Stortinget - Møte tirsdag den 24. mai 2022

Dato: 24.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 310 L (2021–2022), jf. Prop. 238 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [16:51:42]

Innstilling fra justiskomiteen om Lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) (Innst. 310 L (2021–2022), jf. Prop. 238 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [] (ordfører for saken): Justiskomiteen har behandlet forslag fra Justis- og beredskapsdepartementet i proposisjonen om en ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte, voldserstatningsloven. Loven skal erstatte voldsoffererstatningsloven og voldsoffererstatningsforskriften.

Dagens voldserstatningslov har fylt 21 år, men selve ordningen med voldserstatning startet i 1976. Loven bygger på prinsippet om at skadevolderen er økonomisk ansvarlig for sine handlinger. I forslaget til ny voldserstatningslov rendyrkes dette utgangspunktet. Ny lov følger alminnelig erstatningsrett, slik at statens utbetaling til den voldsutsatte skal tilsvare det beløpet skadevolderen er ansvarlig for. På den måten kan staten utbetale erstatning i tråd med domstolenes utmåling og samtidig fremme regresskrav mot skadevolderen for det samme beløpet.

Intensjonen med loven er at ordningen skal bli enkel, forutsigbar, rettferdig og mer effektiv, samtidig som rettssikkerheten til partene styrkes. Med forslaget vil alle som ved dom er tilkjent erstatning fra skadevolderen for nærmere angitte volds- eller seksuallovbrudd, dersom de ønsker det, få utbetalt erstatning fra staten tilnærmet automatisk og umiddelbart. De skal altså ikke måtte fremme en søknad om voldserstatning, slik dagens system legger opp til. En rask avklaring vil hjelpe de voldsutsatte med å legge hendelsen bak seg og begrense de økonomiske bekymringene deres.

Systemet er basert på at hele erstatningskravet fremmes og behandles i straffesaken, som straffeprosessloven legger opp til. Slik blir erstatningskravet behandlet tidligere i straffesakskjeden, og avgjørelsen får høy kvalitet og vil i større grad oppleves rettferdig. Dessuten blir det ikke nødvendig at voldserstatningsmyndighetene foretar en ny behandling av erstatningskravet, slik de gjør i dag.

Dersom krav ikke kan fremmes i straffesaken, vil den voldsutsatte kunne fremme søknad om tilleggserstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Tilsvarende skal gjelde dersom en forverring av den voldsutsattes helse gir grunnlag for ny behandling av krav, i medhold av skadeserstatningsloven § 3-8.

I forslaget til ny lov legges det opp til at virkeområdet til ny lov utelukkende knyttes til konkrete straffebud. Departementet begrunner dette med at den voldsutsatte lett skal kunne forutse om hun eller han er omfattet av ordningen. Komiteen viser til at dette innskrenker virkeområdet noe sammenlignet med dagens ordning.

Departementet foreslår at skadeserstatningslovens utmålingsregler for skade på person, menerstatning, erstatning for en persons død og oppreisning, gis direkte anvendelse. Slik blir det samsvar mellom det skadevolderen dømmes til å betale den voldsutsatte, og det staten skal betale. Det foreslås at det ikke lenger utbetales erstatning for eiendeler den voldsutsatte hadde på seg.

Departementets forslag til ny lov tar sikte på at statens samlede utbetalinger til de voldsutsatte forblir på samme nivå som ved en videreføring av dagens ordning. En viktig forutsetning for den nye ordningen er at det er domstolene som i hovedsak skal behandle de voldsutsattes erstatningskrav. Kontoret for voldsoffererstatning vil behandle langt færre saker enn i dag.

Videre vil statens regressinntekter øke betydelig fordi staten vil kreve regress for en vesentlig større andel av erstatningsutbetalingene enn etter dagens ordning, og fordi regresskravene vil bli fremmet langt tidligere enn det som skjer i dag.

Det vises for øvrig til proposisjonen for departementets vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget.

Avslutningsvis vil jeg på vegne av komiteen vise til at det i komiteens muntlige høring den 18. januar 2022 ble fremmet en rekke innvendinger mot lovforslaget. Komiteen registrerer at flere aktører mener at forslaget fra departementet vil redusere rettssikkerheten for ofre for vold og overgrep dersom det ikke foretas vesentlige endringer i departementets forslag.

Jeg kommer tilbake til SVs innlegg senere i debatten, men tar til slutt opp våre forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten tatt opp de forslag som SV er med på i saken.

Sveinung Stensland (H) []: Høyre støtter proposisjonen slik den er framlagt, og slik den nylig så utmerket har blitt redegjort for av min kollega, juristen og representanten Unneland, så jeg skal ikke gå inn på det.

Jeg vil bare understreke at forslaget, slik det er fremmet, er betydelig endret sammenliknet med det forslaget som ble sendt på høring for noen år siden. Det har vært en stor debatt om dette forslaget, og vi kan jo håpe at vi får landet noe i dag. Det nye lovforslaget innebærer en forenkling og effektivisering av regelverket, og det mener vi er til beste også for voldsofrene. Det er mange kryssende hensyn i denne saken. Derfor har det også blitt mye debatt.

Det er litt usikkert hva det blir flertall for i dag, så jeg er faktisk litt spent på resten av debatten. Men det jeg vil understreke, og det som er vårt argument for å støtte proposisjonen, er at dette betyr en betydelig forenkling for de voldsutsatte. Det er også en understreking av at skadevolderen skal holdes ansvarlig for den urett som er gjort.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Stortinget har i mange år ønsket endringer i voldserstatningsloven, bl.a. ba et enstemmig storting i 2020 om at regjeringen skulle fremme et forslag til en ny lov. Et stort antall høringsinstanser i prosessen som har vært i ettertid – både etter at forslaget ble lagt fram av forrige regjering, og etter at saken kom til Stortinget – har gitt uttrykk for at dagens regelverk er uoversiktlig og uforutsigbart, og at voldsoffererstatningsordningen i en del sammenhenger ikke fungerer godt nok. Videre er det verdt å notere seg at det også er pekt på at manglende kapasitet ved Kontoret for voldsoffererstatning har gått ut over saksbehandlingen.

For Senterpartiet og Arbeiderpartiet er det viktig med en ny lov som sikrer rask og enkel utbetaling og erstatning til voldsutsatte. Det er bred oppslutning om store deler av lovforslaget, men vi mener at det er nødvendig med en del endringer for å sikre at staten ivaretar voldsofferets rettigheter på en god måte. Gjennom lovforslaget vil nærmere 70 pst. av dem som har rett til erstatning, få det utbetalt tilnærmet automatisk. Det er en stor fordel at de voldsutsatte slipper å sende en søknad om erstatning og så vente på utbetaling.

En annen viktig endring i virkeområdet til den nye voldsskadeerstatningsloven er at det ikke stilles tilleggskrav om personskade for å kunne få utbetalt erstatning. Vilkåret om personskade har tidligere gjort at de mindre alvorlige straffebudene sjelden har gitt grunnlag for erstatning etter det gjeldende lovverket. Det er en styrking som vil medføre at mange som under dagens ordning ikke vil få søkt, vil få utbetalt erstatning tilnærmet automatisk med den nye loven. En slik utvidelse vil også være i tråd med utviklingen i den allmenne rettsoppfatningen, der man i stadig større grad anerkjenner at også psykiske skader bør ha et rettsvern tilnærmet likt det enkeltpersoner nyter etter fysiske skader.

Selv om Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter endringer i lovens virkeområde, mener vi at det er nødvendig med en utvidelse av det foreslåtte virkeområdet i § 1. Vi har dermed foreslått å innta straffebudene §§ 251, 297 og 305, som vil sikre at flest mulig av de skadelidende som bør få voldsoffererstatning, får det. Inntakelsen av disse paragrafene vil være en viktig utvidelse av virkeområdet, og det vil være i tråd med ønsket om at staten skal gi erstatning også til dem som blir utsatt for disse lovbruddene. Det fremmes også forslag om det.

Ellers er det viktig å peke på at loven skal gjelde for alle saker der det er søkt om erstatning fra staten etter ikrafttredelsen, men at ordningen fortsatt skal være avgrenset mot forhold skjedd før 1975. Når det gjelder behandling av saker som ikke er bestemt ved dom, er det som kjent slik at skadelidende kan fremme krav til Kontor for voldsoffererstatning for saker som er henlagt på grunn av bevisets stilling, men med kjent gjerningsperson. Det er viktig å se ordningen i sammenheng med den påståtte skadevolders rettigheter etter EMK artikkel 8. Loven legger derfor opp til at den påståtte skadevolderen skal være part i saken.

Samtidig er det viktig å sikre at ordningen først og fremst skal sikre at personer som har vært utsatt for et volds- eller seksuallovbrudd, eller dennes etterlatte, får rett på erstatning. Man må derfor sikre at skadelidende slipper en unødvendig høy belastning tilknyttet saksbehandling. Derfor er det sånn at flertallet i komiteen – Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV – foreslår at staten fjerner regresskravet overfor skadevolderen i sakene som ikke er avgjort ved dom, og der skadevolderen er kjent. Ved å fjerne regresskravet i saker som ikke er avgjort ved dom, kan Kontoret for voldsskadeerstatning behandle saken og tilkjenne erstatning uten at den påståtte skadevolderen kan kreve behandling i en sivil rettssak. Ved en slik ordning vil staten påta seg det fulle og hele ansvaret for å sikre den skadelidende erstatning. Etter vår vurdering veier hensynet til den skadelidende tyngre enn at det skal fremmes regress overfor skadevolderen. I det store flertallet av saker som avgjøres ved dom, vil skadevolderen imidlertid fortsatt stilles til ansvar også gjennom det økonomiske ansvaret. For Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV er det viktig at kompetansen hos Kontoret for voldsskadeerstatning videreutvikles.

Det er viktig for meg å peke på at det er et par forslag i saken der Arbeiderpartiet og Senterpartiet har mindretall, men som vi også løfter. Og så er det slik at undertegnede på vegne av Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet også foreslår endringer i tilrådingen til erstatning i voldserstatningsloven henholdsvis §§ 7 og 11. På bakgrunn av det vil vi varsle om at vi ikke anser det som nødvendig å gjøre endringer i domstolloven § 163 a andre ledd, og at de samme partiene dermed ber om at den delen av innstillingen ikke tas opp til votering.

Presidenten: Da har representanten Ivar B. Prestbakmo tatt opp de forslagene han refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Fremskrittspartiet støtter proposisjonen som den er fremlagt, altså uten endringen som det nå legges opp til fra de rød-grønne, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Det gjør vi fordi det representerer en forenkling, det representerer effektivisering, og det representerer en styrking av rettssikkerheten. Fremskrittspartiet støtter altså proposisjonen fra regjeringen. Utover det viser jeg bare til innlegget fra saksordføreren – og det er egentlig det.

Presidenten: Enkelt og greit!

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Mye av det gode og viktige ved voldsoffererstatningsloven slik vi kjenner den i dag, står i fare for å forsvinne. Det er et samfunnsansvar å hjelpe dem som har blitt rammet av en voldsforbrytelse. Det er en offentlig oppgave å forhindre at folk blir utsatt for vold, og det bør også være en offentlig oppgave å kompensere offerets økonomiske tap når staten feiler i å gjøre dette.

Gjennom mitt tidligere arbeid som bistandsadvokat kjenner jeg denne ordningen godt. Jeg har sett hva opplevelsen av å bli trodd, kan bety for folk, hva det kan bety med en anerkjennelse av at det du har blitt utsatt for, er noe du ikke skulle ha blitt utsatt for. Det er ikke nødvendigvis den økonomiske dimensjonen ved erstatningen som er viktigst, men anerkjennelse, rettferdighet og tillit.

Stine Sofies Stiftelse får hvert år besøk av rundt 500 voldsutsatte barn. Stiftelsen erfarer ofte at anmeldelser er henlagt etter bevisets stilling. Henleggelse i volds- og overgrepssaker betyr ikke nødvendigvis at voldsutøvelsen ikke har skjedd. Svært mange barn strever med følgeskader av det de har opplevd. De sliter med traumer og vanskelige tanker, med følelse av utenforskap, redsel og en sterk følelse av å ikke bli trodd. Voldsoffererstatning trekkes ofte fram som svært viktig av stiftelsens brukere. Barna får en følelse av å bli trodd på tross av at bevisene ikke var gode nok i en rettssak.

Voldsoffererstatningsordningen har vært en anerkjennelse fra det offentlige av at barna faktisk har blitt utsatt for vold. Etter dagens ordning er det de faktiske forholdene i det du har vært utsatt for, som avgjør om du får voldsoffererstatning eller ikke, om du har fått en personskade. Nå foreslås det at retten til erstatning knyttes til spesifikke bestemmelser i straffeloven. Det kan være problematisk, spesielt fordi forslaget til bestemmelse er altfor kort. Det vil innebære at mange som burde få oppreisning fra staten som i dag får det, ikke lenger vil få det.

For å ta et eksempel: En kvinne utsettes for gjentatte tilfeller av psykisk og fysisk vold av sin ektefelle. Politiet finner ikke nok bevis til å kunne ta ut tiltale for mishandling i nære relasjoner etter straffeloven § 282. De tar i stedet ut tiltale etter bestemmelsen om kroppskrenkelse i straffeloven § 271. I dag har du rett på voldsoffererstatning fra staten fordi du har lidd en personskade. Etter den ordningen som nå ligger på bordet, vil du ikke har rett på erstatning fordi bestemmelsen om kroppskrenkelse ikke er en del av de opplistede straffebestemmelsene. Slik kan vi faktisk ikke ha det. Hvis det først skal avgjøres ut fra hvilken bestemmelse mistanken eller siktelsen er kodet etter, må vi i det minste ha tilstrekkelig med hjemler.

Videre er det slik at det for mange ikke er aktuelt å anmelde. Det kan være fordi det blir for krevende, at de ikke makter, og det kan være fordi du bor i samme hus som den som har utsatt deg for vold. Da er det viktig at kravet til anmeldelse ikke er absolutt, slik at de som ikke makter å anmelde, også får mulighet til å søke om voldsoffererstatning, slik som Venstre også har foreslått.

Ordningen har fram til nå fungert slik at voldsutsatte ikke trenger å være i kontakt med voldsutøver i prosessen ved Kontoret for voldsoffererstatning. Dette er noe av det som har vært unikt og svært verdifullt med ordningen. I motsetning til en rettssak, hvor voldsutsatte står ansikt til ansikt med påstått voldsutøver, slipper voldsofferet å forholde seg til påstått voldsutøver, noe som for mange kan oppleves som svært traumatisk.

I forslaget som nå ligger på bordet, skal voldsutøver gis forvaltningsrettslig partsstatus med medfølgende klagerett og innsynsrett. Det vil kunne ramme dem som har vært utsatt for vold og overgrep hardt, kanskje spesielt når det gjelder nærstående med frykt for at påstått voldsutøver på nytt vil forsøke å komme i kontakt. Frykten er at mange voldsutsatte vil la være å søke om voldsoffererstatning fordi de ikke klarer å utsette seg for kontakt med voldsutøver igjen.

I proposisjonen var det også lagt opp til at voldsutøver skulle ha anledning til å motsette seg forvaltningsbehandling. Jeg er veldig glad for at ikke det får flertall i den endringen som er lagt fram.

Jeg vil med dette ta opp våre forslag i saken. Venstre fremmer primært forslag om å sende lovforslaget tilbake til regjeringen. Subsidiært fremmer vi våre forslag for å utbedre ordningen slik den ligger nå. Atter subsidiært vil Venstre støtte Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag om en liten utvidelse av det saklige virkeområdet og fjerning av regresskrav.

Til sist må jeg gjøre rede for en inkurie i forslag nr. 16, der det skulle stått «fjerde ledd» i stedet for «tredje ledd».

Presidenten: Da har representanten Ingrid Wetrhus Thorsvik tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Det har lenge vært enighet om at voldsoffererstatningsloven er komplisert og må endres. Når de voldsutsatte må vente i snitt 450 dager fra de sender inn søknad til de får svar, er det på tide at vi får på plass en ny og enklere lov.

Dette lovforslaget ble fremmet for Stortinget av forrige regjering, og forslaget har skapt mye debatt. På et felt som er så vanskelig, der mange og dels kryssende hensyn må veies opp mot hverandre, må vi forvente at endringer fører til diskusjon. Heldigvis er vi alle opptatt av å ivareta de voldsutsatte på en god måte, og jeg er glad for at det nå er flertall for å vedta en ny voldserstatningslov, slik det ser ut for meg.

En ny lov innebærer en reformering av ordningen. Ved at regelverket blir enklere, virkeområdet knyttes til straffebud, og loven følger alminnelig erstatningsrett, kan om lag 70 pst. av de voldsutsatte få utbetalt erstatning fra staten nærmest automatisk etter at dommen mot skadevolderen er rettskraftig. Man vil altså umiddelbart få utbetalt erstatning etter dom. Det er bred enighet om at en ny lov vil være en betydelig forbedring for disse voldsutsatte.

Mindretallet har fremmet forslag om å innta en skjønnsmessig regel om virkeområdet, en særregel om å dekke tingskader og skjønnsmessige unntaksbestemmelser fra anmeldelsesvilkåret, geografisk virkeområde og regressbestemmelsen. En nødvendig forutsetning for at de voldsutsatte skal få utbetalt erstatningen tilnærmet automatisk, noe mindretallet også ønsker, er at virkeområdet knyttes til straffebud, og at ny lov følger alminnelig erstatningsrett, samt at det ikke innføres skjønnsmessige unntaksregler. Hvis vi inntar disse skjønnsmessige unntaksreglene, står vi igjen med en lov som er lik dagens.

For å få en enklere lov og legge til rette for automatisk saksbehandling, må lovgiver ta stilling til vanskelige og prinsipielle spørsmål. Vi må tørre å fastslå hvilke straffebud som skal gi rett til erstatning, og vi må slå oss til ro med at erstatningen som utmåles av domstolene etter alminnelige erstatningsrettslige prinsipper, vil være rimelig.

Mindretallet har også foreslått å innta en rekke straffebud i virkeområdet. Det er relativt sett mindre alvorlige handlinger som svært få får erstatning for i dag, fordi handlingene sjelden medfører personskade eller anses å krenke livet, helsen eller friheten. Dersom alle som er utsatt for disse handlingene skal få erstatning fra staten, vil antall voldserstatningssaker mangedobles, og kostnadene vil øke enormt.

Hovedårsaken til at lovforslaget har møtt motstand, er behandlingsmåten for saker uten dom der den påståtte skadevolderen er kjent. Dette er vanskelige saker der ønsket om å sikre at voldsutsatte får erstatning på en skånsom måte, må veies opp mot den påståtte skadevolderens menneskerettigheter, samt ønsket om å holde skadevolderne erstatningsansvarlige, som også er viktig for flere voldsutsatte.

Jeg er glad for at det nå er flertall – sånn det ser ut – for at staten i disse sakene lar være å kreve regress, sånn at kravet kan behandles av Kontoret for voldsoffererstatning uten at den påståtte skadevolderen kan motsette seg forvaltningsbehandling, men likevel slik at vedkommende er part i saken.

Til slutt vil jeg si at det er veldig viktig for regjeringen å sikre kompetansearbeidsplasser i distriktene, og at vi har hatt som en forutsetning for den jobben vi har gjort fra regjeringens side, å se på hvordan vi kan sørge for at Kontoret for voldsoffererstatning ivaretas og styrkes. Jeg kan opplyse om at departementet er godt i gang med å se på hvordan vi kan overføre oppgaver til kontoret, sånn at det blir styrket. Det er veldig viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet at vi ikke går inn for noe som vil svekke Kontoret for voldsoffererstatning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Ut fra dagens lov kan man få innvilget voldsoffererstatning basert på sakens faktiske innhold. I ny lov går man over til paragrafer, og i høringsnotatet til loven mener flere, bl.a. Fellesorganisasjonen, at det ligger innsparingsmotiver bak forslaget. For eksempel er § 271, kroppskrenkelse, utelatt, og Krisesentersekretariatet sier at man ser at en del familievoldssaker justeres ned til straffeloven § 271. Dette er saker som med dagens system har rett på voldsoffererstatning, men som med Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag mister den muligheten.

Til de voldsofrene som har fått erstatning med dagens system, men som mister den med den nye loven, som f.eks. barn eller kvinner som er utsatt i familievoldssaker der det må nedsubsumeres til straffeloven § 271 – hva vil justisministeren si til dem når de lurer på hvorfor de ikke lenger skal kunne få voldsoffererstatning?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er ingen som på nåværende tidspunkt har rett til å søke om voldsoffererstatning, som mister den retten. Det vil være mulig for dem som søker før ikrafttredelsen, fortsatt å søke om erstatning etter gjeldende ordning.

Men jeg mener det er helt legitimt at vi går igjennom ordningen og gjennomfører en reform som er høyst nødvendig for å få ned saksbehandlingstiden og for å styrke de voldsutsattes stilling, og som ikke minst gjør at man får nærmest automatisk utbetaling av erstatning i 70 pst. av sakene. Det er en styrke.

Representanten var innom mye i sitt spørsmål, og bl.a. når det gjelder hvilke straffebud man skal ta med, er det vanskelige avveininger å gjøre. Jeg mener det er riktig å foreta innramming som gjør at vi holder de minst alvorlige volds- og krenkelsessakene utenfor med det nye systemet, for det ville blitt en enorm kostnad. Blant annet ville § 271, som nevnt, ført til omtrent 10 000 flere saker.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Nå sa ministeren at dette handler om penger og prioriteringer, og det er en ærlig sak.

Men det er ikke bare grunnlaget for voldsoffererstatning det kuttes i. Hjelp til å søke voldsoffererstatning kuttes det også i. Regjeringen velger å gå inn for å kutte i rettshjelpstilbudet til voldsofre. Regjeringen foreslår at bistandsadvokatenes oppdrag ikke lenger skal omfatte arbeidet med å søke om voldserstatning, og at advokatutgifter til å søke om voldserstatning heller ikke skal dekkes etter rettshjelploven.

Å kutte i hjelpen som voldsofre i dag har rett på, for å spare penger, vil jeg omtale som et smålig kutt. Jeg hadde trodd at med ny regjering var tiden for smålige kutt forbi. Vil justisministeren være enig i at det er litt smålig å kutte i voldsofres hjelp til å søke om voldsoffererstatning?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vet ikke om representanten hørte mitt første innlegg, men det nye systemet legger opp til at man får nærmest automatisk – og umiddelbart – utbetalt erstatning ved en rettskraftig dom. Det vil si at man ikke trenger hjelp til å søke, for man trenger ikke å søke. Man får erstatning etter at dommen har falt og blir rettskraftig.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg er fullstendig klar over at lovens nye modell legger opp til at man skal ha en automatisk behandling, og at det vil effektivisere hovedmengden av saker, men det er jo helt på det rene at det vil være en rekke saker der man ikke har en dom å vise til, og der man må søke om voldsoffererstatning.

Så legger regjeringen opp til at det ut fra en saks kompleksitet kan være grunnlag for å få rettshjelp til å behandle saken, men at det ikke vil bli gitt på forhånd. Så man kutter i en mulighet man har i dag til nettopp å få en støtte – og det kan være svært krevende for voldsofre å fremme denne type søknader – og man legger inn i departementets beregning at man sparer rundt 5 mill. kr på det i året. Jeg synes det er småpenger og et smålig kutt. Vil ministeren være enig i at det er et veldig lite kutt, som rammer en svært sårbar gruppe?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er ikke enig i representantens beskrivelse av dette. Jeg mener at den nye voldsoffererstatningsloven – helt riktig – reiser en rekke krevende problemstillinger og avveininger, men jeg mener også at det er riktig å gjøre. Det er jo også et lovgiveransvar å ta ansvar for å gjøre vanskelige vurderinger og prioriteringer. Vi klarer ikke å gjøre alle til lags. Det klarer verken regjeringen eller opposisjonen eller SV, som vi er budsjettpartner med nå. Vi må sørge for at vi bruker statens midler til å hjelpe flest mulig på en best mulig måte. For eksempel når det gjelder rettshjelp, har regjeringen sagt at vi skal komme tilbake til Stortinget med en helt ny rettshjelpsordning. Det er et viktig tiltak for å sikre at flere får tilgang til rettshjelp, og at vi ivaretar personer som virkelig trenger det, på en god måte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg vil fortsette litt på dette som handler om rettshjelp. Det statsråden viste til i sitt svar, er saker hvor det foreligger en rettskraftig dom, og som representanten fra SV sier, er det ikke de sakene som er de mest kompliserte. Hvis man søker ut fra en sak hvor man har en henleggelse og man må bringe fram dokumentasjon på diverse ting, både ut fra straffesaken – som man ikke nødvendigvis har tilgang til uten hjelp fra en advokat – eller fra andre instanser, da er det å ha bistand fra en advokat svært nødvendig. Det utgjør en klar svekkelse av retten til advokatbistand i disse sakene, og det er dessuten svært lite forutberegnelig.

Hvordan vil statsråden sikre at rettssikkerheten til folk som søker om voldsoffererstatning, blir ivaretatt i disse sakene, hvis de ikke skal ha krav på bistand fra advokat?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa tidligere, er det lagt opp til automatisk utbetaling av erstatning i de sakene som er for dom, og litt avhengig av hvordan saken ser ut, er det forskjellige muligheter for å få dekket advokatutgifter. I den nye loven legges det opp til én hjemmel for dekning av advokatutgifter. Det er en forbedring, for det har vært mange forskjellige måter å få dekket på tidligere, og det er et uoversiktlig regelverk. Så det blir mer oversiktlig.

I tillegg vil jeg gjerne vise til at regjeringen er i gang med en helhetlig gjennomgang av rettshjelpsordningen. Jeg vil også påpeke at det som er tilfellet i Norge, med at personer som har fått saken henlagt, har mulighet til å søke om erstatning, heller ikke er noe som alle land praktiserer. Så det i seg selv er en god rettighet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Statsråden svarer ikke på spørsmålet, for det jeg spør om nå, er saker hvor det ikke foreligger dom. Det er vel og bra at rettshjelpsinstituttet skal gjennomgås, men her er det klare regler både i dagens rettshjelpslov og gjennom bistandsadvokatordningen, hvor man i dag har adgang til å benytte seg av advokatbistand i denne typen saker. Det er ikke automatisk slik at man vil få det i saker hvor det ikke foreligger dom, og de er også langt mer komplekse.

Den ordningen der lovens ordlyd ligger i dag, knyttet til advokatbistand, er skjønnsbasert – det er umulig å vite på forhånd om man faktisk får dekket advokatutgiftene eller ikke. Hvordan skal disse menneskenes rettssikkerhet ivaretas i de tilfellene der det ikke er saker som det foreligger dom i?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er en hjemmel for å dekke advokatutgifter i de tilfellene hvor sakens kompleksitet tilsier det, og det mener jeg det er riktig å ha. Dette er en av de avveiningene som er gjort i utarbeidelsen av ny lov, for å få en mer oversiktlig og presis lov som ivaretar voldsofre på en god måte, men som også gjør en effektivisering som jeg mener er riktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Når et menneske blir utsatt for vold eller overgrep, har vi som samfunn sviktet. Av mennesker som har mottatt voldsoffererstatning, sier flere at det gir dem en følelse av å bli trodd på tross av at det strenge beviskravet i en straffesak ikke førte fram. Ordningen er en anerkjennelse fra det offentlige av at den voldsutsatte faktisk er voldsutsatt.

Et hovedfunn i Oxford Research' gjennomgang av og rapport om voldsoffererstatningsloven fra 2019 var at det betyr mye å motta voldsoffererstatning. Rapporten fant at det viktigste ikke var beløpets størrelse, men betydningen av å bli trodd og anerkjent som offer.

I høringen fikk lovforslaget fra regjeringen sterk kritikk, og aktører som arbeider mye med ordningen, som JURK og Stine Sofies Stiftelse, var klare på at loven bør sendes tilbake. Det er et syn vi i SV deler.

Lovforslaget redegjør ikke godt nok for situasjonen for dem som med innskrenking av virkeområdet vil falle utenfor den nye erstatningsordningen. Økonomiske hensyn og innsparing preger i for stor grad forslaget, og de faglige argumentene for å utelate flere paragrafer er ikke gode nok. Det er med andre ord et lovforslag som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar voldsutsattes rettigheter og behov for bistand i søknadsprosessen.

Det er positivt at regjeringen ønsker flere straffebud inn i loven. Det er bra å lappe på noen av de åpenbare hullene i lovforslaget. Men det mangler fremdeles bl.a. brudd på oppholds- og besøksforbud eller beslutning om båndlegging, hensynsløs atferd, alvorlig personforfølgelse eller at kroppskrenkelse kan gi grunnlag for voldsoffererstatning. Kanskje viktigst er det at det ikke er noen sikkerhetsventil i lovforslaget dersom et tilfelle faller utenfor straffebudene.

Politikerne er ikke alltid så gode til å spå om framtiden. Vi må være ydmyke og si at vi kanskje ikke ser alle situasjoner som kan oppstå eller skje i framtiden, og at det kan oppstå tilfeller der vi vil mene det er riktig at man får voldsoffererstatning. Da kan en skjønnsbestemmelse være en mulighet, men det sabler regjeringen ned.

Denne loven innebærer en stor endring av dagens system, og da er det også på sin plass at loven evalueres etter at den har fått virke noen år. Jeg håper Stortinget og regjeringen vil være såpass ydmyke at man når man foretar en så stor endring av voldsoffererstatningsloven, også vil være åpen for at loven må evalueres raskt, fordi vi risikerer å være i en situasjon der mange mennesker som i dag får voldsoffererstatning, mister den muligheten.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Når man lytter til representanten Unneland, kan det fort oppfattes som at det ikke finnes noe som er bra med det som ligger på bordet og ligger an til å bli vedtatt. Da er det jo et poeng å gjenta et par av de tingene: automatisk utbetaling, raskest mulig, for nesten 70 pst., og man ivaretar også EMK, artikkel 8, når det gjelder skadevoldernes partsrolle, ved at man allikevel unngår at voldsutsatte skal måtte møte vedkommende gjennom at man velger modellen der man ikke krever regress hos voldsutøver.

Så er det et aldri så lite paradoks, som ingen har nevnt i denne saken, at et av de partiene som kritiserer det som ligger til grunn for behandling i dag, selv var med på å fremme det i forrige regjering, nemlig Venstre. Det er jo et lite paradoks at man snur helt om i forhold til hva man var med og fremmet da man satt i regjering i fjor. Men det er selvfølgelig lov – ingenting galt i det.

Når det er sagt, har jeg bare lyst til å understreke at det som også er viktig i sakens anledning, er at beregninger viser at man vil bruke omtrent like mye penger på voldsoffererstatning. Det betyr altså ikke en dramatisk reduksjon. Det er noen avgrensninger juridisk, det er noen avgrensninger som sikrer automatisk utbetaling, men man sikrer faktisk også at voldsutsatte får en mer skånsom håndtering knyttet til det å slippe å møte skadevolder i retten.

Så et lite poeng til slutt: Som mange høringsinstanser var opptatt av, vil det nå være slik at man krever ikke forsinkelsesrente på kravene til dem som eventuelt har fått en fengselsdom og som er ute av stand til å utføre et arbeid og ha lønnsinntekt. De får ikke forsinkelsesrente, og det er med på å øke sannsynligheten for at de kan komme tilbake til vettig arbeid i samfunnet.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: I dag har Stortinget diskutert en rekke saker. Et bredt flertall er enig i at vi må styrke kampen mot voldtekt, og ønsker etter initiativ fra SV å sette ned en voldtektskommisjon. Vi har diskutert behovet for å øke bruken av omvendt voldsalarm og stramme inn på reglene for besøksforbud – alt dette for å hindre at mennesker skal bli utsatt for vold og overgrep.

Den saken vi nå diskuterer, handler om hvordan vi møter menneskene som har opplevd vold og overgrep. Hvilken oppreisning og hvilken anerkjennelse får de fra samfunnet? Er det én ting vi vet, så er det at det kan være tøft å søke om voldsoffererstatning. Tersklene er mange for mennesker som har blitt utsatt for vold og overgrep. I dag dekkes derfor advokatutgifter til å søke om voldsoffererstatning. Mange trenger hjelp. Norsk Sykepleierforbund sier det tydelig i sitt høringssvar til departementet at alle bør ha ubetinget rett til dekning av utgifter til advokatbistand og at dersom den voldsutsatte oppsøker hjelp, er det nettopp fordi saken er vanskelig for dem.

Men regjeringen velger å gå inn for å kutte i rettshjelptilbudet til voldsofre. Regjeringen foreslår at bistandsadvokatenes oppdrag ikke lenger skal omfatte arbeidet med å søke om voldserstatning, og at advokatutgifter til å søke om voldserstatning heller ikke skal dekkes etter rettshjelploven. Men de legger inn et lite unntak: Dersom sakens omfang og kompleksitet tilsier det, kan man søke om fri rettshjelp. Men dette vil man ikke vite før saken behandles. Altså må voldsofferet selv bære risikoen for å finne ut av sakens omfang og kompleksitet. Man bygger nye barrierer for å hindre at folk skal søke om voldsoffererstatning. Kuttet i fri rettshjelp-tilbudet regner regjeringen med å spare 5,5 mill. kr i året på. Det er små summer for regjeringen, men kan være den hjelpen og støtten voldsofre trenger for å fremme sin sak. Dette er med andre ord et smålig kutt som jeg ikke trodde Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ville fremme.

Jeg kan svare på etterlysningene fra Senterpartiet: Ja, det er mange gode ting i denne loven som vi i SV også er for. Vi er glade for at vi får gjort noe med partsprosessen, så man slipper å måtte forholde seg til overgriperen. Vi er glade for at vi bevarer fagmiljøet i Vardø. Vi er glade for at vi hindrer forsinkelsesrente på mennesker som soner. Men loven er ikke bra nok. Vi driver og lapper på et dårlig utgangspunkt som jeg hadde håpet regjeringen ikke ville tatt til Stortinget og ville vært åpen for å sende tilbake, når det er høyresidens lov man i realiteten ønsker å gjennomføre, selv om man lapper på den.

Og så en liten stemmeforklaring: Vi stemmer primært for SVs forslag, subsidiært for Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg vet ikke om det er noe som er så veldig paradoksalt med at et parti fremmer sin primærpolitikk. Det synes i alle fall ikke jeg er paradoksalt.

Det vises til at denne automatiske utbetalingen er veldig bra, og det er jeg enig i – det er veldig, veldig bra i de sakene hvor det foreligger dom. Da er det faktisk en sabla god idé, og det vil være med på å korte ned ventetiden, som i dag er altfor lang. Men det betyr ikke at man også må endre ordningen hva angår saker hvor dom ikke foreligger. Ikke bare svekkes dekningsgraden i antall saker som vil omfattes av ordningen, men man svekker også rettssikkerheten gjennom å fjerne adgangen til advokatbistand. Dette er vedtak som er uheldig for voldsofre overalt, og det svekker et tiltak som er ment å ivareta voldsofre.

Som jeg nevnte i stad: Mer enn å handle om den økonomiske kompensasjonen som man får, handler det om å bli trodd og få en anerkjennelse for at man har blitt utsatt for noe som man ikke skulle ha blitt utsatt for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se mandag 30. mai