Til Stortinget
Feilernæring, overvekt og konsentrasjonsproblemer som
følge av dårlige matvaner er økende problemer
blant norske barn og unge. Dette vil gi seg utslag i de framtidige
helsestatistikkene ved økende antall mennesker med livsstilsrelaterte
sykdommer. Usunn mat og mangel på fysisk aktivitet er blant
de største truslene mot den fremtidige folkehelsen. Det
må settes i verk effektive tiltak for å snu denne
trenden.
Et sunt skolemåltid er viktig for barn og unges helse
og læring, men det er mange som hopper over dette måltidet
eller spiser usunt. Følgende fakta ble presentert i St.meld.
nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge:
Halvparten av elevene i 1.-4. klasse
og nær 2 av 3 elever i 5.-7. klasse har mindre enn 20 minutters
matpause. På ungdomstrinnet hadde 4 av 10 skoler mindre
enn 20 minutter til matpausen. (Kartlegging fra 2000)
Hver fjerde ungdomsskoleelev har ikke med seg matpakke hjemmefra.
Andelen er høyere enn for få år tilbake.
Vel halvparten av skolene med ungdomstrinn har mattilbud
en eller flere dager i uken. Det har vært en positiv utvikling
på ungdomsskolene siden 1991, da kun 7 pst. hadde et mattilbud
til elevene.
En undersøkelse MMI nylig har gjort for Sosial- og helsedirektoratet
viser at bare halvparten av landets grunnskoler har et tilbud om
frukt og grønt til elevene.
Norske barn og unge har et lavere inntak av frukt og grønnsaker
og et høyere inntak av sukret brus enn tilfellet er i Sverige
og Finland, som har gratis skolemat. Norske tenåringer
får i seg nesten dobbelt så mye sukker som WHO
og norske helsemyndigheter anbefaler som maksimum.
Det er viktig å satse på å bygge gode
kostholdsvaner hos de unge ettersom forskning viser at de kostholdsvanene
en tilegner seg tidlig i livet, tar man i stor grad med seg inn
i voksenlivet. Skolen er en viktig helsefremmende arena i samfunnet,
og barn og unge tilbringer mye tid på skolen. Å satse
på sunn skolemat vil derfor være et godt målrettet
forebyggende folkehelsetiltak.
Dårlige matvaner gjennom barns og unges skoledag skaper
ikke bare problemer for helsen, men gir også dårlige
betingelser for læring. Ernæringseksperter hevder
at det er en nær sammenheng mellom prestasjonsevne, konsentrasjon
og kosthold. Helsedepartementet viser i St.meld. nr. 16 (2002-2003)
Resept for et sunnere Norge, til erfaringer om at sultne skoleelever
er mer urolige og ukonsentrerte, noe som går utover læringsmiljøet
i klassen. Undersøkelser og forsøksprosjekter
viser at skoler som sikrer elevene sunn mat i løpet av
skoledagen opplever større grad av ro og konsentrasjon,
og bedrer dermed betingelsene for godt læringsmiljø.
Med lengre skoledag og økt vekt på fysisk aktivitet
vil skolematen få økt betydning. Skolemåltidet
kan også være et element i arbeidet for å forebygge
problematferd og mobbing, og ha positive pedagogiske og miljømessige
sider.
Barneombudet har gått inn for skolemat, og har fått
støtte fra blant andre professor Kaare Norum som mener
barn må ha et godt måltid midt på dagen
for at konsentrasjonsevnen og evnen til læring opprettholdes.
Norum legger vekt på at ved å innføre
et gratis, sunt og næringsriktig skolemåltid vil
vi ha muligheter til å påvirke folkehelsen på en
måte vi ikke har med dagens matpakkeordning. Barneombudet
mener at myndighetene bør sørge for at alle barn,
uansett sosial tilhørighet og bakgrunn, får det
samme gode tilbudet om mat hver dag.
En rekke land har skolemat. Nedenfor følger informasjon
om ordningen i enkelte land.
I Sverige har de lange tradisjoner når det gjelder å tilby
gratis skolemåltid. Fra og med vårsemesteret 1966
har det hovedsakelig vært kommunene som har finansiert
skolematordningene. Først i 1997 ble det lovfestet at alle
barn som går i den svenske grunnskolen, skal få et
tilbud om gratis skolemat. I praksis innebærer det at kommunene
må betale kostnadene i forbindelse med skolematordningen.
I Sverige er det ca. 290 kommuner. Organiseringen av skolematordningen
varierer fra kommune til kommune. Også internt i kommunen
er det store variasjoner med hensyn til organisering. På noen
skoler foregår produksjonen av mat på skolens
eget kjøkken, mens på andre skoler blir maten
produsert på et sentralt kjøkken for deretter å bli
fraktet til skolen. Siden skolematordningen er et kommunalt anliggende, bidrar
den enkelte kommune i stor grad til å finne løsninger
som kan forsvare kostnadene med ordningen.
I Finland har skoleelever fått gratis skolemat siden
1948. Skolemåltidet er i dag lovfestet i "Lov om grunnleggende
utdanning". Skolemåltidet er altså gratis for
alle elever i grunnskolen (1.-9. klasse). I tillegg er skolemåltidet
gratis for elever som går på gymnas samt for enkelte
elever på yrkesskoler.
På de fleste skoler innebærer det at man får
et varmt måltid hver dag. På en del skoler er
det dessuten vanlig å gi elevene et tilleggsmåltid
hvis skoledagen er lang. De statlige anbefalingene går
ut på at ca. 30 pst. av dagens næringsinntak skal
komme gjennom hovedmåltidet på skolen.
Det er opp til kommunene og skolene å bestemme eksakt
hva som skal inngå i et fullverdig skolemåltid. Imidlertid
benyttes næringstabellene til det finske "statens næringsdelegation"
som grunnlag for å utarbeide et fullverdig måltid.
For elever som er vegetarianere, eller av annen grunn ikke kan spise
maten som blir servert, er det mulighet for å få alternativ mat
som dekker næringsbehovet.
Som oftest er det kommunale kjøkken som lager mat til
skolene. I enkelte tilfeller er det private cateringfirmaer som
organiserer måltidet. Hvilke modeller som benyttes i de
ulike kommunene, varierer blant annet ut ifra kommunens størrelse
og forholdet mellom pris og kvalitet på tjenesten. I siste
ledd er det kommunen som har ansvaret for at elevene får
det de har krav på, mens skolene betraktes som en selvstendig
resultatansvarlig enhet som kjøper måltidsservicen
til selvkostprinsippet.
I USA er det et nasjonalt skolefrokostprogram og skolelunsjprogram
som tilbys i offentlige og "non-profit" private skoler. Programmet
blir administrert av "the Food and Nutrition service" på nasjonalt
nivå. De skolene som velger å være med
i programmet, mottar økonomisk støtte for hvert
måltid de serverer fra "United States Department of Agriculture" (USAD).
Til gjengjeld må de servere frokost og lunsj som følger
føderale retningslinjer, og de må tilby gratis
eller redusert pris til elevene. Elevene må betale for
maten, men prisen er inntektsgradert og de med lavest inntekt får
maten gratis.
Skolefrokost begynte som et pilotprosjekt i 1966 og ble gjort
permanent i 1975. Mer enn 78 000 skoler omfattes av ordningen.
I 2003 deltok 8,4 millioner barn i dette programmet. 6,9 millioner
fikk maten gratis eller til redusert pris. Mer enn 28 millioner elever
i 100 000 skoler omfattes av lunsjprogrammet. Programmet
startet i 1946 og om lag 7 millioner elever var da med i ordningen.
Forslagsstillerne mener at en norsk skolematordning må bygge
videre på gode mattradisjoner i Norge og sikre sunn og
god mat, men at det i stor grad bør være opp til
den enkelte kommune og den enkelte skole hvordan ordningen gjøres
i praksis, for eksempel med hensyn til om og når det skal
serveres varme måltider, hvilken tid på dagen
måltidet skal serveres og organisering i forhold til hvem
og hvor måltidet lages. Forslagsstillerne mener at skolemåltidene
skal være med på å bidra til å styrke
elevenes kunnskap om mat og ernæring.
En ordning med skolemat i alle grunnskoler vil uansett utforming
påføre kommunene økte utgifter, selv
om utgiftene vil variere sterkt ut fra løsninger som blir
valgt mht. omfang av måltidet, lønnskostnader
og investeringskostnader. En undersøkelse fra Norsk Institutt
for landbruksøkonomisk forskning fra 2002 viser at ut fra
de forutsetningene som ble lagt til grunn fra dette institutte,t
vil kostnadene ved innføring av skolematordning ligge på mellom
1 500 til 4 550 kroner årlig. Ser man
på kostnadene forbundet med skolematordningen i Sverige,
varierer disse mellom skoletrinn og skolens lokalisering. Beregninger for
skoleåret 2000/2001 viste at kostnadene var på 4 420
SEK per elev. Dette tilsvarer litt over 23 kroner per dag. Ser man
hele skolematordningen under ett, utgjorde kostnadene ca. 4,6 mrd.
SEK i skoleåret 2000/2001. I Finland viser beregninger
som ble gjort i 2000 at et måltid kostet ca. 15-16 kroner
per dag per elev. Dette tilsvarer ca. 3 000 kroner per år
per elev. Til sammen lå den totale kostnaden for å gi
skoleelever mat på ca. 2,5 mrd. kroner for skoleåret
1998/1999.
Forslagsstillerne mener kommunene må gis økonomisk
kompensasjon for innføring av skolemåltid, og
ber Regjeringen om å komme med en vurdering av finansieringsbehov
og et opplegg for en hensiktsmessig finansiering. Det må understrekes
at det å sikre et sunt kosthold for elevene i
grunnskolen vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt,
både fordi det kan forebygge livsstilssykdommer og gi økt
læring i skolen.
Forslagsstillerne antar det vil være behov for forsøksprosjekter
i forkant av gjennomføring av skolemat som en generell
ordning, og ber om at det gjennomføres forsøksordninger
i alle fylker i 2006.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om å fremme en sak for Stortinget
som sikrer gjennomføring av skolemåltid i grunnskolen,
inkludert oversikt over behov for praktisk tilrettelegging, finansieringsbehovet
for kommunene og en tidsplan for gjennomføring i kommende
stortingsperiode.
24. mai 2005