Til Stortinget
Legemiddelindustrien har tradisjonelt vært en av de fremste bidragsaktørene
for å vedlikeholde og oppdatere helsepersonells kompetanse på legemidler. Denne
oppdateringen har foregått på mange ulike vis, også ved at legemiddelindustrien
har finansiert deltakelse på en rekke kongresser og kurs internasjonalt.
Deltakelse på denne typen kongresser og kurs som legemiddelindustrien
tidligere har finansiert, har bidratt til at langt flere leger har
fått tilgang på nødvendig oppdatering enn det som ville vært tilfellet dersom
dette skulle finansieres av helseforetakene. Fra 1. januar 2012
har legemiddelindustrien signalisert at de ikke lenger vil finansiere
legenes faglige oppdatering. Helse Sør-Øst har vedtatt at de selv
skal finansiere alle reiser i forbindelse med faglig oppdatering
på legemiddelfeltet fra 1. januar 2012.
Legemiddelindustrien i Norge er, etter det forslagsstillerne
erfarer, den første i Norden som går bort fra den tidligere ordningen.
I Sverige dekker fortsatt legemiddelindustrien 50 pst. av kostnadene ved
denne typen oppdatering, mens det i Danmark i stor grad er fullfinansiert
av legemiddelindustrien. Dette medfører en risiko for at norske
fagmiljø blir hengende etter våre naboland dersom en ikke har en bevisst
strategi for hvordan dette skal møtes.
Legemiddelindustriens kongressvedtak betyr i praksis at legenes
faglige oppdatering på legemiddelfeltet, i større grad enn tidligere,
vil måtte konkurrere om ressursene med tradisjonell pasientbehandling
i sykehusene. Følgene av dette vil trolig bli at dette vil gå ut
over kvaliteten på helsetjenesten. Dette vil også kunne forsinke
helsetjenestens bruk av nye og innovative legemidler, og på denne
måten gi pasientene et dårligere tilbud enn man ellers kunne fått.
Forslagsstillerne mener denne endringen, som vil bidra til klarere
rolledeling mellom industrien og helseforetakene, er fornuftig.
Det er likevel grunn til å frykte at dette vil begrense helsepersonells
mulighet til faglig oppdatering i det omfang en har sett frem til i
dag.
God kunnskap om ulike legemidler har vært og vil være avgjørende
for god pasientbehandling. Feil bruk av legemidler koster det norske
samfunnet anslagsvis 5 mrd. kroner årlig. Videre skyldes 5–10 pst. av
alle innleggelser i indremedisinsk avdeling feil bruk av legemidler.
I en interpellasjonsdebatt i oktober 2011 varslet statsråd Anne-Grete
Strøm-Erichsen at regjeringen vil følge opp helseforetakene for
å sikre faglig oppdatering til legene, men påpeker likevel den enkeltes ansvar
for å holde seg faglig oppdatert. Forslagsstillerne er enig med
statsråden i at legene selv har et eget ansvar for å holde seg på
et høyt faglig nivå, men mener at arbeidsgiver har et betydelig
ansvar for å legge til rette for at dette skal være mulig.
Forslagsstillerne er videre bekymret over at det er signal om
at enkelte helseforetak i stadig større grad ønsker mindre samarbeid
med legemiddelindustrien med bakgrunn i etiske standpunkt.
Forslagsstillerne mener det er fornuftig med tydelige skiller
mellom industrien og den utøvende lege. Det er likevel et faktum
at produsenter av det enkelte legemiddel har betydelig kompetanse
på sitt eget legemiddel. Denne kompetansen må kunne nå den enkelte
lege slik at pasientbehandlingen kan optimaliseres. Det vil være
svært uheldig dersom skille mellom industri og helsepersonell skulle
medføre dårligere tilbud til pasientene. Forslagsstillerne mener
derfor at det er svært viktig at helseforetakene, etter kongressvedtaket
om at industrien ikke lenger skal finansiere denne typen arrangement
for helsepersonell, fremholder det gode samarbeidet med industrien
for å sikre god oppfølging av det enkelte legemiddel.
Forslagsstillerne er opptatt av at noe av samhandlingsreformens
intensjon er at tilbud skal gis på lavest mulig omsorgsnivå. I den
anledning er det igjen grunn til å vise til at 5–10 pst. av alle
innleggelser i indremedisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler.
Dersom man skal klare å redusere dette antallet innleggelser, krever
det en bredere tilnærming enn at statsråd Strøm-Erichsen forutsetter
at helseforetakene følger opp sitt ansvar. Helseforetakene er en viktig
aktør, men dersom man legger forebyggingsprinsippene til grunn,
er det også stort behov for at helsepersonell i primærhelsetjenesten
får tilstrekkelig faglig oppdatering på legemidler. Det vises i
den sammenheng til at mange pasienter får legemidler foreskrevet
av sin fastlege.
Dersom man skal lykkes med å hindre unødige innleggelser i sykehusene
i fremtiden, er det avgjørende at legene i primærhelsetjenesten
har god kunnskap om bruk av ulike legemidler. En bedre behandling
på lavest mulig omsorgsnivå, slik samhandlingsreformen tar til orde
for, krever at også legene i primærhelsetjenesten får samme tilgang
på faglig oppdatering på legemiddelfeltet som leger i spesialisthelsetjenesten.
Det er avgjørende at dette tilbudet blir av et omfang som er
minst like stort som det har vært mens legemiddelindustrien har
bidratt til finansiering.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig med en tydelig strategi
for å sikre helsepersonell tilstrekkelig faglig oppdatering både
i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det vil bidra til å hindre
feilbehandling, gi pasienter rett medisin og dermed bedre livskvalitet samt
medvirke til potensiell økonomisk gevinst.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som skisserer en langsiktig
strategi for å sikre relevant helsepersonells mulighet til jevnlig
faglig oppdatering på legemiddelfeltet.
15. februar 2012