Til Stortinget
Hovedavtalen for jordbruket, inngått mellom staten og jordbrukets
organisasjoner, regulerer prosessene rundt den årlige næringsavtalen
for jordbruket. Den første hovedavtalen for jordbruket ble inngått
i 1950, dagens avtale er fra 1992. Det er bare Norge innenfor OECD-området
som har en slik avtale mellom staten og næringsorganisasjoner for
jordbruk. Avtalen regulerer blant annet priser på mat og regulering
av markedet. Forslagsstillerne mener at det etter 60 år med jordbruksavtale
er på tide å redusere politikeres og byråkraters makt over matvaremarkedet og
at den enkelte matprodusent skal få mer innflytelse over egen produksjon
og eiendom.
Jordbruksavtalesystemet med sine pris- og markedsreguleringer
og tilknyttet regelverk har over en lengre periode gitt en svært
negativ utvikling for det norske landbruket.
Landbrukspolitikken har medført en halvering av antall produsenter
på 20 år, så mange som 34 000 gårdsbruk står i dag tomme, og det
er omfattende problemer med gjengroing i mange bygder. Landbrukspolitikken
har medført en dårlig inntektsutvikling for næringen, og det er
få matprodusenter som i dag henter hoveddelen av sin inntekt fra
gården.
For forbrukerne medfører dagens landbrukspolitiske rammeverk
høye matvarepriser og dårlig vareutvalg i forhold til våre naboland.
Kostnadene ved det jordbrukspolitiske systemet med store overføringer
over statsbudsjettet rammer også forbrukerne gjennom høye skatter.
Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø,
og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles,
som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den finansierer.
Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag for å styrke
bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer
som begrenser produsenters muligheter til å utvikle produksjonen.
Forslagsstillerne mener fri etablering i alle produksjoner må gjenopprettes
og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og
et godt dyrevern.
Forslagsstillerne mener at færre regler og reguleringer for landbruket
vil bety større utviklings- og inntektsmuligheter enn dagens regulerte
rammebetingelser gir grunnlag for.
Det er viktig at man benytter mulighetene for å sikre norsk
landbruk rammebetingelser tilpasset et nytt handelssystem. Større
grad av matvarehandel over landegrensene vil innebære eksportmuligheter samt
nye markeds- og inntektsmuligheter for norske matprodusenter.
For å snu den vedvarende negative utviklingen for landbruket
er det nødvendig med grunnleggende endringer som gjør at matprodusentene
får bestemme mer over egen produksjon og at politikere og byråkrater
får mindre innflytelse. Forslagsstillerne mener at systemet med
næringsavtale for jordbruket skal erstattes med næringsfrihet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppsigelse av hovedavtalen
for jordbruket
21. april 2010