Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden fremmet 5. oktober 2012 følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i lov om rett til innsyn i dokument
i offentleg verksemd (offentleglova)
I
I lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
(offentleglova) gjøres følgende endring:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Med mindre eit saksdokument, journalar og liknande
inneheld opplysningar som er forbode å gje innsyn i, har eit organ
ikkje høve til å klassifisera eit dokument eller ei opplysning som
unntatt frå innsyn før dei har motteke eit innsynskrav.
II
Denne lov trer i kraft straks.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Elizabeth Skogrand, fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, mener
offentlighet fra forvaltningen er svært avgjørende i et åpent og demokratisk
samfunn, hvor borgernes mulighet til å sette seg inn i forvaltningens
vedtak og praksis er viktig, slik at landets innbyggere lett kan orientere
seg om sine rettigheter og kontrollere om forvaltningen behandler
like saker likt og om det skjer forskjellsbehandling i utøvelsen
av forvaltningens praksis.
Komiteen mener det er avgjørende
at forvaltningen praktiserer såkalt meroffentlighet ved at dokumenter
kun i særskilte tilfeller holdes unntatt offentlighet. En utstrakt
bruk av offentlighet vil gjøre det enklere for borgerne raskt å
kunne sette seg inn i aktuelle dokumenter, og det vil også lette
pressens mulighet til å gjennomføre kontroll med forvaltningens
praksis. Dette vil også kunne lette forvaltningens arbeid ved at
eksterne, med dagens teknologiske hverdag, selv kan finne frem til
relevante dokumenter og forvaltningspraksis uten å ta kontakt med
forvaltningen for å finne frem til de aktuelle dokumenter.
Komiteen mener også det er avgjørende
at forvaltningen praktiserer såkalt meroffentlighet lojalt i samsvar
med Stortingets forutsetninger. Med meroffentlighet menes at det
gis innsyn selv om forvaltningen har adgang til å unnta dokumentet
fra offentlighet. I Innst.O. nr. 41 (2005–2006) fra justiskomiteen
om den nye offentlighetsloven side 11 er det understreket at «det
er meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert og at det
selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller
der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn». Komiteen vil
vise til at formålet med offentlighet i norsk forvaltning er å legge
til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig for
slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske
deltakelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det
offentlige og kontrollen fra allmennheten, slik som beskrevet i
offentlighetslovens formålsparagraf.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
legger vekt på disse prinsipper i sitt forslag og fremholder videre
at vi har få krav om såkalt «aktiv offentlighet», dvs. at forvaltningen
av eget tiltak plikter å legge ut offentlige dokumenter på nett. Forslagsstillerne
påpeker at enkelte kommuner utviser god forvaltningsskikk ved å
praktisere aktiv offentlighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at lovgiver ved vedtakelsen
av offentlighetsloven har lagt til grunn et meroffentlighetsprinsipp
som innebærer at det kun er i særskilte tilfeller at dokumenter
skal unntas offentlighet og da hovedsakelig der hvor det er bestemt
ved lov. I øvrige tilfeller er det disse medlemmers mening
at offentlighet skal praktiseres.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne legger vekt på disse prinsipper i sitt forslag
og er videre av den oppfatning at forvaltningen i hovedsak forvalter
prinsippene etter forvaltningsloven godt og at aktiv offentlighet
i hovedsak forvaltes av mange kommuner. Videre hevder forslagsstillerne
at flere dokumenter enn det er grunnlag for, blir unntatt offentlighet,
at i mange tilfeller blir dokumenter unntatt offentlighet for «sikkerhets
skyld» og at offentlighet blir vurdert først etter at en innsynsbegjæring
er innkommet.
Disse medlemmer slutter seg til
forslagsstillernes vurdering av hvordan offentlighetsloven blir
praktisert og mener at man i de senere årene har sett en uheldig
utvikling mot at flere dokumenter enn tidligere blir unntatt offentlighet. Dette
er også inntrykket etter de henvendelser som medlemmer av disse
medlemmer får fra borgere som har blitt nektet innsyn i
offentlige dokumenter. Disse medlemmer mener at en slik
utvikling er svært uheldig og kun fører til mistanke mot forvaltningen
om at man forsøker å holde informasjon skjult. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det i mange tilfeller også skjer feilgradering
av dokumenter, noe som kan ha grunnlag i at opplæringen av tjenestemenn
ikke har vært god nok. Forslagsstillerne foreslår, for i fremtiden
å sikre at offentlighetsloven praktiseres etter intensjonene, at
lovens hovedregel strammes inn noe for å hindre en praksis som er
i strid med Stortingets intensjoner. Disse medlemmer er
enige i dette og mener at en innstramming av lovens hovedregel vil gi
forvaltningen et bedre regelverk å forholde seg til.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om endring i lov om rett til innsyn i dokument
i offentleg verksemd (offentleglova)
I
I lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
(offentleglova) gjøres følgende endring:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Med mindre eit saksdokument, journalar og liknande
inneheld opplysningar som er forbode å gje innsyn i, har eit organ
ikkje høve til å klassifisera eit dokument eller ei opplysning som
unntatt frå innsyn før dei har motteke eit innsynskrav.
II
Denne lov trer i kraft straks.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Vedtak til lov
om endring i lov om rett til innsyn i dokument
i offentleg verksemd (offentleglova)
I
I lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
(offentleglova) gjøres følgende endring:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Med mindre eit saksdokument, journalar og liknande
inneheld opplysningar som er forbode å gje innsyn i, har eit organ
ikkje høve til å klassifisera eit dokument eller ei opplysning som
unntatt frå innsyn før dei har motteke eit innsynskrav.
II
Denne lov trer i kraft straks.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:6 L (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om endring i offentleglova for å styrke offentlighetsprinsippet
i forvaltningen – vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 11. desember 2012
Per Sandberg |
Hans Frode Kielland Asmyhr |
leder |
ordfører |