Stortinget - Møte torsdag den 10. november 2022

Dato: 10.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 37 S (2022–2023), jf. Dokument 8:252 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:25:58]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Kathy Lie og Lan Marie Nguyen Berg om å sikre migrenepasienter som har fått individuell refusjon ved bruk av CGRP-hemmere (Innst. 37 S (2022–2023), jf. Dokument 8:252 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Komiteen har behandlet dette representantforslaget fra stortingsrepresentantene fra partiene Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Det handler i hovedsak om at de reglene som ble endret 1. april, når det gjelder CGRP-hemmere, burde oppheves.

Jeg regner med at de partiene som tar ordet, uttaler seg om sine partistandpunkter, og jeg går da over til å snakke på vegne av Høyre.

Migrene er på Verdens helseorganisasjons topp ti-liste over sykdommer med høyest funksjonsnedsettelse. De som rammes av migrene, sliter i veldig stor grad med å kunne være i arbeid og ha effektive hverdager. De har veldig store smerter, og samfunnsmessig er det veldig store kostnader ved at mennesker har så store kroniske plager.

Derfor var gleden selvfølgelig veldig stor for disse pasientene da de fikk tilgang til medisiner som gjør at de får en forutsigbar hverdag, og en hverdag som gjør at de kan fungere mye, mye bedre.

Derfor mener vi i Høyre helt tydelig at det å skulle måtte ta en pause fra disse medisinene – en pause som skjer skjematisk, og ikke i en dialog mellom pasient og lege – i ytterste konsekvens er å bryte med de grunnleggende pasientrettigheter som vi har. Vi mener at en sånn pauseordning ikke oppfyller retten den enkelte har til individuell vurdering og til forsvarlig helsehjelp.

Vi mener det er helt urimelig, og Høyre står derfor sammen med de andre partiene, utenom regjeringspartiene, om å be regjeringen oppheve dette vedtaket om innstramming av reglene.

De synspunktene var offentlige og åpne for lenge siden – lenge før sommeren. Vi mener egentlig at helseministeren og regjeringen kunne ha tatt grep allerede da. Da hadde man sluppet å utsette disse pasientene for i enda lengre tid å leve med bekymringer for om dette skulle inntreffe for deres del. Men nå gjør Stortinget noe med det i dag.

Cecilie Myrseth (A) []: Alle pasienter i Norge skal få forsvarlig helsehjelp. Migrene er en alvorlig sykdom. For mange kan det gå sterkt ut over hverdagen og livskvaliteten. Det er også en sykdom som rammer kvinner ekstra hardt. Derfor er det positivt at vi har fått på plass forebyggende medisiner som gjør hverdagen bedre for dem som er rammet. Men vi har fremdeles en vei å gå for å sikre en bedre helhetlig tilnærming for dem som har migrene, og det trengs nok et kompetanseløft i mange deler av våre helsetjenester for at flere skal få hjelp tidligere.

Det er med migrenemedisin som med alle andre legemidler som dekkes av vår felles helsetjeneste: Ressursbruken må stå i rimelig forhold til nytten. Det er prinsipper som et felles storting har stilt seg bak. Da tenker jeg selvfølgelig på prioriteringsmeldingen. Det handler i bunn og grunn om å skape likeverdige helsetjenester, hvor pengene fordeles rettferdig. Med det bakteppet har Legemiddelverket etter anbefaling fra norske nevrologer anbefalt at det innføres en strukturert behandlingspause, nettopp fordi migrene er en sykdom som gjennom livet kan variere.

En migrenediagnose trenger heldigvis ikke å vare livet ut. Den kan faktisk avta, og de færreste ønsker vel å stå på et legemiddel med potensielle bivirkninger som de kanskje ikke trenger lenger. Vi kan heller ikke forsvare å bruke viktige helsekroner på en medisin pasienten ikke lenger har behov for, og som samtidig påfører folketrygden store utgifter, som igjen går på bekostning av andre pasienter.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i denne saken likevel vært tydelig på at en sånn behandlingspause må skje med fleksibilitet til fordel for pasientens livssituasjon, og varigheten på en pause må også tilpasses medisinske vurderinger. Jeg tar derfor opp forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.

Jeg må også påpeke i forbindelse med denne saken, som i flere andre saker etter stortingsvalget, at vi ser nye takter fra Høyre i helsepolitikken. Vi hadde en helseminister, Bent Høie, som i åtte år var veldig tydelig på prioriteringskriteriene: at noen ting ligger fast, og at det er forskjell på hva Stortinget skal gjøre. Den roen og forståelsen rundt prioriteringskriteriene som har ligget fast til nå, ser vi har endret seg. Høyre har fått en ny kurs.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Cecilie Myrseth har teke opp det forslaget ho refererte til.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Helse- og omsorgskomiteen skal setje seg inn i mange saker og ha meiningar om mange ting. Me skal løyve pengar til alle delar innan helse, løfte fram viktige satsingar og endre lovverk, sånn at det blir best mogleg for brukarar av helsetenesta og dei som jobbar der. Alt dette skal me gjere samtidig som me bruker ressursane til fellesskapet på best mogleg måte, og sånn at kvar ei krone brukt på helse, skal bli brukt best mogleg.

Me synest det er viktig at så mange som mogleg får seie kva dei meiner om denne saka og andre saker, og at det blir teke omsyn til både pasientar, brukarar og ekspertar. Det er vondt å høyre om redselen for tilbakefall av smerter.

Forslaget til opposisjonen, som er i fleirtal, handlar berre om å stoppe vedtaket om innstramming. Då har ein valt å forhalde seg til berre ei side. Ein har valt å overkøyre Legemiddelverket utan noka som helst anledning for skjøn. Ein har heller ikkje teke omsyn til verken samfunnsnytte eller den nytten dette vil ha for den enkelte person.

Forslaget vårt er å be regjeringa ta ei ny vurdering av behovet, og eventuelt tidsintervallet. Avgjerda vår er teken på prinsipielt grunnlag. Me er politikarar, ikkje legar. Me meiner at det finst betre løysingar, som varetek alle partar, enn det forslaget som det blir fleirtal for.

Morten Wold (FrP) []: Det er på sin plass å takke forslagsstillerne for å ha fremmet dette forslaget. Det er også en glede å se at det samler flertall.

Fremskrittspartiet er et av de partiene som mener at det bryter med pasientenes grunnleggende rettigheter at mennesker som har kronisk migrene, skal måtte ta en pause fra medisinen som har vist seg å være effektiv for dem. Og når jeg hører representanten Myrseth, som er bekymret for folketrygdens utgifter til dyr medisin, tenker jeg at det at man hvert tredje år skal ta fra pasienter denne medisinen for å teste virkningen, også kan føre til økte utgifter for folketrygden dersom pasientene blir så dårlige at de ikke kan stå i jobb i perioden. Vi vet ikke nok om konsekvensene av et slikt forslag, og det er helt feil å bruke pasienter som har hatt svært god effekt av disse CGRP-hemmerne, som prøvekaniner, fordi vi politikere ønsker å spare penger – jeg skulle kanskje ikke ha sagt «vi», jeg kunne ha sagt «enkelte politikere».

Fremskrittspartiet mener altså at det er svært uheldig om personer med kronisk migrene skal måtte gjennomgå denne behandlingspausen for å foreta denne testen. Migrene kan være en svært smertefull sykdom, som også andre har vært inne på. En slik behandlingspause vil for mange bety både psykiske og fysiske smerter, som vi i Fremskrittspartiet mener at det ikke er riktig å utsette pasientene for.

Det er altså om lag 10 000 personer som er kroniske migrenepasienter, som har vært bekymret for hva som skjer etter at regjeringen tok til orde for denne behandlingspausen. Heldigvis samler et flertall seg om noe annet, og det er gledelig. Fra Fremskrittspartiets side vil jeg si at dersom vi ikke hadde lykkes med å samle dette flertallet, ville det ikke ha vært verdighet i det hele tatt for en utsatt pasientgruppe som lever med store smerter og ofte har en tung hverdag. Da mener vi at det å gi dem denne medisinen uten denne behandlingspausen, det skulle bare mangle.

Marian Hussein (SV) []: Migrene er en invalidiserende sykdom som rammer over 14 pst. av befolkningen. I mange tilfeller er den kronisk, og pasientene må leve med konsekvensene store deler av livet. Den rammer mange unge mennesker som er i den fasen av livet da man går på skole, er i arbeid, etablerer seg og stifter familie, får barn og oppdrar disse barna. Dette står i motsetning til kanskje mange andre sykdommer som man ofte får i andre faser av livet, gjerne i høyere alder.

Hodepinesykdommer har tradisjonelt sett vært nedprioritert. Det er en typisk kvinnesykdom med vondt i hodet og har ikke blitt sett på som så alvorlig. De senere årene har man sett og blitt klar over at det ikke bare er hodepine, men faktisk en alvorlig sykdom i nervenettverket i hjernen. Man har skjønt hvor mye lidelse det faktisk er for pasientene.

Jeg er glad for at vi har klart å få et flertall i denne saken, og for at vi kan gi disse pasientene og deres behandlere tiltroen tilbake, for behandling skal skje i en slik relasjon, ikke fordi Legemiddelverket eller HELFO, som vi har valgt å organisere oss etter, har sett at noe koster mye penger. Vi lever i et velferdssamfunn, og i velferden vår skal det være pasientene og samfunnet for øvrig som skal dra nytte av de nyoppfunne midlene.

Vi skal ikke kaste mennesker ut av behandlingsløp for å spare penger. Hvis regjeringen ønsker å ta noen strukturelle grep for å redusere statens økende utgifter til legemidler, har vi i SV noen andre forslag som ikke rammer en allerede sårbar gruppe, en gruppe som har vært vant til å bli oversett og utsatt for ulike hersketeknikker.

Jeg er glad for at flertallet i denne salen viser tillit til pasienter og helsepersonell. Hvis det er én ting vi vet om ansatte i helsevesenet, er det at de er mestere i å prioritere, og at de heller vil si fra hvis de mener at pasienter får medisiner de ikke trenger.

Seher Aydar (R) []: Alle som har hatt migreneanfall, vet hvor hemmende det kan være. Det dunker i hodet, lys og lyd blir skarpere enn man kunne tro at det kunne bli, og daglige gjøremål blir plutselig vanskelig å utføre. Mange kan ha mild migrene, sjelden ha anfall eller har hatt det i en periode i livet. Noen har kronisk migrene. Det er riktig at migrene kan endres i sykdomsforløpet. Det taler for dialog mellom behandlende lege og pasient. Det taler ikke for skjematiske behandlingspauser.

Et argument for de nye refusjonsvilkårene er at dette er dyre medisiner som har blitt tatt i bruk av langt flere enn forventet, og at vi må sikre at folk som ikke trenger dem, ikke står på dem over lang tid. Dette er et eksempel på at statens behov for kontroll for kanskje å spare noen kroner, får alvorlige helsemessige konsekvenser og fører til store lidelser hos pasientene. Man kan ikke utsette folk med store smertetilstander for rutinemessige medisinpauser bare fordi medisinen de står på, er dyr.

Det vil bli behov for flere kontroller for å fange opp dem som bør avbryte behandlingspausen. Fra fagmiljøene hører vi at en allerede presset hodepinehelsetjeneste ikke er dimensjonert for dette.

Målet er ofte å spare penger. Men vi skal ikke undervurdere hva denne mistilliten koster samfunnet i form av ekstraarbeid for helsepersonell, og i dette tilfellet sykmeldinger hos pasienter det går ut over. Å legge behandlingspause inn som refusjonsvilkår er brutalt for pasienten, og det er respektløst for klinikerne som kunne gjort disse vurderingene mer hensiktsmessig og skånsomt. Det er fullt mulig å legge inn anbefalinger om behandlingspause, som kan vurderes av behandlende lege og pasienten sammen. Det er et tillitsbasert system, som er noe helt annet enn skjematisk å tvinge syke folk gjennom pauser, som kan påføre dem sykmeldinger og måneder med smerte og funksjonstap.

Vi må kunne stole på klinikernes vurderinger, og pasientene må bli hørt. Pasientene har ikke blitt hørt. Det var ingen bruker- eller pasientrepresentanter eller -organisasjoner involvert i utformingen av disse vilkårene. Disse reglene er direkte uetiske, og jeg er glad for at stortingsflertallet nå går sammen for å sette en stopper for dette.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg håper at leopardmønster er innenfor Stortingets reglement, for da jeg hørte nyhetene i dag om at Equinor vil droppe Wisting-feltet, måtte jeg rett og slett pynte meg litt. Men nå er vi her for å feire et annet viktig gjennomslag, at migrenepasientene ikke blir pålagt en pause fra medisiner med CGRP-hemmere.

I vår kom regjeringen med en lammende nyhet for pasienter med kronisk migrene som er avhengig av CGRP-hemmere. De ville pålegge hele denne pasientgruppen jevnlig å måtte gjennomgå en tre måneder lang pause fra medisinene sine for å bevise virkningsgrad og fortsatt behov. Det mener Miljøpartiet De Grønne er et brudd med pasientenes grunnleggende rettigheter. Derfor leverte jeg, sammen med representantene Kathy Lie og Marian Hussein fra SV, et forslag om at regjeringen må reversere denne regelendringen i vår. Det blir det nå flertall for. Jeg vil takke flertallet i komiteen for å samle seg om forslaget. Det er veldig stas å kunne få gjennomslag i Stortinget i en sak som er så viktig for dem det gjelder.

Da de nye reglene inntrådte, kunne vi høre om fortvilte pasienter som ble redde for å bli sendt tilbake igjen til et mørkt rom, til et smertehelvete og til igjen å bli fratatt muligheten til å kunne leve et relativt normalt liv. Dette er også en seier for kvinnehelsen. Migrene rammer kvinner oftere enn det rammer menn og er et av de største helseproblemene blant kvinner. I Norge har om lag 22 pst. av befolkningen migrene, og rundt 100 000 har diagnosen kronisk migrene. De opplever en hverdag med sterke smerter. Mange har gått i årevis uten behandling som fungerer.

I dag er det ca. 10 000 pasienter som får medisiner med CGRP-hemmere. Det vil være urimelig om det fattes en kollektiv beslutning for en hel pasientgruppe, og det er dessuten å leke med ilden. En pålagt pause vil kunne gi mange varige tilbakeslag og en forverret tilstand.

Vi i Miljøpartiet De Grønne er veldig glade for at flertallet i helsekomiteen på Stortinget er enig med oss i at en pålagt behandlingspause for disse er helt feil vei å gå. Nå forventer vi også at regjeringen raskt følger opp flertallsvedtaket og sikrer at migrenepasienter får sine grunnleggende rettigheter ivaretatt.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg har lyst til å takke dem som foreslo dette, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Jeg husker at nåværende statsråd og regjering sa at vi skal ha en tillitsreform innenfor helse. Det er jeg enig i. Samtidig er det altså en pasientgruppe som det er mange av, som har en sykdom som vi ikke alltid ser, som isolerer seg uten at andre vet hvorfor, som ligger i mørke rom og har fravær fra jobb, noe som igjen går ut over unger, eller ungene kan ha fått migrene, og dette går ut over familielivet.

Vi har bestemt i fellesskap i denne sal at pasientene skal ha jevnlig medisingjennomgang. Det betyr at legene skal gå gjennom alle medisiner til pasientene. Dessverre ser vi at noen ganger får de ikke det til, fordi vi har datasystem som ikke fungerer, og som gjør at pasienter ikke får seponert de medisinen de skal av, for å begynne på nye. Det gjør at vi faktisk også ser at det er mange eldre som får mer medisiner enn det de skal ha. Det mener jeg vi i fellesskap skal fokusere på. Og jeg mener at i ren tillit til lege og pasient er det de i fellesskap som må avgjøre om pasienten skal ha pause fra et medikament eller ei. For det er helt klart: Alle medikamenter har en bivirkning. Alle medikamenter virker ikke likt hele livet. Det betyr at en må ha vurderinger. Men nå tar vi én gruppe ut og sier at dere med denne medisinen, akkurat dere, skal ta pause. Vi har ikke grunnlag for å si det. Jeg mener det grunnlaget ligger mellom pasient og lege.

Vi har en utfordring med store medisinutgifter, men da er det flere som må ta det ansvaret, ved å ha jevne medisinkontroller. Da må vi få til et bedre samarbeid, og vi må få til bedre datasystem, som fungerer, og som gjør at vi klarer å få vekk alle dem som i tillegg er overmedisinerte.

Det skulle tatt seg ut hvis vi plutselig og uten grunn hadde sagt at hjertepasientene skal avstå i noen måneder fra en spesiell medisin. Det er en blålyssykdom, det hadde ingen av oss akseptert. Men dette er en gruppe som lider i det stille. Jeg tenker at dette må avgjøres mellom pasient og lege, og derfor støtter vi flertallet.

Irene Ojala (PF) []: Jeg har ikke mange motto i livet, men jeg har ett, og det er at det er bare døde folk og stein som ikke kan skifte mening. Derfor er jeg litt glad for at vi har samlet oss om en svært viktig sak.

Omtrent 15 pst. av alle voksne kvinner og 6 pst. av alle menn i Norge har migrene. Nesten 20 pst. opplever ett eller flere migreneanfall i løpet av livet. Det var derfor veldig riktig og viktig av SV og Miljøpartiet De Grønne å ta opp denne saken om hvorvidt innstrammingen av reglene for refusjon, bedre kjent som blå resept for legemidler, som brukes til forebyggende behandling av migrene, faktisk var riktig.

Det var også viktig at den enkelte legespesialist som behandler pasientene, skulle få avgjøre når det er på sin plass å forsøke en behandlingspause. Med det som utgangspunkt har jeg jobbet opp mot pasienter og snakket med dem: Hva er det å ha migrene? Det er pasienter som i perioder lever sitt liv i lukkede rom, i mørke og med sterke smerter. Dette er pasienter som stemmer politisk ulikt ved valg, og de er representert i samtlige partier her på Stortinget. Det er altså noen av oss. Pasientenes tilbakemeldinger til oss i Pasientfokus var at hele vedtaket skulle oppheves – ikke bare justere det med behandlingspause. Det er i tråd med høringsnotatet fra Hodepine Norge, et høringsnotat som signaliserte ganske sterkt at man forventer å bli hørt. Det er derfor fint å se at komiteen har lyttet til pasientene.

Det var i hovedsak noen momenter som ble oppfattet som svært rigide for pasientene, og jeg nevner dem kort:

Det var pålegget om behandlingspause, som ville påføre pasientene unødig lidelse, samt at kun to av tre CGRP-hemmere skulle dekkes gjennom blå resept. Vi i Pasientfokus stilte spørsmålet: Hva om det var den tredje som ga pasienten god effekt og mulighet til å delta i arbeidslivet, og som dermed ville gi vedkommende et rikere liv?

Pasientfokus er veldig glad for at stortingsflertallet i dag vedtar at innstrammingene av reglene for CGRP-hemmere skal oppheves. Vi tolker det som at Stortinget ikke ønsker nasjonale retningslinjer som fratar den behandlende lege mulighet til å bruke eget medisinskfaglig skjønn for å gi den enkelte pasient akkurat den behandlingen som pasienten trenger. Vi tar det også som en selvfølge at regjeringen straks etterlever stortingsvedtaket, til beste for pasientene.

Avslutningsvis vil jeg si tusen takk til alle de pasientene med migrene som har delt sine erfaringer med oss, og takk til hodepineforeningen og Legeforeningen, som opplyste oss i helse- og omsorgskomiteen om hvilke konsekvenser disse retningslinjene har for pasientene og legene.

Jeg synes det er kjempefint at vi, en samlet komité, hadde pasientfokus.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vilkårene for å få CGRP-hemmere på blå resept ved kronisk migrene støtter opp under medisinskfaglige anbefalinger i nasjonale og internasjonale retningslinjer. Vilkårene er ikke innført for at staten skal spare penger, men for å undersøke om pasienten fortsatt oppfyller kravene til refusjon, og for å unngå overbehandling.

Migrene er en sykdom hvor sykdomsbyrden og behandlingsbehovet kan endre seg over tid. Formålet med behandlingspausen er primært å se om sykdommen og behovet for behandling har endret seg. Ingen er tjent med å stå på legemidler som ikke gir nytte, og kostnadene ved dem må andre pasienter i så fall betale. Refusjonsvilkårene presiserer forutsetningene som lå til grunn for metodevurderingene, og som førte til at legemidlene ble tatt opp i blåreseptordningen. Det er altså ikke en innskrenking, som det er blitt hevdet.

De fleste pasienter som behandles med CGRP-hemmere i Europa, gjennomgår en behandlingspause etter 6–12 måneder. Det er anbefalt i både europeiske og nasjonale retningslinjer. Oppdaterte retningslinjer for bruk av CGRP-hemmere fra European Headache Federation anbefaler en behandlingspause, også for kronisk migrene. Videre samsvarer vilkårene, inkludert behandlingspause, i stor grad med gjeldende praksis i Danmark.

Jeg mener at slik vilkårene er formulert, ved at behandlende nevrolog kan sette i gang behandlingen igjen tidligere dersom det foreligger tungtveiende medisinske, individuelle hensyn, gir det tilstrekkelig rom til å ivareta pasienter som ikke bør ha et så langt opphold i behandlingen. Videre skal behandlingspausen gjennomføres i løpet av de første 18 månedene, som gjør at behandler og pasient sammen kan finne et egnet tidspunkt.

Vilkårene som ble innført 1. april, bidrar til riktig legemiddelbruk både medisinsk og økonomisk. Konsekvensene av å gjennomføre representantforslaget vil være at pasienter ikke blir behandlet i tråd med faglige anbefalinger, og at folketrygden dekker utgifter til behandling som ikke er effektiv. Hvis Stortinget overstyrer de faglig funderte vilkårene, får vi også ulik praksis på tvers av behandlingsområder og dermed mindre grad av likeverdig behandling.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: I oktober 2019 sa daværende opposisjonspolitiker Ingvild Kjerkol at regjeringen måtte finne en midlertidig refusjonsordning for den dyre migrenemedisinen fordi hun opplevde at regjeringen ikke så verdien av at de som er rammet av kronisk migrene, kommer seg på jobb. Heldigvis ble medisinen tilgjengelig for migrenepasienter.

Litt inspirert av innlegget fra representanten Cecilie Myrseth vil jeg gjerne spørre: Mener statsråden at ressursbruken på migrenemedisiner ikke står i forhold til nytten det gir migrenepasienter?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg husker veldig godt situasjonen fra sitatene representanten Trøen viser til.

Behandling med CGRP-hemmere på blå resept har vært kostnadseffektivt siden 2019. Derfor var jeg veldig skuffet den høsten fordi daværende regjering og statsråd Bent Høie ikke hadde prioritert det i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020.

I forutsetningene som lå til grunn for metodevurderingene som senere førte til at Solberg-regjeringen, etter press fra Stortinget, gikk med på å øke bagatellgrensen slik at vi fikk denne gode behandlingen på blå resept, lå disse forutsetningene som nå er iverksatt. Det er altså ikke sånn at de er innskrenket. Det er nok partiet Høyre som har forlatt sin mer faglig orienterte og forsvarlige linje og heller nå vil fravike prioriteringskriteriene og de faglige anbefalingene.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg merker meg at statsråden ikke svarer på spørsmålet – om hun mener at ressursbruken på migrenemedisiner ikke står i forhold til nytten det gir migrenepasienter, så det kan statsråden vurdere å gi meg svar på nå.

Jeg har fortsatt tid igjen, så jeg vil også spørre statsråden om følgende: Arbeiderpartiet snakker om tillitsreform i helsetjenesten, tillit til de dyktige fagfolkene. Vi er veldig tydelig i våre merknader i denne innstillingen på at det selvfølgelig ikke er gunstig å stå på medisiner over lang tid hvis behovene endrer seg. Vi er veldig tydelig på at det ikke skal legges et skjematisk krav om når disse pausene skal skje, men at det skal skje i samråd mellom lege og pasient. Har ikke statsråden tillit til legene i denne saken?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg har ganske formidabel tillit til fagfolkene i vår felles helsetjeneste. Jeg håper de også har tillit til politikerne, at politikerne står fast på de prioriteringskriteriene Stortinget har sagt at fagfolkene skal følge: nytte, ressurs og alvorlighet. Jeg mener vilkårene for at man kan gjøre individuelle vurderinger, er oppfylt ved at behandlende nevrolog kan sette i gang behandling tidligere dersom det foreligger medisinske grunner til det, og at det kan gjøres sammen med pasient og behandler for å finne et egnet tidsrom for det. Det mener jeg er godt ivaretatt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kathy Lie (SV) []: I Norge har om lag 22 pst. av befolkningen migrene. Det er tre ganger så mange kvinner som menn. Det er derfor grunnlag for å kalle det en typisk kvinnesykdom. Kvinner rammes også hardere, med flere komplikasjoner, og flere blir kronikere. Rundt 100 000 mennesker har diagnosen kronisk migrene.

Dette er mennesker som opplever en hverdag med sterke smerter og andre livshemmende symptomer. En betydelig andel av disse er sykmeldt, på arbeidsavklaringspenger, delvis eller helt uføre. Mange er underdiagnostisert eller har fått feil eller ingen behandling for sine migrenelidelser.

Endelig har det kommet medisiner som hjelper mange kronisk migrenepasienter, nemlig CGRP-hemmere. For mange betyr det at man får tilbake mye av sin livskvalitet uten smerter. Mange opplever betydelig bedring i sitt hodepinemønster, og mange har kunnet starte opp igjen med jobb, delta i større grad med familie, praktiske gjøremål, trening og sosialt liv – altså en betydelig bedring av livskvalitet.

Når det i april kom en endring i reglene for å kunne beholde refusjon for disse medisinene, oppsto det en massiv fortvilelse blant migrenepasienter landet rundt. For disse pasientene, som endelig har funnet en god behandling for sin sykdom, oppleves det som rigid, svært dramatisk og traumatiserende. Mange opplevde at staten var redd for å overbehandle en gruppe pasienter som kanskje har blitt svært syke fordi de er blitt underbehandlet hele livet. Pasientene tvinges ut fra gode dager, ut av jobb og et sosialt liv, tilbake til et mørkt soverom og med sterke smerter, fordi staten må teste ut om medisinen virker.

Jeg har forståelse for at helsekroner må prioriteres, men dette framstår som helt urimelig. Det er ikke det at man ikke skal teste ut om en medisin er nødvendig, men det er det rigide i at alle skal tvinges til en tre måneders pause hvert halvannet år og senere hvert tredje år – uavhengig av forhistorie, symptombelastning og individuelle vurderinger.

Jeg er glad for at representanten Bollestad nevnte dette med obligatorisk medisingjennomgang, for det er mange pasienter som lever dårligere liv på grunn av for mange unødvendige medisiner, og det bør man kanskje fokusere litt mer på.

Og så er det én ting til: Jeg synes det i denne saken er lov å spørre om det samme hadde skjedd med andre helsefremmende medisiner som ikke omhandler en typisk kvinnesykdom.

I dag er jeg veldig glad for at flertallet i komiteen støtter forslaget i representantforslaget, som jeg har vært med på å fremme, om å la det være opp til den enkelte lege som behandler pasienten, å avgjøre når det er på sin plass å forsøke en behandlingspause. Da kan lege og pasient sammen gjøre gode vurderinger, og pasienter som skal ha behandlingspause, kan sikres god oppfølging underveis – også om en behandlingspause skal avsluttes.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se tirsdag 15. november