Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet energi. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Roger Hardy/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om atomenergi, energiforsyning, energiøkonomisering, fornybar energi, gasstransport, kraftforsyningsberedskap, kraftpriser, kraftverk, oljeutvinning, Statoil m.m.
Om statsråden vil ta mer politisk kontroll over ressursbruken og ulike avlønningsordninger i Statkraft og sørge for at Statkraft igjen jobber for lave og stabile strømpriser i Norge, ikke bare høyest mulig avkastning.
Om statsråden vil gi signaler om at det er uaktuelt med monstermaster gjennom verdifulle kultur- og naturområder på Vestlandet, og at Vestlandet har minst like stor verdi i møte med slik utbygging som Vestkanten.
Om hvorfor statsråden setter sin lit til internasjonale tek-giganter som Open AI og TikTok i stedet for å etablere demokratiske, nasjonale reguleringer som begrenser kraftforbruket fra datasentre.
Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Ove Trellevik, Margret Hagerup og Kari Sofie Bjørnsen om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring
Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre
Om hva som er grunnen til dagens situasjon med atomavfallet på Kjeller, og hva regjeringen konkret vil gjøre for å sikre forsvarlig lagring og opprydding.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft
Representantforslag fra stortingsrepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om en konsesjonsordning for etablering av datasentre
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken
Om statsråden vil måtte reservere seg mot EUs nye energipakke for å oppfylle Arbeiderpartiets krav om nasjonal kontroll over utenlandskabler.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte
Kan statsråden leggje fram ei oversikt over bompengeprosjekt i Møre og Romsdal per juni 2021, og ei økonomisk oversikt over dei kutta i bompengar som dåverande regjering gjennomførte i perioden 2013–2021 i Møre og Romsdal, og samtidig leggje fram totale bompengar i statsbudsjettet for 2022 og i budsjettet for 2026?
Både statsministeren og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012, og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med full kraft. Det er helt konkrete planer om å gjennomføre den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge – alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer. Det er et voldsomt tall, men det er ca. 17 000 vogntog, for å gjøre litt mer billedlig. Det er store, store mengder. I dag går den ressursen til Sverige og skaper arbeidsplasser og verdiskaping der. Det transporteres fra norske skoger til Sverige, og det er der den store foredlingen skjer. Norge blir en råvareleverandør, og vi får ikke de arbeidsplassene og ringvirkningene som vi ønsker. Statsministeren var i et storslagent møte med Viken Skog og Billerud i 2022. Statsministeren lovpriste initiativet; han sa det var kjempebra, nyskapende, noe av det mest urnorske. Han sa: Her er ressursene, og det vil være veldig trist om disse ressursene ikke blir utnyttet. Dessverre er situasjonen nå, på grunn av langdryghet og veldig streng tolkning av et vanndirektiv, at tillatelsen ennå ikke er blitt gitt. Den ene aktøren, den svenske, har reist. Den norske aktøren er der fortsatt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han fortsatt begeistret for dette prosjektet, og når kommer tillatelsen?
-ekvivalenter. Det slutter heller ikke der, for ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2026 hadde gapet økt til 13,3 millioner tonn, og nå, i RNB, har det økt med ytterligere 500 000 tonn, til 13,8 millioner tonn. På to år har vi gått fra påstander om overoppfylling til kollaps i klimapolitikken. Alt dette skjer samtidig med at Arbeiderpartiet i den samme perioden ikke har fremmet ett eneste nytt tiltak som ikke ble varslet i den klimaplanen Venstres klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram i januar 2021, og som Stortinget sluttet seg til. Ikke bare har Arbeiderpartiet latt være å innføre nye tiltak, de har heller svekket de eksisterende. Den eneste reelle satsingen er kjøp av tvilsomme klimakvoter i Aserbajdsjan og andre tilsvarende land. Resultatet er mindre omstilling i Norge, men mer i utlandet, et mindre konkurransedyktig norsk næringsliv og mindre forutsigbarhet for norske bedrifter. Hva har skjedd med partiet som skulle la klimaet være rammene for all politikk, men som i stedet har latt all annen politikk ramme klimaet? Hvordan synes statsministeren det går med oppfyllelsen av klimamålene han selv har satt?
I spørretimen 13. mai utfordret jeg finansministeren på subsidiering av batterifabrikker. Hans svar var at Fremskrittspartiet var for støtte til batterifabrikker, at Mo i Rana «fikk 205 mill. kr i støtte – 190 av dem av Fremskrittspartiet da de satt i regjering, 14 av Støre-regjeringen» og «Støtten til Morrow i Arendal var også støttet av Fremskrittspartiet». Kan statsråden redegjøre for hvor mye støtte norske statlige virkemiddelaktører har gitt til aktører da Fremskrittspartiet satt i regjering, og hvor mye støtte de har fått etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering?
Kan statsråden redegjøre for regjeringens målsetting om nullutslipp for tunge kjøretøy i 2030, hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og hvilke økonomiske konsekvenser det vil få for transportnæringen?