Til Stortinget
Fra og med 1. januar 2009 skulle helseforetakene Rikshospitalet
(inkl. Radiumhospitalet), Aker universitetssykehus og Ullevål universitetssykehus
slås sammen til det nyopprettede helseforetaket Oslo universitetssykehus
(OUS). Samtidig som denne sammenslåingen ble gjennomført, skulle
det fra 1. januar 2011 overføres pasienter og opptaksområder fra OUS
til Akershus universitetssykehus HF (Ahus).
Omstillingene som følge av etableringen av OUS og pasientoverføringen
til Ahus er den største omstillingen i det norske helsevesenet som
direkte berører pasienter og ansatte. I tiden som har gått, har
utfordringene med å gjennomføre en fusjon og en fisjon parallelt
vist seg. Forslagsstillerne mener regjeringen ikke i tilstrekkelig
grad har tatt kompleksiteten og risikoen ved dette på alvor. Ansvaret
er skjøvet over på Helse Sør-Øst RHF og OUS, når en er konfrontert med
bekymringer fra pasienter og ansatte. Regjeringens manglende forståelse
for ansatte og pasienters opplevelse av omstillingsprosessen har
også vært med på å forsterke konfliktene.
Det er også kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig
infrastruktur, som for eksempel felles IKT-systemer. Dette er ikke
bare et problem ved OUS, men for hele helsetjenesten i Norge.
Forslagsstillerne viser til at de ikke-sosialistiske partiene
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hele
tiden har stilt som krav at endringene skal gjennomføres på en slik
måte at det ikke går utover pasientene og kvaliteten på tjenestene.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig å sørge for at tilliten
mellom ledelse og ansatte gjenopprettes, og vil med dette foreslå
tiltak som kan få omstillingsprosessen over på rett spor igjen,
og få en forsikring om at målsettingen om at den ikke skal gå på
bekostning av kvalitet og pasientsikkerhet kan ivaretas.
Tilbakemeldinger og signaler for OUS viser at omstillingsprosessen
går i et for raskt tempo, der det er vanskelig å se at risiko for
kvalitet og pasientbehandling tas tilstrekkelig hensyn til. Det
vises også til at Helse Sør-Øst og OUS’ egne analyser har vist til
risikofaktorer, bl.a. innen kapasitet for akuttmedisinsk behandling.
Forslagsstillerne vil også vise til at selv om det foretas fortløpende
risikoanalyser av flere deler av tilbud og organisasjon ved OUS,
mangler en helhetlig risikovurdering av den kombinerte fusjons- og
fisjonsprosessen.
Forslagsstillerne mener at risikoanalysene for omstillingsprosessen
må ha konsekvenser for gjennomføringen av omstillingen. Det kan
være nødvendig å utsette og revurdere enkelte endringer.
Risikoanalysen for omstillingsprosessen må også innebære en vurdering
av om de spesialiserte funksjonene fortrenger lokalsykehusfunksjonene
og om befolkningsutviklingen er tatt tilstrekkelig hensyn til.
Resultater fra denne risikovurderingen, herunder tilbakemeldinger
fra de ansatte, skal føre til en fornyet gjennomføringsplan, der
tempo og endringer tilpasses slik at de ikke går utover sikkerhet
og kvalitet i pasientbehandlingen.
Dersom regjeringen skulle mene at en slik fornyet gjennomgang
har betydning for helseforetakenes økonomiske ramme, må den fremme
en sak for Stortinget om dette.
Det er behov for bedre å ivareta hensynet til de ansatte, og
sikre bedre kontakt mellom ledelsen i Helse Sør-Øst og underliggende
helseforetak, og de ansatte ved ulike avdelinger av sykehusene.
Styring av en sykehussektor i endring vil tjene på at det er
en bedre vertikal integrasjon, der styringslinjer er klargjort,
men der også kontakt og tilbakeføringsmekanismer mellom ulike ledd
vedlikeholdes gjennom nærvær og stedlig ledelse. Forslagsstillerne ønsker
derfor at Helse Sør-Øst blir pålagt å styrke den stedlige ledelsen
ved de ulike avdelingene.
Investeringsnivået på IKT har i Norge ligget under sammenlignbare
land. I Sverige var totale kostnader til IKT pr. innbygger omtrent
40 pst. høyere enn i Norge. Manglende felles IKT-infrastruktur blir
et stort problem når det blir større oppgavedeling mellom sykehusene,
og hindrer samhandling mellom de ulike delene av helsetjenesten.
Det vises til rapporten Investeringer i spesialisthelsetjenesten
i Norge av 11. januar 2011, utarbeidet av McKinsey&Company for
Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening, der det heter
at:
«Et planlagt investeringsløft innen IKT forventes å gevinster
knyttet til både pasientsikkerhet, kvalitet, mer effektive arbeidsprosesser
og bedre ressursutnyttelse.»
Rapporten understreker også at internasjonal erfaring indikerer
«et betydelig verdiskapningspotensial ved godt gjennomførte
IKT-investeringer.»
I rapporten heter det også at:
«Samfunnsmessig er det sannsynlig at løftet på IKT vil gi betydelige
gevinster. Det kan settes spørsmålstegn om det er hensiktsmessig
at RHFene i hovedsak skal bære disse investeringsutgiftene alene slik
de gjør i dag.»
Forslagsstillerne mener helseforetakene ikke alene kan bære kostnaden
med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten innenfor dagens system.
Ikke minst er det i en kostbar omstillingsprosess preget dels av økonomisk
usikkerhet, vanskelig å finne rom for investeringer, selv om de
skulle være fornuftige. Det bør derfor etableres en statlig finansieringsordning for
IKT-satsing i helsetjenesten.
Ordningen skal innebære at det stilles 10 mrd. kroner til rådighet
til etablering av felles IKT-infrastruktur og -tjenester i løpet
av en periode på fem år. Dette gis i form av en rentekompensasjonsordning, lik
den kommunene får for skolebygg. Beløpet gis som et rentefritt lån,
som er avdragsfritt de fem første årene. Avdragene vil først starte
når en har kunnet realisere de positive effektene av investeringer.
For 2012 vil dette utgjøre 2 mrd. kroner, og ordningen skal gjelde
alle de fire helseregionene.
Målet for en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og
omsorgssektoren er at pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner
følges av elektronisk pasientinformasjon. Valg av IKT-løsninger skal
styres nasjonalt, og det må sikres at systemene fungerer på tvers
av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene.
En slik satsing vil ha stor betydning for pasientsikkerheten
og for effektiviteten i helsetjenesten. Den vil også innebære en
nødvendig infrastruktur for bedre samhandling rundt pasientene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
1. Sørge for at det gjøres en ny
og helhetlig risikoanalyse av omstillingsprosessen ved OUS, som skal
lede til en fornyet gjennomføringsplan som er tilpasset å unngå
at prosessen går utover kvalitet og pasientsikkerhet.
2. Pålegge Helse Sør-Øst å styrke den stedlige ledelse ved
de ulike avdelingene i deres underliggende helseforetak.
3. Etablere en statlig finansieringsordning for IKT-satsing
i helsetjenesten, der 10 mrd. kroner stilles til rådighet for alle
regionale helseforetak, i løpet av en periode på fem år. Beløpet
skal gis som et rentefritt lån, som er avdragsfritt de første fem årene.
Valg av IKT-løsninger skal styres nasjonalt, og det må sikres at
systemene fungerer på tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene.
11. november 2011