Begge er angitt som EØS-relevante av Europakommisjonen. Stortinget har samtidig mottatt konsekvensanalyser for de to forslagene, samt en meddelelse om sunnere dyr og planter og en tryggere matkjede. De to forslagene er del av en større EU-pakke på matområdet som ble presentert av Kommisjonen 6. mai. Pakken omfatter også forslag til ny dyrehelselov og ny plantehelselov.
 

En full oversikt over alle dokumentene i pakken er tilgjengelig på Kommisjonens nettsider. Kommisjonen ønsker med den nye pakken å forenkle og modernisere eksisterende regelverk. Et stort antall direktiver vil bli erstattet av disse fire forordninger. I tillegg ønsker Kommisjonen å styrke den offentlige kontrollen i hele matkjeden. Det antas at «pakken» vil tre i kraft i 2016.

Når det gjelder kontroll av matkjeden ønsker Kommisjonen å styrke verktøyene de nasjonale myndighetene har til å etterprøve at EU-lovgivningen overholdes og at regelverket har en mer risikobasert tilnærming. Dette er særlig viktig etter siste tids matvareskandaler.
 
Forslaget om markedsføring av frø og annet planteformeringsmateriale er ment å erstatte 12 direktiver, hvorav seks er en del av EØS-avtalen. Reglene omfatter godkjenning av plantesorter og omsetning av såvarer og annet formeringsmateriale.
 
Plantehelse er i dag ikke en del av EØS-avtalen og forslaget er heller ikke merket som EØS-relevant. Et viktig mål med den nye forordningen er å beskytte mot at nye skadedyr og sykdommer kommer inn fra tredjeland.
 
Forslaget til ny dyrehelselov er heller ikke merket som EØS-relevant av Kommisjonen, men i en pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet 10. mai står det: «Gjennom EØS-avtalen blir dette på sikt regelverk i Norge». Norge har også gitt innspill til den nye loven. Målet med forslaget er å forbedre standardene og å skape et felles og mer effektivt system for å oppdage og bekjempe sykdommer. Forordningen omfatter alle dyreslag og alle typer dyrehold, også fisk. Kommisjonen legger vekt på en mer risikobasert tilnærming og at man tar hensyn til klimaendringer. Dette er i tråd med det norske innspillet.
 
De nye forslagene vil nå bli behandlet av Europaparlamentet og Rådet i den ordinære lovgivningsprosedyren.
 
De er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet i Brussel. Fra norske myndigheters side vil ansvaret for forslaget normalt ligge hos Landbruks- og matdepartementet.