Til Stortinget
Offentlighet er et grunnleggende prinsipp i den norske forvaltningen.
Det er mange formål og hensyn bak offentlighetsprinsippet. Åpenhet
og innsyn øker tilliten til og kontroll av forvaltningen. Offentlighet
styrker også demokratiet og rettssikkerheten og bidrar til å spre
kunnskap. Heldigvis er det bred politisk enighet om at offentlighet
skal være hovedregelen i norsk forvaltning.
Med dokumentoffentlighet menes rett til å få innsyn i dokumenter.
Forslagsstillerne ønsker å styrke praktiseringen av dokumentoffentlighet.
Forslagsstillerne viser til offentleglovas hovedregel som sier at
saksdokumenter og liknende er åpne for innsyn dersom ikke annet
følger av lov eller forskrift. Forslagsstillerne mener dette er
et viktig prinsipp som må følges i praksis.
Forslagsstillerne ser at offentlighetsprinsippet ikke kan gjennomføres
uten unntak. Taushetsbelagte opplysninger, hensynet til rikets sikkerhet
og forholdet til fremmede stater er eksempler på at offentlighet ikke
tillates. Enkelte av disse opplysningene har vi i dag et straffesanksjonert
forbud mot å offentliggjøre. Andre dokumenter kan unntas offentlighet,
men de må ikke. I disse tilfellene er det opp til forvaltningen å
avgjøre om et dokument skal offentliggjøres. Hovedregelen er imidlertid
at dokumenter skal være offentlige. Forslagsstillerne mener det
er viktig med en høyere bevissthet rundt dokumenter som skal unntas
offentlighet, kan unntas offentlighet og dokumenter som skal være
offentlige.
Ifølge offentleglova må den enkelte selv i utgangspunktet be
om innsyn i et dokument eller en opplysning. Norge har i dag få
krav om såkalt «aktiv offentlighet», dvs. at offentlige organer
plikter å gi informasjon av eget tiltak. Likevel praktiseres prinsippet,
og enkelte kommuner utviser etter forslagsstillernes side god forvaltningsskikk
med å praktisere aktiv offentlighet. Forslagsstillerne mener dette
fungerer i dag.
Det forslagsstillerne ikke mener fungerer like bra, er at flere
dokumenter unntas offentlighet enn det er grunnlag for. Forslagsstillerne
er kjent med en praksis der en unntar dokumenter offentlighet «for
sikkerhets skyld» for så å vurdere meroffentlighet dersom det kreves
innsyn i dokumentet.
På NRK 1. oktober 2012 kunne man høre at regjeringen hemmeligholder
for mange dokumenter på feil grunnlag. Feilgraderingen skyldes i
mange tilfeller manglende kunnskap og fører til manglende åpenhet
fra statens side.
Forslagsstillerne er bekymret over denne praksisen og viser til
innstilling fra justiskomiteen om lov om rett til innsyn i dokument
i offentleg verksemd (offentleglova), Innst. O. nr. 41 (2005–2006),
der en samlet komité uttalte følgende:
«Komiteen understreker at åpenhet skal være utgangspunktet,
da det sikrer befolkningen medvirkning og innsyn i demokratiske
prosesser. Dette bidrar igjen til bedre kontroll av myndighetsutøvelse
og økt tillit i befolkningen.»
En samlet komité uttalte også:
«Komiteen vil videre understreke viktigheten av at den
nye loven blir fulgt opp med opplæring av de som skal bruke den.
Forskning viser at dokumenter i forvaltningen i en del tilfeller
blir unødig unntatt offentlighet. Komiteen vil presisere at de nødvendige unntaksbestemmelsene
må nyttes med varsomhet. Komiteen vil be departementet sørge for
at opplæringen knyttet til bruken av loven følges opp.»
Forslagsstillerne er klar over at departementene har opplæring
knyttet til oppfølging av offentleglova, men registrerer at det
fortsatt er dokumenter i forvaltningen som unødig unntas offentlighet.
Forslags-stillerne er glade for at departementene sørger for god
opplæring, men mener også at loven bør strammes noe inn for å hindre
en praksis i strid med Stortingets intensjon.
Særlig er forslagsstillerne bekymret over en praksis med såkalt
forhåndsklassifisering av dokumenter, dvs. at dokumentene unntas
offentlighet uten en vurdering. Denne praksisen fører til at for
mange dokumenter unntas offentlighet. Dette mener forslags-stillerne
igjen fører til at terskelen for å kreve innsyn heves. Når dokumenter
ligger i Offentlig elektronisk postjournal med en påskrift om at
dokumentet er unntatt offentlighet, vil barrieren øke for å be om
innsyn fordi en naturligvis tenker at offentlighet er vurdert. Når
en vet at mange dokumenter rent rutinemessig får denne påskriften,
fører det til at for mange dokumenter som skal være offentlige,
unntas offentlighet. Etter forslagsstillernes oppfatning er dette
et brudd på offentleglovas intensjon. Forslagsstillerne mener det
er både mulig og nødvendig å forbedre dagens situasjon og ønsker
en speilvending av praktiseringen av offentleglova.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endring i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
(offentleglova)
I
I lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
gjøres følgende endring:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Med mindre eit saksdokument, journalar og liknande inneheld opplysningar
som er forbode å gje innsyn i, har eit organ ikkje høve til å klassifisera
eit dokument eller ein opplysning som unntatt frå innsyn før dei
har motteke eit innsynskrav.
II
Denne lov trer i kraft straks.
5. oktober 2012