-
Dokument nr. 15:1333 (2023-2024)
Innlevert: 22.02.2024
Sendt: 23.02.2024
Besvart: 04.03.2024 av energiminister Terje Aasland
Statnett sjef Hilde Tonne kom nylig med flere uttalelser i politikkens grenseland i en podcast. Hun argumenterte der for at strømstøtten burde fjernes, slik at folk kunne forstå at energi koster, og at man da ville komme til samme konklusjon som svenskene og danskene, hvor sol- og vindkraftutbygging ifølge Tonne er ønsket over alt, for å få ned strømprisene.
Deler statsråden og regjeringen Statnett sjefens tanker om at den norske strømstøtten må avvikles, slik at befolkningen aksepterer landvind, havvind, sol og mer over landet?
-
Dokument nr. 15:1217 (2023-2024)
Innlevert: 11.02.2024
Sendt: 12.02.2024
Besvart: 16.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Google jobber med etablering av et datasenter i Skien med enormt kraftbehov. Planene Google jobber med innebærer et kraftbehov som er dobbelt så stort som både Melkøya LNG og Johan Sverdrup feltet, med vesentlig lavere verdiskapning pr. kwt og absolutt.
Kan statsråden avklare hvilken påvirkning kraftkonsumet vil ha for utvikling av annen næring i prisregionen, samt hvordan strømprisene forventes å påvirkes i årene framover?
-
Dokument nr. 15:1216 (2023-2024)
Innlevert: 11.02.2024
Sendt: 12.02.2024
Besvart: 19.02.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
Regjeringens aversjon mot kjernekraft har siden tiltredelsen kommet tydelig fram. Blant annet i eksklusjonen av kjernekraft for FME forskningsmidler, samt avslaget på kompetanseprosjektet «Nuclear in Norway: Analysis of Requirements» fra Smart Innovation Norway. Blant begrunnelsene for avslaget finner man at søkerne var for pro kjernekraft, og kjernekraftmotstandere ikke var inkludert.
Kan statsråden avklare om de samme kravene gjelder for alle energiprosjekter; sol, vind, hydrogen, etc. og hvilke motkrefter som der er medtatt?
-
Dokument nr. 15:1057 (2023-2024)
Innlevert: 28.01.2024
Sendt: 29.01.2024
Besvart: 01.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Kan statsråden avklare om det er noen hindringer, regulatorisk, lovmessig, nettmessig eller annet som ligger i veien for å gjennomføre et kjernekraftsamarbeid med våre naboland Sverige og Finland, om det vil være mulig å sikre at kraften som produseres fra et samarbeids kjernekraftverk i Sverige eller Finland ville kommet Norge, og ikke kontinentet til gode?
-
Dokument nr. 15:1056 (2023-2024)
Innlevert: 28.01.2024
Sendt: 29.01.2024
Besvart: 01.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Nettleien øker for de fleste strømkunder i Norge. Diverse statlige og private aktører prognostiserer en enorm økning i kraftbehovet framover, og tilsvarende resulterende behov for mer nett. Dette må betales av noen.
Kan statsråden avklare hvor mye det vil koste å oppgradere nettet til å møte kravene for prognostisert kraftbehov i 2030, 2040 og 2050, og hvor mye nettleien vil øke for strømkundene?
-
Dokument nr. 15:910 (2023-2024)
Innlevert: 14.01.2024
Sendt: 15.01.2024
Besvart: 22.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Det har vært en tragisk start på året, med altfor mange drap på kort tid. I enkelte av sakene har politi og domstol vurdert situasjonen til å ikke være alvorlig nok til voldsalarm, i andre tilfeller har politi og domstol ikke tatt tak selv etter gjentatte lovbrudd.
Fører departementet oversikt over feilaktige beslutninger-, løslatelser- og påtaleunnlatelser som senere resulterer i grove lovbrudd som eksempelvis drap, og får det konsekvenser for politi, påtalemyndighet eller domstol hvis man utøver slett dømmekraft gjentatte ganger?
-
Dokument nr. 15:899 (2023-2024)
Innlevert: 12.01.2024
Sendt: 15.01.2024
Besvart: 22.01.2024 av energiminister Terje Aasland
Tidligere statsråd Ola Borten Moe lufter spennende tanker om kjernekraftsamarbeid med Sverige i samme ånd som vannkraftsamarbeidet mellom landene på 1950-tallet.
Kan statsråden avklare om det er noen hindringer, regulatorisk, lovmessig, nettmessig eller annet som ligger i veien for å gjennomføre et slikt samarbeid, om det vil være mulig å sikre at kraften som produseres fra "Norges" kjernekraftverk i Sverige kommer Norge, og ikke kontinentet til gode, og om regjeringen deler disse spennende tankene om samarbeid?
-
Dokument nr. 15:854 (2023-2024)
Innlevert: 07.01.2024
Sendt: 08.01.2024
Besvart: 15.01.2024 av energiminister Terje Aasland
De statlige kraftselselskapene Statnett og Statkraft har hatt en stor økning i antall ansatte de siste årene.
Kan statsråden avklare hvor mange som er ansatt i begge selskaper de siste 10 år, hvor mange av disse som har kommet med elkraftutdanning, det totale antallet ansatte og andelen ansatte i selskapene med elkraftgrad?
-
Dokument nr. 15:852 (2023-2024)
Innlevert: 07.01.2024
Sendt: 08.01.2024
Rette vedkommende: Energiministeren
Besvart: 12.01.2024 av energiminister Terje Aasland
Mer kraft, mer nett, og mer ENERGIEFFEKTIVISERING gjentas det fra regjeringens statsråder hyppig. Samtidig så sender Norge og motparter mer enn 43 TWH fram og tilbake via kabler på havbunnen. Mellom Norge og England, Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og Finland.
Kan statsråden avklare hvor mange TWH overføringstap som finner sted fra den totale eksporten og importen, og hvor mange husstander som gjennomfører normale ENØK tiltak i Norge dette tilsvarer?
-
Dokument nr. 15:804 (2023-2024)
Innlevert: 31.12.2023
Sendt: 02.01.2024
Besvart: 08.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Før jul kunne man lese man i Sandefjords blad og Nettavisen om en 15 åring som hadde blitt ranet gjentatte ganger av jevnaldrende. I etterkant av anmeldelsene og avhørene opplevde gutten og familien at de eneste som har opplevd konsekvenser, er den som er blitt ranet. Besøksforbud og voldsalarm brytes av ungdomsranerne uten konsekvenser.
Er det fritt fram å rane og bedrive kriminalitet for unge lovbrytere i dagens Norge, eller kommer regjeringen med tiltak og konsekvenser som fjerner lovbrytere og ivaretar ofre snarlig?
-
Dokument nr. 15:781 (2023-2024)
Innlevert: 21.12.2023
Sendt: 22.12.2023
Besvart på vegne av: Olje- og energiministeren
Besvart: 08.01.2024 av energiminister Terje Aasland
Store utfordringer med reservedeler til Sikorsky helikoptre gjør at helikopterselskapene CHC og Bristow tvinges til å sette helikoptre på bakken i over et år. Noen helikoptre må kanskje brukes som delehelikoptre, for å holde andre helikoptre i luften. Situasjonen forventes å forverres neste år, med mer trafikkforstyrrelser og begrenset kapasitet offshore.
Er regjeringen orientert om situasjonen, hvilke løsninger jobbes det med, og hvordan vil denne situasjonen påvirke vanlig drift, vedlikehold og utvikling på sokkelen framover?
-
Dokument nr. 15:735 (2023-2024)
Innlevert: 17.12.2023
Sendt: 18.12.2023
Besvart: 20.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Kjernekraft er blitt avfeid av regjeringen både på bakgrunn av 50 år gamle vedtak fra 70-tallet, men også med henvisning til nye analyser og rapporter fra byråer og aktører hvor det hevdes at kjernekraft er kostbart og for langt fram. Regjeringens egne oppnevnte utvalg har ikke engang vurdert kjernekraft for norsk energiproduksjon.
Kan statsråden avklare om kjernekraftmotstanden i regjeringen stammer fra 50 år gamle vedtak, dagens rapporter fra lobbyorganisasjoner, den politiske kapitalen investert i havvind eller annet?
-
Dokument nr. 15:703 (2023-2024)
Innlevert: 14.12.2023
Sendt: 14.12.2023
Besvart: 21.12.2023 av utenriksminister Espen Barth Eide
Tidligere klimaminister Barth Eide hadde en sentral rolle i klimatoppmøtet COP28 i Dubai, hvor hundretusen verdenstopper hadde flydd inn i privatfly for å redde kloden. Ifølge media kjempet Norge og Barth Eide for å få vedtatt at fossil energi "MÅ fases ut", og var også hjernen bak det som ble vedtatt tilslutt om "overgang bort fra fossil".
Hvilke fullmakter ligger bak Barth Eides jobbing med å stenge ned norsk olje og gass - landets viktigste næring, hvor fort planlegger regjeringen å stenge ned næringen, og hva vil dette koste?
-
Dokument nr. 15:654 (2023-2024)
Innlevert: 10.12.2023
Sendt: 11.12.2023
Besvart: 18.12.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Riksrevisjonen retter sterk kritikk mot Forsvarsdepartementet: "Forsvarsdepartementet har gjort for lite, for sent ved innfasingen av de nye kampflyene F-35. Målet om full operativ evne i 2025 kommer ikke til å nås og budsjetteringen har vært urealistisk."
Vil regjeringen stoppe opp og reversere prosessen med flytting av Luftforsvarets Skolesenter Kjevik slik at man får kjapt bygget opp igjen utdanningsfunksjonen på Kjevik og raskest mulig økt den operative evnen til flyvåpenet, og slik også redusert investeringsbehovet i ny EBA?
-
Dokument nr. 15:646 (2023-2024)
Innlevert: 08.12.2023
Sendt: 08.12.2023
Besvart: 15.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
I månedsskiftet mars/april 2022 innførte Statnett og tilsvarende TSOer i Norden sumrestriksjoner/dynamisk snittbegrensing, hvor kraften kan sendes mot prissignaler for å utnytte nettet bedre.
Kan statsråden fortelle etter hvilke parametere dette styres etter, hvor mye kraft som er blitt importert/eksport via sumrestriksjoner siden det ble innført, og hvor store inntekter/utgifter de respektive land har hatt på denne ordningen siden innførselen?
-
Dokument nr. 15:592 (2023-2024)
Innlevert: 03.12.2023
Sendt: 04.12.2023
Besvart: 08.12.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Klimatoppmøtet foregår i Dubai i disse dager. Dit skal verdens ledere møtes for å vedta klimapolitikk og tiltak for det grønne skiftet. I Norge, vårt kalde, langstrakte, kuperte og mørke land, hvor vinter og fjell gjør operasjoner ekstra energikrevende, vurderer regjeringen forbud mot salg av anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2035.
Kan statsråden avklare om nullutslipp kommer til å settes foran sikkerhet, framkommelighet og åpne ferdselsårer i hele vinter Norge, og hva regjeringen baserer realismen i forbud fra 2035 på?
-
Dokument nr. 15:540 (2023-2024)
Innlevert: 27.11.2023
Sendt: 28.11.2023
Besvart: 08.12.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre
Regjeringsmedlemmer sier de opplever positivitet og optimisme når de møter næringslivet. Slik er ikke realiteten på Sørlandet, og regjeringen inviteres herved til regionen for å få hele bildet presentert. Bedrifter og industri legges ned, mens andre viktige hjørnesteinsbedrifter teller på knappene om de kan fortsette. Alcoa, Glencore og mange flere selskaper ønsker regjeringen velkommen for møter.
Vil næringsministeren ta industrien på alvor og prioritere å komme til Sørlandet for å møte selskapene som har utfordringer, før jul?
-
Dokument nr. 15:488 (2023-2024)
Innlevert: 19.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Besvart: 27.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Sørlandet har i November opplevd store nedbørsmengder og flom, men strømprisene har steget og tidvis vært særs høye i November. På spørsmål om hva som styrer strømprisene i NO2, selv med mye nedbør og høy fyllingsgrad, svarer en analytiker at utenlandskablene ut fra NO2 gjør at NO2 er mer påvirket av prisnivået i Europa, enn av fyllingsgraden i eget land.
Kan statsråden avklare om denne tolkningen deles, og om det er riktig å si at NO2 styres av europeiske priser ikke innenlandske, og dermed er prisgitt Europas utvikling?
-
Dokument nr. 15:487 (2023-2024)
Innlevert: 19.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Besvart: 24.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Statsråden har til media, til strømopprøret fra NO2 og til meg i spørretimen 15. november vært uenig med påstanden om vedvarende høyere strømpriser i NO2 de siste 6 måneder. Statistikk viser at påstanden stemmer historisk og prognoser viser lik situasjon framover.
Vil statsråden korrigere tidligere uttalelser vedrørende høyere NO2 strømpriser, og vil regjeringen komme med tiltak for å redusere konkurranseulempen for næringslivet hvis det blir vedvarende høyere strømpriser og resulterende høyere nettleie for NO2 også framover?
-
Dokument nr. 15:416 (2023-2024)
Innlevert: 12.11.2023
Sendt: 13.11.2023
Besvart: 21.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Strømprisene i prisregion NO2 har vært høyere enn naboregionene NO1 og NO5 de siste 6 månedene. Mens prisene i NO1 og NO5 tidvis har gått mot 0, og divergert fra NO2, så har NO2 holdt seg vedvarende høyere. Prisene har tidvis blitt likere, men det skjer når prisene er slik de er denne helgen, altså skyhøye.
Kan statsråden forklare hvorfor NO2 ikke får lave gjennomsnittspriser, som NO1 og NO5, men derimot vedvarende høyere priser, og om regjeringen planlegger å gjøre noe med denne store og uakseptable prisforskjellen?