Til Stortinget
Statoil søkte i juni 2005 om konsesjon og utslippstillatelse
for et gassfyrt kraftvarmeverk ved oljeraffineriet på Mongstad
i Hordaland. Kraftvarmeverket er planlagt fyrt med gass fra raffineriet
og fra Troll-feltet. Totalt vil det være et forbruk på 700
millioner kubikkmeter gass årlig ved kraftvarmeverket. En
tredjedel av dette vil være fyrgass fra raffineriet.
Kostnaden ved bygging av et kraftvarmeverk på Mongstad
vil være 3 mrd. kroner, pluss 1 mrd. kroner til gassrør
fra ilandføringsanlegget for gassen fra Troll-feltet på Kollsnes
til Mongstad. Energiproduksjonskapasiteten ved anlegget vil være
350 MW varme i form av damp og varmt vann, og 280 MW elektrisk kraft.
Varmen skal brukes til raffineriprosessene og skal erstatte raffineriets
oljebaserte energiproduksjon.
Av kraftproduksjonen skal 60 MW brukes for sikker drift av raffineriet,
mens de øvrige 220 MW skal leveres ut på nettet
og vil bli brukt til kraftforsyning til Troll A-plattformen, på anlegget
på Kollsnes og eventuelt på Gjøa-feltet.
Virkningsgraden ved kraftvarmeverket er beregnet til 70 pst. ved
oppstart og er ventet å øke til 80 pst. når
ytterligere tilpasninger på raffineriet gjennomføres.
Dette er en svært høy virkningsgrad
sammenlignet med mer tradisjonelle gasskraftverk.
Årlig energiproduksjon fra kraftvarmeverket vil være
2,3 TWh varme og 1,8 TWh elektrisk kraft. Selv om ikke kraftvarmeverket
i seg selv vil levere til alminnelig forsyning, vil det gi et betydelig
bidrag til å bedre kraftforsyningen i Bergens-området
ved at energiproduksjonen ved verket vil frigjøre kraft
som i dag forsyner raffineriet på Mongstad og Troll A-plattformen
til alminnelig forsyning. Økt tilgjengelig kraft til alminnelig
forsyning i Bergens-området vil føre til at Statnetts
planlagte kraftkabel fra Sima i Hardanger til Samnanger kan utsettes
i flere år. Denne kraftkabelen er miljømessig
omstridt siden den, slik den er planlagt, vil gå gjennom
sårbare naturområder langs Hardangerfjorden. Et
ja til Statoils planer for et kraftvarmeverk på Mongstad
kan derfor gi en miljøgevinst i Hardanger.
Kraftvarmeverket vil i seg selv slippe ut brutto 1,3 mill. tonn
CO2, men økningen i CO2 fra raffineriet og kraftvarmeverket
samlet vil være netto 950 000 tonn siden energien
fra anlegget vil erstatte oljefyrte kjeler og utnytte fyrgassen
i gassfakkelen. Det blir ingen økning i utslippene av NOX.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i juli 2006 konsesjon
til Statoils planlagte kraftvarmeverk på Mongstad. Da NVE
presenterte sin beslutning, uttalte administrerende direktør
Agnar Aas til NTB at gasskraftverket på Mongstad var et
av de aller beste prosjektene NVE har hatt til behandling.
"Det gir en svært effektiv utnyttelse av naturgassen.
Man bruker naturgass som råvarekilde for å produsere
varme samtidig som den samlede tilførselen av elektrisitet øker",
sa han.
NVE trakk i sin vurdering frem at kraftvarmeverket med tilhørende
gassrørledning ville gi betydelige samfunnsmessige fordeler.
Direktoratet pekte på at kraftvarmeverket vil, som følge
av integrasjon med eksisterende raffineri, oppnå en høy
energiutnyttelse (over 70 pst.). Energibruken på raffineriet
vil bli betraktelig mer effektiv, og verket vil gi økt
forsyningssikkerhet lokalt, regionalt og nasjonalt. Gassrørledningen
vil også muliggjøre bruk av gass til næringsformål
i regionen.
NVE pekte også på at anlegget har moderate
negative miljøvirkninger lokalt og regionalt. Ulempene er
i første rekke økte CO2-utslipp i Norge. Anlegget vil
medføre en utslippsøkning på om lag 1
million tonn CO2-ekvivalenter pr. år. Det tilsvarer om
lag 1,7 pst. av dagens utslipp. Selv om kraftvarmeverket blir bygd,
må de totale norske utslippene av CO2 holde seg innenfor
rammene av internasjonale klimaavtaler. Det økte utslippet
som følge av anlegget, må derfor bli kompensert
av internasjonale kvotekjøp eller nasjonale tiltak.
NVE pekte på at rensing og bruk av CO2 i oljeutvinning
har svært høye kostnader. I tillegg er det stor usikkerhet
knyttet til om CO2-håndtering vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt for kraftvarmeverket på Mongstad alene.
NVE ville derfor ikke gi Statoil vilkår om dette i forbindelse
med konsesjonen. I stedet krevde NVE at det blir tilrettelagt for
eventuell senere CO2-håndtering.
I august 2006 valgte dessverre Statens forurensningstilsyn (SFT) å anbefale å avslå Statoils
søknad om utslippstillatelse for kraftvarmeverket. En slik
utslippstillatelse er påkrevet etter forurensningsloven, og
uten utslippstillatelse kan det planlagte kraftvarmeverket ikke
bygges, selv om NVE har gitt konsesjon.
SFT satte som betingelse for at de ville gi en utslippstillatelse,
at det ble installert rensing av utslippene av CO2 fra første
dag kraftvarmeverket er i drift. Slik rensing av CO2-utslippene
fra det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad vil være
svært kostbart. NVE presenterte høsten 2005 beregninger
av rensekostnader for CO2-utslipp ved en del av de planlagte gasskraftverkene
i Norge. For det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad
ville nåverdien av kostnadene knyttet til CO2-rensing over
verkets levetid beløpe seg til 6-12 mrd. kroner. Med en
redusert nåverdi i denne størrelsesorden vil det
planlagte kraftvarmeverket være klart ulønnsomt,
og vil etter all sannsynlighet ikke bli bygget. Bruk av utskilt CO2
som trykkstøtte for økt oljeutvinning på Gullfaksfeltet
i Nordsjøen vil ikke endre denne konklusjonen, men gi omtrent
de samme resultatene i form av redusert nåverdi. At rensing
av CO2 ved det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad blir
så kostbart, også sammenlignet med andre planlagte
gasskraftverk, skyldes at dette prosjektet er svært teknisk komplisert
ved at man knytter det til raffineriet. Til gjengjeld gir nettopp
det valgte konseptet den høye virkningsgraden.
Endelig beslutning om Statoil vil få innvilget sin søknad
om utslippstillatelse for det planlagte kraftvarmeverket, ligger
nå hos Regjeringen.
Alternativet til å si ja til Statoils planlagte kraftvarmeverk
ved oljeraffineriet på Mongstad - med de samme utslippskrav
som i det øvrige EØS-området - for å sikre
kraftforsyningen til Bergens-området, vil med stor sannsynlighet
være et mobilt gasskraftverk og bygging av den omstridte
kraftkabelen gjennom Hardanger. Begge deler er dårlige
løsninger for miljøet. Statnett søkte
under den anstrengte kraftsituasjonen vinteren 2002-2003 om tillatelse
til et midlertidig gasskraftverk på Kollsnes for å sikre
den nasjonale kraftforsyningen. Den gang var det aktuelt å sette
inn et kraftverk på 150 MW med en driftstid på 4
måneder. Virkningsgraden ved et slikt mobilt gasskraftverk
var angitt til bare 35 pst., altså under halvparten av
hva Statoils planlagte kraftvarmeverk på Mongstad vil ha.
Totalt ville et slikt gasskraftverk i de 4 månedene det
var planlagt å være i drift slippe ut 260 000
tonn CO2 og 860 tonn NOX. Statoils planlagte kraftvarmeverk på Mongstad
vil slippe ut kun en fjerdedel av utslippene av CO2 og ha ingen
utslipp av NOX. Norge har i dag problemer med å nå våre
utslippsforpliktelser av NOX i henhold til Gøteborg-protokollen.
En betydelig økning i utslippene av NOX, slik et mobilt
gasskraftverk vil innebære, vil gjøre det svært
vanskelig for Norge å nå våre utslippsforpliktelser
for NOX i henhold til Gøteborg-protokollen, uten drastiske
tiltak som i betydelig grad vil ramme annen industri eller andre
næringer.
Statoils planlagte kraftvarmeverk vil sikre kraftforsyningen
fra land til Troll A-plattformen. Elektrifisering av plattformene
på sokkelen, der dette er teknisk og økonomisk
mulig, vil være et viktig bidrag til å redusere
de norske utslippene av CO2. På norsk kontinentalsokkel
står det i dag rundt 20 gasskraftverk, uten CO2-rensing,
og med betydelig høyere CO2-utslipp i forhold til kraftproduksjonen,
enn noen av de planlagte gasskraftverkene på land. Økte utslipp
på sokkelen, som følge av økt norsk olje-
og gassproduksjon, er også årsaken til at dagens
norske utslipp av CO2 er høyere enn våre forpliktelser
i Kyoto-avtalen for perioden 2008-2012 tilsier. Økt elektrifisering
av sokkelen gjennom kraftforsyning fra land vil derfor være
et viktig bidrag for at Norge skal nå våre forpliktelser
i Kyoto-avtalen. Skal dette være mulig, er det nødvendig
med en sikker kraftproduksjon på land.
Konsekvensene av et nei til Statoils planer om et kraftvarmeverk
ved oljeraffineriet på Mongstad vil være dramatiske.
Først og fremst vil et lite energieffektivt raffineri på Mongstad
være en unødvendig stor luftforurenser. På litt
sikt kan det føre til nedleggelse av raffineriet, og tap
av 700-800 arbeidsplasser i Bergens-regionen. Konsekvensene av en
kraftforsyningskrise i Bergens-området vil være
enda mer dramatiske. Et ja til Statoils planlagte kraftvarmeverk
på Mongstad vil være det mest effektive energipolitiske tiltaket
for å unngå en forsyningskrise i Bergens-området.
Det vil også være den miljømessig beste
løsningen. Samtidig må Statoil i løpet
av kort tid treffe sine beslutninger om fremtiden for oljeraffineriet
på Mongstad. Derfor er det viktig med en avklaring fra Regjeringen
om selskapet får utslippstillatelse til det planlagte kraftvarmeverket
- uten særnorske krav om CO2-rensing - så raskt
som mulig.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen innvilge
Statoils søknad om et kraftvarmeverk ved oljeraffineriet
på Mongstad.
2. Stortinget ber Regjeringen vurdere de næringspolitiske
ringvirkninger i regionen av et gassrør til Mongstad.
6. oktober 2006