a. I lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet
dyrehelsepersonell gjøres følgende endringer:
§ 14 Nødhjelp skal lyde:
Dyrehelsepersonell plikter snarest mulig etter
anmodning å yte den hjelp vedkommende evner – personlig
eller ved stedfortreder – når det etter tilgjengelige opplysninger
må antas at øyeblikkelig hjelp er påtrengende nødvendig. Plikten
faller bort ved gyldig forfall eller ved at hjelp i tide blir ytt
av annet dyrehelsepersonell.
For den hjelp dyrehelsepersonell har ytt etter foregående
ledd, kan hun eller han kreve en passende godtgjørelse fra staten
dersom hun eller han ikke etter krav får betaling av rekvirenten
eller den som har betalingsplikten. Dersom rekvirenten
eller dyrehelsepersonellet selv har hjelpeplikt etter dyrevelferdsloven
§ 4 og dyret er viltlevende eller ikke har en kjent eier eller innehaver,
kan dyrehelsepersonell kreve en passende godtgjørelse fra staten
for nødvendig hjelp.
Departementet kan gi forskrifter om når øyeblikkelig
hjelp er påtrengende nødvendig, hva som er nødvendig hjelp, passende
godtgjørelse og om andre vilkår for godtgjørelse etter denne bestemmelsen.
§ 31 første ledd første punktum skal lyde:
Rådet skal være rådgiver for veterinærmyndighetene i disiplinærsaker,
saker om forsvarlig virksomhet og saker av veterinærmedisinsk
art.
b. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23 nr. 4 skal lyde:
§ 23 nr. 5 skal lyde:
Nåværende nr. 5 blir ny nr. 6.
c. I lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon
og mattrygghet mv. (matloven) skal § 20 oppheves.
§ 40 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern
samt lov 19. april 2002 nr. 11 om endringer i lov 20. desember 1974
nr. 73 om dyrevern.
Forskrifter eller enkeltvedtak gitt i eller i medhold av
lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern gjelder fortsatt inntil
de blir opphevet.
§ 1 Formål
Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt
for dyr.
§ 2 Virkeområde
Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt
for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut
og honningbier. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier
av nevnte dyr dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende
dyr.
Loven gjelder med de begrensninger som følger av avtale
med fremmed stat eller organisasjon for norsk landterritorium, territorialfarvann,
i norsk økonomisk sone, på norske fartøy og luftfartøy, på innretninger
på norsk kontinentalsokkel samt for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.
Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler, herunder gjøre
unntak fra lovens bestemmelser, for Svalbard, Jan Mayen og norske
biland under hensyn til de stedlige forholdene.
§ 3 Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte
ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare
for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 4 Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet
eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret
er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte
god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli
friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme.
Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne
bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær
eller politiet innen rimelig tid.
Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen
skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr
fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende
for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning
av staten for utgifter til hjelpetiltak.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.
§ 5 Varsling
Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling
eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest
mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder
med de begrensninger som følger av annen lovgivning.
Enhver som får kjennskap til at et større antall ville
eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse
utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller
politiet.
§ 6 Kompetanse og ansvar
Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig
og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse
til den aktiviteten de utfører.
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig
ansvar for dyr.
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det
er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring
og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.
§ 7 Krav om registrering eller tillatelse
Kongen kan i forskrifter stille krav til etablering, plassering,
utforming og drift av aktiviteter omfattet av denne loven, herunder
om tillatelse og tilbaketrekking av tillatelse, melding, registrering
og godkjenning og om bortfall av godkjenning.
§ 8 Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske
løsninger
Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og
tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet
til dyrenes velferd.
Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder,
utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal
påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om omsetning og bruk
av visse driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger samt
om godkjenning og dokumentasjon av egnethet.
§ 9 Medisinsk og kirurgisk behandling
Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig
forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.
Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler
på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til
dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking
av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er
nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.
Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse
og smertelindring.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om medisinsk og kirurgisk
behandling, herunder fastsette vilkår for eller forby visse former
for slik behandling og gjøre unntak fra andre ledd.
§ 10 Merking av dyr
Ved merking av dyr skal det benyttes forsvarlige metoder
som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige
påkjenninger og belastninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til merking av
dyr, herunder påby og forby merking og merkemetoder, påby at merkede
dyr skal være registrert i et register og bestemme hvem som skal
ha innsyn i registeret. Det kan i forskrifter fastsettes vilkår for
at umerkede dyr kan omplasseres eller avlives uten vederlag til
eventuell eier.
§ 11 Transport
Transport skal foregå på en måte som er til minst mulig
belastning for dyret. Dyr skal kun transporteres når de er i en
slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele transporten.
Transportmiddelet skal være egnet ut fra hensynet til dyrenes
sikkerhet og egenart. Dyr skal ha nødvendig tilsyn og stell under
transporten.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om transport av dyr.
§ 12 Avliving
Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen
skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter
bedøvings- eller avlivingsutstyr, skal påse at dette er egnet og
vedlikeholdt.
Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt,
skal bedøves før avliving. Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap,
og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og
til døden inntrer. Krav om bedøving før avliving gjelder ikke hvis
dyret avlives med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap.
Etter at avliving er utført, skal det påses at dyret er dødt.
Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i
samsvar med første og andre ledd.
Avliving av dyr skal ikke skje som et selvstendig underholdnings-
eller konkurranseelement.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til miljø, utstyr
og håndtering i forbindelse med avliving av dyr. Kongen kan gjøre
unntak fra bestemmelsene i andre ledd for andre dyr enn landdyr
og sjøpattedyr.
§ 13 Forsøk, undervisning og medisinsk virksomhet
For å kunne avle, holde, formidle, avlive eller bruke dyr
til forsøk, til undervisning i annet enn alminnelig stell og håndtering,
eller i medisinsk virksomhet, skal både institusjonen og den ansvarlige
for den aktuelle aktiviteten ha tillatelse fra tilsynsmyndigheten.
Tillatelse etter første ledd kan ikke gis hvis formålet
kan oppnås uten bruk av dyr, eller hvis dyrene kommer i fare for
å bli utsatt for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal
ikke benyttes flere dyr enn nødvendig, og dyrene skal belastes minst
mulig.
I tillatelse etter denne bestemmelsen kan det gjøres unntak
fra lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell
§ 18 første ledd nr. 3, slik at andre enn veterinær eller fiskehelsebiolog
kan iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse av dyr.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om bruk av dyr i forsøk,
undervisning og medisinsk virksomhet, herunder om forbud mot visse
typer forsøk og medisinsk virksomhet, om forbud mot bruk av visse
dyrearter i forsøk og medisinsk virksomhet, samt om tillatelse og om
unntak fra krav om tillatelse.
Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i
lovens kapittel I og II for bruk av dyr i forsøk.
§ 14 Særskilte forbud
Det er forbudt å:
a) utøve vold mot dyr,
b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
c) ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger
med dyr, og
d) bruke levende dyr som fôr eller agn.
§ 15 Bygninger, gjerder og andre mindre
innretninger
Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres
eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for
fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes
piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel.
Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen,
skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak
for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og
belastninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om bygninger, gjerder
o.l., herunder om forbud mot og fjerning av slike, samt om unntak
fra forbudet mot å bruke piggtråd i gjerde.
§ 16 Sporbarhet. Merking av produkter fra dyr
Kongen kan gi forskrifter om sporbarhet for dyr eller produkter
fra dyr ut fra hensynet til dyrevelferd.
Kongen kan gi forskrifter om merking av produkter som stammer
fra dyr, herunder om påbudte og frivillige merkeordninger.
§ 17 Omsetning mv. av produkter fra dyr
Kongen kan i forskrift begrense, stille krav til eller forby
produksjon, omsetning, import og eksport av produkter fra dyr som
er omfattet av denne loven. Dette gjelder med de begrensninger som
følger av overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon
eller av folkeretten for øvrig.
§ 18 Adgang til sted og plikt til å yte bistand
Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller
lokale der det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår
annen aktivitet omfattet av loven. Dersom tilsynsmyndigheten ikke
gis uhindret adgang og det er grunn til å tro at dyr er utsatt for
unødige påkjenninger eller belastninger, kan tilsynsmyndigheten om
nødvendig likevel ta seg inn med politiets bistand. Politiet skal
ha tilsvarende adgang når de er anmodet av tilsynsmyndigheten om
å bistå. Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når
det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
Enhver som blir ført tilsyn med skal vederlagsfritt stille
nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon
for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med å legge
til rette for tilsynet.
§ 19 Opplysningsplikt, dokumentasjon og
kontrolltiltak
Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven,
skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding,
rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning
for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser
gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal
på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysnings-
og dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre
systematiske kontrolltiltak.
§ 20 Jakt, fangst og fiske
Jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig
forsvarlig måte.
Kongen kan til utfylling av første ledd gi nærmere forskrifter
om jakt, fangst og fiske på viltlevende dyr.
Kongen kan gi forskrifter om jakt, fangst og fiske på dyr
som eies eller på annen måte holdes i menneskers varetekt, herunder
om trening for slik aktivitet, samt forby eller stille krav om særskilt
tillatelse for slik aktivitet.
§ 21 Innfanging og håndtering av viltlevende dyr
Kongen kan gi forskrifter om innfanging og håndtering av
viltlevende dyr, herunder om vilkår for og forbud mot slike aktiviteter.
§ 22 Generelle vilkår for hold av dyr
Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på
en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr
hold av visse dyrearter, raser eller avlslinjer.
§ 23 Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god
velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet
for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig
atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet
og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom
normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø,
herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge,
oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
§ 24 Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell,
herunder sikre at:
a) fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker
dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd.
Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer
av dyrehelsemessig grunn,
b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre
farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives
om nødvendig,
c) spredning av smitte begrenses, og
d) dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til
å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av
tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
§ 25 Avl
Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god
funksjon og helse.
Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske
metoder, som:
a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs
fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører
slike arveanlegg,
b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd,
eller
c) vekker allmenne etiske reaksjoner.
Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes
i videre avl.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om avl av dyr i strid
med prinsippene i denne bestemmelsen.
§ 26 Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser
Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning,
underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter,
skal påse at dyr:
a) er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten
å bli utmattet eller skadet,
b) ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling
som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,
c) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger
og belastninger, og
d) ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller
mot mennesker.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om trening, fremvisning
og konkurranser mv., herunder stille krav om særskilt tillatelse
eller forby ulike former for slik aktivitet, forby bruk av visse
dyrearter og forby visse former for midler og behandling.
Kongen kan gjøre unntak fra første ledd.
§ 27 Omsetning av dyr, ivaretakelse av andres
dyr mv.
Den som selger eller overlater dyr til andre, skal gi den
som overtar dyret nødvendig informasjon om forhold som er av betydning
for dyrets velferd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om import, eksport, omsetning,
omplassering, utlodning, leie og lån av dyr samt om ervervsmessig
ivaretakelse av andres dyr, herunder forbud mot slike aktiviteter.
Kongen kan gi forskrifter om krav til medfølgende informasjon når
dyr overføres fra en person til en annen.
§ 28 Utsetting av dyr i naturen
Dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen for å bli
viltlevende når dyret har gode muligheter for å tilpasse seg og
overleve i det nye miljøet.
Kongen kan i forskrift fastsette vilkår for eller forbud
mot utsetting av dyr i naturen.
§ 29 Avgift og gebyr
Kongen kan i forskrifter pålegge gebyr for å dekke kostnader
med tilsyn, kontroll og særskilte tjenester etter denne loven eller
forskrifter hjemlet i denne loven.
Kongen kan i forskrifter pålegge virksomheter omfattet
av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) å betale en avgift på næringsmidler. Avgiften skal
dekke kostnader med tilsyn og kontroll etter denne loven med hold og
bruk av dyr i produksjon av næringsmidler der kostnadene ikke dekkes
av gebyr etter første ledd.
Kongen kan i forskrifter pålegge produsenter eller importører
å betale en avgift på fôr til dyr som ikke brukes til produksjon
av næringsmidler. Avgiften skal dekke kostnader med tilsyn og kontroll
etter denne loven med hold og bruk av dyr som ikke blir brukt i
produksjon av næringsmidler og der kostnadene ikke dekkes av gebyr
etter første ledd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om beregning av gebyrene
og avgiftene, og om innkreving og innbetaling av disse.
Ved forsinket betaling av avgifter og gebyr skal det betales
rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved
forsinket betaling.
Avgifter og gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 30 Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak
for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne loven.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet
i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet.
Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private
organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans
i slike tilfeller.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet
og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer.
§ 31 Kompensasjon
Ved inngripende vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt
etter § 30, har dyreeier rett til økonomisk kompensasjon. Kongen
kan gi nærmere forskrifter om rett til, vilkår for og utmåling av
slik kompensasjon.
§ 32 Gjennomføring av pålegg, midlertidig
forvaring av dyr mv.
Dersom pålegg fra tilsynsmyndigheten ikke etterkommes,
det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få
gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv iverksette
nødvendige tiltak.
Tilsynsmyndigheten eller politiet kan etter vedtak ta dyr
i midlertidig forvaring eller på annen måte sørge for at dyret får
nødvendig tilsyn og stell. Vedtak fattet av politiet faller bort
om det ikke stadfestes av tilsynsmyndigheten innen 7 dager. Ansvaret
for dyr omfattet av politiets vedtak overføres til tilsynsmyndigheten når
vedtaket stadfestes.
Midlertidig forvaring av dyr skal ikke vare lenger enn
nødvendig. Dersom tilsynsmyndigheten finner at dyret ikke kan leveres
tilbake til eier, skal dyret avlives. Hvis eieren samtykker, kan
dyret likevel omplasseres eller selges.
Tiltak etter første og andre ledd kan gjennomføres for
dyreholders regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Politiet skal hjelpe til med gjennomføring av tilsyn og
vedtak når tilsynsmyndigheten ber om det.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring av pålegg
og midlertidig forvaring av dyr.
§ 33 Forbud mot aktiviteter omfattet av loven
Den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt
eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne loven, kan av Mattilsynet ilegges nødvendige forbud mot
aktiviteter omfattet av denne loven. Forbudet kan gjelde alle eller noen
arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil
videre.
Domstolen kan i forbindelse med straffesak fastsette forbud
som nevnt i første ledd.
§ 34 Overtredelsesgebyr
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne loven, kan ilegges et overtredelsesgebyr
av tilsynsmyndigheten. Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens
alvorlighetsgrad. Det kan videre tas hensyn til fortjeneste som
den ansvarlige har hatt ved overtredelsen og tilsynsmyndighetens
kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken.
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om overtredelsesgebyr,
herunder bestemmelser om fastsettelse og beregning av gebyret.
§ 35 Tvangsmulkt
Tilsynsmyndigheten kan ilegge tvangsmulkt i form av engangsmulkt
eller løpende dagmulkt til den som unnlater å etterkomme et enkeltvedtak
innen fastsatt frist.
Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor
viktig det er at vedtaket gjennomføres, og hvilke kostnader det
antas å medføre.
Tvangsmulkt kan fastsettes allerede i forbindelse med at
et vedtak treffes når det anses nødvendig at fristen overholdes.
Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilsynsmyndigheten
kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning
av tvangsmulkt.
§ 36 Etablering av dataregistre
Tilsynsmyndigheten kan opprette nye eller knytte seg til
eksisterende dataregistre når det er nødvendig av hensyn til lovens
formål, eller når det er nødvendig for å oppfylle internasjonale
avtaler som Norge har inngått. Slike registre kan ikke uten samtykke
fra den det gjelder inneholde personopplysninger som er sensitive
i henhold til lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger
§ 2 nr. 8.
Kongen kan gi forskrifter om plikt til å avgi opplysninger
til slike registre.
§ 37 Straff
Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne loven eller vedtak gitt i medhold
av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge
deler, såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse.
På samme måte straffes medvirkning.
Grov overtredelse straffes med fengsel inntil 3 år. Ved
vurdering av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt
på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist skyld.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke for overtredelse
av §§ 4, 5 og 6.
§ 38 Gjennomføring og utfylling
Kongen kan fastsette de forskrifter som er nødvendige for
å oppfylle Norges forpliktelser som følge av EØS-avtalen, herunder
at slike forskrifter i tilfelle motstrid skal gå foran denne loven.
§ 39 Endringer i andre lover