Til Stortinget
Forslagsstillernes utgangspunkt i ruspolitikken er at det er
rusavhengigheten som skal bekjempes, ikke de rusavhengige. Rusavhengighet
må derfor møtes med både medisinske og sosialfaglige virkemidler.
Rusavhengige er marginalisert på en rekke områder i samfunnet.
Mange med rusavhengighet har dårlig helse, dårlig eller manglende
bolig, manglende arbeid, og dårlig sosialt nettverk. Forslagsstillerne
mener derfor at en god rusomsorg ikke bare innebærer at pasientene
blir rusfrie. En bedret helsetilstand og livskvalitet under behandling
og rehabilitering er også viktig. Ifølge forslagsstillerne må rusomsorgen både
omfatte gode helsetjenester, en sosialfaglig og en psykologisk tilnærming.
Årsakene til rusavhengighet kan være ulike, men mange rusavhengige
har psykiske problemer og/eller en oppvekst preget av omsorgssvikt,
overgrep og krenkelser. Rusavhengighet skygger ofte for disse problemene.
For mange blir rus en selvmedisinering som de ikke slipper før de
følelsesmessig og praktisk kan leve med sin fortid og sine problemer.
Avhengighetssyndrom er en sammensatt lidelse. Abstinens og håndtering
av abstinens er ikke bare fysiologisk, men også andre faktorer som
personlighet, kognitiv funksjon, sosiale ressurser, nettverk og
tilgjengelighet spiller inn.
Forslagsstillerne er opptatt av at rusomsorgen tilbyr en trygg
og stabil behandlingsbase som også fokuserer på årsakene til at
den enkelte blir rusavhengig. Rusavhengige som har psykiatriske
plager i tillegg til sin rusavhengighet, må få en optimal psykiatrisk
behandling. En slik behandling krever relasjoner til personer som
er kompetente til å veilede i hvordan de kan leve med sin fortid
uten rus. Det er derfor viktig å styrke det sosialfaglige og psykologiske
elementet innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Forslagsstillerne
er også opptatt av at bruken av individuell plan må styrkes i rusomsorgen. Alle
som har behov for koordinerte sosial- og helsetjenester, har rett
til å få utarbeidet en individuell plan. Dette er ikke minst viktig
for de rusavhengige som har en sammensatt lidelse. Alle rusavhengige som
mottar behandling innenfor systemet for tverrfaglig spesialisert
rusbehandling, må videre sikres psykiatrisk utredning og eventuelt
oppstart med medisiner. Målet må være integrert behandling av rusavhengighet
og psykiske lidelser.
Det er et stort problem innenfor rusomsorgen at køene for å komme
til behandling er lange. I dag står cirka 4 000 mennesker i kø for
å få tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). I løpet av de siste
10 årene har over 2 000 mennesker mistet livet på grunn av overdose.
Det er ofte mange måneders ventetid før ruspasienter som har vært
på avrusning (avgiftning) får oppfølging og behandling. Dette mener
forslagsstillerne er uakseptabelt. Ruspasientene må inn til poliklinisk
eller annen behandling langt raskere enn det man får til i dag.
Det er størst fare for overdose rett etter avrusning fordi kroppen
til rusavhengige ofte er svak etter avrusningen. Forslagsstillerne
vil peke på at det nettopp er i denne perioden det er viktig å få hjelp.
Samfunnsøkonomisk er det også, etter forslagsstillernes mening,
svært uheldig å bruke store økonomiske ressurser på pasienter som
slippes rett ut på gaten uten oppfølging. Mange overdoser og dødsfall
kunne vært unngått hvis systemet var lagt opp slik at man fikk time
til behandling med en gang avrusning var ferdig. I Stockholmsområdet
ved Beroendecentrum innenfor Stockholms lens sjukvårdsområde i Sverige
har man fått til bedre samhandling mellom nivåene slik at pasientene
har et avtalt behandlingstilbud med time innen 24 timer etter avrusning.
Egne mottaksenheter har fri tilgang til akuttavdeling. Noe av suksessen
til Stockholmsmodellen er at pasienten har time til behandling
innen 24 timer. Dette gir trygghet for både behandlere og pasienter. Behandlere
skriver ikke ut pasienten fra sykehusene eller avdelingen med mindre
de har behandlingstime innen et døgn, og pasientene kan være trygge
på at de ikke blir kastet på gaten. Dette systemet må, etter forslagstillernes
mening, på plass i Norge.
I dag er behandlingsapparatet innenfor spesialisthelsetjenesten
på rusområdet preget av mange idealister. Sammenlignet med resten
av spesialisthelsetjenesten har arbeidet med ruspasienter lav status. Dette
gjør at rusfeltet ikke er interessant nok, spesielt ikke for legestanden.
For å tiltrekke seg flere leger og mer kompetanse er det viktig
at rusmedisin blir en egen spesialitet for leger. Både psykologer,
sosionomer og sykepleiere har i dag mulighet til å spesialisere
seg i rusbehandling. Legene har det ikke. Formelt å godkjenne rusmedisin
som egen legespesialitet er et svært viktig grep for å høyne status
og rekruttere bedre til fagområdet.
Køene for behandling i LAR er svært lange, og gjør at mange rusmisbrukere
gir opp mens de venter. For om mulig å hindre overdosedødsfall ønsker
forslagsstillerne igangsatt et forsøksprosjekt hvor fastleger med
spesiell kompetanse og interesse for ruspasienter kan gis anledning
til å foreskrive egnet medikamentell behandling (Subutex, Subuxone
eller lignende). Legene bør samtidig pålegges tett oppfølging av
disse pasientene. Medikamentet bør være gratis for pasienten og
finansieringsordningen mest mulig lik andre finansieringsordninger,
for eksempel blå resept. Et lignende prosjekt er blitt utprøvd i Frankrike
hvor de har hatt svært god erfaring. Prosjektet bør overvåkes av
Helsetilsynet og evalueres etter to år.
På dette grunnlag fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen styrke bruken av kompetanse og praktiske
tiltak som bygger relasjoner innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling,
og stimulere til mer individuell oppfølging innen rusomsorgen.
II
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at helsetjeneste
innen rusfeltet blir tellende for leger til å skaffe seg spesialistkompetanse.
III
Stortinget ber regjeringen innføre en modell som sikrer at ruspasienter
får time til poliklinisk eller annen behandling innen 24 timer etter
avrusning.
IV
Stortinget ber regjeringen legge til rette for et forsøksprosjekt
hvor fastleger med spesiell kompetanse og interesse for ruspasienter
kan gis anledning til å dele ut gratis egnet medikamentell behandling
(tilsvarende Subutex, Subuxone eller lignende). Prosjektet skal
overvåkes av Helsetilsynet og evalueres etter to år.
9. februar 2010