Bakgrunn

Utviklingen av avansert informasjonsteknologi i samferdselssektoren reiser en rekke problemstillinger knyttet til personvern. Ved hjelp av elektroniske billetterings- og betalingssystemer, GPS, videokameraer med mer vil man kunne få en rekke opplysninger om den enkeltes bevegelser; for eksempel hvor du er, når du er der, hvordan du kom deg dit og hva du gjør. Registreringen skjer som oftest ut fra gode hensikter, men risikoen for at opplysninger kommer på avveie eller misbrukes øker når det samles inn personopplysninger på nye felter.

Datatilsynet har på bakgrunn av menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og EUs personverndirektiv slått fast at enhver har rett til anonym ferdsel. Denne retten gjelder selvsagt ikke ubetinget, men eventuelle unntak må fremstå som velbegrunnede og påtrengende nødvendig. Det planlegges nå systemer som gjør at den enkeltes bevegelser i trafikken registreres ytterligere, og Regjeringen er i ferd med å utarbeide samtykkeproposisjon for å implementere EFC-direktivet (2004/52/EF). Direktivet er et ledd i en kjede av saker som får konsekvenser for personvernet i lys av overvåkingsmulighetene. Direktivets formål er å sikre interoperabilitet mellom elektroniske bompengesystemer innen EU. Direktivet pålegger derfor alle nye bompengesystemer å bygge på teknologi som satellittposisjonering, mobil kommunikasjon (GSM-GPRS) og/eller mikrobølgeteknologi.

Statens vegvesen legger opp til at det i fremtiden skal etableres flere helautomatiske bomstasjoner hvor betalingsmiddelet er en elektronisk brikke i hver bil. Bruksområdet for brikker er planlagt utvidet til også å gjelde betaling på ferjer, annen transport og parkering. Denne løsningen innebærer at enhver passering i bomstasjonen registreres. Statens vegvesen legger opp til et "sporfritt" alternativ for å ivareta personvernhensyn, men det som her kalles "sporfritt" gjelder imidlertid en brikke som legger igjen spor som skal slettes innen 72 timer etter passering. Det legges med andre ord opp til å fjerne spor fra en "sporfri" brikke - noe som ikke er et reelt anonymt alternativ. Et reelt anonymt tilbud gjør at det fortsatt skal være mulig å kunne bevege seg anonymt på norske veier med mindre man er konkret mistenkt for et lovbrudd.

De nye tiltakene i samferdselssektoren er nok et skritt i retning av overvåkingssamfunnet. Dersom retten til å bevege seg fritt og uregistrert på norske veier blir opphevet, må dette diskuteres grundig, og Stortinget må informeres. Det viser seg at personvernhensyn dessverre bare delvis blir vurdert når nye tiltak etableres i samferdselssektoren.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen foreta en bred gjennomgang av personvernproblematikken knyttet til overvåking og registrering i samferdselssektoren, og om at dette presenteres i en egen stortingsmelding.