Sak nr. 8 [11:10:42]
Innstilling
fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsbudsjettet
2021 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (ekstra utbetaling
til mottakere av bostøtte som hjelp til å dekke høye strømutgifter) (Innst. 97 S (2021–2022),
jf. Prop. 38 S (2021–2022))
Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:12:04 ] (ordfører for saken):
Fram mot denne vinteren har strømprisene vært økende. Enkelte dager
og timer har prisene vært svært høye. Det er forventet at kraftprisene
vil holde seg på et høyt nivå gjennom vinteren. Utviklingen er likevel
usikker og avhenger av værforholdene og kraftsituasjonen i landene
rundt oss.
Forbruket av strøm
er høyest om vinteren, og komiteen samlet ser at situasjonen kan
bli belastende, særlig for mange vanskeligstilte husholdninger.
Med denne proposisjonen fremmer regjeringen forslag om å øke bevilgningene
til bostøtte i 2021 for å dekke en ekstraordinær utbetaling. Komiteen
mener det er viktig med tiltak som kan imøtekomme de høye strømprisene,
som særlig rammer dem med lave inntekter. Komiteen vil vise til
at utbetalingene skal gjøres i desember, samtidig som ordinær bostøtte
utbetales. Vi behandler denne saken raskt fordi det haster.
Det er en samlet
komité som støtter proposisjonen lagt fram av regjeringen, og det
er en samlet komité som mener det er viktig med tiltak som kan imøtekomme
de høye strømprisene vi har nå. Strømprisene påvirker lommeboken
til oss alle, men særlig dem med minst fra før.
Regjeringen presenterte
lørdag en midlertidig ordning som vil hjelpe vanlige folk i hele
landet med å håndtere de rekordhøye strømprisene gjennom vinteren.
Gjennom ordningen vil husholdningene få støtte til ekstraordinære
strømkostnader ved at de får fratrekk på strømregningen. Den er
avgrenset til husholdningene og gjelder ikke fritidsbolig.
Den omfattende
ordningen regjeringen har lagt fram, er et helt nytt grep som ulike
departementer har jobbet iherdig med dag og natt for å få på plass,
og som vil være til stor hjelp for husholdningene som sliter med å
få endene til å møtes på grunn av høye strømregninger. Nå vil husholdningene
få et fratrekk på fakturaen når prisene er ekstraordinært høye.
Norges kraftsystem
er delt inn i fem ulike prisområder. Det er spotprisen fra kraft
i det prisområdet der du bor, som legges til grunn for beregningen
av støtten. Ordningen skal gjelde fra og med desember 2021 og til og
med mars 2022, og vil administreres gjennom nettselskapene. Det
kommer som fratrekk på regningene i januar–april 2022.
Det skal fortsatt
lønne seg å spare strøm. Det er også viktig å ha insentiver som
sikrer dette.
Vi må være forberedt
på at strømkostnadene blir høyere i vinter enn det de er i en normal
vinter. I fjor var strømprisene svært lave. I år er det en ekstraordinær
situasjon. Dette vil svinge i årene som kommer.
Bostøttemottakerne
som får en ekstraordinær utbetaling gjennom bostøtten, får også
en økonomisk støtte fra regjeringens kompensasjonsordning. Vi forutsetter også
at regjeringen kommer snarlig tilbake med et forslag om videreføring
av ekstrautbetalingene utover i 2022. Vi forventer videre at regjeringen
vil følge med på utviklingen og komme til Stortinget ved behov.
Stortinget ligger også an til å gi mer penger gjennom nysalderingen
til kommunene som følge av økt behov til sosialhjelp.
I forbindelse
med pandemien ble det utgitt en veileder som varer ut 2021, om at
kommunene bør være tilbakeholdende med å stille vilkår om avhending
av bolig, bil eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp. Arbeidsministeren
sendte også ut brev til både Nav og kommunene der hun oppfordrer
på det sterkeste til at Nav gjør individuelle konkrete vurderinger
for dem som sliter med høye strømregninger.
I går kom det
fram at borettslag og sameier ikke nødvendigvis fanges opp av kompensasjonsordningen. Det
kom også fram at dette er noe regjeringen vil se på.
Med dette anbefaler
jeg komiteens innstilling.
Mudassar Kapur (H) [11:16:30 ] : Det er ikke noen tvil om at
de store utslagene i strømprisen de siste månedene har vært en belastning
og en bekymring for veldig mange, både enkeltpersoner, husstander
og familier. Særlig nå inn mot jul i desember er det ikke noen tvil om
at barnefamilier har en stor bekymring, knyttet til regningen som
kommer til betaling denne måneden. Derfor har det vært viktig at
fellesskapet stiller opp, særlig for de svakeste gruppene. Det har
også Stortinget tidligere, i flere runder, sørget for – også under
forrige regjering – og senest nå i november var det en lignende utbetaling.
Vi vet at veldig mange av dem det gjelder, er familier med anstrengt
økonomi fra før.
Jeg må allikevel
få lov til å si at i den situasjonen som vi har vært i, har regjeringen
kommet sent på banen og vært bakpå. Jeg skulle ønske at regjeringen
hadde jobbet med disse tingene allerede da man satt i forhandlinger med
SV. Dette er ikke en ukjent problemstilling, det var ikke et ukjent
farvann man var på vei inn i, selv om prisene nå er historisk høye.
Regjeringen og
regjeringspartienes medlemmer har, enten det har vært i lekkasjer
i pressen, pressesaker eller opptredener på tv-programmer, med små
drypp markedsført eller annonsert at det ville komme en større strømkrisepakke.
Den fikk vi via en pressekonferanse på lørdag. Da visste samtidig
regjeringen at vi i denne komiteen satt og jobbet med en hastesak
på torsdag og fredag, med avgivelse fredag. Det ville vært en stor
fordel for komiteens behandling – og det ville i hvert fall bidratt
til at vi som behandlet saken, ville hatt enda bedre innsikt i hva
som skulle skje – dersom det som lå i den pakken som gjaldt særlig
denne målgruppen, hadde vært belyst tidligere i prosessen. Vi har
stilt spørsmål, og svarene har heller ikke vært klargjørende, før
vi til slutt fikk en pressekonferanse, som kom vel et døgn etter
avgivelsen. Vi får bare ta til orientering at sånn har det blitt,
men vi mener i hvert fall at saken ville fått en bedre behandling
dersom komiteen hadde fått informasjon tidligere, eller at man rett
og slett hadde kommet tidligere på banen med løsningene.
Vi forventer derfor
at regjeringen framover vil følge situasjonen tettere når lignende
situasjoner oppstår. Det er ikke sikkert at denne regjeringen bare
skal måtte håndtere en strømpriskrise. Det vil kanskje være andre ting
også som man må agere raskt på, og da kan det være lurt å være tettere
på ballen, kanskje også holde komiteen fortløpende orientert om
hva som kan være på vei. Jeg sier ikke at det er et krav, men det
kan i hvert fall bidra til at komiteen, når vi skal behandle saker
raskt, har bedre innsikt i hva som er på vei.
Jeg er samtidig
glad for at vi har fått til en rask og god behandling. Jeg vil takke
komiteens medlemmer for godt samarbeid. Jeg er også glad for at
merknaden vår om den veilederen som Nav kunne bruke under koronapandemien,
som ikke fikk så veldig stor støtte fra regjeringspartiene i forrige
runde, nå har greid å samle en hel komité.
Avslutningsvis
tar jeg opp forslag nr. 1, som Høyre er en del av. Dersom dette
forslaget faller – og dette har jeg altså fullmakt fra Venstre til
å si – vil Høyre og Venstre støtte komiteens tilråding subsidiært,
og jeg ber om at voteringen legges opp slik at det tas hensyn til.
Presidenten: Da
har representanten Mudassar Kapur tatt opp det forslaget han refererte
til
Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:21:05 ] : Norge er nå i full
gang med å importere de høye europeiske strømprisene. Importen av
høye strømpriser skaper store problemer for mange. Regjeringen ønsker
gjennom denne proposisjonen å øke bevilgningen til bostøtte i 2021
for å dekke en ekstraordinær utbetaling. Dette gjør vi for å hjelpe
noen av dem med aller dårligst råd.
Men de høye strømprisene
er også et problem for vanlige folk med vanlige inntekter. Derfor
varslet regjeringen nå på lørdag en ny ordning for å hjelpe folk
over hele landet med å takle de rekordhøye strømprisene. Gjennom
ordningen får husholdninger støtte til ekstraordinære strømkostnader
ved at de får fratrekk på strømregningen.
Mange er frustrert
nå, og med god grunn. Fossefallene og vannkraften i Norge er eid
av folket i Norge i fellesskap. En rekke steder i Norge er det gjort
store naturinngrep. Mange har måttet forlate gården sin og livsverket sitt.
Oppofrelsen som mange lokalsamfunn har gjort, har de gjort for fellesskapet
i Norge, for at folk skal kunne få billig strøm, og for at vi skal
kunne utvikle ny industri i Norge. Det har vi lykkes med. Norsk
kraftkrevende industri er verdensledende og miljøvennlig. Noe av
det absolutt beste vi kan gjøre for klima i verden, er å ta vare på
denne industrien.
Tidlig på 1900-tallet
kjøpte utenlandske kapitaleiere på kort tid opp flere norske fossefall.
Ønsket om å ta over mer av vannkraften var sterkt. Framsynte nasjonale strateger
så imidlertid at norske fossefall ville ha en stor, langsiktig verdi
for Norge. Dette er bakgrunnen for konsesjonslovene som ble vedtatt
i 1909 og revidert i 1917. Høyre var også den gang sterkt imot og
ga konsesjonslovene den nedsettende betegnelsen «panikklovene».
Takket være framsynte
nasjonale strateger og modige, hardtarbeidende norske arbeidsfolk
klarte vi å bruke naturressursene til å bygge norsk industri og
norske arbeidsplasser. I Hurdalsplattformen har regjeringen varslet
flere tiltak. Aller viktigst er at regjeringen ikke vil bygge en
eneste ny utenlandskabel så lenge vi styrer. Vi varslet også økt
produksjon av norsk kraft, noe som er viktig for å sikre en lav
strømpris. Regjeringen vil også utrede hvordan norsk krafteksport
påvirker norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra
til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn
for norsk industri. Så vil vi sette ned en energikommisjon for å
kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål
om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.
Det trengs en
økt bevissthet om hvordan vi bruker naturressursene våre til å sikre
en lav strømpris i Norge, til gode for alle innbyggerne i landet.
Helge André Njåstad (FrP) [11:24:19 ] : Me behandlar no ei
viktig sak for i alle fall nærmare 80 000 hushald i Noreg, som har
fått ei rekning i posten for straumen dei brukte i førre månad,
og som no sit i husa sine og førebur seg til jul og skal betala
den straumrekninga, som er gigantisk. Samtidig ser me at pengane
flaumar inn i statskassa. Eg trur mange av dei vil føla på litt
av det same som me i Framstegspartiet følar på, at det er ein lite
raus stat, som hentar inn milliardsummar i auka elavgift, moms og
andre inntekter, og som gjev tilbake småpengar. Det blir som om
eg skulle gje presidenten 300 kr og presidenten gav meg 50 kr tilbake.
Då veit eg ikkje om ein ville brukt ordet «raus». Då trur eg heller ein
ville ha sagt at staten har økonomiske musklar til å kunna bidra
meir i ein ekstraordinær situasjon for hushalda.
Eg trur òg at
mange av dei som sit der ute, ikkje skjønar kvifor ein skal kutta
i det ein gav i bustøtte, som er det me diskuterer i denne saka,
i førre månad. Då samla Stortinget seg om å gje nærmare 3 000 kr
til kvart hushald som tok imot denne bustøtta, men i denne saka
føreslår regjeringa å halvera det beløpet, til 1 500 kr. I julemånaden
desember, når ein har store utgifter til andre ting og straumutgiftene
er like høge, skal ein altså halvera, ein skal bruka kring 100 mill. kr
i staden for 200 mill. kr. Det er store pengar for hushalda, vanlege folk
og folk flest, men for staten er det ein relativt beskjeden sum
anten ein skal bruka 200 mill. kr, som Høgre, Framstegspartiet,
Venstre og Raudt føreslår i denne innstillinga, eller ein skal bruka
berre 118 mill. kr, som regjeringspartia og støttehjulet SV føreslår
i innstillinga.
Eg vil bruka mine
minutt til å appellera litt til SV – eit parti som har sagt at ein
skal få ned forskjellane i Noreg. Dei er bundne av ein budsjettavtale
for neste år med regjeringspartia. Der står det ganske tydeleg at
dei skal røysta i lag og opptre i lag, men no diskuterer me ei endring
av 2021-budsjettet, og SV har då altså ingen bindingar som gjer
at dei ikkje kan vera med på å ta det riktige grepet, som dei fire
partia som no går inn for å gje det same i desember som i november,
tek. Det er berre SV sine røyster som skal til for at det blir fleirtal
i Stortinget for å gje 2 950 kr til kvar husstand òg i desember.
Ein kan ikkje
bruka den saka som kom på laurdag, som eit grunnlag for å seia at
ein skal halvera bustøtta i desember, for det trer i kraft først
til neste år. Det er først når desemberstraumen skal betalast i
januar, at ein får den støtta som regjeringa presenterte på laurdag.
For alle som skal betala rekninga si i desember, vil det vera veldig
avgjerande kva Sosialistisk Venstreparti røystar i denne salen i
dag. Skal ein få ei halvering av den støtta Stortinget gav ein i
førre månad, eller skal ein få den same summen som i november? Det
avgjer SV, for dei er på vippen. Dei har ingen bindingar; dei kan
røysta i lag med Raudt, Framstegspartiet, Høgre og Venstre og sikra at
alle får ca. 3 000 kr òg neste månad. Det blir spennande å høyra
kva SV seier i sitt neste innlegg, for det er dei som sit på nøkkelen,
det er dei som kan avgjera denne saka. Me har fremja eit forslag
om å gje det same i desember som i november.
Eg synest òg det
er veldig spesielt av SV i komitébehandlinga, utan å kjenna til
kva regjeringa har tenkt å koma med, å ha merknader der dei nærmast
gjev ein blankofullmakt til regjeringa om at dette er godt nok. Det
er jo eigentleg det som har skjedd her: Me har behandla ei sak me
fekk frå regjeringa. Me hadde ein statsminister som stod på talarstolen
i Stortinget og sa at ein var timar unna å få ei løysing. Det var
samtidig som komiteen jobba på høgt gir med denne saka. Me hadde korte
fristar, men me fekk ingenting innanfor timar; det gjekk dagar.
Så då komiteen gav frå seg innstillinga på fredag, kjende me ikkje
til kva regjeringa hadde tenkt å koma med på laurdag. No har dei
kome med ei løysing, og ho fortel oss i alle fall at ho ikkje vil
løysa utfordringane for hushalda i desember. Difor held me ved lag
forslaget me har i lag med Venstre, Høgre og Raudt, kor det står
at me skal gje det same i desember som i november.
I tillegg står
Framstegspartiet bak eit forslag om at kommunane ikkje skal bruka
denne ekstraordinære innbetalinga til å kutta i sosialhjelpa, og
eg vil ta opp det forslaget.
Presidenten: Representanten
Helge André Njåstad har tatt opp det forslaget han refererte til.
Grete Wold (SV) [11:29:29 ] : Det er noen menneskelige behov
som er helt grunnleggende, som ligger helt nederst i Maslows behovspyramide.
Mat og varme burde i vårt land ikke være noe man skulle bekymre
seg for. Vi har en velferdsstat som vi har bygget opp sammen, gjennom
generasjoner. Den er ment å sikre alle trygghet, men det er det
ikke alle som opplever nå. Vi ser at ulikheten har økt, at mange
lever på et minimum – ja, faktisk en del under et minimum. Lave trygdeutbetalinger,
økte egenandeler, reduserte rettigheter i Nav-systemet og et knippe
med usosiale kutt har dessverre rammet hardt.
Nå ser vi denne
kraftige økningen i strømutgiftene, og det skaper vansker for mange,
både for dem som har aller minst, og også for andre grupper som
har under snittet å rutte med. Historier om f.eks. Jannike på arbeidsavklaringspenger,
som søker opp møbler som gis bort, på finn.no, så hun kan hogge
dem opp til ved, eller enslig forsørger Tone, som velger å lage
nudler med barna til middag hver dag fordi de ikke tar så lang tid
å varme, er historier som ikke er en velferdsstat verdig.
Vi fikk på plass
en kriseordning i november med et engangsbeløp som skulle bøte på
den aller verste situasjonen for noen. Det hjalp også noen, men
allerede da skjønte vi at dette ville kunne komme til å vare, og
kanskje også øke i omfang. SV foreslo derfor, sammen med noen få
andre partier, flere forhold. Vi foreslo at man skulle se på en
ordning som ville ivareta dette gjennom hele vinteren. Vinteren
er lang, og den kan være kald her i landet, og det var ingen signaler
da om at situasjonen skulle bli bedre.
Vi foreslo også
at man skulle få på plass et strømstipend til studentene via Lånekassen.
Et økt lån er det studentene kanskje ikke trenger, det har de mer
enn nok av. Studentene slet under pandemien, og de gjør det fortsatt,
både med studiene sine og også med mange permitteringer. De fortjener
en håndsrekning. Vi ba også om at man skulle vurdere behovet og
se det over hele landet, og vi ser jo nå at stadig flere landsdeler
også har økende strømpriser. Dessverre fikk vi ikke flertall for noen
av disse forslagene i oktober. Det er litt synd. Da hadde vi kanskje
vært litt mindre bakpå enn det vi er nå.
I tillegg må det
nevnes at den støtten vi nå innvilger, skal gå til dem som har strømutgiftene.
Det må sørges for at det ikke blir en avkorting opp imot andre trygdeordninger
eller sosialhjelp, slik at det i realiteten da lett blir kommunen
som får disse pengene, og ikke den som sitter med strømregningen.
Vi forsøkte å få det presisert også sist. Vi fikk ikke flertall.
Vi har for så vidt ikke gjort det nå heller, men vi følger selvfølgelig
nøye med. Arbeids- og inkluderingsministeren har vært tydelig på
at nå må kommunene være på ballen, og det må utøves stor grad av
skjønn og individuell vurdering. Intensjonen her er vi alle enige
om. Vi hadde nok kanskje ønsket at beskjeden ut skulle vært enda
tydeligere, når vi ser hva som i realiteten skjer noen steder.
I dag behandler
vi nok en krisepakke til dem som mottar bostøtte, denne gangen en
ordning med et noe mindre beløp, ja, men da med månedlige utbetalinger.
I tillegg har SV vært opptatt av at også bostøttegruppen skal få
nyte godt av den brede ordningen som regjeringen nå legger på bordet.
Samlet og totalt mener vi at det blir et akseptabelt nivå for dem
som mottar bostøtte. SV er mer bekymret for dem som kanskje ikke
mottar bostøtte, men som allikevel har veldig, veldig lav inntekt.
SV er glad for
at regjeringen kommer med en bredere pakke. Det vil hjelpe mange.
Det er et godt forslag, og vi skal selvfølgelig være konstruktive
og bidra til at den blir behandlet så raskt som absolutt mulig.
Og vi vil jobbe for at ordningen også blir enda mer rettferdig og
treffende enn det forslaget som nå ligger her.
Selv om flere
nå får hjelp, skulle det i utgangspunktet ikke vært nødvendig. Vi
må se på årsakssammenhengene for å forhindre at vi setter oss i
den situasjonen som vi er i nå. For det første må vi jobbe for å
få ned ulikheten. Det at folk ikke har økonomiske skuldre til å
møte uforutsette utgifter, er dessverre et politisk nederlag. At man
ikke har trygghet, ikke forutsigbarhet eller et handlingsrom i eget
liv, skaper dårlig livskvalitet, det skaper utenforskap, økt sykelighet,
og det rammer oss som samfunn. Deretter må vi se på kraft- og energipolitikken vår.
Det er en villet politikk at markedet nå herjer fritt, jager etter
profitt, uten at de har noe ansvar for forbrukeren. Det ansvaret
er det vi som politikere som har. Vi må ta kontroll over vår egen
kraftpolitikk. Vi må ha kontroll på de ressursene som tilhører fellesskapet.
De skal komme nettopp fellesskapet til gode.
Så er ikke dette
tiden for å hisse opp til en verbal kamp om hvem som vil mest, og
hvem som vil gi flest støtte. Nå må vi samle oss om å sørge for
at ingen skal fryse gjennom denne vinteren. Dagens situasjon med både
pandemi og strømkrise synliggjør at vi trenger et mer fleksibelt
system som tar høyde for nettopp sånne situasjoner, og det må vi
jobbe med nå, før neste krise kommer. Det betyr at vi må tenke på
kort og lang sikt, og vi må tenke både årsak og konsekvens. Det
er to tanker i hodet, men jeg tror selv vi politikere kan klare
det.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Tobias Drevland Lund (R) [11:34:44 ] : Det er svært mange som
nå går en veldig vanskelig jul i møte på grunn av skyhøye strømregninger.
Noe så elementært som strøm, som vi alle trenger for å lage mat,
ta en dusj eller vaske klær, koster nå skjorta. Som et eksempel
har det enkelte steder kostet bortimot 30–40 kr for å ta en 10-minutters
dusj.
Den 7. desember
leste jeg i lokalavisen min, KV, om Melina som sover ved siden av
ovnen i stua for å spare strøm. Som Melina sier til avisen: «Bekymringene
gjør meg syk.» Nylig leste jeg også om Jannike, som nevnt av representanten
Grete Wold, som fant møbler på finn.no for så å fyre med dem i peisen.
Det er klart at dette er en alvorlig situasjon, som svir i lommeboka
til vanlige folk.
Vi kan ikke bare
skylde på vær og vind for den strømkrisen vi nå befinner oss i,
for det er vel så mye en politisk krise når folk må finne møbler
på finn.no for å varme opp med dem. Rødt mener at markedstenkningen
i kraftbransjen altfor lenge har herjet med vanlige folk. Vi kan
ikke la den politikken råde lenger.
Noen viser likevel
til at en annen politikk er mulig – en politikk med mindre markedstenkning.
Tokke kommune var forrige uke på Dagsrevyen, der ordfører Jarand Felland
stolt kunne fortelle om innbyggerne i Tokke som betaler strøm til
fastpris. Det hører med til fortellingen at Tokke produserer svært
mye kraft, men likevel viser dette eksemplet at det er mulig med
en annen politikk enn dagens.
De høye strømprisene
har gitt økte inntekter til staten gjennom økt utbytte fra selskapene,
økte momsinntekter på strøm og økt grunnrente. En beregning fra Energi
Norge tilsier at disse ekstraordinært høye inntektene til staten
i 2021 er i størrelsesorden 11 mrd. kr. Rødt mener at det er ingen
rettferdighet i at staten skal tjene seg rik på at folk flest må
betale altfor mye for strømmen og fryser i hjemmene sine. Inntektene
tilhører fellesskapet og bør derfor brukes til fellesskapets beste.
Rødt fremmet sist
torsdag et representantforslag der vi foreslår å tilbakebetale dette
overskuddet og at alle landets rundt 2,5 millioner husholdninger
får utbetalt 4 400 kr fra denne posten så raskt som mulig innen jul.
Videre viser jeg
til Rødts alternative statsbudsjett, der vi for 2022 foreslår å
styrke bostøtteordningen med 400 mill. kr mer enn det budsjettforliket
legger opp til, samtidig som vi oppretter en egen støtteordning
på 200 mill. kr for å dekke høye oppvarmingskostnader for andre
enn bostøttemottakere.
Rødt mener at
pakken som regjeringen Støre nå har lagt fram, men også dagens bostøtteordning,
som vi her diskuterer, ikke er tilstrekkelig for å hjelpe dem som
nå sliter med å betale regningene under strømkrisen. Og bostøtteordningen
har over altfor lang tid blitt uthulet, og det er for få som i dag
mottar bostøtte. Rødt mener likevel at alle tiltak som raskt kan
igangsettes og hjelpe vanlige folk, er nødvendig – også denne ekstraordinære utbetalingen
av bostøtte.
Rødt synes likevel
det er svært rart at beløpet som foreslås her i dag, er halvert
mot beløpet som ble vedtatt i november. Og det er vel ingen grunn
til å tro at bostøttemottakere plutselig har fått enda bedre råd
nå i desember hvor man skal handle inn til jul. Det er nå disse pengene
trengs aller mest. Derfor mener Rødt, sammen med flere andre partier,
at den ekstraordinære utbetalingen nå i desember må være på 2 950 kr,
som er lik den i november, og at husstander som består av flere
personer, får 120 kr i tillegg per person utover den første.
Jeg får også litt
déjà vu når forslaget fra regjeringen også denne gangen legger opp
til at denne utbetalingen av bostøtte kan avkortes mot andre ytelser.
Forrige gang vi var i denne debatten, leste jeg opp et brev som
en sosialhjelpsmottaker fra Nav Bergen hadde fått. Så la meg denne
gangen lese opp en sms som noen mottok i Kristiansand: Hei! Du vil
på fredag 19. november få 3 070 kr i ekstra bostøtte. Denne må du
spare til desember måned, for da vil du få tilsvarende mindre utbetalt
fra Nav. Ha en fin dag videre. Hilsen Nav.
I forrige runde
foreslo Rødt sammen SV og Fremskrittspartiet at disse pengene vi
i dag diskuterer, må komme i tillegg – og ikke avkortes. Noe lignende
foreslår de samme partiene i dag – at også denne ekstra utbetalingen
av bostøtte ikke må komme til fratrekk i andre ytelser, og den må
heller ikke komme til fratrekk i utbetaling av bostøtte framover.
Som det heter i fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu.
Avslutningsvis
vil jeg si at dette er noe, men det er langt ifra nok, og vi hadde
ventet mye mer handlekraft fra regjeringen enn det som i dag blir
lagt på bordet.
André N. Skjelstad (V) [11:40:02 ] : Kraftprisene er skyhøye
over hele landet. For mange betyr det høye utgifter til oppvarming
av bolig, noe som er spesielt utfordrende for dem med lave inntekter.
Dette skaper en fortvilelse blant de mange som nå i førjulstiden
ikke vet hvordan de skal få hjulene til å gå rundt. Det er helt åpenbart
nødvendig med en midlertidig styrking av bostøtten og sosialhjelpen
for å avhjelpe situasjonen vi nå står i.
Det har vi også
gjort før. Både i 2019 og ved to anledninger i 2021 har det blitt
foretatt ekstrautbetalinger av bostøtte for å dekke økte strømutgifter.
Det er også rett å gjøre det i desember. I november fikk gruppen
som mottar bostøtte, 2 950 kr per husstand, i tillegg til 120 kr per
person utover den første. Nå foreslår altså regjeringen at utbetalingen
for desember skal være om lag halvparten. Det er for meg ukjent
hva som har endret seg betydelig i løpet av den korte tiden, som
gjør at regjeringen ikke vil videreføre nivået på støtten til de
aller fattigste i samfunnet.
I brev fra statsråd
Gram av 9. desember 2021 vises det til at regjeringen skal komme
tilbake med en helhetlig pakke som vil avlaste alle husholdninger,
inkludert den gruppen. Det er kritikkverdig at svaret ikke klargjør hvordan
den pakken vil påvirke gruppen som mottar bostøtte. Det gjorde at
komiteen ikke fikk anledning til å ta en helhetlig og informert
vurdering av nivået på den ekstraordinære utbetalingen i desember.
Hvordan regjeringens tiltak treffer gruppen som mottar bostøtte,
er ikke en bagatell. Det har enormt mye å si for de menneskene som
er i denne situasjonen i jula. Derfor burde regjeringens tiltak
for denne gruppen være kjent for Stortinget før behandlingen av
denne proposisjonen.
Det er avgjørende
at regjeringen følger utviklingen av strømprisen tettere framover
for å motvirke den vanskelige situasjonen som mange innbyggere står
i. Det er ikke til å komme fra at dette ikke akkurat kom tidlig,
for terrenget har jo ikke vært ukjent for regjeringen. Som jeg sa
tidligere i innlegget, er det litt merkelig at det er et nedtrekk
som da kommer i desember. Ja, det er selvfølgelig bra for folk at
det kommer noe, men jeg er svært usikker på om dette er nok.
Representanten
Njåstad benevnte SV som støttehjulet for regjeringen, og representanten
Grete Wold nevnte at det er viktig med tanke på mat og varme. Ja, det
er vi helt enig i, men da blir det litt uforståelig når SV i dag
virkelig har muligheten til faktisk å stemme for et forslag som
vil gi et betydelig bedre utkomme for dem det gjelder. Den muligheten
er der i dag, uten at det er noe brudd på noen budsjettavtale med
regjeringspartiene. Dette vil være en fordeling som vil treffe mye
bedre enn det forslaget som er signalisert, som SV står for nå – om
lag dobbelt så mye. Det vil virkelig treffe dem som nå sliter for
å få hjulene til å gå rundt til jul. Jeg forstår det ikke hvis SV
fortsatt mener at 1 500 kr er mer enn nok, når en har muligheten
til faktisk å stemme for det doble, som vil utgjøre en betydelig
sum for dem det gjelder.
Det blir litt
spesielt når representanten Sandtrøen har en refleksjon om 1909.
Ja, det var mye fornuftige folk da, jeg er helt enig i det. Senterpartiet
eksisterte for så vidt ikke akkurat da. De kom først godt og vel
ti år senere. Dette var jo Gunnar Knudsen, Venstre, sitt store verk, med
konsesjonslovene og tilbakefallsretten, som var helt nødvendig.
Det er også litt spesielt når vi vet at 90 pst. av vannkraften er
eid av det offentlige. Regjeringen velger å bruke en god del av
det overskuddet til gode tiltak, men det de velger i dag, er å bruke
bare en liten, skarve del.
«Julenissen» blir
for meg et litt omtrentlig begrep etter dagen i dag. Hvis vi virkelig
vil hjelpe folk, stemmer vi for det som representantene Kapur og
Njåstad har tatt opp tidligere i debatten. Men jeg skjønner for
så vidt at SV kanskje er mest opptatt av å snakke om fordeling på papiret
og ikke av å gjøre det i praktisk politikk, og det beklager jeg.
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:45:18 ] : Det er bare en drøy
måned siden jeg sto her sist og presenterte en proposisjon om ekstra
utbetaling til bostøttemottakerne. Da var det høye strømpriser her
i Sør-Norge. Vi hadde ennå et håp om at situasjonen skulle normalisere
seg fram mot vinteren, men slik gikk det ikke. Tvert imot, mens
Nordvestlandet, Trøndelag og Nord-Norge lenge var forskånet for
unormalt høye kraftpriser, har det i en periode vært rekordnivåer
også der. Samtidig fortsetter strømprisen i sør å være svært høy.
Jeg oppfatter
at det er bred enighet i denne sal om at vi trenger tiltak som hjelper
de aller vanskeligst stilte, og at vi trenger dem fort. Jeg er glad
for at Stortinget kan behandle saken noen få dager etter at proposisjonen
ble lagt fram. Det gir oss muligheten til å få hjelp fram til mange
allerede nå før jul.
Husbankens bostøttesystem
er en effektiv kanal for å overføre penger til et stort antall av
dem som har det aller vanskeligst, og regjeringen foreslår derfor
å ta det i bruk igjen til en ny ekstra utbetaling i desember. Siden strømprisene
også har vært høye i nord, foreslår vi denne gangen at støtten går
til bostøttemottakere i hele landet. Beløpet vi foreslår, er mindre
denne gangen. Utbetalingene i november var ment å være en engangsutbetaling,
og beløpet sto i et rimelig forhold til merutgiftene til strøm gjennom
høsten. Nå som vi ser at det høye prisnivået kan holde seg gjennom
vinteren, må vi tenke annerledes. Regjeringen vil derfor komme tilbake
til Stortinget om kort tid med et forslag om å gjenta utbetalingene
hver måned en tid framover der hvor strømprisene holder seg høye.
Bostøtten behovsprøves på nytt hver måned, og mottakere kommer til
og faller fra hele tiden. Ved å dele opp utbetalingen og spre den
ut på flere måneder oppnår vi både at flere samlet sett får nytte
av tiltaket, og at mottakerne får støtten mer i takt med at utgiftene
påløper.
Takket være Stortingets
raske behandling kan Husbanken utbetale et ekstra beløp sammen med
den ordinære bostøtten 20. desember. Budsjettet for 2022 ligger nå
i Stortinget, og når det er vedtatt, vil regjeringen så snart som
mulig komme tilbake til hvordan de ekstraordinære utbetalingene
kan innrettes videre gjennom vinteren.
La meg til slutt
legge til: En ekstrautbetaling til dem som mottar bostøtte, er et
godt tiltak som når fram til mange, men ikke alle. Studentene ivaretas
nå med mulighet for ekstra lån. I tillegg presenterte regjeringen
lørdag en midlertidig ordning som vil hjelpe vanlige folk i hele
landet med å håndtere de rekordhøye strømprisene gjennom vinteren.
Bostøttemottakerne vil også omfattes av den nye ordningen.
Det er også viktig
for meg å si at de som får strømregninger de ikke kan betale, kan
ha krav på sosialhjelp. Sosialhjelpen er et sikkerhetsnett også
i en tid som denne. Vi må regne med at kommunene utbetaler mer i
sosialhjelp nå som strømprisene er høye. Det skal de kompenseres
for. Derfor har også regjeringen i nysalderingen foreslått å styrke
kommunerammen med 100 mill. kr.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Helge André Njåstad (FrP) [11:48:27 ] : Eg trur alle dei som
følgjer denne debatten, føler at han handlar om alt mogleg anna
enn dei rekningane dei no sit med, som ligg til forfall, så eg lurer
på om statsråden kan diskutere ut frå perspektivet til vanlege folk.
Det er at rekningane som ein har på bordet denne månaden, kjem av
straumen som ein brukte i førre månad, og den ordninga som regjeringa
no har presentert, på laurdag, gjeld den straumen ein brukar denne
månaden.
Er det då riktig
forstått at me berre støttar med 1 500 kr i desember, når ein faktisk
skal betala rekninga for straumen ein brukte i november, og den
ordninga som kom på laurdag, fyrst trer inn for den rekninga som forfell
neste månad? Er det riktig forstått at ein bidrog dobbelt så mykje
i utbetaling til folk i november som det ein no har til hensikt,
om viljen til fleirtalet i dag går inn?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:49:26 ] : Den saken vi behandler
i dag, er vitterlig en sak om ekstra bostøtte til dem som er bostøttemottakere.
I tillegg har regjeringen presentert en rekke andre tiltak for å
nå ut til både bostøttemottakere, andre vanskeligstilte og vanlige
folk i hele landet for å sikre at strømregningen blir håndterbar.
Som jeg sa i innlegget
mitt, er det korrekt at utbetalingen i desember vil være lavere
enn utbetalingen i november. Men det er jo ikke en fullstendig framstilling
av regjeringens politikk, for vi varsler nå en månedlig utbetaling
framover, gjennom vinteren. Det vil bety at summen av utbetalinger
vil bli langt høyere enn en enkeltutbetaling, og dessuten vil vi
nå flere bostøttemottakere ved å gjøre det på den måten.
Helge André Njåstad (FrP) [11:50:18 ] : Eg synest det er godt
gjort å unnlata å svara på spørsmålet, som er rimeleg enkelt.
Eg trur alle dei
som sit og skal betala rekningane sine, ikkje vert roa av svaret,
at det skal koma pengar i januar, februar og mars. Sjølvsagt skal
det det. Det kjem òg inntekter til staten i milliardklassen i januar,
februar og mars, så det skulle jo berre mangla. No lagar ein plutseleg
ei verkelegheit om at den utbetalinga i november med hensikt skulle
vara veldig lenge og var ei eingongsbetaling. Hensikta med ho var
at så lenge krisa består, skal me bidra med nokre kroner for å dekkja
behovet folk har for hjelp til å betala straumrekninga. Det kosta litt
over 200 mill. kr for utbetalinga i november, det vil no kosta 118 mill. kr.
Når staten får inn milliardbeløp berre i auka avgifter, verkar det
ikkje heilt elegant at ein tek inn milliardar og gjev ut millionar.
Er statsråden
einig i at det kan verka litt småleg at ein kuttar frå 3 000 kr
til 1 500 kr?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:51:22 ] : Nei, det er jeg ikke
enig i, for det er ikke en korrekt framstilling av regjeringens
politikk. Det ene er at ekstraordinær bostøtte er ett av en rekke
tiltak for å sørge for at strømregningen er håndterbar for folk.
Oppsummert vil jeg tro at de ulike pakkene, kutt i elavgift osv.,
fort dreier seg om ca. 10 mrd. kr, kanskje enda litt mer. Det kommer også
litt an på hvordan strømprisen utvikler seg. Så det er en betydelig
sum.
Så er det sånn
at folk går litt inn og ut av bostøtteordningen fra måned til måned,
men hvis man var bostøttemottaker i november og er det gjennom månedene
framover, vil summen av regjeringens bidrag være – litt avhengig
av størrelsen på husholdningene – på mellom 9 000 og kanskje 10 000 kr
for en husholdning. Det er et vesentlig bidrag for å håndtere strømkostnadene gjennom
vinteren.
Mudassar Kapur (H) [11:52:29 ] : Både statsrådens innlegg og
replikkrunden som var akkurat nå, viser i hvert fall en regjering
som er veldig selvtilfreds med det de har lagt fram. Jeg synes ikke
nødvendigvis at det gjenspeiler hva enkelte – f.eks. bostøttemottakere
– føler om det man har lagt fram. Forbruket i desember skal betales
i januar. Men for den regningen som kommer i disse dager, er det
jo ikke en støtte – det er i hvert fall en redusert støtte, det
som ligger der. Hvorfor mener statsråden at det er sosialt å kutte
i bostøtten nå før jul?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:53:18 ] : Forslaget er ikke å
kutte i bostøtten før jul; forslaget er å øke bostøtten kraftig
før jul. Det er 1 500 kr per husstand utover vanlig bostøtte, i
tillegg til 150 kr per person hvis det er flere enn én i husholdningen.
Så det er ikke noe forslag om å kutte i bostøtten, den økes for
at vi skal legge til rette for at mange av dem som har det aller
vanskeligst, skal kunne håndtere en ekstraordinær strømkostnad.
I tillegg varsler regjeringen en månedlig utbetaling, sånn at det
i sum gjennom vinteren vil bli et betydelig bidrag for bostøttemottakere
til å håndtere høye strømkostnader.
Mudassar Kapur (H) [11:53:59 ] : Under sakens behandling tillot
Høyres fraksjon seg å sende over noen spørsmål til statsråden. Disse
fikk vi svar på rett i innspurten av avgivelsen – kvelden før. Der
sto det, om jeg ikke husker helt feil, at man ville komme snarlig
tilbake med hvilke løsninger man hadde for denne gruppen i desember.
Så var det en pressekonferanse allerede ett døgn etter at komiteen
hadde avgitt sin innstilling – vel vitende om at saken skulle opp
til debatt i dag.
Er statsråden
enig i at det ville gitt en bedre saksbehandling, mer innsikt og
bedre klargjøring – for komiteen, i hvert fall – dersom man hadde
vært tidligere på ballen og kunne gitt komiteen informasjon om hvilke
tiltak som var påtenkt for bostøttemottakere? Eller var det sånn
at regjeringen fant opp alt natt til lørdag?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:54:58 ] : Regjeringen har jobbet
på høygir for å få fram ordninger som er kvalitetssikret, som kan
stå seg, og som er treffsikre. De første tilskuddene med bostøtte
ble raskt lansert – allerede i november. Så kom det nye forslag
igjen i forrige uke om bostøtte, tiltak for studenter, og så fort
man rakk det, ble det framlagt ytterligere tiltak rettet mot alle husholdninger.
Det er klart at man ideelt sett skulle ønsket seg å ha full oversikt
over alle forhold, men saken er fremmet så raskt som mulig og på
en måte som gjør at ordningene kan være kvalitetssikret, sånn at
de kan stå seg.
Grete Wold (SV) [11:55:54 ] : Mens vi har jobbet med disse
sakene utover høsten, har det versert litt ulike tall over hvor
mange som mottar bostøtte, men det er en del tusen, så dette er
ordninger som vil komme mange til gode. Allikevel er det veldig
mange som faller rett utenfor. Bostøtten gis til dem som har et
minste minimum, men vi hører jo nå historier om dem som får åtte,
ni, ti kroner for mye til å motta bostøtte, og som da ikke kan ta
del i den typen ordninger som vi nå har. Vil statsråden se på bostøtten
som innretning, så den treffer flere enn det den gjør per i dag?
Og vil statsråden også vurdere ordninger for dem som er lavtlønte,
eller for trygdemottakere som faller rett utenfor de kriteriene
som bostøtten fanger opp?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:56:45 ] : Først vil jeg bemerke
at det er også andre ordninger som når andre grupper, som er presentert
av regjeringen. Det handler om studentene, og det handler om at
elavgiften er foreslått senket betydelig, ikke minst gjennom vintermånedene.
Det gjelder jo alle. Også den ordningen som ble presentert på lørdag,
vil nå alle husholdninger. I tillegg er det et eget bostøtteutvalg
i arbeid, som skal legge fram sin innstilling nå i mai, tror jeg
det er. Utvalget ble nedsatt av forrige regjering, og vi avventer
nå den utredningen. En del av mandatet er også å se på hvordan høye
strømkostnader i større grad kan inkluderes som en del av vurderingsgrunnlaget
når bostøtten utmåles.
Tobias Drevland Lund (R) [11:57:49 ] : Under overskriften «Økt
bostøtte ga mindre sosialhjelp» i en artikkel på nrk.no 8. desember
sier statsråden at han ikke kan garantere at denne engangsutbetalingen
ikke vil bli trukket fra sosialhjelpen i desember. Samtidig foreslår regjeringen
nærmest å halvere den ekstra utbetalingen man i dag behandler her,
sett opp mot forslaget fra november. Mitt spørsmål til statsråden
er derfor hvorfor han mener bostøttemottakere plutselig har fått
veldig mye bedre råd i desember enn hva de hadde i november, og
hvorfor statsråden fortsatt ikke vil hindre avkorting av denne ekstrautbetalingen
mot andre ytelser.
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:58:33 ] : Det vi nå diskuterer,
er for så vidt ikke nivået på ytelser generelt, men hvordan vi best
mulig skal kompensere dem med dårlig råd for ekstraordinært høye
strømkostnader. Derfor foreslås det å utbetale en ekstra bostøtte
til bostøttemottakerne. Det vil nå en god del. Det vil nå noen som
mottar sosialhjelp, og noen som ikke mottar sosialhjelp.
Så er utmåling
av sosialhjelp noe som den enkelte kommune gjør etter en individuell
vurdering for å sikre nødvendig livsopphold, og hvor også energikostnader ofte
vil inngå som en del av utmålingen. Det er klart at hvis en sosialhjelpsmottaker
har mottatt ekstra bostøtte for å få kompensert strømkostnader,
er det jo ikke gitt at kommunen samtidig skal utmåle ekstra sosialhjelp
for å dekke økte strømkostnader enda en gang. Det er totaliteten
i økonomien for den enkelte som da vil telle.
André N. Skjelstad (V) [11:59:50 ] : Statsråden sa at her arbeides
det og kjøres på høygir. Ja, jeg kunne ha nevnt mye om den girkassa
– det må være noe rusk i den, for her må det være betydelig sluring.
I mange av de
kommunale omsorgsboligene i bofellesskap blir strømmen stort sett
stipulert. Mange av dem som bor der, har bostøtte i utgangspunktet.
Kostnadene for mange er store, spesielt for dem som er enslige,
og dette er etterskuddsvis. Hvordan synes statsråden, med god samvittighet,
at det vil være for de enslige minstepensjonistene å gå jula i møte
i en omsorgsbolig i bofellesskap der det er stipulerte strømpriser?
Statsråd Bjørn Arild Gram [12:00:49 ] : Også minstepensjonister
kan motta bostøtte. Bostøtte måles ut etter gitte kriterier og er
en ordning som er rettighetsstyrt. Det er litt usikkert for meg
hva slags situasjon beboere i bofellesskap kommer opp i som eventuelt
ikke skulle nås av de tiltakene som regjeringen nå foreslår for
Stortinget. Jeg må eventuelt komme tilbake til det hvis det er noen
særskilte forhold der som ikke er dekket opp, slik at vi ikke når
dem som vi har tenkt å nå. Det er foreløpig ukjent for meg, men
jeg skal med glede se på den saken.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Kathrine Kleveland (Sp) [12:02:01 ] : Som så mange andre levde
jeg meg fullstendig inn i livet i den fiktive gudbrandsdalsbygda
Butangen fra 1600-tallet og framover – utvikling, kultur, krig,
sult og pandemien spanskesyken, men også framtidstro. I boken «Hekneveven» av
Lars Mytting kom strømmen til bygda Butangen med alle sine goder,
lyset i den første lyspæren, fallrettigheter og kraftverk og det
første meieriet i området. Hvilket Norge ville vi hatt i dag om
vi hadde solgt ut våre fossefall, eller om vi hadde latt amerikanske
selskaper ta kontroll over olje og gass?
Senterpartiet
er opptatt av nasjonalt eierskap og nasjonal kontroll over energiressursene
våre. Ja, vi skal ha et marked for strøm. Det har vi hatt i Norden
i flere tiår, men målet må være lave strømpriser i et land der alle forutsetninger
ligger til rette for det, for folk, for industri og bedrifter.
Forrige regjering
gikk i bresjen for å knytte oss til EUs energibyrå ACER og åpnet
opp for enda flere utenlandskabler. Senterpartiet mener dette er
å gi fra seg nasjonal kontroll over energien vår. I Hurdalsplattformen står
det at vi ikke skal godkjenne nye utenlandskabler i denne perioden.
Samtidig er det nødvendig å finne ut av hvordan vi kom i denne situasjonen
med så høye strømpriser, og hvordan vi kan unngå det igjen. Derfor
skal det settes ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene
og foreslå økt energiproduksjon. Målet er at Norge fortsatt skal
ha overskuddsproduksjon av kraft.
De høye strømprisene
vi har nå, gir utrygghet og usikkerhet for mange, og det er vårt
ansvar å gjøre noe med det. Noen har ment at regjeringen har vært
for treg, men det å bruke tid på å finne treffsikre løsninger handler
om å ta ansvar. Bostøtteordninger til dem som trenger det mest,
ble vedtatt først. I dag utvider vi bostøtten til dem som mottar
bostøtte i november. Da kan den utbetales før jul. Det er viktig,
og det er riktig.
Det er i tillegg
vedtatt kutt i elavgifter, på 3 mrd. kr. Det er varslet ekstra støtte
til studentene på 3 000 kr, hvorav 1 200 kr er stipend. På lørdag
ble det lovet enda bredere ordninger for å kompensere for ekstraordinære strømkostnader
til enda flere strømkunder. Det skal fortsatt lyse varmt og være
varmt der vi bor i hele landet.
Tore Vamraak (H) [12:05:07 ] : Jeg er glad for at de som har
dårligst råd, nå får økt bostøtte for å kunne håndtere de skyhøye
strømregningene, som altså er det Stortinget nå har til behandling.
Stortinget har gjort sitt ytterste for å få til rask behandling,
slik at bostøttemottakerne skal kunne få utbetalingen allerede i
desember, om en ukes tid. Kommunalkomiteen hadde bare to døgn fra
vi fikk proposisjonen og fram til komiteen avga sin innstilling.
Dessverre kan
vi ikke si at regjeringen har spilt på lag med Stortinget i denne
saken. Regjeringen har vært bakpå og ikke tatt signalene, som var
tydelige allerede i oktober. Dermed har regjeringens forslag båret
preg av hastverk.
Fra Høyre var
vi bekymret for at bostøttemottakerne ville få en særskilt vanskelig
desember, ettersom regjeringen foreslo å halvere tillegget, fra
ca. 3 000 kr i november til 1 500 kr i desember. Samtidig hadde
det kommet vage signaler fra statsministeren i spontanspørretimen
sist onsdag om at regjeringen i løpet av timer eller dager ville
legge fram en støtteordning som ville truffet alle husholdninger,
og som også saksordføreren og statsråden viste til i sine innlegg.
Komiteen spurte
derfor statsråden om regjeringen ville foreta andre grep som ville
få virkning i desember for denne gruppen. Statsrådens svar var ganske
innholdsløst. Da regjeringen la fram sin pakke på lørdag, ble det
dessverre klart at husholdningene ikke får penger i denne ordningen
før i januar neste år. På søndag ble det også avdekket at de som
betaler for oppvarming gjennom borettslag og sameier, ikke er omfattet
av ordningen. Ordningen er ennå ikke lagt fram for Stortinget, men
lansert i små drypp som ikke gir et helhetsbilde.
Jeg er redd for
at regjeringens medlemmer ikke forstår hvordan det er å ha dårlig
råd når regjeringen ikke anstrenger seg for at den varslede ordningen
skal få effekt på folks økonomi før uti januar neste år. I denne
saken har regjeringen vært lite åpen overfor Stortinget, og regjeringen
har vært lite løsningsorientert overfor dem som har høye strømregninger
og lite å rutte med i julen. Høyre vil gi bostøttemottakerne den
økonomiske tryggheten også i julen og er derfor med på forslaget
om å videreføre tillegget i bostøtten på 2 950 kr.
Lene Vågslid (A) [12:07:30 ] (leiar i komiteen): Eg vil starte
med takke komiteen for at me fekk behandle denne saka så raskt som
me gjorde. Det er freistande å starte ein debatt om dei siste åtte
åra og dei aukande forskjellane i Noreg, særleg når representanten
frå Høgre påstår at regjeringa ikkje bryr seg om folk som har dårleg
råd. Eg er veldig glad for at me i Stortinget i dag sørgjer for
å auke bustøtta, og at ein òg varslar å auke ho i månadene januar,
februar og mars. I tillegg kjem det ei sikringspakke på fleire milliardar
kroner, noko som vil bety veldig mykje for mange. At opposisjonen
ikkje vil bruke tid på å vise til personar som har gråte av glede etter
at nyheita kom laurdag, er ikkje så overraskande, men det betyr
utruleg mykje for dei som no går jula i møte, og som veit at det
forbruket dei har av straum for desember, er ein del av den store
sikringspakka i januar.
Til debatten om
avkorting: Eg er glad for at heile komiteen, slik representanten
Mudassar Kapur viste til, stiller seg bak påpeikinga om rettleiaren
som kom under pandemien. Elles er eg heilt einig i statsrådens svar på
spørsmålet frå Drevland Lund når det gjeld spørsmålet om bustøtte
og sosialhjelp.
Så viser Drevland
Lund til min heimkommune, Tokke, og det er fint å få litt reklame
for han. Der har dei ikkje fastpris, men dei har eit makstak, og
det er det nesten ingen kommunar som har. Difor er sikringspakka
til regjeringa utruleg viktig for alle som ikkje er frå Tokke, og
eg er veldig glad for at ho kom på plass.
I tillegg er det
fleire rekningar folk skal betale i januar, februar og mars. Folk
skal betale for barnehageplass og for SFO, rekningar som denne regjeringa
sørgjer for at blir billegare. Denne regjeringa er i gang etter
åtte veker med å rydde opp etter åtte år med høgrepolitikk, der
me skal sørgje for at forskjellane mellom folk går ned. Det betyr
noko at barnehagane blir billegare, at SFO for 1. klasse blir billegare,
at pendlarfrådraget aukar – og lista er lengre.
Eg er glad for
at me er i gang med å gjere endringar som vil kome vanlege folk
til gode, også i den krevjande tida me no står i, med høge straumprisar.
Denne saka og sikringspakka løyser ikkje alt, det vil framleis bli krevjande,
men ho hjelper veldig mange, og det er eg veldig glad for.
Terje Aasland (A) [12:10:31 ] : Jeg tror mange som følger denne
debatten, eller som kanskje ikke følger den, sitter hjemme og venter
på de avklaringene som kommer nå, i en meget alvorlig og krevende
situasjon. Jeg synes Stortinget er på sitt beste når det behandler viktige
saker raskt. Det er punkt én.
Punkt to er at
jeg synes Stortinget bør lytte godt til det statsråden sa, som jeg
synes hadde en veldig saklig tilnærming til problemstillingen, og
en veldig god redegjørelse for hvordan det faktisk virker. Jeg synes
det er litt billig retorikk å prøve å slå veldig skarp politiske mynt
på denne saken.
Først til det
at en er bakpå som regjering: Hvorfor hadde ikke høyreregjeringen
med et eneste ord nevnt høye strømpriser som en utfordring gjennom
høsten i sitt ordinære statsbudsjett? Jeg lurer litt på hvorfor,
siden de nå er så høye og mørke om at denne regjeringen er bakpå.
Da vi i vårt første tilleggsnummer reduserte elavgiften, nær halverte
den, var det massiv kritikk fra opposisjonen om at dette var dårlig
håndverk, og at en ikke traff dem en skulle. Når Rødt nå skal bevilge
4 400 kr flatt ut, er det jo akkurat de samme menneskene en treffer,
eller når Fremskrittspartiet skal gjøre det, bare at det er i større
volum.
Vi har håndtert
bostøtten; forrige gang Stortinget vedtok det den ene dagen, la
regjeringen fram proposisjonen den andre dagen. Vi har nå håndtert
økt sosialhjelp og støtte til studentene. Og vi har ikke minst endret
høyreregjeringens usosiale statsbudsjett til et mye mer sosialt
budsjett, når det gjelder både kjernetid i SFO, barnehagepriser,
pendlerfradrag, inntektsskatt, brillestøtte, feriepenger til arbeidsledige,
arbeidsavklaringspenger, pluss, pluss, pluss. At denne regjeringen
er bakpå, synes jeg ikke på noen som helst måte er betegnende.
Da vi nå på fredag
la fram en pakke som skal dekke 50 pst. av strømkostnadene over
70 øre, vitner det om en regjering som faktisk tar situasjonen på
største alvor og lager en ordning som treffer folk som faktisk får
høye strømregninger. Det er prisområder med ulikheter i Norge, så
dette vil slå likt ut, basert på hvilken pris som gjelder.
Til slutt til
Rødts fortelling om at det er noen som reiser et sted med strømpengene:
Strømpengene går inn i statsbudsjettet og kommer oss alle til gode.
Det er derfor sosialdemokratiet varmt og hellig i hele sin tid og hele
sin historie har forsvart det offentlige eierskapet, og at en nettopp
skal kunne håndtere det ut fra det – at kommuner som eier, skal
kunne ta ut utbytte, bruke det til velferd, kultur, skole osv.,
og at vi også fra statens hånd kan gjøre det samme. Statsbudsjettet
hadde vært fattigere hadde vi ikke hatt det offentlige eierskapet
i vannkraften. Det er en stor og viktig sak vi diskuterer, og en
bør ikke kutte den med retoriske poenger.
Mudassar Kapur (H) [12:13:58 ] : Jeg vil aller først si meg
enig med komitélederen og takke for debatten om saken om bostøtte.
Det har vært en konstruktiv debatt hvor partiene har gjort rede
for sine synspunkter rundt den saken.
Det som fikk meg
til å ta ordet, var en liten gjesteopptreden her fra representanten
Aasland, som egentlig forhåndslanserer en budsjettdebatt vi i komiteen
skal ha på torsdag. Jeg vil likevel benytte anledningen til å svare
på noen av påstandene, særlig det representanten sa om ulikhet.
Høyre i regjering
sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og våre venner i Fremskrittspartiet
sørget faktisk for gjennom åtte år å gjøre flere ting knyttet til
ulikhet. Integreringspolitikken har blitt fornyet, man sørger for
at flere får norskopplæring, man går i gang med å få en bedre bosettingspolitikk,
og både introduksjonsprogrammet og programmet som skjer i mottak,
blir bedre enn før.
Vi har sørget
for at flere familier med dårlig råd får bostøtte. Vi har sørget
for at flere barn får gratis kjernetid i barnehage og SFO. Det er
med Høyre i regjering barnetrygden er blitt økt. Det er med Høyre
i regjering vi har fått en boligpolitikk hvor det nå bygges nok
– eller kanskje ikke nok, for i noen byer går det litt tregt på grunn
av Arbeiderparti-styre, men fra regjeringens side la i hvert fall
Høyre opp til en god fart i byggingen. Det er også med på skape
mindre ulikhet.
I tillegg har
vi fornyet og forsterket områdesatsingene. Vi har også sørget for
at de som står utenfor arbeidslivet, får et program vi kalte for
inkluderingsprogrammet, som gjør at de som har hull i cv-en og har
stått lenge utenfor arbeidslivet, får en fot innenfor. Vi har sørget
for at midlertidige ansettelser også kan brukes på den måten at
det er bedre å ha én fot innenfor enn begge utenfor.
Alt dette klarte
den forrige regjeringen uten å øke skattene. Når representanten
Terje Aasland inviterer til en debatt om ulikhet, og det eneste
han har å legge fram, er en annonsesetning om at budsjettet til
Arbeiderpartiet er mer sosialt, uten å nevne et eneste konkret punkt, synes
jeg det blir litt svakt. Men nå er det bostøtte det handler om,
og jeg møter gjerne Terje Aasland til flere debatter om både ulikhet,
integrering og andre ting som kan bidra til mindre ulikhet i samfunnet,
om noen veldig få dager. Vi kan fortsette nå, men jeg vet ikke hvor mange
minutter vi har igjen.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:17:14 ] : Da stjeler jeg 30
sekunder til en «teaser» for budsjettdebatten på torsdag: Barnefattigdommen
økte under den forrige regjeringen. Forskjellene mellom dem som
har mest, og dem som har minst, økte under den forrige regjeringen.
Det ble større forskjeller mellom levekårsutsatte områder og resten
av landet under den forrige regjeringen. Boligprisene økte dramatisk
i pressområder under den forrige regjeringen. Representanten Kapur
skrøt av områdesatsingene; jeg vet ikke om de som bor i de levekårsutsatte
områdene, opplever det som det viktigste grepet for at ulikhetene
i samfunnet skal bli bedre.
Terje Aasland (A) [12:18:35 ] : Nå skal jeg ikke forlenge debatten
så veldig mye – jeg bare gleder meg til å delta i kommunal- og forvaltningskomiteens
budsjettdebatt senere. For er det noe som virkelig opptar meg, er
det at ulikhetene har vokst i Norge; forskjellene har blitt større,
og det har blitt vanskeligst for dem som har dårligst råd, de vi
diskuterer i dag, som er avhengige av bl.a. bostøtte. Da er det
faktisk helt vesentlig hvordan en innretter den store pengebruken
i samfunnet. Det handler om skolefritidsordning, barnehage, pendlerfradrag,
inntektsskatt, brillestøtte, feriepenger osv.
Men det handler
også om hvordan vi håndterer krisesituasjoner for helt vanlige folk,
og akkurat nå er det det. Regjeringen har samlet sett kommet med
en strømpakke – fra de la fram tilleggsnummeret om redusert elavgift,
om økt bostøtte, om støtteordninger for studentene, om bostøtte
igjen og til strømpakken som ble annonsert på fredag, som jeg er
helt overbevist om blir å anse som meget treffsikker og bra når
den kommer til Stortinget. Så det er ingen tvil om at den regjeringen som
nå styrer og regjerer landet, tar denne situasjonen på største alvor.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel