Erlend Svardal Bøe (H) [15:45:11 ] : November har blitt en
måned for å sette menns helse på dagsordenen, for vi vet at å oppsøke
helse- og omsorgstjenesten for å få hjelp eller snakke med noen
om hvordan en har det, gjør mange menn når de absolutt må, og ikke
før. I flere tilfeller skjer det aldri, og det ser vi også på flere
helseområder, f.eks. innen psykisk helse.
Jeg har mange
ganger spurt meg selv hvorfor det er sånn – hvorfor vi menn er dårligere
til å oppsøke hjelp og unngår å snakke om egen helse. Det virker
nesten som om det er en egen mekanisme som slår inn når vi støter
på helseutfordringer, enten de er fysiske eller psykiske. Menn må
bli bedre til å oppsøke helse- og omsorgstjenesten, men skal vi
klare det, må vi senke terskelen for det, og vi må bidra til at
det blir enklere for menn å snakke om egen helse.
Prostatakreft
er et av de helseområdene som vi må gjøre mer for, og som menn –
og samfunnet for øvrig – må bli mer oppmerksomme på. Prostatakreft
er den vanligste kreftformen vi har i Norge. Hvert år er det 5 000
menn som får det påvist, 1 000 menn som dør av det, og det er 60 000
menn som hver dag lever med diagnosen. Dette er tall som plasserer
Norge i verdenstoppen når det gjelder tilfeller av prostatakreft.
Ni av ti menn
oppdager prostatakreften sin ved en tilfeldighet. Prostatakreft
i en tidlig fase gir ingen symptomer, og det kan ta flere år fra
celleforandringene starter i kroppen, til kreften utvikler seg og
symptomene kommer. Derfor er tidlig oppdagelse av prostatakreft helt
avgjørende for at vi skal komme raskt i gang med behandling som
kan være med på å få ned antall menn som dør av kreft i Norge, og
at vi klarer å sende Norge ned fra den dystre verdenstoppen når
det gjelder antall tilfeller.
Tidlig oppdagelse
av prostatakreft redder liv. I Norge har vi ingen screeningprogram
for prostatakreft. PSA-testen, prostataspesifikt antigen, brukes
for å diagnostisere prostatakreft med visse kriterier. Det har vært
mye diskusjon om den testen, og det har vært bekymringer knyttet
til risikoen for overbehandling og underbehandling. Vi skal lytte
til de faglige rådene som kommer rundt dette, men det kan ikke være
sånn at vi av den grunn ikke skal gjøre mer eller se på måter som
gjør at vi får gode metoder for tidlig oppdagelse av prostatakreft.
De siste 20 årene
har det vært gjennomført flere forskningsbaserte screeningprosjekter
rettet mot prostatakreft, bl.a. med Gøteborg-studien i Sverige.
Denne studien har bl.a. ført til at den europeiske urologforeningen
flere ganger har anbefalt EU å få på plass screeningprogram i sine
medlemsland, og i september ga det resultater. Da kom Europakommisjonen
med anbefaling om at det må innføres et screeningprogram for prostatakreft
i EUs medlemsland. EU-kommisjonen har uttalt – og da skal vi prøve
oss på litt engelsk:
«The Commission proposes introducing
to prostate-specific antigen (PSA) testing – like a blood test –
for men up to 70, in combination with additional magnetic resonance
imaging (MRI) scanning as a follow-up test».
Dette viser at
det er framgang på feltet i Europa, og det er viktig at Norge følger
med på det som skjer, både faglig og politisk, for vi trenger mer
forskning på prostatakreft og hva som bidrar til tidlig oppdagelse
av den. For eksempel kan et pilotprosjekt for tidlig oppdagelse av
prostatakreft være et forslag, slik man f.eks. har gjort i Sverige.
Jeg er glad for
at Solberg-regjeringen gjennomførte flere tiltak for å bidra til
bedre diagnostisering, behandling og oppfølging av prostatakreft,
bl.a. med pakkeforløp og mer sentraliserte fagmiljøer for å øke
kvaliteten på behandlingen. Men vi har fortsatt en lang vei å gå
når ni av ti menn oppdager kreften sin ved en tilfeldighet.
Prostatakreft
er en kreftform som i hovedsak rammer eldre menn, og med en aldrende
befolkning vil vi se økte tall. Men vi ser også at utviklingen er
at gjennomsnittsalderen stadig synker. Min bestefar, Olav Svardal, hadde
prostatakreft. Det var en diagnose han levde med i flere år før
han gikk bort av den. Og selv om jeg fortsatt er en ung mann på
29 år, er jeg i risikogruppen for å få prostatakreft når jeg begynner
å dra på årene, fordi vi vet at det å ha slektninger med prostatakreft
er en risikofaktor for selv å få prostatakreft når en blir eldre.
Derfor er det så viktig at flere menn blir oppmerksomme på helseutfordringene
som kan ramme menn, og vi må gjøre mer for å styrke arbeidet med
tidlig oppdagelse, for tidlig oppdagelse er det som redder liv.
Statsråd Ingvild Kjerkol [15:50:24 ] : Jeg takker interpellanten
for engasjementet for den vanligste kreftformen i Norge.
Målet med de
nasjonale screeningprogrammene mot kreft, som representanten også
snakker om, er å oppdage forstadier til kreft, eller kreft i et
tidlig stadium, for å redusere sykelighet og dødelighet av de spesifikke kreftsykdommene.
Metodene som brukes, må være følsomme og presise, slik at de skiller
godt mellom syke og friske, og de må være enkle å utføre og ha lav
risiko for bivirkninger.
I tillegg må
metodene som brukes, være akseptert av befolkningen samtidig som
kostnadene ved screeningprogrammet må stå i et rimelig forhold til
nytte og effekt. PSA-testing har en sentral plass i diagnostikk
og oppfølging av prostatakreftpasienter. Eventuell anbefaling om
PSA-testing avhenger av en rekke faktorer. Når det gjelder PSA-testing
ved generell helsekontroll, vises det til nasjonalt handlingsprogram
for prostatakreft der det står:
«Beslutning om testing bør tas
i samråd med lege, basert på nøktern informasjon om potensielle fordeler
og ulemper.»
PSA-screening
eller screening for prostatakreft, dvs. jevnlig testing av friske,
symptomfrie personer som ikke er i risikogrupper, er ikke anbefalt
i Norge i dag. Utfordringen med PSA-testing hos friske menn uten
symptomer er at man ofte kan finne langsomt voksende og ikke alvorlig
kreft, som ikke trenger behandling i pasientens levetid. Det kan
være vanskelig å skille disse svulstene fra svulster som trenger
behandling, og pasienter kan gjennomgå behandling som kirurgi eller
strålebehandling som gir klare bivirkninger med redusert livskvalitet, uten
at det var nødvendig.
Ut fra nåværende
kunnskap er rutinemessige PSA-målinger ved generelle helsekontroller
av friske menn ikke anbefalt av norske helsemyndigheter og fagpersoner.
Unntaket er hos menn hvor det i familien er flere krefttilfeller
i prostata, eggstokk eller bryst. Det er viktig at befolkningen
kjenner til symptomer og faresignaler som kan være et tegn på kreft,
og oppsøker fastlegen i tide.
Kampanjer som
setter fokus på prostatakreft, som «Movember» og Kreftforeningens
kampanje «Menn snakk om det», bidrar til større åpenhet og kunnskap om
symptomer på kreft. Dette er viktig for å oppdage kreft tidlig.
Ved forslag om
nye nasjonale screeningprogrammer på kreftområdet må det utarbeides
et kunnskapsgrunnlag der en oppsummerer forskning, analyser av kostnader
og effekt basert på norske data samt utredning av etiske, juridiske,
logistiske, organisatoriske og faglige implikasjoner og konsekvenser
ved innføring av et nasjonalt screeningtilbud.
Helsedirektoratet
er nasjonal fagmyndighet og utreder og anbefaler endringer i screeningprogrammene
og opprettelse av nye programmer. Dette gjøres i samarbeid med alle
aktuelle aktører. Helsedirektoratet har mottatt en henvendelse om
vurdering av PSA-screening, som de vil vurdere. Etter at de har
foretatt en grundig faglig vurdering og anbefaling, er det til slutt
en politisk beslutning om innføring av PSA-screening skal prioriteres.
Dette er den
vanligste kreftformen i Norge, og det er klart at det hadde vært
ønskelig at vi skulle klatre litt ned på den dystre statistikken.
Representanten
Svardal Bøe forteller om sin bestefar, men også min farfar, Ivar
Kjerkol, hadde diagnosen prostatakreft. Han levde et ganske kort
liv etter at han fikk den. Så, om ikke annet, beviser kanskje det
at både jeg og representanten Svardal Bøe er vanlige folk.
Presidenten
[15:54:46 ]: Da får interpellanten ordet.
Jeg kan jo bemerke
at jeg synes representanten Svardal Bøe klarte seg bra på engelsk
i det forrige innlegget. – Vær så god!
Erlend Svardal Bøe (H) [15:55:04 ] : Det er viktig å ha en
helhet når vi snakker om dette temaet. Det er tidlig innsats, som
handler om at ni av ti menn oppdager dette ved en tilfeldighet,
noe som også handler om forskning og metoder vi tar i bruk, og om
hva slags informasjon vi gir til menn. Det handler om trygg behandling,
at vi kanskje klarer å redusere antallet behandlingssteder for å
øke kvaliteten og sørge for sterke fagmiljøer. Og det handler om
god oppfølging fordi vi vet at menn som rammes av prostatakreft,
også har risiko for andre diagnoser og andre sykdommer. For eksempel
er det – som jeg sa i mitt hovedinnlegg – 60 000 menn som lever
med diagnosen i dag, og 10 000 av dem går på hormonbehandling. Det
vet vi har flere bivirkninger, som depresjon, hjertesykdom, hukommelsessvikt
og andre sykdommer. Så det er viktig at vi ser helhetlig på dette.
PSA-test er også
en test som har skapt diskusjon. Vi skal ikke ta lett på å innføre
screening i Norge. Det skal være faglig vurderte anbefalinger som
skal komme der, om hvordan man skiller mellom menn som vil ha nytte av
det, og menn som kan ha gode levevilkår uten behandling.
Det er også noe
med å se på den utviklingen som er i Europa nå, f.eks. i EU-kommisjonen,
som jeg også viste til i mitt innlegg. EU har veldig fine ord om
dette. De sier «screening more and screening better». Det handler
om å utvide det som handler om å oppdage kreft tidlig, men sørge
for at den screeningen man gjennomfører, er så trygg som mulig.
Min ambisjon er at når vi i Norge er i verdenstoppen i tilfeller
av prostatakreft, skal vi også være i verdenstoppen når det handler
om forskning på tidlig oppdagelse av prostatakreft, god behandling
og god oppfølging, nettopp fordi dette er den kreftformen som er
vanligst. Gøteborg-studien har vært gjennomført i 22 år og har vist
en reduksjon på 48 pst. i dødelighet. Det er den typen studier vi
må se mer på i Norge, og det er også det som er intensjonen min
med å løfte fram denne interpellasjonsdebatten. Vi trenger mer oppmerksomhet
rundt dette, og vi trenger å gjøre mer for å sørge for at de som
får prostatakreft, oppdager det tidlig og får god behandling.
Så dette blir
litt oppfølging til statsråden om hva vi konkret kan gjøre i Norge
framover for å bidra til tidligere oppdagelse, tryggere behandling
og god oppfølging av det som faktisk er den vanligste kreftformen
i Norge. Det er en statistikk som viser at vi er nødt til å gjøre
mer for å forebygge, i kampen mot prostatakreft.
Statsråd Ingvild Kjerkol [15:58:12 ] : Det konkrete forholdet
akkurat nå er at Helsedirektoratet har mottatt en henvendelse om
vurdering av PSA-screening, og den vurderer de. De har ansvaret
for å utrede spørsmålet om utvidelse og innføring av nasjonale screening-programmer.
Når de har gjort en grundig faglig vurdering og kommet med en anbefaling,
vil selvfølgelig regjeringen ta stilling til det.
Representanten
Svardal Bøe sier også at vi må gjøre mer, og vi kan gjøre mer for
bevisstgjøring knyttet til menns helse. «Movember» er en årlige
kampanje for bevisstgjøring om menns helse, med pengeinnsamling
til forskning og støtteprogrammer med fokus på prostatakreft. Prostatakreftforeningen
gjennomfører vårlig den nasjonale kampanjen «Bartekampen». Det kan
høres ut som om det er en trøndersk festival, men det er det ikke.
Den sprer kunnskap både i befolkningen og ikke minst blant helsepersonell.
Man samler også inn midler til forskning, sånn at flere menn overlever
og får best mulig livskvalitet etter behandling.
Mange av mennene
som får diagnosen, har liten risiko for å bli alvorlig syk og dø
og vil være tjent med utsatt behandling eller ingen behandling.
Da er det viktig med god overvåking, at pasienten følges med aktiv
overvåking, som er et alternativ til behandling for dem som er i
lavrisikogruppen og dermed ikke har en aggressiv krefttype. Ved
overvåking følges man nøye opp. Det innebærer også hyppige kontroller
med PSA-prøver, klinisk undersøkelse, osv. Mange menn vil på denne
måten slippe unødvendige senskader fra prostatakreftbehandling.
Det vil og kan gi et bedre liv. Pasientene følges da opp av fastlege,
i samråd med urolog, og dersom sykdommen endrer seg, kan en mer
invasiv behandling bli nødvendig.
Jeg takker representanten
nok en gang for engasjementet og viser til at dette er en henvendelse
Helsedirektoratet vurderer. Jeg vil også vise til EUs Mission On Cancer
og alt det som EU nå tungt engasjerer seg i på kreftfeltet, hvor
vi som nasjon naturlig nok henger tett på. Her er det veldig mye
vi kan gjøre i fellesskap for å utvikle presis diagnostikk og behandling
og ikke minst for å ta vare på dem som overlever en tøff og invasiv
behandling av kreft.
Erlend Svardal Bøe (H) [16:01:30 ] : Debatten går mot slutten,
og jeg synes det er bra at Helsedirektoratet nå har fått oppdraget
med å se på dette. Jeg ser veldig fram til de faglige anbefalingene
som de vil komme med. Jeg håper at det kan føre fram til at vi får
gjort mer på dette feltet, både når det gjelder oppdagelse, behandling
og oppfølging.
Det er også mange
som er engasjert i dette. Jeg er veldig glad for at Prostatakreftforeningen
er til stede i salen og følger debatten. Det er en gjeng som er
veldig engasjert i dette. Jeg håper også at vi etter den anbefalingen fra
Helsedirektoratet kan komme videre.
Min ambisjon
– og jeg håper at resten av Stortinget, salen og partiene kan dele
det – er at når vi er i verdenstoppen i tilfeller av prostatakreft,
må vi også være i verdenstoppen i forebygging av prostatakreft.
Takk for en fin
debatt.
Presidenten
[16:02:20 ]: Da er interpellasjonsdebatten over.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så
synes ikke, og møtet er hevet.