Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden vurdere dette som et tiltak for å sikre at vi ikke får stor arbeidsledighet i boligbyggesektoren?

Begrunnelse

Regjeringen skriver i tiltakspakken at det er utsikter til fallende boliginvesteringer. Boligprodusentene har pekt på flere tiltak for å sikre at aktiviteten i hele landet opprettholdes og at det blir bygd boliger til folk. Boligprodusentene foreslår en forsikringsordning for usolgte leiligheter som gjør det tilstrekkelig med 30 % forhåndssalg for å få byggelån. Bankene har hevet kravet til forhåndssalg fra typisk 60 %, til 70-80 %. Selv prosjekter med brukbart salg oppnår ikke et så høyt forhåndssalg, og blir ikke igangsatt. Og uten igangsetting, ingen sysselsetting. Ved at staten går inn som assurandør (garantist) i en ordning med fulltegningsforsikring, kan nye leilighetsprosjekter få byggelånsfinansiering med 30 % forhåndssalg. Forsikringsordningen dekker løpende kapitalkostnader og driftskostnader dersom det fortsatt er usolgte leiligheter når prosjektene ferdigstilles.

Svar

Jan Tore Sanner: Den økonomiske politikken har respondert kraftfullt på tilbakeslaget i norsk økonomi. Norges Bank har redusert styringsrenten til 0 pst. I finanspolitikken er det, i tråd med handlingsregelen, satt i verk omfattende tiltak for å dempe de økonomiske utslagene av virusutbruddet. Sammen med de automatiske stabilisatorene innebærer de finanspolitiske tiltakene en budsjettsvekkelse som mangler historisk sidestykke.

- Det er gjort midlertidige endringer i regelverket knyttet til permitteringer for å redusere bedriftenes kostnader og inntektstapet for de permitterte. Sykelønnsordningen og ordningen med omsorgspenger er midlertidig endret slik at bedriftenes kostnader knyttet til sykdom, karantene og barnepass er sterkt redusert.
- Det er innført en garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, der staten garanterer for 90 pst. av lånebeløpet.
- Det er innført en kompensasjonsordning der bedrifter som har opplevd stort fall i omsetningen får dekket store deler av sine uunngåelige faste kostnader.
- Regjeringen har dessuten lagt frem forslag om en ny og midlertidig lønnsstøtteordning til bedrifter for å ta egne permitterte tilbake i jobb.

Disse ordningene gjelder også for selskaper innenfor bygg- og anleggsnæringen. Nedgangen i bygg- og anleggsnæringen har så langt vært moderat, sammenliknet med utviklingen i en del andre næringer i fastlandsøkonomien. Ifølge Nav var 7,1 pst. av arbeidsstyrken i bygg og anlegg registrert som helt ledige per 2. juni, mot 3,8 pst. i februar. Andre yrkesgrupper har opplevd en klart sterkere vekst i ledigheten.
En kartlegging av hvordan virusutbruddet påvirker markedene for bygg- og anleggsbransjen, gjennomført av Oslo Economics og Atkins Norge, viser at smitteverntiltakene som ble innført i mars, medførte et fall i aktiviteten i pågående byggeprosjekter. Aktørene i markedet melder at mange nå har funnet løsninger som ivaretar smittevernreglene, samtidig som de klarer å opprettholde produksjon og fremdrift i prosjektene på et tilnærmet normalt nivå. Innenfor byggesektoren er utsiktene usikre, og aktørene forventer et betydelig fall i etterspørselen. Prognosesenteret anslår at boligbyggingen vil falle med 17 pst. i 2020 og 8 pst. i 2021. Den videre utviklingen i byggeaktiviteten vil avhenge av den generelle økonomiske utviklingen, ettersom byggingen av både bolig- og næringsbygg er svært konjunkturfølsom.
Staten bør ikke bidra til å opprettholde et høyere nivå på boligbyggingen enn det etterspørselen tilsier. Det kan føre til at leilighetsbygg blir stående tomme, og kan få utilsiktede konsekvenser for balansen i boligmarkedet på sikt. Omfattende inntektssikringsordninger, rekordlav rente og høy sparing gjør at husholdningenes økonomiske situasjon er forholdsvis god. Fallet i nyboligsalget gjennom våren kan skyldes at husholdningene vurderte at det var større risiko knyttet til å kjøpe boliger som ferdigstilles frem i tid. Samtidig steg bruktboligprisene sesongjustert med 1,4 prosent i mai måned, høyere enn ventet. Høy etterspørsel etter brukte boliger kan tilsi at også nyboligsalget etter hvert kan ta seg opp. Vi vil få bedre grunnlag for å vurdere dette når det har gått noen tid.
Staten bør på generell basis ikke tre inn i forsikringsordninger av typen det her vises til, ettersom staten da i praksis tar over risikoen fra de private aktørene. Det vil ha uheldige insentiver, også for aktørenes tilpasninger i årene etter krisen. I tillegg kan tapene ved slike ordninger potensielt bli store. Slike tap bør ikke flyttes over på fellesskapet og fremtidige generasjoner.
Dersom man ønsker å opprettholde aktiviteten i byggenæringen, er vedlikehold av eksisterende bygg i regi av staten eller kommunene en bedre samfunnsøkonomisk ressursbruk. Jeg viser her til Prop. 127 S som ble lagt frem 29. mai, der regjeringen foreslår å bruke om lag 4 mrd. kroner til bygg- og vedlikehold. Tiltakene vil bidra til å opprettholde aktivitet i hele landet. Enklere vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter vil kunne gjennomføres raskere og mer treffsikkert enn igangsetting av nye større investeringer, som krever omfattende planlegging og i liten grad vil møte behovet til rett tid.