Norges dokumentarv

Norges grunnlov av 4. november 1814. Stortingsarkivet.

I det norske dokumentarvregisteret finner vi flere betydningsfulle historiske dokumenter fra Stortingets arkiver:

• Grunnloven av 17. mai 1814
• Mossekonvensjonen av 14. august 1814
• Grunnloven av 4. november 1814
• Stortingets behandling av formannskapslovene av 1837
• Sentrale dokumenter fra unionsoppløsningen i 1905
• Innføringen av allmenn stemmerett i 1913

Flere av dokumentene er nærmere beskrevet i egne nettpresentasjoner (se lenker i teksten).

1814

At Norges grunnlov av 17. mai 1814 troner øverst på listen over dokumenter fra Stortingets arkiver, er kanskje ikke overraskende. 112 utvalgte representanter jobbet våren 1814 under et enormt tidspress for å skaffe Norge en grunnlov som skulle styrke nasjonens selvstendighet, og resultatet ble en av samtidens mest demokratiske konstitusjoner.

Mindre kjent, men vel så viktig, er imidlertid den andre grunnlovgivende forsamlings arbeid høsten 1814. Etter en kortvarig krig med Sverige, ble Norge tvunget til å undertegne en fredsavtale i Moss den 14. august (se bilde til høyre. Klikk på lenken under for å se hele dokumentet og trykket).

Mossekonvensjonen forpliktet Christian Frederik til først å sammenkalle et storting med mandat til å revidere den nye grunnloven og tilpasse den en union med Sverige, og deretter abdisere som norsk konge.

Grunnloven av 4. november 1814 ble utarbeidet under et like stort tidspress som den av 17. mai samme år, og forsamlingen ble holdt under oppsyn av svenske utsendinger. Til tross for dette, lyktes det Stortinget å trygge de demokratiske prinsippene fra Eidsvoll, og dermed legge fundamentet for den selvstendighet som skulle komme nitti år senere.

Formannskapslovene av 1837

Norge oppnådde en stor grad av selvstyre i unionen med Sverige i 1814, og drøyt tjue år senere ble også det lokale selvstyret lovfestet. Etter et krevende lovarbeid fant Stortinget frem til et kompromiss som både en voksende bonderepresentasjon og sentrale myndigheter kunne akseptere.

Lov om formannskaper i kjøpstedene og på landet ble sanksjonert 14. januar 1837, og med dette lå veien åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen.

Unionsoppløsningen i 1905

I det norske dokumentarvregisteret finner vi også dokumenter fra den begivenhetsrike sommeren og høsten 1905. Et av disse er stortingspresident Carl Berners manuskript til 7. junibeslutningen, der foreningen med Sverige ble erklært oppløst fordi kongen hadde opphørt å fungere som norsk konge.

Stortingsmøtet 7. juni 1905 varte i 25 minutter. Kun stortingspresident Carl Berner og statsminister Christian Michelsen hadde ordet. På bildet kan vi se at Berner holder manuskriptet. Foto: stortingsarkivet.

Stortingets beslutning ble besvart med et telegram fra Oscar 2. dagen etter, etterfulgt av et lengre brev datert 10. juni der kongen tok avstand fra Stortingets revolusjonære handling.

Da forhandlingene om unionsoppløsningen var gjennomført i Karlstad i oktober, mottok Stortinget kong Oscars abdikasjon i et brev datert 26. oktober 1905. Den 18. november kom det et telegram fra den danske prins Carl om at han var villig til å motta valget som norsk konge under navnet Haakon 7.

Om du vil lese mer om begivenhetene i 1905 kan du klikke deg inn på Stortingets jubileumsutstilling «Stortinget og unionen med Sverige 1814–1905».

Innføring av allmenn stemmerett i 1913

Det første forslaget om innføring av stemmerett for kvinner på lik linje med menn ble fremmet på Stortinget i 1886. Stemmerettsspørsmålet ble gjenstand for heftig debatt i tiden rundt århundreskiftet, og presset fra kvinnestemmerettsforeningene økte.

Forslag fra Kvindestemmeretsforeningen til endringer i Grunnloven § 50 datert 30. oktober 1903. Stortingsarkivet.

Stemmerett for kvinner ble innført etappevis, og Stortinget behandlet forslag om endringer både i de statsborgerlige stemmerettsreglene (Grunnloven) og i de kommunale stemmerettsreglene (Formannskapslovene).

I 1901 ble det innført begrenset kommunal stemmerett for kvinner, og i 1907 ble dette fulgt opp med en tilsvarende endring av Grunnloven § 50. Allmenn stemmerett for kvinner ble en realitet ved kommunevalg i 1910, og tre år senere, den 11. juni 1913, ble likestillingen fullendt og allmenn stemmerett innført i Grunnloven.

Om du vil lese mer om stemmerettsspørsmålet, kan du klikke deg inn på den historiske biografien om Anna Rogstad. I mars 1911 møtte hun som første kvinnelige representant på Stortinget.

Om dokumentarv-registeret

Unescos Memory of the World-program skal synliggjøre arkiver og dokumenter som viktig kulturell arv. Den norske Memory of the World-komiteen har medlemmer fra Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Bergen Byarkiv, Sametinget, Norsk filminstitutt, Unesco-kommisjonen og Norsk kulturråd.
 
Høsten 2011 nominerte Komiteen for Norges dokumentarv 71 dokumenter til registeret. Den første versjonen av registeret ble lansert i Norsk kulturråds lokaler 8. februar 2012. Flere nominasjoner er planlagt i 2013.

Klikk her for å gå til Norsk kulturråds nettpresentasjon av Norges dokumentarv.

Klikk her for å gå til en nettversjon av Unescos dokumentarvregister.

Grunnloven av 17. mai 1814, Grunnloven av 4. november 1814 og Mossekonvensjonen av 14. august 1814 vil inngå i en felles presentasjon i registeret med flere sentrale dokumenter fra året 1814, sammen med dokumenter fra Riksarkivet og Universitetsbiblioteket/Gunnerus biblioteket NTNU.

Nettpresentasjonen er laget av stortingsarkivet.