Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:907 (2012-2013)
Innlevert: 26.02.2013
Sendt: 26.02.2013
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 07.03.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Finansministeren skriver at lånefinansiering ved alle bomprosjekter forutsetter garanti fra lokale myndigheter, og at kommunene ikke kan gå konkurs. Til tross for dette har bomselskapene store forskjeller i lånerenten.
Har långiver grunn til å frykte at noen bomselskap er solide mens andre kan gå konkurs og hvor långiver har pant i veien og i så fall må overta veien og fortsette innkreving, eller er det andre forhold som forklarer de store variasjoner i lånerenten som vi ser?

Begrunnelse

Statsråden skriver i svar på Dokument nr. 15:599 (2012-2013)

«For at bompenger skal nyttes som hel eller delvis finansiering av veiprosjekter som vedtas av Stortinget, er det en forutsetning at lokale myndigheter stiller garanti for bompengeselskapets låneopptak. Denne garantien innebærer at bompengeselskapenes lånerente blir lavere enn den ellers ville blitt. Staten stiller ikke garantier for bomselskapenes låneopptak.»

«Kommunalbanken gir lån til kommuner og fylkeskommuner, samt til kommunale og interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver. Kommunalbanken er eid av staten og har den beste internasjonale kredittvurdering for langsiktige låneopptak (Aaa/AAA). Banken har ikke hatt tap på sine utlån. Dette reflekterer bl.a. at kommunene ikke kan gå konkurs.»

«Kommunalbanken tilbyr samme rente til bompengeselskaper som til kommuner og fylkeskommuner.
Kommunalbanken opplyser at renten på nye lån med variabel rente (p.t.-lån) medio desember lå rundt 2,25 pst. Siden lånene har en kommunal eller fylkeskommunal garanti, vurderes trolig risikoen for mislighold som liten.»

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at det bare er innkrevingsretten som kan pantsettes, jf. vegloven § 27. Det vil dermed ikke være en aktuell problemstilling at långiver overtar veganlegget dersom bompengeselskapet misligholder sine betalingsforpliktelser.
På bakgrunn av de sikkerhetsmekanismer som trer inn dersom inntjeningen svikter eller kostnadene øker, har det i de senere år vært svært få prosjekter som har fått økonomiske problemer. Dersom inntjeningen i et bompengeselskap er så dårlig at selskapet står i fare for ikke å kunne betjene gjelden sin, er det anledning til å øke takstene med inntil 20 pst. og/eller forlenge innkrevingstiden med inntil 5 år. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, vil garantiene fra lokale myndigheter tre inn. Videre er bompengeselskapets ansvar for kostnadsøkninger begrenset. Hovedregelen er at kostnadsøkninger opp til kostnadsrammen fordeles mellom vegeier og selskapet i forhold til partenes andel av finansieringen av utbyggingen. Kostnadsøkninger ut over dette dekkes av vegeier.
Hovedforklaringen på variasjonene i lånerente er at det er det enkelte bompengeselskap som har ansvar for å inngå låneavtaler og forvalte disse. Som følge av dette er det flere årsaker til at rentebetingelsene varierer mellom selskapene. Tidspunktet låneavtalen ble inngått på kan være en årsak. Om selskapet har fastrentelån eller lån med flytende rente kan være en annen. Det er med andre ord bompengeselskapene selv som må drive en aktiv forvaltning av sin låneportefølje.
Etablering av regionale/fylkeskommunale bompengeselskap, slik det nå arbeides med, vil kunne bidra til å redusere rentevariasjonene mellom selskapene. Store bompengeselskap kan etablere god kompetanse på drift, låneopptak og finansforvaltning. Denne kompetansen vil bli videreført fra prosjekt til prosjekt. Ulempene ved å skulle etablere tilstrekkelig kompetanse i stadig nye selskaper faller bort.