Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:646 (2023-2024)
Innlevert: 08.12.2023
Sendt: 08.12.2023
Besvart: 15.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I månedsskiftet mars/april 2022 innførte Statnett og tilsvarende TSOer i Norden sumrestriksjoner/dynamisk snittbegrensing, hvor kraften kan sendes mot prissignaler for å utnytte nettet bedre.
Kan statsråden fortelle etter hvilke parametere dette styres etter, hvor mye kraft som er blitt importert/eksport via sumrestriksjoner siden det ble innført, og hvor store inntekter/utgifter de respektive land har hatt på denne ordningen siden innførselen?

Begrunnelse

Systemoperatørene i Europa har utviklet en mer avansert måte å fortelle markedet og markedsalgoritmen om kapasiteten i nettet. Dette kalles flytbasert markedskopling (FB) Flytbasert markedskobling er enda ikke gjennomført i Norden. I mellomtiden er det innført en sumrestriksjon mellom budområdene NO1, DK1 og SE3. I mars 2022 ble det innført sumrestriksjon på budområdegrensen SE3 til NO1 og DK1. Uten politisk behandling, i alle fall ikke på Stortinget.
Det betyr at hvis kraftprisene i Danmark er eksempelvis 2 kroner, mens de er 1,5 i Norge og 1 krone i Sverige, så kan kraften allikevel gå fra Norge, via Sverige, til Danmark, altså mot prissignalene som markedet opererer etter.
Et transittland - som Sverige da blir, kan da få rimelig kraft fra Norge, transportere det til Danmark og tjene på dette. Mens et land som Norge kan oppleve et Statnett som kjøper kraften dyrt i Norge, selger den til lavere pris til Svenske Kraftnæt, som igjen selger det dyrere til Danske Energinet. Norske skattebetaler vil da i et slikt scenario være de som tar regningen for at Norge sender kraft til Danmark, via Sverige. Det er interessant å få belyst kostnads og inntektsbilde rundt denne ordningen.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Formålet med innføring av ordningen med sumrestriksjoner er å utnytte begrenset eksportkapasitet ut av det svenske budområdet SE3 (Stockholm) på en bedre måte. Tidligere har den svenske systemoperatøren Svenska kraftnät håndtert interne nettproblemer ved å betydelig begrense eksportkapasiteten ut av SE3 til NO1 i Norge og DK1 i Danmark. I situasjonen med lav magasinfylling i Norge i 2021/2022 var begrenset importmulighet fra Sverige en bekymring. Svenska Kraftnät innførte derfor i samarbeid med Statnett og den danske systemoperatøren Energinet i 2022 en sumrestriksjon for overføringskapasitet fra SE3.
Den europeiske markedsalgoritmen optimaliserer kraftflyten i Europa ved at det overføres kraft fra områder med lav pris til områder med høy pris, og på den måten utnyttes de billigste energiressursene. Den aktuelle sumrestriksjonen gjør det mulig å se budområdegrensene Sverige-Danmark og Sverige-Norge i sammenheng, og dermed overføre mer kraft ut av SE3. Om den økte kapasiteten gir økt flyt til Norge eller Danmark avhenger av de relative prisforskjellene time for time. Dersom det er størst prisforskjell til Norge vil markedsalgoritmen gi hele kapasiteten til Norge, og motsatt hvis det er høyest prisforskjell mot Danmark.
Sumrestriksjonen har gitt økt importmulighet i situasjoner med høye priser i Norge. Dette er viktig i et forsyningssikkerhetsperspektiv, og var særlig viktig i 2022 med lav magasinfylling i Norge. Beregninger gjort av Statnett viser at det i perioden fra april 2022 til november 2023 ble importert 7,7 TWh og eksportert 3,2 TWh fra NO1 til SE3. Det er estimert at dette har gitt en import som er 842 GWh høyere enn hva som ville vært tilfelle uten sumrestriksjonen.
Økt kraftutveksling som følge av sumrestriksjonen har gitt høyere flaskehalsinntekter til Statnett, Svenska kraftnät og Energinet, og bidratt til å utjevne prisforskjellene mellom landene. Innføringen av sumrestriksjoner har bidratt til at prisene i Norge har vært lavere enn de ellers ville vært.
Nord Pool AS har på oppdrag fra Svenska kraftnät gjennomført en simulering av markedsresultatet med og uten sumrestriksjonen for april 2022 til mars 2023 for å se på hvordan det har påvirket flaskehalsinntekter og produsent- og konsumentoverskudd i Norden. Fordelingen av nytten varierer over året, men i sum anslås det at Norge har hatt en merverdi på ca. 50 mill. euro, Sverige på ca. 70 mill. euro og Danmark på ca. 75 mill. euro. Totalt er økt nytte for de tre landene på om lag 200 mill. euro.
Jeg er glad for at de nordiske systemoperatørene arbeider sammen for å finne gode løsninger for vårt felles nordiske kraftmarked.