Stortinget - Møte fredag den 10. juni 2022

Dato: 10.06.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Stortinget går då til votering og startar med sakene frå torsdag 9. juni.

Votering i sak nr. 1, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), Representantforslag om å forlenge strømkompensasjonen, Representantforslag om å bygge opp en kraftfull norsk havvindsatsing, Representantforslag om energipolitikk for fremtiden, Representantforslag om hurtigspor for flytende havvind, Representantforslag om uavhengige konsekvensutredninger i vindkraftsaker og Representantforslag om energi for fremtiden (Innst. 446 S (2021–2022), jf. Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022), Dokument 8:136 S (2021–2022), Dokument 8:138 S (2021–2022), Dokument 8:171 S (2021–2022), Dokument 8:190 S (2021–2022), Dokument 8:217 S (2021–2022) og Dokument 8:222 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 1, torsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 158 forslag.

Det vert votert over forslaga nr. 154 og 155, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 154 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en differensiert produksjonsavgift på vindkraft der vindkraftutbygginger som fører til betydelige naturinngrep ilegges en avgift som tilfaller staten, mens vindkraftutbygging som ikke fører til nye naturinngrep tilfaller kommunene.»

Forslag nr. 155 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en differensiert produksjonsavgift på vindkraft der vindkraftutbygginger som fører til betydelige naturinngrep ilegges en høyere avgift enn vindkraftutbygginger med lave naturkonsekvenser.»

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 97 mot 3 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.51.20)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 157, frå Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ha Parisavtalen og lov om klimamål, samt hensynet til klimarisikoen for norsk økonomi, som rammer for videreutviklingen av norsk petroleumsvirksomhet og begrense fremtidige lisenstildelinger til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i modne områder.»

Votering:

Forslaget frå Kristeleg Folkeparti vart med 99 røyster mot 1 røyst ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.51.36)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 151–153, frå Raudt.

Forslag nr. 151 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke fremme forslag om å innlemme Norge i fjerde energimarkedspakke.»

Forslag nr. 152 lyder:

«Stortinget ber regjeringen framover legge fram alle konsesjonssøknader om nye kraftledninger på transmisjonsnettet som binder sammen ulike prisområder, eller oppgradering av eksisterende kraftledninger på transmisjonsnettet som binder sammen ulike prisområder til økt spenning, for Stortinget.»

Forslag nr. 153 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et nasjonalt industrifond for klima som gjør strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge, på måter som også sikrer at utslipp kuttes.»

Votering:

Forslaga frå Raudt vart med 96 mot 5 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.51.51)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 146 og 147, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 146 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2023 øke bevilgningene til energitiltak i husholdningene til minst 1 mrd. kroner.»

Forslag nr. 147 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en omstillingsavgift på all olje- og gassproduksjon, som blant annet skal brukes til utvikling av mer fornybar energi.»

Votering:

Forslaga frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 94 mot 6 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.52.07)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 148–150, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 148 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at finansiering av energitiltak rettet mot husholdninger med lav inntekt gjennom Husbanken ikke skal tas fra Enovas bevilgninger, men finansieres med egne, øremerkede midler.»

Forslag nr. 149 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et tilpasset konsesjonsforløp for nærvind, mindre vindkraftprosjekter på allerede etablerte industriområder eller i andre utbygde områder, slik at de raskere kan etableres. I den forbindelse ber Stortinget regjeringen vurdere om dette skal legges inn som en forenklet prosess under energiloven og plan- og bygningsloven.»

Forslag nr. 150 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en samarbeid med EU og Storbritannia om en felles energiavtale med mål om raskere omstilling og økt utveksling av fornybar energi mellom Norge og Europa.»

Votering:

Forslaga frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 93 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.52.23)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 141 og 143–145, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 141 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og opprette en statlig enhet som har til formål å kjøpe kraft direkte fra produsentene for å videreselge den i langtidskontrakter til husholdninger og næringsliv.»

Forslag nr. 143 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle havvind på norsk sokkel der hybridkabler kun kan benyttes dersom de bidrar til netto kraftflyt til Norge og en lavere pris for norske forbrukere.»

Forslag nr. 144 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statnett får hele flaskehalsinntektene, delt med de tilknyttede lands TSOer.»

Forslag nr. 145 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Statnett skal stå som motpart for differansekontrakten fra staten sin side, og bes utrede hvordan dette best kan gjøres.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 89 mot 11 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.52.41)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 128, frå Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt testsenter for batteriproduksjon.»

Votering:

Forslaget frå Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 93 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.52.57)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 129 og 130, frå Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 129 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram alle EØS-relevante direktiver og direktiver relevante for Norges klimaavtale med EU uten opphold, og senest ett år etter endelig vedtak i EU.»

Forslag nr. 130 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i en tilleggsavtale gi Enova ansvaret for etablering av 30 offentlig tilgjengelige fyllestasjoner for hydrogen innen 2026.»

Votering:

Forslaga frå Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 93 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.53.13)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 126 og 127, frå Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 126 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette økningen av nettselskapenes normandel fra 60 til 70 pst. til en helhetlig behandling av Strømnettutvalgets rapport.»

Forslag nr. 127 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret tiltaksplan for å redusere klimagassutslippene fra olje- og gassproduksjonen med 50 pst. sammenlignet med 2005, innen 2030.»

Votering:

Forslaga frå Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart med 91 mot 9 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.53.30)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 117–124, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 117 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et toprissystem for kjøp av strøm for husholdninger hvor et basisforbruk per måned har en fast pris, og hvor øvrig forbruk prises som markedet for øvrig eller på annen måte. Det må utredes ulike måter for å oppnå et slikt toprissystem og hva terskelen for et basisforbruk må være for likevel å oppnå tilstrekkelig energieffektivisering.»

Forslag nr. 118 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i etterkant av energikommisjonens rapport, gjennomgå energiloven for å vurdere endringer som sørger for mer politisk styring og mindre markedsstyring av energifeltet.»

Forslag nr. 119 lyder:

«Stortinget ber regjeringen begynne arbeidet med å reversere Norges innlemming i EUs energiunion Acer.»

Forslag nr. 120 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fatte endelig vedtak om å avvise søknaden om konsesjon til utenlandskabelen «NorthConnect» mellom Norge og Storbritannia.»

Forslag nr. 121 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med gjennomgang og utredning av årets kraftsituasjon som er varslet i statsbudsjettet for 2023, utrede nye minstekrav til fyllingsgraden i vannmagasinene. Det bes om at ulike modeller vurderes med tanke på effekter for strømforsyning og vannmiljø.»

Forslag nr. 122 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke fornye konsesjonene for eksisterende kabler til Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland, for heller å igangsette forhandlinger om disse kablene mot slutten av inneværende konsesjonsperiode.»

Forslag nr. 123 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne søknadsplikten etter plan- og bygningsloven for montering av solenergianlegg på blokkbebyggelse.»

Forslag nr. 124 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om økt offentlig eierskap til vindkraft på land.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 87 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.53.45)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 131–140, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 131 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternativer til finansiering av nettetableringer hvor et av alternativene skal være forslag til statlig forskuttering med etterfølgende tilknytningsavgift.»

Forslag nr. 132 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternativer for rekkefølge på rett til nettilgang.»

Forslag nr. 133 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE øker kapasiteten og gjennomfører rask og smidig saksbehandling av vannkraftverksøknader for å kunne øke kraftproduksjonen i årene framover.»

Forslag nr. 134 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere utlyse periodiske konsesjonsrunder med første runde senest innen utgangen av 2022.»

Forslag nr. 135 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt petroleumsaktivitet i Barentshavet, med en eksportløsning for naturgass.»

Forslag nr. 136 lyder:

«Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Lofoten Vesterålen og Senja for åpning av olje- og gassproduksjon.»

Forslag nr. 137 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fortsatt stimulere til økt nisje- og haleproduksjon for å øke utvinningsgraden på felt.»

Forslag nr. 138 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke tilgangen til petroleumsrettede utdanninger.»

Forslag nr. 139 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å tilrettelegge for et nasjonalt CO2-fond for næringen basert på inntektene fra CO2-avgiften. Inntekter fra norske rederier som følge av EUs kvotehandelssystem skal også tilføres et slikt fond.»

Forslag nr. 140 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Norge tar en aktiv rolle og forsker på trygg kjernekraft med vekt på thorium, og bidra til verden kan realisere små kjernekraftverk som kan gjøre flere land selvforsynt med strøm.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 87 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.54.02)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 93–110, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 93 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sikre strømkunder med dårlig råd lavere prispåslag på leveringspliktig strøm.»

Forslag nr. 94 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lovfeste at Statnett skal eie eventuelle hybridkabler, sammen med de tilknyttede lands TSOer.»

Forslag nr. 95 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest utrede områder som er definert som særlige verdifulle og sårbare områder (SVO) i forvaltningsplanene for norske havområder, for marint vern etter naturmangfoldloven, og at det ikke igangsettes ny aktivitet i disse områdene innen de er utredet.»

Forslag nr. 96 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et produksjonsmål for grønt hydrogen, og virkemidler for å legge til rette for dette målet, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Forslag nr. 97 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nedtrappingsplan for vesentlig redusert energibruk i bygg til 2050. Planen må brytes ned på delsektorer, og for hver sektor settes en årlig nedtrappingsforpliktelse som også følges opp med tilpassede virkemidler.»

Forslag nr. 98 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav til omsetning av avansert biodrivstoff for skipsfarten.»

Forslag nr. 99 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn i fremtidige konsesjonsbehandlinger at utbygging av vindkraft på land ikke skal føre til nedbygging av natur eller svekkelse av urfolks rettigheter.»

Forslag nr. 100 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med grunnrentebeskatning og naturressursbeskatning for vindkraftverk.»

Forslag nr. 101 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre prosessen for godkjennelse av konsekvensutredninger i kraftutbyggingsaker slik at det er Miljødirektoratet som godkjenner miljørapportene, ikke NVE.»

Forslag nr. 102 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke åpne for behandling av nye vindkraftprosjekt i samiske tamreinområder før Fosen-dommen er fulgt opp og menneskerettighetsbruddet er bragt til opphør.»

Forslag nr. 103 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere støyretningslinjene for vindkraft, tilpasset norske forhold.»

Forslag nr. 104 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest sette i gang en uavhengig gransking av alle konfliktfylte vindkraftanlegg på land, både ferdig bygde og de som er under utbygging, for å se om regelverket, inkludert forskrift om konsekvensutredning og EU-regelverket om konsekvensutredning, er fulgt.»

Forslag nr. 105 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praksisen med bruk av private støyavtaler ved vindkraftverk med tanke på om tiltakshierarkiet etter konsekvensutredningsforskriften er oppfylt, og vurdere å forby eller regulere bruken av slike avtaler.»

Forslag nr. 106 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe tildeling av nye lete- og utbyggingslisenser på norsk sokkel.»

Forslag nr. 107 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en oljekommisjon der myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner, miljøorganisasjoner, forsknings- og kunnskapsmiljøer, samt næringsliv, samarbeider om en plan for å opprettholde sysselsetting og skape nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut.»

Forslag nr. 108 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet får plikt til å vurdere alle PUD-søknader med hensyn til natur og klima og mulighet til å avslå utbygginger som ikke kan dokumentere at de er i tråd med klimamålene. Disse vurderingene må offentliggjøres.»

Forslag nr. 109 lyder:

«Stortinget ber om at det stilles utslippskrav frem mot 2030 som medfører at alt restavfall til forbrenning må forbrennes ved anlegg med CCS.»

Forslag nr. 110 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre et moratorium for utvinning av havbunnsmineraler, og stoppe den planlagte åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk sokkel.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 15 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.54.18)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 111, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en økt grunnrenteskatt på superprofitt for kraftproduksjon og vurdere hvordan økt skatteinntekt kan gå til tilbakebetaling til husholdninger og næringsliv som sikrer fordeling og opprettholdelse av industri.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti vart med 84 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.54.33)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 115 og 116, frå Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 115 lyder:

«Stortinget ber regjeringen melde Norge inn i det internasjonale samarbeidsprogrammet ITER som jobber med forskning på fusjonskraft.»

Forslag nr. 116 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Norge kan bidra til å støtte utvikling av trygg og moderne kjernekraft for å fortrenge fossil energi og redusere klimagassutslipp i andre land.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.54.49)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 86, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede potensialet for å utnytte dyp geotermisk energi tilknyttet oljebrønner på norsk sokkel.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.55.05)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 87 og 88, frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 87 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om elektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile vindturbiner der det er egnet, for å komme raskt i gang med havvindutbyggingen.»

Forslag nr. 88 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avklare regulatoriske forhold i petroleumsloven, havenergiloven og energiloven, slik at disse ikke er til hinder for etablering av havvind for direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.55.24)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 92, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme alternativer til kraft fra land i sin eierdialog med Equinor/Petoro, med særlig vekt på bruk av gass med karbonfangst og –lagring for stabil og sikker kraftforsyning.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.55.39)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 112, frå Framstegspartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at kommunene og lokalbefolkningen får ha reell vetorett mot utbygging av vindkraft på land, gjennom bindende folkeavstemninger og kommunestyrevedtak.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Raudt vart med 83 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.55.54)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 113 og 114, frå Framstegspartiet og Venstre.

Forslag nr. 113 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for like rammevilkår for produksjon av rent hydrogen og ren ammoniakk med naturgass på fastlandet i Norge ved at reglene for fastlandsindustrien skal gjelde for all slik produksjon.»

Forslag nr. 114 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å iverksette Naturgassloven i samsvar med EU Direktiv 2009/73 for transport av naturgass til norsk fastlandsindustri slik at transport av gass til norsk fastlandsindustri anses som nedstrøms.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet og Venstre vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.56.10)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 50–82, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve prinsippet om at hovedregelen ved bygging av 420 kV kraftnett skal bygges som luftledning.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at utbygging av havvind ikke skal ødelegge viktige leveområder og trekkruter for noen arter.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommuner kan stille krav til kraftproduksjon med solenergi gjennom plan- og bygningsloven ved etablering av nye bygg.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at Husbanken kan tilby ulike ordninger, blant annet lån med gunstige betingelser til energitiltak i husholdninger med lav inntekt.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som utløser energieffektivisering og lokal energiproduksjon i offentlig bygningsmasse. Tiltakene skal også bidra til å utløse energitiltak hvor det i dag mangler investeringsmidler i det offentlige.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om nesten nullenerginivå for bygninger i byggeforskriftene i tråd med Klimaforliket fra 2012 og Bygningsenergidirektivet fra 2010.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med en norsk definisjon av nesten nullenergibygg i tråd med kravene i EUs taksonomi slik at norsk bygg- og eiendomssektor kan få tilgang på gunstig grønn finansiering.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å støtte energitiltak i leieboliger.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommende revisjon av byggteknisk forskrift (TEK) sikre skjerpede krav til energifleksibel oppvarming i nybygg. Herunder vurdere om energifleksible varmesystemer skal dekke minimum 80 pst. av en bygnings oppvarmingsbehov for bygninger over 500 kvm.»

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere støtteordninger for å konvertere oppvarming av leilighet- og yrkesbygg fra elektrisk til energifleksible oppvarmingsløsninger.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke og utvide dagens støtteordning for solenergi til private husholdninger, til også å gjelde for landbruket og små næringsaktører.»

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen frita solenergianlegg som installeres og brukes bak måleren for elavgift.»

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål for produksjon av minst 50 TWh solkraft innen 2050.»

Forslag nr. 63 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om egenproduksjon av energi på nye næringsbygg og offentlige bygg.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke grensen for salg av solstrøm uten elavgift.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke er begrensninger for hvor mye solstrøm borettslag og sameier kan produsere og dele innenfor eget areal.»

Forslag nr. 66 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav knyttet til «levert energi» i TEK, for å incentivere til lokal energiproduksjon og bruk av varmepumpe.»

Forslag nr. 67 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan krav til konsekvensutredninger kan forbedres og forsterkes, slik at miljøkonsekvensene av planlagte inngrep, blir bedre belyst.»

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av statlig arealplan i kraftkonsesjonssaker, og komme tilbake til stortinget med en tydeliggjøring av hvilke kriterier som må ligge til grunn for at departementet kan vedta en konsesjon som statlig arealplan etter energiloven § 3-1 fjerde ledd, jamfør reglene for bruk av statlig arealplan.»

Forslag nr. 69 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis konsesjoner til vindkraftutbygginger der reindriftas behov for blant annet beiteareal, flyttleier og kalvingsplasser ikke møtes av utbygger i konsesjonsprosessen. Det skal ikke gis konsesjoner med vilkår om at det skal komme avklaringer med reindrift i etterkant.»

Forslag nr. 70 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke bygges ut vindkraft i store sammenhengende naturområder med urørt preg, i nasjonalt og regionalt viktige friluftsområder, i landskap av nasjonal og vesentlig regional interesse og i områder i randsonen til verneområder.»

Forslag nr. 71 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag slik at søknad om lisensforlengelse for olje- og gass-felter som ikke er elektrifisert, ikke vil bli behandlet av Olje- og energidepartementet uten at en plan for CO2-reduserende tiltak av betydelig omfang fremlegges som del av søknaden. Departementet må vurdere hver enkelt søknad om den oppfyller kriteriet for betydelig reduksjon av CO2-utslipp. De CO2-reduserende tiltakene må være godkjent og igangsatt av lisensen før lisensens utløp som et av flere vilkår for å forlenge lisensen.»

Forslag nr. 72 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre PUD-veilederen slik at det stilles krav om konsekvensutredning av alle nye olje- og gassprosjekt, i lys av 1,5-graders målet og i lys av økonomisk klimarisiko. I disse konsekvensutredningene skal også konsekvensene av forbrenningsutslippene fra utvunnet fossile energiressurser vurderes i lys av 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen. Konsekvensutredningen må sendes ut på offentlig høring.»

Forslag nr. 73 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i konsekvensutredningen til planer for utbygging og drift (PUD) også blir utredet konsekvensene av forbrenningsutslippet fra utvunnet fossile ressurser og hvorvidt de konsekvensene er i tråd med 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen.»

Forslag nr. 74 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis godkjennelse til olje- og gassprosjekt dersom lønnsomhetsrisikoen er for høy om verden skal oppnå 1,5-gradersmålet.»

Forslag nr. 75 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide naturmangfoldloven og direktiv 2014/52/EU (kalt EIA-direktivet) om vurdering av visse prosjekters miljøvirkning, til full norsk økonomisk sone.»

Forslag nr. 76 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslutte tildeling av nye letearealer.»

Forslag nr. 77 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at finansiell klimarisiko vurderes i forbindelse med konsekvensutredningen for nye olje- og gassfelt.»

Forslag nr. 78 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å stressteste statens skatteinntekter ved nye utbygginger slik at felt som ikke er lønnsomme for staten i et 1,5-gradersscenario, ikke bygges ut.»

Forslag nr. 79 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at informasjon om miljø og klima, inkludert vurdering av finansiell klimarisiko ved nye utbygginger, må offentliggjøres i tråd med retten til informasjon av Grunnloven § 112 andre ledd, Århuskonvensjonen og miljøinformasjonsloven.»

Forslag nr. 80 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse videre planer om elektrifisering av Oscar Wisting-feltet med kraft fra land.»

Forslag nr. 81 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en samarbeid med EU og USA om et globalt moratorium mot oljeleting i Arktis.»

Forslag nr. 82 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå å innføre krav til at en del av den tildelte CO2-kompensasjonen til enkeltbedrifter skal utløse klimakutt gjennom CCS, elektrifisering eller redusert energiforbruk.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 81 mot 19 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.56.28)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 83–85, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 83 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn målet om at «innen 2030 skal 55 pst. av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor».»

Forslag nr. 84 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etterspørre fra Energikommisjonen at de legger frem forslag og til virkemidler i energipolitikken som er tilstrekkelige til å nå målet om 55 pst. kutt sammenliknet med 1990-nivå innen 2030.»

Forslag nr. 85 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å konkretisere mandatet til energikommisjonen, slik at de for sitt arbeid legger til grunn målet om at «innen 2030 skal 55 pst. av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.»»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart med 82 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.56.44)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 90, frå Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i en tilleggsavtale gi Enova ansvaret for etablering av et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass innen 2026.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 81 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.56.58)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 38–46, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan som sikrer at vi når 55 pst. utslippskutt innenlands innen 2030, sammenlignet med 1990.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn Glasgow-erklæringens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid for norsk energipolitikk.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre støtte til trinnvise energitiltak i husholdningene, inkludert borettslag og sameier.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre muligheten for forskuddsvis støtte til energitiltak i husholdninger med lav inntekt.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre investeringsstøtte til energitiltak i borettslag og sameier.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke muligheter dyp geotermisk energi representerer for norsk forskning og næringsliv, særlig innen teknologiutvikling og tjenester rettet mot et internasjonalt marked.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift om konsekvensutredninger, med henblikk på å sikre utredningenes uavhengighet. Stortinget ber regjeringen sørge for at de offentlige fagmiljøene kan styrkes, for å sikre vern av natur, miljø og samfunn.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet med umiddelbar virkning.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 80 mot 21 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.57.14)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 89, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innretningen på prisområdene for strøm.»

Votering:

Forslaget frå Høgre vart med 79 mot 21 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.57.29)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 49, frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om gass skal være hovedprioriteten i letepolitikken fremfor olje.»

Votering:

Forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti vart med 78 mot 22 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.57.43)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 47 og 48, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke muligheter som ligger i inngåtte avtaler om strømutveksling, til å begrense krafteksporten i perioder hvor fyllingsgraden er vesentlig lavere enn normalt.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forhandle med EU og Storbritannia med mål om å sikre at man unngår lange perioder med ren krafteksport i perioder med lav magasinfylling.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 74 mot 27 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.57.58)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 36 og 37, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke starte konsesjonsbehandling av nye vindkraftverk før vedtatt lovendring for behandling etter plan- og bygningsloven er på plass.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav om garanti for opprydning ved oppstart av vindkraftanlegg. Før slike garantier foreligger kan ikke nye konsesjonsgitte anlegg bygges.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 72 mot 28 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.58.16)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 35, frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for storskalaproduksjonsanlegg for blått og grønt hydrogen og ammoniakk.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart med 74 mot 26 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.58.32)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 30, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om en plan for effektivisering av eksisterende vannkraftverk med mål om økt kraftproduksjon.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 71 mot 30 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.58.48)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 26–29, frå Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle havvind på norsk sokkel med forbindelse til og i samarbeid med landene rundt Nordsjøen, der hybridkabler innrettes slik at de bidrar til netto økt kraftflyt til Norge og lavere priser til norske forbrukere, industri og næringsliv over tid.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lyse ut nytt areal for havvind tilsvarende om lag 3 GW hvert år fra 2025. Utlysningene skal ta hensyn til viktige miljøverdier, fiskeriene, viltlevende arter og sjøfugl. Dette kommer i tillegg til de 4,5 GW som allerede er varslet på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, slik at minimum 20 GW skal være lyst ut i 2030.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for teknologiutvikling og realisering av CCS- og CCU-prosjekter i norsk industri.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med budsjettet for 2023, vesentlig øke bevilgningen til Enovas tilskudd til industribedrifter som trenger finansiell støtte til å legge om produksjonen eller investere i CCS for å kutte utslipp.»

Votering:

Forslaga frå Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 73 mot 27 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.59.03)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 34, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med differansekontrakter som reduserer markedsrisikoen og gjør det lønnsomt for produsenter og brukere å skifte fra grå teknologi til hydrogenteknologi. Ordningen skal sørge for å det realiseres et stort volum med produksjon og bruk av hydrogen i maritim sektor og i industrien, og må senest tre i kraft i løpet av 2023.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vart med 70 mot 30 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.59.19)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 22–25, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele havvindkonsesjoner med kvalitative krav og at de skal sikre norsk innhold i kontraktene.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis konsesjoner for havvind stykkevis og delt, men etter grundige helhetlig planer som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden, og fremkommelighet på havet.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget setter et mål om 10 TWh biogassproduksjon innen 2035, og ber regjeringen lage en plan for å nå dette målet.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre differansekontrakter for alternativ drivstoff i maritim sektor, for å oppmuntre til økt bruk av klimanøytrale alternativer.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 68 mot 31 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.59.34)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 31–33, frå Høgre og Framstegspartiet.

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det er muligheter for å søke om skånsom utbygging av vannkraft i vernede vassdrag der hvor vi kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest utlyse 26. konsesjonsrunde og legge forholdene til rette for gode områdeløsninger for gass fra Barentshavet.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på mineralutvinning på havbunnen, herunder ressurspotensial og miljøkonsekvenser ved eventuell mineralutvinning på havbunnen.»

Votering:

Forslaga frå Høgre og Framstegspartiet vart med 67 mot 34 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.59.54)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 20, frå Høgre, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med energieffektiviseringsplanen som er varslet i statsbudsjettet for 2023, legge til grunn følgende forslag:

  • Utrede energieffekten av å stramme inn på arealkravet til energifleksibel oppvarming i byggregelverket, herunder hvor mye arealkravet eventuelt bør strammes inn.

  • Utrede og fremme forslag til ulike ordninger med energisparesertifikater for å utløse mål om økt energisparing mest mulig effektivt.

  • Fremme forslag til hvordan statens innkjøpsmakt kan benyttes til å fremme miljøvennlige bygg og høyere energistandarder ved leie eller kjøp av nye lokaler, herunder om det er hensiktsmessig å innføre spesifikke krav til energikarakter ved leie av kontorlokaler.

  • Sikre at kommende revisjon av byggteknisk forskrift inneholder tilpassede krav til energieffektivisering ved rehabiliteringer.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 68 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.00.09)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 21, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for og konsekvensene ved å forsere haleproduksjon av gass.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vart med 64 mot 35 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.00.24)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 15 og 16, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av dagens strømstøtteordning vurdere alternative måter å kompensere husholdningene, herunder vurdere forslag til hvordan utbetaling fra staten til befolkningen av ekstraordinær grunnrente fra høye strømpriser kan utformes uten at den er koblet til strømforbruket.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å etablere marine arealplaner for havvind, som en del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, som skal oppdateres i 2024.»

Votering:

Forslaga frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 64 mot 37 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.00.41)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 18 og 19, frå Høgre, Framstegspartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide områdekonsesjonen til å gjelde for anlegg på høyere spenningsnivåer, for å redusere antallet konsesjonssøknader.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at strømnettet blir bedre utnyttet, ved å slå fast at alt nytt strømforbruk som kan være på vilkår om utkobling etter behov, bør være på vilkår.»

Votering:

Forslaga frå Høgre, Framstegspartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 63 mot 37 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.00.58)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 13 og 14, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et produksjonsmål for hydrogen, og virkemidler for å legge til rette for dette målet, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2023.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilken banestrekning som er best egnet for hydrogen i Norge, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i 2023 med en plan for et forsøksprosjekt med bruk av hydrogen på tog.»

Votering:

Forslaga frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart med 61 mot 39 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.01.14)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 17, frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om flere ledd i konsesjonsprosessen for å få nettilgang kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart med 61 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.01.30)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–7, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til utviklingen av CBAM i tråd med norsk industris interesser, med mål om tilslutning til EUs karbontoll for å sikre norsk og europeisk industris konkurransekraft innenfor rammen av EUs klimapolitikk og hindre karbonlekkasje fra Europa til land med en mindre ambisiøs klimapolitikk.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget fastsetter et mål om 8 TWh installert solenergi innen 2030, og ber regjeringen lage en plan med konkrete forslag for å nå dette målet og komme tilbake til Stortinget med en slik plan i løpet av 2022.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2022 lage en handlingsplan for hvordan 2030-målet for økt solkraftproduksjon skal nås.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et prinsipp om naturnøytralitet/arealnøytralitet i alle kraftutbyggingsprosjekter slik at utbygger gjennom krav i konsesjonen pålegges å restaurere naturkvaliteter av tilsvarende verdi som forringes eller ødelegges ved kraftutbyggingen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av første halvår 2023 lyse ut flere lagringslisenser for CO2 på norsk sokkel, med mål om at det innen 2030 skal være tilgjengelig lagringskapasitet tilsvarende Norges årlige klimagassutslipp.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å nå målene fra Nasjonal transportplan 2018–2029:

  • Nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.

  • Bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025.

  • Nye, tyngre varebiler, 75 pst. av nye langdistansebusser og 50 pst. av nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030.

Varedistribusjonen i større bysentra tilnærmet skal være nullutslipp i 2030.»

Votering:

Forslaga frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 59 mot 41 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.01.46)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 11 og 12, frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for 6 000 MW på Sørlige Nordsjø II, fordelt på 3 000 MW i fase I og 3 000 MW i fase II.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen effektivisere konsesjonsprosessen for havvind, blant annet ved at konsesjonssøknad og detaljert plan sendes inn samtidig og behandles parallelt.»

Votering:

Forslaga frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 60 mot 41 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.02.03)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 10, frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke NVEs saksbehandlingskapasitet og innføre frister for saksbehandling.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vart med 56 mot 43 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.02.20)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 9, frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også mindre bedrifter med store strømutgifter målt mot omsetning får hjelp til å håndtere strømregningen i dagens situasjon med ekstraordinært høye priser.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart med 57 mot 43 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.02.36)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med energieffektiviseringsplanen som er varslet i statsbudsjettet for 2023, legge til grunn følgende forslag:

  • Sikre at de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova kommer husholdningene til gode, og vurdere behovet for og innretning på nye energieffektiviseringsprogrammer i Enova rettet mot husholdninger og forbrukere.

  • Fremme forslag til egnede og effektive virkemidler for å støtte energisparingstiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 55 mot 46 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.02.53)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 91, frå Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget om det bør innføres reduksjonsplikt som alternativ til omsetningskravet for biodrivstoff for flytende drivstoff i transportsektoren.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 72 mot 28 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.03.13)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 125, frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav i offentlige anskaffelser til å sikre leie av kontorlokaler med energikarakter A der dette er mulig.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 81 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.03.32)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 142, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke fremme forslag i forbindelse med en eventuell innlemmelse av fjerde energimarkedspakke som medfører at vi avstår mer suverenitet på energifeltet til EU.»

Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 87 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.03.49)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 156, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at eksisterende olje- og gassinstallasjoner elektrifiseres ved hjelp av havvind, eller andre utslippsfrie løsninger på sokkelen, og at behovet for stabil kraft løses med batteri, hydrogen, CCS eller annen utslippsfri teknologi.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 89 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.04.05)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 158, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis tillatelser til utbygging av havvind som går utover bestandene av viltlevende marine arter eller muligheten til å drive miljømessig forsvarlig høsting av fisk.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.04.23)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 8, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan petroleumsnæringen på norsk sokkel best kan bidra i satsingen på havvind i Norge på en måte som legger til rette for elektrifisering av sokkelen ved utforming av krav om nullutslippsløsninger på nye petroleumsinstallasjoner og identifisere om eventuelle regulatoriske forhold i havenergiloven er til hinder for etablering av havvind for direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vart vedteke med 54 mot 46 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.04.42)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utrede et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer og ber regjeringen komme med en utreding i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.

II

Stortinget ber regjeringen i etterkant av energikommisjonens rapport vurdere behov for ytterligere regulering av energifeltet for å oppnå tilstrekkelig energi til rimelige priser for industri, øvrig næringsliv og husholdning.

III

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at nettselskapene benytter ny teknologi for å utnytte den reelle kapasiteten i strømnettene.

IV

Stortinget ber regjeringen, i etterkant av at Strømnettutvalget kommer med sine anbefalinger i juni 2022, vurdere og fremme forslag som sørger for at NVE gjennom forskrifter prioriterer hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.

V

Stortinget ber regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU.

VI

Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon og resirkulering av batteri i Norge.

VII

Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, legge til rette for en industriell storsatsing på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer.

VIII

Stortinget ber regjeringen legge til rette for å tiltrekke kompetent arbeidskraft og starte arbeidet med å etablere batterispesifikke utdanningsløp i Norge, herunder etablere flere treparts bransjeprogram.

IX

Stortinget ber regjeringen gjennom offentlige innkjøp om å trinnvis innføre krav til bærekraftig produksjon av batterier for elektrisk transport kjøpt inn gjennom offentlige innkjøp. Dette skal skje så raskt som mulig i forbindelse med regjeringens arbeid med grønne anskaffelser.

X

Stortinget ber regjeringen sørge for at neste tildeling av havvindareal etter Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i nye områder skjer senest i løpet av 2025. Stortinget ber om at dette er en større utlysning som legger til rette for skalering og teknologiutvikling og nye industrielle muligheter og at utlysningen sikrer god sameksistens og tar hensyn til viktige naturverdier.

XI

Stortinget ber regjeringen utlyse og tildele areal på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i løpet av 2023.

XII

Stortinget ber regjeringen gjennomføre jevnlige tildelinger av nytt areal for havvind, for å nå målet om tildeling av areal tilsvarende 30 GW innen 2040.

XIII

Stortinget ber regjeringen i lys av erfaringer og evalueringen som gjøres fra de første tildelingene, vurdere å fastsette et delmål for arealtildeling innen 2030.

XIV

Stortinget ber om at det mellom hver tildeling gjennomføres en evaluering for å belyse effekter på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling i Norge og miljøeffekter.

XV

Stortinget ber om at regjeringen ved valg av nettløsning til havs som innebærer tilknytning til det norske kraftsystemet, skal anleggets tekniske utforming sikre nasjonale interesser, herunder forsyningssikkerhet og rimelige kraftpriser til husholdninger, industri og næringsliv.

XVI

Stortinget ber regjeringen snarest, komme med en oppdatering av veilederen for havvind som har vært på høring.

XVII

Stortinget ber regjeringen snarest fastsette tidspunkt for prekvalifisering for å delta på utlysningene knyttet til Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

XVIII

Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel skaper betydelig industriutvikling og arbeidsplasser i Norge.

XIX

Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid.

XX

Stortinget ber regjeringen styrke bevilgningen til forskning på miljøkonsekvensene av havvindutbygging på norsk sokkel.

XXI

Stortinget ber regjeringen utrede ulike støtteordninger og virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter for flytende havvind, deriblant differansekontrakter.

XXII

Stortinget ber regjeringen fortsette å legge til rette for at Norge skal ha ledende testsentre for flytende havvind, som Marine Energy Test Centre (Metcentre), for å utvikle verdensledende kompetanse i norsk industri.

XXIII

Stortinget ber regjeringen vurdere å stille krav om delelektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile vindturbiner der det er egnet og komme tilbake i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2023, for å komme raskt i gang med havvindutbyggingen og som en komplementær løsning på lengre sikt.

XXIV

Stortinget ber regjeringen starte tidlig myndighetsstyrt kunnskapsinnhenting og gi oppdrag om å starte prosessen med utredningsstudier av miljøkonsekvenser knyttet til havvindutbygging umiddelbart.

XXV

Stortinget ber regjeringen sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Oppsummering og kartlegging skal starte i 2022, og resultatene skal legges til grunn for utlysning av områder samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.

XXVI

Stortinget ber regjeringen sikre at forvaltningsplanen for norske havområder bidrar til å samle og oppsummere tilgjengelig kunnskap om miljøeffekter av havvind, og bidra til grundig kartlegging for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Relevant kunnskap legges til grunn og skal benyttes ved utlysning av områder samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.

XXVII

Stortinget ber regjeringen bidra til å realisere prosjekter i de første tildelingsrundene blant annet gjennom å etablere egnet regime for risikoavlasting og statsstøtte dersom det er behov for dette. Ulike modeller skal i den sammenheng vurderes, herunder en modell med differansekontrakter knyttet til kraftprisen for utbygging av havvind etter havenergiloven i tildelte områder. Det er et mål å velge en ordning som minimerer kostnadene ved realisering av prosjektet.

XXVIII

Stortinget ber regjeringen sørge for å endre forskrift og retningslinjer slik at også andre utslippsreduserende tiltak må vurderes i tillegg til kraft fra land.

XXIX

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan markedet eventuelt i samspill med statlige myndigheter raskt kan utvikle et landsdekkende nettverk av fyllestasjoner og knutepunkter for hydrogen for landtransport, sjøtransport og industrielle formål og komme tilbake til dette i revidert statsbudsjett for 2023.

XXX

Stortinget ber regjeringen vurdere hvilken av dagens dieselbaserte banestrekninger som er best egnet for et forsøksprosjekt med nullutslippsteknologi og komme tilbake til Stortinget med en plan for et slikt forsøksprosjekt.

XXXI

Stortinget ber regjeringen utrede krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg, der det er egnet.

XXXII

Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å rapportere årlig på status for måloppnåelse om energisparing i bygg.

XXXIII

Stortinget ber regjeringen utrede energieffekten og konsekvenser for byggekostnadene av å stramme inn kravet til energifleksibel oppvarming, og vurdere hvor mye kravet kan strammes inn.

XXXIV

Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger med energisparesertifikater for å utløse mål om økt energisparing med mest mulig effekt.

XXXV

Stortinget ber regjeringen vurdere aktuelle virkemidler for å bidra til å realisere potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg.

XXXVI

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 vurdere å opprette en prøveordning der håndverksbedrifter kan få støtte til kompetanseheving innen energitiltak.

XXXVII

Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlingen av småkraftverk.

XXXVIII

Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og virkemiddelapparatet for å stimulere til bruk av solenergi, blant annet for å stimulere til områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm.

XXXIX

Stortinget ber regjeringen innføre krav om at nettselskaper må registrere og rapportere hvor lang tid de bruker på å behandle enkle søknader om tilknytning av små solkraftanlegg.

XL

Stortinget ber regjeringen om å utvide dagens plusskundeordning slik at den også omfatter beboere i flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg i løpet av 2022.

XLI

Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor eget areal innen revidert nasjonalbudsjett 2023.

XLII

Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på landbruksareal, samtidig som landbruksproduksjonen opprettholdes.

XLIII

Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet og tilrettelegging for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur, som for eksempel parkeringsplasser.

XLIV

Stortinget ber regjeringen om å følge opp vedtak om å endre bruken av begrepet nullutslipp i alle statlige målsettinger og planer til nullutslipp og biogass, dette i den hensikt å likestille biogass med elektrisitet og hydrogen, og det skal gjelde allerede vedtatte og fremtidige planer.

XLV

Stortinget ber regjeringen om å følge opp initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette i forbindelse med budsjett for 2023, samtidig gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige i møte med utenlandsk biogassproduksjon.

XLVI

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

XLVII

Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet.

XLVIII

Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av avansert flytende biodrivstoff og biogass i transportsektoren.

XLIX

Stortinget ber regjeringen snarest følge opp vedtaket om et obligatorisk takstfritak for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, gjeldende fra 1. januar 2022.

L

Stortinget ber regjeringen snarest mulig sende på høring forslag til endringer i plan- og bygningsloven for behandling av vindkraft på land, slik at nye vindkraftanlegg kan behandles etter både energiloven og plan- og bygningsloven, med sikte på ikrafttredelse av lovendringen 1. januar 2023.

LI

Stortinget ber regjeringen sikre at fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.

LII

Stortinget ber regjeringen kartlegge kraftpotensialet fra mindre vindmøller på gårdsbruk og hva som skal til for å realisere en satsing på dette.

LIII

Stortinget ber regjeringen vurdere nedjustering av avstandskrav ved utbygging av lave vindturbiner i industriområder, havner og ved annen infrastruktur hvor dette ikke gir nye naturinngrep.

LIV

Stortinget ber regjeringen vurdere potensialet for småskala vindkraftproduksjon i industriområder, havner og ved annen infrastruktur hvor dette ikke gir nye naturinngrep.

LV

Stortinget ber regjeringen sikre kapasitet til rask klagebehandling av innvilgede energikonsesjoner og sikre at slik klagebehandling skjer uten ugrunnet opphold.

LVI

Stortinget ber regjeringen sette frister for forvaltningens saksbehandlings- og klagebehandlingstid i energisaker.

LVII

Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for karbonfangst- og lagring som kan betjene store utslippsaktører i Europa, med mål om at CO2-lagring på sikt skal være kommersielt lønnsomt.

LVIII

Stortinget ber regjeringen videreføre satsingen på forskningssenteret for miljøvennlig energi dedikert til CO2-håndtering.

LIX

Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt, herunder hvordan CO2-avgiften og handlingsrommet innenfor kvotehandelssystemet kan innrettes for å få til dette.

Presidenten: Det vert votert over I.

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 91 mot 7 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.05.01)

Presidenten: Det vert votert over II.

Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla subsidiær støtte.

Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 72 mot 28 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.05.25)

Presidenten: Det vert votert over X, XXI og LII.

Framstegspartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 83 mot 18 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.05.45)

Presidenten: Det vert votert over XIV.

Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 71 mot 28 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.06.02)

Presidenten: Det vert votert over XV.

Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 61 mot 40 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.06.23)

Presidenten: Det vert votert over XXVII.

Høgre, Framstegspartiet, Raudt og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 58 mot 43 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.06.39)

Presidenten: Det vert votert over XXX.

Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla subsidiær støtte.

Høgre, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 73 mot 27 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.06.58)

Presidenten: Det vert votert over XXXVII.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 79 mot 20 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.07.15)

Presidenten: Det vert votert over XLIV.

Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 92 mot 9 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.07.31)

Presidenten: Det vert votert over LI.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 85 mot 16 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.07.52)

Presidenten: Det vert votert over LVI.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at 52 representantar hadde røysta for tilrådinga frå komiteen og 48 representantar imot.

(Voteringsutskrift kl. 12.08.12)

Presidenten: Det er tydeleg at fleire har røysta feil, så me tek voteringa ein gong til.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 52 mot 49 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 12.08.48)

Presidenten: Det vert votert over LIX.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 96 mot 4 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.09.06)

Presidenten: Det vert votert over XI–XIII, XVI og XVII, XXII og XXIII, XXV, L, LIII og LIV.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 96 mot 4 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.09.32)

Presidenten: Det vert votert over IX, XXXIII og XXXIV, LVII og LVIII.

Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 87 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.09.50)

Presidenten: Det vert votert over III–VIII, XVIII–XX, XXIV, XXVI, XXVIII og XXIX, XXXI og XXXII, XXXV og XXXVI, XXXVIII–XLIII, XLV–XLIX og LV.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 2, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i pasientjournalloven mv. (nasjonal digital samhandling) (Innst. 414 L (2021–2022), jf. Prop. 91 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2, torsdag 9. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i pasientjournalloven mv. (nasjonal digital samhandling)

I

I lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp gjøres følgende endringer:

§ 10 skal lyde:
§ 10 Etablering av nasjonale behandlingsrettede helseregistre og nasjonal datainfrastruktur

Kongen i statsråd kan gi forskrift om etablering av nasjonale behandlingsrettede helseregistre som på bestemte områder kommer i stedet for registre etter §§ 8 og 9.

Kongen i statsråd kan gi forskrift om nasjonal datainfrastruktur for digital samhandling. Datainfrastrukturen kan omfatte helseopplysninger og andre personopplysninger som benyttes i samhandling mellom helsepersonell for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp. Datainfrastrukturen kan tilgjengeliggjøre helseopplysninger og andre personopplysninger som er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp.

Forskriftene etter første og andre ledd skal gi nærmere bestemmelser om drift, behandling og sikring av helseopplysningene, om dataansvar, om tilgangskontroll og om hvordan rettighetene til pasienten eller brukeren skal ivaretas.

§ 11 skal lyde:
§ 11 Systemer for saksbehandling, administrasjon mv. av helsehjelp

Ved saksbehandling, administrasjon, oppgjør og gjennomføring av helsehjelp, kan det treffes avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av helseopplysninger eller andre personopplysninger, når avgjørelsen er lite inngripende overfor den enkelte.

Direkte identifiserbare helseopplysninger kan behandles i lukkede testmiljøer for å utvikle og teste behandlingsrettede helseregistre dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke pseudonyme, anonyme eller fiktive opplysninger.

Kongen i statsråd kan gi forskrift om behandling av helseopplysninger og andre personopplysninger, også ved bruk av automatiserte avgjørelser, for saksbehandling, administrasjon, oppgjør og gjennomføring av helsehjelp til enkeltpersoner. Forskriften kan gi nærmere bestemmelser om behandlingen av opplysningene,hvilke opplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles opplysninger om,den enkeltes rett til å motsette seg behandling av opplysningene og om dataansvar. Forskriften kan gi adgang til å fatte automatiserte avgjørelser selv om avgjørelsen ikke er lite inngripende overfor den enkelte.

Taushetsplikt er ikke til hinder for behandlingen av opplysningene. Helseopplysningene kan behandles uten hensyn til samtykke fra pasienten. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn nødvendig for det aktuelle formålet. Opplysninger om diagnose eller sykdom kan bare behandles når det er nødvendig for å nå formålet med behandlingen av opplysningen.

§ 18 andre ledd skal lyde:

Når det er nødvendig for å gi innsyn, kan den dataansvarlige innhente personopplysninger fra Folkeregisteret. Dette gjelder uten hensyn til om opplysningene er underlagt taushetsplikt etter folkeregisterloven.

II

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 21-11 a andre ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Når slike vedtak er lite inngripende overfor den enkelte, kan vedtakene være utelukkende basert på automatisert behandling av helseopplysninger eller andre personopplysninger.

§ 21-11 a åttende ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandling av opplysningene i saker etter kapittel 5, blant annet om automatiserte vedtak, informasjonssikkerhet, internkontroll og utlevering av opplysninger til Kommunalt pasient- og brukerregister. Forskriften kan gi adgang til å fatte automatiserte vedtak selv om vedtaket ikke er lite inngripende overfor den enkelte.

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om strategi og beredskap for videre håndtering av covid-19-pandemien (Innst. 423 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3, torsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Marian Hussein på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslag nr. 2, frå Seher Aydar på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å inkludere voldsforebygging og beskyttelse av kvinner i de langsiktige gjenåpningsplanene etter pandemien.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.11.05)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i strategien for videre håndtering av covid-19-pandemien gjøre vurderinger av om tiltakene treffer skjevt, og sikre at tiltakene ikke forsterker de økonomiske og sosiale forskjellene i samfunnet.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 80 mot 20 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.11.23)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Redegjørelse, nr. 14 (2021–2022) om strategi og beredskap for videre håndtering av covid-19-pandemien – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 4, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Bjørnar Moxnes om å respektere lokaldemokratiet og stanse statlig regulering av OUS (Innst. 396 S (2021–2022), jf. Dokument 8:188 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4, torsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten har Morten Wold sett fram i alt to forslag på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta med seg erfaringene fra covid-19-pandemien i forbindelse med utbygging av nye sykehus i Norge.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke gjennomføre statlig reguleringsplan for Nye Oslo universitetssykehus, slik at lokaldemokratiet ikke settes til side i behandling av planen.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus vart med 67 mot 34 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.12.09)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:188 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Bjørnar Moxnes om å respektere lokaldemokratiet og stanse statlig regulering av OUS – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 67 mot 34 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.12.38)

Votering i sak nr. 5, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om kutt i lederlønningene i helseforetakene (Innst. 355 S (2021–2022), jf. Dokument 8:202 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten har Marian Hussein sett fram to forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å sikre at taket på samlet godtgjørelse/lønn for ansatte i helseforetakene, inkludert eventuelle tillegg og pensjon, ikke skal være på et høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for helse- og omsorgsministeren.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle avtaler om etterlønn og bonuser for ledere i helseforetakene med mål om reduserte lønnsforskjeller i samfunnet.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.13.10)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:202 S (2021–2022) – Representantforslaget fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om kutt i lederlønningene i helseforetakene – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 85 mot 16 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.13.35)

Votering i sak nr. 6, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe, Kari-Anne Jønnes, Turid Kristensen, Anne Kristine Linnestad og Tone Wilhelmsen Trøen om å forebygge og redusere ensomhet (Innst. 357 S (2021–2022), jf. Dokument 8:219 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 styrke etablerte og kjente tiltak mot ensomhet og særlig sikre kommunale lavterskeltiltak og tiltak tilpasset grupper man vet er særlig utsatt for ensomhet.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 72 mot 29 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.14.03)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.

II

Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.

III

Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.

Presidenten: Arbeidarpartiet og Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 55 mot 46 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.14.22)

Votering i sak nr. 7, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Sylvi Listhaug, Morten Wold og Hans Andreas Limi om å gi raskere tilgang til medisiner for norske pasienter (Innst. 359 S (2021–2022), jf. Dokument 8:233 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 14 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Tone Wilhelmsen Trøen på vegner av Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 2, frå Tone Wilhelmsen Trøen på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti

  • forslag nr. 3, frå Tone Wilhelmsen Trøen på vegner av Høgre og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 4 og 5, frå Marian Hussein på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus

  • forslaga nr. 6 og 7, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet og Pasientfokus

  • forslag nr. 8, frå Marian Hussein på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslaga nr. 9–11 og 14, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet

  • forslaga nr. 12 og 13, frå Truls Vasvik på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert votert over forslaga nr. 9–11 og 14, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen omorganisere Beslutningsforum for nye metoder etter samme modell som brukes i Danmark.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om at alle nye legemidler skal metodevurderes, samt utrede muligheten for innføring av «fast track» for å sikre raskere tilgang til nye behandlinger.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre fullt offentlig innsyn i begrunnelsene Beslutningsforum for nye metoder kommer frem til, samtidig som enhetsprisene på legemidler kan holdes konfidensielle.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å forskriftsfeste en makstid fra når søknad om å få godkjent nye medisiner er mottatt, til behandling av søknad er igangsatt. Legemiddelverket skal innen en kort frist igangsette metodevurderingen, slik at nye legemidler raskt kan tas i bruk i Norge.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 88 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.15.25)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den forespeilede prioriteringsmeldingen foreslå alternative løsninger for innkjøp av legemidler, som sikrer åpenhet og tilgang, og der beslutningen er løsrevet fra helseforetakenes budsjetter.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.15.42)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Framstegspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsemyndighetenes betalingsvillighet for et kvalitetsjustert leveår økes til å være på samme nivå som i sammenlignbare land i Europa.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Pasientfokus vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.15.57)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Framstegspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en ankeinstans for vedtak fra Beslutningsforum for nye metoder, som evaluerer avslagssakene.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Pasientfokus vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.16.14)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 4 og 5, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom sin styringsdialog med helseforetakene, sikre at enhetspriser og de samlede kostnadene for nye legemidler skal være offentlige. Eventuelle unntak fra prinsippet om offentlighet skal bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom sin styringsdialog med helseforetakene, sikre at unntaksvis hemmelige legemiddelpriser blir gjort offentlige etter en avgrenset tidsperiode.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus vart med 81 mot 20 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.16.32)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med forslag til endringer i praksisen knyttet til metodevurderinger basert på anbefalingene i Probas evalueringsrapport av systemet for Nye metoder.»

Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti vart med 73 mot 27 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.16.48)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en ordning for kvalitetssikring av metodevurderingene til Statens legemiddelverk for å sikre legitimitet til de beslutningene som fattes i Beslutningsforum for nye metoder.»

Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vart med 62 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.17.04)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge anbefalingen fra Proba om å gjennomgå unntaksordningen slik at den er i tråd med intensjonen i Meld. St. 34 (2015–2016) og sikrer unntak helt frem til legemidler er innført i helsetjenesten.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus vart med 59 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.17.23)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 13, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge anbefalingen fra Proba om å gjennomgå praktiseringen av unntaksordningen og å komme tilbake til Stortinget med en drøfting av unntaksordningen og praktiseringen av den i den varslede stortingsmeldingen om prioritering.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart vedteke med 63 mot 38 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.18.14)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 12, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 gi en redegjørelse for hvordan evalueringen av systemet for Nye metoder er fulgt opp, inkludert tiltak for å få saksbehandlingstiden ned, sikre tillit til systemet og gi brukere og fagfolk en sterkere stemme.»

Høgre, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart vedteke med 83 mot 17 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.18.33)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:233 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Sylvi Listhaug, Morten Wold og Hans Andreas Limi om å gi raskere tilgang til medisiner for norske pasienter – vedtas ikke.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 61 mot 40 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.19.01)

Votering i sak nr. 8, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og Guri Melby om å styrke tegnspråkets stilling og tolketjenesten for døve, døvblinde og hørselshemmede for å sikre likestilt kommunikasjon (Innst. 366 S (2021–2022), jf. Dokument 8:199 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Aleksander Stokkebø på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Raudt

  • forslag nr. 2, frå Sveinung Rotevatn på vegner av Venstre

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede innholdet i og innføringen av en femårig masterutdanning i tegnspråk.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Venstre vart med 93 mot 8 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.19.36)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i inneværende stortingsperiode evaluere om dagens organisering av tolketjenesten er hensiktsmessig og, i tett dialog med brukerne og Nav, vurdere mulige alternative modeller.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Raudt vart med 55 mot 46 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.19.52)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:199 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og Guri Melby om å styrke tegnspråkets stilling og tolketjenesten for døve, døvblinde og hørselshemmede for å sikre likestilt kommunikasjon – vedtas ikke.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 59 mot 42 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.20.22)

Votering i sak nr. 9, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Anna Molberg, Sveinung Rotevatn, Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Margret Hagerup og Aleksander Stokkebø om å ta alle gode krefter i bruk for å få folk i jobb (Innst. 371 S (2021–2022), jf. Dokument 8:212 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten har Aleksander Stokkebø sett fram fem forslag på vegner av Høgre og Framstegspartiet.

Det vert votert over forslag nr. 3, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav prøver ut nye finansieringsmodeller for samarbeidet med sosiale entreprenører og øker bruken av effektkontrakter.»

Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 62 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.20.52)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:212 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Anna Molberg, Sveinung Rotevatn, Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Margret Hagerup og Aleksander Stokkebø om å ta alle gode krefter i bruk for å få folk i jobb – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1, 2, 4 og 5, frå Høgre og Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan offentlige anskaffelser og anbud i større grad kan prioritere sosial bærekraft og inkludering, herunder vurdere opprettelsen av en nasjonal prekvalifiseringsordning for sosiale entreprenører.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke bruken av innovative anskaffelser som metode, slik at det innen 2024 blir implementert i alle landets Nav-fylker.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kommunene og Nav sin kompetanse og kapasitet til å samarbeide med sosiale entreprenører, herunder styrke satsingen på markedskontakter.»

Forslag nr. 5 lyder

«Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for å styrke ideell sektors rolle og tilbud på arbeids- og velferdsfeltet.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga og forslaga frå Høgre og Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 60 mot 41 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.21.35)

Votering i sak nr. 10, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven (statsforvalterens tilsynsvirksomhet, økonomisk stønad, forskriftshjemmel, m.m.) (Innst. 375 L (2021–2022), jf. Prop. 87 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 9. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven (statsforvalterens tilsynsvirksomhet, økonomisk stønad, forskriftshjemmel, m.m.)

I

I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer:

§ 9 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

Statsforvalteren skal også føre tilsyn med kommunens internkontroll med pliktene etter kapittel 4, jf. kommuneloven § 25-1.

§ 18 tredje ledd skal lyde:

Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barnetrygd og barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier.

§ 51 a første ledd skal lyde:

Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder ved utbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom.

§ 51 a fjerde ledd oppheves.

II

I lov 11. juni 2021 nr. 78 om endringer i velferdstjenestelovgivningen skal del XII om endringer i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 9 første ledd lyde:

Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter kapittel 4, § 13 andre ledd første punktum, tredje ledd, fjerde ledd første punktum og § 16 første ledd. Statsforvalteren skal også føre tilsyn med kommunens internkontroll med pliktene etter kapittel 4, jf. kommuneloven § 25-1.

III

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 3-3 andre ledd lyde:

(2) Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape et trygt arbeidsmiljø som fremmer god arbeidshelse.

IV

I lov 18. mars 2022 nr. 10 om endringer i arbeidsmiljøloven skal del I om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. § 14-9 syvende ledd første og andre punktum lyde:

Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter andre ledd bokstav a, eller i mer enn tre år etter andre ledd bokstav b og tidligere f, skal anses som fast ansatt, slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Det samme gjelder for arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn tre år etter andre ledd bokstav a, b eller tidligere f i kombinasjon.

V

  • 1. Endringen under del I sosialtjenesteloven § 18 trer i kraft 1. september 2022.

  • 2. Endringen under del III trer i kraft 1. januar 2023.

  • 3. Loven for øvrig trer i kraft straks.

Presidenten: Det vert votert over I § 18 tredje ledd.

Høgre og Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 69 mot 32 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.22.03)

Presidenten: Det vert votert over resten av I og II–V.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen var samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Pensjonar frå statskassa (Innst. 383 S (2021–2022), jf. Prop. 96 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 9. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak

om pensjonar frå statskassa

Opplysningar om søkjaren

Pensjon

Nr.

Kjønn

Alder ved avskjeden (for etterlatne, noverande alder)

Vedteke

Pr. mnd.

Gitt frå

Merknad

Utanriksdepartementet

1

Mann

67

22.4.2021

15 262

1.1.2023

2

Kvinne

57

19.5.2021

7 643

1.12.2021

3

Kvinne

57

19.5.2021

6 697

1.12.2021

4

Mann

60

28.5.2021

5 854

1.3.2024

5

Kvinne

60

18.6.2021

5 977

1.11.2024

6

Mann

60

28.6.2021

3 516

1.11.2024

7

Kvinne

60

8.10.2021

884

1.3.2021

8

Kvinne

55

14.10.2021

4 529

1.10.2021

9

Mann

60

18.10.2021

1 357

1.7.2024

10

Mann

60

22.10.2021

177

1.10.2024

Votering:

Tilrådinga frå komiteen var samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 12, debattert 9. juni 2022

Innstilling frå arbeids- og sosialkomiteen om Årsmelding 2021 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer (Innst. 382 S (2021–2022), jf. Meld. St. 13 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 9. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Meld. St. 13 (2021–2022) – Årsmelding 2021 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer – vert lagd ved møteboka.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen var samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 13, debattert 9. juni 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Henrik Asheim, Aleksander Stokkebø, Margret Hagerup, Sveinung Rotevatn og Dag-Inge Ulstein om å fjerne plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret (Innst. 363 L (2021–2022), jf. Dokument 8:206 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten har Anna Molberg sett fram eit forslag på vegner av Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endring i forsvarsloven

I

I lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. gjøres følgende endringer:

§ 44 nytt andre ledd skal lyde:

Generalmajor/kontreadmiral eller høyere utnevnes som embetsmenn på åremål for inntil 6 år. Etter utlysning kan vedkommende utnevnes for ytterligere en periode på inntil 6 år i samme stilling eller embete.

Nåværende andre til syvende ledd blir tredje til nytt åttende ledd.

§ 45 første ledd skal lyde:

Offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes midlertidig, eller de kan tilsettes fast til de fyller 35 år eller fast til de fyller 60 år. De som er tilsatt midlertidig, skal fratre stillingen sin uten oppsigelse. De som er fast tilsatt til 35 år, skal fratre stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 35 år. De som er fast tilsatt til 60 år, kan fratre stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 60 år eller senere, men plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter at den alminnelige aldersgrensen etter lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. er nådd.

§ 45 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

II

Loven trer i kraft straks.»

Det vert votert alternativt mellom forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:206 L (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Henrik Asheim, Aleksander Stokkebø, Margret Hagerup, Sveinung Rotevatn og Dag-Inge Ulstein om å fjerne plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga og forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 62 mot 39 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.23.34)

Presidenten: Stortinget går då til votering i sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 10. juni 2022

Presidenten: Sak nr. 1 er andre gongs behandling av lovsak og gjeld lovvedtak 91.

Det ligg ikkje føre noko forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er dermed godteke ved andre gongs behandling og vert å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.

Votering i sak nr. 2, debattert 10. juni 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i midlertidige lover om tilpasninger i introduksjonsloven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse) (Innst. 448 L (2021–2022), jf. Prop. 112 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i midlertidige lover om tilpasninger i introduksjonsloven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse)

I

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 skal § 11 andre ledd lyde:

Kapittel 2 trer i kraft straks og oppheves 31. desember 2022.

II

I midlertidig lov 18. desember 2020 nr. 154 om tilpasninger i integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 skal § 8 andre ledd lyde:

§§ 1 til 6 oppheves 31. desember 2022. Loven for øvrig oppheves fra den tiden Kongen bestemmer.

III

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 10. juni 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om endring i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (forlengelse av midlertidig unntak fra avkortingsreglene for alderspensjon som følge av covid-19) (Innst. 459 L (2021–2022), jf. Prop. 123 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i lov om endring i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (forlengelse av midlertidig unntak fra avkortingsreglene for alderspensjon som følge av covid-19)

I

I lov 20. mars 2020 nr. 3 om endring i lov om Statens pensjonskasse skal del II nr. 2 lyde:

  • 2. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 26 sjette ledd opphører å gjelde 1. september 2022.

II

I lov 20. mars 2020 nr. 4 om endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. skal del II nr. 2 lyde:

  • 2. Lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 7 nr. 1 første ledd femte og sjette punktum opphører å gjelde 1. september 2022.

III

I lov 20. mars 2020 nr. 5 om endring i lov om pensjonsordning for sykepleiere skal del II nr. 2 lyde:

  • 2. Lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere § 11 tredje ledd andre og tredje punktum opphører å gjelde 1. september 2022.

IV

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Innstillinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 10. juni 2022

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Investeringar i Forsvaret og andre saker (Innst. 420 S (2021–2022), jf. Prop. 75 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I
Investeringsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet i 2022 kan:

  • 1. Starte opp følgjande nye investeringsprosjekt:

    Prosjekt

    Kostnadsramme

    Porsangmoen – eigedom, bygg og anlegg for materiell

    363 mill. kroner

    Værnes – infrastruktur

    283 mill. kroner

  • 2. Endre følgjande investeringsprosjekt:

    Prosjekt

    Kostnadsramme

    P 5007 Artillerilokaliseringsradar

    2 218 mill. kroner

    P 5447 Artillerisystem 155 mm

    4 726 mill. kroner

II

Forsvarsdepartementet får fullmakt til å justere kostnadsrammene i takt med prisstigninga og som følgje av endringar i valutakursane.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 5, debattert 10. juni 2022

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren (Innst. 392 S (2021–2022), jf. Meld. St. 10 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Ingrid Fiskaa sett fram to forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig utredning av Forsvarets bortsetting av oppgaver til private aktører og innvirkningen dette har på sikkerhet, beredskap, kompetanse i Forsvaret og krigens folkerett.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som sikrer at Forsvaret anskaffer materiell fra norsk industri der dette er hensiktsmessig.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.25.38)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Meld. St. 10 (2021–2022) – Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 6, debattert 10. juni 2022

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde, Hans Andreas Limi, Per-Willy Amundsen, Dagfinn Henrik Olsen og Terje Halleland om tiltak for å styrke Norges forsvarsevne og nasjonale beredskap (Innst. 374 S (2021–2022), jf. Dokument 8:221 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Christian Tybring-Gjedde sett fram elleve forslag på vegner av Framstegspartiet.

Det vert votert over forslaga nr. 7 og 9, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette beredskaps-sheltere for F-35.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke beredskapskapasitet for lagring av nødvendig beredskapsmateriell, inkludert etablering av beredskapsavtaler med kommersielle aktører.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 86 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.26.20)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 4–6, 8 og 11, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette egen rekruttutdanning for Heimevernet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde anskaffelsen av nye helikopter til Hæren.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre permanent luftvern av alle større norske byer samt sentrale forsvarsanlegg og garantere for at Kongsberg Gruppen kan øke og fremskynde produksjon av Norwegian Advanced Surface to Air Missile Systems (NASAMS).»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere ledetiden for NAMMOs produksjon av ammunisjon samt sikre at NAMMO får den finansielle støtten bedriften trenger for å øke produksjons- og lagringskapasiteten.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningen til Det frivillige Skyttervesen.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 82 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.26.38)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 10, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette beredskapslagre for innsatsmateriell.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 81 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.26.55)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for ytterligere aktivitet knyttet til Andøya flystasjon sett i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kampkraft og operativ kapasitet ved å styrke Heimevernet – med ambisjon om å øke antall soldater til minimum 60 000.»

Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 74 mot 26 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.27.12)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke antall øvingsdøgn for soldater i Heimevernet, og øke soldatenes finansielle kompensasjon for å motivere og rekruttere flere til å delta i Heimevernet.»

Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 72 mot 29 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.27.30)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:221 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde, Hans Andreas Limi, Per-Willy Amundsen, Dagfinn Henrik Olsen og Terje Halleland om tiltak for å styrke Norges forsvarsevne og nasjonale beredskap – vedlegges protokollen.

Presidenten: Framstegspartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 84 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.28.01)

Votering i sak nr. 7, debattert 10. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i yrkestransportloven (behandling av personopplysninger) (Innst. 453 L (2021–2022), jf. Prop. 116 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i yrkestransportloven (behandling av personopplysninger)

I

I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy gjøres følgende endringer:

§ 7 første ledd annet punktum skal lyde:

§ 4 andre ledd bokstav b og c og § 6 tredje ledd gjeld tilsvarande.

§ 11 a skal lyde:
§ 11 a. Miljøkrav ved kjøp av køyretøy

Departementet kan i forskrift fastsetje at den som har løyve for persontransport etter lova her, eller løyvefritak, og som får godtgjersle eller einerett for å utføre offentleg teneste, skal stille nærare fastsette energi- og miljøkrav ved kjøp av køyretøy. Kravet gjeld for køyretøy som vert nytta ved levering av den offentlege tenesta.

§ 23 første ledd skal lyde:

(1) Fylkeskommunen kan gjere vedtak om at godtgjersle til rutetransport skal gå til eit selskap som administrerer rutesambanda i fylket. § 22 femte ledd gjeld tilsvarande.

Ny § 29 b skal lyde:
§ 29 b. Handsaming av personopplysningar

Offentlege styresmakter kan handsama personopplysningar, mellom anna personopplysningar som nemnt i personvernforordninga artikkel 9 og 10, når det er naudsynt for å utføre oppgåver gjevne i eller i medhald av lova her. Det same gjeld for selskap og andre juridiske personar som utfører oppgåver gjevne i eller i medhald av lova, unntatt personopplysningar som nemnt i personvernforordninga artikkel 10.

Offentlege styresmakter og selskap eller andre juridiske personar som er gjevne løyve for persontransport med fartøy i rute i medhald av lova § 7, kan handsama personopplysingar når det er naudsynt for å utføre oppgåver innan billettering av køyretøy på ferje. Avgrensingane i første ledd andre punktum gjeld tilsvarande.

Departementet kan gje forskrift om handsaming av personopplysningar, mellom anna om føremålet med handsaminga, kva for opplysningar som kan handsamast, kven som kan handsama opplysningar, vilkår for eventuell utlevering, krav til sletting og vidare handsaming for forsking og statistiske formål.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 10. juni 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Midlertidig lov om tilpasninger i regelverket om internasjonalt rettslig samarbeid som følge av utbruddet av covid-19, endringer i utlendingsloven m.m. (testing for covid-19 før uttransportering) (Innst. 447 L (2021–2022), jf. Prop. 118 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

midlertidig lov

om tilpasninger i regelverket om internasjonalt rettslig samarbeid som følge av utbruddet av covid-19 (testing for covid-19 før uttransportering)

§ 1 Test for sykdommen covid-19 utløst av SARS-CoV-2

Dersom det er nødvendig for å sikre utlevering eller overlevering, kan påtalemyndigheten pålegge en ettersøkt å gjennomføre en godkjent test for avdekking av sykdommen covid-19 utløst av SARS-CoV-2. Dette skal skje gjennom bruk av PCR-test eller en tilsvarende testmetode som kan gjennomføres på medisinskfaglig forsvarlig måte uten å påføre fare.

Testen skal gjennomføres av lege eller annet kvalifisert helsepersonell og så skånsomt som mulig.

Påtalemyndigheten kan innhente resultatet av testen uten hinder av taushetsplikten etter helsepersonellloven § 21 og uten hinder av taushetsplikt utlevere opplysninger om resultatet til fremmede stater eller private aktører, så langt det er nødvendig for iverksetting av et utleverings- eller overleveringsvedtak.

Personopplysningsloven gjelder for behandlingen av opplysningene hvis ikke annet er bestemt i lov eller forskrift.

§ 2 Begjæring om gjennomføring av test med tvang og rettslig prøving

Dersom det er grunn til å tro at en ettersøkt ikke vil la seg teste frivillig eller følge opp et pålegg om å gjennomføre en test som nevnt i § 1 første ledd, kan påtalemyndigheten fremsette en begjæring for retten om at testen skal kunne tas med tvang. Retten skal avgjøre spørsmålet ved beslutning.

Rettens beslutning etter første ledd kan i saker om utlevering ankes i samsvar med utleveringsloven § 17 nr. 3. I saker om nordisk-europeisk arrestordre kan beslutningen ankes i samsvar med arrestordreloven § 14 tredje ledd, og i saker om nordisk arrestordre kan beslutningen ankes i samsvar med arrestordreloven § 21 tredje ledd.

Dersom nye forhold eller opplysninger i saken medfører at vurderingen etter første ledd stiller seg annerledes enn under den tidligere prøvingen for retten, eller andre særlige forhold tilsier dette, kan påtalemyndigheten fremsette en ny begjæring som nevnt i første ledd til retten. Andre ledd gjelder da tilsvarende.

§ 3 Påtalemyndighetens beslutning om gjennomføring av test med tvang

Dersom en ettersøkt ikke medvirker til å følge opp et pålegg etter § 1 første ledd, og retten endelig har avgjort at en slik test kan tas med tvang, kan påtalemyndigheten beslutte å ta en slik test med tvang når dette er forholdsmessig og nødvendig for å sikre utlevering eller overlevering.

Påtalemyndighetens beslutning etter annet ledd skal så vidt mulig være skriftlig. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes.

§ 4 Krav til utleveringsbegjæring fra fremmed stat

En begjæring om utlevering fra en fremmed stat kan fremsettes ved bruk av elektronisk kommunikasjonsmiddel til kompetent norsk myndighet. Den originale utleveringsbegjæringen skal ettersendes per post så snart det er mulig.

Ved begjæring om utlevering til rettsforfølgning skal det vedlegges en kopi av pågripelsesbeslutningen eller annen beslutning som er utferdiget i samsvar med vedkommende stats lovgivning, og som forutsetter at det er skjellig grunn til mistanke mot vedkommende for den straffbare handlingen.

Ved begjæring om utlevering til fullbyrding av dom skal det vedlegges en kopi av den fellende dommen.

Departementet skal foreta rimelige undersøkelser for å sikre at den elektroniske utleveringsbegjæringen er fremsatt av kompetent myndighet i den anmodende staten.

§ 5 Elektronisk fremsendelse av rettsanmodninger fra fremmed stat

Rettsanmodninger fra en fremmed stat kan fremsendes ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Dersom staten ikke deltar i Schengen-samarbeidet eller er medlem av EU, skal rettsanmodningen ettersendes per post så snart det er mulig.

§ 6 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Loven oppheves 1. juli 2023. Utlendingsloven § 103 a oppheves 1. juli 2023.

§ 7 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal ny § 103 a lyde:

§ 103 a Test for sykdommen covid-19 utløst av SARS-CoV-2

Dersom det er nødvendig for å kunne gjennomføre en uttransportering, kan politiet pålegge utlendingen å gjennomføre en godkjent test for avdekking av sykdommen covid-19 utløst av SARS-CoV-2. Dette skal skje gjennom bruk av PCR-test eller en tilsvarende testmetode som kan gjennomføres på medisinskfaglig forsvarlig måte uten å påføre fare.

Dersom utlendingen ikke medvirker til å følge opp et pålegg etter første ledd om å teste seg, kan politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, avgjøre at testen skal tas med tvang når dette er nødvendig.

En avgjørelse etter annet ledd om å gjennomføre en test med tvang kan bringes inn for retten med oppsettende virkning.

Testen skal gjennomføres av lege eller annet kvalifisert helsepersonell og så skånsomt som mulig.

Politiet kan innhente resultatet av testen uten hinder av taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21 og uten hinder av taushetsplikt utlevere opplysninger om resultatet til fremmede stater og private aktører så langt det er nødvendig for iverksetting av vedtak etter § 90. Personopplysningsloven gjelder for behandlingen av opplysningene hvis ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Kongen kan gi forskrift om behandlingen av opplysningene.

2. I midlertidig lov 17. desember 2021 nr. 148 om enkelte tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 gjøres følgende endringer:

§§ 5 og 6 oppheves.

Presidenten: Det vert votert over §§ 2 og 3, § 7 punkt 1 og § 103 a andre og tredje ledd.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 80 mot 21 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.29.00)

Presidenten: Det vert votert over §§ 1, 4–6 og resten av 7.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne mot 4 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.29.44)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 10. juni 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven (midlertidige regler om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom) (Innst. 461 L (2021–2022), jf. Prop. 126 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten har Marian Hussein sett fram to forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en bestemmelse som gir den innsatte mulighet til å påklage beslutninger etter straffegjennomføringsloven kapittel 3 A.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innvilge kompenserende tiltak på grunn av belastende smitteverntiltak i kriminalomsorgen.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 81 mot 20 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.30.12)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i straffegjennomføringsloven (midlertidige regler om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom)

I

I lov 17. desember 2021 nr. 149 om endringer i straffegjennomføringsloven (midlertidige regler om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom) skal del II andre ledd lyde:

Loven oppheves 1. juli 2023.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.