Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:511 (2009-2010)
Innlevert: 19.01.2010
Sendt: 20.01.2010
Besvart: 27.01.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Streng norsk praksis og regelverk knyttet til godkjenning og registrering av biler skaper problemer for mange bilentusiaster i Norge. Andre land har langt mer fleksible regelverk.
Vil statsråden være villig til å se nærmere på regelverket for hjemmelagde og ombygde biler, slik at norske bilentusiaster ikke diskrimineres i forhold til entusiaster i andre europeiske land?

Begrunnelse

Vi har fått mange tilbakemeldinger fra bilentusiaster på at det er svært vanskelig å få godkjent og registrert kjøretøy i Norge i forhold til sammenlignbare land. Regelverket bør praktiseres på en slik måte at sikkerheten ivaretas, samtidig med at det skal være mulig å ha bilrelaterte hobbyer som bygging og ombygging av biler.
Storbritannia har spesielle regler for biler som det produseres under 100 av i året, og dette er en forutsetning for det store antallet bakgårdsprodusenter av skreddersydde biler som bygges på bestilling. I Sverige finnes det en egen ordning der hjemmebygde biler og sterkt ombygde biler kan godkjennes som henholdsvis "ombyggt fordon" og "amatørbyggt fordon". Slike regler gjør det mulig, ikke bare for folk å ha bilrelaterte hobbyer, men det gjør det også mulig for bilentusiaster å opprette nye bilmerker, og derved bidra til utviklingen av næringslivet.
I en konkret sak jeg nettopp har fått kjennskap til, har en privatperson satt i gang en totalombygging av en Jeep 86-modell i 2007, inklusive ny motor, hevefjærer, større hjul og nye utvekslinger.
Vedkommende kontaktet Biltilsynet i 2007, før det omfattende arbeidet på bilen startet, og fikk beskjed om at en slik ombygging ville være i tråd med regelverket.
Vedkommende har imidlertid nå, når bilen er ferdig ombygd, fått avslag på godkjenning knyttet til hevesettet og antall fjærblader bak, og dette begrunnes med innskjerping av kjøretøyforskrift og praksis etter 2007. Saken er en av flere som viser manglende fleksibilitet i regelverket og hos Biltilsynet. Folk må kunne forholde seg til de svar de får når de henvender seg til Biltilsynet. Når det så i ettertid kommer inn et nytt regelvert, er det under all kritikk at det har tilbakevirkende kraft.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Regelverket for godkjenning av biler følger av vegtrafikkloven og forskrifter gitt i medhold av denne, i hovedsak forskrift 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Regelverket er utviklet over lang tid for å ivareta samfunnets krav til sikkerhet, miljø og framkommelighet. I dag foregår størstedelen av regelutviklingen i internasjonale fora som EØS-samarbeidet og i regi av FN.
Kjøretøyforskriften åpner for godkjenning av seriebygde kjøretøy (typegodkjenning), men også for godkjenning av kjøretøy som bare produseres enkeltvis. Det har imidlertid ikke vært tradisjon i Norge for å ha forskjellig regelverk for kjøretøy som enkeltgodkjennes avhengig av om fabrikanten er profesjonell eller amatør.
Jeg vil i denne sammenheng vise til at godkjenning og registrering av et kjøretøy har konsekvenser langt ut over det som gjelder for den enkelte bilentusiast som ønsker godkjenningen. Statens vegvesens oppgave som godkjenningsmyndighet er å vurdere kjøretøyet, ikke bare fra eier/førers ståsted, men også se på sikkerheten for passasjerer og andre trafikanter i hele kjøretøyets levetid. Forskjeller i regelverket og praksis ville i realiteten bety forskjeller i sikkerhets- og miljøstandard. Hensynet til bilentusiasten må derfor langt på veg stå tilbake for hensynet til medtrafikantene i den utstrekning oppfyllelse av de ordinære kravene som blir stilt til kjøretøyet ikke kan dokumenteres.
I tillegg får biler stadig strengere sikkerhets- og miljøkrav gjennom internasjonalt regelverk og har mye innebygd elektronikk. Dette innebærer at ombygginger kan få konsekvenser på mange områder. De tekniske kravene og kjøretøyets utforming gjør at det ikke lenger er mulig for godkjenningsmyndigheten å kontrollere bygging/ endringer utelukkende ved visuell sjekk av kjøretøyet eller prøvekjøring. Kravene til god og uavhengig dokumentasjon av endringer på kjøretøy er derfor mer nødvendig enn før.
De harmoniserte europeiske krav er hovedsakelig knyttet til nye serieproduserte kjøretøy som kan typegodkjennes. Ombygging av kjøretøy styres av nasjonalt regelverk i de respektive land. Ved vurdering av hva som er mulig ved ombygging av kjøretøy vil alltid hensynet til trafikksikkerheten veie tungt. Statens vegvesen har siden 2005 hatt et internt rådgivingsforum; Spesialistgruppe For Ombygde, Oppbygde og Reparerte kjøretøy (SFOOR), som bistår trafikkstasjonene og skal være med å sikre lik behandling av spesielle og ombygde kjøretøy.
Videre er det løpende dialog mellom Statens vegvesen og interesseorganisasjoner for bil- og motorsykkelentusiaster, hvor blant annet spørsmål knyttet ombygging og oppbygging har vært et tema. For motorsykler ble det i 2007 gjort endringer i forskriften, som forenkler rutinene knyttet til ombygging.
Statens vegvesen skal arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. En utredning og innføring av en egen ordning for amatørbygde kjøretøy vil gå på bekostning av andre oppgaver som ligger til Vegdirektoratet. Med tanke på at en egen ordning for godkjenning av amatørbygde biler vil rette seg mot et svært begrenset antall brukere, vil jeg per i dag ikke prioritere en nærmere utredning av dette, som vil kunne gå på bekostning av mer presserende trafikksikkerhets- og miljørelaterte oppgaver som det jobbes med på kjøretøyområdet.