Stortinget - Møte onsdag den 19. april 2023

Dato: 19.04.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:12]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Bjørn Arild Gram, Marte Mjøs Persen og Ingvild Kjerkol vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Hårek Elvenes.

Hårek Elvenes (H) []: Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.

Det er svært stort behov for å produsere mer ammunisjon, til både Norge, allierte og Ukraina, som en følge av Russlands angrep på Ukraina. Nå viser det seg at Nammo kanskje ikke klarer å øke produksjonen på grunn av etablering av datasenteret Green Mountain i Innlandet, som skal lagre data for videotjenesten TikTok. Green Mountain har signert en kontrakt om levering på opptil 150 MW. Til sammenligning regner Raufoss næringspark og Nammo med at de vil ha behov for mellom 30–40 MW. Nammos konsernsjef uttrykte nylig: «Om vi ikke får tilgang til strøm, så klarer ikke Nammo å bygge ut kapasiteten, som er sårt trengt». I investeringsproposisjonen for Forsvaret, som nylig er fremmet for Stortinget, understrekes det at det vil legges til rette for å øke Nammos produksjonskapasitet.

Deler statsråden Nammos vurdering om at det ikke vil være mulig å bygge ut produksjonskapasiteten dersom datasenteret Green Mountain, som faktisk lagrer data for den kinesiske videodelingstjenesten TikTok, får forrang i kraftforsyningen?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først vil jeg si at det er, som spørreren også tar utgangspunkt i, stort behov for å øke produksjon av våpen, forsvarsmateriell og ammunisjon. Derfor har det vært en prioritet for regjeringen å legge til rette, ikke minst for at vi kan øke produksjonen av artilleriammunisjon. Vi har levert – med forbehold om Stortingets godkjenning, og det er som nevnt fremmet i investeringsproposisjonen – en rekordstor bestilling til Nammo knyttet til artilleriammunisjon. Det er gjort både fordi vi trenger den leveransen, og fordi det er med på å legge til rette for at Nammo kan øke sin produksjonskapasitet. Det er veldig viktig.

Når det gjelder strømforsyning, er det primært olje- og energiministerens ansvarsområde. Det jeg kan si, er at nettselskapene er regulerte monopoler, som skal bygge ut nettet etter samfunnets behov og fordele kapasiteten til dem som etterspør den, på en nøytral måte som ikke diskriminerer. Dersom det ikke er kapasitet i nettet, er nettselskapene pliktet til så raskt som mulig å utrede, omsøke og etablere nødvendig infrastruktur for å gi markedsadgang.

Jeg tror denne debatten først og fremst viser betydningen av å bygge ut mer kraft og nett raskere enn i dag, og regjeringen er i gang med en rekke tiltak for å sikre dette. Blant annet har man gjennomført en vesentlig styrking av saksbehandlingskapasiteten i NVE og OED til konsesjonsbehandling, og regjeringen vil også om svært kort tid legge fram en handlingsplan om raskere nettutvikling og mer effektiv utnyttelse av nettet, hvor også nye prioriteringskriterier vil bli omtalt.

Hårek Elvenes (H) []: Spørsmålet var om ministeren deler konsernsjefens uttalelse om at det ikke vil være mulig å øke produksjonskapasiteten hvis man ikke får forrang i strømforsyningen. De tiltakene som statsråden nevnte, er tiltak på lang sikt og vil ikke hjelpe Nammo på kort sikt. Da er mitt naturlige spørsmål: Hvordan vil statsråden sikre at Nammos utvidelse av produksjonskapasitet faktisk kan skje, når regjeringen ennå ikke har avklart om Nammo skal få tilgang til mer kraft?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Spørsmål om krafttilgang må primært rettes til olje- og energiministeren. Det jeg kan si, er at det spørsmålet ikke er tatt opp med meg. Jeg har hatt mye dialog med Nammo hvor vi har hatt diskusjoner om hvordan vi legger til rette for økt produksjonskapasitet. Måten vi har svart ut det på, er nettopp gjennom å plassere en langsiktig og svært stor ordre til Nammo, slik at man har forutsigbarhet og med det som utgangspunkt kan legge til rette for økt produksjonskapasitet.

Det er altså ikke direkte mitt felt, men mitt inntrykk er at det faktisk ikke var søkt fra Nammo om økt tilgang til mer kraft da disse uttalelsene kom. Som jeg viste til, har nettselskapene plikt til å følge opp den type henvendelser og gjøre de nødvendige avveiningene i tråd med det som loven sier, og så har regjeringen varslet nye forslag om svært kort tid.

Hårek Elvenes (H) []: Statsrådens svar kan tyde på at regjeringen ikke er helt samkjørt i dette spørsmålet. Riktignok er det konstitusjonelle ansvaret for strømforsyning underlagt den statsråden som ble nevnt, men det er jo vitterlig forsvarsministeren som har ansvaret for at den økte produksjonskapasiteten faktisk kan skje. Det beror på én kritisk faktor, nemlig tilgangen på strøm.

Høyre har stilt spørsmål til både forsvarsministeren og olje- og energiministeren om denne saken, og svarene er såpass ulike at det framtvinger en betydelig tvil om hvordan dette skal håndteres. Spørsmålet er: Kan statsråden klargjøre hva som er regjeringens linje i dette spørsmålet?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg mener jeg har svart på det spørsmålet, og jeg mener at regjeringen er godt samkjørt. Både undertegnede og olje- og energiministeren har svart representanten Elvenes på spørsmål om denne saken, og jeg mener at svarene henger godt sammen. I mitt svar her i dag har jeg referert til sentrale poeng i det som også var olje- og energiministerens svar.

Mitt ansvar har vært å legge til rette for økt produksjonskapasitet gjennom å bestille mer ammunisjon. Det er prosedyrer for å håndtere når de ulike bedriftene ønsker økt strømtilgang, og regjeringen har varslet nye tiltak knyttet til dette om svært kort tid.

Hårek Elvenes (H) []: Hvis man skal oppsummere svarene så langt, må det vel muligens være at statsråden ikke helt kjenner seg igjen i konsernsjefens uttalelse om den kritiske nødvendigheten av strøm. De tiltakene han har vært innom, er igjen tiltak som vil ha effekt på lang sikt. Da er mitt spørsmål: Hva vil regjeringen konkret gjøre for at aktører som Nammo kan ivareta sine kritiske samfunnsfunksjoner knyttet til beredskap hva gjelder strøm, på kort sikt?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg mener jeg har svart på det spørsmålet. Vi har god dialog med forsvarsindustrien, og vi jobber på ulike måter for å tilrettelegge for at produksjonskapasiteten skal utvides. Det er veletablerte prosedyrer for hvordan næringslivet skal gå fram når det er behov for mer energiforsyning. Jeg har også sagt – og jeg kan gjenta det enda en gang – at olje- og energiministeren om svært kort tid vil legge fram nye forslag til tiltak som også handler om, som jeg sa, prioriteringsrekkefølge knyttet til forsyning av energi til ulike nærings- og industriformål.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har stilt spørsmål til olje- og energiministeren om det samme og egentlig fått ganske foruroligende svar. Han viste bare til nettselskapene, som «er ansvarlig for å møte samfunnets behov for nettjenester». Videre sier statsråden:

«Nettselskapene skal sørge for at alle som etterspør nettjenester gis nettilknytning på vilkår som er objektive og ikke-diskriminerende.»

Dette er en situasjon hvor vi virkelig må mobilisere for å produsere nok ammunisjon og artillerigranater spesielt. I Europa har vi et mål om en million granater i løpet av et år. Det er vanskelig å klare, men det er klart at dette er en produksjonsøkning som må gjennomføres så raskt som mulig, og det må vare over tid. Statsråden viser til olje- og energiministeren. Jeg vil likevel spørre statsråden om det virkelig er slik at regjeringen ikke har et syn på om de skal prioritere produksjon av ammunisjon over alle andre virksomheter.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det er veldig viktig for regjeringen at vi sikrer produksjonskapasiteten. Derfor har vi hatt nær dialog med industrien, og fra mitt ståsted har jeg bidratt med viktige avklaringer når det gjelder kontrakter, slik at man har et forutsigbart grunnlag for å øke sin produksjonskapasitet. Så må den enkelte bedrift faktisk ta opp behovet for tilgang på energi med sitt nettselskap. Det følger ulike prosedyrer, som skjer ut fra objektive kriterier i dag.

Som jeg nettopp nå har sagt fra talerstolen, har Olje- og energidepartementet og regjeringen arbeidet med en handlingsplan knyttet til økt nettforsyning, hvor også prioriteringskriterier er en del av det, og det blir lagt fram om svært kort tid.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) []: Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.

Ifølge Helsedirektoratets egne tall er det 5 397 barn og unge som står i kø for å få hjelp i psykiatrien. Det er en økning på hele 44 pst. siden Ingvild Kjerkol ble helseminister. Til tross for lovnader om at psykiatrien skal skjermes mot kutt, er realiteten en helt annen. Psykisk uhelse blant barn og unge har blitt et stadig økende problem. Med vekst i de psykiske helseutfordringene er det viktig å ha et lavterskeltilbud for å fange opp barn og unge som sliter med psykisk uhelse, og som trenger hjelp.

Mental Helse har tidligere fortalt at mer enn 100 barn under ni år tok kontakt med dem i løpet av ett år. Det er også tilfeller der barn under ni år forteller at de ikke vil leve lenger. Det er hjerteskjærende, og det er helt avgjørende at vi sikrer et godt tilbud for barn og unge, både i psykiatrien og gjennom lavterskeltilbud. Derimot har regjeringen gjennomført kutt, i bevilgningene til både lavterskeltilbud som Mental Helse, Kirkens SOS, pårørendetilbudet til Norske Kvinners Sanitetsforening og flere andre. Det er også gjennomført kutt i psykiatrien gjennom en stram sykehusøkonomi. I april 2021 kunne Arbeiderpartiet komme med et helseløfte om at ingen barn og unge skal avvises i psykiatrien. Hvordan kan statsråden forsvare at køen barn møter i psykiatrien, er økt med 44 pst. på hennes vakt?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er helt enig med representanten. Vi har behov for å gjøre mer for barn og unge med psykiske helseplager og psykiske lidelser. Det er også bakgrunnen for at regjeringen jobber med en opptrappingsplan for hele psykisk helse-feltet. Jeg hører representanten etterlyse gode lavterskeltilbud i kommunene – det er et av innsatsområdene i den opptrappingsplanen som vil bli lagt fram for Stortinget før sommeren.

Representanten refererer også til økt ventetid. Det bekymrer meg. Ventetiden skal være kortest mulig, men det er også viktig at vi gir riktig hjelp på riktig sted til riktige behov. Det er bakgrunnen for at vi ønsker å gjøre endringer gjennom en opptrappingsplan, med en oppbygging av den forebyggende og helsefremmende innsatsen, gode lavterskeltilbud i alle kommuner, men også større innsats for dem som trenger langvarig og koordinert oppfølging.

Det representanten ikke sier, er at kapasiteten er utvidet i psykisk helsevern for barn og unge. Det er flere som får hjelp på statsråd Kjerkol sin vakt, men likevel øker ventetiden, så jeg er på ingen måte fornøyd. Vi trenger å gjøre endringer for å ivareta ungene og de behovene de har. Det er også bakgrunnen for at vi i årets budsjett bevilget 150 mill. kr til lavterskeltilbud i kommunene, og vi øremerket samme sum for å sikre døgnkapasitet, særlig til barn og unge. Vi har sett en bekymringsfull økning i spiseforstyrrelser, også de mer alvorlige tilfellene, og mange av disse ungene trenger døgnbehandling.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden sier at kapasiteten er utvidet. Realiteten er at det er over 5 300 barn som ikke får den hjelpen de trenger i psykiatrien. Så sier statsråden at man kommer med en opptrappingsplan til sommeren. Det hjelper ikke for de over 5 300 barna. Jeg må utfordre statsråden: Hva er grunnen til at statsråden kan kutte i lavterskeltilbud innen psykisk helse, når barn helt ned i niårsalderen ringer og forteller om selvmordstanker? Statsråden skryter av 150 mill. kr mer til psykiatrien, men bare kuttet på psykiatri i OUS er på 150 mill. kr – det er forslaget til styremøtene. Det betyr altså at det ikke er noen ekstra penger, i realiteten må man på bare ett av sykehusene kutte mer enn alt det regjeringen skryter av at de har gitt i økning til psykiatrien.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Når det gjelder styremøtene i OUS, har de besluttet å skjerme psykisk helsevern og døgnkapasiteten. Det er de siste beslutningene som er tatt der. Jeg vil også oppfordre representanten til å se litt bakom de tallene han anfører. Vi får løpende rapporter fra sykehusene våre i alle helseregionene, og når f.eks. Helse Vest viser oss at det i barne- og ungdomspsykiatrien er en høy prosentandel som skrives ut uten diagnose, forteller det meg at vi må gjøre endringer, sånn at vi treffer bedre på den hjelpen som stilles til rådighet. Det er ikke svaret for noen å få hjelp man ikke kan nyttiggjøre seg. Det er bakgrunnen for at vi gjør endringer, og vi legger fram en opptrappingsplan, for vi tåler ikke at disse tallene øker. Jeg etterlyser en større fokusering på hva utfordringene faktisk er, fra representanten Hoksrud.

Bård Hoksrud (FrP) []: Som sagt: Før valget uttalte Kjerkol at ingen barn skulle avvises av psykiatrien. Med den uttalelsen skulle man tro at Arbeiderpartiet ville prioritere barn og unges psykiske helse. Det vi derimot ser, er at mens antall voksne som venter på hjelp i psykiatrien, har økt med 10,9 pst., som også er et høyt tall, har altså antall barn og unge økt med 44 pst. Hvorfor kan helsekøen for barn som sliter, øke så enormt mye raskere enn for voksne, når statsråden selv har lovet at barn ikke skal avvises i psykiatrien? Statsråden påstår at OUS skjermer barna, men realiteten er at man ikke opplever å få det tilbudet man trenger der – noe man også opplever mange andre steder i landet. Det er uverdig for barn ikke å få den hjelpen de trenger – og det er en statsråd som ikke er villig til å handle.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er helt enig med representanten Hoksrud, men jeg etterlyser at han også tar noe ansvar, for da representanten Hoksruds parti satt i regjering, var det faktisk sånn at ett av fem barn ble avvist av barne- og ungdomspsykiatrien med et brev, uten å ha møtt helsetjenesten. Det første jeg gjorde som helseminister, var å innføre kravet om at alle som blir henvist, skal få en vurderingssamtale. Nå rulles dette ut på landets barne- og ungdomspsykiatriske klinikker, hvor man gjør en vurdering av riktig behov. Det er en endring jeg mener fører til bedre bruk av ressurser og – viktigst av alt – bedre hjelp til ungene våre. Det var ikke endringer som kom på Fremskrittspartiet og Høyres vakt. Jeg mener at det å bli henvist og få et avslag uten å ha møtt tjenesten, bare vil føre stein til byrden. Det vi trenger, er at kommunene og barne- og ungdomspsykiatriske klinikker samarbeider tettere om å gi riktig hjelp.

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi trenger definitivt handling. Statsråden er jo glad i å sette ned utvalg. På halvannet år har statsråden altså satt ned utvalg for over 50 mill. kr, ifølge oppslag på Altinget går. Det betyr at man har brukt nesten like mye på halvannet år som den forrige regjeringen brukte på over seks år. Samtidig fjerner man øremerking av tilskudd til viktige frivillige organisasjoner – lavterskeltilbud innen psykisk helse. Potten til organisasjonene er kuttet med 42 mill. kr. Mange står nå uten noen statlig støtte, og tilbud er rasert.

Statsråden snakker hele tiden om at man må prioritere riktig i helsesektoren. Hvorfor mener statsråden det er viktigere å prioritere utvalg hun ikke har tenkt til å følge opp, framfor lavterskeltilbud innen psykisk helsetilbud til barn, noe man har kuttet kraftig i, slik at det er store utfordringer der ute?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne regjeringen og denne statsråden prioriterer lavterskel. Vi har styrket lavterskel. Vi lyser ut disse midlene i åpne, søknadsbaserte ordninger. Det mener vi er riktig prinsipp, og vi øremerker også midler til døgnbehandling i sykehusene våre. Når det gjelder utredninger, er politikken sånn at den må være kunnskapsbasert. Vi må utrede for å gjøre endringer. Hvis vi skulle ha gjort som representanten Hoksrud ønsker – for jeg har gått gjennom de forslagene representanten Hoksrud har fremmet i Stortinget – hadde jeg måttet sette i gang hele 38 utvalg, evalueringer og utredninger til, så her synes jeg representanten skal se seg selv i speilet.

Morten Wold (FrP) []: Ikke nok med at vi ser en kraftig økning blant barn og unge som sliter psykisk, og at køene for barn og unge som trenger psykisk helsehjelp, har økt med 44 pst. siden Kjerkol ble statsråd; også blant den eldre garde vet vi at det er mange som har utfordringer, spesielt med ensomhet. Derfor sikret Fremskrittspartiet i regjering midler til å bekjempe ensomhet blant eldre. I år foreslo vi å bevilge 50 mill. kr ekstra til tiltak mot ensomhet. Det kunne utgjort en stor forskjell for mange ensomme eldre, men dessverre sa regjeringen nei til dette.

Senere i dag vil Eldrekonvensjonen avholde markering foran Stortinget med krav om bedre eldreomsorg. De forventer vilje og handling fra oss politikere, og de er lei av å vente. Hvorfor vil ikke statsråden være med på å styrke eldreomsorgen, noe NRKs Brennpunkt så tydelig har avdekket behovet for? Statsråden fortsetter faktisk å fremstå som helseminister Vilikke.

Fire av ti over 80 år er ensomme. Mitt spørsmål er enkelt: Ser statsråden utfordringen, og vil hun foreta seg noe, eller skal hun bare sette ned enda et utvalg?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi kommer ikke til å sette ned noe eldreutvalg. Det kan representanten ta helt med ro. Vi kommer til å legge fram en helhetlig eldrereform for Stortinget før sommeren. Den skal ha fire viktige innsatsområder. Med flere eldre får vi også flere som har behov for helsehjelp mot livets slutt, men vi får også langt flere aktive eldre som selv kan bidra til å utsette behovet for helsehjelp, hvis vi som fellesskap klarer å legge til rette for det. Det vil være fire innsatsområder i denne eldremeldingen. Det ene er levende lokalsamfunn. Det vi er nødt til å lykkes med, er nemlig å opprettholde de sosiale arenaene også når folk går ut av arbeidslivet og blir seniorer.

Så trenger vi en boligpolitikk som er tilpasset at man skal kunne motta helsehjelp i eget hjem. Vi trenger kompetente medarbeidere som er der med riktig kompetanse når man trenger helsehjelp, og vi trenger en pårørendepolitikk, for med flere eldre blir det også flere pårørende.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Sykehusøkonomien for 2023 er svak. I realiteten vet ikke sykehusene ennå hva de egentlig har å rutte med. På Sørlandet har det vært en stor debatt i etterkant av at Klinikk for psykisk helse ved Sørlandet sykehus stengte sitt døgntilbud for de mest alvorlig syke med spiseforstyrrelser på få dagers varsel. Den regionale avdelingen for spiseforstyrrelser forteller om lange ventetider for døgninnleggelse. I den siste statusrapporten fra akuttpsykiatrien trekkes det fram mangel på antall plasser som egner seg til skjerming av disse pasientene. Mange helseforetak trekker fram for få plasser, særlig til behandling av pasienter som trenger noe lengre innleggelsestid eller har sammensatte og kompliserte forløp, men også antall plasser generelt mangler.

Hva vil helseministeren gjøre for å sikre styrking av behandling av alvorlige spiseforstyrrelser for unge voksne over 18 år og for barn og unge?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Når det gjelder sykehusøkonomien, som representanten Trøen innledet med, vil vi i revidert nasjonalbudsjett både videreføre den bevilgningen sykehusene fikk i budsjettsalderingen i fjor, og også kompensere for lønns- og prisstigning. Det kommer finansministeren tilbake til.

Så nevner representanten Trøen en rekke utfordringer, og de fleste av de eksemplene representanten Trøen nevner, handler om at man mangler kompetanse. Det var noe av det første jeg tok tak i som helseminister. Jeg satte ned helsepersonellkommisjonen, og i tillegg har jeg gitt sykehusene i oppdrag å skaffe seg en oversikt over hvilke spesialister vi har innenfor de ulike fagene, og lage en plan for hvordan vi klarer å rekruttere etter hvert som de går ut av tjeneste. For meg er det litt overraskende at vi ikke satt med tilsvarende oversikt fra før. Den viktigste innsatsen for å opprettholde og styrke tilbudet til den nevnte pasientgruppen er at vi klarer å skaffe til veie den nødvendige kompetansen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er opprørande at vi som samfunn ikkje greier å gje eit godt nok tilbod til barn og unge som slit med psykisk helse og rus. Mykje av dette er krevjande å gjere noko med og krev oppbygging av behandlingskapasitet over lang tid i tråd med aukande behov, men noko som burde vere lett å gjere noko med, er å ta vare på det fantastiske frivillige og ideelle engasjementet vi har for å byggje opp gode hjelpe- og pårørandetenester til barn og unge som slit med psykiatri og rus. Det tilbodet er no i fare over heile landet.

Av 72 søkjarar på midlar til brukar- og pårørandeorganisasjonar innan psykisk helse og rus har 63 fått avslag. Av dei er det organisasjonar som Norske Kvinners Sanitetsforening, som over 40 år har bygd opp eit landsomfattande støttetilbod for barn og unge som slit med psykisk helse. Dette står no i ferd med å bli rasert. Det er heilt unødvendig.

Mitt spørsmål er: Vil regjeringa kome med nødvendige ekstra løyvingar i revidert for å unngå at sanitetsforeiningar og andre frivillige organisasjonar må leggje ned tilbod bygd opp over mange år?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Revidert nasjonalbudsjett blir presentert når det blir presentert, så det tror jeg representanten skjønner at jeg ikke kan si så veldig mye om.

Når det gjelder tilskuddsordningene, mener denne regjeringen at de bør målrettes, og vi har derfor lagt til rette for åpne søknadsprosesser med kjente tildelingskriterier, hvor vi også har vektet bruker- og pårørendeorganisasjoner særskilt. Situasjonen nå er at det er langt flere som søker. Det er noen som har fått avslag. De organisasjonene representanten nevner, er departementet klageinstans for, så det kan jeg heller ikke gå inn i. Vi kommer til å ha et møte med paraplyorganisasjonene for de store hjelpetelefonene for å gå gjennom disse endringene og sikre at vi har rettferdige og forutsigbare rammer når man søker på åpne søknadsordninger, som denne regjeringen legger til rette for.

Presidenten []: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Marian Hussein (SV) []: Høyreregjeringen etterlot seg et todelt helsevesen. Dagens regjering har overtatt helseforetak som allerede var svært presset, som resultat av en regjering som både la aktivt til rette for økt privatisering og som kuttet i det offentlige. Det var et system som la til rette for lite tillit til de faglig ansatte og høy grad av innleie, og en pandemi som tydeliggjorde manglende beredskap.

Helsepersonell forteller om styringssystemer i helseforetakene som legger lite til rette for faglighet og er svært preget av kontroll, der poengskjemaer og detaljstyring stadig trumfer faglig skjønn i mange saker. Det er også en bred enighet i denne salen om at vi ønsker et sterkt offentlig helsevesen, men akkurat nå forvitrer det i en tid der det offentlige taper terreng.

Vi ser stadig nye varsler fra helsepersonell, og stadig flere varsler at de vil gå over til nyetablerte og konkurrerende private tilbud. Dette er da tilbud som tar disse ansatte, og det offentlige betaler en høy pris for de behandlingene. Etablering av kommersielle sykehus pågår nå, og det går på bekostning av de offentlige sykehusene.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke tiltak ønsker statsråden å instruere om for at helseforetakene skal gjøre mer for å sikre at ansatte ønsker å fortsette å jobbe i det offentlige helsevesenet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Helt fra denne regjeringen tiltrådte, har vi vært veldig tydelige på at vår felles helsetjeneste er den offentlige helsetjenesten – den som er til stede i hele landet, og som sørger for at Norge lykkes i langt større grad enn de fleste andre land med å gi likeverdig tilgang til gode helsetjenester og spesialiserte helsetjenester.

Vi har avviklet fritt behandlingsvalg, som vi mener var en måte å tilrettelegge for private på som gjorde at vår felles helsetjeneste mistet muligheten til å prioritere og styre ressursene. Vi mener at samhandlingen med ideelle og private skal skje gjennom avtaler og forutsigbarhet. Vi har også satt ned et sykehusutvalg som har gått grundig gjennom helseforetaksmodellen vi har hatt siden 2001 – eller 2002, nå ble jeg litt usikker.

Utvalget har vært bredt sammensatt og har gitt oss en rekke anbefalinger som jeg synes det er spennende å gå videre med. NOU-en er nå ute på høring. Ett av forslagene er å gjeninnføre en godkjenningsordning for private virksomheter, mens både sykehusutvalget og helsepersonellkommisjonen er veldig klare på at fagfolkene er vår mest begrensede ressurs, og at fagfolkene våre derfor må finne mening og få oppleve utvikling i vår felles helsetjeneste. De to utvalgene er også like tydelige på at fagfolk ikke kan drive med det vi kaller ikke-prioritert behandling.

Marian Hussein (SV) []: Jeg klarte ikke å høre hvilke tiltak regjeringen ønsker for å sørge for at helseforetakene gjør mer for at vi beholder dette helsepersonellet, som det er bred enighet om at vi trenger i det offentlige. Nylig viste NRK i en sak at samtidig som Oslo universitetssykehus nå planlegger å kutte antallet fast ansatte både i nyfødtavdelingen og innen psykisk helse, leier de inn vikarer som koster dobbelt så mye som egne fast ansatte. I sykehustalen sa statsråden at fagfolk er det viktigste, og at den offentlige helsetjenesten skal være en attraktiv arbeidsplass. Riksrevisjonen har også vist, i en rapport i 2019, at helseforetakene i liten grad hadde planer og tiltak for å beholde og rekruttere nødvendig helsepersonell. Så igjen spør jeg: Hvilke planer har regjeringen for å se til at vi beholder helsepersonell, og at det skal være attraktivt å jobbe i det offentlige helsevesenet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: For å investere i fagfolkene våre har regjeringen en rekke virkemidler og tiltak. Gjennom de oppdragsbrevene jeg gir til helseregionene våre, er det tydelige forventninger om at man skal tilbys heltid, det skal være standarden i vår sektor, i tillegg til en rekke kompetanse- og utviklingstiltak. Da sykehusene tidligere i år fikk beskjed om at de kan planlegge for at de 2,5 mrd. kr de fikk i saldert budsjett i fjor, blir videreført, var det også en del av bestillingen fra meg at kompetansetiltak skal skjermes.

Så har vi en utfordring, som følge av en utvikling over mange år, med et altfor høyt nivå av innleie. Det ønsker vi til livs. Vi ønsker at det skal være faste stillinger og muligheter for å utvikle seg for fagfolkene våre.

Marian Hussein (SV) []: Det viser at det må gjøres mer for at vi skal beholde helsepersonell, og uten en reell plan for hvordan det skal være attraktivt å jobbe i det offentlige helsevesenet, tror jeg ikke statsråden vil lykkes med å gi disse oppdragene. For det vi vet, er at når sykehusene ikke har hatt planer tidligere, vi samtidig ser at sykehusene også har havnet i en ond spiral der man leier inn fordi man kutter i antallet egne ansatte, og man får et høyt sykefravær fordi man har for lav grunnbemanning, så blir det ikke lett å jobbe i det offentlige helsevesenet. Det har helsepersonell, som har demonstrert med «helsebrøl» utenfor her, også sagt tydelig fra om. Det må være ålreit å jobbe i det offentlige. Da lurer jeg på: Kan vi forvente en større plan fra regjeringen om at den tar dette på alvor?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsene til representanten Hussein. Det første jeg gjorde som helseminister, var å sette ned en helsepersonellkommisjon, hvor flere av de store arbeidstakerorganisasjonene i helsetjenesten satt: Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Fagforbundet, utdanningssektoren og helseregionene selv, bredt representert. Den fikk i oppgave å se på hvordan vi skal utdanne, rekruttere og beholde fagfolk. Den har gitt oss en stor rapport med en rekke anbefalinger som nå er ute på høring. Vi vil følge opp alle de forslagene i meldinger som Stortinget får lov til å behandle når de er ferdigstilt. Den største er Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som kommer mot slutten av året. Så å framstille det som om vi ikke har en plan for fagfolkene, det vil jeg nesten gå så langt som å si er å snakke mot bedre vitende.

Marian Hussein (SV) []: Som de fleste i denne salen er kjent med, er ikke SV tilhenger av helseforetaksmodellen og ønsker mer politisk styring av helsevesenet vårt. Samtidig har jeg vanskeligheter med å forstå at helseministeren kan være fornøyd med oppfølgingen av oppdragsdokumentet for i år, der første punkt er at man skal prioritere psykisk helse og rus. De ansatte ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus fortalte meg nylig at de ennå ikke har fått budsjettet for i år, samtidig som det står som et krav å spare inn flere millioner.

Mine spørsmål til statsråden er: Når kan de ansatte ved klinikken få avklart hvilke tilbud som skal bestå, styrkes eller avvikles ved Klinikk psykisk helse og avhengighet? Og hva vil statsråden gjøre for å sikre at løftet om øremerkede tilskudd for å styrke psykisk helse gjennomføres?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Tilskuddene for å styrke psykisk helse er utlyst og søkt på, og veldig mange av dem er også tildelt. I oppdragsbrevet har vi sagt at vi skal styrke døgnkapasiteten for barn, unge og voksne, og vi har også øremerket midler. Jeg kan ikke svare for den enkelte avdeling ved Oslo universitetssykehus, det må Oslo universitetssykehus gjøre selv. Men det jeg har sett av Oslo universitetssykehus’ styrebehandlinger, er at man skjermer psykisk helsevern. Så har vi en situasjon hvor det er vanskelig for spesialisthelsetjenesten vår å planlegge fordi kostnadene har økt. Det gir en uforutsigbarhet. Vi har også hatt et sykehusutvalg som har levert en fyldig NOU med mange klare anbefalinger om hvordan vi kan endre helseforetaksmodellen i tråd med mange av de ønskene jeg opplever at SV har.

Marian Hussein (SV) []: Jeg er bekymret for hva som kommer til å skje med folks tillit til det offentlige helsevesenet når stadig flere avvises fra behandling og får mangelfull oppfølging. Nå er det stadig flere nordmenn som har helseforsikring. Det er et symptom på denne mistilliten, og det er ikke en ønsket utvikling. Samtidig som vi må styrke det offentlige helsevesenet, må vi også bremse utviklingen av helseforsikringer.

Mine siste spørsmål til statsråden er: Når kan vi forvente den lovede avgiften på helseforsikringer for å stanse denne utviklingen? Er statsråden enig i at dette er en negativ utvikling som svekker det offentlige helsevesenet vårt?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Den beste forsikringen man kan få, er å være født i Norge. Stortinget har gitt alle innbyggerne i Norge retten til ikke bare nødvendig helsehjelp, men også helsehjelp når man får kroniske tilstander, alle mulige slags sykdommer og lidelser – man skal ha trygghet for at det fremste av medisinsk ekspertise i landet er tilgjengelig for seg og sine behov. Jeg mener det aller viktigste vi gjør, er å styrke vår felles helsetjeneste, slik at den holder tritt med den faglige utviklingen og beholder sine dyktige fagfolk. Der har regjeringen et bredt sett av virkemidler for å oppnå nettopp det.

Så håper jeg representanten bidrar til at vi får en god oppfølging av sykehusutvalgets forslag til forbedringer av den måten vi styrer sykehusene på i dag. Etter 20 år med helseforetaksmodellen ser jeg i hvert fall mange ting som kan forbedres for å få god forankring og gode beslutninger i en god helsetjeneste.

Presidenten []: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Mímir Kristjánsson (R) []: Mitt spørsmål er til statsråd Marte Mjøs Persen.

Vi står nå midt oppe i en historisk storstreik. Det er heldigvis ikke noe vi som politikere skal blande oss borti. Tvert imot er det en god, gammeldags klassekamp, for å bruke Fellesforbundet-leder Jørn Eggums ord, der arbeid står mot kapital, og der vi som er politikere, skal nøye oss med å observere fra utsiden.

Men på ett punkt er denne lønnskampen viktig også for oss som politikere. Det denne streiken står om, er hvorvidt man vil få reallønnsnedgang eller ikke, altså om det jevne snitt av arbeidsfolk i Norge vil tape kjøpekraft neste år. Det er dette som er stridens kjerne. De som streiker, streiker jo ikke bare for seg selv. Utfallet av denne streiken er i neste omgang også avgjørende for hvordan trygdede og andre på G-regulerte ytelser kommer ut.

Vi har lagt bak oss et år der prisveksten har vært høyere enn lønnsveksten. Det ble reallønnsnedgang, og det ble også mindre kjøpekraft for dem som går på trygd, for dem som har aller minst i samfunnet vårt. Nå står det en ny kamp, og hvis ikke LO skulle vinne fram med sine krav, risikerer de trygdede å få enda et år med reallønnsnedgang, dvs. at alle som er uføre, på arbeidsavklaringspenger, på andre ytelser, får mindre penger i lommeboka, og dette er en gruppe som mildt sagt sliter ganske tungt fra før.

Spørsmålet mitt er hvorvidt statsråden kan garantere at uavhengig av utfallet i denne streiken skal ikke syke mennesker i Norge risikere reallønnsnedgang neste år.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Ja, tariffoppgjøret er partenes ansvar.

I desember 2021 la regjeringen fram for Stortinget et lovforslag der pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Stortinget sluttet seg til forslaget, og den nye reguleringsmetoden ble gjort gjeldende fra og med trygdeoppgjøret i 2022. Regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst vil sikre at pensjonistene får reallønnsvekst i de årene hvor lønnsmottakerne får det. Med de nye reglene vil det i årets trygdeoppgjør automatisk bli kompensert for at prisveksten i 2022 ble langt høyere enn det man la til grunn i fjorårets trygdeoppgjør. Det er forventet at reguleringen av pensjoner blir klart høyere enn lønnsveksten i 2023.

Jeg vil legge til at i tillegg til dette ble regjeringspartiene og SV i budsjettavtalen enige om å øke minste pensjonsnivå for enslige med 4 000 kr fra 1. januar 2023. Utbetalingen kom i mars, med etterbetaling fra tiden fra 1. januar.

Mímir Kristjánsson (R) []: Takk for svaret, men jeg opplever vel ikke helt at jeg fikk svar på det jeg spurte om. For det første dreide ikke mitt spørsmål seg om pensjonister. Det er helt riktig at pensjonister reguleres med snitt av lønns- og prisvekst, men uføretrygdede og folk på arbeidsavklaringspenger og de andre gruppene jeg snakket om, reguleres etter G, så de reguleres etter lønnsveksten. Det betyr som regel at de går opp når lønnsveksten er høyere enn prisveksten. Det er bra i mange år, men nå er det dårlig, for i fjor var prisveksten høyere enn lønnsveksten, og da ble de fattigere. Neste år kan det samme skje igjen dersom streiken får ett av to utfall.

Mitt spørsmål er – igjen: Vil regjeringen garantere, uavhengig av streikens utfall, at disse gruppene ikke skal tape kjøpekraft? Vi snakker om hundretusener av mennesker som knapt har råd til mat og strøm. Er det at de skal måtte være usikre på om de går ned i kjøpekraft neste år, en usikkerhet regjeringen synes det er greit å leve med?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Trygdeoppgjøret kommer etter lønnsoppgjøret, nå i mai. Vi skal ha dialog med organisasjonene i trygdeoppgjøret, også når det gjelder tallgrunnlaget. Reguleringen av G følger jo også, som det ble sagt her, de tallene som vil være et resultat av lønnsutviklingen.

Seher Aydar (R) []: Mitt oppfølgingsspørsmål er til helseministeren.

Fattige folk er sykere, og det er dyrt å være syk, både fordi det følger mye utgifter med sykdom, og fordi muligheten til å ta lønnet arbeid ofte svekkes. Folk med kroniske sykdommer lever med små økonomiske marginer. De ekstra hundrelappene man må ut med før frikortet slår ut, betyr noe. Hvis de må betale mer for å hente ut medisiner på blå resept, betyr det at de kan legge mindre mat i handlekurven etterpå. Det merkes spesielt godt for minstepensjonister, folk på AAP, uføretrygdede og alle de som må jobbe redusert på grunn av dårlig helse – alle dem som velferdsstaten er til for å trygge. Vi står i en priskrise som gjør økonomien trangere for flere. Da må regningsbunken kuttes så det monner. Mitt spørsmål er om regjeringen vil kutte i regningsbunken for folk som er syke, og da tenker jeg spesielt på egenandelstakene og utgifter til medisiner.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi mener at egenandelene skal holdes lavest mulig. Det står tydelig i Hurdalsplattformen. For årets budsjett er egenandelene justert i tråd med prisjusteringen som ble etablert i 2020. Vi har ikke planer utover det som er lagt fram, om å gjøre endringer her. Representanten nevner også medisiner. Det er et stort spekter. Jeg mener vi har en god ordning for å skaffe oss billige legemidler i Norge, og at vi også har en ordning som sikrer dem som trenger mye legemidler, tilgang til det, mens vi som fellesskap betaler for det.

Seher Aydar (R) []: Realiteten er at når prisene øker og flere og flere gruer seg til å trekke kortet i betalingsautomaten og åpne de hvite konvoluttene med regninger som må betales, og mange av dem er fra enten legen eller sykehuset, betyr det noe hva det koster å gå til legen – og det har også økt. Egenandelstaket har økt med denne regjeringen. Det økte enda mer med den forrige, men også med denne regjeringen er det økning i hvor mye man skal betale når man henter ut medisiner på blå resept. Også førstegangsbetalingene har økt. Det vet statsråden ganske godt. I tillegg har ikke de som er over 30 år, fått en eneste krone billigere tannlegeregning. Det koster å være syk, det koster å ha dårlige tenner.

Jeg lurer rent konkret på om det kommer til å bli billigere å være syk, og om regningsbunken skal kuttes for mennesker som har dårlige tenner eller kroniske sykdommer som de må til lege med hele tiden. Så konkret: Vil regningsbunken kuttes for en alenemor på 40 år som trenger tannhelsehjelp, bruker opp frikortgrensen eller må hente medisiner på blå resept?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Når vi har en prisstigning som vi har hatt nå, det siste året etter at krigen brøt ut i Ukraina, er det klart at vi må følge med på hvordan det slår ut for alle dem som er avhengig av helsehjelp. Vi har ikke prisjustert egenandelene i tråd med den prisveksten vi nå ser. Det er jo en måte å holde igjen den økte belastningen på. Vi har lagt fram det statsbudsjettet som gjelder, og i revidert nasjonalbudsjett vil vi revidere årets budsjett, men jeg har ingen nyheter å komme med til representanten Seher Aydar i dag om at den eller den ordningen skal endres, eller at egenandelene skal kuttes.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Henrik Asheim (H) []: Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.

Den 1. april trådte nye og strenge regler for bruk av innleie fra bemanningsbyrå i kraft. I høringen som ble gjennomført før de nye reglene ble vedtatt, fikk regjeringen kritikk for mangelfull utredning av konsekvensene av forslaget, også fra den uavhengige faginstansen Regelrådet. Likevel valgte regjeringen og stortingsflertallet å haste gjennom denne saken. Resultatet er at spørsmålene og usikkerheten kommer på løpende bånd etter at lovendringen er iverksatt. Derfor er det behov for noen avklaringer fra statsråden i dag. Den første er: Hvem kan tillate innleie i en bedrift? Regelen i dag sier at hvis de tillitsvalgte sier ja, kan bedriften leie inn fra bemanningsbyrå. I svar til Stortinget har statsråden gitt en vid definisjon. Hun svarte på et skriftlig spørsmål fra Høyre, og da skrev hun:

«Tillitsvalgtbegrepet i arbeidsmiljøloven er ikke begrenset til å forstås snevert som bare representanter for arbeidstakere som er organisert i tradisjonelle fagforeninger/fagforbund; det kan også være tale om valgte representanter for arbeidstakere uten organisasjonsmessig tilknytning.»

Enkelt og greit og presist. Utfordringen er at LO er uenig med statsråden i dette og har sendt et brev til regjeringen hvor de bl.a. skriver at det «er bare den tillitsvalgte valgt blant Fellesforbundets medlemmer i virksomheten, som kan inngå en slik avtale».

Dette er selvfølgelig svært viktig både for bedriftene og for de ansatte å få klarhet i. Kan statsråden avklare: Må en tillitsvalgt i en bedrift være valgt av medlemmene i en fagforening med innstillingsrett, eller kan også tillitsvalgte uten en slik tilknytning si ja til innleie?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er riktig at Stortinget har sluttet seg til omfattende endringer i regelverket for innleie. Det gjør vi fordi vi ønsker oss et arbeidsliv der den faste tilknytningen til arbeidsgiver skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Hele, faste stillinger skal være hovedregelen. Det er viktige endringer i innleiereglementet som nå er gjort, fordi vi ønsker å få ned omfanget av innleie, fordi vi ønsker å gi innleide flere rettigheter, og fordi vi ønsker å sikre seriøse bemanningsbyrå.

Så er det noen unntak som er mulige. Bedrifter som har tariffavtale på høyt nivå, kan inngå avtale med tillitsvalgte om bruk av innleie. Representanten Asheim leste fra svaret jeg har gitt til Stortinget tidligere knyttet til dette spørsmålet. Der går det fram at inngangsbilletten for å kunne inngå en avtale er at det er en tariffavtale på høyt nivå, dette er beskrevet i arbeidsmiljøloven, og deretter at det da må være et flertall av organiserte innenfor det virkeområdet der innleien skal skje, som da er de tillitsvalgte der man skal inngå avtalen. Så det er riktig beskrevet, og det er også besvart på samme måte til andre som har stilt dette spørsmålet.

Henrik Asheim (H) []: Det som selvfølgelig er kjernen i dette spørsmålet, er om tillitsvalgte i en bedrift som er valgt av de ansatte, men som ikke har tilknytning til en fagforening, kan si ja til innleie fra bemanningsbyråer. Nå forstår jeg statsrådens skriftlige svar til Stortinget som at de kan det. En trenger ikke å være medlem eller valgt av medlemmene i en fagforening med innstillingsrett for å kunne gi en slik godkjenning hvis en er tillitsvalgt i bedriften.

Utfordringen er både at LO sier at de oppfatter at det er feil, og, som de sier i FriFagbevegelse, at dette åpner for en slags serviettavtale, altså at en som ikke er organisert i LO, bare kan signere på en serviett og si at i dag er det bare å leie inn, og så kan man leie inn. Det er derfor det er litt viktig å få svar på dette, og derfor spør jeg igjen: Kan statsråden helt konkret si at det ikke er slik at den tillitsvalgte som godkjenner, må være valgt av LOs medlemmer?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: I arbeidsmiljøloven har vi regler for hvordan dette er, og vi føler oss veldig sikre på den rettslige tolkningen av dette når vi har svart til Stortinget at vi mener at inngangsbilletten er at en må ha en tariffavtale på høyt nivå, og deretter at man må inngå en avtale med tillitsvalgte fra gruppen der man har ønsket innleie. Innleie kan skje med andre enn LO-forbund. Det er ikke beskrevet i arbeidsmiljøloven; det er organisasjonsfrihet i Norge. Det betyr f.eks. at i en bedrift er det kategorien av mennesker som skal leies inn, stillingskategorien, som skal være med og si ja eller nei til dette.

Henrik Asheim (H) []: Da forstår jeg det slik at statsråden står for det skriftlige svaret hun har sendt Stortinget tidligere og er uenig med LO i deres beskrivelse av hvordan dette regelverket skal tolkes, og det er en god presisering. Dersom det er feil, får statsråden rette på det i sitt neste svar.

Det andre spørsmålet: Regjeringen har valgt å gi en rekke unntak fra innleie, f.eks. til helsevesenet, og har også unntatt landbruket. Arbeidstilsynet definerer det man kaller for avløserlag, som bemanningsforetak og at dette er et konkret unntak for en bransje, mens representanten Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet mener at det ikke er noe unntak, fordi han er uenig i Arbeidstilsynets definisjon av hva avløserordningen er. Da er mitt spørsmål til statsråden: Er statsråden enig i at hun har gitt et unntak til landbruket, eller er hun enig med Lundteigen i at Arbeidstilsynet tar feil, og at det ikke er noe unntak som skal diskuteres senere?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er riktig at det er gitt noen unntak fra innleiereglementet, bl.a. knyttet til helsepersonell, når det gjelder situasjoner der det kan oppstå fare for liv og helse og man ikke klarer å få bemanningssituasjonen på plass. Det er også gitt utsatt ikrafttredelse knyttet til arrangementsbransjen, for der har Stortinget bl.a. bedt om at vi ser på om det skal være et unntak, og hvordan det eventuelt skal innrettes og avgrenses. Derfor har vi, for å kunne utrede det på tilstrekkelig måte, besluttet utsatt ikrafttredelse. Det er det som også gjelder for landbruket: utsatt ikrafttredelse. Jeg er enig med Arbeidstilsynets definisjon av dette.

Henrik Asheim (H) []: Det er dette som er kjernen, og det er derfor jeg spør om det. Hvis dette er et unntak og en utsatt ikrafttredelse, vil det jo kunne komme innstramminger i landbruket på dette – altså at avløserordningen vil tolkes som bemanningsbyrå, slik Arbeidstilsynet gjør, og at landbruket dermed vil kunne få de samme utfordringene som mange andre arbeidsgivere og næringsdrivende opplever nå. Det som representanten Lundteigen sier – han er altså Senterpartiets representant i den samme komiteen – er at denne diskusjonen må ta slutt. Avløserordningen er ikke innleie, og derfor er det ikke noe unntak, det er ikke noen ny diskusjon, og det er ikke noen utsatt iverksettelse. Den kommer aldri til å bli regulert på samme måte som andre næringer. Derfor er det ganske viktig at statsråden nå avklarer i Stortinget at hun er uenig med Senterpartiet og enig med Arbeidstilsynet i at de samme innstrammingene kan komme på landbruk som på andre næringer.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Dette har vi dialog om, bl.a. med partene, også landbrukets parter. Dette er ikke endelig avklart, slik representanten her prøver å få det til å være. Mitt forrige svar står egentlig i denne saken. Vi jobber videre med denne saken og er klar for å finne gode løsninger.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Morten Wold (FrP) []: Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet er veldig kritisk til private aktører. Senest kunne vi se statsrådens partikollega Cecilie Myrseth ytre ønske om å innføre lover som begrenser opprettelse av private helsetilbud. Forslaget fra Myrseth er kanskje bare ett eksempel, men det viser likevel det største regjeringspartiets holdning til private aktører. Mange opplever at regjeringen maler et bilde av de private tilbyderne som den store, stygge ulven som tapper oss for midler og personell, mens folk flest sitter med et bilde av at de private tilbyderne er et viktig bidrag i helsesektoren. Vi har mer enn nok helseutfordringer hos både offentlige og private aktører, og det offentlige klarer ikke å løse utfordringene alene.

Mens regjeringen behandler private tilbydere som fiender, er pasientenes egne historier noen helt andre: Hildegunn mener behandlingen hun fikk på Modum Bad, var livsviktig. Per-Kristian fra Tønsberg ble reddet fra alkoholisme gjennom tilbudet på Vitalis Helse. Krister fra Trøndelag var tungt rusavhengig og mener han ville vært død om det ikke var for hjelpen han fikk ved Allos Stiftelsen.

Det er greit nok å være uenig ideologisk og ønske at man skal styrke det offentlige tilbudet, men når regjeringen legger ned tilbud uten å styrke det offentlige – snarere tvert imot – viser det at regjeringen er mer opptatt av å gå til kamp mot private enn å styrke det offentlige. Kan statsråden forklare hvorfor hun fører en politikk som fratar pasienter livsviktige tilbud, uten å gi dem gode alternativer?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Her var det mye patos og kanskje litt lite logos, så kanskje jeg skal prøve å bidra med det.

Denne regjeringen vil styrke vår felles helsetjeneste. Det er klart i de prioriteringene vi legger for dagen, og alle forslagene Stortinget behandler. Når det gjelder bruk av private og ideelle behandlere, mener vi at det skal skje gjennom avtaler. Det gir størst forutsigbarhet, både for pasientene, for de private aktørene og for vår felles helsetjeneste. Når det gjelder beskrivelsen av at man har allergier, så har man ikke det – eller: mange har det, det er mye pollen i lufta – men denne regjeringen har en pragmatisk begrunnelse, og vi ønsker å bruke ressursene til det beste for pasientene.

Det forslaget som representanten viser til, målbåret av representanten Cecilie Myrseth, er et forslag som kommer fra sykehusutvalget, et bredt sammensatt utvalg som gir anbefalinger om å gjeninnføre en godkjenningsordning for private sykehus. Det hadde man tidligere. Jeg synes det er et interessant forslag. Hele den rapporten er ute på høring, og vi ser fram til å følge den opp.

Den mest begrensede ressursen vi har, er fagfolkene våre, og de blir ikke flere om de har flere arbeidsgivere. Det er dem vi må husholde aller best med for å ivareta pasientene i dag og i morgen og om fem, ti, tjue og tretti år. Derfor har vi tatt tak i særlig det som handler om kompetanse og fagfolkene våre, og både helsepersonellkommisjonen og sykehusutvalget er veldig tydelige på at fagfolkene ikke kan jobbe med ikke-prioritert behandling. Vi må ivareta innbyggernes behov for behandling i tjenesten.

Morten Wold (FrP) []: Helsepolitisk barometer viser altså at et flertall i folket er enig med Fremskrittspartiet i at vi trenger private aktører i helsesektoren. For både oss og folket er det viktigste at folk får hjelp så raskt som mulig, og om hjelpen kommer fra Ullevål, St. Olav eller Aleris, er likegyldig så lenge man slipper å stå i kø. Det vi derimot ser, er at samtidig som statsråd Kjerkol har drevet en ideologisk kamp mot private aktører, har helsekøene eksplodert.

Vi ser dessuten i dette helsepolitiske barometeret at 81 pst. av befolkningen – og faktisk 73 pst. av Arbeiderpartiets egne velgere – mener at det offentlige bør kjøpe behandlingskapasitet av private aktører når det er lang ventetid. Likevel opplever vi gjentatte ganger at statsråden og regjeringen gjør det stikk motsatte når nesten 240 000 personer står i helsekø mens private aktører altså ikke slipper til.

Mener statsråden at hun og regjeringen vet bedre på dette området enn vanlige folk?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vår felles helsetjeneste kjøper privat behandling for mange milliarder hvert år. Også mange av våre fastleger er selvstendig næringsdrivende, finansiert av det offentlige. Når Stortinget har gitt hver eneste innbygger i dette landet rett til god behandling uansett hvem man er eller hvor man bor, er det også vår forpliktelse at vi bruker ressursene riktig – både de menneskelige ressursene og dem som bevilges gjennom kroner og øre fra denne sal.

Derfor har vi ikke bare kjøpt privat behandling, vi har også økt omfanget av kjøpt behandling for å være sikker på at overgangen er til beste for pasientene når vi avvikler godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg, som vi mener var en for liberal etableringsrett for private, hvor det offentlige gjennom lokalsykehuset til den enkelte pasient ble tappet for ressurser. Det mener vi ikke var fornuftig, og derfor er den endringen gjennomført.

Morten Wold (FrP) []: Regjeringen fremstiller disse private aktørene som nærmest et sluk for både ressurser og helsepersonell. Sannheten er at Norges største private helseforetak, Aleris, bare har ansatt ca. 300 av de 35 000 legene som vi har i Norge. I stedet for å gjøre det mer attraktivt å jobbe i det offentlige bekjemper regjeringen private, i håp om at de ansatte begynner å jobbe i det offentlige. Den store utfordringen i helsevesenet er imidlertid ikke at helsepersonell går til de private, men at de går ut av helsesektoren.

Samtidig ser vi at antall nordmenn med privat helseforsikring er like høyt som i Sverige, til tross for at det der er dobbelt så mange innbyggere som her. Når vi fratar folk et gratis tilbud hos private aktører gjennom fritt behandlingsvalg, ender det med at det private tilbudet kun blir tilgjengelig for dem med størst lommebok.

Innser statsråden at politikken hun fører, fører til en økt todeling og amerikanisering av helsesektoren, stikk i strid med valgløftene om å redusere forskjellene i Helse-Norge?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Svaret på det er nei. Jeg mener den politikken som representanten Wold og Fremskrittspartiet står for, er den som mest sannsynlig ville føre oss nærmere det amerikanske systemet. Hvis vi ikke gjør den utakknemlige oppgaven det noen ganger er å prioritere ressursene, vil det være pasientene som taper i neste omgang.

Vi har en sterk offentlig helsetjeneste i Norge. Det skal vi fortsatt ha, og det gjør denne regjeringen det den kan for å opprettholde. Da må vi ha fagfolkene i en situasjon hvor de opplever mening og får utvikle seg i et livslangt karriereløp.

Det er de offentlige sykehusene som utdanner spesialistene våre. Det er de offentlige sykehusene som også forsker på nye behandlingsmetoder, sammen med industrien. Det skjer så mye god faglig utvikling i den offentlige helsetjenesten. Så jeg må si at jeg egentlig reagerer mest på hvordan representanten Wold framstiller vår felles helsetjeneste.

Presidenten []: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Sandra Bruflot (H) []: Allerede da statsbudsjettet ble lagt fram, ropte flere frivillige aktører innenfor rus-, psykisk helse- og pårørendearbeid varsko. Regjeringen har fjernet øremerking til organisasjonene, avklart hvem som får tilskudd for inneværende år, svært sent og endret kriteriene for hvem som skal få midler, uten åpenhet, varsel og diskusjon i forkant. Nå har fasiten kommet: 60 av 73 organisasjoner har fått avslag på søknaden om driftsmidler.

Sanitetskvinnene, som har hatt veiledningssentre for pårørende i hele landet, har nå, tre måneder inn i 2023, fått beskjed om at de mister rundt halvparten av finansieringen sin. Det gjør at barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblemer, mister sitt pårørendetilbud, og de barna er det nesten en halv million av. ATROP støtte- og ettervernsenter har fått avslag og har ikke penger på konto etter midten av mai. Pårørendesenteret i Stavanger er redd for at de må legge ned, og listen fortsetter.

Dette er organisasjoner som fyller en rolle som verken kommunene eller spesialisthelsetjenesten tar. Pårørende og mennesker i livskrise har ikke alltid så mange andre enn de frivillige å vende seg til.

Hurdalsplattformen slår fast at frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. Synes statsråden at regjeringen bidrar til det?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne regjeringens klare utgangspunkt er at man bør ha åpne, søknadsbaserte ordninger når fellesskapet tildeler midler. Det må være kvaliteten på tilbudet som avgjør hvor mye midler man får. Det vil gi både større likebehandling og større trygghet for at fellesskapets midler brukes riktig.

Den forrige regjeringen hadde en utvikling med stadig flere navngitte tilskuddsmottakere på statsbudsjettet. Dessverre har vi også sett ganske grove eksempler på at det ikke ga tilstrekkelig kontroll med formålet midlene var tildelt. Vi mener det er et riktig prinsipp at dette tildeles gjennom åpne søknadskriterier.

Når det gjelder tilskuddene til ideelle og frivillige på mitt budsjett, er det fra bruker- og pårørendeorganisasjoner søkt om over 100 mill. kr mer enn rammen, mens det for rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester søkes om nær 150 mill. kr mer enn rammen. Noen av dem som har fått nei og klager, er også departementet klageorgan for.

Jeg har litt lyst til å si, på slutten av taletiden min, at det ikke var høyere rammer for disse tilskuddsordningene i Høyres alternative budsjett i desember. Så det at det er mange som søker, og at også noen nye får muligheten til å gi sine tjenester, mener jeg vi bør kunne leve med.

Vi er opptatt av at vi har en god dialog med de store paraplyorganisasjonene, sånn at vi oppnår størst mulig forutsigbarhet for dem som leverer gode tjenester, men som er avhengig av å søke for å få tildelt midler.

Sandra Bruflot (H) []: Åpne søknadsprosesser er helt greit, men hvis formålet var å rydde i tilskuddsordningen, må det ryddes på en bedre måte. Slik det er nå, fører omleggingen til risiko for at gode tilbud som har vart i flere år, legges ned, at vi får kompetanseflukt over til tryggere arbeidsplasser, at tilbud til pårørende som sårt trenger det, ikke lenger blir tilgjengelig. Dette er ikke noe Høyre finner på. Det er organisasjonene selv som melder om dette. De har ikke penger på bok etter mai. De har ikke hatt forutsigbarhet. De har ikke visst hvilke rammer de får for 2023. De har ikke visst at de ikke kom til å få tilskudd. Konsekvensene blir at tilbud som ikke finnes noe annet sted, verken i kommunene eller i spesialisthelsetjenesten, kommer til å forsvinne. Det er ikke så mange andre som leverer den typen møteplasser, hjelp og omsorg.

Var det dette som var intensjonen, eller kan statsråden i det minste være enig i at denne omleggingen har fått utilsiktede konsekvenser?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: De som har søkt og ikke blitt prioritert fordi pengene er oppbrukt eller man ikke oppfyller målene, har anledning til å klage. Det er vi nødt til å behandle på en skikkelig måte, og derfor har representanten sikkert forståelse for at jeg ikke kan gå inn og omtale enkeltsøkere.

Vi har jo tildelt alle disse midlene. Det er midler som Stortinget har sluttet seg til. Ingen har hatt større potter i disse tilskuddsordningene enn det som ble vedtatt. Det er en virkelighet som alle må ta inn over seg. Ellers bør man kanskje foreslå noe alternativt. Vi er opptatt av å ha en god dialog med disse organisasjonene. De bidrar veldig bra til vår felles helsetjeneste. De supplerer de offentlige tjenestene. De gir hjelp og støtte til veldig mange innbyggere. Vi mener likevel at prinsippet for tildeling bør være riktig. Vi skal se hva vi kan gjøre for å klare å gi større forutsigbarhet.

Sandra Bruflot (H) []: Man trenger ikke å omtale enkeltorganisasjoner. Det er veldig forståelig at man ønsker mer fleksibilitet, og at flere skal få sjansen. Som generalsekretæren i Kirkens SOS sa i oktober, da statsbudsjettet skulle komme:

«Det er ikke snakk om bedrifter som selger pølser og brød (…). Mental Helse og Kirkens SOS representerer de to største lavterskeltilbudene for mennesker i akutte livskriser.»

Sanitetskvinnene, som jeg nevnte tidligere, gir barn som er pårørende, et sted å henvende seg for å kunne takle hverdagene. Når ventetidene øker, fritt behandlingsvalg avvikles, sykehusøkonomien er stram og det ikke er god nok kapasitet innenfor rus og psykisk helsevern, skulle man kanskje tro at man i det minste ville legge større vekt på å gi frivilligheten gode og forutsigbare rammer.

Jeg prøver en gang til: Mener statsråden at de får det med dagens politikk?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har hatt dialog med flere av disse organisasjonene. Midlene må lyses ut. Hvis representanten Bruflot er enig i prinsippet om åpne, søknadsbaserte ordninger, er hun også enig i det. Vi må sørge for at vi klarer å tildele midlene sånn at de ikke får utfordringer med sin driftssituasjon. Dette er en rekke aktører som gir god hjelp og bistand og er et viktig supplement til det de offentlige tjenestene leverer. Vi har økt bevilgningene til denne typen tiltak. Vi har styrket lavterskeltilbudet i kommunene. Vi har tilrettelagt søknadsordninger for bruker- og pårørendeorganisasjoner fordi vi ønsket å styrke deres tilstedeværelse. De pengene som Stortinget har bevilget, er delt ut.

Sandra Bruflot (H) []: Også med andre søknadsprosesser enn det har vært før, også med fleksibilitet og også når man fjerner øremerking, burde det likevel være rom for mer åpenhet rundt de prosessene, slik at man vet hva man går til. Kan statsråden være enig i at når man i mars/april får beskjed om at man ikke får de rammene man trodde man skulle få for inneværende år, og man altså ikke har mer penger på konto etter mai, får det veldig store konsekvenser? Kan statsråden skjønne den fortvilelsen som er der ute i frivilligheten?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg tror vi alle kan forstå at hvis en har planlagt en drift og ikke får så mye penger som en hadde planlagt for til å drive virksomheten, blir det utfordrende. Da må man jo foreslå mer midler, hvis det er svaret fra Høyres side. Da må man eventuelt foreslå at enkelte ordninger skal være større.

Vi har utlyst midler til flere gode formål. Midlene er tildelt, og så har vi en dialog med paraplyorganisasjonene for å forbedre forutsigbarheten. Dette må skje gjennom åpne, søknadsbaserte kriterier. Dem som har klaget, kan jeg dessverre ikke gå inn på, for de skal få en skikkelig klagebehandling – det skulle bare mangle.

Presidenten []: Dermed er den muntlige spørretimen omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel