Mange forbrenningsanlegg gjenvinner avfall til energi.
Flere steder er det planer om etablering av tilsvarende anlegg.
Energien fra anleggene erstatter i de fleste tilfeller energi fra
anlegg som baserer seg på olje som energikilde. Utslippene
av klimagasser blir derfor betydelig redusert.
I forskrift om avgift på sluttbehandling
av avfall § 1 tredje ledd heter det at
"Energianlegg i industrien som benytter avfallsbaserte
brensler i produksjonen, anses som gjenvinningsanlegg som ikke omfattes
av avgiftsplikten."
I § 6 i vedtak om avgift på sluttbehandling
av avfall heter det:
"Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning."
Selv om slike forbrenningsanlegg har en betydelig gjenvinningsgrad
har ikke anleggene fått fritak for hele eller deler av
sluttbehandlingsavgiften.
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) har finanskomiteen
bedt Regjeringen å vurdere hvordan sluttbehandlingsavgiften
kan endres slik at den i større grad enn i dag stimulerer
til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnadene
forbundet med sluttbehandling av avfall for alle anlegg. I St.prp.
nr. 1 (2001-2002) opplyses det om at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake
i 2003-budsjettet med konkrete forslag til endringer.
Sluttbehandlingsavgiften må ha som
hovedformål å få til økt bruk
av avfallsressursene og styre avfallet til materialgjenvinning og
energiutnyttelse. Slik regelverket har blitt tolket av Toll- og
avgiftsdirektoratet fører det til at avfall som ellers
ville blitt gjenvunnet i dag går til deponi.
Det fremmes derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
den i de varslede forslag til endringer av sluttbehandlingsavgiften
legger opp til at avgiften for energianlegg som oppfyller EUs krav
til utslipp, og baserer seg på energigjenvinning av avfall
utformes slik at disse innvilges fritak for grunnavgiften og at
tilleggsavgiften trappes ned i takt med økende energigjenvinningsgrad."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Kari Austerheim Silde og Ingebrigt S. Sørfonn,
fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde,
og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til at dokumentet
ble oversendt finansministeren til uttalelse 7. mars 2002. Hans
svarbrev 14. mars 2002 er vedlagt innstillingen.
Komiteenforeslår at dokumentet vedlegges
protokollen.
Komiteen viser til at sluttbehandlingsavgiften
ble innført 1. januar 1999. Avgiftens hensikt er å prise
miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og stimulere
til avfallsminimering. Avgiften slik den er utformet i dag er at
alt avfall levert til deponi betales med 320 kroner pr. tonn, mens
det for avfall levert til forbrenning betales en grunnavgift på 80
kroner, med en tilleggsavgift etter energiutnyttelsesgrad oppad begrenset
til 240 kroner. Komiteen viser videre til at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) varslet at den vil komme tilbake til
et konkret forslag til omlegging av sluttbehandlingsavgiften i statsbudsjettet
for 2003.
Komiteen ser at dagens avgiftssystem
kan ha svakheter, men understreker at målet med avgiftssystemet
er å stimulere til avfallsminimering, reduksjon i miljøskadelige
utslipp, ombruk og materialgjennvinning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, ønsker
at avgiftssystemet skal opprettholde motivasjonen for å nå disse
målene.
Flertallet støtter ikke
en omlegging av avgiften nå, men vil vurdere hvilke endringer
som skal foretas i sluttbehandlingsavgiften i det ordinære
statsbudsjettet for å gjøre avgiften enda mer
treffsikker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til at dagens avgiftssystem
for energigjenvinning av restavfall er et hinder for etablering
av anlegg som vil være både økonomisk
og miljømessig fornuftige. En omlegging av avgiften i
tråd med forslaget i Dokument nr. 8:68 (2001-2002) vil
også likestille energigjenvinning i kommunale anlegg med
tilsvarende anlegg i industribedrifter, som er fritatt for sluttbehandlingsavgift.Disse medlemmer viser
til at ESA vurderer å åpne sak mot Norge i forhold
til denne forskjellsbehandlingen, og mener at den foreslåtte
endring av avgiftssystemet for energigjenvinning i kommunale
anlegg, vil fjerne grunnlaget for dette. Disse medlemmer viser
til at energigjenvinning av avfall er underlagt konsesjonsbehandling
som sikrer at energigjenvinning ikke undergraver målene
i avfallspolitikken om høy grad av ombruk, materialgjenvinning
og avfallsminimering.
Disse medlemmer mener en omlegging
av avgiftssystemet i tråd med forslaget i Dokument nr. 8:68
(2001-2002) er det som best ivaretar de miljømessige målsettingene
i avfallspolitikken i forhold til sluttbehandling av restavfall.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
det foregår ulike prosjekter der metangass fra fyllinger
brukes til energiutnyttelse. Flertallet ser positivt
på dette, og mener dette er et godt bidrag både
til energiutnyttelse av avfall og til å minske klimagassutslipp.
Komiteen mener at
virkemidlene også bør utformes slik at de inneholder
incitamenter for å etablere anlegg for energiutnyttelse
av metangass fra eksisterende deponier som tilfredsstiller krav
om sigevannsoppsamling og metangassuttak, og derved redusere utslippet
av klimagasser og utnytte mulighetene for energigjenvinning fra
slike etablerte deponier.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:68 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad, Tore Nordtun, Svein Roald Hansen og Asmund Kristoffersen om endringer i sluttbehandlingsavgiften for avfall som brukes til energigjenvinning - vedlegges protokollen.
Jeg viser til forslaget fra representantene
Sylvia Brustad, Tore Nordtun, Svein Roald Hansen og Amund Kristoffersen
om at Regjeringen i det varslede forslaget til endring av sluttbehandlingssavgiften
skal legge opp til at avgiften for energianlegg som oppfyller EUs krav
til utslipp og baserer seg på energigjenvinning av avfall,
utformes slik at disse innvilges fritak for grunnavgiften, og at
tilleggsavgiften trappes ned i takt med økende energigjenvinningsgrad.
Formålet med avgiften på sluttbehandling
av avfall er å prise miljøkostnadene ved sluttbehandling
av avfall og stimulere til avfallsminimering, jf. NOU 1996:9 Grønne
skatter - en poltikk for bedre miljø og sysselsetting og
St. prp. nr. 54 Grønne skatter (1997-98).
For avfall til deponering betales det en fast
avgift på 320 kroner pr. tonn. Avgiften på avfall
levert til forbrenning er utformet med en grunnavgift på 80
kroner pr. tonn og en tilleggsavgift på 240 kroner pr.
tonn. Dagens tilleggsavgift blir redusert etter energiutnyttelsesgrad
i forbrenningsanlegget. En eventuell fjerning av grunnavgiften ville
gi en gjennomsnittlig avgift for forbrenningsanlegg som utgjør
om lag 20 pst. av den opprinnelige avgiften på 320 kroner.
Miljøkostnadene ved forbrenning av avfall er uavhengige
av om energien blir utnyttet eller ikke. En avgift utformet slik
som representantene foreslår, vil være svært
mye lavere enn miljøkostnadene ved forbrenning av avfall
tilsier og vil svekke avgiftens motiv til avfallsreduksjon og materialgjenvinning.
Det følger av forskrift 11. desember
2001 om særavgifter § 3-13-1 nr. 4 at energianlegg
i industrien som benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen,
anses som gjenvinningsanlegg som ikke omfattes av avgiftsplikten.
Ved anvendelsen av denne bestemmelsen baserer avgiftsmyndighetene
seg på uttalelse fra Statens forurensningstilsyn
Det er lagt til grunn at forskriften § 3-13-1
nr. 4 skal tolkes slik at det kreves at energien må utnyttes
i et energianlegg som er integrert i industrivirksomhet eller som
leverer det vesentlige av den produserte energien til industrivirksomhet.
Anlegg som ikke oppfyller dette kravet, vil falle utenfor fritaket,
men vil likevel få redusert tilleggsavgiften etter energiutnyttelsesgrad. Denne
praksisen anses å være i samsvar med Stortingets
vedtak om avgiften, samt gjeldende regelverk og intensjonene bak
dette. Dispensasjonsfullmakten i Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling
av avfall § 6 er dermed ikke anvendelig i disse tilfellene. Fritak
for alle energianlegg må skje ved endring av Stortingets
avgiftsvedtak og forskrift om avgift på sluttbehandling
av avfall, og ikke ved bruk av dispensasjonsfullmakten.
I St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte,- avgifts-
og tollvedtak er det gitt en gjennomgang av hovedkonklusjonene fra
arbeidet med en omlegging av avgiften på sluttbehandling
av avfall. Det er varslet at det vil bli fremmet et konkret forslag
til en omlegging i budsjettet for 2003. Det fremgår bl.a.
av omtalen at dersom det er ønskelig å stimulere
til økt energiutnyttelse i avfallsanleggene, vil det være
mer treffsikkert å innføre et tilskudd pr. produsert
kWh enn å opprettholde dagens differensiering av avgiften.
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) støtter flertallet
i finanskomiteen Regjeringens forslag om å videre utrede
de konklusjonene som ble trukket fram i St. prp. nr. 1 (2001-2002).
Jeg synes det er mest hensiktsmessig å følge den
varslede prosessen fram til budsjettet for 2003. I forbindelse med
den varslede tilleggsmeldingen om klimapolitikken i vår,
vil Regjeringen bl.a. drøfte avgiften på sluttbehandling
av avfall i lys av klimapolitikken. Det vil bli anledning til en
grundig behandling av denne saken i Stortinget i forbindelse med
behandling av budsjettet for 2003.
Oslo, i finanskomiteen, den 30. april 2002
Siv Jensen
leder |
Øystein Djupedal
ordfører |
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær |