Stortinget - Møte torsdag den 13. april 2023

Dato: 13.04.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 263 S (2022–2023), jf. Dokument 8:119 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:49:10]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Freddy André Øvstegård, Lars Haltbrekken, Kathy Lie, Ingrid Fiskaa og Kirsti Bergstø om å stoppe forfallet på norsk jernbane (Innst. 263 S (2022–2023), jf. Dokument 8:119 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Jone Blikra (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid, og jeg viser til at i denne saken er det, bortsett fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre, en samlet komité som står bak tilrådingen. Mindretallet vil selv begrunne sitt standpunkt og løfte sine forslag.

Det er ingen tvil om at vedlikeholdsetterslepet er stort, og det er bekymringsfullt. En samlet komité er opptatt av å understreke viktigheten av å få oversikt og iverksette nødvendige tiltak.

Komiteen merker seg at det i budsjettet for 2023 er foretatt bevilgning til drift og vedlikehold i tråd med nivået i Nasjonal transportplan.

Komiteen har merket seg at statsråden i sitt brev til komiteen har svart opp representantforslaget med tanke på at det allerede er iverksatt arbeid for å få nødvendig oversikt over behovene, slik at vedlikehold og andre relevante tiltak settes inn der slik innsats gir størst mulig effekt med tanke på å forebygge forsinkelser.

Etterslep på vedlikehold og forsinkelser hører sammen. Punktligheten er ikke god nok. Komiteen er innforstått med at flere av årsakene vil det ta tid å gjøre noe med, men det er behov for tiltak som også kan gi effekt på kort sikt.

Presidenten []: Då tek Stortinget pause i forhandlingane fram til votering kl. 14.

Stortinget tok pause i forhandlingane kl. 13.51.

-----

Stortinget tok opp att forhandlingene kl. 14.

President: Nils T. Bjørke

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Vi held då fram med debatten i sak nr. 9. Første talar er representanten Mona Fagerås.

Mona Fagerås (SV) []: I 2021 var det 29 000 timer forsinkelser på norsk jernbane. I fjor var det snakk om over 40 000 timer, en økning på 38 pst. fra et år til et annet. En kan trygt si at utviklingen går i feil retning, og pendlerne må vente og vente og vente på at toget skal komme.

Statsråden konstaterer i sitt svar til komiteen at det har vært mye forsinkelser på jernbanen den siste tiden, og at punktligheten på jernbanen ikke er god nok. Gammel infrastruktur er en av hovedårsakene til den lave punktligheten i 2022.

Statsråden sier også at han er godt i gang med å lage en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet i forbindelse med Nasjonal transportplan, som jo skal legges fram til neste år. Jeg syns ikke det er spesielt ambisiøst. Det er altfor lenge å vente et helt år med å begynne å redusere vedlikeholdsetterslepet og prioritere tiltak som kan ha mest mulig effekt på forsinkelsene. Vi hadde 40 000 timer med forsinkelser på jernbanen i fjor. Det er fullt mulig å komme i gang med dette tidligere. Bane NOR har jobbet med å prioritere omfang og tilstand på infrastruktur som kan brukes som et verktøy for å prioritere de mest effektive tiltakene, f.eks. der det oftest er forsinkelser, og der det er flest reisende.

Derfor mener SV at regjeringen nå før sommeren lett kan lage en oversikt over nødvendig vedlikehold som kan redusere forsinkelsene på jernbanen, hvis de vil. For eksempel kunne dette vært basert på Bane NORs rapport Infrastatus og Jernbanedirektoratets arbeid, som en del av den totale planen for å innhente vedlikeholdsetterslepet i NTP.

Det er ikke tvil om at diverse regjeringer over tid ikke har bevilget nok midler til vedlikehold av jernbanen, og at vedlikeholdsetterslepet har økt år for år. Det er en klar sammenheng mellom dårlig infrastruktur og forsinkelser. Det haster å komme i gang med å redusere vedlikeholdsetterslepet, og jeg mener regjeringen selvsagt bør komme i gang med dette allerede i statsbudsjettet for 2024.

Jeg tar opp forslagene SV står bak.

Presidenten []: Representanten Mona Fagerås har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det har dessverre vært mye forsinkelser på jernbanen den siste tiden. Punktligheten var, som det ble referert til her, under målsettingen i fjor, og det er ikke godt nok. Årsaksbildet er sammensatt, og jeg har derfor igangsatt en rekke tiltak for å bedre driftsstabiliteten på jernbanen siden jeg tiltrådte. I budsjett for 2023 er det bevilget 7,8 mrd. kr til drift og vedlikehold. Store deler av jernbanenettet er gammelt og nedslitt. Vedlikeholdsetterslepet på jernbane er stort, og det har bygget seg opp over tid. Regjeringen har derfor besluttet, og vi har sagt, at vi som en del av NTP skal legge fram en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet.

Jernbanedirektoratet og Bane NOR leverte et forslag til en slik plan før påske. En annen årsak til forsinkelsene er at det nå kjøres flere tog enn før, og det sliter mer på infrastrukturen. Det gir mindre tid til å drive feilretting, og det gjør det vanskeligere å komme i rute igjen hvis det først oppstår en feil. Mer ekstremvær har også ført til større behov for klimatilpasning av banen, og flere tekniske anlegg trenger nå mer vedlikehold. En annen hyppig årsak til forsinkelser er, som vi vet, signalfeil, og Bane NOR er i gang med å gjennomføre et teknologisk skifte for jernbanen i Norge med utrullingen av et nytt digitalt signalsystem. Det nye signalsystemet vil gi færre tekniske feil og vil få flere tog i rute.

Det vil nødvendigvis ta lang tid å hente inn vedlikeholdsetterslepet. Derfor er det viktig å ha god kunnskap, jobbe smart og prioritere der hvor det er størst effekt først. Jernbanedirektoratet og Bane NOR jobber allerede godt med bruk av teknologi til å oppdage og utbedre feil før det blir kritisk, og de har også utviklet en tiltaksplan for å bedre driftsstabiliteten. Jeg har allerede gjennomført grep for å sikre helhetlig oppfølging av drift og vedlikehold på jernbanen. I desember i fjor besluttet regjeringen at Spordrift skulle føres tilbake til Bane NOR. Det vil samle kompetansemiljøene og kan bidra til raskere utvikling av helhetlige og moderne vedlikeholdssystemer.

Jeg er, som denne salen, utålmodig og ønsker å øke kvaliteten og forutsigbarheten på togtilbudet, både for de reisende og for godskundene. Jeg forventer at prosessene og tiltakene som jeg har iverksatt, vil gi merkbare resultater. Jeg mener derfor at representantforslaget allerede er ivaretatt gjennom de tiltakene og utredningene som allerede er igangsatt. Planen for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbane, vil jeg legge fram i forbindelse med framleggelsen av ny nasjonal transportplan.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg skal vært kort – jeg skjønner at folk i salen begynner å bli lei av samferdselssaker nå, etter veldig mange timer.

Mitt spørsmål går til samferdselsministeren. Bane NOR har jobbet med å prioritere omfang og tiltak på infrastruktur som jeg mener kan brukes som et verktøy for å prioritere de mest effektive tiltakene, f.eks. der det oftest er forsinkelser og flest reisende. Man har allerede veldig mye og god kunnskap om hva som er problemet, og hvorfor vi har så mye forsinkelser på norsk jernbane. Ut fra denne kunnskapen: Vil det komme ny kunnskap før NTP, eller kunne man brukt den kunnskapen man allerede har, allerede ved neste statsbudsjett, for å komme i gang raskt med å innhente vedlikeholdsetterslepet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er sånn at vi har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det er ikke gjort i en håndvending – det tror jeg heller ikke representanten mener – å innhente det etterslepet som ligger der. Det må gjøres over tid. Derfor er det klokt med en grundig fundamentert plan for det, som vi kommer med i NTP-en.

Selvfølgelig skal vi også lage nye statsbudsjetter, og det er ikke sånn at det ikke gjøres tiltak i dag for å stabilisere drift og vedlikehold. Som jeg refererte til i mitt hovedinnlegg, bruker vi 7,8 mrd. kr til det. Heldigvis jobber virksomhetene våre, altså Bane NOR og direktoratet, og selvfølgelig også togselskapene, nå mye mer målrettet med bruk av ressurser for å finne ut av hvor feil vil kunne oppstå med bruk av ny teknologi, så man er allerede i gang med å jobbe med å ta ned vedlikeholdsetterslepet. Men selvfølgelig er det også et behov for mer penger i framtiden.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 18. april