Til Stortinget
I løpet av våren 2008 er det kommet to rapporter som viser at
de offentlige tiltakene for å skaffe seg og beholde bolig, ikke
virker etter hensikten.
Riksrevisjonen og Norsk institutt for by- og regionforskning
(NIBR) har påvist at mange av dem som trenger det mest, faller utenom
ordningene. Reglene for bostøtte, startlån og boligtilskudd i Husbanken
er for kompliserte, for lite målrettede og for dårlig samordnet.
Et eksempel er at mange tjener for lite eller har for mye gjeld
til å få startlån, men tjener for mye til å få bostøtte.
Å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens
samfunn, og bolig er ett av fundamentene i den norske velferdspolitikken.
Viktigheten av å ha et sted å bo gjenspeiles også i menneskerettighetene,
der retten til bolig er nedfelt. Visjonen for boligpolitikken i
Norge er at "alle skal kunne bo godt og trygt". Det boligpolitiske
ansvaret er forankret i Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).
Husbanken er statens gjennomføringsorgan i boligpolitikken, mens
kommunene i all hovedsak har ansvaret for den praktiske gjennomføringen
av boligpolitikken.
De vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som er avhengige
av hjelp og støtte for å etablere seg i og beholde en egnet bolig.
Dette er en sammensatt gruppe som omfatter både personer med behov
for tett oppfølging for å klare å bo, og personer som hovedsakelig
har økonomiske problemer når det gjelder boligmarkedet. Det vil
alltid være slik at mennesker fra tid til annen havner i situasjoner
preget av dårlig inntektsevne og i fattigdom. Samfunnets håndtering av
fattigdom hviler på hvordan mennesker skal komme tilbake til en
rimelig inntektssituasjon. Særlig for dem som har hatt problemer
i en tidlig fase av livet, vil det være avgjørende å ha en egen
bolig under mest mulig stabile forhold. Mange rusmiddelmisbrukere har
etter opphold på avrusningsinstitusjon eller soning problemer med
å skaffe seg bolig i rusfrie miljøer. Uten fast adresse er det svært
vanskelig å skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet. For å
bli rehabilitert og komme seg ut av ulike typer rusmiddelmisbruk
er derfor egen bolig av stor betydning. Et ukjent antall psykiske
syke innlagt på tvang, skjuler sannsynligvis bostedsløshet.
For å få startlån er det avgjørende at man har betjeningsevne,
noe svært mange vanskeligstilte ikke har. 70 prosent av alle avslag
på startlån skyldes manglende betalingsevne. Hvilke inntekter kommunen
legger til grunn når de vurderer betjeningsevnen, blir derfor veldig
sentralt for store grupper av vanskeligstilte. Det er store forskjeller
i hva som regnes inn i beregningsgrunnlaget. I tillegg går det fram
av NIBRs undersøkelse at mange startlån ikke blir realisert fordi
personer som har fått tildelt startlån, ikke er i stand til å finne
seg en bolig og at lånet derfor ikke blir utbetalt.
Forslagsstillerne er opptatt av at det gjøres endringer i ordningen
med startlån. NIBR peker i sin rapport på at det å utvide nedbetalingstiden
fra 20 til 30 år, kombinert med endringer i bostøtten, vil kunne være
et effektivt virkemiddel for å hjelpe flere til egen bolig. Det
må videre foretas en oppfølging av kommunene, slik at det blir en
mest mulig lik praksis for hvilke inntekter som legges til grunn
for tildeling og betjening av startlån. Videre er det viktig at
tilgangen på rimelige boliger økes. De siste årene er det bygd og
omsatt et stort antall små og mellomstore leiligheter innenfor borettslagsmodellen.
Ofte har disse blitt omtalt som lavinnskuddsboliger. Forslagsstillerne
viser til Dokument nr. 8:100 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande, Vera Lysklætt og André N. Skjelstad om å forebygge
antallet unge gjeldsslaver, antallet tvangssalg og konkurser i borettslag,
der en ber om en gjennomgang av begrepet lavinnskuddsbolig. Forslagsstillerne
mener det er behov for en grundig gjennomgang av eierskapsmodeller
og statlige tilskuddsordninger til bygging av boliger rettet mot
personer med lav betjeningsevne og/eller nedsatt boevne. Forslagsstillerne
er bekymret fordi borettslagsleiligheter med lavt innskudd, svært
høy fellesgjeld og lang avdragstid framstår som ett av svært få
eksempler på såkalt lavinnskuddsbolig for personer med lav inntekt.
Forslagsstillerne mener også å se en tendens til at personer
som har økonomi til å betjene månedlige boutgifter i leid bolig,
sliter med å reise depositum. Forslagsstillerne ønsker derfor en
endring i vilkåret for startlån slik at det også kan gis som depositum,
alternativt at det innføres en egen ordning for støtte til depositum.
De neste ti årene står vi foran en stor økning i antallet unge
mellom 18 og 30 år. Denne aldersgruppen er storforbrukere av utleieboliger.
I tillegg er det et økende antall flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere
som trenger bolig. Det vil skape press på leieboligmarkedet i tiden
framover. I tillegg vet man at personer på vei ut av rusavhengighet
og som er ferdige med å sone fengselsstraff, sliter med å skaffe
seg bolig. Forslagsstillerne ønsker å rette søkelyset på at ikke
alle nødvendigvis skal eie egen bolig, men at leiebolig også kan
være et godt botilbud i en fase av livet. Det betinger at offentlige
myndigheter har et bevisst forhold til bygging av utleieboliger.
Forslagsstillerne ønsker å se på muligheten for å innføre en
blandingsmodell av eid og leid bolig, hvor en over tid øker eierandelen
i en i utgangspunktet leid bolig – tilsvarende den irske modellen
"Shared ownership" og den engelske varianten "Homebuy".
Mange kommunale boliger er i dårlig fysisk stand, og det er store
utfordringer knyttet til bomiljøet. 83 prosent av kommunene oppgir
i NIBRs undersøkelse at de i større eller mindre utstrekning har
problemer med at boligene er i dårlig fysisk stand. 66 prosent av
kommunene svarer også at de, i større eller mindre utstrekning,
jevnlig har problemer med husbråk. I flere kommuner, slik som på
Gjøvik og i bydeler i Oslo, er det leid inn vektere for å patruljere
i boligområder med store innslag av kommunale boliger. Over halvparten
av de store kommunene oppgir at det er blitt vanskeligere å sikre
et godt bomiljø fordi det er flere med rus- og/eller psykiatriproblemer
i de kommunale boligene. En del barnefamilier i kommunale boliger
bor under forhold med dårlig bomiljø. Tall fra barnevernstjenesten
for en bydel i Oslo viser at halvparten av barn og unge som har
tiltak i hjemmet, bor i kommunale boliger. Også Riksrevisjonen bemerker
at det bor barnefamilier i kommunale boliger med dårlig bomiljø.
I tillegg er det kjent at bare om lag halvparten av kommunene har
en boligsosial handlingsplan. Forslagsstillerne mener at oppfølgingen
av kommunene må styrkes på dette området.
Det er et stort behov for flere (tilpassede) boliger til vanskeligstilte
både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig.
Noen venter i inntil 3 år. Kommunene har få utleieboliger, og det
bygges i svært liten grad tilpassede boliger. Til tross for disse behovene
har flere kommuner valgt å selge unna kommunale boliger. Norge har
i liten grad "ghettopregede" områder med store sosiale problemer
slik en har erfaring med i en rekke andre europeiske land. Imidlertid
ser man flere uheldige situasjoner i storbyene hvor folk med ulike
sosiale problemer ender på samme sted, med svært dårlige boforhold
for alle som resultat. Ved å legge tilstrekkelig med midler i å øke
antallet kommunalt tilpassede boliger og skape grønne, integrerte
bomiljøer er det også sannsynlig at en kan unngå at dette forverres
ytterligere.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å utvide den maksimale
nedbetalingstiden for startlån fra 20 til 30 år.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre vilkåret
for startlån til også å gjelde depositum, eller fremme sak om en
annen egnet ordning for å gi tilskudd til depositum.
III
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til en norsk modell
for "Hjemkjøp", hvor en gjennom nedbetaling eller innbetaling gradvis
kan opparbeide eierandel i en i utgangspunktet leid bolig, og hvor
staten bidrar med målrettede virkemidler gjennom Husbanken eller
kommunene.
IV
Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan kommunenes plikt til
å skaffe dem som selv ikke er i stand til å skaffe seg bolig eller
husvære, bør skjerpes.
V
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til innskjerping av
sosialtjenesteloven, slik at hvis det står folk i kø for kommunal
bolig, kan ikke kommunen selge før de kan skaffe annen type bolig.
20. juni 2008