Stortinget - Møte tirsdag den 9. mai 2023

Dato: 09.05.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 318 S (2022–2023), jf. Dokument 8:152 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [17:03:57]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kari Elisabeth Kaski og Marian Hussein om en stortingsmelding om kvinners soningsforhold (Innst. 318 S (2022–2023), jf. Dokument 8:152 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Else Marie Rødby (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet representantforslaget fra SV om en stortingsmelding om kvinners soningsforhold. Det er bred enighet, selv om det ikke er enstemmighet, i komiteen om behovet for å løfte fram spørsmål og bekymring knyttet til kvinners soningsforhold i norske fengsler.

Sivilombudet har i en årrekke påpekt at kvinner har dårligere soningsforhold enn menn, og at soningsforholdene er preget av lav bemanning og dårlige bygningsmessige forhold. Det har dessverre også utviklet seg en betydelig økning i kvinnelige innsatte som har store og sammensatte helseproblemer preget av psykiske lidelser og hyppig livstruende selvskadingsproblematikk.

Selv om andelen innsatte som er kvinner, er svært lav, vet vi at en bekymringsfullt stor andel av selvmordsforsøk i norske fengsler er knyttet til kvinner. Situasjonen er bekymringsfull generelt, men Bredtveit peker seg ut som et sted hvor bekymringen er spesielt stor. Her gjennomførte Sivilombudet nylig tilsyn som førte til at statsråden iverksatte flere akutte tiltak. Det går fram av statsrådens svar til komiteen at det er igangsatt tiltak på både kortere og lengre sikt. Blant annet pekes det på et offentlig utvalg som er nedsatt som skal utrede innsattes helse og peke på forebyggende helsetiltak for de innsatte.

Jeg går ut fra at de andre partiene selv redegjør videre for sine synspunkter og forslag, og går over til å redegjøre for Senterpartiet og Arbeiderpartiets syn i saken.

De generelle utfordringene knyttet til soningsforholdene i fengslene gjør det spesielt krevende å ivareta sårbare personer. Vi skal ha et soningstilbud i Norge som gjør det mulig å forebygge skadelig adferd og ivareta innsattes helsebehov. Det må være et mål at folk ikke skal komme sykere ut av fengsel enn de kom inn. Regjeringen har, som det går fram av statsrådens brev, besluttet å sette ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlig psykisk sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas under straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet. En del av mandatet til dette utvalget vil være å tydeliggjøre hvilke krav som stilles til kriminalomsorgen for å forebygge helseskade og ivareta innsattes helse under varetekt og straffegjennomføring.

Kvinnelige innsattes soningsforhold er et sammensatt spørsmål og har ikke bare ett svar. Dette er temaer som berører flere områder, og som gjelder ikke bare kvinnelige innsattes helse, men generelt. Vi mener derfor at dersom man peker på en stortingsmelding som et av svarene på de bekymringene og utfordringene vi har knyttet til kvinnelige innsattes soningsforhold, bør det i tilfelle behandles i en helhetlig stortingsmelding om kriminalomsorgen heller enn i en egen melding, slik SV foreslår. Dette mener vi vil være et bedre verktøy for å kunne behandle bredden av de spørsmålene og de temaene som dette reiser.

I mellomtiden er de tiltakene som det er redegjort for, og som er satt i gang på kort og noe lengre sikt, gode, og viser både vilje og handling med hensyn til å bedre kvinners soningsforhold. Jeg tar med dette opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten []: Representanten Else Marie Rødby har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ingunn Foss (H) []: Sivilombudet har i en årrekke påpekt at kvinner har dårligere soningsforhold enn menn. Forholdene er preget av lav bemanning og dårlige bygningsmessige forhold. Det har i løpet av de siste årene vært en kraftig økning i kvinnelige innsatte med svært komplekse utfordringsbilder: psykiske lidelser og hyppig, livstruende selvskadingsproblematikk. Alvorligheten i situasjonen tilsier at det er helt nødvendig med tiltak.

Om lag 6 pst. av alle innsatte i norske fengsler er kvinner. Selv om kvinner har særskilte utfordringer, mener vi at det er behov for en stortingsmelding om kriminalomsorgen generelt, hvor bl.a. kvinners soningsforhold tas opp spesielt.

Vi er bekymret for kvinners soningsforhold og mener at regjeringen har bidratt til å gjøre situasjonen verre ved at de gikk bort fra planene om et nytt fengsel på Bredtveit. Justis- og beredskapsministeren har selv uttalt:

«et nytt fengsel på en tomt ved Bredtveit fengsel (...) ville gitt et nytt kvinnefengsel i Oslo, og hadde betydd et betydelig løft for kvinners soningsforhold.»

Regjeringen Solberg la i juni 2021 fram Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring, en melding som regjeringen Støre beklageligvis trakk tilbake. Meldingen tok bl.a. opp kvinners soningsforhold, med beskrivelser av at kvinner i fengsel på noen måter utgjør en særskilt utsatt gruppe. Forskning viser i større grad enn for mannlige innsatte at kvinner har vært utsatt for seksuelle overgrep, noe som ofte fører til traumer, skam og skyldfølelse, og at fordi det er så få kvinner i fengsel sammenlignet med menn, er fengslene i stor grad organisert ut fra mannlige innsattes behov. Dette gjenspeiler arkitektur, sikkerhet, aktiviteter og helsetilbud.

Solberg-regjeringen etablerte også 86 nye fengselsplasser hvor kvinner er atskilt fra menn, samt særskilt tilrettelagte avdelinger for kvinner ved flere fengsler med høyt sikkerhetsnivå og tilrettelagte boenheter eller særskilte plasser med lavere sikkerhetsnivå. De ga også kvinnehelseutvalget i oppdrag å se på kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, herunder kvinner i fengsel. Utvalgets arbeid viser at det ikke finnes tilrettelagte avdelinger for de mest sårbare kvinnene, og at de straffedømte kvinnenes psykiske helse henger sammen med soningsforholdene. Vi mener det er grunn til å følge opp utvalgets anbefalinger.

Selv om kvinners soningsforhold er i en kritisk situasjon, er det også andre utfordringer i kriminalomsorgen. Mange blir løslatt fra fengsel med store økonomiske problemer og uten å ha en bolig å gå til, og mange har store psykiske utfordringer. Årsaken er, ifølge Riksrevisjonen, at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og velferdstjenestene ikke fungerer. Det er naturlig at også disse utfordringene tas med i en stortingsmelding.

Høyre fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring. Meldingen skal blant annet omfatte tiltak for å bedre kvinners soningsforhold, styrke tilbakeføringsarbeidet og forebygge isolasjon og psykiske lidelser, samt styrking av hensynet til ofrene for kriminalitet.»

Det er etter mitt syn et bedre forslag enn det som fremmes av regjeringspartiene i denne saken.

Presidenten []: Da har representanten Ingunn Foss tatt opp det forslaget hun refererte.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Jeg kan bare slutte meg til innlegget til representanten Rødby, men jeg vil veldig gjerne legge til noen ord.

Jeg vokste opp rett ved Bredtveit kvinnefengsel, og jeg synes det er fint at vi har et fengsel som synes i bybildet, for Oslo skal ha både slott og fengsel.

Det er greit å nevne i denne debatten om kvinners soningsforhold at da debatten foregikk om plassering av nytt Oslo-fengsel og Bredtveit ble vurdert, var det flere i denne sal som ikke ville prioritere dette. Å bruke den unike anledningen vi hadde til å gi et løft for damene på Bredtveit, var ikke en prioritering for flere av partiene i denne sal. Politikk handler om prioritering, og la oss si det som det er: Det var et prioriteringsspørsmål, og da blir det litt for enkelt å fremme Dokument 8-forslag når man ikke sitter i regjering.

Jeg snakker om bygg fordi kvinnelige innsattes soningsforhold er, slik representanten Rødby var inne på, et sammensatt spørsmål og har ikke bare ett svar. Det berører flere temaer som omhandler ansatte, innsatte og samfunnet.

Det har bl.a. vært essensielt å få satt ned dette offentlige utvalget som skal utrede hvordan innsattes helse best kan ivaretas under straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet. Vi trenger å få tydeliggjort hvilke krav som må stilles til kriminalomsorgen for å forebygge helseskader og ivareta innsattes helse under varetekt og straffegjennomføring.

Kvinners soningsforhold er et av de største offentlige likestillingssvikene i vårt land. I kroner, øre, plassering, bygg og initiativ har denne regjeringen vist at vi prioriterer dette arbeidet, men vi er selvsagt ikke i mål. Derfor trenger vi en helhetlig stortingsmelding for kriminalomsorgen.

Tor André Johnsen (FrP) []: I norsk justisdebatt, både i denne saken og i foregående sak, er det veldig mye fokus på kriminelles soningsforhold, det er mye fokus på brudd på menneskerettigheter osv., men det er lite eller ikke noe fokus på offeret. Det reagerer vi i Fremskrittspartiet på. Det er en ganske spesiell retorikk som brukes, hvor kriminelle omtales som sårbare personer, og det snakkes om at de må få det bedre i fengselet enn det de har i dag. Det er spesielt venstresiden som har et veldig stort fokus på den kriminelle og på kriminalomsorgen, mens det uskyldige offeret, som i mange tilfeller faktisk har fått en livstidsdom, dvs. med fysiske eller psykiske skader som kan vare hele livet ut, absolutt ikke får samme oppmerksomhet eller omsorg fra venstresiden. Er det noen som er sårbare, er det offeret, som har blitt utsatt for vold, ran eller annen kriminalitet fra den kriminelle, som rettmessig – og heldigvis – har fått sin straff og sitter i fengsel.

Det å sone i fengsel er og skal være en straff. Det er vi i Fremskrittspartiet krystallklare på. Men når man har sonet ferdig sin straff, er det viktig å ha et apparat som bistår dem som er løslatt, med å komme tilbake til samfunnet på en best mulig måte, for å unngå at løslatte faller tilbake til et kriminelt liv. Der har faktisk Høyre og Venstre et godt poeng. De viser til Riksrevisjonen, som i 2022 rettet alvorlig kritikk på grunn av at mange som blir løslatt fra fengsel, mangler helt elementære ting for å lykkes med å tilbakeføres til samfunnet, slik som bolig og jobb. Da får de store økonomiske og sosiale problemer.

I den sammenheng er det ingen tvil om at frivillige og ideelle, som CRUX, gatelagene og WayBack, gjør en veldig viktig og god jobb med å bistå tidligere innsatte med å komme tilbake til samfunnet og bli lovlydige, samfunnsnyttige borgere.

Høyre og Venstre hadde også et annet poeng, nemlig at Solberg-regjeringen – hvor Fremskrittspartiet hadde justisministeren – faktisk etablerte nye kvinnefengsler og spesielt tilrettelagte avdelinger for kvinner. Mens vi her, og spesielt venstresiden, prater veldig mye om kvinner, kvinners soningsforhold og kvinners rettigheter, viste Fremskrittspartiet konkret handling og opprettet faktisk kvinnefengsler. Et nytt kvinnefengsel som vi opprettet, var Kongsvinger, hvor jeg selv flere ganger var på besøk, også under åpningen. Det fungerte veldig bra, de innsatte kvinnene trivdes og hadde det bra.

Et annet fengsel som var tilrettelagt for kvinner, med tilbud og aktiviteter for kvinner, kommer jeg tilbake til i mitt neste innlegg. Takk så langt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Helt siden kvinnesoningsutvalgets rapport fra 1989 har man visst at kvinner ikke har like gode soningsforhold som menn, og det har ikke manglet på rapporter siden. I 2017 vedtok Kriminalomsorgsdirektoratet en strategi for kvinner i varetekt og straffegjennomføring, men den gikk ut i 2020, så det har manglet planer for å styrke kvinners soningsforhold.

Selvskading og selvmord er et stort problem blant kvinnelige innsatte. Kvinnefengselet i Oslo har plass til 64 innsatte av gangen. Til sammenligning har Oslo fengsel, et av Norges største fengsler for menn, plass til 243 innsatte. Selv om Oslo fengsel er nesten fire ganger så stort, er det langt færre selvmordsforsøk og selvskadingsepisoder der enn på Bredtveit i Oslo. Oslo fengsel hadde totalt 117 selvskadingsepisoder og selvmordsforsøk i perioden 2018 til 2022. Bredtveit fengsel hadde 278.

Det er også særskilte utfordringer for kvinnelige innsatte. Tre av ti straffedømte kvinner har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, seks av ti innsatte kvinner oppgir at de har vært utsatt for voldtekt som voksen. I kriminalomsorgsmeldingen og kvinnehelseutvalgets rapport er det skrevet knapt én side om kvinner som soner. Dette illustrerer hvor lite oppmerksomhet dette temaet har fått. Det mangler en helhetlig plan for hvordan soningsforholdene til kvinner skal styrkes, og for hvordan man skal møte de særlige utfordringene kvinnelige innsatte har.

I dag har justiskomiteen blitt presentert for tall som viser at selv om kvinner utgjør bare 6 pst. av de innsatte, står de for 80 pst. av selvskadingen i fengsel. 42 av 43 tilfeller av beltelegging gjelder kvinner, og i desember alene var det 18 selvmordsforsøk i kvinnefengsler. Dette er tall som skriker etter politiske tiltak.

Selv om SV i dag ikke får gjennomslag for vårt primærstandpunkt om en egen stortingsmelding for kvinner som soner, er det positivt at det blir flertall for en egen stortingsmelding om kriminalomsorgen, en melding som sier tydelig at det skal sikres likeverdige soningsforhold mellom menn og kvinner. SV støtter Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag, men vil understreke viktigheten av – hvis man skal ha en bred melding – at man har et bredt perspektiv, både på menn og kvinner, og også på transpersoner. Transpersoner i fengsel kan utgjøre en særlig sårbar gruppe innsatte, og som kan være utsatt for diskriminering og trakassering. Det er positivt at KDI i 2018 fastsatte retningslinjer for transpersoner i varetekt, men det er nødvendig at en ny kriminalomsorgsmelding tar inn over seg dette perspektivet.

Jeg er glad for det initiativet som er kommet, og at det blir flertall for det, og tar med dette opp SVs forslag.

Presidenten []: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland tatt opp det forslaget han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Kvinner utgjør en liten prosentandel av dem som er innsatt i norske fengsler. De er en sammensatt gruppe, med sammensatte behov, men tilbudene de får, er likevel – siden de utgjør et mindretall – ofte begrenset eller tilrettelagt for menn.

I den situasjonen kriminalomsorgen står i per nå, går det verst ut over kvinnene. Kriminalomsorgen står, som sagt tidligere, i en dyp og varslet krise. Etter årevis med flate kutt med ABE-reformen og nå en priskrise har kriminalomsorgen i Norge måttet skjære ned til beinet, om ikke enda litt lenger, for å få det hele til å gå rundt. Det sier seg selv at kriminalomsorgen ikke kan gå rundt og ta vare på de innsatte og oppfylle selve samfunnsoppdraget sitt uten midler som ivaretar drift, tilbud og ansettelser. Men det er den situasjonen vi står i, dessverre.

Situasjonen er ikke lenger bærekraftig, og den siste tiden, bl.a. med den meget tragiske episoden på Bredtveit, har vist oss hvor ille det kan gå. Vi må handle nå, for vi har ingen liv å miste, og jeg frykter at norsk kriminalomsorg ikke vil være det kroneksemplet som den er for andre land i verden, som kommer til oss for å se etter inspirasjon, hvis vi ikke retter opp dette.

Rødt støtter selvfølgelig forslaget om en egen stortingsmelding om kvinners soningsforhold. Jeg vil også vise til at Rødt i vårt eget forslag om et kriminalomsorgsløft har fremmet et forslag om en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen, nettopp fordi det er på høy tid at vi får en stortingsmelding som ser på hele kriminalomsorgen, sett under ett. Vi kommer derfor til å støtte alle forslagene som ligger her i dag.

Helt avslutningsvis vil jeg parafrasere noe forbundslederen i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund sa for noen uker siden på en konferanse, nemlig at kriminalomsorgens viktigste oppgave, selve samfunnsoppdraget, er å sørge for at de som sitter inne i dag, en gang skal bli din og min nabo. For de som sitter inne i norske fengsler, skal tilbake til samfunnet en dag, de skal ha muligheten til å bygge et godt liv, de skal få seg en jobb, og de skal bli en del av samfunnet. Da må også innholdet i soningen ha fokus, og det må være et stort fokus på rehabilitering innenfor murene. Det er vårt ansvar som landets folkevalgte forsamling å sørge for at kriminalomsorgen har de ressursene og de midlene de trenger, slik at de kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag, og slik at vi kan få gode, lovlydige borgere i andre enden.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Takk til SV som har fremmet et viktig forslag.

Ulikheter i soningsforholdene for kvinner og menn i norske fengsler har vært en kjent utfordring i den norske kriminalomsorgen i lang tid. Dette er også underbygget av flere rapporter, og både FN og Sivilombudet har slått fast at kvinner i Norge har dårligere soningsforhold enn menn. Likevel får fortsatt ikke de kvinnelige innsatte den behandlingen, rehabiliteringen og ikke minst arbeidstreningen som de trenger. Dette skyldes strukturelle forhold og manglende kjennskap til og tilrettelegging for de særlige utfordringene som kvinnelige innsatte har.

Internasjonal forskning viser at det lave antallet kvinner i fengsler sammenlignet med menn ofte fører til at fengselsadministrasjon og fengsler blir organisert basert på behovene til mannlige innsatte. Dette gjenspeiles bl.a. i fengselsarkitektur, sikkerhet, tilgjengelige aktiviteter og helsetilbud.

Som SV trekker fram i forslaget, gjør den lave andelen kvinner at nærhetsprinsippet i større grad utfordres. Det kan vanskeliggjøre kontakt med pårørende, og det kan føre til at kvinner som skal sone på lavsikkerhet, velger å sone på høysikkerhet for å få sone nærmere sine pårørende.

I en artikkel fra NIM fra i år trekkes det fram at særlig inngripende tiltak, som sikkerhetsseng, brukes langt oftere overfor kvinner enn menn. Det kan tyde på at kvinner har alvorlige psykiske utfordringer som fengslene ikke klarer å ivareta.

Det er behov for bedre forståelse av problemstillingene som kvinner i norske fengsler møter på, og hvilke tiltak som må innrettes for å sikre en tilstrekkelig og god straffegjennomføring for kvinner. Venstre støtter derfor forslaget om en stortingsmelding som kan danne grunnlag for en helhetlig plan for å styrke soningsforholdene for kvinner, og hvordan man skal møte de særlige utfordringene som kvinnelige innsatte har.

I tillegg til dette er det flere utfordringer i kriminalomsorgen. Venstre støtter derfor, i tillegg til dette, forslaget om en stortingsmelding om framtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring, hvor en bl.a. også ser på tiltak for å bedre kvinners soningsforhold.

Statsråd Emilie Mehl []: Kriminalomsorgen skal sikre tryggheten for alle innsatte og ansatte, og kvinner skal ha likeverdige soningsforhold som menn.

Det siste året har det vært en kraftig økning i kvinnelige innsatte med psykiske lidelser, og det er mange tilfeller av livstruende selvskading blant kvinnelige innsatte. Jeg deler representantenes bekymring og ser svært alvorlig på den situasjonen vi er i.

Kriminalomsorgsdirektoratet har over tid jobbet med tiltak for å bedre situasjonen for kvinnelige innsatte. Dette arbeidet har vært intensivert de siste ukene, bl.a. som følge av en veldig alvorlig hendelse ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt og situasjonen der på generelt grunnlag.

Det er satt i verk akutte tiltak. Telemark fengsel, Skien avdeling, gjøres nå om til kvinnefengsel for å bedre soningsforholdene for kvinner generelt og skal bidra til å avvikle samsoning med menn. I tillegg blir bemanningen ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt styrket gjennom omrokering av personell fra andre fengsler, og belegget i fengselet blir redusert.

Samtidig er det behov for at vi tenker langsiktig. Regjeringen har besluttet å sette ned et offentlig utvalg for å utrede hvordan innsattes helse best kan ivaretas, med vekt på alvorlig psykisk sykdom eller utviklingshemming. Soningsforhold for psykisk syke kvinnelige innsatte vil også være en del av dette arbeidet.

Regjeringen har også fremmet forslag til ny og forbedret tilsynsordning med kriminalomsorgen, herunder kvinners soningsforhold, som vi behandlet under forrige sak.

Jeg ser at flere ønsker seg en stortingsmelding om soningsforhold for kvinner. Det har jeg forståelse for. Samtidig mener jeg at det er viktig at en stortingsmelding handler om helheten i kriminalomsorgen. Det er flere ulike problemstillinger, og også sårbare grupper, bl.a. barn og unge, som det er viktig at vi har med i et slikt arbeid.

Gitt det utfordringsbildet vi ser i dag på flere områder i kriminalomsorgen, med bl.a. isolasjon i fengsel, psykisk uhelse blant innsatte, kritikk i Riksrevisjonens rapport om helse-, utdannings- og velferdstjenester i fengsler og vold og trusler mot ansatte, mener jeg at en stortingsmelding bør gjelde for hele kriminalomsorgen, slik at vi ser kompetanse og andre virkemidler i sammenheng.

Jeg er enig i den delen av representantforslaget som slår fast at kvinner er en særskilt utsatt gruppe, og kvinners soningsforhold vil derfor også være en viktig del av en slik melding.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tobias Drevland Lund []: Etter den tragiske hendelsen på Bredtveit, som statsråden redegjorde for, ble det bestemt at bl.a. Skien fengsel skulle omgjøres til et kvinnefengsel, men i samme håndvending ble det også bestemt at kvinnene som soner på høysikkerhet i Bergen, skal flyttes til Skien, mens kvinnesoningen i Stavanger skal nedlegges helt. I praksis betyr dette at de eneste soningstilbudene for kvinner på Vestlandet forsvinner.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil hun ivareta nærhetsprinsippet for kvinnelige innsatte på Vestlandet?

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg bare understreke at jobben med å forbedre kvinners soningsforhold har vært gjort over tid, og konkret særlig med å gjøre om fengslet i Skien. Jeg er glad for at vi fikk dette raskt på plass, og at vi i lys av de kritikkverdige forholdene som ble tydelige, også innførte de andre strakstiltakene på Bredtveit.

Jeg er enig i at nærhetsprinsippet er viktig. Når vi snakker om kvinners soningsforhold, er det krevende fordi de er ganske få sett opp mot den totale populasjonen av innsatte. Et annet hensyn vi må ta, er å prøve å ikke ha dårligere soningsforhold for kvinner, og heller ikke ha samsoning med menn, som også er utfordrende. Akkurat nå mener jeg det er en god løsning at vi får samlet kvinnene i Skien. Og som jeg sa i innlegget mitt, må vi også se på mer langsiktige løsninger, særlig for Bredtveit, f.eks. med bygningsmessige oppgraderinger, som det er gjort noe av, men også for hele landet.

Tor André Johnsen (FrP) []: Som jeg påpekte i mitt innlegg, etablerte Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre et kvinnefengsel på Kongsvinger, og som jeg også sa, fungerte det bra. Jeg var der flere ganger, og de innsatte trivdes faktisk bra. Det eneste de ønsket seg, hvis en skal være veldig nøye, var litt bedre sanitærforhold. Det var snakk om litt mer kjøkkenfasiliteter for å lage litt mat selv, og så var det snakk om fire nye celler. Totalt sett var det veldig beskjedne beløp det var behov for der; det var 8–10 mill. kr.

Dessverre ble fengselet på ny gjort om til mannsfengsel av Solberg-regjeringen, og dessverre ble fengselet lagt helt ned rett før jul i fjor. Jeg er litt usikker på i hvilken grad ministeren egentlig var involvert i det, for det er litt rart hvis justisministeren legger ned et fengsel i Kongsvinger. Det synes i hvert fall vi fra Fremskrittspartiet. Så jeg lurer litt på – og jeg forventer ikke noe konkret svar nå: Vil ministeren se på muligheten for kanskje å gjenåpne Kongsvinger fengsel og forhåpentligvis en kvinneenhet der?

Svein Harberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Emilie Mehl []: Som representanten vel er kjent med, er det en veldig krevende budsjettsituasjon for kriminalomsorgen nå, og det tror jeg veldig mange som jobber i fengslene merker, også de som soner. Dette er tilbakemeldinger som kommer fra store deler av landet. Mye skyldes kostnadsvekst etter krigen i Ukraina, og at man får et handlingsrom som dessverre har gått ut over ansatte. Det har vært nødvendig for kriminalomsorgen å gjøre innsparingstiltak tidlig i år, bl.a. at man må holde noen fengsler midlertidig stengt i perioder. Så er jeg glad for at vi til tross for det har fått gjort strakstiltak for å forbedre soningsforholdene for kvinner spesielt. Jeg tror tiltaket for å gjøre om Skien fengsel til kvinnefengsel er et veldig viktig grep, slik at vi får et eget fengsel for kvinner med bedre forhold enn det som har vært før, og det er der vi er nå.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg forstår utfordringen til ministeren, at det er krevende økonomiske tider. Det er jo nettopp et poeng for å bruke de fengslene vi har, som faktisk er velfungerende, og ikke bruke penger på å etablere nye fengsler og bruke unødvendige midler på det.

Så registrerer jeg at ministeren sier «midlertidig stengt». Da håper jeg at de ordene også gjelder Kongsvinger fengsel, og at ministeren anser Kongsvinger fengsel som midlertidig stengt. Jeg lurer også på om ministeren ser fordelen med å bruke eksisterende fengsler i stedet for å bruke penger på å bygge nytt eller pusse opp nye.

Statsråd Emilie Mehl []: For det første koster det penger å holde fengsler åpne. For det andre er det ikke alle fengslene i Norge jeg ville betegnet som velfungerende, f.eks. Oslo fengsel, som det er sterkt påkrevd å erstatte. Derfor har regjeringen gått inn for å erstatte Oslo fengsel med nytt fengsel i Oslo, og også nytt fengsel på Ilseng og en utvidelse på Ullersmo. Det er heller ikke sånn at alle fengselsplasser i Kongsvinger er nedlagt; det er snakk om en avdeling. Kriminalomsorgen har, som jeg sa, vært nødt til å gå gjennom alle deler av Fengsels-Norge og se på hvor vi kan gjøre innsparingstiltak, for å unngå at dette går ut over de innsatte. Det er tross alt ikke fengselsbyggene som skaper god soning, men at de ansatte kan fylle soningen med innhold, og at de har tid og rom for å gjøre en jobb for de innsatte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Frihetsberøvelse ved fengselsstraff skal være allmennpreventivt, men det skal også tilbakeføre den domfelte til et kriminalitetsfritt liv i samfunnet. Dermed er kriminalomsorgen en viktig samfunnsberedskap som forebygger ny kriminalitet. En god kriminalomsorg som rehabiliterer er derfor også et godt offervern.

Dette samfunnsoppdraget sto seg ikke bare gjennom én, to, tre, fire, fem, men også gjennom seks og sju statsråder fra Fremskrittspartiet. Derfor er det underlig å lytte til representanten Tor André Johnsen, som tydeligvis mener at den domfelte i fengsel skal straffes og pines helt til løslatelse, deretter slippes rett ut på gaten og vips, så skal de frivillige få lov til å hjelpe hen tilbake til et kriminalitetsfritt liv. Det er en utopi, og det vitner om en svært svak forståelse av arbeidet som skjer bak murene og i friomsorgen i norsk kriminalomsorg.

Når man på toppen av det hele skryter av Fremskrittspartiets kvinnesatsing i kriminalomsorgen, er det nesten ikke til å tro. Man la altså ned to fengsler for kvinner. Det er som å si at forrige regjering hadde en barnesatsing da de åpnet plasser for unger i høysikkerhetsfengsel for voksne mannfolk. Men Fremskrittspartiet skal ha for dette: Kriminalomsorgen ble stemoderlig behandlet under Solberg-regjeringen. ABE-kuttene hadde alvorlige konsekvenser, og svake budsjetter brakte hele etaten i kne.

Støre-regjeringen gjenreiser norsk kriminalomsorg, har stadige styrkinger og stopper alle kutt.

Rapporter fra Sivilombudet, Likestillingsombudet, Barneombudet, Riksrevisoren, frivilligheten, ansattes forbund og kriminalomsorgen selv viser nå at det er på høy tid med en helhetlig stortingsmelding for norsk kriminalomsorg. Jeg håper at dette vil bidra til å løfte samfunnsdebatten om hva slags straffegjennomføring vi ønsker for framtiden i Norge.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg kommer tilbake til Kongsvinger fengsel og ønsker fortsatt å skryte av det, selv om representanten fra Arbeiderpartiet mente at det var for dårlig. Det var et tilbud som fungerte. Det var tilrettelagt for kvinner, med et utdanningstilbud som var tilrettelagt for kvinner. Det ble dessverre gjort om til mannsfengsel av tidligere justisminister Monica Mæland til påske i 2021, og så ble det dessverre lagt ned rett før jul.

Jeg velger å ta tak i den lille bisetningen og de ordene som ministeren kom med under et tidligere innlegg i dag, da ordene «midlertidig stengt» ble brukt. Jeg håper og tror at det også gjelder for Kongsvinger fengsel.

Til representanten fra Arbeiderpartiet: Politikk dreier seg om å prioritere. Vi er krystallklare på at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har forskjellig kriminalpolitikk. Vi ønsker å prioritere – spesielt i den krevende budsjettsituasjonen vi har nå, som regjeringen er veldig opptatt av å gjenta og gjenta. Det er en krevende budsjettsituasjon, får vi høre hele tiden, men da er det jo enda viktigere å prioritere politiet, prioritere mer penger til domstolene, prioritere penger til ettervern og å få en strukturavklaring for domstolene og få fjernet den usikkerheten som finnes der, i stedet for å prioritere kriminalomsorgen. Så enkelt er det. Det er ikke det at man sier nei til det ene og ja til det andre. Det er snakk om å prioritere hvor mye man skal fokusere på det ene i forhold til det andre.

Når det gjelder de forslagene som er fremmet, kommer Fremskrittspartiet til å stemme imot alle.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er positivt at vi i dag får et flertall for å styrke kriminalomsorgen, for det mangler ikke på behov etter åtte år med høyrestyre. Da var det kutt på kutt til kriminalomsorgen. Fremskrittspartiet har, både flere ganger fra talerstolen i dag og tidligere, egentlig argumentert med at det var en ønsket effekt, for det skal være så kjipt som mulig å sitte i fengsel – ikke at man nødvendigvis skal ta hensyn til at de som kommer ut igjen, skal bli gode samfunnsborgere og naboer som ikke gjentar kriminelle handlinger. Det betyr at vi må jobbe systematisk for å styrke kriminalomsorgen. Selv om det er nye toner fra denne regjeringen, er vi ikke i mål.

Jeg har også lyst til å kommentere representanten Gunaratnams innlegg. Hun kom med et åpent stikk i Stortinget ved å si at kvinnenes situasjon i Bredtveit fengsel kunne blitt løst ved å bygge ned Bredtvetskogen og flytte hele Oslo fengsel dit. Jeg tror vi var mange i den debatten som følte eller så at kvinnene i Bredtveit fengsel ble en brikke i et politisk spill – man skjøv dem foran seg, og deres situasjon ble brukt som et middel for å løse lokaliseringsproblematikken.

Man har heldigvis funnet en annen løsning, men det har vært to år med åpne armer fra SV og andre partier. Vi har sagt at hvis man ønsker å styrke forholdene for kvinner som soner, så finnes det et parlamentarisk grunnlag for det. Hvis man ønsker å løse situasjonen for de rundt 6 pst. av de innsatte som står for en stor andel av selvskadingen og selvmordene i norske fengsler, og hvis man ønsker å gjøre noe med at 42 av 43 beltelegginger i norske fengsler er av kvinner, synes jeg man skal ta det ansvaret og komme til Stortinget med forslag om tiltak. Her vil man finne støtte til det. Vi i SV er klare til å danne flertall for alle gode initiativer. Det er ikke mangel på behov for å ruste opp i Bredtveit fengsel.

Når man nå går i gang med ny, forsterket fellesskapsavdeling i Ila fengsel, som er et viktig og godt tiltak vi støtter, skulle vi ønske at det kommer et liknende tiltak for Bredtveit. Vi forventer at det i revidert nasjonalbudsjett og i kommende statsbudsjett bevilges penger til å ruste opp kriminalomsorgen. Man trenger ikke å ha vært på besøk i mange fengsler eller å ha snakket med mange ansatte for å høre hvor krevende det er å stå i og jobbe i kriminalomsorgen. Det er et flertall på Stortinget for å styrke den, og da synes jeg man skal komme med forslag til politiske tiltak heller enn det som kan klassifiseres som subtile stikk fra Stortingets talerstol. Man burde komme med politikken som løser problemet, istedenfor bare å bortforklare det.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Det var akkurat her jeg hadde lyst til å komme inn, for jeg synes statsråden vår er litt beskjeden. Etableringen av Skien fengsel som kvinnefengsel er intet mindre enn et likestillingsløft innenfor norsk straffegjennomføring som vi ikke har sett før her til lands. Skien fengsel, som består av små enheter for de innsatte, gode forhold for arbeidsdrift, sterke forhold rundt helse, god tilgang på utdanning og sågar en rusmestringsenhet, vil være et kjempeløft for kvinner som skal gjennomføre soningen av sin dom i fengsel. Dette er det all grunn til å være stolt av, og jeg vil gi regjeringen og statsråden honnør for det.

Representanten fra Rødt var i replikkvekslingen opptatt av nærhetsprinsippet, og det er viktig. Nærhetsprinsippet og normalitetsprinsippet skal ligge til grunn for straffegjennomføring i Norge. Men i den tiden vi er inne i nå, og i en situasjon hvor vi er nødt til å prioritere, hva er da viktigst? Da vil jeg si at det regjeringen gjør med å prioritere normalitetsprinsippet – retten til helse, arbeid, utdanning og de grunnleggende tingene man ikke mister selv om man er berøvet sin frihet – må på plass først. Så skal vi fra Arbeiderpartiets side gjerne være med og diskutere hvordan vi etter hvert kan jobbe for å komme nærmere nærhetsprinsippet. Jeg tror nok at det vil være vanskelig å etablere fengsler for kvinner – så sant kvinner ikke har tenkt å bli fryktelig mye mer kriminelle i årene framover – så nært og tett på som vi kan for menn, men å diskutere det blir viktig. Prioriteringen statsråden og regjeringen gjør, er rett. Normalitetsprinsippet må gå foran. Vi må få på plass forsvarlige og lovlige soningsforhold for kvinner nå.

Sveinung Stensland (H) []: I dag kunne vi lese i Bergensavisen om Kjell Edvart Andreasson, Kjellemann, som har tilbrakt store deler av livet bak murene. Han har skrevet brev til justisministeren om en negativ utvikling i den tiden han har sonet. Det er en utvikling som har pågått i mange år, i minst 15 år, skriver han. Og det har i alle fall ikke blitt bedre de siste to årene. Det kan stå som et apropos til innlegget fra Maria Aasen-Svensrud om at nå er utviklingen snudd. Det er den ikke. Det er ikke noen utvikling som snur. I den grad den snur, snur den nedover. Det vi får fra kriminalomsorgen, er ikke positive nyheter.

Når det er sagt, har vi vært en runde innom straff, og jeg minner om at straff ifølge Høyesterett er et onde som staten tilfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at man skal føle det som et onde. Det har Høyesterett uttalt om straff. Det er altså ikke noe galt i at Tor André Johnsen mener at det skal være slitsomt å sitte i fengsel, men jeg er også enig med Arbeiderpartiet i at vi må ha som mål at de innsatte blir rehabilitert til et liv utenfor murene – så kanskje jeg er midt imellom der.

Det som gjorde at jeg tok ordet, var SVs påstand om at enkelte partier skjøv kvinnene i Bredtveit fengsel foran seg når det gjaldt å utvikle fengsel i Oslo. Det tar jeg avstand fra. Høyres stortingsgruppe og Høyre i regjering jobbet med en løsning med nytt Oslo-fengsel på Bredtvet. Det kom aldri på plass, og nå er det skutt ut i evigheten, men å kalle det å skyve kvinnene foran seg er å dra denne debatten til et helt feil nivå. Det var noe vi var for, fordi vi trodde det var den beste løsningen for alle samlet sett, også med tanke på nærhetsprinsippet. Jeg er bekymret, i likhet med representanten Drevland Lund fra Rødt, for spesielt dem som soner på Vestlandet. Det er klart at det er et problem når en skal sone i en helt annen landsdel enn der en bor, men det er en nødvendig konsekvens av de beslutningene som nå er tatt.

Vårt primære mål har vært en videre utvikling på Bredtvet. Det er ikke fordi vi skal skyve noen kvinner foran oss, men det hadde vært en bedre løsning, både for kvinnene i Bredtveit fengsel og ikke minst for alle som skal sone en straff i Oslo-området.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): I likhet med representanten Stensland vil jeg understreke det faktum at straff skal være et onde og oppfattes som et onde. Det er helt riktig; det har Høyesterett slått fast. Det er ut fra det perspektivet Fremskrittspartiet har utformet sin justispolitikk.

Da blir det veldig rart å lytte til nok en debatt som handler om forholdene i kriminalomsorgen, nok en gang all den rørende sympatien som vekkes for innsatte i norske fengsler, som visstnok har det veldig fælt. Når Fremskrittspartiet påpeker det, får vi en verbal skyllebøtte så det holder, fra Arbeiderpartiets Aasen-Svensrud.

Arbeiderpartiet må i likhet med alle de andre partiene respektere at Fremskrittspartiet har en annen justispolitikk. Når vi mener og sier at straff skal være et onde, mener vi det også i praksis. Vi aksepterer ikke et samfunn der en 17 år gammel person som gjennomfører grov voldtekt av et barn, blir dømt til 60 dagers fengsel, og når han da søker om straffegjennomføring med elektronisk kontroll, får han det innvilget av kriminalomsorgen. Det er et justissystem og et straffesystem jeg overhodet ikke vil være bekjent av, og som Fremskrittspartiet ikke aksepterer. Alle de andre i denne salen har akseptert premissene for at det er straffen man får i Norge. Jeg gjentar: grov voldtekt som straffes med 60 dagers elektronisk kontroll. Det er tilstanden i dag.

Så er man enormt opprørt og har sympati med innsatte i norske fengsler. Ja, det å sitte i fengsel er sikkert ikke noe man ønsker eller søker, men det er en konsekvens av egne handlinger, og det er en del av det å være menneske og ta ansvar for sine egne handlinger. Begår man kriminalitet, må man påregne straff, og da kan man bli plassert i fengsel. Soningsforholdene i norsk sammenheng er milevis foran soningsforholdene i de aller fleste land i verden. Men det er altså det justiskomiteen bruker tid på å diskutere. Det er det justisministeren er opptatt av. Det er det Arbeiderpartiet er opptatt av. Det er det alle i denne salen er opptatt av når man diskuterer justispolitikk – altså innsattes soningsforhold.

Fremskrittspartiet er, som vår representant Johnsen var inne på, mer opptatt av offeret, og vi mener at straff skal føles som et onde.

Presidenten []: Representanten Maria Aasen-Svensrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Dette vitner om at vi har en god debatt foran oss når vi skal diskutere en ny stortingsmelding for kriminalomsorgen.

Jeg mener likevel at representanten fra Høyre skal være varsom med å kommentere den vanskelige situasjonen i kriminalomsorgen uten å ta et skikkelig godt blikk på egen tid i regjering. Ketsjupeffekten fra ABE-reformen har rast over etaten lenge. Så har vi prisstigningen, som statsråden redegjorde for i sitt innlegg, som gjør det hele svært krevende. Kutt og svake budsjetter over år får Høyre ta noe av ansvaret for, men vi tar ansvaret nå. Vi har en statsråd som har tatt skylappene av, og som på budsjett etter budsjett legger penger på bordet og gjennomfører viktige lovvedtak raskere enn Høyre noen gang gjorde.

Dette er som å hugge skog. Det gikk innmari fort å ta den ned; det kommer til å ta tid å gjenreise norsk kriminalomsorg.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i saken, men det er noe med at når man lytter til debatten, gjør man seg noen refleksjoner. Det er selvfølgelig slik at det går an å resonnere seg fram til at man tror at alle andre er opptatt av kun én ting, nemlig innsattes soningsforhold, men realiteten – og denne går til Fremskrittspartiet – er at det ikke er slik at man slår av og på en bryter fra man har sittet i et fengsel og til man går ut, at plutselig, etter x antall år innenfor, skal liksom tiltakene ute fungere. Ting henger sammen.

Det er ikke slik at man kun er opptatt av innsattes soningsforhold i denne saken. Selv om denne saken handler om kvinners soningsforhold, er man opptatt av ansatte i kriminalomsorgen, man er opptatt av at samfunnet skal kunne få mennesker ut av fengsel til et bedre liv, som faktisk er bra for oss alle. Da blir det ekstremt – unnskyld uttrykket, president – snevert å beskrive dette som en debatt som kun handler om innsatte. Det handler faktisk om samfunnet, det handler om hvordan vi behandler mennesker, det handler om at straff er straff, men det handler også om at vi alle skal ha mulighet til å bli gagns menneske, selv når vi har sittet i et fengsel. Da må man se større sammenhenger enn bare å straffe mest mulig og hardest mulig i den tiden man eventuelt er inne.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er noe i Fremskrittspartiets argumentasjon som er herlig paradoksalt. De skryter av at norsk kriminalomsorg er bra, samtidig som de argumenterer for at den egentlig burde være dårligst mulig, for det er det innsatte tydeligvis fortjener. Når det er snakk om god kriminalomsorg, handler det om hvordan vi skaper et trygt og godt samfunn for alle. Fremskrittspartiet framstiller det som at de som snakker om kriminalomsorg og er opptatt av hvordan innsatte kan rehabiliteres, ikke bryr seg om ofre for kriminalitet. Det er så langt fra sannheten som man kommer.

Jeg vil gjerne minne Fremskrittspartiet på at de stemte for innstramninger i voldsoffererstatningsordningen, som handler om hvilken oppreisning mennesker som blir utsatt for seksuelle overgrep eller vold, skal få etter å ha vært utsatt for sånne forferdeligheter. Da ville Fremskrittspartiet stramme inn, da ville de kutte, der skulle penger spares. Jeg synes det er viktig å minne om det, at her henger ikke argumentasjonen helt på greip.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg oppfatter at representanten Prestbakmo – og andre – føler stort behov for å understreke at det ikke ene og alene er kriminalomsorgen og soningsforholdene i norske fengsler som har oppmerksomheten til de respektive justisfraksjonene. Vel, hvis vi tar en gjennomgang av de sakene som justiskomiteen har til behandling, hvor mye av det handler om kriminalomsorgen? Hvis vi tar en gjennomgang av de Dokument 8-forslagene som er fremmet i denne sal fra denne talerstol, handler mye av det om kriminalomsorgen. I en situasjon hvor vi mister et halvt tusen politifolk i politidistrikt over hele landet, og i en situasjon hvor domstolene er underfinansiert med rundt 100 mill. kr, så er det kriminalomsorgen man prioriterer.

Ja, politikk handler om å prioritere, og hvis Fremskrittspartiet skal prioritere pengebruk på justissektoren – noe vi selvfølgelig gjør, og det er mye – er det selvfølgelig politi og domstoler som har de største utfordringene, og da nedprioriterer vi andre ting. Det at man prioriterer – selv om man er uenig i prioriteringen – er en helt annen sak. Det gjør alle partier, og det gjør også denne regjeringen, som da bevisst og med åpne øyne har nedprioritert politiet og domstolene, men som er veldig raus med kriminalomsorgen. Det er realiteten, og det bør vi også ta inn over oss.

Det er bare å se på de sakene vi har til behandling i dag, som er på justiskomiteens bord i dag. Det handler om et Dokument 8-forslag, som vi behandler nå, som har vært den desidert lengste debatten av alle, og det handler om forholdene for innsatte i fengsel. Vi har saken med Tilsynsrådet for kriminalomsorgen, og foruten Fremskrittspartiets Dokument 8-forslag, som er til behandling i dag, er det kun rekonstruksjonsloven – som er en stor og viktig sak, men som ble debattert på 3 minutter. Jeg mener det er grunnlag for å si at det er uforholdsmessig stor oppmerksomhet rettet mot kriminalomsorgen og soningsforholdene for innsatte i norske fengsler.

Jeg fastholder det jeg har sagt tidligere: Det skal være et onde å sitte i et norsk fengsel, og det er overhodet ikke så ille som det er i de fleste andre land i verden. Selvfølgelig skal vi ha humane soningsforhold i Norge, men jeg opplever ikke at den kritikken som fremsettes i enhver sammenheng, er holdbar.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Hvis det er noen som har bidratt til at dagens Dokument 8-diskusjoner om situasjonen innenfor kriminalomsorgen har trukket ut i tid, er det representantene fra Fremskrittspartiet. Jeg tror nok at de har gjort sitt til akkurat det, selv om man selvfølgelig har diskutert ganske mye annet enn det som handler om kriminalomsorgen.

Så er det – for ettertiden – et aldri så lite poeng for undertegnede å bemerke, når Fremskrittspartiet viser til utfordringer og ønsker å prioritere politi og domstol: Etter syv år med Fremskrittspartiet i regjering ser vi noen av effektene av ABE-reformen knyttet til politi og domstol, og vi ser noen av effektene av andre grep Fremskrittspartiet var med og gjorde i regjering. Det er noen ketsjupeffekter som denne regjeringen faktisk er nødt til å ta ansvar for å finne løsninger på, og det skal man gjøre. Det gjelder politi, det gjelder domstoler, men det gjelder vitterlig også kriminalomsorgen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se torsdag 11. mai