Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 31. januar med spørsmål om Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementets
tilskuddsforvaltning. I brevet stilles det også spørsmål om tilskudd
departementet har gitt til organisasjonen Jenteforsvaret, for gjennomføring
av et prøveprosjekt i feministisk selvforsvar, og til et samarbeidsprosjekt mellom
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH
Trøndelag, til forebygging av seksuell trakassering og seksuelle
overgrep.
Nedenfor redegjør jeg for departementets behandling
av denne saken. Gjennomgangen viser at prosessen i departementet,
i forkant av tildelingen av tilskuddene, ikke ivaretok kravene i
økonomiregelverket i tilstrekkelig grad. Bekjentgjøringen av tilskuddet
skjedde på en slik måte at potensielle søkere ikke var kjent med
muligheten for å søke tilskudd. Jeg ser at dette burde vært håndtert
annerledes, særlig sett i lys av at den ene av tilskuddsmottakerne,
Jenteforsvaret, var en undergruppe av Sosialistisk ungdom (SU) på
søkertidspunktet . I en slik situasjon burde departementet vært
ekstra påpasselig med å sikre en prosess i tråd med regelverket.
1. Hvilke retningslinjer
følger departementet generelt i forbindelse med tildeling av midler
fra ulike tilskuddsordninger administrert av Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet?
Foruten bestemmelsene i økonomiregelverket for
staten benytter departementet i sin tilskuddsforvaltning Finansdepartementets
retningslinjer ˮOm etablering og forvaltning av tilskuddsordninger
i statenˮ, siste utgave fra 2008 og Direktoratet for økonomistyrings
ˮSjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningenˮ, utgitt
i 2010. Begge disse dokumentene finnes i elektronisk utgave på Direktoratet
for økonomistyrings (DFØs) hjemmeside: www.dfo.no.
I tillegg har departementet utarbeidet dokumentet
ˮSupplement til de sentrale veilederne for
tilskuddsforvaltning i BLDˮ i 2009. Dokumentet følger som
vedlegg 1 til dette brev.
Når bruk av midler defineres som tilskudd til
organisasjoner (ikke anbudsinnbydelse), er det ulike former for
krav til saksbehandling. Noen tilskudd organiseres som ordninger
med egne rundskriv (krav til organisasjoner som søker, kriterier
for tildeling, kontroll m.v.), andre kunngjøres slik at potensielle
søkere blir informert, og noen tildeles etter direkte kontakt med
organisasjoner som kan sies å oppfylle formålet for tilskuddet gitt
at departementet har en god oversikt over mulige, kompetente mottakere
og gode rutiner som sikrer tilfang av aktuelle søkere.
For å kunne gi en helhetlig framstilling av
bakgrunnen for saken har jeg valgt å besvare spørsmål
2, 3 og 4 samlet. Dette gjelder altså spørsmålene:
2. På hvilken måte ble
tilskuddsordningen for selvforsvarskurs for jenter bekjentgjort
eller utlyst?
3. Dersom ordningen ikke
ble bekjentgjort eller utlyst, hva er hjemmelen for at slike tilskuddsordninger
ikke skal utlyses og hvordan ivaretok departementet hensynet til
likebehandling, etterrettelighet og god forvaltningsskikk ved tildelingen?
4. Det er opplyst at departementet
selv kontaktet to konkrete "miljøer" hvorav det ene var en del av
Sosialistisk Venstrepartis ungdomsorganisasjon og den andre var
LLH Trondheim, hvor sentrale medlemmer av SU/SV var styrerepresentanter.
Hva var utvelgelseskriteriene som ble lagt til grunn av departementet ved
utvelgelsen av disse to "miljøene"?
Jeg vil i det følgende gjennomgå saken kronologisk.
Høsten 2009 tok SU kontakt med departementet med
oppfordring til meg om å arbeide for å få forsøk med feministisk
selvforsvar inn i skolen.
SU tok på nytt kontakt med departementet våren 2010.
I denne sammenheng ble det redegjort for SU sin erfaring med kurs
i grensesetting og selvforsvar for jenter. Henvendelsen inneholdt
en forespørsel om muligheten til å få finansiert et prosjekt der
formålet var å øke utbredelsen av slike kurs og å utdanne flere instruktører
til kursene.
Henvendelsen ble fulgt opp gjennom en prosess
i departementet. Dette ledet fram til en beslutning om å foreslå
et prosjekt i statsbudsjettet for 2011. I Prop. 1 S (2010–2011)
for BLD er det i omtalen av strategier og tiltak (side 86) redegjort
for at:
ˮDet skal etablerast eit prosjekt for å utvikle sjølforsvarskurs
for jenter og tilby dette for vidaregåande skolar. Målet med kursa
skal vere å lære jenter korleis dei kan reagere på og setje grenser
mot ulike typer diskriminering, mellom anna mot usynleggjering,
latterleggjering og seksuell trakassering.ˮ
Det planlagte prosjektet var også omtalt i informasjonsopplegget
rundt framleggingen av statsbudsjettet for 2011. Det ble flere presseoppslag
om saken.
Av Prop. 1 S (2010–2011) framgår at midler til gjennomføring
av handlingsplanen for likestilling mellom kjønnene er avsatt under
kap. 846 post 21, herunder midler til selvforsvarsprosjektet. Gjennomføring
av tiltak i handlingsplanen lå således til grunn for Stortingets
budsjettvedtak for 2011. Prosjektet ble inkludert som et av tiltakene
i handlingsplanen.
På bakgrunn av et nytt initiativ fra SU, høsten 2010,
ble det avholdt et møte mellom SU og embedsverket i departementet.
Møtet ble avholdt i desember 2010. På møtet informerte SU om sin
kompetanse og erfaringer med selvforsvarskurs for jenter.
Omtalen i budsjettproposisjonen for 2011 dannet grunnlaget
for departementets videre arbeid. På grunn av at det omtalte prosjektet
skulle rette seg mot videregående skoler tok departementet i begynnelsen av
2011 kontakt med utdanningsmyndighetene for avklaring av deres eventuelle
rolle. Det ble avklart at utdanningsmyndighetene ikke skulle involveres
direkte i prosjektet.
I april og mai 2011 arbeidet departementet med konkret
anbudsutlysning av midlene. Dette arbeidet ble forsinket. Først
i september ble det endelig besluttet, som jeg viser til nedenfor,
at midlene til tiltaket skulle gis som tilskudd til organisasjoner
med kompetanse på feltet. Departementet la vekt på å få nyttet midlene
i 2011 i tråd med Stortingets forutsetninger.
I august 2011 mottok departementet en ny henvendelse
fra SU. I henvendelsen nevnes det kort at SU arbeider med et prosjekt
om feministisk selvforsvar i skolen og planlegger opprettelse av
en egen organisasjon: ˮJenteforsvaretˮ. Det ble vist til møtet med
departementet i desember 2010 og spurt om status for saken.
Det ble arbeidet videre med planleggingen av
det varslede prosjektet innenfor rammen av arbeidet med regjeringens
handlingsplan for likestilling: Likestilling
2014. Utvikling av kurs om grensesetting, kjønn, kropp og
seksualitet for jenter og gutter i videregående skole ble, som nevnt
ovenfor, formulert som eget tiltak i handlingsplanen.
I forbindelse med arbeidet med handlingsplanen i
september 2011 vurderte departementet at tiltaket innrettet mot
å utvikle kurs og vinne erfaring med gjennomføring av disse, best
kunne ivaretas ved å gi engangstilskudd til organisasjoner. Den
aktuelle målgruppen var organisasjoner som kunne dokumentere solid
erfaring og kompetanse på området. Det var aldri intensjonen å etablere
og ble heller aldri etablert noen egen tilskuddsordning for selvforsvarskurs. Midlene
ble imidlertid ikke kunngjort, slik at flere potensielle søkere
kunne få mulighet til å søke. Jeg ser i ettertid at vi ikke har
oppfylt kravet i økonomiregelverket om at et tilskudd som hovedregel
bør utlyses. Det beklager jeg.
Mens departementet arbeidet med sluttføringen av
handlingsplanen, sendte samarbeidsprosjektet i Sør-Trøndelag inn
generell informasjon om sine erfaringer og skisser til et mulig
prosjekt. Man besluttet å undersøke nærmere om det kunne være aktuelt
for dette miljøet å søke tilskudd for utvikling og utprøving av
kurs.
Departementet kontaktet samarbeidsprosjektet og
mottok formell søknad 10. oktober. Søknaden følger som vedlegg 2.
I begynnelsen av oktober 2011 mottok departementet
også en telefonisk henvendelse fra SU. Departementet ble forespurt
om det var mulig å søke tilskudd til prosjektet ˮFeministisk sjølforsvar
i skolenˮ. Det ble åpnet for å vurdere en søknad. 14. oktober mottok
departementet søknad fra Jenteforsvaret, som på dette tidspunktet
er en undergruppe av SU. Søknaden følger som vedlegg 3.
I arbeidet med å forberede tildelingen så departementet
at det kunne være grunner for å gi tilskudd til kun den ene av de
to søkerne, fordi det kunne oppfattes negativt at den ene hadde
sitt utgangspunkt i SU. Etter en samlet vurdering kom man allikevel
til at begge søknader burde innvilges, fordi deres samlede erfaringer
og kunnskap var i tråd med formålet beskrevet i budsjettproposisjonen.
De to søknadene hadde en forskjellig tilnærming til hvordan de aktuelle
kursene skulle utvikles og utprøves, og ville dermed utfylle hverandre
og gi solid kompetanse for hvordan videre arbeid på området kunne
utvikles.
5. Hva er årsaken til at
organisasjonen "KIK — selvforsvar og grensesetting" og andre organisasjoner
med kompetanse innenfor kvinner og selvforsvar ikke ble kontaktet
av departementet i forbindelse med tildelingen avmidler, til tross
for at departementet bl.a. var gjort kjent med den kompetansen KIK
har?
Departementet kan ikke se å ha mottatt noen
henvendelse fra organisasjonen KIK. KIK kan heller ikke bekrefte
at en slik henvendelse er sendt, jfr. e-post av 27. januar 2012
(vedlegg 4).
Av søknaden fra Samarbeidsprosjektet i Sør-Trøndelag
framgår det at KIK vil være en av bidragsyterne inn i prosjektet.
I søknaden fra Jenteforsvaret framgår det at man vil opprette kontakt
med og dra erfaringer fra relevante organisasjoner og nettverk, som
Krisesentersekretariatet og KIK.
Selv om KIK er eksplisitt nevnt som bidragsyter i
de to ovennevnte prosjektsøknadene, burde organisasjonen ha fått
mulighet til å utforme en egen søknad om tilskudd.
Det finnes flere aktører, bl.a. en rekke kampsportklubber
som tilbyr rene selvforsvarskurs. Det er ikke like åpenbart at disse
burde hatt muligheten til å søke tilskudd. Målet for kursene departementet
ønsket å prøve ut var som tidligere nevnt, bredere. Kursene skulle
omhandle både grensesetting, kjønn, kropp og seksualitet.
6. Har statsråden eller
noen i politisk ledelse i departementet vært i kontakt med noen
av søkerorganisasjonene eller sentrale tillitsvalgte i disse og
informert om ordningen i forkant av at søknader ble innlevert?
Jeg har ikke informert noen av søkerorganisasjonene
eller sentrale tillitsvalgte i disse, om tilskuddet, i forkant av
at søknader ble innlevert.
Som del av vårt arbeid, både partipolitisk og
som politisk ledelse i BLD, har jeg og mine politiske medarbeidere
kontakt med sentrale tillitsvalgte i SU.
Som svar på spørsmålene 2 til 4 har jeg redegjort for
kontakten som har vært mellom departementet og de aktuelle organisasjonene.
Politisk rådgiver Line Gaare Paulsen mottok den første henvendelsen
fra SU høsten 2009. Statssekretær Westhrin mottok henvendelse fra
SU våren 2010. Statssekretær Bergstø fikk henvendelser fra SU i
august og desember 2011. Hun fikk i tillegg oversendt en generell
orientering om samarbeidsprosjektet i Sør-Trøndelag i september
2011. Ingen i politisk ledelse har tatt kontakt med organisasjonene
for å informere om det aktuelle engangstilskuddet i forkant av at
søknader ble innlevert.
7. Statssekretær Henriette
Westhrin sa til VG nett 26. januar følgende: "Dette har vært en
normal prosess for tildeling av denne type midler, som er omtalt i
statsbudsjettet for 2011." Kan statsråden bekrefte at det er normal
prosess for tildeling av tilskudd til organisasjoner at det ikke
legges opp til offentlighet rundt mulighetene for tildeling av offentlige
midler til bestemte formål?
Jeg har ovenfor redegjort for prosessen rundt
tildelingen av tilskudd til de aktuelle organisasjonene, om kravene
i økonomiregelverket samt de ulike typer tilskudd. På tildelingstidspunktet
var Jenteforsvaret organisert som eget rettsubjekt, med egne vedtekter, styre
osv, og registrert i Brønnøysund.
Som jeg allerede har nevnt, viser gjennomgangen at
kravene i økonomiregelverket ikke ble godt nok ivaretatt. Potensielle
søkerorganisasjoner var ikke godt nok gjort kjent med muligheten
for å søke tilskudd. Dette burde vært håndtert annerledes.
Jeg vil sørge for at vi gjennomgår og kvalitetssikrer
våre interne rutiner i denne type prosesser.
Jeg ser også at midlene som er tildelt de to
organisasjonene, burde vært flyttet fra post 21 til post 70, slik
at postbruken ville vært i samsvar med bevilgningsreglementet.
8. Hvilke mål er satt for
prosjektene og mottakerne av den offentlige støtten i denne konkrete
saken og hvordan skal det rapporteres på målene?
Tilskuddsbrevene fra departementet til de to
organisasjonene følger som vedlegg 5 og 6. Mål og rapporteringskrav
framgår av disse brevene. Målene for prosjektene er utdypet i prosjektsøknadene
(vedlegg 2 og 3).