten to år. Det er ofte sånn med kultur at vi legger
merke til de store stjernene – jeg vet ikke, DDE og Munch og sånn
– men kulturen er basert på at det er mange små aktører som produserer
god, halvgod og noen ganger dårlig kultur. Så er det det som er
mangfoldet av kulturen vår, som noen ganger bringer fram store stjerner,
men som bestandig gjør at vi alle finner noe vi kan lære av og noe
vi kan bli berørt av i kunsten og kulturen som produseres. Kultursektoren og
underskogen i kultursektoren har på mange måter vært død i snart
to år. Selv om man kan ha «streaming»-konsert på Facebook, var vel
det interessant for oss alle i nøyaktig tre uker. Det er ikke det
samme som å gå på ordentlig konsert.
Folk er slitne
nå, de er økonomisk slitne, fysisk slitne og psykisk slitne. Derfor
mener vi i Rødt at denne krisepakken burde sett litt lenger, vært
bredere og rausere. Krisen har rett og slett vart for lenge og gjort
for store skader til at den økonomiske krisepakken kan begrenses
til å dytte helsevesenet, kultursektoren, kommunene og næringslivet
over nok en kneik, hvis det er sånn at de kneler på andre siden.
Vi kan ikke vente til krisen har gått over før vi begynner å bygge
opp igjen. Derfor mener Rødt at vi i tillegg til krisepakken som
flertallet innstiller, burde ha satt av mer til beredskap i helsevesenet, til
å styrke velferden, til å la kulturen blomstre, og til å sikre rekruttering
til alle de bransjene som har mistet folk gjennom mange runder med
permittering og nedstengning.
Vi i Rødt har
lagt fram egne forslag som bl.a. handler om å gi 1,5 mrd. kr til
kommunehelsetjenesten. Selv om det ligger mye bra ekstra til sykehusene,
mangler både skolehelsetjenesten, legevakten, fastlegeordningen, hjemmetjenesten
og sykehjemmene armslaget til å sikre en god helse og omsorg til
de som er rammet av korona, men også til alle oss andre og alle
de behovene vi har, i kommunene vi bor i. Vi foreslår også 500 mill.
kr ekstra til den kommunale kompensasjonsordningen for næringslivet.
Det er fordi vi vet at den har truffet veldig godt i å hjelpe veldig
ulike deler av næringslivet i ulike deler av landet som har helt
ulike utfordringer, fordi kommunene kjenner dem best. Så foreslår
vi å styrke de etablerte kulturordningene, sånn at det rett og slett
er mer rom for å gjennomføre både konserter det kommer få folk på og
utstillinger som nesten ingen får sett, fordi det trengs for at
kulturen ikke skal knele helt.
Det er egentlig
de forslagene jeg tenkte å referere nå. De som er interessert, kan
lese mer på internett. Jeg tar opp forslagene som vi har fremmet.
Presidenten: Representanten
Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Sveinung Rotevatn (V) [14:36:45 ] : Vi må sørgje for at vi
har støttetiltak så lenge smitteverntiltaka varar. For ein del samfunnssektorar
er det faktisk også nødvendig å ha dei lenger enn som så, der vi
ser at det kan verte langtidsverknader i negativ forstand av nedstengingane.
Kollektivtrafikken er nok det beste eksempelet på det.
Så er det jo slik,
som det klokeleg vart sagt frå saksordføraren, at vi også må tilpasse
tiltaka den økonomiske situasjonen i landet. Der har eg forståing
for at det no er krevjande å finne ein god balanse også for regjeringspartia,
all den tid det er ei rekkje sektorar som går godt og prisveksten
er høg, samtidig som det openbert er behov for støtte i andre sektorar.
Så enkelt er ikkje dette. Men vi er likevel nøydde til å finne ein
god balanse, og eg synest ein har nærma seg i behandlinga i Stortinget.
Venstre er altså
ikkje her, verken i Stortinget generelt eller på talarstolen i dag,
for å drive nokon overbodspolitikk. Ein god del av det ein er vorten
einige om, er fornuftig. Samtidig er det nokre område der det trengst ein
betre og meir målretta innsats. Då vil eg særleg framheve to område.
Det eine er kollektivtrafikken. Der trengst det for det første meir
pengar, men for det andre er det heilt avgjerande at ein no framover
følgjer situasjonen nøye og er klar til å stille opp når det er
behov for det, for å sørgje for at tilbodet er minst like bra –
og helst betre – på veg ut av denne pandemien som det var då vi gjekk
inn i han.
Eg seier det fordi
i den perioden vi no er inne i, etablerer folk nye vanar, og ein
del av dei vanane kan vere veldig uheldige dersom det fører til
at ein får ei ny opphoping av biltrafikk i byane våre og eit dårlegare
kollektivtilbod. Ein kan kome inn i ein vond sirkel der det forsterkar
kvarandre. Då er det verdt å ta med seg at utgangspunktet var veldig
godt, nemleg at vi over fleire år hadde styrkt kollektivtrafikken
kraftig samanlikna med den førre regjeringa. Talet på kollektivreiser,
både på veg og bane, auka kraftig, og folk køyrde mindre bil i storbyane
våre. Dersom den utviklinga no snur, vil det vere veldig alvorleg.
Difor må ein ha ein større innsats inn mot kollektivtrafikken.
Det andre eg vil
nemne, er tapt læring. Det nemner eg ikkje berre fordi det er krevjande
no for mange av elevane våre som ikkje får den oppfølginga dei treng,
men også fordi dei pengane den førre regjeringa sette av til å ta
igjen tapt læring, kutta denne regjeringa i budsjettet for 2022,
uavhengig av pandemien. Det er eit problem. Det er ikkje teke igjen
no, og det er kritikkverdig. Difor føreslår Venstre å løyve meir
pengar til å ta igjen progresjon gjennom målretta tiltak, og også
pengar retta inn mot sommarskule, slik at ein kan sørgje for at
folk kjem seg opp på nivå igjen og får den hjelpa dei treng. Når
det no kjem nye førespurnader og ønske om å avlyse eksamen denne
våren, og det ikkje er grunngjeve i at det er vanskeleg å gjennomføre,
men i at elevane ikkje er klare, bør det vere eit ganske alvorleg
varsku for at ein ikkje har klart å drive god nok opplæring. Då
trengst det meir pengar for å ta igjen det tapte.
Eg vil også kommentere
innlegget frå Senterpartiets Pollestad, som snakka om – og det er
ikkje første gongen – at det no er så veldig vanskeleg å handtere
dette, og at det ikkje lenger er snakk om ei gjenopningstid der
kulturministeren kunne kome med sine dansemoves, som det vart sagt.
Då vil eg seie at det var ingen frå Senterpartiet, Arbeidarpartiet
eller SV som var imot at vi gjenopna samfunnet i september. Tvert
imot var dei med på festen, alle saman, og med god grunn. For det
var all grunn til å opne opp, det var heilt riktig å gjere det.
Det å skape eit slags inntrykk av at det ikkje var riktig, synest
eg regjeringspartia skal halde seg for gode til.
Det er heller
ikkje slik, trur eg, at det er så veldig mykje meir krevjande å
handtere ein pandemi der vi er no, enn slik det var det halvtanna
året før det. For det var eg med på, og det var ikkje enkelt å skulle
motivere ei sliten befolkning når vaksinane var minst eitt år fram
i tid. Det var ikkje enkelt å skulle etablere alle desse nye ordningane
som vi aldri hadde hatt før, og finne ein god balanse. Eg trur til
og med eg kan våge påstanden at det var meir krevjande enn det er
å reaktivere dei og starte dei på ny. Så det å snakke om at nokon
har det lett og andre har det vanskeleg, trur eg ikkje vi skal begynne
med.
Det er krevjande
å handtere ein pandemi. Det er krevjande å sitje i regjering. Det
var det då vi gjorde det, og det er det tydelegvis med denne regjeringa.
Slik er det, for det å ha makt er også å ha ansvar, og ansvar kan tyngje.
Eg vil ta opp
forslaga frå Venstre. Vi kjem også til å støtte ein del av dei mange
forslaga som er komne inn, men tida strekkjer ikkje til til å gå
gjennom alle.
Presidenten: Representanten
Sveinung Rotevatn har tatt opp de forslagene han refererte til.
Une Bastholm (MDG) [14:42:12 ] : Selv om vi alle håper at smitteverntiltakene
snart skal bli historie, er det ingen tvil om at ekstraordinære
tiltak fortsatt trengs, og jeg tror de kommer til å trenges ganske
lenge.
Veldig mange mennesker
har opplevd de siste årene som veldig belastende, og jo yngre man
er, desto flere år av livet ditt har vært pandemi og mye isolasjon.
Veldig mange har vært permittert for første gang. Mange har mistet
jobben for første gang. Mange har blitt sykmeldt for første gang.
Veldig mange som ikke har kjent på det før, kjenner på ensomhet
og psykiske lidelser. Dette kommer det til å ta tid å reparere.
Og jeg vil, fra Miljøpartiet De Grønnes side, si at for meg er det
en selvfølge at den reparasjonen må vi gjøre sammen som samfunn.
Som kjent er også
mye av næringslivet og kollektivtransporten rammet. Kollektivtransporten
er i en alvorlig situasjon og har et stort behov for hjelp i tiden
framover, også etter at smitteverntiltakene er opphevet. Det er
krevende for selskapene å måtte planlegge kutt i rutetilbudet i
stedet for å bruke tiden på å skape et bedre tilbud når pandemien
er over, som også representanten Rotevatn var innom i sitt innlegg.
Derfor er vi i Miljøpartiet De Grønne veldig glad for at regjeringen
og SV har blitt enige om en utvidet støtte til sektoren. Samtidig mener
vi – vi merker det også i mange av de store kommunene – at kollektivselskapene
trenger trygghet også etter sommeren.
Biltrafikken i
byene går nå opp, nye reisevaner etablerer seg raskt, og risikoen
er stor for at vi får en nedadgående spiral hvor færre passasjerer
gir kutt i rutetilbudet, som igjen fører til færre reisende. Utviklingen
mot økt biltrafikk må snus for å ta vare på helsen, trivselen og tryggheten
i lokalsamfunnene våre, i tillegg til miljøet.
Vi foreslår derfor
å opprette en omstillingspakke på 500 mill. kr til kollektivtrafikken
i dag, som gjør at selskapene kan jobbe målrettet med å få tilbake
passasjerer og utvikle et bedre, billigere og mer skreddersydd tilbud
i tiden som kommer.
Jeg vil løfte
blikket litt: I mange lavinntektsland er folk flest fortsatt ikke
vaksinert. Noe av det mest effektive den vestlige verden kan gjøre
for å bedre situasjonen, er å dele patentene til vaksiner. I påvente
av det er det viktig å støtte det internasjonale vaksinesamarbeidet COVAX.
De trenger 46 mrd. kr de neste tre månedene. Så langt har de fått
tilsagn om 1,7 mrd. kr. Norge bidrar allerede, men vi kan gjøre
mer. I dag foreslår Miljøpartiet De Grønne å øke støtten med én
milliard.
Vi har hatt en
høst med strømpriser som vi ikke har vært vant til å se i Norge.
Jeg vil berømme regjeringen for at de relativt raskt kom på banen
med en midlertidig støtteordning. Strømpakken er viktig for dem
som nå sliter med å betale strømregningen. Samtidig bør ikke dette
være modellen, mener vi, den neste gangen strømprisene stiger. Miljøpartiet
De Grønne har derfor foreslått en egen modell som ikke er innrettet
sånn at de som har de høyeste strømforbruket, tjener mest på regjeringens
strømpakke.
Strømkrisen bør
også ha lært Stortinget at vi må gjøre energisparing til en stor
politisk satsing, for å investere i enøk er dyrt. Også enslige og
familier med lav inntekt må ha råd til å isolere huset, skifte ut
panelovnen med en varmepumpe eller installere solcellepaneler på taket.
Da trenger vi bedre støtteordninger. Derfor foreslår vi i dag å
sette av 1,4 mrd. kr til en stor, offensiv satsing på energieffektivisering
gjennom Husbanken.
Så til studentene:
De er en gruppe som har betalt en veldig høy pris under pandemien,
både psykisk og økonomisk, noe Miljøpartiet De Grønne har ytret
bekymring for i denne salen siden den våren pandemien kom til Norge.
Studenter burde ha rett på dagpenger, som alle andre, når de blir
permittert eller mister jobben. Men det vet vi at ikke er så lett
å gjøre i en fei. Derfor foreslår vi nå å innføre et tilleggsstipend
på inntil 8 000 kr per måned for første kvartal 2022 for studenter
som har blitt permittert eller som har mistet jobben i denne perioden.
Til slutt: Vi
behandler i dag også et forslag fra Miljøpartiet De Grønne om å
utsette skatte- og avgiftsinnbetalingen for serveringsbransjen.
Jeg er veldig glad for at regjeringen, rett etter at vi fremmet
det forslaget, valgte å foreslå dette i proposisjonen vi nå debatterer.
«Great minds think alike», kan jeg vel si da, for det hørtes vel
litt ut som om jeg prøvde å ta æren for det. Her tror jeg at vi er
flere som har tenkt likt, og det er vi veldig glad for. Vi slutter
oss også til mange av forbedringene som SV har framforhandlet med
regjeringen.
Så vil jeg ta
opp vårt forslag i sak nr. 5.
Presidenten: Representanten
Une Bastholm har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:47:22 ] : Debatten viser vel
at det er stor enighet om hovedlinjene i det vi diskuterer i dag.
Kristelig Folkeparti slutter seg til hovedinnholdet i proposisjonen
og til enigheten mellom regjeringspartiene og SV. Jeg er glad for
at lønnsstøtteordningen er på plass, og at kompensasjonsordningen er
der. Jeg tror dette kan være med og bidra til at mange bedrifter
går en litt lettere vår i møte.
Jeg mener det
er bra at regjeringa ønsker å bevilge så mange penger til testing.
Jeg tror det er et veldig viktig tiltak. Jeg er også glad for de
justeringene som er gjort ved at en kan gå bort fra mer karantene
og forhåpentligvis på den måten, enten det er elever eller voksne,
kan gå på skole og på jobb i større omfang enn det vi har gjort de
siste ukene.
Samtidig er det
en stor utfordring for kommunene på helsesida. Vi vet at det er
en overbelastning. Det har vært jobbet i stort omfang i veldig lang
tid. Min bekymring er også at gjennom den runden vi er i nå, der
vi vet at enda flere kommer til å bli smittet de neste ukene, vil det
føre til et stort press på de viktige tjenestene, enten det er for
barn og unge som trenger noen å snakke med om noe som er vanskelig,
eller det er sårbare eldre som trenger en oppfølging. Det er ekstremt
viktig at det også er nok ressurser til dette, og at det prioriteres
rundt om i kommunene.
Jeg er glad for
at det er enighet knyttet til kollektiv. Det er jo et av de feltene
der vi har fått mye tilbakemelding. Vi har et eget forslag i den
saken. Jeg er ikke nødvendigvis der at jeg tror at regjeringspartiene
og SV er uenig med Kristelig Folkeparti, men formuleringen i forslaget
kan virke som at målet bare er å få opp kollektivandelen. Men vi
vet jo at det har vært en økning i gange og sykling, og at noe av
reduksjonen i kollektiv er knyttet til det. Jeg ser spesielt at
i Oslo er det vist til det fra byrådet. Så hovedpoenget må være
at bilbruken går ned, ikke bare at kollektiv må opp på samme andel
som før. Det er bra hvis folk går eller sykler.
Av de forslagene
vi har lagt inn, ligger hovedvekten knyttet til ettervirkning og
oppfølging av barn og unge. Det er flere som har vært inne på det
i løpet av denne debatten. De har båret en stor byrde i disse snart
to årene, og derfor mener vi at når nedstengningen nå kom, burde
det vært handlet raskere fra regjeringa og gitt mer penger til ulike
tiltak. Vi vet at det ligger noe i budsjettet fra før, men mye av
det dreier seg om ettervirkning, ikke håndtering av en pandemi.
Når det gjelder vold og overgrep, har en sett at det gjennom pandemien
har vært en stor økning knyttet til det digitale, derfor kommer
vi med en større satsing på det. Det må være en prioritet framover.
Vi vet at det er mange barn og unge som dessverre blir utsatt for
dette på nettet.
Jeg er glad for
at det foreligger penger til psykisk helse, til sårbare eldre og
ulike tiltak knyttet til frivillige organisasjoner. Det er noe vi
satser enda mer på, spesielt når det gjelder inkludering. Vi vet
at det er flere barn som vokser opp i fattigdom. Vi vet at det er
mange som har mistet jobben eller vært permittert, og vi er bekymret
for konsekvensene for dem. Det samme gjelder for tapt læring og
skolegang, og jeg synes representanten Rotevatn sa det godt i stad.
Dette er noe av det som bekymrer meg sterkt. Det er mange barn som
har opplevd å ha sittet foran pc-en og fått undervisning, og at
kravene knyttet til eksamen fører til avlyst eksamen nå i vår. Det er
en fallitterklæring hvis det er sånn at en ikke har fått god nok
undervisning til å kunne gjennomføre eksamen. Det er så viktig at
en gjør ulike tiltak for å sikre dette, enten det gjelder nok lærere
eller andre måter å ta igjen den tapte progresjonen på. Vi vet at
sommerskole har vært en stor suksess, og det burde det også vært
satset på i mye større grad. Jeg håper at regjeringa ser på tiltak
knyttet til det når en skal behandle revidert, for jeg håper virkelig
at vi slipper nye krisepakker.
Til slutt noen
ord om strøm: På fredag foreslo Kristelig Folkeparti en makspris
på 50 øre. Vi mener at det hadde vært den beste måten å løse utfordringene
på nå i januar–mars. Vi ser at det er så mange ulike organisasjoner
og bedrifter som burde fått støtte, og så mange som faller utenfor
ordningen. Det er en svakhet.
Det er også en
bekymring knyttet til næringslivet. Jeg har snakket med flere bedrifter
i det siste som er bekymret for strømprisen, men de legger også
til en stor økning på skatteregningen, utfordringer knyttet til
pandemien og innføring av pensjon fra første krone uten noe støtte
fra staten. Det er også en stor bekymring for meg.
Når det gjelder
voteringen, støtter vi altså flere av forslagene. Vi slutter oss
til enigheten mellom regjeringspartiene og SV, men på grunn av voteringsopplegget
stemmer vi ikke for det. Vi stemmer for våre egne forslag, som jeg
vil ta opp, og så støtter vi også forslag nr. 29, som er et løst
forslag utdelt i salen.
Presidenten: Representanten
Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:52:50 ] : Vi har hatt mange
runder i Stortinget om ulike kompensasjonsordninger. Det nærmer
seg to år siden vi hadde de første rundene, og mange av de representantene
som sitter i salen, brukte de første ukene og månedene her sammen.
Jeg håper at vi går mot slutten av denne typen runder, ikke på grunn
av arbeidsform og storting eller regjering, men på grunn av alle
de enkeltpersonene og næringsdrivende som har hatt to krevende år,
med mye usikkerhet. Og selv om det er rekordhøye smittetall, ser det
ut som at alvorlighetsgraden er på vei ned, forhåpentligvis. Det
gir grunnlag for optimisme, framtidstro og tro på at vi ikke skal
ha denne typen runder gang etter gang også i de kommende årene.
Det som er litt
rart med den politiske debatten rundt kompensasjonsordningen, er
at det er jo egentlig ingen bedrifter som vil ha kompensasjonsordning.
Det er egentlig ingen arbeidstakere heller som i utgangspunktet
vil ha forbedrede permisjonsordninger og et høyere støttebeløp der.
De vil ha jobb og arbeid eller kunne drive en næring eller kafeen
sin og tjene penger på vanlig og ærlig vis. Derfor er det det som
er hele målet. Men så er det viktig for regjeringen å stille opp
for dem som sliter, for dem som har utfordringer, og for dem som
blir spesielt hardt rammet.
Jeg har lyst til
å dra gjennom noe av det. Det er jo et omfattende arbeid, og vi
kan bli litt fartsblinde i regjering og storting. Det er nesten
ikke folk i salen, men vi skal vedta godt over 20 mrd. kr i ulike
tiltak. Det er altså ganske kraftfulle ting som skjer, men det har
nesten blitt en vane etter disse årene med korona.
På den kommunale
kompensasjonsordningen legges det på 500 mill. kr til i dag. Den
har vist seg å være blant de ordningene som fanger opp dem som faller
litt utenfor – mange små bedrifter, den lille lokale kafeen der
man kanskje ikke ser forskjell på den som vasker golvet, den som
står i baren eller den som er eier, for det er ofte samme person.
Den kommunale kompensasjonsordningen har vært en sikkerhetsventil.
Derfor er det 500 mill. kr til der, og jeg mener det er et godt
og treffsikkert tiltak. Jeg husker bl.a. ordføreren i Kongsvinger
brukte den ordningen i forrige runde og hvor mye glede det var hos
enkelte lokale næringsutøvere, som vi ser mer av nå, når vi får
vedtatt det her.
Den nasjonale
kompensasjonsordningen videreføres. Den er viktig, den har gjort
ting litt mindre vanskelig. Folk kjenner den ordningen godt. Det
store nye er lønnsstøtteordningen. Det som er veldig positivt, er
at forrige ukes tall på varslinger om antall permitterte/oppsagte
var 600. For de 600 er det dramatisk. Men i snitt i 2021, var det,
sist jeg sjekket, 1 600. Det er utrolig gode tall. Hvis vi sammenlikner,
er det selvfølgelig dramatisk for de 600, men det var enda verre
da det var 1 600 i snitt. Det virker jo som om det er færre og færre som
blir utsatt for den usikkerheten, og kommer på ulike typer støtteordninger
istedenfor å bli permittert eller oppsagt, og at også lønnsstøtteordningen
har hatt klar effekt. I forrige uke var jeg selv og besøkte et hotell
der de hadde valgt lønnsstøtte istedenfor permittering.
Så er det flypassasjeravgiften,
på 880 mill. kr. Koronapandemien har gjort at vi reiser mindre,
vi treffes mindre, og det er nettopp den typen næringer som blir rammet.
Derfor var det viktig for regjeringen at man også i denne runden
så den viktige næringen som luftfarten er, for det er en næring
som binder Norge sammen, og som gir veldig mange arbeidsplasser.
Jeg vil løfte
fram det samme som Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti
gjorde, for det største tallet i dag er de midlene vi bevilger til
tester. Hadde noen sagt for noen år siden at Stortinget i januar
2022 skulle bevilge 5 mrd. kr til ulike tester, tror jeg folk hadde
tenkt: Hva i all verden er dette? Men nå ser det helt naturlig og
helt riktig ut. Det er en hovedsatsing, nettopp for å ha nok testkapasitet.
I tillegg bruker
man 1,5 mrd. kr på helseforetakene, man bruker penger på vaksiner
og mer penger på koronamedisin for at man skal kunne klare å takle
et større omfang av korona samtidig som vi har mest mulig av samfunnet
åpent. Derfor har vi også sammen med SV prioritert kollektivtrafikk
høyt, fordi man må klare å få den delen av samfunnslivet gjennom
denne kneika, slik at vi også har et godt kollektivtilbud når dette
er over.
Jeg vil avslutte
der jeg startet: La oss håpe at det ikke blir veldig mange nye runder
med koronakompensasjon, men mer normalitet, og at det er vanlige
politiske prioriteringer som står på dagsordenen. Men summen av
disse tiltakene vil gjøre ting litt mindre vanskelig for bedriftene
og også gi trygghet for arbeidsfolk rundt omkring i hele Norge.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Mahmoud Farahmand (H) [14:58:03 ] : Inflasjonen i OECD-landene
er nå på sitt høyeste på 25 år. I mange land ser vi at prisene øker
bredt – det er ikke begrenset til energiprisene. Oljepengebruken
øker nå med i underkant av 35 mrd. kr. Det vil normalt virke svært
ekspansivt på økonomien. Samtidig peker regjeringen i proposisjonen
på at vi står i en ny situasjon hvor det er tegn til inflasjonspress
i norsk økonomi, og hvor det er fare for at inflasjonen kan bite
seg fast. Kan finansministeren utdype regjeringens vurdering av
oljepengebruken og inflasjonsrisikoen?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:58:45 ] : Vi har egentlig
helt fra 2020, da vi hadde de ulike diskusjonene om kompensasjonsordningene,
som land tjent på at forgjengerne våre har klart å sette såpass
mye penger på bok, som Sigbjørn Johnsen var den første som gjorde.
Og vi har brukt den kraften. Vi brukte enda mer midler på kompensasjonstiltak
i både 2020 og 2021 enn det vi ser ut til å gjøre nå. Vi må ta forbehold
om at ting kan skje, men alt ser ut til at man kommer til å bruke
mye mindre i år, og det er et mål. Det er ingen tvil om at også
veldig mye i norsk økonomi går mye, mye bedre enn det man trodde
i 2020 og 2021. Man ser også at Norge tjener godt som land på at
vi har en stor olje- og gassektor. Selv om det skaper stort prispress,
er det heldigvis slik at Norge også tjener på det som land. Det
er viktig, og jeg tror det er viktig for både regjering og storting
at man husker på, når man kommer til revidert nasjonalbudsjett,
etter statsbudsjettet, at det å holde igjen, det å gjøre ordentlige
vurderinger av hvordan vi bruker pengene, ikke er noe negativt –
det er en dyd.
Mahmoud Farahmand (H) [14:59:46 ] : Jeg takker for svaret.
Vi er nok enige om det med oljeformuen vår og hvordan den anvendes.
Det er også betryggende å høre at finansministeren gir uttrykk for
at vi skal holde igjen på oljepengebruken, slik at vi også holder
inflasjonen og dermed renten under kontroll. Det er viktig for norske
familier og for de fleste som bor i Norge, og som har lån.
Mitt neste spørsmål
er da: Hvordan vil finansministeren og regjeringen finansiere valgløftene
sine hvis det skal holdes igjen på oljepengebruken og heller ikke skatter
og avgifter skal økes?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:00:21 ] : Hvis man ser
på veldig mange av de tiltakene som vedtas i dag, som er omfattende
og kraftfulle, er en hoveddel av dem midlertidige tiltak, f.eks.
lønnsstøtteordningen, som er en av de største postene. Det er jo
en ordning som står der nå – ergo blir det ikke varig økt oljepengebruk.
Vi ser også det store innkjøpet av tester, som er den andre aller
største enkeltbevilgningen, på 5 mrd. kr. Forhåpentligvis har man
ikke så stort behov for den typen investeringer i framtiden. Derfor
er det viktig at vi med ulike kompenserende tiltak, hvis det blir
behov for det også framover, klarer å ramme det inn, at det er midlertidig.
Og det er tøffe
prioriteringer, sånn er det – når det gjelder avslutningen på spørsmålet
– det blir tøffe prioriteringer innenfor et stort statsbudsjett.
Det som er viktig for regjeringen er å prioritere tiltak som gjør
at vi får forskjellene mellom folk ned, at vi får utviklet hele
Norge, og at vi skal ha en ansvarlig økonomisk politikk, for det
ligger i bunn. Ta for eksempel meg selv: Jeg har mye lån, så renten
ønsker jeg ikke skal bli for høy.
Hans Andreas Limi (FrP) [15:01:35 ] : Det er nesten fristende
å si til finansministeren at vi får håpe vi kan slutte å treffes
på denne måten, for det har vært mange runder i Stortinget om koronatiltak
og ikke minst om behovet for redusert lavmoms. Senterpartiet og
Fremskrittspartiet har vært veldig enige om at det har vært et viktig
tiltak for å hjelpe reiselivsnæringen, kollektivtrafikken, luftfarten
osv. – bransjer som har vært og fortsatt er hardt rammet av pandemien
og etterdønningene av pandemien. Sannsynligvis vil det ta veldig
lang tid før de kommer helt tilbake til den normale situasjonen.
Spørsmålet mitt til finansministeren er hvorfor han ikke mener at
halvert lavmoms er et målrettet tiltak, slik han mente ganske få
måneder tilbake i tid.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:02:28 ] : Limi var også
med den første helgen da vi forhandlet koronatiltak, i mars 2020,
og det med lav moms kom på plass mandag morgen. Det var noe av det
aller siste som kom på plass, og jeg var selv meget aktiv for å
få det til i møtet mellom de parlamentariske lederne. På det tidspunktet
var vi redd for at norsk økonomi skulle stoppe fullstendig opp,
at man ikke skulle få aktivitet, og man skulle bruke ulike stimuleringer.
Vi satte også ned arbeidsgiveravgiften den våren, bare for å holde
hjulene i gang. Det var en helt annen situasjon i økonomien da, og
det var flere hundre tusen permitterte. Derfor tenkte man på den
typen brede stimuleringer, både lavere arbeidsgiveravgift og lav
moms for alle. Når vi prioriterte avgiftskutt i denne runden, prioriterte
vi en av de næringene som er aller hardest rammet: luftfarten. Det
var hovedprioriteringen med avgiftskutt, for der vet vi at de trenger
det. Den ekstra stimuleringen på 880 mill. kr vil kunne hjelpe den
viktige næringen over kneika.
Marie Sneve Martinussen (R) [15:03:43 ] : Dette Stortinget
har, veldig ofte med Rødts stemmer, vedtatt å bruke 260 mrd. kr
på krisetiltak siden koronaen kom. Det er et stort tall, men vi
her på Stortinget blir fort litt fokusert på det negative, for det
er ikke alle deler av næringslivet som går dårlig. Andre deler av
næringslivet går veldig godt og har gjort det nettopp på grunn av pandemien,
som f.eks. gjennom at vi handler mer på matbutikk og bestiller mer
på nettbutikker. De som produserer takeaway-emballasje, har hatt
gode dager. Og for å følge litt opp det representanten Faramand
tok opp, om bekymringer for balansen her, blir spørsmålet: Kan regjeringen
vurdere å sette opp skatten på overskuddene for de sektorene som
har gått godt, sånn at vi ikke trenger å betale alt etter koronaregningen
med oljepengebruk?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:04:33 ] : Heldigvis er
det store deler av norsk næringsliv som går godt, og det ser ut
til å kunne bli et veldig godt år for mange nå også. Og når det
går godt for mange, vil kaken over tid bli større, og dermed får
også fellesskapet mer å bruke. Noe av styrken i Norge er at vi har
hatt en stabilitet i skattepolitikken. Det har vært litt unntak
med avgiftspolitikken, som har sprettet mer opp og ned, noe som
har gitt veldig mange negative utslag for enkeltnæringer og skapt
mye usikkerhet. Men i skattepolitikken har man i det store og hele
hatt veldig mye stabilitet. Det har tjent landet bra, og det er
det også denne regjeringen legger opp til.
Og så har vi sagt
én ting helt klart: Folk som tjener under 750 000 kr, skal oppleve
at de får lavere skatter og avgifter i sum. Ser vi på skatteopplegget
for i år, får folk som tjener under 750 000 kr, lavere skatt i år
enn de hadde i fjor, mens de som tjener over 750 000 kr, må betale litt
mer i skatt. Men det har vi varslet, og vi kommer til å kjøre etter
den linjen og føre en skattepolitikk som gjør at kaken blir større.
Marie Sneve Martinussen (R) [15:05:30 ] : Nå er det ikke stabilitet
som har preget norsk skattepolitikk de siste åtte år. Høyreregjeringen
har jo hatt som en rød tråd nettopp å kutte skattene. Spesielt skatten
på overskudd i selskapene, også omtalt som selskapsskatten, har
blitt kuttet fra 28 pst. til 22 pst. i løpet av åtte år. Det er
ikke stabilt i det hele tatt – det går i én retning. Mitt spørsmål
er om man er villig til i det hele tatt å vurdere, når man skal
sette ned dette utvalget som skal se på økonomiske konsekvenser
av pandemien, at enkelte sektorer som har tjent veldig godt, kanskje
burde bidra til å ta deler av denne regningen. Mange av de ordningene
som vi har vedtatt og vedtar i Stortinget på fredag og i dag, handler
om å hjelpe en del sektorer som går dårlig, småbedrifter, folk som
trenger lønnsstøtte, og det er Rødt veldig for. Men på samme måte
som det er ulikhet mellom mennesker, altså mellom lønnsmottakere
som tjener mye og lite, er det også veldig stor ulikhet mellom selskaper
som går veldig godt, og de som går dårlig. Da er dette altså ikke
snakk om å snu stabilitet til ustabilitet, men rett og slett å reversere
noen av de kuttene som den forrige regjeringen etterlot seg.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:06:34 ] : Når det gjaldt
at man satte selskapsskatten ned til 22 pst., var det en del av
et bredt forlik i Stortinget som inneholdt mange ulike elementer.
Ett av dem var det med selskapsskatten. Det som har vært noe av
styrken også i skattepolitikken i Stortinget, er at vi, selv om
vi har uenigheter – om fordelingsprofil, om hvor mye avgifter en
skal ha, om distriktsprofilen, som denne regjeringen ønsker skal
være bedre enn under den forrige regjeringen – likevel klarer å
bli enige om noen slike grunnlinjer. Det med selskapsskatt var noe
som man ble enig om på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer.
Rødt var ikke en del av det forliket. Men jeg mener det har tjent
Norge godt at vi har den typen skattepolitikk.
Sveinung Rotevatn (V) [15:07:28 ] : Nokon av dei som har vorte
aller hardast ramma av denne pandemien, er barn og unge, trass i
at både den førre regjeringa og denne regjeringa har gjort alt vi
kan for å skjerme dei for dei verste konsekvensane. Men vi ser likevel
at altfor mange har gått glipp av viktig læring, og at mange i skulen
no tydeleg ser utfordringane med den tapte læringsprogresjonen.
Noko av det første finansministeren gjorde som finansminister, var
å kutte i midlane som den førre regjeringa sette av til nettopp
å ta igjen tapt læring. Dei pengane er ikkje komne på plass igjen,
ei heller no. Så spørsmålet er vel eigentleg: Ser finansministeren
i etterpåklokskapens lys, når vi no er inne i nok ei nedstenging,
at det var uklokt? Og vil regjeringa snart kome med meir pengar,
både for å ta igjen den tapte progresjonen for elevane og for å
få på plass eit tilstrekkeleg høgt tal sommarskular og eit godt
undervisningstilbod til dei mange som no treng å få opp læringstrykket?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:08:27 ] : Noe av det første
denne regjeringen gjorde, for å bruke Rotevatns retorikk, var å
styrke fylkene med 500 mill. kr, nettopp fordi fylkene har ansvaret
for de videregående skolene, det er de som har den daglige driften.
Vi mente at det opplegget som lå fra Venstre og Høyre og Kristelig
Folkeparti, var for dårlig, og derfor styrket vi det, slik at en
kan drive det bedre. Så styrket vi også kommunene, primærkommunene,
med 2 mrd. kr for at de skal kunne drive skoler og følge opp unger
og andre som har ekstra utfordringer. I tillegg økte vi støtten
til det som kalles ressurskrevende tjenester, altså til folk som
har spesielt tunge handikap, med 300 mill. kr. Dette lettet lokale
kommunebudsjetter, som gjør at man har ressurser og kraft til å
følge opp grupper som har ekstra utfordringer. Og i den tiltakspakken
som vi legger fram nå, legger vi inn 100 mill. kr ekstra til studieprogresjon for
studentene, for det er ikke omfattet av kommunene og fylkeskommunenes
tiltak.
Sveinung Rotevatn (V) [15:09:34 ] : Det er noko som politikarar
er veldig glad i, men som eigentleg ikkje går an, og det er å bruke
dei same pengane to gongar. I debattane vi hadde i haust, var det
ikkje tapt læringsprogresjon og skule som finansministeren eller
regjeringspartia brukte som argument for pengane som vart løyvde
til fylkeskommunane. Nei, det vart tvert imot vist til dei pengane
då vi debatterte behovet for å styrkje kollektivtrafikken og for
å sørgje for billegare ferjebillettar. Men viss dei pengane også
– på eit eller anna vis – rekkjer til å ta igjen den tapte læringsprogresjonen,
er det ingenting som er betre enn det, men eg tillèt meg å tvile,
dessverre.
Men la meg likevel
stille eit anna spørsmål i denne replikken, om det som går på straum,
som også er ein del av det vi behandlar i dag. Regjeringa har kome
jordbruket til unnsetning med straumstøtte, og argumentet for det
var at dei ikkje har noko anna val enn å bruke straum. Det kan ein
forstå, men det er ganske mange andre næringsdrivande i dette landet
som heller ikkje har noko anna val enn å bruke straum. Kvifor kjem
likevel ikkje regjeringa dei i møte, f.eks. ved å stemme for det forslaget
som Venstre og Høgre tidlegare har fremja her i Stortinget?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:10:39 ] : Nå gikk Rotevatn
inn på en litt morsom øvelse for å analysere politiske hjerner,
så da kan jeg dra den analysen litt videre til å handle om selektiv
hukommelse. Hvis Rotevatn hadde husket debatten om kommuneopplegget, var
en av de største enkeltprioriteringene der at man ga over 1,2 mrd. kr
direkte mot grunnskolene, i et nytt grunnskoletilskudd som da ble
lagt inn i rammen. Så nettopp skole var jo en av hovedprioriteringene
da vi diskuterte kommunerammen. Hvis jeg ikke husker helt feil,
var den delen av satsingen på kommunene på 1 250 mill. kr, så det
var en ganske vesentlig og tung satsing på skole.
Når det gjelder
det med ferje: Ja, det kommer til å komme gratis ferjer utover året,
men det var satt av egne penger til det også – 30 mill. kr til gratis
ferjer. Det er satt av egne penger også til redusert ferjepris,
som kommer i tillegg. Så er det selvfølgelig slik at når vi styrker
kommunene og fylkeskommunenes økonomi, så har de mer ressurser og
kraft til å ta tak i studenter og elever som sliter.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:11:51 ] : Jeg vil gå litt videre
med dette som gjelder strømstøtte, som jo er en del av bevilgningen
som ligger her i dag. Jeg vil også gi honnør til finansministeren,
som jeg har registrert er ivrig etter å komme med ulike tiltak.
Det er en krevende situasjon vi står i.
Regjeringa har
varslet at den skal komme med en proposisjon – en støtteordning
til frivillige organisasjoner. I det siste har jeg blitt kontaktet
av type folkehøyskole, friskole – jeg kan legge til landbruks- og
skogbrukslinjer – og andre egentlig ideelle organisasjoner, men
som av ulike trygghetsgrunner f.eks. er konstruert som et AS. Disse
vil – slik jeg har lest det i media – falle utenfor den støtteordningen
for frivillige organisasjoner. Men for å ta én folkehøyskole: De
har ikke veldig gode muligheter for å øke sine inntekter, annet
enn eventuelt å øke elevbetalingen eller legge ned linjer, men da
kommer inntektene til å gå ned. Kan finansministeren svare på om
dette er en problemstilling han vil se på, eventuelt legge inn i
den saken som kommer til Stortinget?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:12:57 ] : Representanten
Rotevatn var også innom strøm, så jeg kan jo svare på det også her,
siden jeg svarte bare på første del av spørsmålet i sted.
Jeg synes det
noen ganger er litt forunderlig å høre fra Rotevatn og andre at
de er så bekymret for de generelle strømprisene, når en husker f.eks.
motstanden mot reduksjon av elavgiften, som Senterpartiet, Arbeiderpartiet
og SV sto bak, og som gjør at elavgiften nå er 47 pst. lavere for
alle – og som både Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti sa var
sløsing med penger. Jeg synes det ikke er sløsing med penger i det
hele tatt, det gjør at regningene går ned.
Så får kulturministeren
svare på detaljene i den nye kompensasjonsordningen for kultur og
frivillighet. Jeg lytter selvfølgelig med interesse til det Kjell
Ingolf Ropstad sier, for jeg vet at det er et parti og en representant som
har et stort hjerte for frivillig sektor.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Sandra Bruflot (H) [15:14:04 ] : Beskjeden fra dem som jobber
med spiseforstyrrelser etter to år med pandemi, er ille. De som
ber om hjelp, er yngre enn før, de er sykere enn før, og de er flere
enn før. ROS, Rådgivning Om Spiseforstyrrelser, melder om de lengste
ventelistene i organisasjonens nesten 40 år lange historie. Hele poenget
med et lavterskeltilbud er at det ikke skal være venting, fordi
venting er en terskel for å få kontakt. Og når køene blir lengre
hos dem, dukker køene også opp i kommunale tjenester og i barne-
og ungdomspsykiatrien. Hvis man ikke får hjelp tidlig, blir problemet
ofte mer alvorlig.
Mange med spiseforstyrrelser
trenger rutiner i hverdagen. Skole- og fritidstilbud har forsvunnet,
ungdommene er mer sosialt isolert, og selv om vi er mange som lengter
etter den dagen pandemien er over, er det noen som betaler en høyere
pris for hver dag livet ikke var som før. For noen er det vanskelig
ikke å ha kontroll over når gjenåpningen skjer, eller hvordan dagene
blir når samfunnet åpnes for fullt igjen. Da er det lettere å falle tilbake
til å ha noe man kan kontrollere, f.eks. mat.
Det er en ganske
tydelig sammenheng mellom pandemi og henvendelser for spiseforstyrrelser
og psykiske lidelser. Derfor foreslår vi mer penger til å øke kapasiteten
for lavterskel rådgivning og behandling for spiseforstyrrelser,
fordi større pågang gjennom pandemien gjør at vi må demme opp for
at flere trenger hjelp.
For et par uker
siden kunne vi lese at vi igjen er i en situasjon der de som jobber
i skolehelsetjenesten, blir satt til å gjøre helt andre ting enn
å hjelpe ungdommene våre. Sånn skal det ikke være. Det har vi sagt
ifra om før, men nå må vil altså gjøre det nok en gang. Vi foreslår
en økning på 100 mill. kr til en ekstraordinær innsats gjennom helsestasjons-
og skolehelsetjenestene i kommunene. Og så vet vi at flere ungdommer
tar kontakt for å få hjelp hos hjelpetelefonene. Vi vet også at
mange foretrekker å ta kontakt anonymt, f.eks. via chat. Derfor
foreslår vi 5 mill. kr mer til hjelpetelefoner, og en av dem går spesielt
til Mental Helse Ungdoms chat.
Nedstengning,
sosial distanse og digital undervisning gjør noe med unge mennesker.
Derfor foreslår vi disse ekstra, midlertidige styrkingene.
Frode Jacobsen (A) [15:17:00 ] : I to år har verden vært preget
av pandemien. Sykdom, død, isolasjon, karantene, vaksine, nedstengning,
hjemmekontor, hjemmeskole, stengte aktiviteter, munnbind, en meters
avstand, livet på vent, oppsigelser og permitteringer er ord som
har preget livet vårt disse årene.
Pandemien har
vist seg å være uforutsigbar. For et år siden var vi i gang med
å åpne opp og fjerne tiltak. Da kom den britiske varianten med nye
kraftfulle og nødvendige smitteverntiltak. I fjor sommer og utover
høsten ble det nye lettelser. Fra topper i Folkehelseinstituttet
fikk vi høre: Det var den pandemien. Men viruset ville det annerledes.
I desember dukket
omikron opp, viruset hadde mutert på nytt. Til tross for at de fleste
av oss var vaksinert, måtte nye og inngripende tiltak iverksettes
for å bremse smitten. Jeg er sikker på at både forrige regjering
og dagens regjering ikke innfører smitteverntiltak med lett hjerte.
De gjør det ikke for moro skyld, de gjør det ikke for å plage folk.
Min by Oslo var nedstengt i 197 dager – fra november 2020 til mai
2021. Det gjør noe med folk, det gjør noe med samfunnet vårt, med
frivilligheten, med arbeidsplassene og med vår vilje og evne til
å tåle nye runder med inngripende tiltak.
Så da Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
så seg nødt til å komme med omfattende tiltak for å begrense smitten
i midten av desember, var to ting særlig viktig: For det første
skulle ikke tiltakene vare lenger enn nødvendig, og for det andre
måtte tiltak for å begrense smitten raskt følges opp med kompenserende
tiltak som kunne motvirke negative sider ved nedstengningen.
Til tross for
økende smittetall har regjeringen nå fjernet mange av de mest inngripende
smitteverntiltakene. Mye tyder på at vi nå er på vei ut av pandemien, selv
om jeg ikke gleder meg et sekund for tidlig.
I dag vedtar Stortinget
en kraftfull økonomisk pakke som kan avhjelpe en krevende situasjon
for mange i landet vårt. Etter forhandlinger her i Stortinget sikrer Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV flertall for det som regjeringen har foreslått,
med noen tillegg. Pakken vi vedtar, er god, og de økonomiske kompensasjonstiltakene
kommer mye tidligere enn det vi har sett tidligere i pandemien.
Det bevilges 1,7 mrd.
kr i stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett. Det
bevilges 5,7 mrd. kr til beredskapslagre, legemidler og smittevernutstyr.
Det bevilges 1,5 mrd. kr for å kompensere kollektivtrafikken for
inntektsbortfallet. Vi vedtar en ny lønnsstøtteordning, og selskaper
med omsetningssvikt sikres kompensasjon.
Jobben er ikke
over med bevilgninger. Mange har det tøft. Tapt sosial aktivitet,
økte forskjeller og mer psykiske lidelser krever mye hardt arbeid
av oss i tiden framover. Også den jobben klarer vi kun i fellesskap.
Erlend Svardal Bøe (H) [15:20:13 ] : På torsdag var jeg på
besøk til Røde Kors i Tromsø for å snakke om ensomhet og helsefrivillighet
under pandemien. Det var et fint besøk. Jeg fikk snakke med frivillige
som har gitt av sin tid for at andre skal få det bedre, og med mennesker
som har fått det bedre på grunn av at helsefrivilligheten i Norge
har stilt opp under pandemien.
Jeg fikk også
være med på trimøkta til spreke seniorer som møtes hver uke, og
Inger på 90 år syntes jeg klarte meg bra gjennom trimøkta, men at
jeg kunne hatt litt mer rytme i kroppen. Skal jeg være helt ærlig
med meg selv, kan jeg nok være enig med Inger i det. Etter trimøkta
fikk jeg en fin prat med flere av de eldre. Under pandemien har
mange eldre opplevd at aktivitetstilbudet og møteplassene har blitt
færre. En undersøkelse gjennomført av Røde Kors før jul viser en
tydelig negativ utvikling, der stadig flere oppgir å være ensom
som følge av pandemien, og det er de yngste og de eldste i samfunnet vårt
som kjenner mest på ensomhet.
Helsefrivilligheten
har vært avgjørende under pandemien. Den har bidratt til å holde
aktiviteter og møteplasser åpne så langt som mulig når andre har
holdt stengt, som f.eks. offentlige tilbud. Det har de klart fordi frivilligheten
har en fleksibilitet som få andre har, og frivilligheten kan raskere
og enklere kaste seg rundt når det er nødvendig. Pandemien har nok
en gang vist hvor viktig frivilligheten er for samfunnet, og hvor
viktig det er at samfunnet tar vare på frivilligheten. Det er Frivillighetens
år i år.
I 2020 fikk Solberg-regjeringen
på plass et samarbeid med Stiftelsen Dam om å etablere et stimuleringsprogram
for helsefrivillighet. Programmet skulle stimulere til tiltak i
regi av frivillige organisasjoner som bidrar til å redusere de negative
konsekvensene av smitteverntiltak. I 2020 og i 2021 ble det satt
av henholdsvis 75 mill. kr og 90 mill. kr til programmet. Programmet ble
avsluttet i fjor høst på grunn av at vi gikk inn mot en gjenåpning
av samfunnet i oktober.
Høyre er glad
for at regjeringen nå velger å ta opp igjen samarbeidet med Stiftelsen
Dam og gjenåpne stimuleringsprogrammet for helsefrivillighet. Regjeringen foreslår
å sette av 50 mill. kr til dette, men Høyre vil forsterke det og
følge opp tidligere tildelinger. Derfor foreslår vi i dag å sette
av 75 mill. kr, altså 25 mill. kr mer enn det regjeringen har foreslått.
Det vil gi flere aktiviteter og møteplasser som forebygger ensomhet
blant både unge og eldre.
Helt til slutt
vil jeg påpeke nødvendigheten av hvor viktig det er at regjeringen
følger opp denne ordningen og sørger for at pengene og midlene fra
stimuleringsordningen blir betalt ut til helsefrivilligheten raskest
mulig, slik at en bidrar til å forebygge ensomhet.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:23:27 ] : Det er tøffe tak
om dagen. Mange lurer på hvordan framtiden blir, om strømmen blir
billigere eller om koronapandemien snart vil slippe jerngrepet den
har på samfunnet. Regjeringen er opptatt av å lette byrden Ola og
Kari Nordmann bærer, byrden virksomhetene bærer, og å sikre at den
såkalte dugnaden snart kan ta slutt. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV har funnet sammen om viktige grep for å lette
situasjonen for folk i hele landet noe.
Smitteverntiltak
ved barnehager, skoler, fagskoler, høyskoler, universiteter og andre
arenaer for barn og unge innebærer mange begrensninger sammenlignet med
en normal situasjon. For utdanning blir det f.eks. digital undervisning
og en annerledes eksamen. Det at man møtes mindre og har mye digital
undervisning, er krevende både faglig og sosialt. Det handler spesifikt
om at digital undervisning, tilrettelegging og oppfølging er noe
annet enn det man har ved fysisk oppmøte. Alt fra labarbeid til
gruppearbeid blir annerledes. I dag besøkte jeg f.eks. fagskolen
Noroff, som kan tilby studenter fjernstyring av miksebord ved innspilling
av musikk. Det lar seg ikke gjøre for alle fag eller alle utdanninger.
Erfaringene fra
pandemien så langt er at det er behov for ekstra tiltak for studentene.
Regjeringen vil bevilge flere millioner til fagskoler, høyskoler
og universiteter for å opprettholde studieprogresjonen til studentene.
Studentene må få god oppfølging. Institusjonene skal vurdere hvilke
tiltak og aktiviteter som er best for å sikre faglig oppfølging
av studentene. Det er også behov for flere kandidater med helse-
og sosialfaglig kompetanse. Regjeringen vil at institusjonene skal
øke opptaket mest mulig i 2022, og at det tas opp 500 nye studenter
fra og med høsten 2022.
Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV vil også ha midler til forebyggende tiltak rettet
mot den psykiske helsen til studentene. Midlene vil gå til studentsamskipnadene, som
i samarbeid med studentene skal vurdere hvilke tiltak og aktiviteter
som best kan bidra til psykososial oppfølging og god psykisk helse
blant studentene.
Strømprisen har
vært, og er, uvanlig høy. For studenter vil høye strømregninger
være en økonomisk belastning. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
SV sikrer tilbud om et søknadsbasert tilleggslån gjennom Lånekassen våren
2022 til studenter og voksne elever i videregående opplæring, inkludert
en mindre gruppe voksne elever med ungdomsrett. Stipendet er på
3 000 kr. I tillegg er en rekke tiltak rettet mot studenter som
får ekstra inntekt grunnet stor arbeidsinnsats, de som mister inntekt,
og andre tiltak over Lånekassens ordninger. Videreføring av bransjeprogram
er også viktig.
Morten Stordalen (FrP) [15:26:45 ] : La meg slutte meg til
dem som har sagt at pandemien begynner å bli slitsom, har vart lenge,
og at det er mange som er slitne. La meg slutte meg til statsråd
Vedum, som sier at det er en kraftfull pakke. La meg slutte meg
til at det er mange som sliter.
Når Pollestad
sier at man nå har en regjering som er mer opptatt av å lytte og
komme med målrettede tiltak, kan man stille seg spørsmålet om det
er bevisst målrettede tiltak. Luftfarten var viktig, sa Vedum på
talerstolen. Ja, det er den. Derfor er det oppsiktsvekkende at en
flypassasjeravgift, som Senterpartiet var imot, nå er et riktig
tiltak. Om det er et målrettet tiltak, kan vi bare spørre Senterpartiet
om. De ikke-statlige lufthavnene er ikke nevnt med et ord. Den krisen
var der i desember. Nå er vi snart i februar. Det er heller ikke
satt av noe til ikke-statlige lufthavner i 2022. For meg og Fremskrittspartiet er
det fortsatt krise ved de lufthavnene.
Det er hyggelig
å observere at Høyre nå har et forslag og er enig med Fremskrittspartiet
i at dette er viktige lufthavner, men det er litt leit å registrere
at ESA i fjor høst signaliserte at den støtten Stortinget hadde
samlet seg om og fant var riktig for hva behovet var for Torp, er avspist
med litt under 40 pst. Det er også leit når finansminister Vedum
tydeligvis sitter og ser på at det var en helt grei støtte for 2021.
Da er det enda mer alvorlig at det ikke bevilges en eneste krone
for 2022.
Fremskrittspartiet
har hele veien vært klar på at dette har vært viktige lufthavner.
Torp lufthavn er ikke viktig bare for deler av Østlandet, men den
er hele Distrikts-Norges lufthavn og har sin base der. Den er faktisk
navet.
Når det gjelder
strøm, er det interessant at man sier at man lytter til folk og
bedrifter. Det er vel og bra. Det gjør også Fremskrittspartiet,
men vi viser handlekraft ved å bevilge penger. Hadde man gjort som
Fremskrittspartiet foreslår, hadde det vært makspris på strøm. Da hadde
man sluppet å komme med egne kompensasjonsordninger. Jeg er enig
med Vedum, som sier at vi vil tilbake til normalen. Jeg tror ikke
folk eller bedrifter ønsker å motta kompensasjoner – man vil ha
normal drift. Dette kunne man løst ved å støtte Fremskrittspartiet
og innføre makspris på strøm. Det ville lettet for alle sammen.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:29:37 ] : Det er ein omfattande
kaldtbordmeny av tiltak vi handsamar her i dag, og det er naturleg
at det i ein pandemi og ei straumkrise som vi står i no, er brei
semje om dei fleste av tiltaka.
Det er likevel
slik som det blei sagt på talarstolen tidlegare, eg trur det var
av representanten Pollestad, at vi har gjort mykje rett under denne
pandemien, men også ein del feil, og vi har lært mykje undervegs.
Det er eg einig i. Noko av det eg vil påstå er den mest alvorlege
feilen vi har gjort, er retta mot at barn og unge har fått for stor
byrde av smitteverntiltaka. Barn og unge burde ha fått høve til
å vere meir på skulen; dei burde ha fått høve til å ha ein meir
normal kvardag. Veldig mange barn og unge har blitt sette tilbake
av den tida vi no har vore gjennom.
Mykje av det får
vi ikkje gjort om. Det siste dømet på det er at ungdom i vidaregåande
skule altfor lenge blei haldne på raudt nivå og har fått endå ei
omdreiing med å vere heime frå skulen. Men noko av det vi i alle
fall kan gjere no, er å få til ei skikkeleg kraftfull satsing på
å ta tilbake tapt læring og progresjon for barn i skulen, og som eit
heilt konkret tiltak setje av ekstra midlar, slik Venstre og den
blå-grøne regjeringa gjorde i fjor, til å gje eit skikkeleg sommarskuletilbod
til flest mogleg barn og unge i dette landet. Det er viktige, prioriterte
saker for Venstre. Etter alt det barn og unge har vore gjennom,
er eg overraska over at regjeringa ikkje fokuserer meir på no å
setje inn eit krafttak for å hjelpe barn og unge i den siste tida vi
er i no.
Det er òg ein
del andre område der det er viktig for Venstre å leite etter tiltak,
ikkje etter unnskyldningar. Finansministeren skrytte av den kommunale
kompensasjonsordninga, som er ei enkel og ubyråkratisk ordning for
å hjelpe bedrifter i pandemien. Venstre er glad for støtta til det
og for at den ordninga no blir satsa på, men tilsvarande enkle ordningar
kunne vi òg innført for å hjelpe små bedrifter som no slit med høge
straumrekningar. Bransjar som sagbruk, bakeri, vaskeri og reinseri kunne
vi òg ha hjelpt med målretta, enkle tiltak. I staden høyrer vi landbruksministeren
nytte høvet til å seie at dei ikkje får hjelp på grunn av EØS, som
er den faste unnskyldninga når Senterpartiet i regjering ikkje vil
noko.
Venstre er òg
oppteke av at vi no skal satse på å hjelpe kulturlivet. Det har
vore snakka om mykje i denne salen, seinast på fredag. Vi vil få
fleire innanfor dei ordningane som er for å hjelpe kulturlivet,
irekna også dei store private aktørane i kulturlivet. Frå Venstres
side støttar vi også framlegg frå Raudt om at ordningar for kompensasjon
og stimulering skal gjerast regelstyrte, og at vi no treng ein plan
for gjenreising og styrking av kultursektoren etter pandemien.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Rune Støstad (A) [15:32:59 ] : I dag vedtar Stortinget nye
og kraftfulle tiltak for å møte en vanskelig situasjon. Nok en gang
kommer regjeringen raskt på banen med tiltak som hjelper vanlige
folk som har det vanskelig. Som medlem i kommunalkomiteen vil jeg
peke på tre områder: bostøtte, kollektivtilbud og velferdstilbudet.
Ingen skal måtte
fryse gjennom vinteren for å klare å betale strømregningen. Før
jul ble regjeringspartiene og SV enige om en utvidelse av bostøtten.
Vi har fortsatt høye strømpriser, og derfor er det også viktig å
styrke ordningen. Vi holder det vi lover når vi i dag øker den ekstraordinære
strømstøtteordningen innenfor bostøtte til 2 500 kr med utbetaling
i februar og mars.
Å følge situasjonen
tett har også vært viktig når det gjelder kollektivtransporten.
Som følge av smitteverntiltak kjører vi mindre kollektivt. Det går
ut over fylkeskommunens inntekter. Denne regjeringen følger situasjonen
dag for dag og reagerer raskt ved behov. Det viser vi i dag når
vi vedtar å bevilge 880 mill. kr i kompensasjon til fylkeskommunene
for perioden 1. april til 1. august.
Koronapandemien
rammer hardest dem som har det vanskelig fra før. Da føles det veldig
riktig å styrke kommunene, og ikke minst lavterskeltilbud innen
psykisk helse, med 100 mill. kr. Jeg har daglig kontakt med ordførere
ute i landets kommuner, og jeg er dypt imponert over hvordan kommunene
og deres ansatte står i fremste rekke for å håndtere pandemien.
Samtidig hører vi også en del ordførere som er bekymret for økonomiske
konsekvenser. Derfor er det viktig å gi kommunene forutsigbarhet,
og det gjør vi nå ved å vedta en setning som sier:
«Stortinget ber regjeringen kompensere
kommunene og fylkeskommunene for merutgifter og mindreinntekter
som følge av nasjonale, regionale og lokale smitteverntiltak.»
Det er en liten
setning og et enkelt vedtak, men det har stor betydning for at folk
kan få det velferdstilbudet de har krav på, også i årene som kommer.
Mona Nilsen (A) [15:35:46 ] : De unge er framtiden vår. Da
er det så viktig at alle skal ha muligheten til å lykkes, få den
hjelpen de trenger, uavhengig av hvor de bor eller størrelsen på
pengeboken. For mange har koronapandemien vært spesielt vanskelig.
Mange har også hatt det vanskelig før pandemien og kommer fortsatt
til å ha det vanskelig når samfunnet blir mer normalt.
Dagens smittesituasjon
er igjen blitt alvorlig, og inngripende smitteverntiltak er blitt
iverksatt. For å dempe de negative konsekvensene av pandemien og
de inngripende tiltakene for barn og unge og sårbare grupper var det
særs viktig at regjeringen foreslo 78 mill. kr i midlertidige tiltak,
og i forhandlinger med SV er tiltakene også ytterligere styrket.
Det er både viktig og riktig.
Vi vet at krisen
rammer skjevt. Barn og unge i familier med høy grad av konflikt,
dårlig økonomi, rus eller psykiske lidelser blir spesielt rammet
av kontaktreduserende tiltak. Vi har også eldre, personer med funksjonsnedsettelse
og personer med rus- og psykiske lidelser som er blitt rammet ekstra
hardt av reduserte eller stengte aktiviteter og tilbud. For mange
vil kontaktreduserende tiltak bidra til ensomhet og til at de som
hadde det vanskelig fra før av, får det verre. Det finnes det ingen vaksine
for.
Derfor er det
svært viktig – og riktig – at dagens regjering, også i forhandlinger
med SV, har vært så opptatt av barn, unge og andre sårbare grupper
og satt av ekstra midler for at fellesskapet skal kunne stille opp
for dem som trenger det aller mest.
Bård Hoksrud (FrP) [15:38:14 ] : Vi har fått en ny skattekonge
i finansministeren i dette landet. Pengene renner inn i olje, heldigvis,
men de brenner også inne når det gjelder strømavgifter og andre
skatter og avgifter.
Jeg har lyst til
å gå tilbake til mars 2020, for det hjelper altså ikke alltid at
man har mye penger, man må faktisk også ha smittevernutstyr. Det
viste mars 2020 med all tydelighet. Det var noen bedrifter som tok
ansvar i dette landet – f.eks. InnoVern, Sfactor, Uniqon og Asap, som
produserer smittevernfrakker som det var tomt for i hele landet
og hele verden. Det var sopt for alle typer smittevernutstyr. Da
regjeringen la fram forslaget sitt, var jeg faktisk litt optimist,
fordi det så ut som at man skulle bruke 200 mill. kr for å styrke
beredskapen. Men dessverre, etter å ha sett finansministeren på
tv, på NRK, i går skjønte jeg at det ikke var så bra. Det betyr
altså at man kaster de selskapene som stilte opp, tok ansvar og sørget
for å få på plass dette utstyret, sikre at folk fikk munnbind, og
sikre at de som jobbet i førstelinjetjenesten rundt omkring på alle
sykehusene i landet vårt, faktisk fikk dette utstyret. Men da man
igjen klarte å få det fra andre, billigere land, bestemte man seg
for at man ikke skulle fortsette med dette. Det er alvorlig, og derfor
er jeg overrasket over at regjeringen ikke følger opp vedtak de
selv har vært med på, nemlig å sørge for at man skal bygge opp en
beredskapskapasitet i Norge, noe som disse bedriftene står for,
og som man burde fått på plass. Til tross for at finansministeren
var hos den ene bedriften rett før valget og lovet at dette skulle
man sørge for å fikse, er altså realiteten at man er på vei til
å legge ned.
Det er mye bra
innenfor helse, og vi har hatt et offentlig helsevesen som har gjort
en fantastisk jobb nå i pandemien, og som har stått i det. Men det
betyr altså at vi har fått lengre køer, og at folk står i kø for
å få behandling. Likevel opplever man en regjering som lukker øynene,
ikke vil ta inn over seg at det finnes masse ledig kapasitet der
ute hos private, og nekter å ta i bruk den ledige kapasiteten. Det
er altså 500 000 mennesker som kunne fått en operasjon, fått behandling,
kunne blitt friske og på den måten raskt kommet tilbake i jobb og andre
ting. Men denne regjeringen mener tydeligvis at det er bedre at
de står i kø, fordi alt helst skal skje i offentlig regi. Det er
synd for alle de pasientene som ikke får behandling. Cirka 500 000
kunne fått behandling i løpet av dette året dersom regjeringen hadde
tatt bort skylappene sine, faktisk vært opptatt av å sørge for dette
og stemt for Fremskrittspartiets forslag, nr. 29, som handler om
private og selvfølgelig også ideelle stiftelser og organisasjoner.
Tellef Inge Mørland (A) [15:41:28 ] : Pandemien har medført
at vi som land har stått i store utfordringer de siste to årene.
Heldigvis har vi også noen fortrinn. Vi lever i et kunnskapssamfunn,
og vi lever i et samfunn som har funnet oljen, og funnet ut at vi
skal dele den med fellesskapet, slik at vi har penger på bok og
kan bruke av dem nå. Så tror jeg også det er et fortrinn at vi ikke
har et enormt politisk spenn i hvordan vi håndterer denne typen
kriser. Vi har en ganske felles forståelse av situasjonen. Selvfølgelig
kontrollerer Stortinget regjeringen, men vi kan langt på vei dra
i samme retning. Jeg tenker at denne debatten på mange måter viser
det.
Det er mulig det
er litt freidig, men det slår meg at opposisjonens kommentarer i
denne debatten i stor grad er ros forkledd som kritikk. For innleggene
på talerstolen går på at man vil ha enda mer av den politikken og
de tiltakene som regjeringen og SV nå har lagt fram. Det er nettopp
tiltak for arbeidstakere og næringslivet og for kommunene og kulturen
som har stått sentralt for posisjonen. Kollektivtrafikken er et
annet område som er prioritert. Her får man en av de aller største
bevilgningene nettopp fordi vi ikke ønsker at pandemien skal få lov
til å rasere kollektivtilbudet vårt. Derfor har man også en egen
omtale i et anmodningsvedtak om å følge situasjonen nøye fram mot
revidert i tilfelle det trengs enda mer kraftfulle tiltak.
Helse er også
et av de områdene som regjeringen og SV løfter. Kommuneøkonomien
er styrket, det betyr noe for helse, men her kommer også 1,5 mrd.
kr mer til sykehusene.
Så synes jeg at
representanten Bruflot fra Høyre holdt et godt innlegg. Frykten
for pandemien etter pandemien, eller skal vi si pandemien både under
og etter pandemien, og psykisk helse er høyst reell. Regjeringen og
SV legger nå inn tiltak for både barn, unge, studenter og hjelpetelefonene,
for å nevne noe, men sannsynligvis er det ikke nok.
En annen utfordring
på helsefeltet er at det kan være vilje, men dessverre ikke kapasitet
og fagfolk nok. Der har heller ikke regjeringen som var før oss
i åtte år, levert godt nok når det gjelder å ha tilgjengelige fagfolk. I
dette forslaget fra regjeringen og SV får vi f.eks. en start på
500 ekstra sykepleierplasser. Vi kommer til å trenge mer kapasitet
innenfor helsefeltet, og kanskje må vi se litt nærmere på om vi
organiserer oss optimalt.
Så er det høyst
uvanlig med en tiltakspakke på over 20 mrd. kr en måned etter statsbudsjettet.
Det sier noe om alvoret i situasjonen. Mange av oss ville ha ønsket enda
flere tiltak. Det er ikke perfekt det som kommer nå, men det er
et godt bidrag. Samtidig må vi prøve å unngå at prisveksten tar
helt av, at folk rammes av urimelig høye renter underveis.
Cecilie Myrseth (A) [15:44:42 ] : En ting som kjennetegner
denne regjeringen – og jeg sier det sånn fordi det er i motsetning
til den forrige regjeringen – er at når man innfører strenge smitteverntiltak,
kommer hjelpen hand i hand. Det har vært etterlyst de siste årene
vi har hatt pandemi. Det er utrolig viktig.
Konsekvensene
av den tiden vi har stått i så lenge, er store for så mange. De
som er sårbare i samfunnet, de som er alene, som kjente på ensomheten
før pandemien, har det verre nå. De som har slitt, har slitt mer.
Psykiske lidelser for unge har økt dramatisk. Vi kunne høre i helgen
at innenfor spiseforstyrrelser har det økt med 60 pst. Det er veldig
dramatisk. Det sier litt om hva vi må forvente å møte i tiden etter
pandemien også, for dette skal vi gjøre noe med.
Så er jeg veldig
bekymret for pandemien i pandemien, som det har vært snakket om.
Det vi samtidig ser, er verdien av et sterkt offentlig helsevesen,
vår felles helsetjeneste. En skal få hjelp når en trenger det. En
skal få den hjelpen en trenger, og en skal få det over hele landet. De
utfordringene som har vært, har bare blitt forsterket – mangel på
helsepersonell, det at man ikke har tatt tak i utfordringene med
å kunne gi god nok psykisk helsehjelp, det at man ikke har gjort
noe med intensivkapasiteten, store offentlige oppgaver som ikke
har vært prioritert av den forrige regjeringen. Det gjør vi nå noe
med. Derfor har man allerede startet det store arbeidet med en opptrappingsplan
for psykisk helse, det å sørge for at nedbyggingen av døgnplasser
stopper, det at man får hjelp raskere. Derfor har man innført at
alle som blir henvist, skal få en vurderingssamtale, og vi starter
med BUP. Den regjeringen som sitter nå, tar grep, og i de avtalene
vi har sammen med SV, viser vi tydelig at vi satser på vår felles
helsetjeneste. 1,5 mrd. kr på bordet til sykehusene betyr mer hjelp.
Så til et av forslagene
fra Fremskrittspartiet. Jeg er jo ikke overrasket. En todeling av
helsevesenet kan se ut som en oppgave fra tid til annen for Fremskrittspartiet. Det
er ikke sånn at en kan bruke 1 kr tre ganger selv om Fremskrittspartiet
kanskje tenker at det kan man. Så hver krone man tar ut til private,
tar en fra de lokale sykehusene som vi har. Derfor er det helt uaktuelt
å støtte et sånt forslag, som er fullstendig feil medisin.
Lubna Boby Jaffery (A) [15:47:55 ] : Det er slik at de fleste
av oss skulle ønske at vi ikke hadde denne debatten, at vi hadde
sluppet å stå enda en gang her i stortingssalen og debattere enda
en krisepakke. Det er mange som er ikke bare lei, men fryktelig
sliten, både fysisk og ikke minst psykisk.
Derfor er jeg
glad for at det er en Arbeiderparti–Senterparti-regjering som nå
styrer landet. I dag styrker vi kommunene med 100 mill. kr til lavterskel
psykisk helsetilbud i kommunene. Vi gir 20 mill. kr til å styrke
studentenes psykiske helse. Ikke minst styrker vi de regionale helseforetakene
med 1,5 mrd. kr. Dette er penger som skal gå til koronarelaterte
utgifter.
Dette handler
om å styrke et godt og offentlig helsevesen som står klar til å
hjelpe oss alle, men aller mest er det et helsevesen som står klar
til å hjelpe de mest sårbare. Det handler om at vi ønsker å bygge
opp kompetansen i det offentlige. Det handler ikke om at vi er allergiske
mot det private.
Representanten
Hoksrud framstilte det som at denne regjeringen har skylapper. Det
er litt underlig når representanten Hoksrud kommer fra et parti
som mener at markedet kan løse alt. Det kan løse helseproblemene, det
kan løse eldreomsorgen, og det kan ikke minst løse skolevesenets
utfordringer – bare ikke strøm. Det har vi merket oss i debatten
de siste ukene.
Jeg har møtt ungdommer
og familiene til dem som har stått i en parallell krise, og det
er sikkert flere som har gjort det den siste tiden. Det at vi styrker
dette, er en hjelp på veien, men jeg er usikker på om den krisen
vi står i, nødvendigvis vil forsvinne selv om pandemien forhåpentligvis
vil forsvinne etter hvert.
Kongen vår holdt
en fin nyttårstale til oss i år, og jeg ønsker å avslutte med hans
ord. Han sa at når vi blir avskåret fra det sosiale livet over lang
tid, gjør det noe med oss. Det er ikke lett å gå tilbake til hvordan
ting var før. Han håper at vi kan øve på dette, og han sier at han
håper at vi i møte med hverandre gir oss den sjansen til å øve på
å være sosiale, og også være sammen igjen. Noen av oss trenger ekstra
hjelp til det, og det er denne krisepakken med på å gi.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [15:51:08 ] : For mange av oss
handler de største utfordringene knyttet til koronapandemien om
irritasjon over munnbind, Teams-møter og sosiale begrensninger,
men for andre er det mye mer dramatisk. Både pandemien og strømkrisen
rammer dem som har det vanskeligst fra før. For Senterpartiet er
det viktig å stille opp med tiltak som vil være med på å gjøre hverdagen
litt mindre krevende for dem som nå er mest rammet av pandemien.
Samtidig må vi ta hensyn til at det er klare tendenser til press
i økonomien. Det gjør det viktig å følge situasjonen nøye og fase
ut de økonomiske krisetiltakene etter hvert som smitteverntiltakene
trappes ned, for å unngå økt rentestigning som følge av lønns- og
prispress.
Vi må også benytte
anledningen til å lære av den ekstraordinære situasjonen vi har
vært igjennom de siste to årene, gjennom en grundig evaluering som
kan gjøre oss bedre rustet ved en senere anledning.
I ukene framover
er det forventet at det kan bli flere innleggelser og flere syke.
Det krever at det blir satt flere vaksiner, at det er tilgang til
nok tester og tilstrekkelige ressurser til at helsetjenesten tåler
et økt press i nær framtid. Det vil også være behov for midler til
å dekke smittevernutstyr og tiltak for å sikre bemanning gjennom
vinteren. Det er derfor lagt inn økte bevilgninger til helsesektoren
og Nav for at de skal kunne håndtere konsekvensene av pandemien
også i 2022.
Vi har levd lenge
med pandemien, og dessverre har barn og unge måttet bære en stor
del av byrden. Hjemmeskole, stengte fritidsaktiviteter og andre
smitteverntiltak har bidratt til økt ensomhet og mer isolasjon hjemme.
Dessverre har flere som allerede har det vanskelig, fått det verre.
Vi vet at denne krisen rammer skjevt, og selv om det igjen er lettet
opp på smitteverntiltakene, har pandemien fremdeles stor innvirkning
på hverdagen til barn og unge. Det blir derfor bevilget penger til
en tiltakspakke rettet mot barn, unge og sårbare grupper. Pengene
skal gå til ulike tiltak i regi av frivilligheten, som sosiale aktiviteter,
hjelpetelefoner og tiltak for å forebygge vold og overgrep. I tillegg
styrkes lavterskeltilbudet for psykisk helse i kommunene med 100 mill.
kr.
En annen gruppe
som har hatt det spesielt krevende, er studentene, som istedenfor
normale forelesninger, kollokvier og studentaktiviteter har måttet forholde
seg til digital undervisning. Mange har også mistet deltidsjobben
som de hadde ved siden av studiene. I tillegg til økt strømstipend
bevilges det derfor midler for å opprettholde studieprogresjonen
og for å bedre psykososial oppfølging og god psykisk helse blant
studentene. Forhåpentligvis går både studentene og alle vi andre
en lysere vår i møte.
Bård Hoksrud (FrP) [15:54:01 ] : Det er alltid artig å høre
på representantene fra Arbeiderpartiet prate om helsevesenet. Ja,
vi er enige om at man skal ha et bra offentlig helsevesen, men det
handler om at vi har stått i en pandemi som har gjort at man ikke
har kunnet ha den kapasiteten på de offentlige sykehusene som man normalt
ville hatt, fordi man har måttet omdisponere og prioritere å bruke
ressursene på en annen måte. Det høres flott og fint ut at man sier
at alle skal få muligheten til å få behandling på de offentlige
sykehusene, men utfordringen er at kapasiteten ikke er der – at
man må trappe ned og si til folk at de ikke får den behandlingen de
trenger, fordi vi ikke kan gjøre det nå. Men det står ledig kapasitet
hos private. Da er det rørende å høre hvordan noen liksom sier at
man bare skal få lov å stå lenger i kø, fordi man ikke kan bruke
den kapasiteten som er hos de private. Jeg tror at for folk – for
Hans og Per og alle andre i dette landet – er det viktigste at vi faktisk
får hjelp og behandling, ikke hvem som leverer det. Det er det dette
handler om – om man skal få hjelp, eller om man skal stå i en kø.
Det vi ser, er
at det er de rød-grønne partiene – Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
SV og Rødt – som er de største forkjemperne for at de som har råd,
skal kunne kjøpe seg fram i helsekøen, mens de som ikke har råd
til å betale selv, er de som skal stå lenger i kø. For Fremskrittspartiet
er det mye viktigere at alle som trenger det, skal få behandling.
I tillegg vet man at man betaler mindre for hver behandling hos
de private fordi det går på anbud, og at de må levere like godt
eller bedre. Man ser at prisen kanskje er nede i 40 pst. lavere
enn det er på et offentlig sykehus. Ja, da er det smart, for det
handler om livskvaliteten til de menneskene som skal få den behandlingen,
som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil at skal stå lenger
i kø. Fremskrittspartiet ønsker ikke at de skal stå i kø. Vi ønsker
at de skal få behandling. Det er det som er det viktigste for Fremskrittspartiet,
og derfor har vi foreslått å bevilge mer penger for å behandle folk.
Så må jeg litt
tilbake til ASAP, som var en bedrift som tok ansvar. De startet
med å produsere smittevernfrakker sammen med andre private bedrifter,
som også tok det ansvaret. De tok utfordringen, de satset, de sto
på for å hjelpe alle dem som trengte det, og sørget for at vi fikk smittevernutstyr.
Takken er at ASAP og Astrid i Skien har måttet legge ned produksjonen
av smittevernfrakker fordi de ikke fikk fortsette å levere til det
offentlige. Det samme kan nå skje med Innovern fra april, og vi
har en finansminister som sitter helt passiv og ikke vil. Det man hørte
fra finansministeren i går, viste i hvert fall at han ikke tok disse
på alvor. Jeg synes man skal ta dem på alvor og takke for den fantastiske
jobben de gjorde da det virkelig sto på og vi trengte all den hjelpen
vi kunne få, for å sikre befolkningen og dem som sto i førstelinjetjenesten,
smittevernutstyr.
Even A. Røed (A) [15:57:14 ] : Det vi gjør i denne runden,
er å styrke vår felles helsetjeneste i møtet med pandemien. Er det
én ting pandemien har lært oss, er det at en sterk offentlig helsetjeneste
er en kjempefordel. Da er det noe underlig å høre på Fremskrittspartiet, som
mener at vi nå skal bruke private i mye, mye større grad. Det er
jo ikke noe nytt fra den kanten – hadde vi fulgt deres strategi,
hadde vi ikke hatt en sterk offentlig helsetjeneste i møtet med
pandemien.
Det som ligger
til grunn, er at vi gir halvannen milliard mer til de regionale
helseforetakene. Gjør de en vurdering av at vi trenger å benytte
oss av private med avtale, ligger den muligheten der. Jeg stoler
i hvert fall ganske mye mer på at de fagfolkene vi har i helseforetakene, gjør
de vurderingene på den beste måten, og jeg lytter heller til dem
og gir dem muligheten til å gjøre den vurderingen, enn at Bård Hoksrud
gjør det gjennom Stortinget.
Så er det slik
at vi gjør mange kraftfulle tiltak nettopp for å styrke vår innsats
mot pandemien. Jeg er også bekymret for pandemien i pandemien, som
flere har snakket om. Studentene får ekstra hjelp – jeg har selv vært
lærer og sett elever som har hatt store utfordringer med pandemien
– og da er det viktig at vi gjør tiltak nå, og det gjør vi gjennom
å styrke arbeidet overfor barn og unge gjennom en tiltakspakke.
Men det er også viktig at vi nå tar med oss ut av pandemien, og
på vei gjennom pandemien, at vi også må styrke det øvrige arbeidet.
Da gleder jeg meg til opptrappingsplanen for psykisk helse og rus
kommer. Den kommer også til å være et sterkt bidrag til at folk
og unge får muligheten til å ta tilbake livet sitt og føle mestring.
Jeg håper at vi
nå kan fokusere på vår felles helsetjeneste. Det er den som har
hjulpet oss gjennom pandemien, det er den som har bidratt til at
vi står sterke nå. Da tror jeg det er feil retning å gå å vedta
i Stortinget at vi skal bruke private blindt. Det tror jeg er feil
oppskrift. Oppskriften er å styrke det offentlige helsevesenet.
Cecilie Myrseth (A) [15:59:48 ] : Det er forskjell på hva ting
koster, også i helsevesenet. Det å gjennomføre en kneoperasjon er
betydelig rimeligere enn å ha en akuttfunksjon eller drive med psykisk
helsevern. Og representanten Hoksrud er rimelig uredelig her på
talerstolen, må jeg si, når han sier at de som er uenige med ham,
vil ha lange køer. Hvem i all verden er det som vil ha lange køer?
Jeg har aldri hørt noen i politikken som ønsker seg lange køer.
Selvfølgelig vil man ikke det. Det det handler om, er: Hvordan sørger
man for at flest mulig får hjelp? Hvordan sørger man for å få nok
helsepersonell? Hvordan sørger man for at man får den hjelpen man
trenger, når man trenger den, over hele landet, uavhengig av pengeboka?
Det er det dette handler om.
Det er jo ikke
overraskende, men dersom man skal følge linja til Fremskrittspartiet,
vil man helt tydelig få en todeling av helsevesenet. Man hører markedslogikken
slå inn når Bård Hoksrud står her oppe og snakker om at det er synd
for dem som ikke bare kan kjøpe seg til bedre helsehjelp. Det sier
litt om hvordan man tenker på helsevesenet, at man skal konkurrere,
og man må kjøpe seg god helsehjelp. Nei, man skal ikke det, for
det offentlige skal stille opp med en felles, god helsetjeneste til
oss alle, som har hjulpet oss gjennom pandemien, i stedet for, sånn
som representanten Bård Hoksrud ønsker, at man gir de private fri
etableringsrett og dermed et sugerør rett inn i felleskassa. Det
er det det er, for jo flere kroner man bruker på de private, jo
færre får man bruke på de lokale sykehusene. Sånn er det, enten
man liker det eller ikke. Derfor tar vi de valgene som vi gjør.
Så vil jeg bare
si at det er ingen som har allergi mot å bruke private tilbydere,
men jeg stoler på fagfolkene våre i helseforetakene, som bruker
de private som et supplement i dag der man har behov for det. Der
har man anbud for å få den kvaliteten som man trenger for å supplere
det offentlige. Det skjer i dag. I tillegg har man fritt sykehusvalg
i dette landet. Så det er på mange måter en skinndebatt som representanten
Bård Hoksrud drar opp.
Og én ting er
sikkert: Den regjeringen som sitter nå, skal gjøre alt den kan for
å sørge for at dette helsevesenet blir så bra som overhodet mulig,
og i tillegg skal vi ha et løft for psykisk helse. Åtte år har gått.
Den såkalte gylne regel ble ikke oppfylt et eneste av de åtte årene.
Nå får man et reelt løft, som handler om flere ører inn, og flere kan
få hjelp.
Alfred Jens Bjørlo (V) [16:02:58 ] : Representanten Myrseth
sa i sitt førre innlegg – det er vanskeleg å halde orden på alle
punkta i debatten her – at denne regjeringa i motsetning til den
førre har kome med økonomiske tiltak og kompensasjonsordningar samtidig
med smitteverntiltaka. Det er ein merkeleg påstand som ikkje kan
stå uimotsagd frå denne talarstolen. Eg lurer på kven av dei som
smitteverntiltaka har hatt følgjer for, som representantar frå regjeringspartia
eigentleg har snakka med og ikkje snakka med. Ein kan i alle fall ikkje
ha snakka med ein samla serverings- og utelivsbransje, som gjekk
i demonstrasjonstog utanfor dette huset etter midt i julebordsesongen
å bli påført nye smitteverntiltak utan at det var klart kva økonomiske kompensasjonsordningar
som var på plass – og det tok lang tid før dei kom på plass. Ein
kan ikkje ha snakka med aktørar i kulturlivet. Ei brei rekkje ulike
aktørar i kulturlivet har vore heilt tydelege på at det – for å
seie det diplomatisk – i alle fall ikkje har vore raskare, tydelegare
og meir målretta bistand frå denne regjeringa enn frå den førre
knytt til dei nye rundane om smitteverntiltak vi har hatt. Frustrasjonen
har vore veksande både i serverings- og utelivsnæringa og i kulturlivet
den siste tida.
Vi hugsar alle
rundane som var rundt lønsstøtteordninga før jul der ein måtte gå
ekstrarundar, og det måtte til press både frå storting, media og
til og med frå EØS-avtalen sitt overvakingsorgan ESA for faktisk
å få på plass ei lønsstøtteordning, som finansministeren og regjeringa
i første omgang sa at ikkje var mogleg å få til. Ein har brukt veker
og månader på å få på plass ei nasjonal kompensasjonsordning, sjølv
om det låg ei ordning ferdig frå den førre regjeringa. Ein har valt
å gå nye rundar, og endå – sjølv etter behandlinga i denne sal –
er det ikkje klart nøyaktig korleis denne nasjonale kompensasjonsordninga
kan brukast for små bedrifter med aktive eigarar. Det skal ein kome
tilbake til i nye rundar. Det skal vurderast etter at Stortinget
no har gjort vedtak om løyvingar til desse ordningane.
Det har vore gjort
mykje bra i handteringa både frå den førre regjeringa og frå denne,
men når det blir skapt eit inntrykk av at denne regjeringa i motsetning
til den førre har vore på hogget og vore klar med tiltak samtidig som
smitteverntiltaka har blitt sette inn, er etter mitt syn rett og
slett ikkje korrekt.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [16:05:49 ] : Da jeg hørte
representanten fra Venstre nå, som nesten er litt indignert over
lønnsstøtteordningen, er det greit å minne representanten fra Venstre
om at Stortinget i januar i fjor vedtok at man skulle ha en lønnsstøtteordning,
mens Venstre satt i regjering og sørget for at det ikke skjedde.
Det er noe med å huske sin egen historie i de diskusjonene.
Da vi fikk regjeringsmakt
og begynte å diskutere lønnstøtteordningen, var vi opptatt av at
vi faktisk skulle få på plass en lønnsstøtteordning som fungerer,
og være villige til å gjøre det, ikke bare vedta det i Stortinget.
Det ble vedtatt i Stortinget også under forrige regjering, men den
regjeringen gjorde det ikke. Nå blir det gjort, og det hjelper bedrifter.
Så til representanten
fra Fremskrittspartiet: Noen ganger når jeg sitter og hører på Hoksrud,
får jeg lyst til å minne ham litt om historien. Norge har hatt tre
folkehelseministere. En het Åse Michaelsen, så var det en dame som
het Sylvi Listhaug, og en kar som het Terje Søviknes. Det er de
eneste tre folkehelseministrene vi har hatt. Det er rart at de ikke
gjorde noe med nasjonal beredskapsproduksjon av smittevernutstyr.
Jeg husker ikke
hvor mange justisministre vi hadde i forrige periode, men vi hadde
i hvert fall noen som het Amundsen, Anundsen, Listhaug, Wara og
Kallmyr. Jeg tror Sandberg var innom en liten tur også. Fremskrittspartiet
hadde i hvert fall ansvar for beredskapsministeren. Nesten alle
de siste åtte årene, i hvert fall i sju av dem, var det Fremskrittspartiet
som hadde ansvaret for beredskapsministeren. Når Fremskrittspartiet
har hatt tre av de tre folkehelseministrene som har vært, og de har
hatt beredskapsministeren, er det rart at de ikke gjorde noen ting
for å få opp nasjonal produksjon av smittevernutstyr. Nå har de
plutselig blitt så opptatt av det, mens da de hadde makt, var det
ikke vesentlig i det hele tatt.
Til forskjell
fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, som skriver aktivt for
det – at vi ønsker å se på hvordan vi kan legge til rette for nasjonal
smittevernproduksjon ut fra et beredskapshensyn – gjorde den forrige
regjeringen og Fremskrittspartiet, som har hatt statsråden både
i Justis- og beredskapsdepartementet og på folkehelseansvarsområdet,
ikke noe.
Jeg vet ikke hva
som skjedde i Fremskrittspartiet i fjor høst – en slags oppvåkning
om at alt de hadde gjort i åtte år, var feil, eller at det ikke
var vesentlig da de hadde makt, f.eks. da Tord Lien ga konsesjon
til to av de siste utenlandskablene og sa han var lei av lav strømpris,
og da tidligere finansminister Siv Jensen var den finansministeren
som har hatt høyest avgifter på strøm noensinne. Det er et eller
annet forunderlig hamskifte, så hvis Bård Hoksrud skal ta ordet
igjen: Jeg vet at en statsråd ikke kan si det, men en stortingsrepresentant
kan si: Beklager for alt det vi gjorde i åtte år, og at vi har blitt
så veldig bekymret for det nå, men ikke gjorde noe for det før.
Presidenten: Representanten
Cecilie Myrseth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Cecilie Myrseth (A) [16:08:48 ] : Det er noe som heter gullfiskhukommelse.
Da har man et par sekunder. Det kan hende representanten fra Venstre
er truffet av det, for den forrige næringsministeren kom fra nettopp Venstre,
Iselin Nybø. Jeg er ganske sikker på at aktørene i næringslivet
og kulturbransjen tenker noe helt annet enn det representanten fra
Venstre nå prøver å få fram.
Det tok fra august
til februar i fjor før man hadde på plass en ny støtteordning. Det
var den tiden næringslivet sto uten hjelp og støtte. Det er historien
til den forrige regjeringen. Og det kom aldri noe forslag om lønnsstøtteordning,
kompensasjon. Permitteringsordning måtte man jo nesten dra den forrige
regjeringen gjennom gata for å få på plass. Denne regjeringen kom
til skuffer og skap som var fullstendig tomme når det gjelder ordninger.
Så i løpet av kort tid har man fått fram mye, men selvfølgelig skal
vi fremdeles fortsette å lytte.
Presidenten: Representanten
Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) [16:10:00 ] : Jeg må vel nesten tenke meg
om, så jeg tenkte at det var en Bortforklarings-Vedum jeg hørte
på talerstolen.
Representanten
Myrseth sa at det offentlige skal stå for mesteparten av helsevesenet,
og at det skal være så bra som mulig. Ja, det er jo flott og fint,
men konsekvensen er at flere skal stå i kø, så lenge man ikke ønsker
å bruke den ledige kapasiteten som er der.
Da jeg hørte en
av representantene fra Arbeiderpartiet si at Fremskrittspartiet
vil at alt nå skal bli privat, og at det bare er private som skal
drive med helsetjenester, tror jeg kanskje man må lese forslaget
en gang til. Der står det ganske klart og tydelig: «ta i bruk den
ledig privat kapasitet som finnes, for å avlaste det offentlige helsevesenet».
For meg betyr ikke det at man skal overta, men det betyr faktisk
at man skal hjelpe til. Det er det dette forslaget faktisk handler
om. Det handler om at de som trenger operasjon, skal få det så raskt
som mulig fordi vi vil at de skal bli friske så raskt som mulig
og slippe å ha vondt.
Geir Pollestad (Sp) [16:11:15 ] : Når ein høyrer dei tidlegare
regjeringspartia og støttepartiet deira si beskriving av verkelegheita,
er det verdt å minna om nokre ting. Som det vart sagt: Når det gjeld
lønsstøtta, gjorde Stortinget eit tindrande klart vedtak for eitt
år sidan om at ein ønskte å få det greidd ut, men det vart lagt
vekk av den førre regjeringa. I den same skuffen låg det ei bestilling
frå Stortinget om tiltak mot høge straumprisar. Statsråd Tina Bru
la det i skuffen. Dette er historia om den førre regjeringa.
Så er omgrepet
«gullfiskhukommelse» brukt her. Ein som har imponert i debatten,
er finansministeren, som har greidd å ramsa opp alle justisministrane
frå Framstegspartiet og ikkje minst dei tre folkehelseministrane
frå Framstegspartiet. I tilfelle det vert ein ny runde i Kvitt eller
dobbelt, vil eg anbefala statsråden å verta med i kategorien «folkehelseministrar».
Me går frå ei
regjering som håpte det gjekk godt, som ikkje tok beredskapen så
tungt, til ei regjering som seier: Me skal satsa på beredskap. Beredskap
og tryggleik til innbyggjarane er ei av hovudoppgåvene til denne
regjeringa. Difor sette ein på fredag ned ein totalberedskapskommisjon.
Difor var me opptekne av, då me behandla denne proposisjonen i Stortinget,
at me skal læra av krisetiltaka, for det vil koma nye kriser. Det
er langt frå sikkert at dei vil vera like som den me står oppe i
no, men det vil koma nye kriser. Eg vil understreka spesielt det
med nasjonal medisinproduksjon og den beredskapen som ligg i at
me kan produsera smittevernutstyr i Noreg – det må det satsast på
framover. Det understrekar òg fleirtalet i merknadene sine.
I dag diskuterer
me tiltak mot korona, men når det gjeld nye kriser, må me tenkja
breiare. Det kan vera smittsame sjukdomar, det kan vera knytt til
matforsyning. Lista over kva som kan gå gale, er lang. Men diskusjonen
i dag viser at me har ei heilt anna tenking når det gjeld beredskap
og sikkerheit, enn det som har vore gjeldande tidlegare.
Presidenten: Representanten
Alfred Jens Bjørlo har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Alfred Jens Bjørlo (V) [16:14:00 ] : Det nærmar seg slutten
på denne debatten, men når representanten Myrseth seier at ein kom
til ei verktøykasse som var tom, ingen tiltak var på plass, og alt
måtte gjerast på nytt, er det ikkje rett. Det er ein påstand som
ikkje kan stå som han er. Grunnpilaren her har vore den kommunale
kompensasjonsordninga som har vore forma ut. Det er ei ordning som
har vore viktig. Der er eg einig med finansministeren, det er den
mest presise og treffsikre ordninga vi har. Ho har vore brukt med
rette av både den førre og den nye regjeringa. Det låg også klar ei
nasjonal kompensasjonsordning. Det var berre å trykkje på knappen
og bruke ho. Det valde den nye regjeringa å ikkje gjere, fordi ein
ønskte å gjere ho annleis. Det er ei ærleg sak. Men ordninga låg
der og var klar for å bli brukt. Ein har hatt ordninga knytt til
permittering, ein har hatt ulike typar avgiftslettar, som har vore
forlengde og brukte. Så at det låg ei tom verktøykasse då ei ny
regjering kom, er rett og slett ikkje korrekt.
Hans Andreas Limi (FrP) [16:15:13 ] : Siden det ble snakket
om hukommelse, hadde jeg egentlig en ambisjon om å liste opp alle
løftebruddene til Senterpartiet siden de kom i regjering – altså
i løpet av de første 100 dagene – i forhold til hva de lovet før
de kom inn i regjering. Men da strakk ikke min hukommelse til.
Det er nesten
litt morsomt på tampen av en debatt å registrere at plutselig blir
regjeringspartienes representanter veldig høye og mørke. Så skal
de da selvfølgelig skyte på forrige regjering – det må de gjerne
gjøre – men de skal jo også skyte på Fremskrittspartiet. Da har
jeg lyst til å si til representanten Cecilie Myrseth, som sa at det
er ingen som ønsker lange helsekøer, at nei, det tror jeg ingen
gjør. Men resultatet av den politikken som føres, er nettopp at
det blir, og har blitt, veldig lange helsekøer. Det er ganske rart
at det er en rekke andre land i Europa som klarer å ha et mye bedre
og tettere samarbeid mellom offentlig og privat, også innen helse.
Det fungerer utmerket, og de har altså langt, langt, langt kortere
køer. Så det er ideologiske skylapper som gjør at Arbeiderpartiet
ikke kan akseptere at det er ledig kapasitet hos private, som vi
i hvert fall nå i en akuttsituasjon kunne ha benyttet oss av, fordi
smitten er spådd å øke. Det betyr at det blir et ekstra press på
helsevesenet også i den perioden vi går inn i nå, selv om det forhåpentligvis vil
avta.
Så er det å si
om strømpriser at ja, det er nok noen hver som kan gå i seg selv
og erkjenne at man kanskje burde ha iverksatt kraftige tiltak mye
før, spesielt på internnettet i Norge, men jeg må jo også minne
om at vi i 2020 hadde historisk lave strømpriser. Og så må jeg minne
Senterpartiet om at det ikke er Fremskrittspartiet som har gått
i bresjen for elektrifisering og at alt skal over fra fossilt til
fornybart. Det er helt andre partier som har bidratt til at vi har
fått en forsterket prosess i den retning, og det er i hvert fall
ingen grunn til å tro at økt elektrifisering av sokkelen, eller
en tredobling av CO2 -avgiften,
skal bidra til lavere energipriser.
Helge Orten (H) [16:18:04 ] : Takk for en god debatt – jeg
skal ikke bidra til å forlenge den, hadde jeg tenkt. Jeg vil bare
forklare litt omkring vår stemmegivning. Hovedtyngden av det vi
skal stemme, er meldt inn på forhånd, så jeg trenger ikke å dra
gjennom det, men vi har også lyst til å melde at vi stemmer for
forslag nr. 29, fra Fremskrittspartiet. Det handler rett og slett
om at vi mener at det er en pragmatisk tilnærming i det å kunne bruke
den kapasiteten som er tilgjengelig, særlig i en tid der det kan
være press på kapasiteten. Derfor stemmer vi for det forslaget,
om at det er mulighet for å benytte den i den grad det er behov
for det.
Så vil jeg bare
legge til en liten ting til. Representanten Myrseth er så opptatt
av å påpeke at tiltakene og ordningene kommer parallelt med smitteverntiltakene. Da
vil jeg bare minne om at det i dag er den 24. januar, ikke tidlig
i desember.
Eigil Knutsen (A) [16:19:13 ] : Jeg vil også takke for en god
debatt. Den har delvis dreid seg om hukommelse. Jeg skal ikke prøve
meg på verken tidligere statsråder eller valgløfter eller den type
ting, men én ting jeg husker, er et år tilbake i tid, fra arbeidet
i finanskomiteen. Da satt opposisjonen samlet – riktignok på en
del Teams-møter, men et flertall i Stortinget – og diskuterte fordi
den daværende regjeringens økonomiske krisehåndtering ikke holdt
mål. Det var oppbruddsstemning, og det var store mangler i regjeringens
økonomiske krisehåndtering. Blant annet ble det ytret ønske om lønnsstøtte,
som vi også har diskutert her i dag, og som også blir vedtatt.
For et år siden
hadde en altså en mindretallsregjering utgått av Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti som var bakpå i den økonomiske krisehåndteringen.
Tiltakene kom ikke raskt nok, og stortingsflertallet, fra SV til Fremskrittspartiet,
så seg altså nødt til å overkjøre datidens regjering med kraftfulle
økonomiske tiltak. Nå har vi en regjering som heller ikke har flertall
i Stortinget, men som sikrer seg brede flertall bak vedtakene som
blir fattet her i dag. Det viser kanskje at regjeringen har truffet
noe bedre med de økonomiske krisetiltakene i denne krevende fasen
av pandemien, hvor økonomien går godt, men enkeltpersoner og enkeltnæringer
fortsatt sliter.
Jeg vil igjen
takke for en god debatt, og så gleder jeg meg over at den økonomiske
krisehåndteringen nå gir større grad av forutsigbarhet for folk
og bedrifter som sliter med konsekvensene av koronapandemien.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.
Votering, se voteringskapittel