Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:741 (2009-2010)
Innlevert: 24.02.2010
Sendt: 25.02.2010
Besvart: 02.03.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Sør-Afrika står allerede for 40 prosent av Afrikas klimagassutslipp. Nå planlegges i tillegg to store kullkraftverk. Det første, Medupi-anlegget, vil alene øke utslippene med 26 millioner tonn CO2 i året.
Mener miljø- og utviklingsministeren at Norge i Verdensbankens styre bør stemme for eller mot å gi et lån på rundt 17 mrd. kroner til dette sterkt forurensende kullkraftverket?

Begrunnelse

Medupi-kraftverket vil øke Sør-Afrikas klimagassutslipp betydelig og er ikke klargjort for renseanlegg. Det meste av kraften vil gå til industri og aktuelle industriprosjekter vil kunne gjøre store innhugg i regionens begrensede tilgang på vann. Miljøorganisasjoner er følgelig bekymret både ut fra et globalt klimaperspektiv og et lokalt miljøperspektiv. Norge stemte i Afrikabankens styre for å gi et lån på 15 mrd kroner. Nå skal Verdensbankens styre ta standpunkt til et enda større lån.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Representanten Ropstads spørsmål går til kjernen i fundamentale dilemmaer knyttet til klima og fattigdom. Bør vi medvirke til at utviklingsbankene finansierer skitten kullkraft som øker de globale utslipp? Har vi på den annen side rett til å nekte utviklingslandene sårt tiltrengt energi og økonomisk vekst?
Norge er som aksjonær i Verdensbanken representert i bankens styre med en stemmevekt på 0,6 %, gjennom en felles nordisk-baltisk styrerepresentant. Det er med andre ord ingen egen norsk stemme i styret. Vår påvirkningskanal er først og fremst de interne drøftingene i den nordisk-baltiske kretsen. Det er imidlertid viktig å understreke at Medupi-prosjektet vil bli realisert også uten lånefinansiering fra Verdensbanken.
Det er riktig som representanten Ropstad påpeker at Sør-Afrika står for 40 prosent av Afrikas klimagassutslipp. I dette bildet hører det også med at Afrika samlet bare står for rundt 3 prosent av de globale utslippene.
Sør-Afrika har på grunn av befolkningsøkning og økonomisk vekst et økende underskudd på kraft. Kraftkrisen de siste årene har ført til tvungen reduksjon i industriproduksjonen med masseoppsigelser, økt arbeidsledighet og påfølgende sosial uro. I tillegg må vi huske at Sør-Afrika er en motor for vekst og energileverandør til hele det sørlige Afrika. De spiller derfor en rolle for energisikkerheten i hele regionen.
Kull er en viktig naturressurs i Sør-Afrika, og 90 prosent av kraftproduksjonen kommer fra fossilt brensel. Samtidig er landet bevisst på at klimagassutslippene må ned. Sør-Afrika har vedtatt ambisiøse utslippsreduksjonsmål og øker nå strømprisene kraftig år for år. Dette vil fremme arbeidet med energieffektivisering og kan gjøre andre fornybare energikilder mer lønnsomme på sikt. I et slikt perspektiv er jeg ikke udelt begeistret for en strategi for energisikkerhet som innebærer nye, store satsinger på kullkraft. Vi er opptatt av å bidra til økt satsing på energieffektivisering og rein energi, både i forhold til utviklingsbankene og i vårt bilaterale samarbeid med Sør-Afrika.
Det er imidlertid delte oppfatninger om hvorvidt Sør-Afrika kan dekke sitt energibehov de nærmeste årene uten å ta i bruk mer kullkraft. Et annet forhold er at med deltakelse av Verdensbanken i Medupi-prosjektet sikrer en at i alt 4,5 mrd kroner øremerkes til energieffektivisering, sol- og vindkraft og jernbaneutbygging. Dette er noe som vil falle bort dersom en henter finansieringen i det kommersielle markedet,
Igjen; dette er en svært vanskelig sak som stiller oss overfor en rekke dilemmaer. Derfor ønsker jeg å få saken ytterligere belyst før jeg trekker en endelig konklusjon med hensyn til hvordan vi vil forholde oss i den videre prosessen i den nordisk- baltiske kretsen fram mot styrebehandling 23. mars. Jeg vil komme tilbake til representanten Ropstad når vi har truffet en beslutning.