Men hvor gamle er egentlig stolene, og er de opprinnelig laget for Stortingets åpningsseremoni?

I Stortingets arkiver foreligger ingen dokumenter om anskaffelser. Heller ikke i Stortingsforhandlinger eller i Morgenbladets referater fra Stortingets åpninger i årene etter 1866, da stortingsbygningen ble tatt i bruk, står det noe om stolene. Det eldste fotografiet som gjengir stolene, er fra Stortingets åpning i 1903. En tegning i Verdens Gang fra 1897 viser også de tre stolene, selv om det den gang var statsministeren som stod for åpningen, ikke kongen.

Uenighet om opprinnelsen

I forbindelse med Stortingets jubileumsutstilling i 2005 forelå fra flere hold notater om opprinnelsen til stolene. Disse bygger på materiale fra Slottet og fra en beskrivelse i Hamars Budstikke i 1847 av en ny tronstol skåret av billedhugger Hoffmann i Stockholm. Både beskrivelsen og en skisseaktig tegning i Slottets arkiv fra samme tid er så lik Stortingets tronstol at det er sannsynlig at stolen i Stortinget er tegnet på Slottets tegnestue og skåret av Wilhelm Heinrich Hoffmann. Kunsthistorikeren Geir Thomas Risåsen har av denne grunn konkludert med at Stortingets stol opprinnelig ble laget til Slottets tronsal. Da denne ble avviklet rundt 1880, skal stolen ha kommet til Stortinget.

Historikeren Eystein M. Andersen imøtegår denne teorien og mener stolen opprinnelig var laget for Oscar I’s kroning. Som belegg for sin teori viser han til kilder i Finansdepartementets arkiv i Riksarkivet: «Den ældre (kroningsstol) i 1846 anskaffede,….., er overgaaet til Benyttelse ved Storthingenes høytidelige Aabning og Opløsning hvortil den siden 1866 har været overladt.» Denne teori bestyrkes av at Hamars Budstikke samme sted som beskrivelsen av tronstolen, har en omtale av tidspunktet for kongens og dronningens kroning i Norge.

Selve tronstolen, den som kongen benytter, og de to andre stolene er stilmessig så forskjellige at de neppe er fra samme tid. Kunsthistorikeren Jens Christian Eldal skriver i et notat til stortingsarkivet at de to andre stolene i empirestil, i likhet med en stol som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum, antakelig er fra tidlig 1800-tall. (Stolen på Folkemuseet, som har samme mål som de to i Stortinget, ble overført fra Stortinget via Nationaltheatret sammen med en tronstol.)

Bruken av stolene

I unionstiden var det vanlig at både kronprinsen og de øvrige myndige prinser hadde plass oppe på podiet ved siden av kongen. De to stolene som i dag anvendes av dronning og kronprins, og stolen på Folkemuseet, har vært i bruk av unionstidens kronprinser og arveprinser. Som i dag ble de ved ankomsten til Stortinget mottatt av en delegasjon. Dronningen, de umyndige prinsene og kvinnelige medlemmer av hoffet ble mottatt av en annen delegasjon og henvist til plasser i losjen til høyre for kongen (dagens diplomatlosje).

Dronning Maud var første dronning som fikk plass på podiet ved siden av kongen. Da man ikke hadde noen egen dronningstol til edsavleggelsen høsten 1905, ble det lånt inn en stol fra Nationaltheatret til bruk for dronningen. Til åpningen av Stortinget i 1906 ble den ene prinsestolen en dronningstol. Alle stolene fikk det norske riksvåpenet, og en av prinsestolene fikk en lukket dronningkrone.

Etter 1905

Med det nye kongehuset fulgte altså nye skikker. Kongen og dronningen ble mottatt av den samme delegasjonen, og fikk plass ved siden av hverandre på podiet. I unionstiden var skikken at både tronstol og prinsestoler ble satt frem, selv om det var statsministeren som åpnet Stortinget. De tomme stolene sto der som symboler på kongemakten. De første årene etter 1905 var det også vanlig at dronningstolen ble satt frem, selv når dronning Maud ikke var til stede. Tronstolen har alltid vært i bruk av enten kongen eller kronprinsregenten. Dronning Maud deltok i alt fem ganger ved Stortingets åpning, siste gang i 1922. Kronprins Olav deltok som myndig første gang i 1927.

Etter 1927 er det bare få ganger at prinsestolen ikke har vært i bruk. Både Olav og Harald som myndige kronprinser deltok som oftest ved den høytidelige åpningen. Kronprins Haakon ble myndig i 1991, samme år som kong Olav døde. Etter 69 år ble dronningstolen hentet fram igjen for dronning Sonja ved kong Haralds edsavleggelse 21. januar 1991. Og for første gang siden unionstiden var alle tre stolene i bruk samtidig ved den høytidelige åpningen 2. oktober samme år.

(Kilder: Geir Thomas Risåsen, Eystein M. Andersen, Jens Christian Eldal, alle upubliserte notat 2005 i Stortingets arkiv, E.M. Andersen: «Stiftsgården. Det Kongelige Palé i Trondheim.» 2006, Hamars Budstikke Nr. 1 1847, flere årganger Morgenbladet og Stortingsforhandlinger.)