År 2002 den 21. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
1. I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr.
10 skal § 337 nytt annet ledd lyde:
Offentlig påtale finner
bare sted når allmenne hensyn krever det.
2. I lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling
og registrering av grunneiendom skal § 5-3 annet ledd lyde:
Dersom navnet allerede er i bruk som etternavn og
er beskyttet, kan navnet bare velges dersom eieren dokumenterer
at navnet har gammel, nedarvet tilknytning til eiendommen.
3. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma
og andre forretningskjennetegn skal § 2-2 første
ledd lyde:
Firma for enkeltmannsforetak skal inneholde innehaverens etternavn.
§ 1 Plikt til å ha
navn
Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn
og kan i tillegg ha mellomnavn. Enhver har plikt til å bruke
sitt fornavn og etternavn som personnavn. Ingen kan ta, endre eller
sløyfe navn på annen måte enn etter loven
her.
§ 2 Plikt til å velge
navn for barn
Senest når barnet fyller seks måneder,
skal den eller de som har foreldreansvaret for barnet, sende melding
om hvilket navn barnet skal ha.
Har barnet fylt seks måneder uten at melding er sendt
eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn.
Dette gjelder ikke etternavn som nevnt i § 4 første
ledd nr. 2, og har moren ikke annet etternavn, får barnet
i stedet morens fornavn med ending som viser slektskapet.
§ 3 Frie, beskyttede
og nye etternavn
Navn som flere enn 200 personer her i riket har som etternavn,
kan tas som etternavn av andre uten samtykke fra dem som allerede
har det.
Navn som 200 eller færre personer her i riket
har som etternavn, kan bare tas som etternavn dersom alle som allerede
har det som etternavn, samtykker. For barn under 18 år
gis samtykke av den eller dem som har foreldreansvaret.
Navn som ikke er registrert i Det sentrale folkeregister
som et navn som er i bruk som etternavn her i riket, kan tas som
etternavn. Dette gjelder likevel ikke navn som:
1. er så likt et beskyttet etternavn at
navnene lett kan blandes sammen. Navnet kan likevel tas dersom alle
som har det beskyttede navnet som etternavn, samtykker. Annet ledd
annet punktum gjelder tilsvarende.
2. er identisk eller har likhet som nevnt i nr. 1 med et alminnelig
kjent firma, varemerke eller annet kjennetegn som er vernet her
i riket, med et alminnelig kjent navn på en stiftelse,
forening, institusjon eller lignende eller med et alminnelig kjent kunstnernavn,
og det må antas at berettigede interesser vil lide skade
dersom vedkommende får navnet.
3. er registrert i Det sentrale folkeregister som et navn
som er eller har vært i bruk som fornavn. Navnet kan likevel
tas som etternavn dersom det har opphav eller tradisjon som etternavn
i Norge eller i utlandet eller har tradisjon i en kultur som ikke
skiller mellom fornavn og etternavn.
§ 4 Avledede etternavn
Uavhengig av begrensningene i § 3 kan følgende navn
tas som etternavn:
1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,
oldeforeldrenes, besteforeldrenes eller foreldrenes etternavn eller
mellomnavn. Dette gjelder ikke tidligere navn som er ervervet ved
ekteskap eller samboerskap.
2. en av foreldrenes fornavn med ending som viser slektskapet,
eller når navnet har en tradisjon i en kultur som tillater
det, en av besteforeldrenes fornavn med ending som viser slektskap.
3. navn som er eller har vært en av foreldrenes
eller besteforeldrenes fornavn, når navnet har en tradisjon
i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.
4. navn som er eller har vært ektefellens etternavn eller
mellomnavn, og som ikke er ervervet ved et tidligere ekteskap eller
samboerskap.
5. ektefellens fornavn når navnet har en tradisjon
i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.
6. navn som er en av steforeldrenes eller fosterforeldrenes
etternavn eller mellomnavn, og vedkommende samtykker.
7. etternavn eller mellomnavn som vedkommende har hatt tidligere,
og som ikke er ervervet ved ekteskap eller samboerskap, eller mellomnavn
som vedkommende har.
8. navn på et gårdsbruk som vedkommende
eller en av dennes foreldre eier og har eid i minst 10 år,
eller som vedkommende eller en av foreldrene bruker og har brukt
i minst 20 år eller har brukt i minst 10 år og
har en bruksrett til som er fastsatt for en av foreldrenes eller
vedkommendes livstid. Dette gjelder ikke dersom navnet på gårdsbruket er
valgt etter 1. januar 1947 og strider mot delingsloven § 5-3
annet ledd.
9. etternavn eller mellomnavn som vedkommende for øvrig
har en særlig tilknytning til.
Samboere som har bodd sammen i minst to år eller som
har felles barn, kan velge navn etter første ledd nr. 4
og 5 på samme måte som ektefeller dersom samboeren
samtykker.
Foruten etter adoptivslekten kan den som er adoptert ta
navn etter sin biologiske slekt etter første ledd nr. 1,
2 og 3.
§ 5 Etternavn ved adopsjon
Blir noen som er under 18 år adoptert, får
vedkommende adoptantens etternavn med mindre annet er fastsatt i
forbindelse med adopsjonen. Dette gjelder ikke der den ene ektefellen
adopterer den andres barn.
Når ektefeller sammen adopterer noen som er under
18 år, får adoptivbarnet adoptivmorens etternavn med
mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen. § 2
annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 6 Endringer i samme
etternavn
En endring av stavemåten av et etternavn som bringer
stavemåten nærmere den alminnelige uttalen av
navnet eller nærmere skriftspråket for øvrig,
regnes ikke som å ta et annet navn. Det samme gjelder en endring
av stavemåten til bokstaver som er alminnelig kjent i utlandet.
En endring av et etternavns kjønnsbestemte ending
regnes ikke som å ta et annet navn.
§ 7 Doble etternavn
To navn som kan tas som etternavn, kan tas som et dobbelt
etternavn der de to navnene er satt sammen med bindestrek. I forhold
til §§ 3 og 4 regnes et dobbelt etternavn som
to adskilte etternavn.
§ 8 Fornavn
Som fornavn kan det ikke velges et navn som er registrert
i Det sentrale folkeregister som et navn som er eller har vært
i bruk som etternavn eller mellomnavn. Navnet kan likevel tas som
fornavn dersom det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge
eller i utlandet eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom
fornavn og etternavn.
§ 9 Mellomnavn
Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn.
§ 10 Alminnelige begrensninger
Selv om de øvrige vilkår er oppfylt,
skal en melding om å ta, endre eller sløyfe navn
ikke godtas dersom vedkommendes personnavn ellers kan bli til vesentlig
ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det.
Personer over 18 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn
eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år. Vedkommende
kan likevel innen ti år:
1. ta som etternavn etternavnet til en ektefelle
eller en samboer som vedkommende har bodd sammen med i minst to år
eller har barn sammen med, eller for navn som har en tradisjon i
en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn, ektefellens eller
samboerens fornavn,
2. ta som etternavn et etternavn som vedkommende tidligere
har hatt,
3. ta som etternavn steforeldres, fosterforeldres eller adoptivforeldres
etternavn, og
4. endre fornavnet tilbake til det fornavnet vedkommende
hadde før endringen,
5. ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn
dersom det foreligger særlige grunner.
§ 11 Meldeplikt og
forvaltningsorgan for navnesaker
Den som vil ta, endre eller sløyfe navn, må gi
melding om det til folkeregisteret, som avgjør om meldingen
skal godtas. Meldingen sendes til folkeregisteret for den kommunen
hvor den meldingen gjelder, er registrert bosatt. For enkelte navnesaker
kan departementet bestemme at meldinger skal gis til og behandles
av et annet forvaltningsorgan. Vedtak om å godta eller
nekte å godta en melding kan påklages til fylkesmannen.
Departementet kan gi nærmere regler om bruk av meldingsskjema
og meldingenes innhold og om saksbehandlingen for øvrig.
§ 12 Melding om navn
for barn
Melding om å ta, endre eller sløyfe navn
for noen som ikke har fylt 18 år, skal fremsettes av den
eller de som har foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket i
meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år, må også barnet
selv ha samtykket. Selv om det ikke foreligger samtykke etter første
eller annet punktum, kan meldingen godtas dersom det foreligger
særlig grunn.
§ 13 Søksmål
Er noens rettigheter krenket ved et vedtak som godtar en
melding om å ta, endre eller sløyfe navn, kan
vedkommende gjøre sin rett gjeldende ved søksmål
innen to år etter at vedkommende fikk eller burde skaffet
seg kunnskap om vedtaket. Søksmålet må være
reist innen 10 år etter at vedtaket ble truffet.
§ 14 Hvem loven gjelder
for, utenlandske navneavgjørelser m.m.
Loven gjelder for alle som i Det sentrale folkeregister
er registrert som bosatt her i riket og har til hensikt å bli
boende her varig.
Den som omfattes av første ledd og er utenlandsk statsborger,
kan her i riket inngi melding om å ta, endre eller sløyfe
navn i samsvar med avgjørelse truffet av statsborgerlandets
myndigheter, med mindre annet følger av forskrift etter
tredje ledd.
Kongen kan ved forskrift gi regler om hvilke navnerettsregler
som skal gjelde for utenlandske statsborgere som bor her i riket,
og for norske statsborgere som bor i utlandet, og om beskyttelse
her i riket for etternavn som er i bruk i utlandet.
§ 15 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid
opphører lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn å gjelde.
§ 16 Overgangsregler
Den som ved lovens ikrafttredelse har etternavn som består
av to navn adskilt av mellomrom, kan selv beholde navnet i denne
formen.
Etternavn som ved lovens ikrafttredelse består
av to navn forbundet med bindestrek, anses som et dobbelt etternavn
bestående av to etternavn.
§ 17 Endringer i andre
lover
Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
Berit Brørby |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |