Stortinget - Møte tirsdag den 31. mai 2022

Dato: 31.05.2022
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 404 L (2021–2022), jf. Prop. 98 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [18:03:47]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i friskolelova (nytt navn på loven og oppheving av to godkjenningsgrunnlag) (Innst. 404 L (2021–2022), jf. Prop. 98 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Maren Grøthe (Sp) [] (ordfører for saken): Som sakens ordfører vil jeg innledningsvis takke komiteen for samarbeidet. Det ble avholdt høring i saken 6. mai, der sju høringsinstanser deltok. Jeg vil nå gå over til å kommentere Senterpartiets standpunkt i saken.

Vi i Senterpartiet mener det er en stor verdi at skolen er en felles møteplass for unger fra ulike familier og med ulike livssyn og religioner, ulik økonomi og etnisk bakgrunn. Derfor er det viktig å hegne om fellesskolen. Samtidig har Senterpartiet lang tradisjon for å forsvare foreldrene og elevenes rett til å velge et alternativt utdanningstilbud dersom de ønsker det, utover det den offentlige skolen tilbyr. De endringene i friskoleloven som vi legger fram i dag, er en god balanse mellom disse to hensynene. Utvidelsen av godkjenningsgrunnlaget som ble vedtatt i 2015, som åpnet for profilskoler og yrkesfaglige skoler, legger til rette for at det opprettes flere privatskoler som i enda større grad overlapper tilbudet som den offentlige skolen har. I enkelte kommuner og fylker blir det i direkte konflikt med det offentlige tilbudet. Nå går vi tilbake til loven slik den var før 2015, og det er bra.

Samtidig anerkjenner vi i Senterpartiet at flere av de privatskolene som har blitt etablert de siste årene, er et resultat av et ønske fra lokalsamfunnet om å dekke kompetansebehovet til det lokale næringslivet. Disse skolene har det vært et stort engasjement for, og derfor er jeg veldig glad for at vi i merknads form slår fast at disse lovendringene ikke skal være til hinder for at de kan få godkjent nødvendige driftsendringer eller utvide elevtall og tilbud, så lenge det er under forutsetning av lokal støtte og for å dekke et lokalt, regionalt eller nasjonalt kompetansebehov.

Senterpartiet har over tid også vært veldig opptatt av å støtte opp om kulturarvskolene. Enhver nasjon og generasjon har et ansvar for å ta vare på sin egen kulturarv, både den materielle og den immaterielle med tradisjoner, skikker og tradisjonshåndverk. Derfor er det bra at vi nå slår fast at de ikke skal bli påvirket av innstrammingene, og at regjeringen i Hurdalsplattformen har et tydelig mål om å innføre en særskilt grunnfinansiering for disse skolene. For det er nettopp det privatskoler handler om: Den offentlige skolen skal være god, og de private skolene kan være et supplement. Sammen skal vi gi det beste tilbudet til norske elever.

Øystein Mathisen (A) []: Et samfunn med like muligheter og lik tilgang på kunnskap og utdanning vil alltid lykkes best. Det vil holde forskjellene nede og tilliten mellom mennesker oppe. Det vil gi næringslivet og velferdstjenestene den kompetansen de trenger. Og det vil ruste oss for å håndtere de nye utfordringene og endringene vi vil ha i framtiden.

Heldigvis står prinsippet om gratis utdanning fortsatt sterkt i Norge, selv om den forrige regjeringens politikk har etterlatt seg spor. De siste åtte årene har andelen private skoler økt kraftig. Under Solberg-regjeringen økte den med nesten 30 pst. I dag bruker fellesskapet 6 mrd. kr på private skoletilbud. Det er en økning på 2,7 mrd. kr på åtte år.

Et sted må man stoppe denne utviklingen, og et sted må man ta tilbake kontrollen over skolepolitikken. Arbeiderpartiet mener at fellesskolen, der alle barn møtes uavhengig av bakgrunn, økonomi og livssituasjon, må styrkes. Det er gjennom fellesskolen at vi ruster oss best for utfordringene vi står foran, og det er der alle får et like godt opplæringstilbud uansett hvem de er.

Vi mener også at de folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene skal ha mer å si om hvilket skoletilbud som tilbys der. Når det skal gjøres endringer på dette området, burde de folkevalgte organene høres, for en av de viktigste oppgavene til fylkeskommunene de kommende årene er å sikre at vi har den rette kompetansen til å fylle bl.a. næringslivet behov, spesielt for fagarbeidere.

Solberg-regjeringen åpnet opp for muligheten for at private aktører kunne etablere yrkesfaglige skoler fritt uten å ta hensyn til eller vurdere hva slags behov som var i hele fylket. Slike etableringer kan påvirke andre unges valg og deres muligheter til å velge tilbud og linje. Fylkeskommunen vil alltid stå ansvarlig for hele dimensjoneringen av linjetilbudet over hele fylket og hvor man har nok tilgjengelige lærlingplasser. Dette har ført til at midler har blitt flyttet fra fellesskolen og over til det private – mange ganger uten lokal støtte. Som jeg tidligere har nevnt: Dette beløpet er nå på over 6 mrd. kr. Dette er en utvikling som har skjedd raskt, og som vi ønsker å stoppe fordi vi er bekymret for hvilken vei samfunnet kan ta.

Lik mulighet til kunnskap og utdanning er noe av det viktigste vi har i Norge. Derfor må det forsvares, og derfor setter denne regjeringen en ny retning i skolepolitikken. Dagens regjering vil ta tilbake kontrollen, slik at vi bedre kan fortsette med det som vi har lyktes så godt med tidligere.

Jan Tore Sanner (H) []: Det er bred politisk enighet om at den offentlige skolen skal være bærebjelken i vårt utdanningssystem. I Norge er det en liten andel barn og ungdom som går på en friskole.

Det er etter Høyres oppfatning viktig at vi har et mangfold også innenfor skolesystemet vårt. Mangfold kan vi finne innenfor det offentlige systemet, men også med friskoler som et pedagogisk alternativ, eller som en profilskole eller yrkesfaglig videregående skole, slik vi har ønsket at det fortsatt skal være åpning for.

Det er slik at noen elever ønsker et annet alternativ enn det man får innenfor den offentlige skolen. Det er også slik at skolene kan lære av hverandre, slik kommunale skoler gjennom mange år bl.a. har lært av montessoriskolene.

Det er åpenbart en frykt hos de rød-grønne partiene for at friskoler skal svekke den offentlige skolen. Men la meg da minne om at det ikke er slik det ble hevdet fra Arbeiderpartiet, at under Solberg-regjeringen kunne man bare fritt opprette en friskole. Det følger av § 2-1 for godkjenning av skoler at en skole ikke skal få godkjenning dersom etableringen medfører negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Det betyr at vi her snakker om et alternativ, og ikke om en skole som skal undergrave den offentlige. Så hva snakker vi nå om? Jo, vi snakker om Campus BLÅ i Brønnøysund, hvor elevene alternativt må reise over 30 mil for å finne et tilsvarende tilbud. Arbeiderpartiet lokalt var for, men de lokale initiativene som skulle fylle kompetansebehov i bedriftene, jobbet flere år mot fylkeskommunen. Fylkeskommunen klarte ikke å snu seg rundt, og derfor ble det et ja til etablering av den skolen. Tilsvarende har vi Norsk Restaurantskole, som fyller et åpenbart behov for flere fagarbeidere, og Maritim Videregående Skole Sørlandet.

Det er et skrikende behov for flere fagarbeidere. Disse skolene viser til gode resultater med høy gjennomføring, lavt frafall, og de aller fleste mottar også fagbrev. Så hva er det man egentlig frykter? Hva er det man er så veldig redd for? Det er en stråmannsargumentasjon mot friskoler generelt, for realiteten er at 84 pst. av de friskolene som er godkjent, ikke blir berørt av dette forslaget. Det dreier seg kun om 16 pst., altså et realfagsgymnas eller en yrkesfaglig friskole som utdanner ungdom, som det faktisk er et stort behov for. Skal man i framtiden ha mulighet til å etablere en restaurantskole, må det være en kristen restaurantskole. Da vil man også få anledning med det nye regimet.

Himanshu Gulati (FrP) []: Dette er dessverre nok en gang et eksempel på at det er viktigere for regjeringen å hindre at man har skoler som ikke er offentlige, enn å sørge for tilbud som ikke tilbys av det offentlige, som er ønsket lokalt av næringsliv og politikere, og ikke minst som gjør at elever og unger i dette landet kan få spesialisere seg innenfor temaer de brenner for og ønsker.

Realfagsgymnas er et eksempel på det. Er det noe vi trenger, er det skoler som spesialiserer seg på dette, og at ungene har steder som gjør at de kan få utfolde sine evner innenfor realfag. Når det gjelder yrkesfag, som vi i så mange år har snakket om å øke statusen på og løfte opp fra den negative frafallssirkelen og andre ting, ser vi gode skoler som tilbyr god og yrkesrettet utdanning, men som nå trolig ikke lenger vil kunne få den typen godkjennelse. Det er trist. Som forrige taler sa, er dette stort sett supplementer der dette tilbudet ikke finnes, og ikke noe som kommer i tillegg til.

Campus BLÅ har vært nevnt i våre debatter mange ganger. Campus BLÅ videregående skole i Brønnøysund ble etablert etter at de i tre år hadde forsøkt å få samme tilbud via fylkeskommunen. Det fikk de ikke. Det var et samlet næringsliv sammen med kommunene på Sør-Helgeland som støttet skolen og uttrykte at de ønsket den. Også Senterpartiet og Arbeiderpartiet lokalt ønsket denne typen opplæringstilbud. De er nå blant dem som ikke får lov til å utvide sitt tilbud, selv om det ikke er et alternativt tilbud i området – til tross for at det er superpopulært, til tross for at de lykkes bedre med bekjempelse av frafall enn det den offentlige skolen gjør.

For Fremskrittspartiet er det viktigste at vi har en god og mangfoldig skole med tilbud også for dem som ønsker å spesialisere seg innenfor et felt. Det er viktigere for oss at det tilbudet vi har, er godt og framtidsrettet og møter de behovene som både samfunnet, næringslivet og andre har, enn hvem som driver disse skolene.

Avslutningsvis vil jeg også si at friskolene bidrar til at man har muligheten til å benytte et privat skoletilbud i Norge, selv om man ikke kommer fra et rikt hjem. Når man legger mer begrensninger på hva slags type friskoler som kan opprettes, innfører man også et større økonomisk skille når det gjelder hvem som har anledning til å benytte andre tilbud enn det det offentlige tilbyr framover. Det er noe som vi i Fremskrittspartiet også er kritisk til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Noe av det beste med landet vårt er små forskjeller og sterke fellesskap. Den offentlige fellesskolen er et av det viktigste bidragene til akkurat det, nemlig at rørleggerdattera og advokatsønnen møtes i samme klasserom på samme gode skole. Men denne ideen om en felles skole for alle, som skal gi ulike mennesker like gode muligheter, har vært under press lenge. Skolene, som så mange andre deler av velferden vår, har over mange år blitt gjenstand for privatisering, markedsretting og konkurransetenkning. Det gjelder i noen grad hvordan den offentlige skolen er styrt, og det gjelder også åpningen for stadig flere private skoler, som er i direkte konkurranse med den offentlige fellesskolen. Det er etablert netto 96 nye privatskoler og blitt 266 færre offentlige skoler de siste ti årene.

De to godkjenningsgrunnlagene som flertallet på Stortinget i dag avskaffer, var nettopp en åpning for privatskoler som tilbyr utdanning i konkurranse med den offentlige fellesskolen. Det vet vi har konsekvenser for skoletilbudet totalt, for det går ut over fellesskolens elevgrunnlag – og antall lærere, ansatte og mengden penger er jo lik og vil derfor gå ut av fellesskolen.

I tillegg handler dette om hva slags skoler vi ønsker oss. Når det åpnes for private skoler som konkurrerer med den offentlige fellesskolen, innebærer det en konkurranse og markedstenkning rundt utdanning som vi i SV ikke ønsker. Det skal ikke spille noen rolle hvilken skole man går på, den offentlige fellesskolen skal være god, og innbyggerne skal kunne stille krav til sine folkevalgte om å utvikle dem til å bli enda bedre. Vi kan ikke la konkurranse og marked få styre mer av utviklingen av Skole-Norge, hvor elevene går fra å være elever til å bli kunder. Vi er ikke der nå, heldigvis, men veien er kort. Det ser vi i andre land, og det ser vi også i andre deler av velferden i Norge. Derfor er det nå riktig å si stopp.

Så er det viktig å si at private skoler fortsatt skal få være et alternativ og et supplement til den offentlige skolen, og skal få tilby utdanning som ikke det offentlige kan eller bør gi. SVs politiske tradisjon er også en politisk tradisjon for å stå opp for den annerledes tenkende, mot det enhetlige. Derfor kommer vi alltid til å forsvare at ideelle skoler, f.eks. med andre pedagogiske retninger, får sin plass i Skole-Norge. Derfor tok vi opp saken om kulturarvskolene, som vi og de rød-grønne partiene ville gi forutsigbare rammer, og som hele komiteen nå sier skal få utvikle seg videre. Det er en seier for tradisjonshåndverk, og det er viktige fag for vår kulturarv og den sirkulære økonomien vi må oppnå i vår tid.

Grunde Almeland (V) []: Venstre mener at det fortsatt bør være rom for friskoler i Norge. Friskoler med viktig fagtilbud eller ulike pedagogiske opplegg gir mer mangfold og valgfrihet for elevene. I tillegg gir de viktig inspirasjon og utgjør et sterkt supplement til det offentlige skoleverket. Samtidig skal den offentlige skolen fortsatt være hovedregelen i Norge. Det er viktig å bygge opp et tilbud som både leverer kvalitet og tilpasset opplæring i den offentlige skolen, men samtidig er friskoler et viktig og godt alternativ for mange som ønsker noe annet enn det den offentlige skolen tilbyr, og bidrar dermed til et større mangfold i skolesektoren. Derfor er jeg skuffet over at regjeringen i forbindelse med framleggingen av denne proposisjonen ikke har varslet noen tiltak for å styrke bredden i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring eller profilskoler i offentlig regi. Forslaget vil derfor være en svekkelse av elevenes opplæringstilbud i friskolene uten en tilsvarende styrking av tilbudene i den offentlige skolen.

Siden 2011 er det bare opprettet én skole med videregående opplæring i yrkesfaglig utdanningsprogram som friskole, nemlig Campus BLÅ videgående skole i Brønnøysund. Campus BLÅ ble etablert etter at man i tre år hadde forsøkt å få opprettet lignende opplæringstilbud i fylkeskommunen. Et samlet næringsliv, sammen med kommunene på Sør-Helgeland, støttet skolen fordi det er stort behov for denne typen kompetanse. Det er også verdt å merke seg at regjeringspartiene lokalt var sterke støttespillere i etableringsfasen.

Andre skoler som rammes av regjeringens forslag, er de tre kulturarvskolene Hjerleid Handverksskole, Plus-skolen og Møbelsnekkerskolen, som sikrer undervisning i små tradisjonshåndverksfag, og jeg kunne fortsatt her. Disse utdanningsprogrammene er avgjørende for rekrutteringen til mange av de verneverdige fagene, men også for å ivareta en håndverkstilnærming innenfor større yrkesfag, som f.eks. lafting og dekormaling.

Jeg er glad for at regjeringspartiene har gjort en delvis snuoperasjon i forbindelse med akkurat disse skolene, slik at de også i framtiden kan søke om å få utvidet skolene sine med yrkesfag som ikke faller inn under tradisjonshåndverksfagene, når det er nødvendig for å sikre kompetanse i tradisjonshåndverk innenfor de bredere fagene. Jeg skulle bare ønske at regjeringspartiene hadde den samme fleksibiliteten overfor andre skoler også.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Min farfar vokste opp ikke så langt fra Stortinget. Jeg tror han akkurat ville hatt rett på pendlerbolig – ikke at det noen gang var aktuelt. Som tolvåring førte reell fattigdom til at han måtte slutte på skolen, og han ble sendt på legd. Det vil si at han jobbet i skogen i førti minusgrader fra han var tolv år. Hans drøm var å bli ingeniør. Det var aldri oppnåelig. Budskapet til oss to generasjoner etter var: Gå på skole, ta utdanning! Hans største seier var at man i fellesskap hadde bygget opp en skolesektor som var tilgjengelig for alle.

Nedbyggingen av fellesskolen handler om så mye mer enn bare akkurat skolen. Det er distriktspolitikk, det er utjevningspolitikk, og det handler også om at vi er nødt til å sørge for at fylkeskommunen har nok midler til å tilby gode tilbud til elevene sine, også der det ikke bor like mange som det gjør f.eks. i Oslo. Det koster mer å ha gode fagskoletilbud i distriktene enn det koster å ha studiespesialisering i storbyene. Nedbyggingen av fellesskolen åpner opp for at de private aktørene kan tilby det som bør tilbys innenfor fellesskolen. Vi kan ikke ha en utvikling hvor vi igjen kanskje ender opp med et klasseskille hvor noen kan ta utdanning, og andre ikke kan.

Statsråd Tonje Brenna []: En forutsetning for at Norge skal være et land med små forskjeller, store muligheter og høy tillit, er en sterk offentlig fellesskole, hvor barn og unge med ulik bakgrunn møtes og lærer sammen. Det blir ikke mindre viktig framover. Samfunnet vårt blir stadig mer sammensatt og mangfoldig. Skal framtidens generasjoner utvikle respekt og toleranse for ulike kulturer og se muligheter i mangfold, må klasserommene våre speile nettopp det mangfoldet. Den utviklingen vi har sett de siste årene, med mer privatisering, har pekt i en annen retning. Under Solberg-regjeringen ble det opprettet nesten 30 pst. flere privatskoler, eller nær én ny privatskole i måneden.

Vi inviterer Stortinget til å være med på en helt nødvendig kursendring. Som det står i Hurdalsplattformen, og som det også ble varslet tydelig før valget i fjor, vil regjeringen stramme inn privatskoleloven ved å fjerne profilskoler og yrkesfagopplæring som godkjenningsgrunnlag for statstilskudd og styrke lokale folkevalgtes muligheter til å si nei til nye privatskoler eller utvidelser ved eksisterende skoler. Samtidig vil vi videreføre godkjenningsgrunnlaget for skoler som i større grad er reelle supplement til den offentlige fellesskolen, som Montessori-skoler, Steinerskoler, livssynsskoler, internasjonale skoler o.l. Vi foreslår også å kalle en spade for en spade og endre navnet på loven fra friskoleloven til privatskoleloven. Det er ikke sånn at den offentlige skolen er ufri, mens de private skolene er frie.

Jeg har merket meg at komiteen i en flertallsmerknad mener at endringene ikke skal være til hinder for at det i særlige tilfeller kan godkjennes økt elevtall og nye tilbud ved eksisterende skoler godkjent på de to grunnlag som foreslås tatt ut av loven. Flertallet i komiteen forutsetter at dette skal skje dersom det er nødvendig for å ivareta lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov, og er i tråd med en anbefaling fra lokale folkevalgte organ. Jeg syns at innholdet i flertallsmerknaden er balansert godt og vil følge dette opp ved behandling av søknader.

Det er i dag tre private videregående skoler som tilbyr opplæring i det vi omtaler som tradisjonshåndverksfag. Det er Hjerleid Handverksskole, Plus-skolen og Møbelsnekkerskolen. Disse omtales gjerne med samlebetegnelsen «kulturarvskoler». Jeg merket meg at en samlet komité foreslår en endring i loven, slik at begrepet «verneverdig» tas ut av godkjenningsgrunnlaget i lovens bokstav g. Godkjenningsgrunnlaget vil dermed være tradisjonshåndverksfag. Jeg er enig med komiteen i at en slik lovendring vil gi rom for å godkjenne opplæringstilbud som sikrer muligheten for helhetlig opplæringstilbud innenfor tradisjonshåndverk ved den enkelte skole som tilbyr slike fag i dag.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: I denne saken har regjeringspartiene måttet tåle sterk kritikk, og jeg registrerer at regjeringspartiene i Stortinget forsøker å komme kritikerne i møte med litt oppmykende merknader. Det gjelder bl.a. den merknaden som statsråden viste til, hvor det ble sagt at dette forbudet ikke skal være til hinder for at det i særlige tilfeller kan godkjennes økt elevtall og nye tilbud ved disse skolene. Samtidig sier man at dette forutsetter en lokal og regional støtte.

For å være helt konkret: Betyr det at svaret er nei hvis Campus BLÅ ønsker å utvide sitt tilbud med flere elevplasser eller nye tilbud, og Nordland fylkeskommune sier nei fordi de har et tilsvarende eller lignende tilbud 30 mil unna? Eller er det slik at statsråden vil føle seg fri til å kunne imøtekomme tilbudet selv om Nordland fylkeskommune er imot?

Statsråd Tonje Brenna []: Representanten Sanner har selv vært statsråd for det samme departement som jeg er i, og vet utmerket godt at det også ligger skjønnsmessige vurderinger til grunn for disse enkeltsøknadene. Så å forskuttere det nå kommer jeg ikke til å gjøre.

Men jeg registrerer at representanten ofte stiller spørsmål knyttet til Campus BLÅ, så jeg har lyst til å legge til tre ting. For det første vil Campus BLÅ kunne fortsette å drive videre, og det antar jeg at representanten mener er godt nytt. For det andre er det som nå skjer, at det ikke automatisk blir ja på spørsmålet om Campus GRØNN kan etablere seg rett ved siden av som en identisk skole. Det antar jeg at også Campus BLÅ vil mene er fornuftig, for det ville ha medført ytterligere konkurranse. For det tredje, og egentlig aller viktigst, har Nordland fylkeskommune en helt annen oversikt knyttet til tilbudet for hele skolestrukturen regionalt, og også et ansvar for å formidle lærlinger til læreplasser og til å ha nok læreplasser. Det perspektivet går tapt når vi etablerer flere privatskoler, og det er det vi nå forsøker å gjøre noe med.

Jan Tore Sanner (H) []: Nå er det faktisk slik at det næringslivet som skal motta denne arbeidskraften, er de som har brent for denne skolen, mens Nordland fylkeskommune sier nei.

Regjeringspartiene her i Stortinget har åpenbart større forkjærlighet for fylkeskommunen enn for elevenes rett til å velge skole og ikke minst det lokale næringslivets behov for arbeidskraft. Jeg snakker gjerne også om Norsk Restaurantskole, som har en fullføringsprosent på 95 mens landsgjennomsnittet ligger på under 60. Den offentlige skolen har noe å lære av disse friskolene.

Men tilbake til Campus BLÅ og deres ønske om å utvide, hvis de ønsker det. Arbeiderpartiet varslet i valgkampen at fylkeskommunen skulle få vetorett. Er det slik at regjeringen nå ikke ønsker å innføre en slik vetorett for fylkeskommunen, og at man ønsker å opprettholde den skjønnsmuligheten, slik at Campus BLÅ kan få muligheten til å utvide hvis de måtte ønske det, selv om Nordland fylkeskommune er imot?

Statsråd Tonje Brenna []: Vi har sagt at vi skal komme tilbake til Stortinget med andre forslag som kan bidra til at man lokalt har større innflytelse over etableringer og endringer av dette, og det kommer vi selvfølgelig til å gjøre. Så vil jeg si at jeg synes det er påfallende hvordan Høyre til stadighet kommer tilbake til at private yrkesfaglige skoler må etableres fordi det er et rop fra næringslivet.

Under den borgerlige regjeringen ble det etablert tre slike skoler, og da er det jo ikke rart at det er de tre eksemplene som hele veien trekkes fram. Det forteller meg at det ærlig talt ikke er sant at dette er et så stort rop fra næringslivet. Så vil jeg også påstå at det ikke er helt tilfeldig hvem det er som fullfører og består videregående opplæring. Dessverre vet vi at økonomi og utdanning i familien har mye å si for den enkeltes mulighet til å lykkes i våre skoler. Derfor er det kanskje ikke helt tilfeldig at det også er barn fra familier som har råd til å betale flerfoldige tusen kroner i skolepenger, som også er de som fullfører i størst grad. Jeg tror ikke det handler om kvaliteten på opplæring, men at dette nettopp bidrar til å selektere mellom barna våre.

Jan Tore Sanner (H) []: Heldigvis var resultatet av åtte år med borgerlig regjering at flere elever fullfører, flere velger yrkesfag, og at de elevene med det svakeste utgangspunktet er de som løfter seg mest. Det er jeg stolt av, og det viser vår satsing på skolen – på den offentlige skolen.

Allerede i dag er det ikke noen automatikk i at man får godkjent en søknad om etablering av skole. Hvis det er slik at den skolen undergraver den offentlige skolen, kan Utdanningsdirektoratet og i siste instans statsråden si nei. Så jeg oppfatter det som godt nytt hvis det er slik at statsråden nå varsler at det vil bli opprettholdt et skjønn i vurderingen av søknadene, og at man har gått bort fra det løftet som Arbeiderpartiet ga i valgkampen, nemlig om å gi lokale og regionale myndigheter et veto.

Statsråd Tonje Brenna []: Det jeg ærlig talt gjorde, var å bekrefte at jeg kommer til å komme tilbake til Stortinget med flere forslag som kan bidra til å styrke lokale folkevalgtes mening om hvilke skoler som kan etableres. Så det jeg bekreftet, var vel egentlig det motsatte av det representantens konklusjon var.

Det kommer til stadighet som et argument fra Høyre at det ikke er så farlig om det etableres noen private skoler fordi brorparten av elevene går i den offentlige skolen. Jeg vil egentlig snu på det og si at utgangspunktet skal være at alle våre elever har et godt tilbud og mulighet til å lykkes i skolen, og det er jeg ikke villig til å risikere å gamble med. Derfor mener jeg at vi må bruke all vår innsats på å gjøre all utdanning til alle våre barn best mulig. Derfor er jeg opptatt av at vi konsentrerer kreftene våre i den offentlige skolen, hvor brorparten av elevene går, og hvor min ambisjon er at flertallet også skal gå i framtiden.

Himanshu Gulati (FrP) []: En rekke søknader lå til behandling i fjor og ble satt på vent eller frys, og flere av dem som søkte i fjor, vil nå trolig ikke få godkjent sine søknader på grunn av endringene som blir vedtatt. Så har statsråden både tidligere og nå sagt noe om at hun har som ambisjon at det offentlige skal kunne ha et godt tilbud, som også ivaretar mer enn det kanskje gjør i dag. Mitt spørsmål er derfor om statsråden har en plan for hvordan det offentlige skal utvide sitt tilbud, eller om det er opp til lokale initiativ og kanskje andre tilfeldigheter, slik at man risikerer at mange av dem som i dag har søkt, ikke får godkjennelse for et tilbud som kanskje ikke vil komme på plass fra det offentlige de nærmeste årene.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er opptatt av at vi bruker ressursene våre best mulig. Å bruke ressursene best mulig handler om å gi et best mulig utdanningstilbud til våre barn og unge. Det mener jeg står i ganske sterk kontrast til at skolene f.eks. skal bruke mer tid på å konkurrere om elevene. Nettopp derfor er det regjeringen legger fram forslag om, å slutte med etableringen av privatskoler som tilbyr det samme som den offentlige skolen gjør, men å videreføre mulighetene til å etablere og fortsette å drive reelle supplement til den offentlige skolen. Det bidrar til et mangfold og gjør at elever kan velge hvor de vil gå.

Jeg mener at det de borgerlige undervurderer i denne saken, er at man egentlig har en slags dobbeltbetaling for privatskoler. I Norge finansierer vi utdanningen over skatteseddelen, og samtidig sier man at det er nærmest et mål i seg selv at stadig flere skal betale mangfoldige tusen kroner for å gå på en skole som allerede er finansiert over skatteseddelen. Det mener jeg er urimelig og burde være helt unødvendig.

Himanshu Gulati (FrP) []: Ut fra det svaret tolker jeg det som at statsråden ikke har en plan for å opprette de tilbudene som det er søkt om å få opprette. Mitt spørsmål nummer to handler om de kronene som det offentlige hadde brukt på de skolene som har lagt inn en søknad, men som nå trolig ikke blir godkjent. Kan statsråden love at det i hvert fall er det samme som brukes på å styrke den offentlige skolen i neste års budsjett?

Statsråd Tonje Brenna []: Den største skolepolitiske satsingen til den borgerlige regjeringen var å doble overføringen til de private skolene. Samtidig erfarte den offentlige skolen langt på vei det motsatte, nemlig at kommuneøkonomien ble dårligere, og at muligheten til å tilby variert undervisning, ansette flere lærere, gjøre de grepene det var sårt behov for å få gjort, ikke var til stede. Derfor mener jeg at det er ganske interessant at denne regjeringens styrking av kommunesektoren tilsvarer omtrent den samme økningen som det de borgerlige ga til de private skolene – på et sted mellom 2 og 3 mrd. kr. Jeg mener det er riktig at når man bruker 2 til 3 mrd. kr ekstra på å styrke skolen, bør det komme alle elevene våre til gode, ikke bare dem som går i de private skolene. Det kommer regjeringen til å fortsette å jobbe for at vi får til også i årene som kommer.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi har tre små skoler som tilbyr utdanning i viktige tradisjonshåndverk for norsk kulturarv, som eksempelvis båtbyggerfaget. I behandlingen av denne saken har vi sikret at skolene fortsatt får mulighet til å utvikle seg, gjennom å endre på et av godkjenningsgrunnlagene, som statsråden var inne på i sitt innlegg. Men skolene er også mellom barken og veden når det gjelder finansiering på grunn av regelverket. De får ikke den finansieringen som trengs for å drifte skolene videre, og enkelte av dem melder om at skolen nå drives for private sparepenger og med lånt privat utstyr.

I innstillingen skriver de rød-grønne partiene og flertallet at regjeringen varsler at den har startet arbeidet med å se på ulike tiltak som kan sikre gode rammebetingelser og forutsigbarhet for disse skolene. Mitt spørsmål er om det også vil bety en god og forutsigbar finansiering før, og jeg understreker før, en eller flere av disse skolene ikke lenger klarer å holde det hele flytende.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tar med meg alle flertallsmerknader og anmodninger fra Stortinget i det videre arbeidet med hele dette sakskomplekset. Så mener jeg at representanten er inne på noe viktig med tanke på at håndverksfag eller verneverdige fag er et viktig supplement til den offentlige skolen. Jeg mener også at Norge har en egeninteresse av å ta vare på de håndverkstradisjonene, og at det er bra at unge mennesker ønsker å utdanne seg innenfor dem. Så er det helt riktig, som representanten sier, at det står i flertallsmerknadene at vi skal gå i gang med å se på hvordan vi kan sikre denne finansieringen. Det kommer jeg lojalt til å følge opp og kommer tilbake til Stortinget med et forslag til løsning.

Presidenten: Replikkskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Lise Selnes (A) []: For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er kulturarvskoler viktig. Det slo vi fast i Hurdalsplattformen. Kulturarvskolene Hjerleid Handverksskole, Plus-skolen og Møbelsnekkerskolen tilbyr også fag som Norge har forpliktet seg til gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Disse skolene ivaretar gjennom sine utdanninger et viktig bidrag til kulturarven og krever en særskilt oppmerksomhet, slik de nå også får i denne proposisjonen.

Hjerleid Handverksskole, som er den ene av disse tre skolene, utdanner ungdom innenfor verneverdige fag som treskjæring, smiing og møbelsnekring. I tillegg til kompetanse i å skape nytt får disse elevene kompetanse som kan være viktig i forvaltningen av verneverdige bygg. Kompetansen som denne skolen og de andre gir, vil være med på å videreføre kunnskap og videreutvikle fagfelt vår kulturarv er avhengig av. Disse skolene er med på å ivareta både vår immaterielle og vår materielle kulturarv.

I Hurdalsplattformen presiseres det også at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil innføre en særskilt grunnfinansiering for kulturarvskoler og sikre at skolene også kan ta inn voksne uten rett til videregående opplæring i disse fagene.

I debatten rundt kulturarvskolene og i arbeidet med denne proposisjonen har fokuset vært på om dette gir skolene anledning til å gi et fullverdig opplæringstilbud til elevene. Komiteens enstemmige forslag ivaretar dette og er med på å skape den tryggheten våre tre kulturarvskoler fortjener å ha.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Hastverk er lastverk, heter det, og det er synd at regjeringen haster slik med å gjennomføre unødvendige endringer i friskoleloven. Heldigvis lyttet regjeringspartiene til slutt til de mange advarslene som kom etter framlegget av lovforslaget, slik at den nye loven ikke setter full stopp for videre utvikling av de tradisjonsrike og viktige håndverksskolene.

Det er spesielt at de frittstående skolene sees på som en trussel mot den offentlige skolen, og ikke som det de faktisk er, nemlig en berikelse av Skole-Norge. Framfor å skremme med konsekvensene av flere friskoler burde regjeringen være mer opptatt av hva de bidrar til, nemlig å innfri behovet for mer kvalifisert arbeidskraft, sørge for at flere elever fullfører og består, tilby utdanningsprogrammer det offentlige ikke selv klarer å levere, og ivareta kulturarv og tradisjonshåndverk. Friskolene har skapt en rekke attraktive tilbud i samarbeid med stiftelser og næringsliv. Det bør heies på, ikke sables ned.

Det er stor forskjell på private skoler og frittstående skoler. Å endre navnet på loven bekrefter det vi i Høyre har sagt lenge: Det viktigste for regjeringspartiene er ikke kvalitet, innhold eller resultat. Det viktigste er om skolen er offentlig eller privat – hvem som eier og driver den.

Det ble raskt tydelig at forslaget ville hindre kulturarvskolene i å utvikle et fullverdig opplæringstilbud til elevene som tar tradisjonelle håndverksfag. Dette har nå regjeringspartiene innsett, og jeg er glad for at skaden som kunne oppstått som følge av regjeringens hastverk med å begrense friskolene, ble begrenset i siste liten. Dovre hadde ikke vært det samme uten Hjerleid, og Hjerleid hadde ikke kunnet utviklet seg til den skolen den er i dag, dersom regjeringens prioriterte politikk var gjeldende. Det er ganske spesielt, for Hjerleid er jo selve bildet på det vi alle er så stolte av og glade i: vår felles kulturarv, kunnskap som spres, og tas vare på, arbeidsplasser som etableres i distriktene, og folk som ønsker å gå på skole, studere og etablere seg utenfor de store byene.

Spesielt er det også at regjeringen med denne loven setter en effektiv stopper for etableringen av Dovre Enspire. Det ville vært et veldig bra tilskudd i Nord-Gudbrandsdalen og bidratt til mangfold og valgfrihet. Man ønsket å sette ekstra fokus på kulturarv og tradisjonsfag også på grunnskolenivå, altså å ta vare på Gudbrandsdalens store stolthet. Det får man ikke lov til nå. Det som framstår mest spesielt og helt uforståelig for meg, er at dersom man i søknaden endrer det til å være en kristen skole, eller man får en alternativ pedagogikk, da synes Arbeiderpartiet og Senterpartiet det er ok.

Mangfold og valgfrihet blir aldri feil. Frittstående skoler er en berikelse, ikke en trussel. Det er å håpe at regjeringen vil ta seg tid til å hente inspirasjon fra friskolene i tiden som kommer.

Torleik Svelle (Sp) []: Skolen er hjertet i ethvert lokalsamfunn. Vi i Senterpartiet tror på en sterk fellesskole der alle kan møtes og knyte vennskapsbånd og lære av hverandre. Det er viktig at vi har gode skoler over hele landet, der folk bor, og det er viktig for oss at elevene skal få lov til å være på skolen og bruke tid på skolen, ikke bruke mest mulig tid i buss.

Det er lange tradisjoner i Norge for å ta vare på den offentlige skolen, men det er også lange tradisjoner i Norge for å ha skoler med litt alternativ pedagogikk, litt andre måter å gjøre ting på, som et godt supplement til den offentlige skolen – skoler som sikrer foreldre og elever en reell valgfrihet til å velge noe annet dersom det statlige ikke passer.

Den reguleringen som vi legger fram i dag, handler ikke om skoler som er et supplement. Reguleringen handler om skoler som er i direkte konkurranse med det offentlige. Når en privat skole tar elever ut av den offentlige skolen, gir vi ikke bare noen elever rett til å velge. Vi fratar en hel rekke elever mulighet til å velge den skolen som er der de bor. Et helt konkret eksempel på dette er danselinja på Vinstra, som har blitt lagt ned fordi en konkurrerende skole har tatt opp i seg elevene. De som bor på Vinstra, må da pendle langt for å gå på den skolen de egentlig vil, fordi noen tok fra dem muligheten til å velge. Dette er ikke alltid svart-hvitt, og man må ha unntak, og man må også ha gode muligheter til å lytte til lokale folkevalgte og lokalt næringsliv, sånn som man f.eks. åpner for å gjøre med Campus BLÅ.

Jeg ble litt overrasket da jeg hørte Venstres innlegg om kulturarvskolene i stad, for det er ingen tvil om at regjeringen holder det de har lovet i Hurdalsplattformen og leverer, med det som er framlagt her i dag. Vi holder våre løfter og satser på skoler som har en helt unik kompetanse, med kulturarvskolene. Det betyr mye for både skolene og lokalsamfunnet der disse skolene ligger. Hjerleid på Dovre har gitt mye til samfunnet, og det skulle jammen bare mangle at samfunnet også gir noe tilbake igjen. Vi er også tydelig på hva som kommer. Det kommer både finansiering som er forutsigbar, og vi varsler at skolene skal få ta inn voksne elever.

Jorodd Asphjell (A) []: Det har vel aldri vært noen tvil om hvor Arbeiderpartiet og regjeringen har stått i sitt syn på det å åpne for flere privatskoler. Vi vil gi alle, uavhengig av bakgrunn, muligheten til å være sammen og lære sammen i fellesskolen, som er viktig og nødvendig for å bygge gode og sterke fellesskap, både sosialt, faglig og kulturelt. Gjennom en sterk offentlig og mangfoldig fellesskole reduserer vi forskjeller i samfunnet, bygger tillit mellom enkeltmennesker og lokalsamfunn. Fellesskolen er rett og slett det fineste vi har i vårt samfunn.

For regjeringen og Arbeiderpartiet er det viktig at fellesskolen skal gi elevene gode fagkunnskaper, ferdigheter og et bredt grunnlag for videre studier, arbeid og deltakelse. I Hurdalsplattformen har regjeringen slått fast at vi vil stramme inn privatskoleloven ved å fjerne profilskoler og yrkesfagopplæring som godkjenningsgrunnlag for statstilskudd. Allerede i behandlingen av Prop. 84 L for 2014–2015 fra regjeringen Solberg advarte vi mot at innføring av nytt godkjenningsgrunnlag for bl.a. profilskoler ville åpne for en omfattende privatisering av skolen. Arbeiderpartiet var derfor sterkt imot en ytterligere liberalisering av friskoleloven som kan føre til økt segregering og økt ulikhet i skoletilbudet.

Fremskrittspartiet reiser til Sverige og viser til hvilket samfunn vi ikke skal ha når det gjelder innvandring – de viser til Sverige og hvordan segregering har oppstått – men når det gjelder dette, er de plutselig for den typen samfunnsutvikling. Det er litt merkelig.

Veksten i antall privatskoler bekrefter det vi advarte mot. Vi vil styrke lokale og regionale folkevalgtes mulighet til å si nei til nye privatskoler og utvidelse av eksisterende og vil heller bruke pengene på en god offentlig fellesskole for alle.

Samtidig vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet vise til at private skoler som tilbyr tradisjons- og håndverksfag, er viktige bærere av kulturarven i Norge. Disse nisjeskolene sikrer formidling av historisk kompetanse, fagkunnskap og ferdigheter gjennom tilbud som gjerne ikke finnes i den offentlige fellesskolen. Det er viktig at vi har framtidig kompetanse om forvaltning av historiske bygg, tekstiler og farkoster, slik at viktig kunnskap om restaurering og tilvirkning ikke dør ut, men blir videreført og videreutviklet. Kulturarvskolen på Hjerleid, Plus-skolen og Møbelsnekkerskolen sikrer i dag viktig undervisning i små tradisjonshåndverk. Dette er fag som Norge har forpliktet seg til å ivareta gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Undervisningstilbudet ved disse skolene dekker ikke bare de små, verneverdige håndverksfagene, men også undervisning med en håndverkstilnærming innenfor de større yrkesfagene. Skolene gir ungdom og voksne verdifull kunnskap de kan lage seg et framtidig levebrød av.

Øystein Mathisen (A) []: Jeg tror det må være ganske lenge siden det har vært så mye debatt om linjestrukturen i Nordland fylkeskommune i stortingssalen. Selv om det var veldig spennende å høre tidligere kunnskapsminister og dagens kunnskapsminister diskutere denne linjestrukturen, tror jeg fortsatt at det er fylkespolitikerne, næringslivet, arbeidsgivere og arbeidstakere i Nordland som er de som har best kunnskap når det gjelder å sørge for at vi får et linjetilbud som svarer til deres behov, og det fylkeskommunen har muligheten til å gi. Derfor mener jeg at debatten om linjetilbudene på Campus BLÅ passer best i fylkestingssalen i Nordland.

Det nevnes avstander. Avstandene i Nordland er en av grunnene til at dette er en debatt som må tas lokalt. Selv måtte jeg flytte på hybel for å gå på videregående på grunn av at avstandene er store. Tilbudet i Brønnøysund gjør at folk må reise langt for å ta den linja, men det måtte de også ha gjort hvis en nyetablering der hadde ført til en nedleggelse eller endring av linjetilbudet andre steder. Det er en viss mengde kompetanse som må til, og dette kan få konsekvenser for andre ungdommer i andre deler av fylket.

I denne debatten har Høyre, representanten Sanner, trukket fram lokal støtte fra ordførere i Sør-Helgeland til dette prosjektet. Hvem han hører på, er nå litt ut fra situasjonen. For noen år siden var det en etablering av en privat ungdomsskole i Bodø, der jeg satt som lokalpolitiker i bystyret. Bystyret hadde en negativ uttalelse og klaget til departementet på at man ikke ønsket etablering. Likevel ble man overstyrt. Så i denne saken kan det virke som at man er litt selektiv med hensyn til hvor man tar lokale råd, og hvem man følger i disse rådene.

Jeg mener likevel at fylkeskommunen og kommunene må styrke sin stemme for å kunne påvirke det linjetilbudet som passer best med behovene til kommunene og behovene til næringslivet.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det snakkes varmt – og rørende, må jeg si – om håndverksskolene. Det er veldig bra, for det er veldig viktig. Men det er også viktig at historiefortellingen blir riktig, og det er altså ikke slik at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Hurdalsplattformen hadde samme rørende omtanke for f.eks. håndverksskolen på Hjerleid. Det er nemlig slik at dersom friskoleloven hadde blitt vedtatt som regjeringen la den fram, ville ikke Hjerleid kunne blitt etablert som sådan, og den eksisterende skolen kunne ikke blitt utviklet med nye tilbud. Det er en sannhet.

Det var så sent som rundt 17. mai at dette gikk opp for regjeringspartiene. Det er en grunn til at vi har mast om at dette er viktig å få på plass. Hjerleid har godkjenning for vg1, håndverk, design og produktutvikling, som eneste tilbud i Innlandet, og vg2, trearbeid, tømrer, overflateteknikk, søm og tekstilhåndverk – fem tilbud med vekt på tradisjonelle teknikker og godkjent etter bokstav h, yrkesfaglig profil, i loven. Med den foreslåtte endringen som regjeringen la fram, ville det ikke vært mulig, for regjeringen foreslo å fjerne hele det punktet. Så den rørende omtanken er det fint kommer nå, og det er vi takknemlige for. Men jeg viser til det jeg sa i stad, hastverk er lastverk, og jeg håper at en i det videre kan ta seg litt bedre tid når en gjør omfattende endringer i lovverket.

Representanten Svelle viser til danseelever på Vinstra og mener at en friskole har tatt elevene fra danselinja på Vinstra. Til det vil jeg si, som jeg sa i stad: Mangfold og valgfrihet blir aldri feil. Senterpartiet har en evig tro på at dersom vi bare gjør alt i offentlig regi, og fylkeskommunen får lov til å bestemme, blir det flere folk. Det er ikke mangel på tilbud eller omfanget av tilbud som er problemet, det er mangel på elever. Da tenker jeg som så: Kanskje hadde det vært lurt å satse på mangfold og muligheten til selv å velge? Kanskje ville distriktene da bli mer attraktive?

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg merket meg at representanten Asphjell, da han skulle argumentere for dette forbudet man nå legger ned mot profilskoler og yrkesfaglige videregående skoler, sa at det handler om tillit og små forskjeller. Jeg skulle gjerne fått en forklaring på hvorfor tre yrkesfaglige friskoler er en trussel mot tilliten, samholdet og et samfunn med små forskjeller. Her er det mye stråmannsargumentasjon. Man er åpenbart imot friskoler, og det er greit nok, men det er nå litt merkelig at det er de yrkesfaglige videregående skolene og profilskolene man nå velger å nedlegge et forbud mot.

Jeg merket meg også at statsråden i replikkordskiftet med meg hadde en historiefortelling om at kommuneøkonomien hadde vært så stram at det hadde gått ut over de offentlige skolene i vår regjeringsperiode. Da vil jeg henlede oppmerksomheten på hva som står i revidert nasjonalbudsjett, som er lagt frem av regjeringen Støre. Der uttaler Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen:

«Det har vært høy vekst i kommunesektorens inntekter over flere år, og den økonomiske situasjonen i sektoren var god ved inngangen til 2022.»

Det er på tide at man nå kommer ut av valgkampargumentasjonen, hvor det var sultefôring av kommunene, og at man nå begynner å lese sine egne dokumenter fra regjeringen, hvor det slås fast at kommuneøkonomien var solid ved inngangen til 2022, og at det har vært god vekst i kommunesektoren over flere år. Med andre ord: Man kan ikke bruke det som et argument for at rød-grønne politikere eventuelt sultefôrer de kommunale skolene. Tvert imot trenger vi alternativene.

Og når statsråden viser til at det ikke kan være så skrikende behov for yrkesfaglige friskoler når det kun er tre stykker – vel, da kan man jo snu på det og si at da kan det vel ikke være så farlig heller. Da kan det ikke være slik at det er disse tre, eller kanskje fem, yrkesfaglige skolene som skulle være en trussel mot den offentlige skolen.

Lytter vi litt til hva næringslivet selv sier, ser vi at det er et skrikende behov for flere fagarbeidere. Her tas det lokale initiativ med næringslivet i spissen for å få på plass den kompetansen som fylkeskommunene ikke klarer å få på plass. Da bør vi si: Ja, her trenger vi alle gode krefter, her trenger vi et offentlig-privat samarbeid for å gi ungdom utdanningsmuligheter og næringslivet den kompetansen de har behov for.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Elise Waagen (A) []: Jeg har behov for å rette opp historiefortellingen rundt kulturarvskolene. Den som har lest proposisjonen, ser tydelig at regjeringen omtaler ambisjonene for det videre arbeidet med kulturarvskolene. Det framgår også tydelig av regjeringserklæringen at vi nettopp skal styrke finansieringen og gjøre det enda bedre og lettere å styrke disse skolene. I proposisjonen peker vi videre på den neste runden som kommer om privatskoleloven. Det er nettopp her vi også hadde tenkt å gjøre et godt stykke arbeid med kulturarvskolene.

I likhet med et flertall i komiteen er vi utålmodige. Vi ønsker å få på plass et lovgrunnlag som gjør det mulig for disse skolene å utvikle seg. Nettopp derfor ventet vi ikke, vi fikk på plass dette nå. Hadde man lest proposisjonen, hadde man sett at dette ikke er en retningsendring i regjeringens politikk. Vi har vært tydelige og pekt på at dette er et arbeid som er satt i gang, og som vi kommer til å levere på.

Da vi gikk til valg, var vi krystallklare på at vi skulle styrke den offentlige skolen framfor å opprette flere privatskoler. Med en god offentlig skole og et sterkt offentlig utdanningssystem kan vi redusere forskjellene. Det er dyrere både for det offentlige og for foreldrene med privatskole. Det er ikke noen grunn til at foreldre skal måtte betale tusenlapper for at ungene skal gå i privatskoler, når man har muligheten til å styrke tilbudet gjennom den offentlige skolen.

Jeg mener at det å møtes i klasserommene på tvers av kulturer, på tvers av bakgrunn og på tvers av verdier er noe av det fineste med fellesskolen vår, og at det er med på å fjerne barrierer. Som representanten fra Høyre tok opp, er det også med på å skape tillit mellom oss. Selv om Høyre trekker fram to yrkesfagskoler, er det sånn at nesten en av ti elever i videregående skole går i privatskole. Det har vært en markant økning i elever som går i profilskoler. Dette er med på å svekke den offentlige skolen.

Det er ikke noe likhetstegn mellom privatskoler og mangfold. Dette mangfoldet er det fullt mulig å skape innenfor den offentlige skolen. Det er nettopp derfor vi nå går i gang med en ungdomsskolereform og har startet arbeidet med et reelt yrkesfagløft – en god skole skal være tilgjengelig for alle, ikke bare for de få.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Votering, se onsdag 1. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel